Forskrift om hold av høns og kalkun.
I kraft fra: 2002-01-01
Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner
§ 1 . Formål
Formålet med forskriften er å legge forholdene til rette for god helse og trivsel hos fjørfe, og sikre at det tas hensyn til dyras naturlige behov.
§ 2 . Virkeområde
Forskriften gjelder for hold og oppdrett av tamhøns (arten Gallus gallus ), herunder høner, haner og slaktekylling og for kalkun (arten Meleagris gallopavo ).
Bestemmelsene i § 8, § 11 og § 14 gjelder ikke fjørfehold med færre enn 200 dyr.
§ 3 . Definisjoner
Verpehøns: tamhøns eldre enn 20 uker som holdes for produksjon av egg, unntatt rugeegg. Avlsdyr: fjørfe eldre enn 20 uker som holdes for produksjon av rugeegg. Livkylling: fjørfe under 20 uker som oppdrettes for produksjon av egg (inkludert rugeegg). Daggamle kyllinger: fjørfe under 72 timer og som ikke er fôret etter klekking. Fjørfehold: driftsenhet der fjørfe holdes eller oppdrettes. Fjørfeanlegg: uteareal, bygninger og tekniske innretninger hvor det holdes fjørfe. Innredede bur: bur med rede, vagle, klosliper og strø. Rede: rom med annet underlag enn netting som er egnet til egglegging. Vagle: passende sittepinne uten skarpe kanter. Strø: løst materiale, for eksempel sand, grus, flis, halm og torv, som er egnet til at hønene kan tilfredsstille atferdsmessige behov som hakking, skraping og sandbading. Klosliper: innretning som sikrer kloslitasje slik at dyras klør ikke vokser seg for lange, for eksempel smergelpapir pålimt innenfor fôrtroa. Bruksareal: flateareal tilgjengelig for dyra. Redearealet inngår ikke i bruksarealet. Frihøyde: høyde tilgjengelig for hønene til å kunne bevege seg fritt.
Kapittel II. Generelle krav til drift og utforming av fjørfeanlegg
§ 4 . Generelt
Fjørfehold skal drives og utstyr og inventar utformes slik at hensynet til dyras velferd ivaretas. Det skal tas hensyn til dyras instinkt og behov, og dyra skal beskyttes mot unødig stress, smerte og lidelse.
§ 5 . Kompetanse
Dyreholder og annen som røkter dyra skal ha nødvendig kunnskap om dyras fysiske og psykiske behov og den aktuelle driftsformen.
Dyreholder og annen med ansvar for dyra skal sikre at personell som håndterer dyra har nødvendig kompetanse til å håndtere dyra på en skånsom måte.
§ 6 . Tilvenning
Dyra skal vennes til mennesker fra tidlig alder for å redusere frykt for mennesker.
§ 7 . Fjørfeanlegg
dyra i størst mulig grad får ivaretatt fysiske og psykiske behov, herunder atferdsbehov dyra kan utføre normale bevegelser netting og annet materiale i bur er av god utforming og kvalitet det er liten risiko for skade på dyra, herunder ved innsett og uttak gulv, vagle og annet materiale ikke påfører dyra ubehag vaglen i minst mulig grad hindrer fremkommeligheten for dyra det er enkelt å foreta en grundig inspeksjon av samtlige dyr det er mulig å gi dyra godt stell og behandling dyra ikke kan rømme.
§ 8 . Godkjenning og registrering
Det er ikke tillatt å sette dyr inn i nytt eller ominnredet fjørfeanlegg før Statens dyrehelsetilsyn – distriktsveterinæren har gitt godkjenning. Det kan knyttes vilkår til godkjenningen, og den kan gjøres tidsbegrenset. Ved brudd på vilkårene kan godkjenningen trekkes tilbake.
Dyreholder skal registrere eksisterende fjørfehold hos distriktsveterinæren innen 1. juni 2002.
§ 9 . Tekniske innretninger
Alle tekniske innretninger som har betydning for dyras velferd skal kontrolleres minst en gang daglig. Oppdages feil eller mangler skal disse straks rettes. Hvis dette ikke er mulig, skal nødvendige tiltak iverksettes for å beskytte dyra inntil utbedringer er foretatt.
Dersom driften er avhengig av strøm for å ivareta dyras behov på en forsvarlig måte, skal det være tilgang på strømaggregat ved strømbrudd.
§ 10 . Klima
Temperatur og luftkvalitet skal være tilpasset dyras behov. Dyra skal holdes i tørre og trekkfrie rom. Støvkonsentrasjonen skal være på et forsvarlig nivå.
Ventilasjonssystemer og systemer for gjødselhåndtering skal være utformet, drevet og vedlikeholdt slik at uheldige konsentrasjoner av gasser ikke oppstår.
Det skal være mulighet for nødventilasjon. Dette gjelder likevel ikke dersom ventilasjonen er tilstrekkelig selv om det mekaniske anlegget svikter.
§ 11 . Alarmsystem knyttet til klima
Det skal være alarmsystem som varsler ved strømbrudd og ved for høy eller for lav temperatur. Alarmsystemet skal være slik at alarmen kan oppfattes av personer som vet hvilke tiltak som skal iverksettes. Kravet om alarmsystem gjelder likevel ikke dersom ventilasjonen er tilstrekkelig selv om det mekaniske anlegget svikter.
Alarmen skal kontrolleres etter behov og minst en gang pr. uke.
§ 12 . Lys
Fjørferommene skal ha tilstrekkelig belysning slik at dyrene kan utføre normale aktiviteter og se hverandre tydelig. Det skal sikres at lyset er jevnt fordelt i fjørferommet.
Det er tillatt å dempe lyset i perioder eller i avgrensede områder når det kan redusere helse- og atferdsproblemer.
Lyset skal ikke være så skarpt at det stimulerer til hakking og fjørplukking. Det skal ikke nyttes lyskilder som kan ha negativ virkning på dyras atferd. Det skal være mulig å regulere lysstyrken.
Lyset skal tilpasses dyras naturlige døgnrytme. Lysprogrammet skal etter de første dagene med tilvenning følge en 24 timers syklus og inkludere en uavbrutt mørkeperiode på minst 8 timer. Slaktekylling skal ha en uavbrutt mørkeperiode på minst 6 timer, eller to uavbrutte mørkeperioder som hver skal være på minst 4 timer. Bestemmelsene om mørkeperiode kan bare fravikes når det er nødvendig av dyrevernmessige grunner.
§ 13 . Støy
Ventilasjonsanlegg, fôringsanlegg og annet utstyr skal konstrueres, plasseres, drives og vedlikeholdes slik at det blir minst mulig støy.
§ 14 . Brannsikring
Bygninger skal være konstruert og vedlikeholdt på en måte som minimaliserer risikoen for brann. Ventilasjonsanlegg skal være konstruert slik at det ikke sprer branngasser fra andre rom.
Egnet brannvarslingsanlegg og brannslukningsutstyr skal være installert i bygningen senest 1. januar 2004.
Dyreholder skal sørge for at det gjennomføres kontroll av elektrisk anlegg minimum hvert 3. år.
§ 15 . Skadedyr
Bygninger hvor det holdes fjørfe skal i størst mulig grad være sikret mot inntrenging av rovdyr, gnagere og ville fugler. Det skal foretas skadedyrbekjempelse etter behov.
Kapittel III. Tilsyn og stell
§ 16 . Tilsyn
Alle dyr skal sees etter minst to ganger daglig og oftere ved behov. Automatisk overvåkingsutstyr skal ikke erstatte menneskelig tilsyn ved tilstedeværelse.
§ 17 . Fôr og vann
Fôrmengden og fôringen skal være tilstrekkelig og slik sammensatt at den dekker dyras behov under alle forhold. Fôret skal gi metthetsfølelse.
Det skal være tilstrekkelig ete- og drikkeplass. Alle dyra skal ha lett tilgang til vann og fôr. Dersom ikke dyra har fri tilgang på fôr, skal det være stor nok troplass til at alle dyra kan ete samtidig. Dyra skal ha fri tilgang på vann av god kvalitet. Alle dyr skal ha adgang til minst to drikkesteder. Ved mottak og innsett skal det sørges for at dyra finner frem til fôr og vann.
§ 18 . Syke og skadde dyr
Syke eller skadde dyr skal behandles straks og om nødvendig holdes atskilt fra de andre dyrene. Dersom det kan føre til unødig lidelse for dyret å leve videre, skal det avlives. Det skal føres journal hvor sykdom, skader og dødsfall noteres. Ved kjent eller sannsynlig dødsårsak skal denne angis.
§ 19 . Håndtering
Innfanging og annen håndtering av fjørfe skal skje skånsomt slik at dyra ikke blir påført skader eller unødig frykt. Ved uttak fra bur skal dyret gis støtte under brystet eller på annen måte holdes slik at vinger eller andre kroppsdeler ikke skades.
Fjørfe skal ikke bæres i ett ben. Bæreavstanden skal begrenses mest mulig når dyra bæres etter beina. Dersom kalkun bæres etter beina skal det samtidig gis støtte under kroppen. Det skal ikke bæres mer enn en slaktemoden kalkun om gangen.
§ 20 . Hygiene
Det skal være god hygiene i fjørfeanleggene. Det skal foretas rengjøring og desinfeksjon mellom hvert innsett. Underlaget skal holdes tilstrekkelig tørt. Uteområder skal være drenert slik at de ikke blir gjørmete.
Det skal være dyr med tilnærmet lik alder i dyrerommet.
Der driftsformen gjør det mulig skal det etableres skille mellom ren og uren sone.
Døde dyr skal fjernes daglig.
§ 21 . Forbud mot fjerning av kroppsdeler
fjerne deler av nebbet på fjørfe (nebbtrimming). fjerne kammen eller deler av kammen på fjørfe. kastrere fjørfe.
Bestemmelsene i første ledd er ikke til hinder for at en veterinær gjør slike inngrep når det trengs av veterinærmedisinske grunner.
§ 22 . Avliving av fjørfe i dyrehold
Avliving av fjørfe skal skje på en slik måte at dyra ikke påføres unødig lidelse, herunder unødig frykt og andre former for stress.
Avlivingen skal foretas så raskt som mulig og av person kyndig i avliving. Personer uten erfaring skal gis opplæring av en som kan avlive dyr på forskriftsmessig måte. Dette gjelder ikke når det er behov for å avlive syke eller skadde dyr straks og det ikke er forsvarlig å utsette avlivingen i påvente av personer kyndig i avliving.
Dersom det er mulig skal dyra bedøves momentant ved slag i hodet. Ved bruk av gass skal dyra plasseres i enkle lag og det skal påses at det brukes riktig gasskonsentrasjon.
Den som foretar avlivingen skal forsikre seg om at hvert dyr er dødt.
Den som bedøver og avliver fjørfe i næringsøyemed skal være registrert hos Statens dyrehelsetilsyn – fylkesveterinæren.
§ 23 . Avliving av daggamle kyllinger og embryo i rugeri
Daggamle kyllinger som ikke skal settes i produksjon, skal avlives uten unødig forsinkelse og i alle tilfelle før de er 24 timer gamle. Levende embryo skal avlives uten unødig forsinkelse, og senest 24 timer etter normalt klekketidspunkt.
Avlivingen kan foretas ved bruk av et mekanisk apparat som er utformet og brukt på en slik måte at en sikrer at alle kyllingene og embryoene blir drept momentant selv om de blir håndtert i stort antall. Ved bruk av gass på daggamle kyllinger skal dyra plasseres i enkle lag og det skal påses at det brukes riktig gasskonsentrasjon.
Alt klekkeavfall skal behandles så snart som mulig ved bruk av det ovennevnte avlivningsapparatet.
Kapitel IV. Avl
§ 24 . Avl
I avlsarbeidet skal det legges vekt på å få frem friske og robuste dyr. Det skal arbeides for å selektere bort negative egenskaper som dårlig helse, herunder beinproblemer, aggresjon, frykt, fjørplukking og -hakking og behovet for restriktiv fôring. Det skal arbeides for å få frem dyr som kan ha normal belysning (inkludert naturlig lys) om dagen og normal mørkeperiode om natten.
Kapittel V. Spesielle bestemmelser om hold av verpehøns
§ 25 . Krav til løsdrisftssystemer
maksimum ni dyr pr. m 2 bruksareal som er tilgjengelig for dyra. Bruksarealet skal ha en bredde på minst 30 cm og frihøyden skal være minst 45 cm. Gulvhellingen skal være mindre enn 14%, minst et enkeltrede for hver syvende verpehøne. Hvis det nyttes fellesreder, skal det være minst 1 m 2 redeplass pr. 120 høner, vagle hvor det er beregnet minst 15 cm til hver høne. Alle hønene skal kunne vagle seg samtidig. Vaglen skal ikke være anbrakt over strøområdet, og den vannrette avstanden mellom vaglene skal være minst 30 cm og mellom sittepinnen og veggen minst 20 cm, et areal med strø på minst 1/3 av gulvarealet og minst 250 cm 2 pr. høne, avlang fôrtro med minimum 10 cm troplass pr. høne eller rund fôrtro med minimum 4 cm troplass pr. høne, drikkerenner med minimum 2,5 cm troplass pr. høne eller rundt drikkekar med minimum 1 cm troplass pr. høne. Hvis det anvendes vannipler eller drikkekopper, skal det være minst en drikkekopp eller vannippel pr. tiende høne, underlag i bingene som er slik utformet at det gir tilstrekkelig støtte for alle de fremadrettede klørne på hver fot.
§ 26 . Krav til aviarier
det skal være maksimum fire etasjer over hverandre, frihøyden mellom etasjene skal være minst 45 cm, fôrings- og drikkeanleggene skal være fordelt slik at alle hønene har lik adgang, etasjene skal være innrettet slik at ekskrementer ikke faller gjennom til underliggende etasjer, det skal være mulig å føre forsvarlig tilsyn med alle dyra.
§ 27 . Krav til utearealer
utearealene avpasses etter dyretetthet og jordsmonn for å forebygge smitteoverføring og sykdom, det være flere utgangsåpninger som er minst 35 cm høye og 40 cm brede som gir adgang til uteareal, og som utgjør minst 2 meter i bredden pr. 1.000 høns. Utgangsåpningene skal være fordelt over hele fjørferommets lengde, utearealene være forsynt med ly for vær og vind og være beskyttet mot rovdyr og skadedyr.
§ 28 . Krav til tradisjonelle bur
Hver enkelt burrekke skal være merket med mål på burrommene (høyde, dybde, bredde og cm 2 golvflate), helling på golvet i burene, fabrikasjonsår og produsentnavn.
Burrekkene skal ikke ha flere enn 3 etasjer. Avstanden mellom golvnivå og laveste punkt i nederste burrom skal være minst 25 cm. Det skal ikke være flere enn 5,5 dyr pr. m 3 romvolum.
Det skal ikke være flere enn 3 dyr i hvert bur.
Bur for ett dyr (enkeltbur) skal ha minst 1.050 cm 2 golvflate og for flere dyr minst 700 cm 2 golvflate pr. dyr. Burene skal være minst 42 cm høye, minst 35 cm dype (målt fra frontgitter) og ikke ha flere enn to tette sider.
Netting og annet materiale i bur skal være av hensiktsmessig utforming og kvalitet. Dersom det brukes netting i golv, skal tykkelsen på tråden være minst 2 mm. Golvet skal ikke helle mer enn 12% (6,8°).
Bur for flere dyr skal være dimensjonert og innrettet slik at alle dyra kan ete samtidig. Troplassen pr. dyr skal være minst 15 cm.
Vanningsanlegg skal være dimensjonert og innrettet slik at dyra til enhver tid er sikret friskt vann i tilstrekkelig mengde. Drikkestedene skal være plassert slik at dyra får naturlig drikkestilling. Dersom det brukes drikkenipler eller -kopper, skal dyra ha adgang til minst to drikkesteder, også i enkeltbur. Det skal være lett å kontrollere at niplene/koppene virker. Dersom det brukes vannrenne, skal denne ha samme lengde som fôrtroa.
Det er forbudt å bruke bevegelige fôr- og/eller vanningstro («kafeteria-system»).
Fra 1. januar 2003 skal det være klosliper i burene. Fra samme dato er det ikke lenger tillatt å ta i bruk nye tradisjonelle bur. Fra 1. januar 2012 er det forbudt å holde verpehøns i tradisjonelle bur.
§ 29 . Krav til innredede bur
minst 850 cm 2 burareal pr. dyr, herav minst 675 cm 2 bruksareal. Bruksarealet skal ha en bredde på minst 30 cm, en høyde på minst 45 cm og en helning på maks 14%. Utenfor bruksarealet skal høyden være minst 20 cm. Hvert bur skal ha et samlet areal på minst 2.000 cm 2 , tilgang på rede. Antall reder og størrelsen på redet skal tilpasses flokkstørrelsen, vagle hvor det er beregnet minst 15 cm til hver høne, tilgang på strøbad som stimulerer til å hakke, skrape og sandbade. Antall strøbad og størrelsen på strøbadet skal tilpasses flokkstørrelsen. Strøbadet skal være tilgjengelig i størst mulig del av lysdagen, og minimum 9 timer av lysdagen, fôrtro som kan nyttes uten hindringer. Lengden skal være minst 12 cm pr. høne, passende drikkesystem som svarer til gruppens størrelse, klosliper som er tilgjengelig for dyra og som skal skiftes ut når effekten er liten, Det skal ikke være flere enn 5,5 dyr pr. m 3 romvolum.
Haner skal ikke holdes i bur som er for lave til at dyra kan utføre parring uten risiko for skade.
For å lette inspeksjon, stell, innsetting og uttak av dyr, skal det være en gang på minst 90 cm mellom burrekkene, og det skal være minst 35 cm mellom bygningens gulv og burene i de nederste etasjene.
Kapittel VII. Spesielle bestemmelser om hold av avlsdyr
§ 30 . Krav til løsdriftsystemer
For avlsdyr av tamhøns av verperase gjelder de samme krav som for verpehøner i løsdrift.
For avlsdyr av tamhøns av slakterase skal dyretettheten ikke overstige 7 dyr pr. m 2 .
Dyra skal ha tilgang på vagle og rede, og strø som stimulerer til å hakke, sparke og sandbade.
Gulvet i bingene skal være slik utformet at det gir tilstrekkelig støtte for alle de fremadrettede klørne på hver fot.
§ 31 . Krav til bur
For avlsdyr av tamhøns av verperase og slakterase gjelder samme krav som for verpehøns i innredede bur. For avlsdyr av slakterase skal dyretettheten ikke overstige 6 dyr pr. m 2 .
Burene skal være så høye at dyra kan utføre parring uten risiko for skade.
§ 32 . Krav til hold av kalkun
Ved oppdrett av kalkuner som skal brukes som avlsdyr skal dyretettheten ikke overstige 4 høner pr. m 2 , og ikke overstige 2 haner pr. m 2 .
Dyra skal ha tilgang på strø som stimulerer til å hakke, sparke og sandbade.
Kapittel VIII. Spesielle bestemmelser om oppdrett av livkylling av tamhøns
§ 33 . Krav til oppdrett i løsdriftsystemer
Ved oppdrett av livkylling i løsdrift skal dyretettheten ikke overstige 15 dyr pr. m 2 etter 12 ukers alder, og skal ikke overstige 12 dyr pr. m 2 etter 17 ukers alder. Dette kan fravikes ved tilvenning i verpehuset.
Dyra skal ha tilgang på vagle, samt strø som stimulerer til å hakke, sparke og sandbade.
§ 34 . Krav til oppdrett i bur
Ved oppdrett av livkylling i bur skal dyretettheten ikke overstige 28 dyr pr. m 2 etter 5 ukers alder og ikke overstige 15 dyr pr. m 2 etter 17 ukers alder.
Dyra skal ha tilgang på vagle, samt strø som stimulerer til å hakke, sparke og sandbade. Kravet om vagle og strø gjelder ikke for kyllingene som senere, når de er avlsdyr eller verpehøns, skal holdes i nakne nettingbur.
Dyr som skal holdes i løsdriftssystemer senere, når de er avlsdyr eller verpehøns, skal ikke oppdrettes i bur.
Kapittel IX. Spesielle bestemmelser om slaktekylling og kalkun til kjøttproduksjon
§ 35 . Dyretetthet mv.
For slaktekylling skal dyretettheten ikke overstige 34 kg levende vekt pr. m 2 .
For kalkun til kjøttproduksjon skal dyretettheten ikke overstige 38 kg levende vekt pr. m 2 når dyras gjennomsnittlige levende vekt ligger under 7 kg. Når gjennomsnittlig levende vekt ligger over 7 kg, skal dyretettheten ikke overstige 46 kg pr. m 2 .
Dyra skal ha tilgang på strø som stimulerer til å hakke, sparke og sandbade.
Det skal være kapasitet til minst 4 m 3 luftskifte pr. kg levendevekt pr. time for slaktekylling. Det skal være kapasitet til minst 3,4 m 3 luftskifte pr. kg levendevekt pr. time for kalkun.
Kapitel X. Administrative bestemmelser
§ 36 . Tilsyn og vedtak
Statens dyrehelsetilsyn – distriktsveterinæren fører tilsyn med hold av høns og kalkun og kan fatte vedtak for å sikre at denne forskriften etterleves. Tilsynsmyndigheten kan kreve dokumentasjon på at bestemmelsene etterleves.
§ 37 . Dispensasjon
Statens dyrehelsetilsyn – fylkesveterinæren kan dispensere fra bestemmelser i denne forskriften og sette vilkår for slik dispensasjon. Dispensasjoner kan trekkes tilbake ved brudd på dyrevernbestemmelser eller manglende etterlevelse av vilkår eller pålegg.
§ 38 . Tvangsmulkt
Dyrevernnemnda kan fastsette tvangsmulkt ved manglende etterlevelse av vedtak fattet av nemnda.
§ 39 . Straffebestemmelser
Overtredelse av denne forskriften er straffbar, jf. lov av 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern § 31.
Kapitel XI. Ikrafttredelse og overgangsordninger
§ 40 . Ikrafttredelse
Denne forskriften trer i kraft fra 1. januar 2002. Fra samme tid oppheves forskrift av 15. oktober 1982 nr. 1514 om hold av verpehøner i bur.
§ 41 . Overgangsordninger
For eksisterende anlegg trer bestemmelsene i § 34 første ledd og § 35 første ledd i kraft fra 1. januar 2004. § 26, § 27 og § 34 andre og tredje ledd trer i kraft fra 1. januar 2007 og § 31 trer i kraft fra 1. januar 2012.
Det er fra denne forskriftens ikrafttredelse forbudt å ta i bruk nye Pennsylvania-binger. Pennsylvania-binger med skrått nettinggulv over hele arealet, som er i bruk når denne forskriften trer i kraft, er tillatt frem til 1. januar 2012. Forskriftens generelle bestemmelser skal være oppfylt.