Forskrift om midler til bygdeutvikling – tildeling på fylkesnivå ved Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, SND.

Kapittel I. Alminnelige bestemmelser

§ 1 . Formål

Forskriften gjelder midler til bygdeutviklingstiltak avsatt i jordbruksavtalen over Landbrukets utviklingsfond (BU-midler), og som forvaltes av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND).

Medvirke til etablering og utvikling av småskalapregede virksomheter (tiltak). Fremme lokalsamfunnstiltak som legger forholdene til rette for næringsutvikling. Stimulere til rekruttering av begge kjønn til landbruket.

Hovedmålgruppen for midlene er personer med tilknytning til landbrukseiendom. Fellesprosjekter der også personer og bedrifter uten landbrukstilknytning deltar, samt tiltak som fører til økt verdiskaping fra landbruket og landbrukstilknyttet virksomhet, kan støttes.

Det skal særlig satses på menneskelige og naturgitte ressurser knyttet til bygda og til landbruket. Tiltak for å skape strukturer og miljø for omstillinger i bygdesamfunnene, og tiltak som fremmer innovasjon og nyskaping skal vektlegges.

Det skal legges særlig vekt på å fremme samarbeidstiltak og tiltak som gir lønnsom sysselsetting i distrikter med særlige sysselsettingsvansker eller svakt utbygget næringsgrunnlag. Kvinner og ungdom under 35 år skal prioriteres både for næringsmessige tiltak og andre tiltak.

§ 2 . Geografisk virkeområde

BU-midlene kan nyttes i hele landet. Landbruksdepartementet fastsetter fylkeskvoter i henhold til rammer fastsatt ved jordbruksoppgjøret.

§ 3 . Tilpasning til EØS-avtalens regelverk om offentlig støtte

Støtte (tilskudd, rentefordeler mv.) til næringsvirksomhet, gitt i henhold til denne forskrift, skal være i samsvar med EØS-avtalens regelverk for bagatellmessig støtte.

Den tradisjonelle landbrukssektoren, inkludert skogbruk (til og med felling av tømmer), omfattes ikke av EØS-avtalen, jf. artikkel 8, nr. 3 i EØS-avtalen.

Kapittel II. Vilkår, tiltaksgrupper og støttenivå

§ 4 . Vilkår

4.1 Generelle vilkår

Dersom det etableres selskap som skal stå for investering og/eller drift, må det foreligge vedtekter for selskapet.

Det må legges stor vekt på lønnsomhet, verdiskaping og innovasjon. Inntjeningsmuligheter, markeds- og konkurranseforhold må være grundig vurdert.

Midlene kan ikke nyttes til garantier eller til å tegne andeler eller kjøpe aksjer i privat næringsvirksomhet. Det kan heller ikke gis støtte til gjeldssanering eller til løpende drift av bedrifter. Dersom anlegget anskaffes ved leasing eller annen leie, kan det ikke gis tilskudd eller BU-lån.

4.2 Generelt om investeringer

Ved søknad om støtte til investeringer skal anlegget være i samsvar med de krav som er gitt i gjeldende lover, forskrifter og standarder. Tiltaket skal være miljømessig forsvarlig.

Dersom leid areal skal godkjennes som arealgrunnlag ved investeringer, må det foreligge langsiktige leieavtaler, ev. forpaktningsavtaler.

Det kan ikke gis støtte til tiltak på landbrukseiendommer som eies og drives av stat, fylke eller kommune med mindre tiltaket er et fellestiltak der en eller flere tilskuddsberettigede landbrukseiendommer er med.

4.3 Investeringer i tradisjonelt jord- og hagebruk

Investeringsstøtten til tradisjonelt jord- og hagebruk må gis slik at den bidrar til å oppfylle landbrukspolitiske mål og retningslinjer om sysselsetting og fordeling av produksjonen.

Ved prioritering av midler til tradisjonelt landbruk forutsettes det at overordnede nasjonale strategier følges. Spesielt må hensynet til at investeringene skal sikre langsiktig drivverdige enheter ivaretas. Avsetningsmulighetene for produktene skal vurderes på nasjonalt nivå.

4.4 Skogbrukstiltak

Det kan gis støtte til skogbrukstiltak dersom tiltaket bidrar til økt verdiskaping og sysselsetting i skogbaserte næringer. Tiltak som bidrar til en mer optimal utnyttelse av råstoffet gjennom hele verdikjeden, samt økt utnyttelse av nye næringer som utmark og bioenergi, kan også gis støtte.

Det skal tas hensyn til biologisk mangfold, landskapsverdier, kulturminneverdier og friluftsliv.

Skogbrukstiltak kan støttes etter reglene for etablererstipend, bedriftsutvikling og investeringer.

§ 5 . Tiltaksgrupper og støttenivå

5.1 Bedriftsretta utviklingstiltak

Det kan gis tilskudd til bedriftsretta utviklingstiltak til andre produksjoner enn tradisjonelt jord- og hagebruk.

5.1.1 Etablererstipend

Det kan gis etablererstipend til å forberede og etablere ny virksomhet med ekspansjonsmuligheter. Stipendet kan omfatte utviklingsfasen, dvs. før etablering eventuelt finner sted (reiseutgifter, konsulentoppdrag, markedsundersøkelser, begrenset prøveproduksjon mv.) og selve etableringsfasen (mindre investeringer i maskiner, utstyr og bygninger, markedsføring, driftsunderskott i første driftsår mv.) I tillegg kan stipendmidlene i begge faser omfatte opplæring, egen lønn, barnepass, avløser, fadderordninger og andre oppfølgingstilbud.

Etablererstipend kan gis med inntil kr 400.000 pr. person/selskap for utviklingsfasen og etableringsfasen til sammen. Stipendbeløpet kan dekke inntil 75% av godkjent kostnadsoverslag i utviklingsfasen og etableringsfasen.

5.1.2 Bedriftsutvikling

Det kan gis tilskudd til prosjekter innen produktutvikling, kompetanseoppbygging, markedsundersøkelser, testsalg, nettverksbygging, markedsføring o.l. Det kan ikke gis støtte til markedsføring knyttet til bedriftens eksisterende produkter eller markeder.

Bedriftsutvikling kan støttes med tilskudd på inntil 50% av godkjent kostnadsoverslag. Kvinner og ungdom under 35 år, kan få inntil 75% av godkjent kostnadsoverslag.

5.2 Investeringer

5.2.1 Generelt om investeringer

Det kan gis tilskudd og BU-lån til investeringer i faste anlegg og i tilhørende produksjonsutstyr av varig karakter i tradisjonelt jord- og hagebruk og i nye næringer i tilknytning til landbruket. Grøfting kan bare støttes i Nordland, Troms og Finnmark.

Tilskudd kan gis pr. landbrukseiendom/driftsenhet med inntil 20% av godkjent kostnadsoverslag, maksimalt kr 200.000 i Sør-Norge og kr 230.000 i Nord-Norge og Namdalsregionen.

BU-lån kan gis pr. landbrukseiendom/driftsenhet med inntil 25% av godkjent kostnadsoverslag, maksimalt kr 500.000 i Sør-Norge og kr 530.000 i Nord-Norge og Namdalsregionen.

To eller flere landbrukseiendommer som drives av samme bruker regnes som en driftsenhet.

BU-lån er rentefrie med inntil 20 års løpetid.

Fellestiltak/selskap kan støttes med maksimalt kr 400.000 (kr 460.000 i Nord-Norge og Namdalen) i investeringstilskudd pr. tiltak. BU-lån er avgrenset til summen av det som kan gis til hver enkelt landbrukseiendom som deltar i fellestiltaket/selskapet.

Det gjøres fradrag for tilskudd til investeringer og BU-lån som er utbetalt over BU-ordningen til landbrukseiendommen de siste 5 år. For tilskudd og BU-lån til driftsbygninger i tradisjonelt jord- og hagebruk og etableringstilskudd ved generasjonsskifte gjøres også fradrag for tilskudd og BU-lån som er utbetalt til miljøtiltak i forbindelse med disse driftsbygningene de siste 5 år. Det skal ikke gjøres fradrag for tilskudd som er utbetalt til grøfting. Ved tilskudd til grøfting skal det ikke gjøres fradrag for BU-midler som tidligere er utbetalt til bruket.

Ved utflytting i forbindelse med jordskifte kan det gis et ekstraordinært tilskudd med inntil kr 150.000 i tillegg til ordinær finansiering.

5.2.2 Tilskudd ved generasjonsskifte

Det kan gis tilskudd til landbrukseiendommer som i forbindelse med generasjonsskifte trenger å gjennomføre mindre investeringer for å opprettholde tradisjonell landbruksdrift eller tilleggsnæring. Ordningen skal også stimulere til at kvinner overtar gårdsbruk og tar aktivt del i drifta, og kvinnelige brukere skal derfor prioriteres.

Tilskuddet kan gis til brukere under 35 år. Tilskudd kan gis med inntil 40% av godkjent kostnadsoverslag begrenset oppad til kr 150.000 pr. landbrukseiendom. For kvinnelige brukere kan tilskudd gis med inntil 60% av godkjent kostnadsoverslag begrenset oppad til kr 200.000 pr. landbrukseiendom. Øvre kostnadsgrense for investeringer det kan gis tilskudd til er kr 500.000. Fristen for å fremme søknad om tilskudd er 5 år regnet fra tidspunktet for eierskifte (fast eiendom).

Det kan også gis tilskudd ved investeringer i kompaniskapsperioden/mellomperioden der overdragelsen skjer i to omganger. Det må da foreligge en avtalt plan for overdragelsen, og både ny og tidligere eier må stå ansvarlig for investeringene, ev. at det foreligger forpaktningsavtale mellom ny og tidligere eier.

5.3 Andre tiltak

Det kan gis tilskudd til prosjekter/tiltak som ikke hører inn under punktene 5.1 og 5.2, men som faller inn under formålet med BU-midlene. Tilskuddet fastsettes etter særskilt vurdering av SND.

Kapittel III. Saksbehandling

§ 6 . Søknad

SND kan bestemme hvilke søknadsblanketter som skal nyttes.

Ved søknad om støtte til investeringer i jord- og hagebruk og i tilleggsnæringer skal forretningsplan/driftsplan, plan for arbeidet med tegninger, arbeidsbeskrivelse og kostnadsoverslag, finansieringsplan og takst (ved krav om pantesikkerhet) over eiendommen følge søknaden. For mindre prosjekter kan det utarbeides en forenklet driftsplan.

SND kan sette krav om nødvendige vedlegg.

Søknaden med vedlegg sendes til kommunen. SND kan fastsette søknadsfrister.

§ 7 . Saksbehandlingsorganer

Kommunen sender saken med sin uttalelse til SNDs distriktskontor. SND behandler saken og legger den fram for SND-styret i fylket. Det forutsettes koordinering og samhandling mellom SNDs distriktskontor, fylkesmannen og fylkeskommunen.

SND-styret i fylket avgjør søknadene. SND-styret kan delegere avgjørelsesmyndighet til direktøren ved SNDs distriktskontor.

§ 8 . Saksbehandling

Ved innvilgning av søknad skal innvilgningsmyndigheten fastsette de vilkår som er nødvendig for å ivareta formålet med forskriften.

Søknad om tilskudd og BU-lån kan nektes innvilget dersom arbeidene er påbegynt før søknaden er avgjort.

Kapittel IV. Utbetaling og oppfølging mv.

§ 9 . Utbetaling og rapportering

SND foretar utbetaling av tilskudd og BU-lån etter anmodning fra kommunen når det foreligger skriftlig melding fra søkeren. SND har ansvaret for den videre låneforvaltning.

SND fastsetter nærmere vilkår for utbetaling.

For tiltak som byggesaksbehandles etter Plan- og bygningslovens § 81 skal det utstedes ferdigattest av fylkesmannen eller den fylkesmannen har gitt fullmakt til.

Det er ikke anledning til å overdra krav på tilskudd eller BU-lån til eie eller pant.

Det kan kreves sikkerhet for tilskudd og BU-lån.

§ 10 . Oppfølging og kontroll

Kommunen og SND skal veilede og følge opp tiltak som får støtte.

SND skal påse at vilkårene for tilskudd og BU-lån blir overholdt. Mottaker av tilskudd og BU-lån må godta kontroll i samband med dette, og er forpliktet til å gi nødvendige opplysninger. Resultatrapporteringssystemet for SND gjelder også for BU-midlene.

SND kan fastsette nærmere vilkår for innsending av regnskap og annen rapportering.

SND kan gi pålegg om tilleggsarbeid og utbedringer.

Riksrevisjonen har rett til innsyn.

§ 11 . Tilbakebetaling

Dersom det oppstår forhold som er i strid med forutsetningene for støtten, kan SND avgjøre at støtten skal avkortes, eventuelt at tilskudd og BU-lån skal innløses helt eller delvis. Det samme gjelder dersom det ved salg eller ekspropriasjon av hele eller deler av eiendommen tilflyter eiendommen betaling av et slikt omfang at det vil virke urimelig om tilskuddet/BU-lånet fortsatt blir stående. Brukeren plikter å varsle innvilgningsmyndigheten om slike forhold.

Krav om innløsning settes fram av SND når SND har fått kjennskap til forhold, som i samsvar med foranstående betinger hel eller delvis innløsning. Krav om innløsning kan motregnes i produksjonstilskudd eller andre tilskudd som vedkommende eller ektefelle/samboer har krav på som gjelder samme landbrukseiendommen. Det kan kreves morarenter av det beløp som skal tilbakebetales.

Krav om innløsning av tilskudd kan ikke settes fram seinere enn 5 år etter utbetaling, likevel slik at kravet rettslig må framsettes senest 3 år etter at tilbakesøkingskravet oppstod, jf. lov av 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer.

Kapittel V. Dispensasjon og klage

§ 12 . Dispensasjon

Landbruksdepartementet kan fravike bestemmelsene i denne forskrift når særlige grunner tilsier det. Dispensasjon kan ikke gå utover formålet med støtteordningen.

§ 13 . Klage

Vedtak truffet i medhold av denne forskrift kan påklages etter lov av 3. juli 1992 nr. 97 om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond. Klagefristen er 3 uker fra melding om avgjørelsen er mottatt. Etter forskrift av 16. desember 1977 nr. 15 del IX er det ikke klagerett på vedtak fattet av Landbruksdepartementet i dispensasjonssaker.

SNDs klagenemnd er klageinstans over vedtak i medhold av denne forskrift. Klagen sendes SNDs distriktskontor som legger fram saken med sin tilråding for SND-styret i fylket. Dersom nytt vedtak ikke blir truffet, skal saken sendes videre til SNDs klagenemnd som treffer endelig vedtak i saken.

Klagenemnda oppnevnes av hovedstyret i SND og består av fem medlemmer, hvorav to representanter fra landbruksnæringen etter forslag fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

§ 14 . Mindretallsklage

Et mindretall på minimum to medlemmer i det fylkesvise SND-styret kan påklage vedtak til SNDs klagenemnd. Klagenemnda kan prøve lovanvendelse og saksbehandling av vedtaket.

Kapittel VI. Utfyllende bestemmelser

§ 15 . Utfyllende regler

SND kan gi utfyllende bestemmelser til disse forskriftene.

§ 16 . Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2002. Fra samme tid oppheves forskrift om midler til bygdeutvikling – tildeling på fylkesnivå ved Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, SND, fastsatt av Landbruksdepartementet 20. desember 2000 nr. 1624.