Forskrift om opptak til studier ved Universitetet i Tromsø.

I

Kapittel I. Alminnelige bestemmelser

§ 1 . Forskriftens virkeområde

Denne forskriften gjelder for opptak til åpne og adgangsregulerte grunn-, profesjons-, hovedfags- og videreutdanningsstudier ved Universitetet i Tromsø.

§ 2 . Utfyllende bestemmelser

Universitetsstyret selv fastsetter opptakskrav til og rangeringsregler for opptak til høgre grads studier, profesjonsdelen av studier og videreutdanning.

Avdelingene kan fastsette utfyllende regler om opptak innenfor rammen av denne forskrift.

§ 3 . Felles opptakskomité

Felles opptakskomité har det overordnede ansvar for opptak til studier. Opptakskomiteen avgjør både formelle og prinsipielle saker som reiser seg under behandlingen av søknadene. Opptakskomiteen vurderer og forbereder alle klagesaker om opptak.

Felles opptakskomité oppnevnes av styret og består av fem medlemmer med personlige varamedlemmer. To av medlemmene skal være studenter, mens de øvrige medlemmene oppnevnes blant de vitenskapelig ansatte. Styret oppnevner lederen av komiteen blant de vitenskapelige medlemmene i komiteen.

De vitenskapelige medlemmene oppnevnes for tre år av gangen, mens studentmedlemmene oppnevnes for ett år etter forslag fra studentenes øverste organ.

Opptakskomiteen er vedtaksfør når leder og minst to andre medlemmer er til stede. Komiteen kan gi leder fullmakt til å avgjøre hastesaker mellom de ordinære møtene.

Studieavdelinga er sekretariat for komiteen.

§ 4 . Lokale opptakskomiteer

Avdelingene skal oppnevne lokale opptakskomiteer. Oppnevning av lokal opptakskomité er ikke nødvendig ved opptak til studier hvor opptaksreglement i sin helhet er gitt av departementet.

Studenter skal være representert i de lokale opptakskomiteene.

§ 5 . Organisering av opptaket

Studieavdelinga fatter vedtak om opptak til åpne studier og vurderer generell studiekompetanse for alle søkere. Vurdering av generell studiekompetanse for søkere til profesjonsstudiet i medisin foretas av Nasjonal opptakssentral for medisinstudiet.

Arbeidet med opptak i Studieavdelinga er underlagt felles opptakskomité og ledes av opptaksleder ved Studieavdelinga.

Arbeidet med opptak ved avdelingene er underlagt den lokale opptakskomiteen.

Søknadsbehandlingen til studier hvor opptaksreglementet i sin helhet er gitt av departementet er underlagt felles opptakskomité og arbeidet utføres av Studieavdelinga. Arbeidet med opptak til profesjonsstudiet i medisin utføres av Nasjonal opptakssentral for medisinstudiet og er underlagt lokal opptakskomité.

§ 6 . Søknadsfrister

Søknad om opptak til grunnstudier og profesjonsstudier med oppstart av studiet i høstsemesteret der opptaksgrunnlaget er videregående skole eller tilsvarende, er underlagt de frister departementet har fastsatt. Søknadsfristen for opptak til grunnstudier i vårsemesteret er 1. november.

Søker som tidligere er vurdert for, og dokumenterer, generell studiekompetanse, kan innen 15. februar i vårsemesteret og 15. september i høstsemesteret registrere seg som student og melde seg opp til eksamen ved åpne grunnstudier.

Søknadsfristen for opptak til profesjonsdelen av jusstudiet fastsettes av avdelingen.

Søknadsfristen for opptak til profesjonsdelen av psykologistudiet fastsettes av avdelingen.

Søknadsfristen for opptak til hovedfagsstudier er 15. april for opptak til studier med start i høstsemesteret og 1. november for opptak til studier med start i vårsemesteret.

Søknadsfristen for videreutdanningsstudier fastsettes av avdelingene, men fristen kan ikke være senere enn fire uker før oppstart av studiet.

Søknadsfristen for opptak til mastergradsstudier med oppstart av studiet i høstsemesteret er 15. januar for kvotestudenter, 1. mars for ikke-nordiske søkere og 15. april for nordiske søkere.

§ 7 . Dokumentasjon og ettersendingsfrist

Søknad om opptak skrives på fastsatt søknadsskjema. Nødvendig dokumentasjon, slik dette er beskrevet i gjeldende Søkerhandbok og Guide for International Students, skal vedlegges søknaden. Dokumentasjonen skal være attesterte kopier av originaldokumenter. Manglende dokumentasjon blir ikke etterlyst.

Dokumentasjon som ikke kan fremskaffes på søknadstidspunktet, kan ettersendes innen en nærmere fastsatt frist. Ettersending av dokumentasjon ved opptak til grunnstudier og profesjonsstudier hvor opptaksgrunnlaget er videregående skole eller tilsvarende med oppstart av studiet i høstsemesteret, er underlagt de frister departementet har fastsatt. Fristen for ettersending av dokumentasjon ved opptak til grunnstudier med oppstart av studiet i vårsemesteret er 10. desember. Fristen for ettersending av dokumentasjon ved opptak til profesjonsdelen av jusstudiet og psykologistudiet fastsettes av avdelingene. Fristen for ettersending av dokumentasjon ved opptak til hovedfag er tre uker etter søknadsfristen. Fristen for ettersending av dokumentasjon til videreutdanningsstudier fastsettes av avdelingen, men fristen kan ikke være senere enn fire uker før oppstart av studiet.

Ettersender søkere til mastergradsstudiene nødvendig dokumentasjon etter søknadsfristens utløp, har de ikke krav på å få søknaden vurdert.

Kapittel II. Opptak til åpne studier

§ 8 . Grunnlag for opptak

Søkeren må fylle de til enhver tid gjeldende spesielle og generelle opptakskrav til studier slik dette er fastsatt av departementet.

Generell studiekompetanse er det generelle opptakskravet ved opptak til åpne studier.

Enkelte åpne studier har spesielle opptakskrav som går ut over det generelle opptakskravet. De spesielle opptakskravene til de åpne grunnstudiene fastsettes av departementet. Med grunnstudier menes studier som bygger på utdanning fra videregående skole.

Noen åpne enkeltemner har forkunnskapskrav ut over de generelle kravene. Med enkeltemner menes vekttallsgivende fag/kurs som ikke utgjør mer enn 10 vekttall og som kan inngå i en grad. Med forkunnskapskrav menes krav om beståtte kurs/enkeltemner fra universitet eller høgskole. Avdelingene kan fastsette forkunnskapskrav for opptak til enkeltemner.

Ut over de generelle kravene kan avdelingene stille krav om relevant yrkespraksis og/eller utdanning fra universitet eller høgskole for opptak til åpne videreutdanningsstudier som ikke utgjør mer enn 10 vekttall. Med videreutdanning menes studietilbud som er særlig rettet mot arbeidslivets og næringslivets behov.

Grunnlag for opptak til åpne hovedfag er oppnådd cand.mag.-grad og bestått mellom-/storfagseksamen eller emne- og studieretningsgruppe i vedkommende fag, og eventuelle faglige minstekrav vedtatt av universitetsstyret.

Kapittel III. Opptak til adgangsregulerte studier

§ 9 . Grunnlag for opptak og rangering av søkere til adgangsregulerte laveregradsstudier og til profesjonsstudier hvor opptaksgrunnlaget er videregående skole eller tilsvarende

Søkere til adgangsregulerte studier må fylle de generelle kravene for opptak jf. kapittel II. Departementet kan etter innstilling fra universitetsstyret, fastsette spesielle opptakskrav, det vil si krav til kunnskap i bestemte fag.

Søkerne rangeres etter de til enhver tid gjeldende rangeringsregler som fastsettes av departementet.

§ 10 . Grunnlag for opptak og rangering av søkere til profesjonsdelen av jusstudiet, profesjonsdelen av psykologistudiet og praktisk-pedagogisk utdanning

Grunnlag for opptak og regler for rangering av søkere til profesjonsdelen av jusstudiet, profesjonsdelen av psykologistudiet og praktisk-pedagogisk utdanning fastsettes av universitetsstyret selv.

§ 11 . Grunnlag for opptak og rangering til adgangsregulerte hovedfagsstudier

Grunnlag for opptak til adgangsregulerte hovedfag er oppnådd cand.mag.-grad og bestått mellom-/storfagseksamen eller emne- og studieretningsgruppe i vedkommende fag, og eventuelle faglige minstekrav vedtatt av universitetsstyret.

Søkere med fullført cand.mag.-grad rangeres etter samlet karakter til full mellomfags- eller storfagseksamen eller emne- og studieretningsgruppe som danner det faglige fordypningsgrunnlaget for hovedfaget. Dersom søkeren har deler av opptaksgrunnlaget fra en annen institusjon, skal karakterene fra den eksterne utdanningen inngå som en del av rangeringsgrunnlaget. Dersom den eksterne utdanningen kan erstatte en tilsvarende utdanning ved Universitetet i Tromsø, og karakterskalaen er identisk med den som anvendes ved Universitetet i Tromsø, skal karakterene fra den eksterne utdanningen regnes inn i grunnlaget for opptak. Dersom opptaksgrunnlaget er en tverrfaglig ekstern utdanning, eller utdanningen har en karakterskala ulik den ved Universitetet i Tromsø, skal det stipuleres et rimelig karakternivå på grunnlag av den eksterne utdanningen. For stipulering av karakternivå for utenlandsk utdanning kan nasjonalt fastsatte vurderinger legges til grunn. Ved karakterlikhet skal det underrepresenterte kjønn prioriteres. I øvrige tilfeller av karakterlikhet skal søkere prioriteres i denne rekkefølgen: mellomfagseksamen eller tilsvarende i vedkommende fag fra Universitetet i Tromsø cand.mag.-grad fra Universitetet i Tromsø grunnfagseksamen fra Universitetet i Tromsø.

§ 12 . Grunnlag for opptak og rangering av søkere til enkeltemner

Søkere til adgangsregulerte enkeltemner må fylle de generelle kravene til opptak, jf. kapittel II. Med enkeltemner menes vekttallsgivende fag/kurs som ikke utgjør mer enn 10 vekttall og som kan inngå i en grad.

Noen enkeltemner har forkunnskapskrav ut over de generelle kravene. Med forkunnskapskrav menes krav om beståtte kurs/enkeltemner fra universitet eller høgskole. Avdelingene kan fastsette forkunnskapskrav for opptak til enkeltemner.

Gruppe 1: Søkere hvor det adgangsregulerte emne inngår som en obligatorisk del av studieprogrammet. Gruppe 2: Søkere hvor det adgangsregulerte emnet inngår som en del av en emnegruppe, grunnfag, studieretningsgruppe eller mellomfag. Gruppe 3: Andre søkere.

Innenfor hver gruppe rangeres søkerne etter antall avlagte vekttall som kan inngå i en cand.mag.-grad. Søkere i gruppe 1 prioriteres foran gruppe 2, og som igjen prioriteres foran gruppe 3.

§ 13 . Opptak til adgangsregulert videreutdanning

Søkere til adgangsregulerte videreutdanningsstudier må fylle de generelle kravene til opptak, jf. kapittel II. Med videreutdanning menes studietilbud som er særlig rettet mot arbeidslivets og næringslivets behov. Avdelingene kan stille krav om relevant yrkespraksis og/eller utdanning fra universitet eller høgskole for opptak til videreutdanningsstudier som ikke utgjør mer enn 10 vekttall.

Søkere til videreutdanning konkurrerer om studieplass etter loddtrekning dersom annet ikke er vedtatt av universitetsstyret. Studieplasser avsatt til oppdragsgivere er unntatt fra denne bestemmelsen.

§ 14 . Opptak til adgangsregulert mastergrad

Søkere til adgangsregulert mastergrad må ha en universitetsgrad basert på minst 3 års studier utover norsk immatrikuleringsgrunnlag fra godkjent utenlandsk undervisningsinstitusjon, eller tilsvarende utdanning godkjent fra det instituttet søkeren søker opptak til.

Det kreves faglig fordypning tilsvarende norsk mellomfagseksamen/emnegruppe/studieretningsgruppe innen samme fagområdet som mastergradsstudiet. For søkere med utdanning fra Norge kreves cand.mag.-grad. Engelskkunnskaper må dokumenteres etter de krav departementet har fastsatt.

Søkere til adgangsregulert mastergrad konkurrerer om studieplass etter loddtrekning dersom ikke annet er vedtatt av universitetsstyret. Studieplasser avsatt til kvotestudenter er unntatt fra denne bestemmelsen.

Kapittel IV. Opptak med begrenset studierett

§ 15 . Begrenset studierett

Studenter som ikke oppfyller kravene til generell studiekompetanse, gis en begrenset studierett. De kan kun ta eksamener i det fag/studium de er tatt opp til og må søke om opptak på nytt dersom de ønsker opptak til andre fag/studium.

§ 16 . Opptak på bakgrunn av realkompetanse

Universitetet kan gi søkere som er 25 år eller eldre i opptaksåret opptak til enkeltstudier dersom de på grunnlag av realkompetanse har de nødvendige kvalifikasjoner for vedkommende studium. Studenter opptatt på bakgrunn av realkompetanse gis begrenset studierett.

Universitetsdirektøren kan fastsette retningslinjer for dokumentasjon av kvalifikasjoner og for behandlingen av søknader om opptak innenfor de regler som er fastsatt av departementet.

Vurderingen av søknaden og vedtak om opptak skal som hovedregel foretas av fagmiljøene.

Kapittel V. Kvoteordninger

§ 17 . Fastsettelse av kvoter

Departementet fastsetter størrelsen på kvotene for nordnorske og samiske søkere ved opptak til adgangsregulerte lavere gradsstudier og til profesjonsstudier hvor opptaksgrunnlaget er videregående skole eller tilsvarende. Departementet fastsetter størrelsen på opptaket til kvoteprogrammet for studenter fra u-land og Øst-Europa.

Ved opptak til andre studier kan styret selv fastsette kvoter og kriterier for kvoteordningene.

§ 18 . Tilknytning til landsdelen

For å bli vurdert i kvoten for nordnorske søkere må søker ha bodd de siste ti år i landsdelen, og fortsatt være bosatt i landsdelen ved søknadstidspunktet. Dette dokumenteres med bostedsbevis utstedt av Folkeregisteret inneværende søknadsår.

Søker må være født i Nord-Norge. Dokumenteres med morens bostedsbevis fra en nordnorsk kommune, utstedt av Folkeregisteret. Søker har bodd i minst ti år i Nord-Norge. Dokumenteres med bostedsbevis utstedt av Folkeregisteret. Søker har eksamen fra grunnskole, ev. folkeskole eller realskole, i Nord-Norge. Dokumenteres med vitnemål fra skolen. Søker har eksamen fra videregående skole/gymnas i Nord-Norge. Dokumenteres med vitnemål fra skolen.

§ 19 . Samisk tilhørighet

For å bli vurdert i kvoten for samiske søkere må søker oppfylle kravene til å stå i samemanntallet, samt ha dokumentert dette i søknaden. Det kreves at dokumentasjonen er utstedt av offentlig myndighet.

Innenfor kvoten skal samiske søkere med språkkompetanse prioriteres. Med språkkompetanse forstås her samisk som første eller andre språk fra videregående skole, bestått semesteremne eller grunnfag fra universitet eller høgskole, bestått samisk språknemnds test eller tilsvarende.

Kapittel VI. Klageadgang

§ 20 . Klageadgang

Vedtak om avvisning av søknad eller avslag på søknad om opptak kan påklages i henhold til forvaltningslovens kapittel VI. Fristen for å klage er tre uker fra det tidspunkt vedtaket er kommet fram til den klagende part. Klagen behandles først av felles opptakskomité som vurderer om vedtaket bør omgjøres. Dersom opptakskomiteen velger å opprettholde vedtaket, oversendes den til behandling i styrets klagenemnd.

II

Forskriften trer i kraft straks.