Forskrift om gjennomføring av felleseuropeiske bestemmelser om medisinske krav for tjenestegjørende på luftfartøy, BSL JAR-FCL 3 (Flight Crew Licencing), Amendment 1.

Til forskriften er knyttet vedlegget (som er en del av forskriften): JAR-FCL 3, seksjon 1, utgave av 1. desember 2000.

§ 1 . Formål

Formålet med JAR-FCL 3 er å fastsette felleseuropeiske medisinske krav slik at man oppnår likeverdig medisinsk standard på tjenestegjørende på luftfartøy i de forskjellige land med JAA-medlemskap.

§ 2 . JAR-FCL som norsk forskrift

Ved ikrafttredelse av denne forskrift skal JAR-FCL 3 utgave av 1. desember 2000 med norsk tekst gjelde som norsk forskrift.

Forskriften omhandler Luftfartstilsynets medisinske krav for tjenestegjørende på luftfartøy i forbindelse med utstedelse, forlengelse og gjenutstedelse av luftfartssertifikater, samt ved den senere kontroll med sertifikatinnehaverens skikkethet for angjeldende tjeneste.

JAR-FCL 3, seksjon 2, med engelsk tekst, gjelder som veiledende retningslinjer.

§ 3 . Definisjoner og forkortelser i JAR-FCL 3

Godkjent og oppnevnt flylege (Authorised Medical Examiner -AME)

En lege med norsk legelisens som er oppnevnt og godkjent av Luftfartstilsynet til å utføre flymedisinske spesialistundersøkelser og periodiske undersøkelser på søkere og innehavere av luftfartssertifikat, jf. JAR-FCL 3.090.

Flymedisinsk institutt-FMI (Aeromedical Centre – AMC)

Luftfartstilsynets organ for utførelse av flymedisinske spesialistundersøkelser og periodiske undersøkelser av søkere og innehavere av legeattest til luftfartssertifikat, jf. JAR-FCL 3.085.

Flymedisinsk seksjon (Aeromedical Section – AMS)

Luftfartstilsynets organ for bedømmelse av helsemessig skikkethet av søkere og innehavere av luftfartssertifikat og -bevis.

Legeattest (Medical Certificate )

Attest utstedt av Flymedisinsk seksjon eller godkjent og oppnevnt flylege som meddeler innehaveren helsemessig godkjenning til angjeldende luftfartssertifikat i overensstemmelse med JAR-FCL 3.090, 3.100, 3.105 og 3.110.

Myndigheten (The Authority)

Luftfartstilsynet.

Statens helsetilsyn

Organ som har det overordnete faglige tilsyn med helsetjenesten i Norge. Organet er underlagt Sosial- og helsedepartementet.

For øvrig gjelder definisjonene i Bestemmelser om Sivil Luftfart (BSL) C 0-4 så langt de ikke er i strid med definisjonene i JAR-FCL 3.

§ 4 . Utstedelse av legeattest

Legeattest i henhold til JAR-FCL 3 skal utstedes når Luftfartstilsynet har funnet at kravene i JAR-FCL 3 er tilfredsstilt, jf. JAR-FCL 3.100.

§ 5 . Forlengelse og gjenutstedelse av legeattest

Hvis resultatet av den medisinske undersøkelse i forbindelse med søknad om forlengelse av legeattest utføres inntil 45 dager før utløpsdato, skal gyldighetsperioden av den nye legeattesten regnes fra utløpsdatoen for den tidligere legeattesten og med fornyet gyldighetsperiode som angitt, jf. JAR-FCL 3.105 (b).

Hvis den medisinske undersøkelsen ikke er utført i løpet av 45-dagersperioden som angitt ovenfor, vil utløpsdatoen bli beregnet med effekt fra datoen for den medisinske undersøkelsen, jf. JAR-FCL 3.105 (c).

§ 6 . Tilbakekall av legeattest

Luftfartstilsynet kan med øyeblikkelig virkning tilbakekalle en legeattest utstedt i henhold til JAR-FCL 3, dersom det antas å foreligge forhold som tilsier at videre tjeneste på luftfartøy må stanses av hensyn til flysikkerheten.

§ 7 . Innlevering av legeattest

Dersom en legeattest gitt i henhold til JAR-FCL 3 er tilbakekalt med hjemmel i ovennevnte § 6, kan Luftfartstilsynet treffe vedtak om tilbakesending av legeattesten til Luftfartstilsynet.

§ 8 . Dispensasjon

Luftfartstilsynet kan, når særlige grunner tilsier det, dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift, jf. JAR-FCL 3.125.

Luftfartstilsynet kan iverksette nærmere medisinske undersøkelser for å vurdere om det foreligger grunnlag for å anbefale dispensasjon for personell som ikke tilfredstiller de medisinske krav, og eventuelt fremme anbefaling om operative begrensninger av sertifikatets rettigheter.

§ 9 . Klage

Enkeltvedtak vedrørende legeattester truffet av Luftfartstilsynet med hjemmel i denne forskrift og JAR-FCL 3 kan påklages til Statens helsetilsyn i henhold til forvaltningsloven.

Andre enkeltvedtak truffet av Luftfartstilsynet med hjemmel i denne forskrift og JAR-FCL 3 kan påklages til Samferdselsdepartementet.

Klage til Samferdselsdepartementet sendes innen 3 uker via Luftfartstilsynet.

§ 10 . Straff

Hvis noen utfører tjeneste på luftfartøy uten gyldig legeattest gitt i henhold til JAR-FCL 3 er dette forholdet straffbart etter luftfartsloven kapittel 14, se særlig § 14-9.

§ 11 . Overgangsregler

Legeattester og andre rettigheter utstedt før 1. juli 1999 i overensstemmelse med forskrift om medisinske undersøkelser og medisinske krav, BSL C 1-2 og C 1-3, skal være gyldige med samme rettigheter etter 1. mars 2000, forutsatt at alle krav er i overensstemmelse med kravene i JAR-FCL 3.005.

§ 12 . Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft straks.

Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av 23. januar 2000 nr. 105 om gjennomføring av Joint Aviation Requirements (JAR) FCL 3, om medisinske krav for tjenestegjørende på luftfartøy.

Kapittel A – Generelle krav

JAR-FCL 3.001 Definisjoner og forkortelser

(Se IEM FCL 1.001)

Kategori (av luftfartøy):

Kategorisering av luftfartøy i henhold til angitte grunnleggende kjennetegn, f.eks. fly, helikopter, seilfly, friballong.

Konvertering (av et sertifikat):

Utstedelse av et JAR-FCL-sertifikat på grunnlag av et sertifikat utstedt av et ikke-JAA-land.

Elevtid:

Flygetid eller instrumenttid på bakken hvor en person mottar flygeinstruksjon fra en autorisert instruktør.

Flymaskinist:

En flymaskinist er en person som følger kravene i JAR-FCL (også i seksjon 2).

Flygetid:

Totaltiden fra det øyeblikk et luftfartøy først settes i bevegelse ved sin egen eller ytre kraft i den hensikt å ta av og inntil det tidspunkt det stanser etter avsluttet flyging.

Medisinsk institutt:

Et medisinsk institutt er en organisasjon som er sammensatt av klinisk forskning og treningshjelpemidler, med flere eksperter, også spesialister innen de områder av flymedisinen som er aktuelle for å tilfredsstille de tekniske behov.

Instrumenttid:

Instrumenttid i fly eller instrumenttid på bakken.

Instrumenttid i fly:

Tiden en flyger kontrollerer et luftfartøy under flyging utelukkende ved referanse til instrumenter.

Instrumenttid på bakken:

Tiden en flyger får instruksjon i simulert instrumentflyging i syntetiske treningsinnretninger (STD).

Besetningssamarbeid:

Flygebesetningens samarbeid som gruppe ledet av fartøysjefen.

Flerpilotfly:

Fly sertifisert for operasjon med en minste besetning på to flygere.

Natt:

Perioden mellom slutten av skumring og begynnelsen av demring eller annen periode mellom solnedgang og soloppgang som rette luftfartsmyndighet kan fastsette.

Andre treningsinnretninger:

Treningshjelpemidler annet enn flygesimulatorer, innretninger til flygetrening eller flyge- og navigasjonsprosedyretrenere som utgjør hjelpemidler til treningsformål der et komplett førerkabinmiljø ikke er nødvendig.

Privatflyger:

En flyger som har et sertifikat som forbyr å føre luftfartøy mot betaling.

Yrkesflyger:

En flyger som har et sertifikat som tillater å føre luftfartøy mot betaling.

Ferdighetskontroller (LPT2, red.anm.):

Demonstrasjon av ferdighet, inkludert den muntlige eksaminasjonen som kontrollanten måtte kreve, for å forlenge eller gjenutstede rettigheter.

Rettighet:

En påtegning i et sertifikat som fastsetter spesielle forhold, rettigheter eller begrensninger som angår dette sertifikatet.

Gjenutstedelse (av f.eks. en rettighet eller godkjenning):

Administrative tiltak for å gjenutstede privilegiene til en utløpt rettighet eller godkjenning i en nærmere angitt periode, forutsatt at angitte krav er oppfylt.

Forlengelse (av f.eks. en rettighet eller godkjenning):

Administrative tiltak i løpet av gyldighetsperioden til en rettighet eller godkjenning som gir innehaveren fortsatt rett til å utøve privilegiene til rettigheten eller godkjenningen i en nærmere angitt periode, forutsatt at angitte krav er oppfylt.

Rutesektor:

En flyging som innbefatter start, avgang, tokt på ikke mindre enn 15 minutter, ankomst-, innflygings- og landingsfaser.

Enpilotfly:

Fly sertifisert for å kunne opereres av én flyger.

Ferdighetstester (LPT 1, red.anm.):

Ferdighetstester er demonstrasjon av ferdigheter, inkludert den muntlige eksaminasjonen som kontrollanten måtte kreve, for å få utstedt et sertifikat eller en rettighet.

Solotid:

Flygetid der en flyelev er eneste person om bord i et luftfartøy.

Elev som fartøysjef (SPIC):

Flygetid der flygeinstruktøren ikke skal påvirke eller kontrollere flygingen, men bare observere eleven som fungerer som fartøysjef.

Motorglider (TMG):

Et motorisert seilfly som har et luftdyktighetsbevis utstedt eller akseptert av et JAA-medlemsland og har en integrert motor som ikke er inntrekkbar og en ikke inntrekkbar propell.

Det skal være i stand til å starte og stige ved hjelp av sin egen kraft etter sin flygehåndbok.

Type (av luftfartøy):

Alle luftfartøy av den samme grunnleggende konstruksjon, inkludert alle modifikasjoner unntatt de modifikasjoner som resulterer i en endring av manøvreringsegenskaper, flygeegenskaper eller flygerbemanning.

Forkortelser, se IEM FCL 1.001.

JAR-FCL 3.005 Virkeområde

(Se vedlegg 1 til JAR-FCL 3.005) (Se AMC FCL 3.005 og 3.015)

(a) Generelt

(1) Kravene fastsatt i JAR-FCL skal gjelde for all tilrettelegging av trening, prøver og søknader om utstedelse av sertifikat, rettigheter, autorisasjoner, godkjenninger eller bevis mottatt av luftfartsmyndigheten fra 1. juli 1999.

(2) Når sertifikat, rettigheter, autorisasjoner, godkjenninger eller bevis er nevnt i JAR-FCL, menes det sertifikat, rettigheter, autorisasjoner, godkjenninger eller bevis utstedt i overensstemmelse med JAR-FCL. I alle andre tilfeller er disse dokumentene angitt som f.eks. ICAO- eller nasjonale sertifikater.

(3) Når det refereres til et JAA-medlemsland i anledning gjensidig anerkjennelse av sertifikat, rettigheter, autorisasjoner, godkjenninger eller bevis, betyr dette et fullverdig medlemsland av JAA.

(4) Alle syntetiske treningsinnretninger nevnt i JAR-FCL som erstatter et luftfartøy til treningsformål, skal kvalifiseres i henhold til JAR-STD og brukergodkjennes i henhold til JAR-FCL for de øvelsene som skal gjennomføres. Det er luftfartsmyndighetene som gir godkjenningen.

(5) Når det refereres til fly, inkluderer dette ikke mikrolette fly, som er definert nasjonalt med mindre annet er oppgitt.

(b) Overgangsordninger

(1) Trening etter nasjonale bestemmelser påbegynt før 1. juli 1999 skal aksepteres til utstedelse av sertifikat eller rettigheter etter nasjonale bestemmelser, forutsatt at treningen og prøvene til sertifikatet eller rettigheten er fullført før 30. juni 2002.

(2) Sertifikat og rettigheter, autorisasjoner, godkjenninger eller legeattester utstedt etter nasjonale bestemmelser i et JAA-medlemsland før 1. juli 1999 eller utstedt i samsvar med punkt (1) over, skal fortsatt være gyldige med de samme privilegier, rettigheter og eventuelle begrensninger. Men etter 1. januar 2000 skal alle krav til forlengelse eller gjenutstedelse av slike sertifikat eller rettigheter, autorisasjoner, godkjenninger eller legeattester være i samsvar med kravene i JAR-FCL, unntatt som angitt i underpunkt (4).

(3) Innehavere av et sertifikat utstedt i overensstemmelse med nasjonale bestemmelser i et JAA-medlemsland før 1. juli 1999 eller i overensstemmelse med (b) (1) over, kan søke det land som har utstedt sertifikatet om å få utstedt tilsvarende sertifikat angitt i JAR-FCL som utvider rettighetene til andre land, slik det er fastsatt i JAR-FCL 1.015 (a) (1). Innehaveren skal oppfylle de kravene som er fastsatt i vedlegg 1 til JAR-FCL 1.005, for å få utstedt slike sertifikat.

(4) Innehavere av et sertifikat utstedt i samsvar med de nasjonale bestemmelser i et JAA-medlemsland, men som ikke fullt ut oppfyller kravene i seksjon 1 i JAR-FCL 3 (medisinsk), skal gis tillatelse til fortsatt å utøve rettighetene tilknyttet det nasjonale sertifikatet.

(c) Kontrollanter med nasjonale autorisasjoner – fortsatt virke . Kontrollanter som forut for implementeringsdatoen har nasjonale autorisasjoner, kan bli godkjent som kontrollanter etter JAR-FCL 1 (fly) forutsatt at de har fremvist kunnskap om JAR-FCL og JAR-OPS for luftfartsmyndigheten. Autorisasjonen skal gjelde i maksimum tre år. Deretter skal gjenautorisasjon være avhengig av om kravene fastsatt i 1.425 (a) og (b) oppfylles.

JAR-FCL 3.010 Grunnleggende myndighet til å virke som flygebesetningsmedlem

(a) Sertifikat og rettighet

et JAA-medlemsland; eller et annet ICAO-kontraherende land og erklært gyldig i overensstemmelse med JAR-FCL 1.015 (b) eller (c).

(2) Flygere med sertifikat//rettigheter/autorisasjoner for motorglidere har også tillatelse til å operere motorglidere under nasjonale bestemmelser.

(3) Flygere som har et nasjonalt privatflygersertifikat med begrensninger, har tillatelse til å operere fly registrert i det land som har utstedt sertifikatet innenfor dette landets luftrom under nasjonale bestemmelser.

(b) Utøvelse av privilegier. Innehaveren av et sertifikat, rettighet eller autorisasjon skal ikke utøve andre privilegier enn de som sertifikatet, rettigheten eller autorisasjonen gir lov til.

(c) Ankebehandling, håndheving .

(1) Et JAA-medlemsland kan i overensstemmelse med nasjonale prosedyrer når som helst behandle anker, begrense rettigheter eller tilbakekalle eller oppheve ethvert sertifikat, rettighet, autorisasjon, godkjenning eller bevis det har utstedt i overensstemmelse med kravene i JAR-FCL, dersom det er fastslått at en søker eller en sertifikatinnehaver ikke har oppfylt eller ikke lenger oppfyller kravene i JAR-FCL eller aktuell nasjonal lov i det land som har utstedt sertifikatet.

(2) Dersom et JAA-medlemsland stadfester at en som søker eller har et JAR-FCL-sertifikat utstedt av et annet JAA-medlemsland, ikke har oppfylt eller ikke lenger oppfyller kravene i JAR-FCL eller aktuell nasjonal lov i landet hvor et luftfartøy blir fløyet, skal JAA-medlemslandet informere det land som har utstedt sertifikatet og sertifikatavdelingen ved JAAs hovedkontor. I overensstemmelse med nasjonal lov kan et JAA-medlemsland av sikkerhetshensyn bestemme at en søker eller sertifikatinnehaver som landet på foreskrevet måte har rapportert til det sertifikatutstedende land og JAA av ovennevnte årsak, ikke kan føre luftfartøy registrert i dette landet eller føre noe luftfartøy i dette landets luftrom.

JAR-FCL 3.015 Aksept av sertifikater, rettigheter, autorisasjoner, godkjenninger eller bevis

(Se vedlegg 1 til JAR-FCL 1.015) (Se AMC FCL 1.005 og 1.015)

(a) Sertifikater, rettigheter, autorisasjoner, godkjenninger eller bevis utstedt av JAA-medlemsland

(1) Har en person, en organisasjon eller en tjeneste blitt sertifisert og fått utstedt en rettighet, autorisasjon, godkjenning eller bevis av luftfartsmyndigheten i et JAA-medlemsland i overensstemmelse med kravene i JAR-FCL og tilhørende prosedyrer, skal slike sertifikater, rettigheter, autorisasjoner, godkjenninger eller bevis bli akseptert uten formalitet av andre JAA-medlemsland.

(2) Trening gjennomført etter 8. oktober 1996 i overensstemmelse med alle kravene i JAR-FCL og tilhørende prosedyrer, skal aksepteres til utstedelse av JAR-FCL-sertifikat og -rettigheter, forutsatt at sertifikat i overensstemmelse med JAR-FCL ikke skal utstedes før etter 30. juni 1999.

(b) Sertifikat utstedt av ikke-JAA-land.

(1) Luftfartsmyndigheten i et JAA-medlemsland kan etter skjønn erklære et sertifikat utstedt i et ikke-JAA-land for gyldig til bruk på luftfartøy registrert i dette JAA-medlemslandet. Innehavere av et yrkesflygersertifikat som ønsker å utøve profesjonelle rettigheter, skal oppfylle kravene fastsatt i vedlegg 1 til JAR-FCL 1.015.

(2) Validering av et yrkesflygersertifikat skal ikke overskride ett år fra datoen for validering, forutsatt at grunnsertifikatet forblir gyldig. En ytterligere validering til bruk på luftfartøy registrert i hvilket som helst JAA-medlemsland forutsetter enighet mellom JAA-medlemslandene og enighet om de vilkår som er ansett som passende innenfor JAA. Brukeren av et sertifikat validert av et JAA-medlemsland skal oppfylle de kravene som er stilt i JAR-FCL.

(3) Kravene som er stilt i (1) og (2) over skal ikke gjelde der hvor luftfartøy registrert i et JAA-medlemsland er leid ut til et luftfartsforetak i et land som ikke er tilsluttet JAA, dersom det landet som luftfartsforetaket hører hjemme i, for leieperioden har akseptert ansvaret for det tekniske og/eller operative tilsyn i overensstemmelse med JAR-OPS 1.165. Sertifikatene til flygebesetningen i luftfartsforetaket i ikke-JAA-landet kan bli validert etter skjønn av luftfartsmyndigheten i vedkommende JAA-medlemsland. Dette forutsetter at rettighetene som er knyttet til flygebesetningens sertifikat, er begrenset bare til bruk under leieperioden på bestemte luftfartøy i angitte operasjoner som ikke involverer et JAA-luftfartsforetak, direkte eller indirekte, gjennom leie av fly med besetning eller andre ervervsmessige ordninger.

(c) Konvertering av et sertifikat utstedt av et ikke-JAA-land. Et sertifikat utstedt av et ikke-JAA-land kan bli konvertert til et JAR-FCL-sertifikat, forutsatt at det eksisterer en avtale mellom JAA- og ikke-JAA-landet. Denne avtalen skal baseres på gjensidig aksept av sertifikat og skal sikre et samsvarende sikkerhetsnivå mellom krav til trening og prøver i JAA- og ikke-JAA-landet. Enhver avtale som inngås, skal regelmessig gjennomgås, slik det blir avtalt mellom ikke-JAA-landet og JAA. Et sertifikat som er konvertert i overensstemmelse med en slik ordning, skal ha en påtegning som viser hvilket ikke-JAA-land konverteringen er basert på. Andre medlemsland skal ikke være forpliktet til å akseptere et slikt sertifikat.

JAR-FCL 3.016 Godskriving til innehaver av sertifikat utstedt av ikke-JAA-land

En søker til et JAR-FCL-sertifikat og instrumentrettighet, hvis det er aktuelt, som allerede har i det minste ett tilsvarende sertifikat utstedt av et ikke-JAA-land i overensstemmelse med ICAO Annex 1, skal oppfylle alle kravene i JAR-FCL, bortsett fra at kravene til kurslengde, antall undervisningstimer og angitte treningstimer kan reduseres. Luftfartsmyndigheten kan rette seg etter anbefalingene fra en aktuell treningsorganisasjon når det gjelder godskrivingen som skal gis.

JAR-FCL 3.017 Autorisasjoner/rettigheter til spesielle formål

Autorisasjoner/rettigheter til spesielle formål forbundet med et sertifikat (for eksempel IMC-flyging, sleping, luftakrobatikk, slipp av fallskjermhoppere, etc.), kan etableres av luftfartsmyndigheten i overensstemmelse med et JAA-medlemslands krav til bruk i dette JAA-medlemslandets luftrom, og bare der. Bruk av slik autorisasjon/rettighet i luftrommet til et annet JAA-medlemsland krever en forutgående avtale med landet/landene som besøkes, bortsett fra der det eksisterer en bilateral avtale.

JAR-FCL 3.020 Godskriving av militærtjeneste

(Se vedlegg 1 til JAR-FCL 1.005)

Søknad om godskriving:

Militære flygebesetningsmedlemmer som søker om sertifikat og rettigheter angitt i JAR-FCL, skal søke luftfartsmyndigheten i det landet de tjenestegjør eller har gjort tjeneste for. Kunnskap, erfaring og ferdigheter tilegnet i militær tjeneste vil bli godskrevet i forhold til aktuelle krav til JAR-FCL-sertifikat og -rettigheter etter luftfartsmyndighetens skjønn. Retningslinjene for godskrivingen som blir gitt, skal rapporteres til JAA. Rettighetene tilknyttet slike sertifikat skal være begrenset til luftfartøy registrert i det land som har utstedt sertifikatet, inntil kravene fastsatt i vedlegg 1 til JAR-FCL 1.005 blir oppfylt.

JAR-FCL 3.025 Gyldighet av sertifikat og rettigheter

(Se IEM FCL 1.025)

(a) En sertifikatinnehaver skal ikke utøve privilegiene tilknyttet sertifikat eller rettighet utstedt av et JAA-medlemsland uten at innehaveren opprettholder sin kompetanse ved å oppfylle aktuelle krav i JAR-FCL.

(b) Sertifikatets gyldighet er bestemt av gyldigheten til de tilknyttede rettighetene og legeattesten (se IEM FCL 1.025).

(c) Sertifikatet vil bli utstedt for en periode på maksimum fem år. Innenfor denne femårsperioden vil sertifikatet bli gjenutstedt av luftfartsmyndigheten:

(1) etter førstegangsutstedelse eller gjenutstedelse av en rettighet;

(2) når punkt XII i sertifikatet er utfylt og ingen ytterligere punkter gjenstår;

(3) av hvilken som helst administrativ årsak;

Luftfartsmyndigheten vil overføre gyldige rettigheter til det nye sertifikatdokumentet.

Sertifikatinnehaveren skal søke luftfartsmyndigheten om å få sertifikatet gjenutstedt.

Søknaden skal inneholde nødvendig dokumentasjon.

JAR-FCL 3.026 Oppdatering for flygere som ikke opererer i overensstemmelse med JAR-OPS 1

(a) En flyger skal ikke føre et passasjerfly som fartøysjef dersom denne flygeren ikke har utført minst tre avganger og tre landinger som flyger i et fly av samme type/klasse eller i en simulator for den flytype/klasse som brukes, i løpet av de foregående 90 dager; og

(b) en styrmann skal ikke betjene flygekontrollene i et passasjerfly under avgang og landing dersom ikke denne styrmannen har tjenestegjort som flyger ved kontrollene under avgang eller landing i et fly av samme type/klasse eller i en simulator for den flytype/klasse som brukes, i løpet av de foregående 90 dager.

(c) Innehaveren av et sertifikat som ikke inkluderer en gyldig instrumentrettighet (fly), skal ikke tjenestegjøre som fartøysjef på et passasjerfly om natten dersom ikke minst en av avgangene og landingene i løpet av de foregående 90 dager som er krevd i JAR-FCL 1.026(a) over, har blitt utført om natten.

JAR-FCL 3.030 Tilrettelegging av prøver

(a) Autorisasjon av kontrollanter. Luftfartsmyndigheten skal utpeke og autorisere kvalifiserte personer med integritet som kontrollanter. Disse skal lede ferdighetsprøver og ferdighetskontroller på luftfartsmyndighetens vegne. Minimumskravene for kontrollanter er fastsatt i JAR-FCL 1 (fly) kapittel I. Kontrollanters ansvar og privilegier skal meddeles dem individuelt og skriftlig av luftfartsmyndigheten.

(b) Antallet kontrollanter. Luftfartsmyndigheten skal bestemme det antall kontrollanter som trengs, avhengig av flygerkorpsets antall og geografiske spredning.

(c) Opplysning om kontrollanter til flygetreningsorganisasjoner og registrerte læresteder. Luftfartsmyndigheten skal underrette enhver godkjent flygetreningsorganisasjon eller registrert lærested om hvilke kontrollanter den har utpekt til å lede ferdighetsprøver for utstedelse av privat og ervervsmessig sertifikat og instrumentrettigheter ved flygetreningsorganisasjonen eller det registrerte lærestedet. Luftfartsmyndigheten skal underrette hver kandidat om den (de) kontrollant(er) som er utpekt til å lede ferdighetsprøven for utstedelse av ATPL(A).

(d) Kontrollanter skal ikke prøve kandidater som de selv har gitt flygeundervisning til vedkommende sertifikat eller instrumentrettighet, unntatt med luftfartsmyndighetens skriftlige samtykke.

(e) Forutsetninger som skal være oppfylt før kandidater gjennomgår en ferdighetsprøve. Før en ferdighetsprøve for utstedelse av et sertifikat eller en rettighet, skal kandidaten ha bestått den tilhørende teorieksamen. Likevel kan luftfartsmyndigheten gjøre unntak for kandidater som gjennomgår et integrert flygetreningskurs. Undervisningen til den tilhørende teorieksamen skal alltid være gjennomført før slike ferdighetsprøver blir tatt. Unntatt ved utstedelse av ATPL skal kandidaten til en ferdighetsprøve være anbefalt for prøven av den organisasjon/person som er ansvarlig for treningen.

JAR-FCL 3.035 Helsemessig skikkethet

(Se IEM FCL 1.035)

(a) Skikkethet. Innehaveren av en legeattest skal være mentalt og fysisk skikket til å utøve rettighetene i vedkommende sertifikat på en sikker måte.

(b) Krav om legeattest. For å kunne søke om eller utøve rettighetene i et sertifikat skal søkeren eller innehaveren ha en legeattest utstedt i overensstemmelse med bestemmelsene i JAR-FCL 3 (medisinsk) relatert til rettighetene i sertifikatet.

(c) Flymedisinsk vedtak . Etter gjennomført undersøkelse skal søkeren gis kjennelsen egnet, uegnet eller henvist til luftfartsmyndigheten. Den autoriserte flylegen (AME) skal informere søkeren om ethvert vilkår (medisinsk, operativt eller annet) som kan begrense flygetrening og/eller rettighetene i et utstedt sertifikat.

(d) Operasjonell multibesetningsbegrensning (OML – bare klasse 1).

(1) Begrensningen «bare gyldig som eller med kvalifisert styrmann» skal gjelde når en innehaver av et CPL eller et ATPL ikke til fulle innfrir de krav et medisinsk sertifikat i klasse 1 stiller, men vedkommende er ansett for å være innenfor den aksepterte risikogrense for inkapasitet (se JAR-FCL 3 (medisinsk), IEM FCL A, B og C). Denne begrensningen brukes av luftfartsmyndigheten når det gjelder et flerflygermiljø. Begrensningen «bare gyldig som eller med kvalifisert styrmann» kan bare utstedes eller tilbakekalles av luftfartsmyndigheten.

(2) Den andre flygeren skal være utdannet for typen, ikke over 60 år og ikke underlagt en OML.

(e) Operasjonell sikkerhetsflygerbegrensning (OSL – bare klasse 2). En sikkerhetsflyger er en flyger som er utdannet til å tjenestegjøre som fartøysjef på klassen/typen fly og er med i flyet som er utstyrt med dobbelt sett kontroller, i den hensikt å overta kontrollen dersom den fartøysjefen som innehar denne særskilte medisinske sertifikatbegrensningen skulle bli arbeidsudyktig (se IEM FCL 1.035). En OSL kan bare utstedes eller tilbakekalles av luftfartsmyndigheten.

JAR-FCL 3.040 Nedsatt helsemessig skikkethet

(Se IEM FCL 1.040)

(a) Innehavere av legeattester ikke utøve rettighetene til sine sertifikat, tilknyttede rettigheter eller autorisasjoner på noe tidspunkt når de vet om en reduksjon i sin medisinske skikkethet som kan gjøre dem ute av stand til å utøve disse rettighetene på en sikker måte.

(b) Innehavere av legeattester skal ikke ta noen form for medikamenter, verken på resept eller i håndkjøp, eller være under noen slags behandling, med mindre de er helt sikre på at medisineringen eller behandlingen ikke vil ha noen ugunstig virkning på deres evne til å utføre pliktene på en sikker måte. Er det noen som helst tvil, må det søkes råd fra flymedisinsk seksjon, et flymedisinsk senter eller en flylege. Videre opplysninger er gitt i JAR-FCL 3 (se IEM FCL 1.040).

(c) Innehavere av legeattester skal uten videre opphold søke råd hos luftfartsmyndigheten eller flylege når de blir klar over:

(1) sykehus- eller klinikkopphold på mer enn 12 timer; eller

(2) kirurgiske inngrep eller prosedyrer; eller

(3) regelmessig behov for medisinering; eller

(4) behov for regelmessig bruk av korrigerende linser.

enhver betydelig personskade som innebærer inkapasitet til å fungere som et medlem av en flygebesetning; eller enhver sykdom som innebærer inkapasitet til å fungere som et medlem av en flygebesetning gjennom en periode på 21 dager eller mer; eller graviditet,

skal informere luftfartsmyndigheten skriftlig om en slik skade eller graviditet, og så snart perioden på 21 dager er til ende i tilfelle av sykdom. Legeattesten skal anses som inndratt når en slik skade inntreffer eller ved en slik sykdomsperiode eller ved bekreftelse av graviditeten, og:

i tilfelle av skade eller sykdom skal legeattesten gis tilbake når innehaveren blir medisinsk undersøkt slik luftfartsmyndigheten bestemmer og blir erklært skikket til å fungere som et medlem av flygebesetningen, eller ved at luftfartsmyndigheten unntar innehaveren fra kravet om medisinsk undersøkelse, under gitte forutsetninger; og i tilfelle av graviditet, kan luftfartsmyndigheten gi tilbake legeattesten for en viss periode og under visse forutsetninger. Legeattesten skal gis tilbake når innehaveren etter avsluttet graviditet blir medisinsk undersøkt etter retningslinjer gitt av luftfartsmyndigheten og erklært skikket til å gjenoppta sine oppgaver som medlem av flygebesetningen.

JAR-FCL 3.045 Spesielle forhold

(a) Bestemmelsene i JAR-FCLs enkelte avsnitt vil ikke dekke alle mulige situasjoner. Der hvor anvendelsen av JAR-FCL ville få utilsiktede virkninger, eller der hvor utviklingen av nye trenings- eller prøvekonsepter ikke er i samsvar med kravene, kan en søker anmode rette luftfartsmyndighet om unntak. Et unntak kan bare bli innvilget dersom det kan påvises at unntaket vil opprettholde eller medføre i det minste et tilsvarende sikkerhetsnivå.

(b) Unntak er delt inn i korttidsunntak og langtidsunntak (mer enn seks måneder). Et langtidsunntak kan bare innvilges etter avtale med JAA FCL-komiteen.

JAR-FCL 3.050 Godskriving av flygetid og teori

(Se vedlegg 1 til JAR-FCL 1.050)

(a) Godskriving av flygetid

(1) Med mindre annet er angitt i JAR-FCL, skal flygetid som skal godskrives et sertifikat eller rettighet, være fløyet i den samme kategori luftfartøy som sertifikatet eller rettigheten søkes for.

En søker til et sertifikat eller en rettighet får godskrevet all solotid, elevtid under instruksjon eller flygetid som fartøysjef den totale flygetid som kreves for sertifikatet eller rettigheten. Søker som har bestått et ATP-integrert flygetreningskurs har rett til å få godskrevet opptil 50 timer av tiden som elev som fartøysjef ved instrumentflyging den fartøysjefstid som kreves for utstedelse av ATPL, CPL og en flermotors type- eller klasserettighet. En som er uteksaminert fra et CPL/IR-integrert flygetreningskurs har rett til å få godskrevet opptil 50 timer av tiden som elev som fartøysjef ved instrumentflyging den fartøysjefstid som kreves for utstedelse av CPL og en flermotors type- eller klasserettighet.

Innehaveren av et flygersertifikat som opererer som styrmann, har rett til å få godskrevet all styrmannstid i forhold til den totale flygetid som kreves for et høyere flygersertifikat. Innehaveren av et flygersertifikat som opererer som styrmann og under tilsyn av fartøysjefen utfører oppgavene og pliktene til en fartøysjef, skal ha rett til fullt ut å bli godskrevet denne flygetiden i forhold til den totale flygetid som kreves til et høyere flygersertifikat, forutsatt at metoden for tilsyn er godkjent av luftfartsmyndigheten.

(b) Godskriving av teori

(1) Innehaveren av en instrumentrettighet (helikopter) skal fritas for den teoretiske undervisningen samt eksamenskravet til instrumentrettighet (fly).

innehaver av et helikoptersertifikat til utstedelsen av et PPL(A); eller innehaver av ATPL(H) som ikke er begrenset til VFR til utstedelsen av CPL(A) eller ATPL(A); eller innehaver av ATPL(H) begrenset til VFR eller CPL(H) til utstedelsen av CPL(A).

(3) En kandidat som har bestått teorieksamen til ATPL(A), skal godskrives teorieksamen for PPL(A), CPL(A) og instrumentrettighet (fly).

(4) En kandidat som har bestått teorieksamen for CPL(A), skal godskrives teorieksamen til PPL(A).

JAR-FCL 3.055 Treningsorganisasjoner og registrerte læresteder

(Se vedlegg 1a og 1b samt vedlegg 2 til JAR-FCL 1.055) (Se vedlegg 2 i JAR-FCL 1.125)

(a)

(1) Flygetreningsorganisasjoner (FTO-er) som ønsker å tilby trening til flygersertifikater og tilhørende rettigheter, og har hovedsetet for driften og det registrerte hovedkvarteret i et JAA-medlemsland, vil bli godkjent av luftfartsmyndigheten i det landet når de opererer i samsvar med JAR-FCL. Krav til godkjenning av flygetreningsorganisasjoner er gitt i vedlegg 1 til JAR-FCL 1.055. Deler av treningen kan gjennomføres utenfor JAA-medlemslandene (se også vedlegg 1b til JAR-FCL 1.055).

(2) Reservert.

(b)

(1) Treningsorganisasjoner til typerettigheter (TRTO-er) som holder til i et JAA-medlemsland og som ønsker å tilby trening til typerettigheter, vil bli gitt godkjenning når de opererer i samsvar med JAR-FCL. Godkjenningen skal gis av JAA-medlemslandet. Krav til godkjenning av TRTO-er er gitt i vedlegg 2 til JAR-FCL 1.055.

(2) TRTO-er som ligger utenfor et JAA-medlemsland, vil bli gitt godkjenning av landet som mottar søknaden når de opererer i samsvar med JAR-FCL. Krav til godkjenning av TRTO-er er gitt i vedlegg 2 til JAR-FCL 1.055.

(c) Læresteder som ønsker å tilby trening utelukkende til privatflygersertifikat (PPL) og som ligger i et JAA-medlemsland, skal registrere seg til dette formålet hos luftfartsmyndigheten (se JAR-FCL 1.125).

(d) Flygetreningsorganisasjoner som spesialiserer seg på teoretisk undervisning og som ligger i et JAA-medlemsland, vil bli gitt godkjenning av luftfartsmyndigheten forutsatt at arbeider er i samsvar med de deler av vedlegg 1 til JAR-FCL 1.055 som er aktuelle for den spesialiserte kunnskap som de formidler.

JAR-FCL 3.060 Innskrenking av rettigheter til sertifikatinnehavere som er 60 år eller mer

(a) 60-64 år. En sertifikatinnehaver som har nådd en alder av 60 år, skal ikke tjenestegjøre som fører på et luftfartøy innen ervervsmessig lufttransport unntatt:

(1) som et medlem av en flerpilotbesetning og forutsatt at,

(2) denne innehaveren er den eneste flygeren i flygebesetningen som har nådd 60 år.

(b) 65 år. En sertifikatinnehaver som har nådd en alder av 65 år, skal ikke tjenestegjøre som fører på et luftfartøy innen ervervsmessig lufttransport.

(CZ) JAR-FCL 3.060 Innskrenking av rettigheter til sertifikatinnehavere som er 60 år eller mer (Tsjekkia)

En sertifikatinnehaver som har nådd en alder av 62 år, skal ikke operere som flyger på et luftfartøy innen ervervsmessig lufttransport.

(F) JAR-FCL 3.060 Innskrenking av rettigheter til sertifikatinnehavere som er 60 år eller mer (Frankrike)

En sertifikatinnehaver som har nådd en alder av 62 år, skal ikke tjenestegjøre som flyger på et luftfartøy innen ervervsmessig lufttransport.

JAR-FCL 3.065 Sertifikatutstedende land

(Se JAR-FCL 1.010 (c))

(a) En søker skal legge frem for luftfartsmyndigheten i det land som har utøvet myndighetstilsyn med treningen og prøvene til sertifikatet, bevis på at alle krav til sertifikatutstedelse er tilfredsstilt. Etter sertifikatutstedelsen skal dette landet deretter bli benevnt som «det sertifikatutstedende land» (se JAR-FCL 1.010 (c)).

(b) Ytterligere rettigheter kan oppnås i henhold til kravene i JAR-FCL i ethvert JAA-medlemsland og vil bli ført inn i sertifikatet av det sertifikatutstedende land.

(c) For å lette det administrative arbeidet, f.eks. ved forlengelse, kan sertifikatinnehaveren i etterkant overføre et sertifikat utstedt av det sertifikatutstedende land til et annet JAA-medlemsland, forutsatt at sertifikatinnehaveren har arbeid eller fast bostedsadresse i dette landet (se JAR-FCL 1.070). Dette landet vil deretter bli det sertifikatutstedende land og vil overta ansvaret for sertifikatutstedelse som nevnt i (a) over.

(d) En søker skal til enhver tid bare ha ett JAR-FCL-sertifikat (fly).

JAR-FCL 3.070 Fast bosted

Fast bosted betyr det stedet hvor en person vanligvis bor i minst 185 dager hvert kalenderår på grunn av personlig og yrkesmessig tilknytning eller, når det gjelder en person uten yrkesmessig tilknytning, på grunn av personlig tilknytning som viser nære bånd mellom denne personen og det stedet der hun eller han bor.

JAR-FCL 3.075 Format og spesifikasjoner på flygebesetningssertifikat

(Se vedlegg 1 til JAR-FCL 1.075)

Et flygebesetningssertifikat utstedt av et JAA-medlemsland i overensstemmelse med JAR-FCL skal være tilpasset følgende spesifikasjoner:

(a) Innhold . Punktnummeret som vises skal alltid være trykt i tilknytning til punktoverskriften. Et standard JAA-sertifikatformat er vist i vedlegg 1 til JAR-FCL 1.075. Punktene I til XI er «faste» punkter og punktene XII til XIV er «variable» punkter som kan fremkomme på en særskilt eller utskiftbar del av hoveddelen. Enhver særskilt eller utskiftbar del skal være klart gjenkjennelig som en del av sertifikatet.

Sertifikatutstedende land Sertifikatets betegnelse Serienummer som begynner med landskoden til det sertifikatutstedende land, etterfulgt av en nummerkode og/eller en kode i arabiske tall og latinske bokstaver. Innehaverens navn (i latinske bokstaver, dersom nasjonalspråket ikke bruker latinske bokstaver). Innehaverens adresse. Innehaverens nasjonalitet. Innehaverens underskrift. Luftfartsmyndighet og, om nødvendig, pålagte vilkår. Attestering av gyldighet og autorisasjon av de gitte rettigheter. Underskrift av den myndighetsperson som utsteder sertifikatet og utstedelsesdato. Luftfartsmyndighetens segl eller stempel.

Rettigheter – klasse, type, instruktør, osv., med utløpsdatoer. Radiotelefoni (R/T)-rettigheter kan fremgå av sertifikatformularet eller av et særskilt bevis. Merknader – dvs. særlige påtegninger om begrensninger og påtegninger om rettigheter. Enhver annen tilføyelse som luftfartsmyndigheten krever.

(b) Materiale . Papiret eller annet materiale som benyttes, skal hindre eller tydelig vise enhver endring eller utvisking. Enhver innføring eller strykning i formularet skal være tydelig autorisert av luftfartsmyndigheten.

(c) Farge . Hvitt materiale skal benyttes til flygersertifikater utstedt i overensstemmelse med JAR-FCL.

(d) Språk . Et sertifikat skal være skrevet på nasjonalspråket og på engelsk og andre språk som luftfartsmyndigheten finner hensiktsmessig.

JAR-FCL 3.080 Flymedisinsk seksjon

(a) Etablering. Alle JAA-medlemsland skal ha én eller flere leger med flymedisinsk erfaring i sin luftfartsmyndighet. Legene skal enten være en del av luftfartsmyndigheten, eller være oppnevnt slik at de kan opptre på vegne av luftfartsmyndigheten. I begge tilfelle skal de kalles Flymedisinsk seksjon.

(b) Taushetsplikt. Taushetsplikten skal alltid respekteres. Luftfartsmyndigheten må sikre at alle muntlige og skriftlige undersøkelsesresultater, herunder elektronisk lagrede helseopplysninger om sertifikatinnehavere/søkere, oppbevares i Flymedisinsk seksjon, til bruk for luftfartsmyndigheten for å treffe en medisinsk kjennelse. Søkeren eller dennes lege skal ha adgang til dokumentasjon i henhold til nasjonal lovgivning.

JAR-FCL 3.085 Flymedisinsk senter

Flymedisinsk senter skal oppnevnes og autoriseres, eller gjenoppnevnes av luftfartsmyndigheten for en periode som ikke overskrider tre år. Et flymedisinsk senter skal være:

(a) innenfor medlemslandets nasjonale grenser og tilknyttet eller i samarbeid med et sykehus eller et medisinsk institutt;

(b) beskjeftiget med klinisk flymedisin og tilgrensende aktiviteter;

(c) ledet av en oppnevnt og godkjent flylege, som er ansvarlig for koordinering av undersøkelser og underskriftsansvarlig for undersøkelsesresultater og helsemessige godkjenninger. Flylegen skal i sin bemanning ha leger med avansert trening og erfaring i flymedisin;

(d) utstyrt med medisinsk teknisk utstyr til utvidede flymedisinske undersøkelser.

Luftfartsmyndigheten skal bestemme antallet flymedisinske sentra som det er behov for.

JAR-FCL 3.090 Godkjente og oppnevnte flyleger

(Se AMC FCL 3.090)

(a) Oppnevnelse

Luftfartsmyndigheten oppnevner og godkjenner leger med nasjonal legelisens som flyleger. Leger med bopel i ikke-JAA-stater som ønsker å bli flyleger for JAR-FCL, kan søke luftfartsmyndigheten i et JAA-medlemsland. Oppgavene til disse flylegene skal begrenses til å utføre standard periodiske forlengelser. De skal rapportere til og føres kontroll med av luftfartsmyndigheten i det angjeldende land.

(b) Antall og geografisk lokalisasjon av flyleger

Luftfartsmyndigheten bestemmer antallet og lokalisasjon av flyleger som det er behov for, avhengig av flygernes antall og geografiske spredning.

(c) Adgang til dokumentasjon

En flylege som er ansvarlig for å koordinere undersøkelsesresultater og signere disse, skal tillates adgang til alle tidligere flymedisinske undersøkelser oppbevart i Flymedisinsk seksjon som har sammenheng med undersøkelsene denne flylegen skal utføre.

(d) Utdannelse

Flyleger skal ha legelisens og utdannelse i flymedisin. De skal skaffe seg praktisk kunnskap og erfaring om de forholdene som innehavere av sertifikater og rettigheter utfører sine plikter under.

(se AMC FCL 3.090)

Grunnkurs for leger som har ansvar for medisinsk seleksjon og undersøkelser av flygende personell klasse 2, skal bestå av minimum 60 timers undervisning, som omfatter medisinsk praksis og undersøkelsesteknikk. En eksamen skal avslutte kurset. Kursbevis blir utstedt til kandidater som har bestått. Et kursbevis om bestått grunnkurs gir ingen lovmessig rett til å bli oppnevnt som flylege av Flymedisinsk seksjon for klasse 2-undersøkelser.

Avansert undervisning i flymedisin for leger som er ansvarlige for medisinske undersøkelser og vurderinger og oppfølging av flygende personell klasse 1 skal bestå av minimum 120 timers undervisning (60 timer utover grunnkurs) og praktisk undervisning, besøk på flymedisinsk senter, klinikker, forskningssteder, ATC, simulatorer, flyplasser og industrielle anlegg. Trening og besøk kan fordeles over tre år. For å delta i avansert flymedisinsk undervisning må man ha bestått grunnkurs i flymedisin (se AMC FCL 3.090). En eksamen skal avslutte det avanserte flymedisinske kurset og kursbevis skal utstedes til kandidater som har bestått. Et kursbevis om bestått avansert flymedisinsk kurs gir ingen lovmessig rett til å bli oppnevnt som flylege av Flymedisinsk seksjon for klasse 1-undersøkelser.

I løpet av den treårige autorisasjonsperioden skal en flylege delta i minimum 20 timers godkjent fortsettelseskurs. Minimum seks timer skal være under direkte ledelse av Flymedisinsk seksjon. Vitenskapelige møter, kongresser og opphold i førerkabinen kan vurderes godkjent og telle et visst antall timer (se AMC FCL 3.090).

(e) Oppnevning

En flylege oppnevnes for en periode på maksimalt tre år. Autorisasjon til å utføre flymedisinske undersøkelser kan være til klasse 1 eller klasse 2, eller begge, som bestemt av luftfartsmyndigheten. For å opprettholde ferdighetene og beholde autorisasjonen, skal en flylege utføre minst ti flymedisinske undersøkelser årlig. For å bli gjenoppnevnt skal en flylege ha utført et passende antall flymedisinske undersøkelser til Flymedisinsk seksjons tilfredshet og skal også ha gjennomgått relevant trening i oppnevningsperioden (se AMC FCL 3.090). Oppnevningen inndras når flylegen er 70 år.

(f) Overgangsordninger

Flyleger som er godkjent før 3. juli 1999, skal delta i undervisning i JAR-FCL Part 3 (medisinsk), men kan opprettholde autorisasjonsrettighetene etter luftfartsmyndighetens avgjørelse uten fullført opplæring i JAR-FCL 3.090 (d) (1) og (2).

JAR-FCL 3.095 Flymedisinske undersøkelser

(Se IEM FCL 3.095 (a), (b) og (c))

(a) Legeattest klasse 1. Undersøkelse før utstedelse av en legeattest klasse 1 skal utføres på Flymedisinsk institutt. Undersøkelse ved forlengelse og gjenutstedelse kan delegeres til flyleger.

(b) Legeattest klasse 2. Undersøkelse før utstedelse, forlengelser og gjenutstedelse til en legeattest klasse 2, skal utføres på et Flymedisinsk institutt eller av en flylege.

(c) Søknadsskjema og legeerklæring. Søkeren skal utfylle søknadsskjema som beskrevet i IEM FCL 3.095 (c). Umiddelbart etter at den flymedisinske undersøkelse er avsluttet, skal flylegen sende det utfylte og signerte undersøkelsesskjema til Flymedisinsk seksjon både etter undersøkelser klasse 1 og klasse 2. Når det gjelder et flymedisinsk senter, kan sjefen ved senteret undertegne undersøkelsesskjema og medisinsk sertifikat på grunnlag av bedømmelser som er gjort av legene ved det flymedisinske senter.

(d) Periodiske helseundersøkelser. Oversikt over hvilke spesialundersøkelser som kreves ved utstedelse, forlengelse eller gjenutstedelse og ved spesialistundersøkelser, finnes i IEM FCL 3.095(a) og (b).

JAR-FCL 3.100 Legeattest til luftfartssertifikat

(Se IEM FCL 3.100)

(a) Innholdet i legeattesten

Legeattesten skal inneholde følgende opplysninger:

(1) Referansenummer (som bestemt av luftfartsmyndigheten),

(2) Klasse av legeattest,

(3) Fullt navn,

(4) Fødselsdato,

(5) Nasjonalitet,

(6) Dato og sted for utstedelsesundersøkelse,

(7) Dato for siste spesialistundersøkelse,

(8) Dato for siste EKG,

(9) Dato for siste audiogram,

(10) Begrensninger, betingelser og/eller dispensasjoner,

(11) Flylegens navn, nummer og underskrift,

(12) Dato for generell undersøkelse,

(13) Søkerens underskrift.

(b) Første utstedelse av legeattest

Første utstedelse av legeattest klasse 1 skal utføres av Flymedisinsk seksjon. Første utstedelse av legeattest klasse 2 skal utføres av Flymedisinsk seksjon eller i Flymedisinsk institutt eller hos oppnevnt flylege.

(c) Forlengelse og gjenutstedelse av legeattest

Legeattest klasse 1 eller klasse 2 kan forlenges og/eller gjenutstedes av Flymedisinsk seksjon, eller kan delegeres til Flymedisinsk institutt eller flylege.

(d) Utstedelse av legeattest

(1) Legeattest skal utstedes, om nødvendig i duplikat, til den undersøkte person i tilslutning til undersøkelsen når vedkommende er funnet fysisk og psykisk skikket.

(2) Innehaveren av legeattest skal sende den til Flymedisinsk seksjon for videre beføyelse når det anmodes om det (se IEM FCL 3.100).

(3) Innehaveren av legeattest skal vise denne til flylegen ved forlengelse eller gjenutstedelse av legeattesten (se IEM FCL 3.100).

(e) Påtegning på legeattesten, dispensasjoner, begrensning eller inndragning

(1) Når saksbehandling har funnet sted og dispensasjon er meddelt med hjemmel i JAR-FCL 3.125, skal dette anføres på legeattesten (se IEM FCL 3.100) sammen med de betingelser som anses som nødvendig.

(2) Etter en undersøkelse som gjelder gjenutstedelse, kan Flymedisinsk seksjon av medisinske årsaker og med informasjon til søkeren, Flymedisinsk institutt eller flylegen, begrense eller inndra legeattest utstedt av Flymedisinsk institutt eller flylegen.

JAR-FCL 3.105 Legeattestens gyldighetsperiode

(Se vedlegg 1 til JAR-FCL 3.105)

(a) Gyldighetsperiode. En legeattest skal være gyldig fra datoen for førstegangsundersøkelse og for:

(1) legeattest klasse 1 i 12 måneder unntatt for innehavere som har fylt 40 år, der intervallet reduseres til seks måneder.

(2) legeattest klasse 2 i 60 måneder inntil 30 år, deretter gyldig i 24 måneder inntil 50 år, deretter 12 måneder inntil 65 år og 6 måneder deretter.

(3) Utløpsdatoen for en legeattest beregnes på grunnlag av informasjonen i (1) og (2).

(4) Trass i (2) ovenfor vil en legeattest utstedt før innehaverens 30 års fødselsdag ikke være gyldig til klasse 2-rettigheter etter hans 32 års fødselsdag.

(b) Forlengelse. Hvis den medisinske undersøkelse utføres inntil 45 dager før utløpsdatoen i henhold til (a), skal gyldighetsperioden for den nye legeattesten regnes fra utløpsdatoen for den tidligere legeattesten og med fornyet gyldighetsperiode, som angitt i (a) (1) eller (2).

(c) Gjenutstedelse. Hvis den medisinske undersøkelse ikke er utført innen 45-dagersperioden som angis i (b) ovenfor, vil utløpsdatoen bli beregnet i henhold til punkt (a) med virkning fra datoen for den neste medisinske undersøkelse.

(d) Helsekrav ved forlengelse eller gjenutstedelse. Helsekravene som skal oppfylles ved forlengelse eller gjenutstedelse av en legeattest, er de samme som ved utstedelse av legeattesten, unntatt hvor annet er angitt spesielt.

(e) Avkorting av gyldighetsperioden. Gyldighetsperioden for en legeattest kan på klinisk indikasjon reduseres av en flylege i samråd med Flymedisinsk seksjon.

(f) Supplerende undersøkelser. Når luftfartsmyndigheten er i tvil om innehaveren av en legeattest fortsatt er skikket, kan Flymedisinsk seksjon kreve at innehaveren gjennomgår utfyllende undersøkelser eller prøver. Undersøkelsesresultatene skal sendes Flymedisinsk seksjon.

Se forøvrig vedlegg 1 til JAR-FCL 3.105.

JAR-FCL 3.110 Krav til medisinsk vurdering

(a) En søker til eller innehaver av legeattest utstedt i henhold til JAR-FCL Part 3 (medisinsk) skal være fri for:

(1) enhver abnormitet, medfødt eller ervervet,

(2) enhver aktiv, latent, akutt eller kronisk funksjonsforstyrrelse,

(3) ethvert sår, og enhver skade eller senfølge etter operasjon, som er av en slik art at dette kan medføre funksjonell inkapasitet eller forstyrre sikker føring av et luftfartøy eller sikker utførelse av tjenesten som sertifikatet gir rett til. (a)

(b) En søker til eller innehaver av en legeattest utstedt i henhold til JAR-FCL del 3 (medisinsk), skal ikke ha noen sykdom eller funksjonsnedsettelse som kan tenkes plutselig å gjøre vedkommende ute av stand til sikker føring av et luftfartøy eller sikker utøvelse av tjenesten som sertifikatet gir rett til.

JAR-FCL 3.115 Bruk av legemidler og vanedannende stoffer

(a) En innehaver av legeattest som bruker noe legemiddel, reseptpliktig eller i håndkjøp, eller som er under noen form for medisinsk eller kirurgisk behandling skal oppfylle kravene gitt i JAR-FCL 3.040. Ytterligere veiledning er gitt i IEM FCL 3.040.

(b) Medisinsk behandling eller kirurgi som krever anvendelse av generell eller spinal anestesi, diskvalifiserer for lufttjeneste i minimum 48 timer.

(c) Medisinsk behandling som krever anvendelse av lokal eller regional anestesi, diskvalifiserer for lufttjeneste i minimum 12 timer.

JAR-FCL 3.120 Søkerens ansvar

(a) Informasjon. Søker til eller innehaver av legeattest skal identifisere seg for flylegen og signere undersøkelsesskjemaet og gi alle medisinske opplysninger om personlig sykehistorie, også om arvelige sykdommer i familien.

Undersøkelsesskjemaet skal også omfatte opplysning om hvorvidt søkeren tidligere har gjennomgått en tilsvarende medisinsk undersøkelse og i så fall med hvilket resultat. Flylegen skal gjøre søkeren oppmerksom på at det er viktig at de gitte opplysninger er så fullstendige og nøyaktige som søkerens kunnskap tillater.

(b) Uriktig informasjon. Ufullstendige eller uriktige opplysninger som gis med overlegg, skal rapporteres til Flymedisinsk seksjon i landet hvor søknaden skal sendes. Når slik informasjon mottas, skal Flymedisinsk seksjon treffe passende tiltak, blant annet underretning til andre JAA-luftfartsmyndigheter (se JAR-FCL 3.080 (b) om taushetsplikt).

JAR-FCL 3.125 Dispensasjoner og klageadgang

(a) Flymedisinsk seksjons vedtak

helsedefekten sett i relasjon til den konkrete operasjonelle funksjon; søkerens egnethet, dyktighet og erfaring sett i relasjon til den konkrete operasjonelle funksjon; en prøveflyging («medical flight test»); påføring av begrensninger, betingelser eller dispensasjoner på legeattesten og på sertifikatet.

Når utstedelse av sertifikatet vil kreve mer enn én begrensning, betingelse eller dispensasjon, skal Flymedisinsk seksjon vurdere summen av de påviste forhold med hensyn til flysikkerheten før sertifikatet kan utstedes.

(b) Annen vurdering. Alle luftfartsmyndigheter skal oppnevne et organ for revurdering som består av uavhengige medisinske rådgivere med erfaring i flymedisin til å gi råd i tvilstilfelle.

Vedlegg 1 til JAR-FCL 3.105 Gyldighetsperiode for legeattest

(Se JAR-FCL 3.105)

1 Klasse 1

den forutgående flymedisinske undersøkelse har funnet sted innenfor de siste 12 måneder, den forutgående spesialistundersøkelse (eller undersøkelse før utstedelse) har funnet sted innenfor de siste 60 måneder.

den forutgående flymedisinske undersøkelse har funnet sted innenfor de siste 6 måneder, den forutgående spesialistundersøkelse har funnet sted innenfor de siste 24 måneder.

(b) Hvis en sertifikatinnehaver lar legeattesten være ugyldig i mer enn fem år, krever en gjenutstedelse at det utføres spesialistundersøkelse etter Flymedisinsk seksjons bestemmelse. Spesialistundersøkelsen skal utføres i et Flymedisinsk institutt som får utlevert søkerens journal. (EEG kan utelates dersom det ikke foreligger klinisk indikasjon.)

(c) Hvis en sertifikatinnehaver lar legeattesten være ugyldig i mer enn to år, men mindre enn fem år, skal vedkommende etter Flymedisinsk seksjons avgjørelse gjennomgå spesialistundersøkelse i Flymedisinsk institutt, som får utlevert søkerens journal, eller hos flylege.

(d) Hvis en sertifikatinnehaver lar legeattesten være ugyldig i mer enn 90 dager, men mindre enn to år, skal vedkommende etter Flymedisinsk seksjons avgjørelse gjennomgå spesialistundersøkelse i Flymedisinsk institutt eller hos flylege.

(e) Hvis en sertifikatinnehaver lar legeattesten være ugyldig i mindre enn 90 dager, skal gjenutstedelse skje ved generell eller spesialistundersøkelse som foreskrevet.

2 Klasse 2

(a) Som følge av betingelsene angitt i JAR-ene skal en legeattest klasse 2 være gyldig når:

den forutgående flymedisinske undersøkelse er utført innenfor de siste 60 måneder.

den forutgående flymedisinske undersøkelse er utført innenfor de siste 24 måneder.

den forutgående flymedisinske undersøkelse er utført innenfor de siste 12 måneder.

den forutgående flymedisinske undersøkelse er utført innenfor de siste 6 måneder.

(b) Hvis en instrumentrettighet er knyttet til sertifikatet, skal et rentoneaudiogram være utført innenfor de siste 60 måneder hvis sertifikatinnehaveren er 39 år eller yngre, og innenfor de siste 24 måneder hvis sertifikatinnehaveren er 40 år eller eldre.

(c) Hvis en sertifikatinnehaver lar legeattesten være ugyldig i mer enn fem år, kreves ved gjenutstedelse undersøkelse som ved første gangs utstedelse. Før undersøkelsen skal flylegen rekvirere journalen.

(d) Hvis en sertifikatinnehaver lar legeattesten være ugyldig i mer enn ett år, men mindre enn fem år, kreves ved gjenutstedelse den foreskrevne undersøkelse. Før undersøkelsen skal flylegen rekvirere journalen.

(e) Hvis en sertifikatinnehaver lar sin legeattest være ugyldig i mindre enn ett år, kreves ved gjenutstedelse den foreskrevne undersøkelse.

I 1(a) og 2(a) og (b) ovenfor kan alle perioder utvides med 45 dager som angitt i 3.105(b). Når uttrykket måned anvendes, menes kalendermåned.

En spesialistundersøkelse vil alltid inneholde en generell flymedisinsk undersøkelse og regnes derfor både som generell og spesialistundersøkelse.

Kapittel B – Helsekrav klasse 1

JAR-FCL 3.130 Hjerte- og kretsløp. Undersøkelser

(a) En søker til eller innehaver av legeattest klasse 1 skal ikke ha noen abnormiteter ved hjerte eller kretsløp, medfødt eller ervervet, som kan påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

(b) Et 12-avledningers hvile-EKG (elektrokardiogram) kreves ved første utstedelse av legeattest, heretter med fem års intervaller inntil fylte 30 år, hvert annet år inntil fylte 40 år, årlig inntil fylte 50 år og halvårlig deretter. Hvile-EKG kan dessuten utføres på klinisk indikasjon.

(c) Arbeids-EKG kreves når det er klinisk indisert, jf. punkt 1, vedlegg 1 til kapittel B.

(d) Utførelse og beskrivelse av hvile- og arbeids-EKG skal utføres av godkjente leger (som Flymedisinsk seksjon fører register over).

(e) Måling av serum/plasmalipider som omfatter kolesterol for vurdering av risikofaktorer, skal gjøres ved første utstedelse av legeattest og senere ved første undersøkelse etter fylte 40 år (jf. punkt 2, vedlegg 1 til kapittel B).

(f) Ved første forlengelse eller gjenutstedelse etter fylte 65 år skal innehaver av legeattest klasse 1 undersøkes ved flymedisinsk senter eller hos en kardiolog som er godkjent av Flymedisinsk seksjon.

JAR-FCL 3.135 Hjerte og kretsløp. Blodtrykk

(a) Blodtrykket skal måles som angitt i punkt 3, vedlegg 1 til kapittel B.

(1) Når blodtrykket ved gjentatte målinger er over 160 mm Hg systolisk og 95 mm Hg diastolisk, med eller uten behandling, skal søkeren kjennes uskikket.

(2) Blodtrykksbehandling skal være forenlig med sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter, (jf. punkt 4, vedlegg 1 til kapittel B). Når behandling påbegynnes, skal søkeren kjennes midlertidig udyktig inntil det er avklart at legemidlet tåles og at det ikke medfører betydningsfulle bivirkninger.

(3) Søkere med symptomatisk hypotensjon (for lavt blodtrykk) skal kjennes uskikket.

JAR-FCL 3.140 Hjerte og kretsløp. Koronarsykdom

(a) Søkere som mistenkes for koronarsykdom skal utredes. En søker som ikke har kliniske symptomer på koronarlidelse, dvs. en lavgradig affeksjon av hjertekranskar, kan eventuelt vurderes skikket etter Flymedisinsk seksjons bestemmelse i henhold til punkt 5, vedlegg 1 til kapittel B.

(b) Søkere med symptomer på koronarsykdom skal kjennes uskikket.

(c) Førstegangs søkere som har gjennomgått hjerteinfarkt, skal kjennes uskikket. Flymedisinsk seksjon kan vurdere godkjenning ved søknad om forlengelse eller gjenutstedelse i henhold til punkt 6, vedlegg 1 til kapittel B.

(d) Førstegangs søkere som har gjennomgått koronar by-pass-operasjon eller angioplastikk/stenting, skal kjennes uskikket. Flymedisinsk seksjon kan vurdere godkjenning ved søknad om forlengelse eller gjenutstedelse i henhold til punkt 7, vedlegg 1 til kapittel B.

JAR-FCL 3.145 Hjerte og kretsløp. Rytme-/ledningsforstyrrelser

(a) Søkere med betydningsfull forstyrrelse av atrierytmen, paroksystisk eller permanent, er uskikket avhengig av resultatet av den kardiologiske vurdering i henhold til punkt 8, vedlegg 1 til kapittel B.

(b) Søkere med asymptomatisk sinus-bradykardi eller sinus-tachykardi kan vurderes skikket ved fravær av betydningsfull underliggende årsak.

(c) Søkere med sinoatrial funksjonssvikt skal vurderes kardiologisk i henhold til punkt 8, vedlegg 1 til kapittel B.

(d) Søkere med asymptomatiske, enkeltstående, monofokale ventrikulære ektopiske slag er skikket, men hyppige eller komplekse former krever kardiologisk utredning i henhold til punkt 8, vedlegg 1 til kapittel B.

(e) Ved fravær av annen hjertesykdom, kan søkere med inkomplett grenblokk eller stabil venstresidig aksedeviasjon vurderes skikket. Av søkere med komplett høyre- eller venstresidig grenblokk kreves kardiologisk vurdering i henhold til punkt 8, vedlegg 1 til kapittel B.

(f) Søkere med ventrikulær pre-eksitasjon skal kjennes uskikket med mindre kardiologisk vurdering bekrefter at søkeren oppfyller kravene i punkt 8, vedlegg 1 til kapittel B.

(g) Søkere med en endokardial pacemaker skal kjennes uskikket med mindre kardiologisk vurdering bekrefter at helsekravet i punkt 8, vedlegg 1 til kapittel B oppfylles.

JAR-FCL 3.150 Hjerte og kretsløp. Generelt

(a) Søkere med perifer kretsløpslidelse før eller etter kirurgi skal kjennes uskikket. Hvis det ikke foreligger noen betydningsfull funksjonell svikt, kan godkjenning vurderes av Flymedisinsk seksjon i henhold til punkt 5 og 6, vedlegg 1 til kapittel B.

(b) Søkere med aneurisme i bryst eller bukaorta, før eller etter kirurgi, skal kjennes udyktig. Søkere med infrarenalt aneurisme i bukaorta kan vurderes godkjent av Flymedisinsk seksjon ved forlengelse eller gjenutstedelse i henhold til punkt 9, vedlegg 1 til kapittel B.

(c) Søkere med betydningsfull abnormitet av noen av hjerteklaffene skal kjennes udyktig.

(1) Søkere med en minimal hjerteklaffefeil kan vurderes skikket av Flymedisinsk seksjon etter kardiologisk vurdering i henhold til punkt 10 (a) og (b), vedlegg 1 til kapittel B.

(2) Søkere som har gjennomgått hjerteklaffekirurgi skal kjennes uskikket. Særlig vellykkede tilfelle kan vurderes skikket av Flymedisinsk seksjon etter kardiologisk vurdering i henhold til punkt 10(c), vedlegg 1 til kapittel B.

(d) Systemisk antikoagulasjonsbehandling er diskvalifiserende. Etter behandling av begrenset varighet kan søkere vurderes skikket av Flymedisinsk seksjon i henhold til punkt 11, vedlegg 1 til kapittel B.

(e) Søkere med sykdomstilstand i perikard, myokard eller endokard skal kjennes uskikket inntil komplett restitusjon er inntrådt eller etter kardiologisk utredning i henhold til punkt 12, vedlegg 1 til kapittel B.

(f) Søkere med medfødte hjertelidelser, før og etter korrigerende kirurgi, skal kjennes uskikket. Søkere med minimale hjertefeil kan vurderes skikket av Flymedisinsk seksjon etter kardiologisk utredning i henhold til punkt 13, vedlegg 1 til kapittel B.

(g) Søkere som har gjennomgått hjerte eller hjerte-/lungetransplantasjon skal kjennes uskikket. (h) Søkere som har en sykehistorie med tilbakevendende vasovagal synkope skal kjennes uskikket. En sikkerhetserklæring kan vurderes av Flymedisinsk seksjon hvis vilkårene omtalt i punkt 14, vedlegg 1 til kapittel B.

JAR-FCL 3.155 Respirasjonsorganer. Generelt

(a) En søker eller innehaver av en legeattest klasse 1 skal ikke ha noen sykdomstilstand i respirasjonssystemet, medfødt eller ervervet, som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

(b) Posterior/anterior røntgenundersøkelse av brystkassen skal utføres ved førstegangs undersøkelse. Fornyet røntgenundersøkelse kan forlanges utført ved gjenutstedelse eller ved klinisk eller epidemiologisk indikasjon.

(c) Lungefunksjonsundersøkelse (jf. punkt 1, vedlegg 2 til kapittel B) skal utføres ved førstegangs undersøkelse. En Peak Flow-måling skal utføres ved første forlengelse eller gjenutstedelse etter fylte 30 år, hvert femte år inntil fylte 40 år, deretter hvert fjerde år eller på klinisk indikasjon. Søkere med betydningsfull innskrenkning i lungefunksjonen skal kjennes uskikket.

JAR-FCL 3.160 Respirasjonsorganer. Sykdommer

(a) Søkere med kronisk obstruktiv luftveislidelse skal kjennes uskikket.

(b) Søkere med reaktiv luftveislidelse (astma bronkiale) som krever medisinsk behandling skal vurderes i henhold til punkt 2, vedlegg 2 til kapittel B.

(c) Søkere med aktiv inflammatorisk sykdom i respirasjonsorganene skal kjennes midlertidig uskikket.

(d) Søkere med sarkoidose skal kjennes uskikket (jf. punkt 3, vedlegg 2 til kapittel B).

(e) Søkere med spontan pneumothorax skal kjennes uskikket avhengig av resultatet av full utredning (jf. punkt 4, vedlegg 2 til kapittel B).

(f) Søkere som har gjennomgått større kirurgiske inngrep på brystkassen, skal kjennes uskikket i minimum tre måneder etter operasjonen og inntil følgene av operasjonen ikke lenger kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter (jf. punkt 5, vedlegg 2 til kapittel B).

(g) Søkere med utilfredsstillende behandlet søvnapnøsyndrom skal kjennes uskikket.

JAR-FCL 3.165 Fordøyelsesorganene. Generelt

En søker til eller innehaver av en legeattest klasse 1 skal ikke ha noen funksjonell eller strukturell sykdom i mage- og tarmkanalen eller tilknyttede organer som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

JAR-FCL 3.170 Fordøyelsesorganene. Sykdommer

(a) Søkere med tilbakevendende dyspeptiske problemer som krever medisinsk behandling eller som har pankreatitt, skal kjennes uskikket avhengig av resultatet av utredning i henhold til punkt 1, vedlegg 3 til kapittel B.

(b) Søkere med tilfeldig påviste asymptomatiske gallestener skal vurderes i henhold til punkt 2, vedlegg 3 til kapittel B.

(c) Søkere med diagnostisert eller med sykehistorie som viser kronisk inflammatorisk tarmsykdom skal vanligvis kjennes udyktig (jf. punkt 3, vedlegg 3 til kapittel B).

(d) Søkere skal være helt fri hernier (brokk) som kan føre til plutselig inkapasitet (jf. punkt 3, vedlegg 3 til kapittel B).

(e) En søker med senfølger etter sykdom eller kirurgisk inngrep i noen avsnitt av fordøyelseskanalen eller tilknyttede organer som kan føre til plutselig inkapasitet under lufttjeneste, særlig obstruksjon på grunn av sammenvoksning eller trykk, skal kjennes uskikket.

(f) Søkere som på fordøyelseskanalen eller tilknyttede organer har gjennomgått kirurgi som omfatter total eller delvis fjerning eller forflytning av noen av disse organer, skal kjennes uskikket for en periode på minst tre måneder eller inntil det har gått tilstrekkelig tid til at det er sannsynlig at effektene av operasjonen ikke lenger påvirker sikker utførelse av rettighetene i angjeldende sertifikat (jf. punkt 4, vedlegg 3 til kapittel B).

JAR-FCL 3.175 Stoffskifte-, ernærings- og endokrine sykdommer

(a) En søker eller innehaver av en legeattest klasse 1 skal ikke ha noen funksjonell eller strukturell stoffskifte-, ernærings- eller endokrin sykdom som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

(b) Søkere med stoffskifte-, ernærings- eller endokrin funksjonssvikt kan vurderes skikket i henhold til punkt 1, vedlegg 4 til kapittel B.

(c) Søkere med diabetes mellitus (sukkersyke) kan vurderes skikket i henhold til punkt 2 og 3, vedlegg 4 til kapittel B.

(d) Søkere med insulinkrevende diabetes mellitus (sukkersyke) skal kjennes uskikket.

(e) Søkere med ekstrem overvekt skal kjennes uskikket (se JAR-FCL 3.200).

JAR-FCL 3.180 Hematologi

(a) En søker eller innehaver av en legeattest klasse 1 skal ikke ha noen hematologisk sykdom som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

(b) Hemoglobin skal måles ved alle medisinske undersøkelser og kasus med betydningsfull anemi med hematokritt under 32% skal kjennes uskikket (jf. punkt 1, vedlegg 5 til kapittel B).

(c) Søkere med sigdcelleanemi skal kjennes uskikket (jf. punkt 1, vedlegg 5 til kapittel B).

(d) Søker med lokal eller generalisert lymfeknutesvulst eller annen betydningsfull blodsykdom skal kjennes uskikket (jf. punkt 2, vedlegg 5 til kapittel B).

(e) Søkere med akutt leukemi skal kjennes uskikket. Ved stabil bedring kan godkjenning vurderes av Flymedisinsk seksjon. Førstegangs søkere med kronisk leukemi skal kjennes uskikket. For godkjenning, jf. punkt 3, vedlegg 5 til kapittel B.

(f) En søker med betydningsfull forstørrelse av milten skal kjennes uskikket (se punkt 4, vedlegg 5 til kapittel B).

(g) En søker med signifikant polycytemi skal kjennes uskikket (jf. punkt 5, vedlegg 5 til kapittel B).

(h) En søker med en koagulasjonsdefekt skal kjennes uskikket (jf. punkt 6, vedlegg 5 til kapittel B).

JAR-FCL 3.185 Urinveisorganer

(a) En søker til eller innehaver av en legeattest klasse 1 skal ikke ha noen funksjonell eller strukturell sykdom av urinveiene eller tilknyttede organer som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

(b) En søker som viser tegn på en organisk nyresykdom, skal kjennes uskikket. Urinanalyse skal inngå i alle medisinske undersøkelser. Urinen skal være normal og ikke inneholde elementer av patologisk betydning. Spesiell oppmerksomhet skal vies sykdom som affiserer urinveier og kjønnsorganer (jf. punkt 1, vedlegg 6 til kapittel B).

(c) En søker som viser tegn til nyresten, skal kjennes uskikket (jf. punkt 2, vedlegg 6 til kapittel B).

(d) En søker med senfølger etter sykdom eller kirurgiske inngrep på nyrer eller urinveier som kan tenkes å forårsake inkapasitet, spesielt obstruksjon som følge av striktur eller kompresjon, skal kjennes uskikket. En søker med velkompensert nefrektomi uten hypertensjon eller uremi kan vurderes skikket (jf. punkt 3, vedlegg 6 til kapittel B).

(e) En søker som har gjennomgått et større kirurgisk inngrep på urinveisorganene som omfatter total eller partiell fjerning eller forflytning av et organ, skal kjennes uskikket i en periode på minimum tre måneder og inntil følger av operasjonen ikke lenger kan antas å forårsake inkapasitet (jf. punkt 3 og 4, vedlegg 6 til kapittel B).

JAR-FCL 3.190 Seksuelt overførte sykdommer og andre infeksjoner

(a) En søker eller innehaver av en legeattest klasse 1 skal ikke ha noen sykehistorie eller klinisk diagnose som omfatter seksuelt overført sykdom eller annen infeksjon som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

(b) Spesiell oppmerksomhet (jf. vedlegg 7 til dette kapittel) skal rettes mot sykehistorie eller kliniske tegn som tyder på:

(1) HIV-positivitet,

(2) nedsatt immunforsvar,

(3) smittsom hepatitt,

(4) syfilis.

JAR-FCL 3.195 Gynekologi og obstetrikk

(a) En søker eller innehaver av en legeattest klasse 1 skal ikke ha noen funksjonell eller strukturell obstetrisk eller gynekologisk tilstand som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

(b) En søker med en sykehistorie som tyder på alvorlige menstruasjonsforstyrrelser, skal kjennes uskikket.

(c) Graviditet medfører uskikkethet. Når obstetrisk utredning bekrefter en komplett normal graviditet, kan søkeren kjennes skikket inntil utgangen av 26. svangerskapsuke i henhold til punkt 1, vedlegg 8 til kapittel B. Sertifikatets rettigheter kan oppnås igjen etter tilfredsstillende bekreftelse på fullstendig restitusjon etter fødsel eller avsluttet graviditet.

(d) En søker som har gjennomgått en større gynekologisk operasjon, skal kjennes uskikket i en periode på minimum tre måneder og inntil følgene av operasjonen ikke kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter (jf. punkt 2, vedlegg 8 til kapittel B).

JAR-FCL 3.200 Muskuloskeletale helsekrav

(a) En søker til eller innehaver av en legeattest klasse 1 skal ikke ha noen abnormitet i knokler, ledd, muskler eller sener, medfødt eller ervervet, som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

(b) En søker skal ha tilstrekkelig sittehøyde, arm- og benlengde og muskulær styrke til sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter (jf. punkt 1, vedlegg 9 til kapittel B).

(c) En søker skal ha tilfredsstillende funksjon av de muskuloskeletale organer. En søker med en betydningsfull sykdom, skade eller med en medfødt abnormitet i knokler, ledd, muskler eller sener med eller uten kirurgisk inngrep, skal vurderes i henhold til punkt 1, 2 og 3, vedlegg 9 til kapittel B.

JAR-FCL 3.205 Psykiatriske helsekrav

(a) En søker til eller innehaver av en legeattest klasse 1 skal ikke ha en sykehistorie eller klinisk diagnose som viser psykiatrisk sykdom eller tilstand, akutt eller kronisk, medfødt eller ervervet, som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

psykotiske symptomer, stemningsforstyrrelser, personlighetsforstyrrelser, særlig hvis de er alvorlige nok til å ha resultert i åpenlyse reaksjoner, mental abnormitet og nevrose, alkoholisme, bruk eller misbruk av psykoaktive medikamenter eller andre substanser med eller uten avhengighet.

JAR-FCL 3.210 Nevrologiske helsekrav

(a) En søker til eller innehaver av en legeattest klasse 1 skal ikke ha en sykehistorie eller klinisk diagnose som viser nevrologisk sykdom som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

progredierende sykdom i nervesystemet, epilepsi og andre krampetilstander, tilstander med høy risiko for cerebral dysfunksjon, bevissthetsforstyrrelse eller tap av bevissthet, hodeskade.

(c) Elektroencefalografi (EEG) kreves ved undersøkelse før utstedelse (jf. vedlegg 11 til kapittel B) og på indikasjon med bakgrunn i søkerens sykehistorie eller på klinisk grunnlag.

JAR-FCL 3.215 Oftalmologiske helsekrav

(a) En søker til eller innehaver av en legeattest klasse 1 skal ikke ha noen abnormitet i øyefunksjonen eller tilknyttede organer eller noen aktiv patologi, medfødt eller ervervet, akutt eller kronisk, eller følger etter øyekirurgi (jf. punkt 1, vedlegg 12 til kapittel B) eller skader som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

(b) En utvidet oftalmologisk undersøkelse kreves ved undersøkelse før utstedelse (jf. punkt 2, vedlegg 12 til kapittel B).

(c) En rutinemessig øyeundersøkelse skal være del av alle undersøkelser før forlengelse og gjenutstedelse (jf. punkt 3, vedlegg 12 til kapittel B).

en gang hvert femte år inntil fylte 40 år, etter det hvert annet år.

JAR-FCL 3.220 Synskrav

(a) Avstandssyn . Avstandssyn med eller uten korreksjon skal være 6/9 eller bedre på hvert øye for seg, og det binokulære syn skal være 6/6 eller bedre (jf. JAR-FCL 3.220 (h)). Det er ingen grenser for ukorrigert synsstyrke.

Ved undersøkelse før utstedelse skal refraksjonen ikke være over ±3 dioptrier. Ved undersøkelse før forlengelse eller gjenutstedelse kan en søker med tilstrekkelig øvelse og erfaring vurderes skikket av Flymedisinsk seksjon når refraksjon ikke går utover +3/-5 dioptrier og sykehistorien viser stabilt syn (jf. punkt 2, vedlegg 13 til kapittel B). Hvis en søker har en refraksjon med en astigmatisk komponent, skal astigmatismen ikke overskride 2.0 dioptrier. Forskjellen i refraksjon mellom de to øyne (anisometropi) skal ikke overskride 2.0 dioptrier. Utvikling av presbyopi skal følges ved alle flymedisinske undersøkelser. En søker skal være i stand til å lese N5 chart (eller tilsvarende) på 30-50 cm avstand og N14 chart (eller tilsvarende) på 100 cm avstand, med korreksjon hvis det er pålagt (jf. JAR-FCL 3.220 (h) under).

(c) En søker med betydningsfulle defekter i det binokulære syn skal kjennes uskikket. Der er ikke noe krav til stereoskopisk syn (jf. punkt 3, vedlegg 13 til kapittel B).

(d) En søker med dobbeltsyn skal kjennes uskikket.

(e) En søker som ikke har normal konvergens skal kjennes uskikket (jf. punkt 4, vedlegg 13 til kapittel B).

1.0 prismedioptri ved hyperfori på 6 meter, 6.0 prismedioptrier ved esofori på 6 meter, 8.0 prismedioptrier ved exofori på 6 meter, og 1.0 prismedioptri ved hyperfori på 33 cm, 6.0 prismedioptrier ved esofori på 33 cm, 12.0 prismedioptrier ved exofori på 33 cm,

skal kjennes uskikket med mindre fusjonsreserven er tilstrekkelig til å kompensere for astenopi eller diplopi.

(g) En søker med synsfelt som ikke er normale, skal kjennes uskikket (jf. punkt 3, vedlegg 13, kapittel B).

(h)

(1) Hvis synskravet bare kan oppfylles med korreksjon, må brillene eller kontaktlinsene gi optimal synsfunksjon og være egnet til lufttjeneste.

(2) Korrigerende linser som anvendes ved lufttjeneste, skal være tilpasset slik at sertifikatinnehaveren oppfyller synskravene på alle avstander. Det skal anvendes bare ett par briller for å oppfylle synskravene.

(3) Et identisk ekstra par korrigerende briller skal være lett tilgjengelig når sertifikatets rettigheter utøves.

JAR-FCL 3.225 Fargesans

(a) Normal fargesans defineres som evnen til å lese Ishiharas fargetavler eller bestå Nagels anomaloskop som normal trichromat (jf. § 1, vedlegg 14 til kapittel B).

(b) En søker skal oppfatte farger normalt eller være fargesikker. Søker som ikke består Ishiharas fargeprøve, skal vurderes fargesikker når vedkommende består utvidet undersøkelse ved bruk av metoder godkjent av Flymedisinsk seksjon (anomaloskop eller fargelanterne – jf. § 2, vedlegg 14 til kapittel B).

(c) En søker som ikke består fargesansundersøkelsene, skal anses som fargeusikker og kjennes uskikket.

JAR-FCL 3.230 Otorhinolaryngologiske helsekrav

(a) En søker til eller innehaver av legeattest klasse 1 skal ikke ha noen funksjonssvikt i ører, nese, bihuler eller svelg (inklusive munnhule, tenner og strupehode), eller noen aktiv patologisk tilstand, medfødt eller ervervet, akutt eller kronisk, eller noen følger av kirurgi eller skader som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

(b) En utvidet otorhinolaryngologisk undersøkelse kreves ved førstegangs undersøkelse og senere hvert femte år til fylte 40 år og deretter hvert annet år (utvidet undersøkelse – jf. punkt 1 og 2, vedlegg 15 til kapittel B).

(c) En rutinemessig øre-nese-hals-undersøkelse skal utføres før forlengelse og gjenutstedelse av legeattest (jf. vedlegg 15 til kapittel B).

Aktiv patologisk prosess, akutt eller kronisk, av indre- eller mellomøre. Utilhelet perforasjon eller dysfunksjon av trommehinnen (jf. punkt 3, vedlegg 15 til kapittel B). Forstyrrelse av vestibularfunksjonen (jf. punkt 4, vedlegg 15 til kapittel B). Betydningsfull passasjehindring av luftstrømmen gjennom nesen eller dysfunksjon av bihuler. Betydningsfull misdannelse eller betydningsfull akutt eller kronisk infeksjon i munnhulen eller øvre luftveier. Betydningsfull stemme- eller talefeil.

JAR-FCL 3.235 Hørselskrav

(a) Hørselen skal testes ved alle undersøkelser. Søkeren skal oppfatte vanlig tale korrekt på hvert øre for seg på en avstand av to meter med ryggen vendt mot flylegen.

(b) Hørselen skal undersøkes med rentone audiogram ved førstegangs undersøkelse og ved senere forlengelse eller gjenutstedelse av legeattest hvert femte år inntil fylte 40 år og senere hvert annet år (jf. punkt 1, vedlegg 16 til kapittel B).

(c) Ved undersøkelsen før utstedelse av legeattest klasse 1 skal hørselstapet på hvert øre for seg ikke være over 20 dB(HL) ved frekvensene 500, 1000 og 2000 Hz, eller mer enn 35 dB(HL) ved 3000 Hz. En søker hvis hørselstap er innenfor 5 dB(HL) av disse grenser på to eller flere av frekvensene, skal gjennomgå rentone audiometri en gang i året.

(d) Ved undersøkelse før forlengelse eller gjenutstedelse skal hørselstapet på hvert øre for seg ikke være over 35 dB(HL) ved frekvensene 500, 1000 og 2000 Hz, eller mer enn 50 dB(HL) ved 3000 Hz. En søker hvis hørselstap er innenfor 5 dB(HL) av disse grenser på to eller flere av frekvensene, skal gjennomgå rentone audiometri en gang i året.

(e) Ved forlengelse eller gjenutstedelse skal søkere med hypoakusis vurderes skikket av Flymedisinsk seksjon, hvis taleaudiogram viser tilfredsstillende hørsel (se punkt 2, vedlegg 16 til kapittel B).

JAR-FCL 3.240 Psykologiske helsekrav

(a) En søker eller innehaver av en legeattest klasse 1 skal ikke ha noen psykologiske defekter (jf. punkt 1, vedlegg 17 til kapittel B) som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter. Når det er indikasjon for det, kan Flymedisinsk seksjon kreve en psykologisk vurdering som en del av eller som utfylling til en undersøkelse hos spesialist i psykiatri eller nevrologi (jf. punkt 2, vedlegg 17 til kapittel B).

(b) Når en psykologisk undersøkelse er indisert, skal det nyttes en psykolog som er godkjent av Flymedisinsk seksjon.

(c) Psykologen skal sende en detaljert erklæring til Flymedisinsk seksjon, og erklæringen skal inneholde konklusjon og anbefaling.

JAR-FCL 3.245 Dermatologiske helsekrav

(a) En søker eller innehaver av en legeattest klasse 1 skal ikke ha noen betydningsfull hudlidelse som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

Eksem (eksogent og endogent), Alvorlige psoriasis, Bakteriell infeksjon, Legemiddelutløst utslett, Bulløst utslett, Ondartede tilstander i huden, Urtikaria.

Henvisning til Flymedisinsk seksjon skal finne sted ved uavklarte forhold.

Kapittel C – Helsekrav klasse 2

JAR-FCL 3.250 Hjerte og kretsløp. Undersøkelse

(a) En søker til eller innehaver av en legeattest klasse 2 skal ikke ha noen abnormiteter ved hjerte eller kretsløp, medfødt eller ervervet, som kan påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

(b) Et 12 avledningers hvile-EKG (elektrokardiogram) kreves ved utstedelse av legeattest, deretter ved første undersøkelse etter fylte 40 år og senere hvert annet år, årlig etter fylte 50 år og halvårlig etter fylte 65 år.

(c) Arbeids-EKG kreves når det er klinisk indisert, jf. punkt 1, vedlegg 1 til kapittel C.

(d) Utførelse og beskrivelse av hvile- og arbeids-EKG skal utføres av leger akseptert av Flymedisinsk seksjon.

(e) Hvis to eller flere risikofaktorer (røyking, hypertensjon, diabetes mellitus, overvekt mv.) finnes hos en søker, kreves måling av serum/plasmalipider ved utstedelse av legeattest og senere ved første undersøkelse etter 40 år.

JAR-FCL 3.255 Hjerte og kretsløp. Blodtrykk

(a) Blodtrykket skal måles som angitt i punkt 3, vedlegg 1 til kapittel C.

(1) Når blodtrykket ved gjentatte målinger er over 160 mm Hg systolisk og 95 mm Hg diastolisk, med eller uten behandling, skal søkeren kjennes uskikket.

(2) Blodtrykksbehandling skal være forenlig med sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter, jf. punkt 4, vedlegg 1 til kapittel C. Når behandling påbegynnes, medfører det at legeattesten midlertidig settes ut av kraft inntil det er avklart at legemidlet ikke medfører betydningsfulle bivirkninger.

(3) Søkere med symptomatisk hypotensjon (for lavt blodtrykk) skal kjennes uskikket.

JAR-FCL 3.260 Hjerte og kretsløp. Koronarsykdom

(a) Ved mistanke om koronarsykdom skal det foretas utredning. En søker med en asymptomatisk lavgradig hjertekarsykdom, kan vurderes skikket etter Flymedisinsk seksjons bestemmelse i henhold til punkt 5, vedlegg 1 til kapittel C.

(b) Søkere med symptomer på koronarsykdom skal kjennes uskikket.

(c) Søkere skal kjennes uskikket etter hjerteinfarkt. Flymedisinsk seksjon kan vurdere skikkethetserklæring i henhold til punkt 6, vedlegg 1 til kapittel C.

(d) Søkere som har gjennomgått koronar by-pass-operasjon eller angioplastikk/stenting skal kjennes uskikket. Skikkethetserklæring kan vurderes av Flymedisinsk seksjon i henhold til punkt 7, vedlegg 1 til kapittel C.

JAR-FCL 3.265 Hjerte og kretsløp. Rytme-/ledningsforstyrrelser

(a) Søkere med betydningsfull forstyrrelse av atrierytmen, paroksystisk eller permanent, skal kjennes uskikket avhengig av resultatet av den kardiologiske vurdering i henhold til punkt 8, vedlegg 1 til kapittel C.

(b) Søkere med asymptomatisk sinus-bradykardi eller sinus-tachykardi kan vurderes som skikket når det ikke foreligger en betydningsfull underliggende årsak.

(c) Søkere med sinoatrial funksjonssvikt skal vurderes kardiologisk i henhold til punkt 8, vedlegg 1 til kapittel C.

(d) Søkere med asymptomatiske, enkeltstående, monofokale ventrikulære ektopiske slag skal ikke umiddelbart kjennes uskikket, men hyppige eller komplekse former krever kardiologisk utredning i henhold til punkt 8, vedlegg 1 til kapittel C.

(e) Søkere med inkomplett grenblokk eller stabil venstresidig aksedeviasjon kan vurderes som skikket hvis ingen annen hjertesykdom foreligger. Av søkere med komplett høyre- eller venstresidig grenblokk kreves kardiologisk vurdering i henhold til punkt 8, vedlegg 1 til kapittel C.

(f) Søkere med ventrikulær preeksitasjon skal kjennes uskikket med mindre kardiologisk vurdering bekrefter at søkeren oppfyller kravene i punkt 8, vedlegg 1 til kapittel C.

(g) Søkere med en endokardial pacemaker skal kjennes uskikket med mindre kardiologisk vurdering bekrefter at helsekravet i punkt 8, vedlegg 1 til kapittel C, kan oppfylles.

JAR-FCL 3.270 Hjerte og kretsløp. Generelt

(a) Søkere med perifer kretsløpslidelse før eller etter kirurgi skal kjennes uskikket. Ved fravær av betydningsfull funksjonssvikt kan skikkethetserklæring vurderes av Flymedisinsk seksjon i henhold til punkt 5 og 6, vedlegg 1 kapittel C.

(b) Søkere med aneurisme i bryst- eller bukaorta før eller etter kirurgi skal kjennes uskikket. Søkere med infrarenalt abominalt aortaaneurisme kan vurderes som skikket av Flymedisinsk seksjon i henhold til punkt 9, vedlegg 1 til kapittel C.

(c) Søkere med betydningsfull hjerteklaffefeil skal kjennes uskikket.

(1) Søkere med en minimal hjerteklaffefeil kan vurderes som skikket av Flymedisinsk seksjon etter kardiologisk vurdering i henhold til punkt 10 (a) og (b), vedlegg 1 til kapittel C.

(2) Søkere som har gjennomgått hjerteklaffekirurgi, skal kjennes uskikket. Særlig vellykkede tilfelle kan vurderes som skikket av Flymedisinsk seksjon etter kardiologisk vurdering i henhold til punkt 10 (c), vedlegg 1 til kapittel C.

(d) Systemisk antikoagulasjonsbehandling er diskvalifiserende. Etter behandling av begrenset varighet kan søkere vurderes som skikket av Flymedisinsk seksjon i henhold til punkt 11, vedlegg 1 til kapittel C.

(e) Søkere med sykdomstilstand i perikard, myokard eller endokard skal kjennes uskikket inntil komplett restitusjon er inntrådt eller etter kardiologisk utredning i henhold til punkt 12, vedlegg 1 til kapittel C.

(f) Søkere med medfødte hjertelidelser, før og etter korrigerende kirurgi, skal kjennes uskikket. Søkere med minimale hjertefeil kan vurderes skikket av Flymedisinsk seksjon etter kardiologisk utredning i henhold til punkt 13, vedlegg 1 til kapittel C.

(g) Hjerte- eller hjerte-/lungetransplantasjon er diskvalifiserende.

(h) Søkere med tilbakevendende vasovagal synkope skal kjennes uskikket. Skikkethetserklæring kan vurderes av Flymedisinsk seksjon hos en søker med en sykehistorie som tyder på at han oppfyller punkt 14, vedlegg 1 i kapittel C.

JAR-FCL 3.275 Respirasjonsorganer. Generelt

(a) En søker til eller innehaver av en legeattest klasse 2 skal ikke ha noen sykdomstilstand i respirasjonssystemet, medfødt eller ervervet, som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

(b) Posterior/anterior røntgenundersøkelse av brystkassen kreves bare når det er indikasjon på klinisk eller epidemiologisk grunnlag.

(c) Peak Flow-test, i henhold til punkt 1, vedlegg 2 til kapittel C, kreves ved førstegangs utstedelse av legeattest klasse 2, ved første undersøkelse etter fylte 40 år og deretter hvert fjerde år, eller på klinisk indikasjon. Søkere med betydningsfull innskrenkning i lungefunksjonen skal kjennes uskikket.

JAR-FCL 3.280 Respirasjonsorganer. Sykdommer

(a) Søkere med kronisk obstruktiv luftveislidelse skal kjennes uskikket.

(b) Søkere med reaktiv luftveislidelse (astma bronkiale) som krever medisinsk behandling, skal vurderes i henhold til punkt 2, vedlegg 2 til kapittel C.

(c) Søkere med aktiv inflammatorisk sykdom i respirasjonsorganene skal kjennes midlertidig uskikket.

(d) Søkere med sarkoidose skal kjennes uskikket (jf. punkt 3, vedlegg 2 til kapittel C).

(e) Søkere med spontan pneumothorax skal kjennes uskikket avhengig av resultatet av fullstendig utredning (jf. punkt 4, vedlegg 2 til kapittel C).

(f) Søkere med behov for større kirurgiske inngrep i brystkassen skal kjennes uskikket i minimum tre måneder etter operasjonen og inntil følgene av operasjonen ikke lenger kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter (jf. punkt 5, vedlegg 2 til kapittel C).

(g) Søkere med søvnapnoesyndrom som ikke er tilfredsstillende behandlet, skal kjennes uskikket.

JAR-FCL 3.285 Fordøyelsesorganer. Generelt

En søker til eller innehaver av en legeattest klasse 2 skal ikke ha noen funksjonell eller strukturell sykdom i mage- og tarmkanalen eller tilknyttede organer som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

JAR-FCL 3.290 Fordøyelsesorganer. Sykdommer

(a) Søkere med tilbakevendende dyspeptiske problemer som krever medisinsk behandling eller som har pankreatitt, skal kjennes uskikket avhengig av resultatet av undersøkelse i henhold til punkt 1, vedlegg 3 til kapittel C.

(b) Søkere med tilfeldig påviste asymptomatiske gallesteiner skal vurderes i henhold til punkt 2, vedlegg 3 til kapittel B og C

(c) Søkere med diagnostisert eller med sykehistorie som viser kronisk inflammatorisk tarmsykdom, skal vanligvis kjennes uskikket (jf. punkt 3, vedlegg 3 til kapittel C).

(d) Søkere skal være helt fri hernier (brokk) som kan føre til plutselig inkapasitet.

(e) En søker med senfølge etter sykdom eller kirurgisk inngrep i noen avsnitt av fordøyelsestraktus eller tilknyttede organer som kan føre til plutselig inkapasitet under lufttjeneste, særlig obstruksjon på grunn av sammenvoksning eller trykk, skal kjennes uskikket.

(f) Søkere som på fordøyelsestraktur eller tilknyttede organer har gjennomgått kirurgi som omfatter total eller delvis fjerning eller forflytning av noen av disse organer, skal kjennes uskikket for en periode på minst tre måneder eller inntil det har gått tilstrekkelig tid til at det er sannsynlig at effektene av operasjonen ikke lenger påvirker sikker utøvelse av rettighetene i angjeldende sertifikat(er) (jf. punkt 4, vedlegg 3 til kapittel C).

JAR-FCL 3.295 Stoffskifte-, ernærings- og endokrine sykdommer

(a) En søker eller innehaver av en legeattest klasse 2 skal ikke ha noen funksjonell eller strukturell stoffskifte-, ernærings- eller endokrin sykdom som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

(b) Søkere med stoffskifte-, ernærings- eller endokrin funksjonssvikt kan vurderes som skikket i henhold til punkt 1, vedlegg 4 til kapittel C.

(c) Søkere med diabetes mellitus (sukkersyke) kan vurderes som skikket i henhold til punkt 2 og 3, vedlegg 4 til kapittel C.

(d) Søkere med insulinkrevende diabetes mellitus (sukkersyke) skal kjennes uskikket.

(e) Søkere med ekstrem overvekt skal kjennes uskikket (se JAR-FCL 3.320).

JAR-FCL 3.300 Hematologi

(a) En søker eller innehaver av en legeattest klasse 2 skal ikke ha noen hematologisk sykdom som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

(b) Hemoglobin skal måles ved førstegangs undersøkelse for legeattest og når det er klinisk indikasjon. Kasus med betydningsfull anemi med hematokritt under 32% skal kjennes uskikket (jf. punkt 1, vedlegg 5 til kapittel B).

(c) En søker med sigdcelleanemi skal kjennes uskikket (jf. punkt 1, vedlegg 5 til kapittel C).

(d) En søker med lokal eller generalisert lymfeknutesvulst eller annen betydningsfull blodsykdom skal kjennes uskikket (jf. punkt 2, vedlegg 5 til kapittel C).

(e) En søker med akutt leukemi skal kjennes uskikket. Søkere med kronisk leukemi skal kjennes uskikket. Ved gjenutstedelse skal kjennelsen skje i samsvar med punkt 3, vedlegg 5 til kapittel C.

(f) En søker med betydningsfull forstørrelse av milten skal kjennes uskikket (jf. punkt 4, vedlegg 5 til kapittel C).

(g) En søker med signifikant polycytemi skal kjennes uskikket, jf. punkt 5, vedlegg 5 til kapittel C.

(h) En søker med en koagulasjonsdefekt skal kjennes uskikket (jf. punkt 6, vedlegg 5 til kapittel C).

JAR-FCL 3.305 Urinveisorganer

(a) En søker til eller innehaver av en legeattest klasse 2 skal ikke ha noen funksjonell eller strukturell sykdom i urinveiene eller tilknyttede organer som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

(b) En søker som viser tegn på en organisk nyresykdom, skal kjennes uskikket. Urinanalyse skal inngå i alle medisinske undersøkelser. Urinen skal være normal og ikke inneholde elementer av patologisk betydning. Spesiell oppmerksomhet skal vies sykdom som affiserer urinveier og kjønnsorganer (jf. punkt 1, vedlegg 6 til kapittel C).

(c) En søker som viser tegn til nyrestein, skal kjennes uskikket (jf. punkt 2, vedlegg 6 til kapittel C).

(d) En søker med senfølger etter sykdom eller kirurgiske inngrep på nyrer eller urinveier som kan tenkes å forårsake inkapasitet, spesielt obstruksjon som følge av striktur eller kompresjon, skal kjennes uskikket. En søker med velkompensert nefrektomi uten hypertensjon eller uremi kan vurderes skikket (jf. punkt 3, vedlegg 6 til kapittel C).

(e) En søker som har gjennomgått et større kirurgisk inngrep på urinveisorganene som omfatter total eller partiell fjerning eller forflytning av et organ, skal kjennes uskikket i en periode på minimum tre måneder og inntil følger av operasjonen ikke lenger kan antas å forårsake inkapasitet (jf. punkt 3 og 4, vedlegg 6 til kapittel C).

JAR-FCL 3.310 Seksuelt overførte sykdommer og andre infeksjoner

(a) En søker eller innehaver av en legeattest klasse 2 skal ikke ha noen sykehistorie eller klinisk diagnose som omfatter seksuelt overført sykdom eller annen infeksjon som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

HIV-positivitet, nedsatt immunforsvar, smittsom hepatitt, syfilis.

JAR-FCL 3.315 Gynekologi og obstetrikk

(a) En søker eller innehaver av en legeattest klasse 2 skal ikke ha noen funksjonell eller strukturell obstetrisk eller gynekologisk tilstand som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

(b) En søker med en sykehistorie som tyder på alvorlige menstruasjonsforstyrrelser, skal kjennes uskikket.

(c) Graviditet medfører udyktighet. Når obstetrisk utredning bekrefter en komplett normal graviditet, kan søkeren kjennes skikket inntil utgangen av 26. svangerskapsuke i henhold til punkt 1, vedlegg 8 til kapittel C. Sertifikatets rettigheter kan oppnås igjen etter tilfredsstillende bekreftelse på fullstendig restitusjon etter fødsel eller avsluttet graviditet.

(d) En søker som har gjennomgått en større gynekologisk operasjon, skal kjennes uskikket i en periode på minimum tre måneder og inntil følgene av operasjonen ikke kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter (jf. punkt 2, vedlegg 8 til kapittel C).

JAR-FCL 3.320 Muskuloskeletale helsekrav

(a) En søker til eller innehaver av en legeattest klasse 2 skal ikke ha noen abnormitet i knokler, ledd, muskler eller sener, medfødt eller ervervet, som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

(b) En søker skal ha tilstrekkelig sittehøyde, arm- og benlengde og muskulær styrke til sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter (jf. punkt 1, vedlegg 9 til kapittel C).

(c) En søker skal ha tilfredsstillende funksjon av de muskuloskeletale organer. En søker med en betydningsfull sykdom, skade eller med en medfødt abnormitet i knokler, ledd, muskler eller sener med eller uten kirurgisk inngrep, skal vurderes i henhold til punkt 1, 2 og 3 i vedlegg 9 til kapittel C.

JAR-FCL 3.325 Psykiatriske helsekrav

(a) En søker til eller innehaver av en legeattest klasse 2 skal ikke ha en sykehistorie eller klinisk diagnose som viser psykiatrisk sykdom eller tilstand, akutt eller kronisk, medfødt eller ervervet, som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

psykotiske symptomer, stemningsforstyrrelser, personlighetsforstyrrelser, særlig hvis de er alvorlige nok til å ha resultert i åpenlyse reaksjoner, mental abnormitet og nevrose, alkoholisme, bruk eller misbruk av psykoaktive medikamenter eller andre substanser med eller uten avhengighet.

JAR-FCL 3.330 Nevrologiske helsekrav

(a) En søker til eller innehaver av en legeattest klasse 2 skal ikke ha en sykehistorie eller klinisk diagnose som viser nevrologisk sykdom som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

progredierende sykdom i nervesystemet, epilepsi og andre krampetilstander, tilstander med høy risiko for cerebral dysfunksjon, bevissthetsforstyrrelse eller tap av bevissthet, hodeskade.

(c) Elektroencefalografi (EEG) kreves på indikasjon med bakgrunn i søkerens sykehistorie eller på klinisk grunnlag, jf. vedlegg 11 til kapittel C.

JAR-FCL 3.335 Oftalmologiske helsekrav

(a) En søker til eller innehaver av en legeattest klasse 2 skal ikke ha noen abnormitet i øyefunksjonen eller tilknyttede organer eller noen aktiv patologi, medfødt eller ervervet, akutt eller kronisk, eller følger etter øyekirurgi (jf. punkt 1, vedlegg 12 til kapittel C) eller skader som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

(b) En utvidet oftalmologisk undersøkelse kreves ved undersøkelse før utstedelse, jf. punkt 2, vedlegg 12 til kapittel C.

(c) En rutinemessig øyeundersøkelse skal være del av alle undersøkelser før forlengelse og gjenutstedelse, jf. punkt 3, vedlegg 12 til kapittel C.

JAR-FCL 3.340 Synskrav

(a) Avstandssyn. Avstandssyn med eller uten korreksjon skal være 6/12 eller bedre på hvert øye for seg og det binokulære syn skal være 6/6 eller bedre (jf. JAR-FCL 3.340 (f)). Det er ingen grenser for ukorrigert synsstyrke.

(b) Refraksjonsfeil . Refraksjonsfeil defineres som avviket fra emmetropi målt i dioptrier i den mest ametrope meridian. Refraksjonen skal måles med standard metode (jf. punkt 1, vedlegg 13 til kapittel C). Søkere skal vurderes skikket med hensyn til refraksjon hvis de oppfyller følgende krav:

(1) For en søker med refraksjon større enn ±5 dioptrier (jf. punkt 2, vedlegg 13 til kapittel C) eller hvor synsstyrken på 6/6 på hvert øye for seg ikke kan oppnås med korrigerende linser, kreves en full oftalmologisk vurdering av spesialist.

(2) En søker med amblyopi kan vurderes skikket når synsstyrken i det amblyope øye er 6/18 eller bedre og synsstyrken i det andre øyet er 6/6 eller bedre.

(3) Hvis en søker har en refraksjonsfeil med astigmatisk komponent, skal astigmatismen ikke utgjøre mer enn 3.0 dioptrier.

(4) Forskjellen i refraksjon mellom de to øyne (anisometropia) skal ikke være større enn 3.0 dioptrier.

(5) Utvikling av presbyopi skal følges ved alle flymedisinske undersøkelser.

(6) En søker skal være i stand til å lese N5 chart (eller tilsvarende) på 30-50 cm avstand og N14 chart (eller tilsvarende) på 100 cm avstand, med korreksjon hvis det er pålagt (jf. JAR-FCL 3.340 (f) under).

(c) En søker med betydningsfulle defekter i det binokulære syn skal kjennes uskikket (jf. punkt 3, vedlegg 13 til kapittel C).

(d) En søker med dobbeltsyn skal kjennes uskikket.

(e) En søker med synsfelt som ikke er normale skal kjennes uskikket (jf. punkt 3, vedlegg 13 til kapittel C).

(f)

(1) Hvis synskravet bare kan oppfylles med korreksjon, skal brillene eller kontaktlinsene gi optimal synfunksjon og være egnet til lufttjeneste.

(2) Korrigerende linser som anvendes ved lufttjeneste skal være tilpasset slik at sertifikatinnehaveren oppfyller synskravene på alle avstander. Det skal anvendes bare ett par briller for å oppfylle synskravene.

(3) Et identisk ekstra par korrigerende briller skal være lett tilgjengelig når sertifikatets rettigheter utøves.

JAR-FCL 3.345 Fargesans

(a) Normal fargesans defineres som evnen til å lese Ishiharas fargetavler eller bestå Nagels anomaloskop som normal trichromat (jf. punkt 1, vedlegg 14 til kapittel C).

(b) Søkere skal oppfatte farger normalt eller være fargesikker i henhold til JAR-FCL 3.345 (c) nedenfor.

(c) En søker som feilleser Ishiharas fargetavler skal vurderes fargesikker når vedkommende består utvidet undersøkelse ved bruk av metoder godkjent av Flymedisinsk seksjon (anomaloskop eller fargelanterne) – (jf. punkt 2, vedlegg 14 til kapittel C).

(d) En søker som ikke består fargeundersøkelsene, skal anses som fargeusikker og kjennes uskikket.

(e) En søker som er fargeusikker, kan vurderes skikket av Flymedisinsk seksjon til å utføre lufttjeneste med begrensning VFR i dagslys innenfor FIRs i JAA-medlemsland.

JAR-FCL 3.350 Otorhinolaryngologiske helsekrav

(a) En søker til eller innehaver av en legeattest klasse 2 skal ikke ha noen funksjonssvikt i ører, nese, bihuler eller svelg (inklusive munnhule, tenner og strupehode), eller noen aktiv patologisk tilstand, medfødt eller ervervet, akutt eller kronisk, eller noen følger av kirurgi eller traumer som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

(b) En utvidet otorhinolaryngologisk undersøkelse kreves ved førstegangs undersøkelse.

(c) En rutinemessig øre-nese-hals-undersøkelse skal være del av alle undersøkelser før forlengelse og gjenutstedelse (jf. punkt 2, vedlegg 15 til kapittel C).

(d) Forekomst av følgende sykdommer hos en søker medfører udyktighet:

(1) Aktiv patologisk prosess, akutt eller kronisk, av indre- eller mellomøre.

(2) Utilhelet perforasjon eller dysfunksjon av trommehinnen (jf. punkt 3, vedlegg 15 til kapittel B).

(3) Forstyrrelse av vestibularfunksjonen (jf. punkt 4, vedlegg 15 til kapittel B).

(4) Betydningsfull passasjehindring av luftstrømmen gjennom nesen, eller dysfunksjon av bihuler.

(5) Betydningsfull misdannelse eller betydningsfull akutt eller kronisk infeksjon i munnhulen eller øvre luftveier.

(6) Betydningsfull stemme- eller talefeil.

JAR-FCL 3.355 Hørselskrav

(a) Hørselen skal testes ved alle undersøkelser. Søkeren skal oppfatte vanlig tale korrekt på en avstand av to meter og med ryggen vendt mot flylegen.

(b) Hvis instrumentbevis er tilknyttet sertifikatet, kreves hørselsprøve med rentoneaudiometri (jf. punkt 1, vedlegg 16 til kapittel C) ved førstegangs undersøkelse og senere hvert femte år inntil fylte 40 år og deretter hvert annet år.

(1) Hørselstap på hvert øre for seg skal ikke overstige 20 dB(HL) ved frekvenser på henholdsvis 500, 1000 og 2000 Hz, eller mer enn 35 dB(HL) ved 3000 Hz.

(2) Hvis instrumentbevis er tilknyttet sertifikatet og hørselstapet er innenfor 5 dB(HL) av grensene angitt i JAR-FCL 3.355 (b) (1) ovenfor, for to eller flere av frekvensene, skal vedkommende gjennomgå rentoneaudiometri minst hvert år.

(3) En søker med hypoakusis kan ved undersøkelse før forlengelse eller gjenutstedelse vurderes skikket hvis taleaudiogram viser tilfredsstillende hørsel i henhold til punkt 2, vedlegg 16 til kapittel C.

JAR-FCL 3.360 Psykologiske helsekrav

(a) En søker til eller innehaver av legeattest klasse 2 skal ikke ha noen psykologiske defekter (jf. punkt 1, vedlegg 17 til kapittel C) som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter. Når det er indikasjon for det, kan Flymedisinsk seksjon kreve en psykologisk vurdering (jf. punkt 1, vedlegg 17 til kapittel C) som en del av eller som utfylling til en undersøkelse hos spesialist i psykiatri eller nevrologi (jf. punkt 2, vedlegg 17 til kapittel C).

(b) Når en psykologisk undersøkelse er indisert, skal det anvendes en psykolog som er godkjent av Flymedisinsk seksjon.

(c) Psykologen skal sende en detaljert erklæring til Flymedisinsk seksjon, og erklæringen skal inneholde konklusjon og anbefaling.

JAR-FCL 3.365 Dermatologiske helsekrav

(a) En søker eller innehaver av en legeattest klasse 2 skal ikke ha noen betydningsfull hudlidelse som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

Eksem (eksogent og endogent), Alvorlige psoriasis, Bakteriell infeksjon, Legemiddelutløst utslett, Bulløst utslett, Ondartede tilstander i huden, Urtikaria.

Henvisning til Flymedisinsk seksjon skal finne sted ved uavklarte forhold.

Vedlegg 1. Hjerte og kretsløp

(Se JAR-FCL 3.130 – 3.150 og 3.250 – 3.270)

ved tegn på eller symptomer som gir mistanke om sykdom i hjerte/kretsløp; for å avklare tvil ved et hvile-EKG; på anbefaling av en spesialist i flymedisin godkjent av Flymedisinsk seksjon; ved fylte 65 år og senere hvert fjerde år for klasse 1 gjenutstedelse. Reservert

Måling av serumlipider har som formål å finne risikokasus. Påvising av patologiske verdier krever utredning og overvåking av Flymedisinsk seksjon. Forekomst av flere risikofaktorer (røyking, familiesykehistorie, forhøyet kolesterol/lipider, hypertensjon m.m.) skal medføre hjerte-/kretsløpsvurdering av Flymedisinsk seksjon, og i samarbeid med Flymedisinsk institutt eller flylege når det er hensiktsmessig.

3 Når det diagnostiseres høyt blodtrykk, skal øvrige vaskulære risikofaktorer kartlegges. Det systoliske blodtrykk skal måles når Korotkoffs lyd begynner (fase I) og det diastoliske blodtrykk når lyden forsvinner (fase V). Blodtrykket skal måles to ganger. Når blodtrykket er forhøyet og/eller hvilepulsen er forhøyet, skal det foretas videre undersøkelse.

non-loop diuretica; visse (generelt hydrofile) betablokkerere; ACE Inhibitorer; angiotensin II AT1 blokkerere (sartaner); visse kalciumblokkerere.

For klasse 1 kan det ved behandlingskrevende blodtrykksforhøyelse eventuelt pålegges begrensning flerfører (Klasse 1 'OML'). Ved klasse 2-utstedelse kan det eventuelt pålegges begrensning med sikkerhetsfører (Klasse 2 'OSL').

5 Ved mistanke om asymptomatisk koronarlidelse, skal AEKG utføres og, om nødvendig, scintigrafi eller stressekkokardiografi og/eller koronar angiografi.

et symptombegrensende 12-avledningers AEKG til Bruce stadium IV, eller tilsvarende, som en kardiolog akseptert av Flymedisinsk seksjon bedømmer å være uten tegn til myokardisjemi. Scintigrafi og/eller stressekkokardiografi kan kreves hvis hvile-EKG ikke er normalt; venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon ≥ 50% uten signifikant abnorm veggbevegelighet som dyskinesi, hypokinesi eller akinesi og normal ejeksjonsfraksjon i høyre ventrikkel; tilfredsstillende 24-timers EKG-registrering som ikke viser betydningsfull ledningsforstyrrelse eller hjerterytmeforstyrrelse; koronar angiografi som viser mindre enn 30% stenose i hjertekranskar fjernt fra myokardinfarktet og ingen funksjonsforstyrrelse av myokard som forsynes av et slikt kar. Årlig oppfølgende kardiologisk vurdering hos en kardiolog akseptert av Flymedisinsk seksjon, som omfatter AEKG eller scintigrafi med belastning/stressekkokardiografi hvis hvile-EKG er unormalt. Koronar angiografi hvert femte år skal vurderes, men er ikke nødvending hvis AEKG ikke viser forverring og aksepteres av Flymedisinsk seksjon.

Flymedisinsk seksjons bedømmelsesgrunnlag

Søkere til legeattest klasse 1 som har gjennomgått dette undersøkelsesprogrammet med tilfredsstillende funn, skal gis begrensningen flerfører (Klasse 1 'OML').

Søkere til legeattest klasse 2 som har gjennomgått undersøkelsene i punkt 6 (a), (b) og (c) med tilfredsstillende funn, kan vurderes som skikket med begrensningen sikkerhetsfører (Klasse 2 'OSL'). Søkere til legeattest klasse 2 som har gjennomgått undersøkelsen i punkt 6 (d) med tilfredsstillende funn, kan vurderes som skikket uten begrensning.

et symptombegrensende 12-avledningers AEKG til Bruce stadium IV, eller tilsvarende, som en kardiolog akseptert av Flymedisinsk seksjon bedømmer å være uten tegn til myokardisjemi. Scintigrafi og/eller stressekkokardiografi kan kreves hvis hvile-EKG ikke er normalt; venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon ≥ 50% uten signifikant abnorm veggbevegelighet som dyskinesi, hypokinesi eller akinesi og normal ejeksjonsfraksjon i høyre ventrikkel; tilfredsstillende 24-timers EKG-registrering som ikke viser betydningsfull ledningsforstyrrelse eller tegn til myokardisjemi; koronar angiografi som skal vise ≤ 30% stenose i større epikardiale kar (eller dets graft) som ikke har vært gjenstand for revaskularisering (dvs. graft fra arterie eller vena saphena, koronar angioplastikk, eller stenting). Det skal ikke forekomme noen lesjon(er) med ≥ 30% stenose i noe angioplastikk/stentet kar. Det tillates ikke forstyrret funksjon i myokardiet, det eneste unntak er området som er etterlatt etter et påviselig myokardinfarkt (se punkt 6, vedlegg 1 til kapittel B og C ovenfor). Ved slike omstendigheter må den globale venstre ventrikkel ejeksjonsfraksjon være ≥ 50%. Flere dilatasjoner med angioplastikk/stenting i det samme eller flere enn ett kar skal kreve meget tett oppfølging/avslag. Årlig oppfølgende kardiologisk vurdering hos en kardiolog akseptert av Flymedisinsk seksjon, som omfatter AEKG eller scintigrafi med belastning/stressekkokardiografi hvis hvile-EKG er unormalt. Koronar angiografi hvert femte år skal vurderes, men er ikke nødvending hvis AEKG ikke viser forverring og kan aksepteres av Flymedisinsk seksjon.

Flymedisinsk seksjons bedømmelsesgrunnlag

Søkere til legeattest klasse 1 som har gjennomgått dette undersøkelsesprogrammet med tilfredsstillende funn, skal gis begrensningen flerfører (Klasse 1 'OML'). Søkere til legeattest klasse 2 som har gjennomgått undersøkelsene i punkt (a), (b) og (c) med tilfredsstillende funn, kan vurderes som skikket med begrensningen sikkerhetsfører (Klasse 2 'OSL'). Søkere av legeattest klasse 2 som har gjennomført undersøkelsen i 6 (d) med tilfredsstillende funn, kan vurderes som skikket uten begrensning.

Ved betydningsfull arytmi eller ledningsforstyrrelse kreves utredning av en kardiolog som er akseptert av Flymedisinsk seksjon. Utredningen skal omfatte: et hvile-EKG og AEKG til Bruce stadium IV, eller tilsvarende, som en kardiolog akseptert av Flymedisinsk seksjon bedømmer å være uten tegn til myokardisjemi. Myokardscintigrafi/stressekkokardiografi kan kreves hvis hvile-EKG ikke er normal; et 24-timers EKG som ikke viser betydningsfull ledningsforstyrrelse, tegn til rytmeforstyrrelse eller tegn til myokardisjemi. (Se veiledende materiale for toleransegrenser); et 2D Doppler ekkokardiogram som ikke viser betydningsfull kammerforstørrelse eller noen strukturell eller funksjonell abnormalitet av hjerteklaffene eller myokardiet og som kan omfatte koronar angiografi som ikke skal vise betydningsfull koronarsykdom slik den er definert i punkt 5, 6 og 7, vedlegg 1 kapittel B og C; elektrofysiologisk undersøkelse som en kardiolog akseptert av Flymedisinsk seksjon bedømmer til ikke å vise mønster som predisponerer søkeren for inkapasitet. Ved tilfelle som beskrevet i JAR-FCL 3.145 og 3.265 (a), (e), (f) og (g) skal alle som er vurdert som skikket, gis begrensningen flerfører (Klasse 1 'OML') eller begrensningen sikkerhetsfører (Klasse 2 'OSL'), med følgende tilleggsmerknader: et ektopisk atriekompleks per minutt på et hvile-EKG krever ikke videre utredning; og ett ektopisk ventrikkelkompleks per minutt på et hvile-EKG krever ikke videre utredning. et år etter første gangs påvisning av en komplett høyre grenblokk eller tre år for venstre grenblokk kan «OML/OSL»-begrensningen oppheves forutsatt at gjentatt vurdering i henhold til 8 (a) (1-3) ovenfor ikke avdekker endringer. Etter permanent implantasjon av en subendokardial pacemaker kan Flymedisinsk seksjon vurdere skikkethet tre måneder etter innsettelsen, forutsatt: at det ikke er noen annen diskvalifiserende tilstand; at et bipolart ledningssystem anvendes; at søkeren ikke er avhengig av pacemaker; at et symptombegrensende 12-avledningers AEKG til Bruce stadium IV, eller tilsvarende, vurdert av en kardiolog akseptert av Flymedisinsk seksjon, ikke viser noen kontraindikasjon for innsettelse av pacemakeren. Myokardscintigrafi/stressekkokardiografi kan kreves; at et 2D Doppler ekkokardiogram ikke viser noen kammerforstørrelse, struktur- eller funksjonell abnormitet av noen hjerteklaffer eller av myokardiet; at en Holtermonitorering ikke viser tendens til symptomatisk eller asymptomatisk tachyarytmi; kontrollundersøkelse hver sjette måned hos en kardiolog akseptert av Flymedisinsk seksjon med kontroll av pacemaker og Holtermonitorering; at gjenutstedelse begrenses til flerfører (Klasse 1 'OML'). Godkjenning for klasse 2 uten begrensning kan finne sted etter Flymedisinsk seksjons bedømmelse;

9 Uopererte infrarenale aneurismer på bukaorta kan vurderes for begrenset klasse 1- eller klasse 2-godkjenning av Flymedisinsk seksjon hvis funnet følges opp med ultralyd hver sjette måned. Etter ukomplisert operasjon for infrarenalt aortaaneurisme og etter kardiovaskulær bedømmelse, kan klasse 1- og klasse 2-godkjenning vurderes av Flymedisinsk seksjon, med en oppfølging som er godkjent av Flymedisinsk seksjon.

Bilyder over hjertet som ikke har en tilfredsstillende forklaring, skal utredes av kardiolog som er akseptert av Flymedisinsk seksjon og tas stilling til av Flymedisinsk seksjon. Hvis bilyden anses betydningsfull, skal videre utredning omfatte i det minste 2D Doppler ekkokardiografi. Klaffefeil Bicuspid aortaklaff kan aksepteres uten begrensning hvis ingen andre abnormiteter ved hjerte eller aorta kan påvises, men det kreves kontroll hvert annet år med ekkokardiografi. Aortastenose (Doppler strømningshastighet < 20 m/sek) kan aksepteres med begrensningen klasse 1 'OML'. Årlig kontrollundersøkelse kreves med 2D Doppler ekkokardiografi hos en kardiolog som er akseptert av Flymedisinsk seksjon. Aortainsuffisiens (regurgitasjon) er bare akseptabel uten begrensning hvis den er minimal. Det skal ikke være noen abnormitet av aorta ascendens på 2D Doppler ekkokardiografi. Årlig revurdering skal utføres av en kardiolog akseptert av Flymedisinsk seksjon. Revmatisk mitralvitium er vanligvis diskvalifiserende. Mitralklaffeprolaps/mitralinsuffisiens. Symptomfrie søkere med midtsystolisk klikk trenger vanligvis ingen begrensning. Søkere med liten og ukomplisert regurgitasjon skal gis «OML/OSL»-begrensning. Søkere med tegn til volumbelastning av venstre ventrikkel som gir seg til syne med økt endediastolisk diameter, skal kjennes udyktig. Årlig vurdering hos en kardiolog akseptert av Flymedisinsk seksjon og bedømmelse fra Flymedisinsk seksjon kreves. Klaffekirurgi Søkere med implanterte mekaniske klaffer skal kjennes uskikket. Søkere med klaffer av biologisk materiale som er vurdert av Flymedisinsk seksjon minst seks måneder etter operasjon og gjennom fullstendige undersøkelser har vist normal valvulær og ventrikulær konfigurasjon og funksjon, kan vurderes som skikket av Flymedisinsk seksjon hvis følgende er oppfylt: et symptombegrensende AEKG til Bruce stadium IV, eller tilsvarende, som en kardiolog akseptert av Flymedisinsk seksjon bedømmer å være uten betydningsfull abnormitet. Myokard-scintigrafi/stressekkokardiografi skal kreves hvis hvile-EKG ikke er normal og tegn til koronar hjertesykdom er påvist. Se også punkt 5, 6 og 7, vedlegg 1, kapittel B og C. et 2D doppler ekkokardiogram som ikke viser kammerforstørrelse, en biologisk hjerteklaff med minimal strukturell forandring og med normal Doppler blodstrøm, og ingen strukturell eller funksjonell abnormalitet av andre hjerteklaffer. Venstre ventrikkels forkortningsfraksjon skal være normal. påvist fravær av koronarsykdom eller oppnådd tilfredsstillende revaskulasering, se punkt 7 ovenfor. intet behov for behandling med kardioaktivt legemiddel; krav om årlig oppfølgende kardiologisk vurdering hos en kardiolog akseptert av Flymedisinsk seksjon med AEKG og 2D Doppler ekkokardiografi. Godkjenning skal begrenses til klasse 1 «OML». Godkjenning klasse 2 uten begrensning kan anvendes.

11 Søkere med avsluttet antikoagulasjonsbehandling skal vurderes av Flymedisinsk seksjon. Venetrombose eller lungeemboli er diskvalifiserende inntil antikoagulasjonsbehandlingen er avsluttet. Lungeemboli krever full utredning. Antikoagulasjonsbehandling for mulig atrial tromboemboli er diskvalifiserende.

12 Søkere med abnormiteter av perikard/myokard og/eller endokard, primært eller sekundært, skal vurderes uskikket inntil klinisk avklaring har funnet sted. Hjerte-/kretsløpsvurderinger ved Flymedisinsk seksjon kan omfatte 2D Doppler ekkokardiografi, AEKG, og/eller myokardscintigrafi/stressekkokardiografi og 24-timers EKG-registrering. Koronar angiografi kan være indisert. Gjentatte vurderinger kan kreves og begrensninger til klasse 1 'OML' eller sikkerhetsfører klasse 2 'OSL' kan kreves ved godkjenning.

13 Søkere med medfødte hjertelidelser som også omfatter dem som er korrigert ved kirurgi, skal normalt kjennes udyktige med mindre funksjonforstyrrelsen er uvesentlig og uten behov for behandling med legemiddel. Flymedisinsk seksjon skal kreve kardiologisk vurdering. Utredning kan omfatte 2D Doppler ekkokardiografi, AEKG og 24-timers EKG-registrering. Regelmessig kardiologisk kontroll skal kreves. Begrensning klasse 1 'OML' og sikkerhetsfører klasse 2 'OSL' kan kreves.

et symptombegrensende 12-avledningers AEKG til Bruce stadium IV, eller tilsvarende, som en kardiolog akseptert av Flymedisinsk seksjon bedømmer å være uten tegn til patologi. Hvis hvile-EKG ikke er normalt, skal det kreves myokard-scintigrafi/stressekkokardiografi. et 2D Doppler ekkokardiogram som ikke viser kammerforstørrelse eller strukturell eller funksjonell abnormalitet av hjerte, klaffer eller myokard. en 24-timers EKG-registrering som ikke viser ledningsforstyrrelse eller rytmeforstyrrelse eller tegn til myokardisjemi. og kan omfatte en tilttest utført etter standard protokoll av en kardiolog som er akseptert av Flymedisinsk seksjon, og oppfattes å være uten tegn til vasomotorisk instabilitet.

Søkere som oppfyller ovennevnte, kan kjennes skikket med begrensing klasse 1 «OML» eller sikkerhetsfører klasse 2 «OSL», men ikke før det er gått seks måneder etter utløsende hendelse og forutsatt at det ikke har kommet tilbakefall. Nevrologisk vurdering vil vanligvis kreves. Godkjenning uten begrensning krever 5 års observasjon uten tilbakefall. Kortere eller lengre observasjonsperioder kan aksepteres av Flymedisinsk seksjon etter individuell vurdering. Søkere med bevissthetstap uten forutgående varsel skal kjennes uskikket.

15 Vurderingen av ondartede tilstander er omtalt i onkologikapitlet i Håndboken, som gir tilleggsinformasjon vedrørende utstedelse og bør konsulteres sammen med dette kapitlet.

Vedlegg 2 til kapittel B og C. Respirasjonsorganer

(Se JAR-FCL 3.155, 3.160, 3.275 og 3.280)

1 Spirometrisk undersøkelse kreves ved førstegangs undersøkelse til en legeattest klasse 1. En FEV1/FVC-ratio mindre enn 70% skal kreve utredning av spesialist i lungesykdommer. For søker til legeattest klasse 2 skal Peak Flow-test (PEF) på mindre enn 80% av normal verdi når det er tatt hensyn til alder, kjønn og kroppshøyde, kreve utredning av spesialist i lungesykdommer.

Flymedisinsk seksjon kan vurdere utstedelse av legeattest klasse 1 hvis tilstanden anses stabil, med akseptable lungefunksjonsundersøkelser og medisinering som er forenlig med flysikkerheten. Flylege i samråd med Flymedisinsk seksjon kan vurdere utstedelse av legeattest klasse 2 hvis tilstanden anses stabil med akseptable lungefunksjonsundersøkelser og medisinering som er flysikkerhetsmessig forsvarlig. Full undersøkelsesrapport skal sendes til Flymedisinsk seksjon.

fullstendig utredet med hensyn til mulig systemisk utbredelse; og begrenset til hilus lymfadenopati og søkeren ikke er under medisinsk behandling.

Utstedelse etter en enkeltepisode med spontan pneumothorax kan skje etter ett år og etter at det er foretatt fullstendig utredning. Flymedisinsk seksjon kan vurdere gjenutstedelse med begrensning til flerfører (Klasse 1 'OML') og sikkerhetsfører (Klasse 2 'OSL') etter seks uker hvis søkeren er fullstendig restituert etter en enkeltstående episode med spontan pneumothorax. Etter ett år kan Flymedisinsk seksjon vurdere å fjerne begrensningen. Residiverende spontan pneumothorax er diskvalifiserende. Flymedisinsk seksjon kan vurdere utstedelse etter kirurgisk inngrep med tilfredsstillende resultat.

5 Pneumektomi er diskvalifiserende. Flymedisisinsk seksjon kan vurdere utstedelse etter mindre thoraxkirurgi med tilfredsstillende resultat og etter fullstendig utredning. Begrensningene flerfører (Klasse 1 'OML') eller sikkerhetsfører (Klasse 2 'OSL') skal vurderes pålagt.

6 Vurderingen av ondartede tilstander er forklart i onkologikapitlet i Håndboken som gir tilleggsinformasjon om utstedelse og som bør konsulteres sammen med dette kapittel.

Vedlegg 3 til kapittel B og C. Fordøyelsesorganer

(Se JAR-FCL 3.165, 3.170, 3.285 og 3.290)

Residiverende dyspepsi som krever medisinsk behandling, skal undersøkes enten røntgenologisk eller endoskopisk. Laboratorieprøver skal omfatte hemoglobin og undersøkelse av blod i avføringen. Ved påvisning av sår eller betydningsfull betennelse kreves dokumentasjon for helbredelse før Flymedisinsk seksjon vedtar gjenutstedelse. Pankreatitt er diskvalifiserende. Flymedisinsk seksjon kan vurdere utstedelse hvis årsaken, f.eks. legemidlet, er sløyfet eller gallesteinene fjernet. Alkohol kan forårsake dyspepsi og pankreatitt. Hvis man finner det nødvendig, kreves en uttømmende vurdering av bruk eller misbruk.

2 En enkelt asymptomatisk stor gallestein kan være forenlig med utstedelse etter vurdering av Flymedisinsk seksjon. En person med asymptomatiske multiple gallesteiner kan av Flymedisinsk seksjon ved gjenutstedelse vurderes med begrensning flerfører (Klasse 1 'OML') eller sikkerhetsfører (Klasse 2 'OSL').

3 Kronisk inflammatorisk tarmsykdom (regional ileitt, ulcerøs kolliet, divertikulitt) er diskvalifiserende. Flymedisinsk seksjon kan vurdere gjenutstedelse (Klasse 1 og 2) og utstedelse (Klasse 2) ved fullstendig remisjon eller ved minimal, om noen, medisinering. Regelmessig oppfølging kreves og begrensning flerfører (Klasse 1 'OML') eller sikkerhetsfører (Klasse 2 'OSL') kan være nødvendig.

4 Abdominal kirurgi er diskvalifiserende i en periode på minimum tre måneder. Flymedisinsk seksjon kan vurdere tidligere gjenutstedelse hvis helbredelsen er fullstendig, søkeren er symptomfri og det er minimal risiko for senvirkninger eller tilbakefall.

5 Vurderingen av ondartede tilstander er forklart i onkologikapitlet i Håndboken som gir tilleggsinformasjon om utstedelse og som bør konsulteres sammen med dette kapittel.

Vedlegg 4 til kapittel B og C. Stoffskifte-, ernærings- og endokrine sykdommer

(Se JAR-FCL 3.175 og 3.295)

1 Metabolsk, ernæringsmessig og endokrinologisk dysfunksjon er diskvalifiserende. Flymedisinsk seksjon kan vurdere gjenutstedelse hvis tilstanden er asymptomatisk, klinisk kompensert og stabil med eller uten behandling, og følges regelmessig opp av egnet spesialist.

2 Glykosuri og patologiske blodsukkernivåer krever utredning. Flymedisinsk seksjon kan vurdere gjenutstedelse hvis det finnes normal glukosetoleranse (lav nyreterskel) eller nedsatt glukosetoleranse som er fullt kontrollert på diett alene og som blir regelmessig kontrollert.

3 Bruk av antidiabetiske legemidler er diskvalifiserende. I enkelte tilfelle kan bruk av biguanider godkjennes med begrensningen flerfører (Klasse 1 'OML') eller uten begrensning (Klasse 2).

4 Vurderingen av ondartede tilstander er forklart i onkologikapitlet i Håndboken som gir tilleggsinformasjon om utstedelse og som bør konsulteres sammen med dette kapittel.

Vedlegg 5 til kapittel B og C. Hematologi

(Se JAR-FCL 3.180 og 3.300)

1 Anemier som avdekkes ved nedsatt hemoglobin, krever utredning. Anemi som ikke responderer på behandling, er diskvalifiserende. Flymedisinsk seksjon kan vurdere utstedelse i tilfelle hvor den primære årsak er tilfredsstillende behandlet (f.eks. jernmangel eller B12-mangel) og hematokritt er stabilisert og er over 32%, eller hvor thalassemia minor eller hemoglobinopatier er diagnostisert uten en problematisk sykehistorie og full funksjonell skikkethet kan demonstreres.

2 Lymfadenopati krever utredning. Flymedisinsk seksjon kan vurdere utstedelse av legeattest i tilfelle av akutt infeksiøs årsak som er fullstendig helbredet eller Hodgkins lymfom som er behandlet og i fullstendig remisjon og høydifferensiert non-Hodgkins lymfom som er behandlet og i full remisjon. Hvis kjemoterapi har omfattet anthracyclinbehandling, skal kardiologisk undersøkelse kreves (jf. kapittel 1, punkt 10 i Håndboken).

3 Ved tilfelle av kronisk leukemi kan Flymedisinsk seksjon vurdere gjenutstedelse hvis diagnosen er kronisk lymfatisk, stadium O, I (og muligens II) uten anemi og ved akseptabel behandling, eller «hairy cell»-leukemi og stabil tilstand med normal hemoglobin og blodplater. Regelmessig kontroll kreves. Hvis kjemoterapi har omfattet anthracyclinbehandling, skal kardiologisk undersøkelse kreves (jf. kapittel 1, punkt 10 i Håndboken).

4 Splenomegali krever utredning. Flymedisinsk seksjon kan vurdere å utstede legeattest når forstørrelsen er minimal, stabil og ingen assosiert patologi foreligger (f.eks. behandlet kronisk malaria), eller hvis forstørrelsen er minimal og assosiert med annen akseptabel sykdom (f.eks. Hodgkin lymfom i remisjon).

5 Polycytemi krever utredning. Flymedisinsk seksjon kan vurdere begrensning i legeattestens rettigheter hvis tilstanden er stabil og det ikke kan påvises assosiert patologi.

6 Signifikante koagulasjonsdefekter krever utredning. Flymedisinsk seksjon kan vurdere begrensning i legeattestens rettigheter hvis det ikke foreligger sykehistorie med betydningsfull blødning eller trombotiske episoder.

7 Vurderingen av ondartede tilstander er forklart i onkologikapitlet i Håndboken som gir tilleggsinformasjon og som bør konsulteres sammen med dette kapittel.

Vedlegg 6 til kapittel B og C. Urinveisorganer

(Se JAR-FCL 3.185 og 3.305)

1 Patologisk funn i urinen krever utredning.

2 En asymptomatisk stein eller sykehistorie med nyrekolikk krever utredning. I påvente av vurdering eller behandling kan Flymedisinsk seksjon vurdere gjenutstedelse med begrensning flerfører (Klasse 1 'OML') eller sikkerhetsfører (Klasse 2 'OSL'). Etter vellykket behandling kan Flymedisinsk seksjon vurdere godkjenning uten begrensning. Hvis det er påvist reststein, kan Flymedisinsk seksjon vurdere gjenutstedelse med begrensning flerfører (Klasse 1 'OML'), eller sikkerhetsfører (Klasse 2 'OSL'), eller gjenutstedelse klasse 2 uten begrensning.

3 Større urinveiskirurgi er diskvalifiserende i minimum tre måneder. Flymedisinsk seksjon kan vurdere gjenutstedelse hvis søkeren er helt symptomfri og det er minimal risiko for sekundære komplikasjoner eller tilbakefall.

nyretransplantasjon som er fullt ut kompensert og tolereres med minimal immuno-suppressiv behandling etter minst 12 måneder; og total cystektomi, som fungerer tilfredsstillende uten tegn på tilbakefall, infeksjon eller primær patologi.

I begge tilfelle kan begrensningen flerfører (Klasse 1 'OML') eller sikkerhetsfører (Klasse 2 'OSL') være nødvendig.

5 Vurderingen av ondartede tilstander er forklart i onkologikapitlet i Håndboken som gir tilleggsinformasjon om utstedelse av legeattest og skal konsulteres sammen med kapitlet for dette organsystem.

Vedlegg 7 til kapittel B og C. Seksuelt overførte sykdommer og andre infeksjoner

(Se JAR-FCL 3.190 og 3.310)

1 HIV-positivitet er diskvalifiserende.

2 Flymedisinsk seksjon kan vurdere gjenutstedelse av legeattest til HIV-positive søkere med begrensningen flerfører (Klasse 1 'OML') eller sikkerhetsfører (Klasse 2 'OSL') på bakgrunn av pålagt oppfølgingsregime. Påvisning av AIDS eller AIDS-relatert kompleks er diskvalifiserende.

3 Akutt syfilis er diskvalifiserende. Flymedisinsk seksjon kan vurdere utstedelse av legeattest når det foreligger dokumentasjon for fullstendig gjennomført behandling og helbredelse av sykdommen.

4 Vurderingen av ondartede tilstander er forklart i onkologikapitlet i Håndboken som gir tilleggsinformasjon om utstedelse av legeattest og bør konsulteres sammen med kapitlet for dette organsystem.

Vedlegg 8 til kapittel B og C. Gynekologi og obstetrikk

(Se JAR-FCL 3.195 og 3.315)

1 Flymedisinsk seksjon kan utstede legeattest til gravide besetningsmedlemmer i graviditetens første 26 uker hvis det foreligger en obstetrisk utredning. Flymedisinsk seksjon skal sørge for skriftlig rådgivning til søkeren og den behandlende lege vedrørende potensielle betydningsfulle komplikasjoner til graviditeten (se Håndboken). Innehavere av legeattest klasse 1 skal gis begrensningen flerfører (Klasse 1 'OML').

2 Større gynekologiske, kirurgiske inngrep er diskvalifiserende i en periode på minimum tre måneder. Flymedisinsk seksjon kan vurdere tidligere gjenutstedelse hvis innehaveren er fullstendig symptomfri og det er minimal risiko for senkomplikasjoner eller tilbakefall.

3 Vurderingen av ondartede tilstander er også forklart i onkologikapitlet i Håndboken som gir tilleggsinformasjon om utstedelse av legeattest og bør konsulteres sammen med kapitlet for dette organsystem.

Vedlegg 9 til kapittel B og C. Muskuloskeletale helsekrav

(Se JAR-FCL 3.200 og 3.320)

1 Avvik i fysiske ferdigheter, blant annet som følge av overvekt, eller muskelsvakhet, kan medføre behov for praktisk flygeprøve i fly eller i flysimulator. Spesiell oppmerksomhet skal rettes mot nødprosedyrer og evakuering. Begrensning til nærmere angitte flytyper, flerfører (Klasse 1 'OML') eller sikkerhetsfører (Klasse 2 'OSL') kan være nødvendig.

2 I tilfelle av ekstremitetsdefekter kan Flymedisinsk seksjon vurdere gjenutstedelse av legeattest klasse 1 og førstegangs utstedelse av legeattest klasse 2 i henhold til JAR-FCL 3.125 etterfulgt av tilfredsstillende praktisk flygeprøve i fly eller flysimulator.

3 Flymedisinsk seksjon kan vurdere en søker med inflammatoriske, infiltrative, traumatiske eller degenerative sykdommer i muskelskjelettsystemet for utstedelse av legeattest. En forutsetning er at lidelsen er i remisjon og at søkeren ikke er under noen diskvalifiserende medisinsk behandling og har gjennomført prøveflyging på en tilfredsstillende måte. Begrensning til nærmere angitte flytyper, flerfører (Klasse 1 'OML') eller sikkerhetsfører (Klasse 2 'OSL') kan være nødvendig.

4 Vurderingen av ondartede tilstander er også forklart i onkologikapitlet i Håndboken som gir tilleggsinformasjon om utstedelse av legeattest og bør konsulteres sammen med kapitlet for dette organsystem.

Vedlegg 10 til kapittel B og C. Psykiatriske helsekrav

(Se JAR-FCL 3.205 og 3.325)

1 Kronisk etablert lidelse med psykotiske symptomer er diskvalifiserende. Utstedelse av legeattest kan bare vurderes hvis det overfor Flymedisinsk seksjon kan dokumenteres tilfredsstillende at diagnosen var ukorrekt, eller i tilfelle av en enkeltstående toksisk utløst episode.

2 Kronisk etablert nevrose er diskvalifiserende. Flymedisinsk seksjon kan vurdere å utstede legeattest etter uttalelse fra spesialist i psykiatri som er akseptert av Flymedisinsk seksjon og tidligst tre måneder etter seponering av alle psykofarmaka.

3 En enkelt selvdestruktiv handling eller gjentatte overilte handlinger er diskvalifiserende. Flymedisinsk seksjon kan vurdere utstedelse av legeattest etter fullstendig bedømmelse av sakens opplysninger og kan kreve psykologisk eller psykiatrisk spesialisterklæring.

minst fire ukers innleggelse på behandlingssted; spesialisterklæring fra en psykiater som er akseptert av Flymedisinsk seksjon; og fortløpende kontroller som også omfatter blodprøver i en periode på tre år.

Flymedisinsk seksjon kan revurdere begrensningen flerfører (Klasse 1 'OML') eller sikkerhetsfører (Klasse 2 'OSL') 18 måneder etter gjenutstedelsen.

Vedlegg 11 til kapittel B og C. Nevrologiske helsekrav

(Se JAR-FCL 3.210 og 3.330)

1 Enhver etablert kronisk eller progressiv sykdom i nervesystemet er diskvalifiserende. Flymedisinsk seksjon kan vurdere mindre funksjonssvikt i forbindelse med kronisk etablert sykdom som akseptabel etter full utredning.

2 Diagnosen epilepsi er diskvalifiserende. Ett eller flere krampetilfelle etter 5-års alder er diskvalifiserende. Et enkeltstående krampetilfelle kan aksepteres av Flymedisinsk seksjon når tilfredsstillende forklaring foreligger og det ikke finnes økt risiko for flere anfall og etter full nevrologisk utredning.

3 Paroksystisk EEG-patologi er diskvalifiserende.

4 En sykehistorie med en eller flere episoder av bevissthetsforstyrrelse er diskvalifiserende, men kan aksepteres av Flymedisinsk seksjon ved tilfredsstillende forklaring og når det ikke foreligger risiko for nye tilfelle og etter full nevrologisk utredning.

5 Hodeskade som medfører bevissthetstap, se punkt 4 ovenfor. Hodeskade uten bevissthetstap, men med kraniebrudd, skade av meninger (hjernehinner) eller hjerneskade, kan aksepteres av Flymedisinsk seksjon etter fullstendig restitusjon og full nevrologisk utredning, som også kan omfatte psykologisk vurdering.

6 Vurderingen av nevrologiske ondartede tilstander er omhandlet i onkologikapitlet i Håndboken som gir tilleggsinformasjon om utstedelse av legeattest og som bør konsulteres sammen med kapitlet for dette organsystem.

Vedlegg 12 til kapittel B og C. Oftalmologiske helsekrav

(Se JAR-FCL 3.215 og 3.335)

preoperativ refraksjon (som definert i JAR-FCL 3.220 (b) og 3.340 (b)) var mindre enn 5 dioptrier; tilfredsstillende stabilitet av refraksjonen er oppnådd (mindre enn 0.75 dioptriers variasjon daglig); og ikke økt «glare»-sensitivitet.

Ved utstedelse av en legeattest klasse 1 skal en utvidet oftalmologisk undersøkelse utføres av eller under ledelse av en spesialist i oftalmologi som er akseptert av Flymedisinsk seksjon. Ved utstedelse av en legeattest klasse 2 skal en søker med behov for optisk korreksjon for å oppfylle synskravet sende en kopi av brilleresepten.

3 Ved alle flymedisinske gjenutstedelser (og forlengelser) skal en vurdering av sertifikatinnehaverens syn gjennomføres og øynene skal undersøkes med henblikk på patologi. Alle tvilsomme tilfelle med patologiske funn skal henvises til spesialist i oftalmologi som er akseptert av Flymedisinsk seksjon.

4 Utvidet undersøkelse: med intervaller som angitt i JAR-FCL 3.215 (d) skal undersøkelse før forlengelse eller gjenutstedelse omfatte utvidet oftalmologisk undersøkelse utført av eller under ledelse av spesialist i oftalmologi som er akseptert av Flymedisinsk seksjon.

5 Vurderingen av oftalmologiske ondartede tilstander er beskrevet i onkologikapitlet i Håndboken som gir tilleggsinformasjon om utstedelse av legeattest og som bør konsulteres sammen med kapitlet for dette organsystem.

Vedlegg 13 til kapittel B og C. Synskrav

(Se JAR-FCL 3.215, 3.220, 3.335 og 3.340)

1 Øyets refraksjon danner utgangspunkt for bedømmelsen.

Klasse 1. Hvis refraksjonen er innenfor området -3/-5 dioptrier kan Flymedisinsk seksjon vurdere utstedelse av legeattest klasse 1 når: det ikke foreligger betydningsfull øyepatologi; refraksjonen har vært stabil i minimum fire år etter fylte 17 år; optimal korreksjon er vurdert (kontaktlinser); flygererfaringen etter luftfartsmyndighetens bedømmelse er tilstrekkelig. Klasse 2. Hvis refraksjonen er innenfor området -5/-8 dioptrier, kan Flymedisinsk seksjon vurdere utstedelse av legeattest klasse 2 når: det ikke foreligger betydningsfull øyepatologi; refraksjonen har vært stabil i minimum fire år etter fylte 17 år; optimal korreksjon er vurdert (kontaktlinser);

Monokularitet medfører uskikkethet til en legeattest klasse 1. Flymedisinsk seksjon kan vurdere å gjenutstede en legeattest klasse 2 hvis den tilgrunnliggende patologi er akseptabel etter vurdering av oppnevnt spesialist i oftalmologi og etter en tilfredsstillende utført praktisk flygeprøve. Hvis sentralsynet i ett øye er under grensene angitt i JAR-FCL 3.220, kan Flymedisinsk seksjon vurdere å gjenutstede legeattest klasse 1 når det binoculære synsfelt er normalt og den tilgrunnliggende patologi er akseptabel slik en oppnevnt spesialist i oftalmologi bedømmer den. En tilfredsstillende utført praktisk flygeprøve kreves og legeattesten begrenses til flerfører (Klasse 1 'OML'). Hvis synet i ett øye er nedsatt under grensene angitt i JAR-FCL 3.340, kan Flymedisinsk seksjon gjenutstede legeattest klasse 2 når den tilgrunnliggende patologi og synsstyrken i det andre øyet er akseptabel ifølge oftalmologisk vurdering som Flymedisinsk seksjon kan akseptere, og etter tilfredsstillende utført praktisk flygeprøve.

4 Konvergens utenfor de normale grenser kan vurderes akseptert forutsatt det ikke påvirker nærsynet (30-50 cm og 100 cm).

Vedlegg 14 til kapittel B og C. Fargesans

(Se JAR-FCL 3.225 og 3.345)

1 Ishiharas fargeprøve (24 fargetavler) er bestått hvis alle tavler leses korrekt uten usikkerhet eller nøling (mindre enn 3 sekunder per tavle). Vedrørende belysning, se JAA-håndboken.

Anomaloskop (Nagel eller tilsvarende). Denne testen er bestått hvis fargesammensetning er trichromat og er innenfor området 4 skalaenheter eller mindre, med Lanternetest. Denne testen er bestått hvis søkeren uten feil består en lanternetest med lanterner akseptert av JAA-FCL Medical Sub-committee, som f.eks. Holmes-Wright, Beynes eller Spectrolux.

Vedlegg 15 til kapittel B og C. Otorhinolaryngologiske helsekrav

(Se JAR-FCL 3.230 og 3.350)

1 Ved utstedelse av legeattest skal en utvidet øre-nese-hals-undersøkelse utføres av spesialist i otorhinolaryngologi som er akseptert av Flymedisinsk seksjon.

Ved forlengelse eller gjenutstedelse skal alle søkere med abnorme og tvilsomme funn i øre-nese-hals-regionen henvises til en spesialist i otorhinolaryngologi som er akseptert av Flymedisinsk seksjon. Med intervaller som anført i JAR-FCL 3.230 (b) skal forlengelse eller gjenutstedelse omfatte en utvidet øre-nese-hals-undersøkelse utført av eller under ledelse av spesialist i otorhinolaryngologi som er akseptert av Flymedisinsk seksjon.

3 En enkelt tørr perforasjon i trommehinnen av ikke-smittsom opprinnelse som ikke påvirker ørets normale funksjon, kan vurderes som akseptabel.

4 I tilfelle av spontan- eller posisjonsnystagmus skal det utføres en fullstendig utredning av vestibularapparatets funksjon av spesialist akseptert av Flymedisinsk seksjon. I slike tilfelle kan ingen betydningsfull abnormalitet i respons på kaloriske eller rotasjonsprøve aksepteres. Ved forlengelse eller gjenutstedelse skal patologiske funn ved vestibularapparatet vurderes i klinisk sammenheng av Flymedisinsk seksjon.

5 Vurderingen av ondartede tilstander er forklart i onkologikapitlet i Håndboken som gir tilleggsinformasjon om utstedelse av legeattest og som bør konsulteres sammen med kapitlet for dette organsystem.

Vedlegg 16 til kapittel B og C. Hørselskrav

(Se JAR-FCL 3.235 og 3.355)

250 Hz, 500 Hz, 1.000 Hz, 2.000 Hz, 3.000 Hz, 4.000 Hz, 6.000 Hz, 8.000 Hz.

Tilfelle av hypoakusis skal henvises til Flymedisinsk seksjon med henblikk på utredning og bedømmelse. Når tilfredsstillende hørsel i et støyområde som svarer til arbeidsmiljøet i en normal førerkabin under alle faser av flygingen kan demonstreres, kan Flymedisinsk seksjon vurdere gjenutstedelse.

Vedlegg 17 til kapittel B og C. Psykologiske helsekrav

(Se JAR-FCL 3.240 og 3.360)

1 Begrunnelse for undersøkelse. En psykologisk utredning kan inngå som del av, eller i tillegg til en psykiatrisk eller nevrologisk spesialistundersøkelse, når luftfartsmyndigheten mottar informasjon som kan etterprøves fra en kjent kilde som reiser tvil om mental skikkethet eller personlighetsforstyrrelser hos en person. Kilder til informasjon kan være havarier eller hendelser, problemer med flygetrening eller PFT, forseelse eller kjennskap relevant for sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter.

2 Psykologiske kriterier. Den psykologiske utredning kan omfatte innhenting av biografiske data, spesielle holdninger, personlighetstester og psykologisk intervju.

Vedlegg 18 til kapittel B og C. Dermatologiske helsekrav

(Se JAR-FCL 3.245 og 3.365)

1 Hudlidelser som medfører smerte, ubehag, irritasjon eller kløe kan distrahere flygebesetningsmedlemmet fra arbeidsoppgavene og på den måten innvirke negativt på flysikkerheten.

2 Behandling av huden med stråler eller legemidler kan ha systemiske virkninger som skal vurderes før søkeren gis kjennelsen skikket/uskikket eller til operasjoner med begrensningen flerfører (Klasse 1 'OML') eller sikkerhetsfører (Klasse 2 'OSL').

Malignt melanom, skvamøst celle-epitheliom, Bowens sykdom og Pagets sykdom er diskvalifiserende. Flymedisinsk seksjon kan vurdere utstedelse av legeattest når lesjonene er totalt fjernet og det er gjennomført tilstrekkelige oppfølgende kontroller. Basalcelleepitheliom eller rodent ulcer, keratoakantom og aktinøse keratoser krever behandling og/eller fjerning hvis legeattestens gyldighet skal opprettholdes.

Akutt eller utbredt kronisk eksem, Hudretikulose, Dermatologiske uttrykk ved generaliserte lidelser og lignende tilstander krever vurdering av behandlingen og den tilgrunnliggende lidelse før bedømmelse av Flymedisinsk seksjon.

5 Vurderingen av ondartede tilstander forklares i onkologikapitlet i Håndboken som gir tilleggsinformasjon om utstedelse av legeattest og som bør konsulteres sammen med kapitlet for dette organsystem.