Forskrift om takseringsregler til bruk ved likningen for inntektsåret 2001.

0.0 Innledning

til bruk ved likningen for inntektsåret 2001 er den 12. desember 2001 fastsatt av Skattedirektoratet (jf. ligningsloven § 7-1 og delegeringsvedtak av 22. januar 1982 nr. 1998), og sendes ut med denne meldingen.

1.0 Formue

Hvis ikke annet fremgår av reglene nedenfor, skal likningsverdiene for boliger (herunder boligselskap) og fritidseiendommer for inntektsåret 2001 heves med 15 pst. i forhold til inntektsåret 2000.

Ligger likningsverdien på enkelte eiendommer vesentlig over takstnivået for sammenlignbare eiendommer ellers i kommunen, kan tillegget reduseres eller falle bort. I særlige tilfeller kan likningsverdien settes ned.

Selv om en eiendom har særskilt lav likningsverdi, skal ikke økningen overstige 15 pst.

Dersom en bolig- eller fritidseiendom er steget i verdi fra 1. januar 2001 pga. påkostninger mv., kan likningsverdien heves med mer enn 15 pst. Det samme gjelder dersom påkostninger mv. er foretatt tidligere uten å være tatt hensyn til pga. manglende eller ufullstendige opplysninger til likningsmyndighetene.

Ved førstegangs taksering av nybygde eiendommer, skal likningsverdien verken overstige 30 pst. av boligens kostpris inkludert grunn eller 30 pst. av boligens markedsverdi.

Etablerte likningsverdier som overstiger 30 pst. av markedsverdien kan settes ned når skattyter har dokumentert markedsverdien. Likningsverdien skal i slikt tilfelle settes til maksimalt 30 pst. av dokumentert markedsverdi.

Merknader:

Det understrekes at omsetning av en eiendom i seg selv ikke gir grunnlag for økning av likningsverdien.

Retningslinjene ovenfor gjelder selv om det er fastsatt endrede eiendomsskattetakster i kommunen.

Etablerte likningsverdier som overstiger 30 pst. av markedsverdien kan settes ned etter klage, eventuelt under likningsbehandlingen hvis anmodning om nedsettelse er innkommet innen selvangivelsesfristen.

Markedsverdien kan dokumenteres ved takst/skriftlig verdivurdering avgitt etter utlegget av forrige års likning, eller ved fritt salg av den aktuelle eiendom eller lik eiendom i samme område foretatt etter samme tidspunkt. For inntektsåret 2001 er det tilstrekkelig at slik dokumentasjon skriver seg fra tiden etter 15. juni 2001.

Takster/verdivurderinger som lider av åpenbare feil og mangler kan settes til side. Det samme gjelder salgsvederlag der kjøper og selger har interessefellesskap.

Ved likningen for inntektsåret 2001 skal skogverdiene normalt beholdes uendret på samme nivå som for 2000.

Merknader:

Ved likningen for 1989 ble det foretatt en fullstendig, generell revisjon av skogverdiene pr. 1. januar 1990. Se for øvrig Skattedirektoratets «Forskrift for taksering og verdsetting av skog» av 14. november 1989 nr. 1211 gitt med hjemmel i ligningsloven § 7-1 nr. 3, inntatt i Skattedirektoratets melding Sk. nr. 18/1989 (Utv 1989 s. 941).

Som «andre faste eiendommer» regnes forretningseiendommer, jordbrukseiendommer, hotell-, losji- og bevertningsbygg, industri-, kontor- og lagerbygg, tomtearealer o.l.

Det skal foretas en generell økning av likningsverdien for slike eiendommer med 15 pst. pr. 1. januar 2002. Dersom en eiendom er steget i verdi fra 1. januar 2001 pga. påkostninger mv., kan likningsverdien heves utover denne satsen. Det samme gjelder dersom påkostninger mv. er foretatt tidligere år uten å være tatt hensyn til pga. manglende eller ufullstendige opplysninger til likningsmyndighetene.

For fast eiendom som har likningsverdi vesentlig over takstnivået for sammenlignbare eiendommer i kommunen, vil tillegget i likningsverdien kunne reduseres eller falle bort. I særlige tilfeller kan likningsverdien settes ned.

Likningsmessig formuesverdi fastsatt i henhold til bestemmelsen om samordning i takseringsreglene pkt. 1.9, er ikke gjenstand for generell økning med 15 pst.

Grunnlaget for formuesbeskatning skal bare økes når tidligere fastsatt likningsverdi økt med 15 pst. overstiger det samordnede formuesgrunnlag etter post 1.9. Nytt grunnlag ved formuesbeskatningen blir i så fall tidligere fastsatt likningsverdi økt med 15 pst.

Merknader:

Det understrekes at omsetning av en eiendom i seg selv ikke gir grunnlag for økning av likningsverdien. Retningslinjene ovenfor gjelder selv om det er fastsatt endrede eiendomsskattetakster i kommunen.

Formuesverdien for driftsløsøre settes til den likningsmessig nedskrevne verdien ved utgangen av inntektsåret. Dersom saldoen er negativ, settes formuesverdien til kr 0. Positiv saldoverdi reduseres dersom skattyter påviser at den samlede faktiske verdien av driftsmidlene er lavere enn nedskrevet verdi. Fast teknisk utstyr skal formueslignes sammen med driftsbygningene selv om utstyret etter avskrivningsreglene inngår på saldogruppen «driftsløsøre».

Formuesverdien av buskap følger reglene for egentilvirkede varer og fastsettes til tilvirkningsverdien.

Merknader:

Regnskaps- og noteringsforskriftene for landbruket § 4 har regler om verdsettelse av dyr i den årlige sluttstatus. Dyr som var voksne allerede ved årets begynnelse, skal i sluttstatus verdsettes etter en gjennomsnittspris, mens nye dyr tilført i året skal verdsettes til tilvirkningsverdien. Innkjøpte avlsdyr og hester i jordbruket til fornyelse eller utvidelse av egen buskap, settes til samme enhetspris som dyr av eget oppal, mens innkjøpte dyr til oppfôring settes til innkjøpsprisen med tillegg av fôrutgifter mv. frem til årsskiftet.

Førstegangs innkjøp av avlsdyr ved overgang til ny produksjon settes til innkjøpspris, på samme måte som ved kjøp av hel buskap.

De statusverdier som følger nedenfor, skal nyttes både ved formues- og inntektslikningen.

Arbeidshester

Arbeidshester av eget oppal og innkjøpte hester på gårdsbruk, fastsettes til tilvirkningsverdien ved eget oppal. Satser for eget oppal: Fjording Dølahest Hester inntil 1 år kr 1.000 kr 1.400 Hester inntil 2 år kr 2.500 kr 3.500 Hester inntil 3 år kr 4.000 kr 5.600 Hester over 3 år kr 5.000 kr 7.000

Travhester

Travhester føres opp med antatt salgsverdi. Hester av eget oppal under 1 år bør normalt settes til minst kr 10.000. Denne verdi må økes for hvert år inntil 3 år. Hester som har nådd denne alder i 2001, vil måtte verdsettes til minst kr 24.000. For svært gode hester settes formuesverdien til 15 pst. av forsikringssummen, hvis dette beløpet er høyere enn satsene ovenfor. Verdien for slike hester eid utenfor næringsvirksomhet, kan ikke settes ned før det er sannsynlig at vedkommende hest har en lavere salgsverdi.

Storfe Ordinære satser Satser for Jersey-rasen I pst. av voksne dyr Kyr tilført i året (har kalvet) kr 4.000 kr 3.000 Kviger over 12 måneder (ikke kalvet) kr 2.800 kr 2.100 70 Kviger under 12 måneder kr 1.200 kr 900 30 Okser over 12 måneder kr 2.800 kr 2.100 70 Okser under 12 måneder kr 1.200 900 30

Merknader:

Grupperingen er tilnærmet lik den som blir nyttet i søknads- og registreringsskjemaet for produksjonstillegg i jordbruket.

Griser I pst. av voksne dyr Avlsgriser tilført i året (over 6 måneder) kr 1.400 Slakteferdige griser kr 900 100 Slaktegriser ca. 4 måneder kr 700 80 Slaktegriser ca. 3 måneder kr 550 60 Smågriser ca. 2 måneder kr 360 40 Smågriser under 2 måneder kr 180 20

Merknader:

Se merknader til post 1.5.2.

Småfe I pst. av voksne dyr Sauer tilført i året (over 12 måneder) kr 350 Sauer under 12 måneder kr 210 60 Geiter tilført i året (over 9 måneder) kr 200 Geiter under 9 måneder kr 60 30

Merknader:

Se merknader til post 1.5.2.

Generelle merknader til dyregruppene foran:

Satsene for verdsetting av storfe, gris og småfe er tatt inn i rettledningen til næringsoppgaven for jordbruk, gartneri o.l. for inntektsåret 2001. Enhetsprisene er blitt forelagt for Landbruksdepartementet på vanlig måte. Det vises for øvrig til regnskaps- og noteringsforskriftene for jord- og skogbruk § 4.

Fjørfe Verpehøner pr. stk. kr 4 Kyllinger pr. stk. kr 4 Gjess, kalkuner pr. stk. kr 80 Ender pr. stk. kr 50

Merknader:

Satsene for verdsetting av høner og kyllinger som skal settes inn i eggproduksjon, fastsettes til slakteverdien, jf. skatteloven § 14-5 annet ledd bokstav d (jf. fsfin § 14-5-3).

Satsene for verdsetting av avlsdyr av gjess, kalkuner og ender, av eget oppal og/eller innkjøpte, fastsettes til tilvirkningsverdien.

Innkjøpte dyr (kyllinger) til oppfôring skal settes til innkjøpsprisen med tillegg av medgåtte fôrutgifter mv. frem til årsskiftet.

Det er fastsatt følgende normalsatser for verdsetting av usolgte markedsførte skinn ved formues- og inntektslikningen (skatteloven § 14-22) for inntektsåret 2001: Sølvrev kr 220 Blårev og annen rev kr 190 Mink kr 90 Ilder kr 50

Satsene ovenfor, som skal gi uttrykk for tilvirkningsverdien, skal også nyttes ved formuesansettelsen av livdyr og skinn på lager hjemme. For aksjeselskaper skal satsene også nyttes ved inntektslikningen.

Andre dyr Bifolk (uten kube) kr 220 Kaniner kr 30 Rein over 1 år kr 460 Rein under 1 år (fjorårskalver) kr 230

Merknader:

Det fastsettes formuesverdi for bifolk uten kube, jf. Skattedirektoratets melding Sk. nr. 14/1978 (Utv 1978 s. 231). For rein er formuessatsene fastsatt etter bestemmelsene i skatteloven § 4-11 tredje ledd. Satsene har ingen betydning for inntektsansettelsen.

Regelen for verdsettelse av varelager legges i utgangspunktet til grunn ved formuesansettelsen av levende oppdrettsfisk. På grunn av den risiko for sykdom, skade etc. som fiskebestanden normalt er utsatt for, settes verdien til 65 pst. av tilvirkningsverdien. Med tilvirkningsverdien forstår en her kostnadene til innkjøp av smolt/settefisk, til fôr og til leid arbeid i forbindelse med fôringen.

Beholdning av blåskjell o.l. stående i sjøen verdsettes ikke.

Det er bare varelager for salg, prisfastsatt til tilvirkningsverdien, og innkjøpt varelager som skal tas med ved formuesansettelsen.

Med virkning for inntektsansettelsen gjelder følgende regel:

Egenprodusert varelager skal verdsettes til tilvirkningsverdien. Med tilvirkningsverdien menes de direkte produksjonskostnadene. De indirekte produksjonskostnadene som avskrivninger, vedlikeholdsutgifter, forsikringer o.l. skal ikke være med. Av praktiske grunner fastsettes enhetsprisene på varelager i jordbruket av Skattedirektoratet.

Følgende priser legges til grunn for inntektsåret 2001: Tilvirkningsverdi pr. kg Mathvete kr 1,00 Fôrhvete kr 1,00 Matrug kr 0,90 Fôrrug kr 0,90 Rughvete kr 0,90 Bygg kr 0,85 Havre kr 0,75 Oljefrø kr 2,00 Erter kr 1,20

Følgende priser legges til grunn: Tilvirkningsverdi pr. kg Matpoteter kr 0,80 Fabrikkpoteter kr 0,50

Innkjøpt varelager verdsettes til anskaffelsesverdien.

Salgsprodukter verdsettes normalt til ca. 40 pst. av netto salgsverdi. For planter på friland i planteskoler nyttes 20 pst. av netto salgsverdi ved engrossalg som tilvirkningsverdi.

Fôrmidler verdsettes slik: Tilvirkningsverdi pr. kg Høy kr 0,60 Halm, ubehandlet kr 0,25 Halm, ammoniakkbehandlet kr 0,45 Kålrot kr 0,10 Grassilo kr 0,15 Byggrøpp kr 1,00 Havregrøpp kr 1,00

Tilvirkningsverdien på andre fôrmidler settes til en pris lik kr 1,- pr. fôrenhet.

Lager av tømmer, ved mv. skal verdsettes til tilvirkningsverdien. Dette tilsvarer stort sett utgiftsførte beløp til hogging, kjøring mv. av det tømmeret, veden mv. som ved årsskiftet ennå ikke er levert. Verdien av eget arbeid skal ikke tas med.

1.7 Annen formue

Privatbiler/motorsykler/snøscootere verdsettes med utgangspunkt i kjøretøyets listepris ved registrering som ny: Registreringsår som ny 2001 75 pst. 2000 65 pst. 1999 55 pst. 1998 45 pst. 1997 40 pst. 1996 30 pst. 1995 20 pst. 1986–1994 15 pst. 1972–1985 kr 1.000

Årsmodell 1971 eller eldre anses som veterankjøretøy og verdsettes til antatt salgsverdi.

Dersom kjøretøyet av spesielle grunner har gått særskilt ned i verdi, kan verdien settes lavere enn skalaen ovenfor.

Campingvogner skal tas med i selvangivelsen som egen formuespost. Ved verdsettelsen nyttes samme skala som for privatbiler/motorsykler/snøscootere. Beregningsgrunnlaget er campingvognens listepris som ny.

Fritidsbåter verdsettes til antatt salgsverdi. Er antatt salgsverdi (medregnet påhengsmotor og fast utstyr) kr 50.000 eller høyere, anses båten som eget formuesobjekt og inngår ikke i fribeløpet for innbo og annet løsøre, jf. post 1.7.4. I disse tilfellene settes salgsverdi til 75 pst. av forsikringssummen.

Merknader:

Fritidsbåter med antatt salgsverdi lavere enn kr 50.000 og som er forsikret, skal føres i selvangivelsen post 4.2.1. sammen med annet innbo og løsøre.

For fritidsbåter, med antatt salgsverdi lavere enn kr 50.000, og som ikke er forsikret, vil formuesverdien være lik den antatte salgsverdi, og denne skal føres i selvangivelsen post 4.2.2.

Av de første kr 1.000.000 settes likningsverdien til 10 pst. = kr 100.000 Av de neste kr 400.000 settes likningsverdien til 20 pst. = kr 80.000 Av det overskytende regnes 40 pst.

Av sum verdi beregnet på denne måten, skal inntil kr 100.000 trekkes fra som fribeløp.

Innbo og løsøre, f.eks. fritidsbåt o.l., omfattes av ovennevnte takseringsregel selv om det leies ut i perioder når eieren også bruker det privat, og utleieinntekten er under kr 10.000 pr. år.

Merknader:

En forsikringssum for privat innbo og løsøre på kr 1.000.000 tilsvarer, etter ovenstående skala, en formuesverdi på kr 100.000.

1.8 Verdsetting av skip, fiskefartøyer, borefartøyer mv.

Verdsettingsreglene gjelder alle typer skip, borefartøyer, boligrigger, fiskefartøyer, taubåter mv.

Nybygde skip skal i leveringsåret (år 1) verdsettes til 85 pst. av kostpris uansett når i året de leveres. Fra år 2 til og med år 15 skal gjenværende formuesverdi årlig reduseres med 15 pst. Avrundet uten desimaler vil formuesverdien utgjøre i prosent av kostpris som ny: Leveringsår: År 1 85 pst. av kostpris År 2 72 pst. av kostpris År 3 61 pst. av kostpris År 4 52 pst. av kostpris År 5 44 pst. av kostpris År 6 37 pst. av kostpris År 7 31 pst. av kostpris År 8 26 pst. av kostpris År 9 22 pst. av kostpris År 10 19 pst. av kostpris År 11 16 pst. av kostpris År 12 14 pst. av kostpris År 13 12 pst. av kostpris År 14 10 pst. av kostpris År 15 10 pst. av kostpris

Skip levert i 1986 eller tidligere, verdsettes til 10 pst. av kostpris.

Dersom det på grunn av spesielle markedsforhold mv. godtgjøres at salgsverdien for et skip vil være lavere enn den beregnede formuesverdi, kan salgsverdien legges til grunn, jf. skatteloven § 4-1 første ledd. Med «salgsverdien» menes her verdien uten justering opp eller ned for påhvilende certepartier/konsesjoner.

Betydelige påkostninger skal vurderes for seg og verdsettes særskilt. Påkostninger over 20 pst. av skipets kostpris som nytt anses som betydelige. Slike påkostninger skal verdsettes til 85 pst. i år 1 med en årlig reduksjon i 15 år av gjenværende verdi med 15 pst. Påkostningen skal ikke verdsettes lavere enn 10 pst. av kostpris. En betydelig påkostning vil etter dette behandles tilsvarende anskaffelsen av et nytt skip, jf. post 1.8.1.

Formuesverdien av det «opprinnelige» skipet må reduseres med eventuell forholdsmessig verdi av utstyr som tas ut i forbindelse med en ombygging.

Påkostninger på under 20 pst. av skipets kostpris, vil ikke bli gjenstand for særskilt verdsettelse. Slike mindre påkostninger vil dermed ikke ha innvirkning på formuesfastsettelsen. Påkostninger fordelt over flere år vil kunne ses i sammenheng ved anvendelse av 20 pst.-grensen.

Kostpris som nytt (nedskrevet – jf. post 1.8.1) skal legges til grunn selv om skipet skifter eier. Ved kjøp av skip hvor det ikke er mulig å fastslå byggeprisen, kan det tas utgangspunkt i 85 pst. av kjøpers kostpris. Det gis videre 15 pst. årlig reduksjon av gjenværende formuesverdi inntil skipet har nådd en alder på 15 år fra det var ferdigbygd. Restverdien blir stående videre som formuesverdi.

Nybyggingskontrakter for skip skal verdsettes til 85 pst. av kontraktsprisen.

Merknader:

Det vises til Skattedirektoratets melding Sk. nr. 5/1988 (Utv 1988 s. 296).

regnskapsmessig verdi, eller til andel av forsikringsverdi pr. 31. desember 1990, eller etter takst eller avtale som erstatter takst,

og den fastsatte verdi overstiger den formuesverdi som ellers ville ha blitt lagt til grunn pr. 1. januar 2002. Dersom verdiene lagt til grunn ved beregning av kapitalavkastningsgrunnlaget overstiger den verdi som ellers ville ha blitt lagt til grunn pr. 1. januar 2002, legges denne høyere verdi til grunn ved formueslikningen dersom skattyter ikke kan påvise en lavere faktisk verdi. Verdien ved formueslikningen settes ikke høyere enn høyeste lovlige verdi etter skatteloven kapittel 4.

Spesielt for selskaper

Det gjelder særskilte regler for samordning av kapitalavkastningsgrunnlaget og likningsmessig formuesverdi ved beregning av formuesverdier av ikke-børsnoterte aksjer. Etter Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 4-12-2 (5) om formuesverdi av ikke-børsnoterte aksjer, skal kapitalavkastningsgrunnlaget og likningsmessig formuesverdi samordnes uansett hvilken verdsettelsesmetode som er benyttet ved beregning av kapitalavkastningsgrunnlaget. Ved beregning av formuesverdien av ikke-børsnoterte aksjer skal verdiene som er benyttet ved beregning av kapitalavkastningsgrunnlaget, regnes som formuesverdi hos selskapet dersom denne er høyere enn likningsverdien. Verdien ved formueslikningen settes likevel ikke høyere enn omsetningsverdi.

Merknader:

Om formuesverdiene pr. 1. januar 2002, se merknadene til post 1.3.

Ved formueslikningen kan verdien av skog ikke settes høyere enn takstverdi utarbeidet etter retningslinjene i skatteloven § 4-11 (2).

For varelager skal det ikke skje noen form for oppskrivning, da formuesverdien følger verdien i skatteloven § 14-5 (2).

Formuesverdien for oppdrettsfisk i oppdrettsnæringen settes til 65 pst. av tilvirkningsverdien, jf. post 1.5.8. Nyttes imidlertid en høyere verdi som kapitalavkastningsgrunnlag, vil samme beløp måtte legges til grunn som formuesverdi. Verdien kan imidlertid ikke settes høyere enn hva som følger av skatteloven § 4-17, jf. § 14-5 (2), dvs. full tilvirkningsverdi.

2.0 Inntektsposter

2.1 Produksjonsmengder i jordbruket når pålitelige oppgaver ikke foreligger

Melk pr. årsku – Ingen satser fastsatt

Merknader:

Skattedirektoratet fastsetter for tiden ikke noen sats for melkeytelse. Slik melkeytelse kan variere mye og normer vil derfor være lite anvendelige. 2.1.2 Melk pr. årsgeit (svak fôring) gj.snitt 300 kg 2.1.3 Ull pr. voksen sau (variasjoner 2 – 5 kg) gj.snitt 3,5 kg 2.1.4 Ull pr. lam (variasjoner 1 – 2 kg) gj.snitt 1,5 kg 2.1.5 Egg pr. høne, gårdshøns (variasjoner 10 – 12 kg) gj.snitt 11,0 kg 2.1.6 Egg pr. høne, salgsprod. (variasjoner 12 – 16 kg) gj.snitt 14,0 kg 2.1.7 Honning pr. kube (variasjoner 10 – 30 kg) gj.snitt 20,0 kg

Priser for jordbruksprodukter brukt i husholdningen og som føderådsytelse 2.2.1 Planteprodukter 2.2.1.1 Poteter pr. kg kr 2,00 2.2.1.2 Hodekål pr. kg kr 1,50 2.2.1.3 Gulrøtter pr. kg kr 2,70 2.2.2 Melk 2.2.2.1 Helmelk pr. liter kr 3,09

Merknader:

Med utgangspunkt i riksgrunnprisen innhentet fra Tine Norske Meierier, er netto produsentpris beregnet til kr 3,09 pr. liter helmelk (kumelk).

Driftstillegg i melkeproduksjonen og distriktstilskudd på melk inngår ikke i riksgrunnprisen. Slike tilskudd, som er ment å være kompensasjon for ulike driftsvilkår, må holdes utenfor også ved verdsetting av melk til forbruk i egen husholdning.

Følgende priser legges til grunn for verdsetting av uttak: 2.2.3.1 Storfe Pris pr. kg skrottvekt 1. Okse kr 34 2. Kvige kr 31 3. Ku kr 28 2.2.3.2 Kalv 1. Kalv kr 32 2.2.3.3 Sau 1. Lam kr 38 2. Sau kr 23 2.2.3.4 Geit 1. Kje kr 17 2. Geit kr 13 2.2.3.5 Svin 1. Gris kr 20 2. Purker kr 19 2.2.3.6 Rein kr 45 2.2.3.7 Fjørfe Høner, pris pr. stk. kr 4

Merknader:

Prisene som er fastsatt ovenfor, gjelder uttak av kjøtt ved hjemmeslakting. Ved retur av eget slakt fra slakteri skal en nytte avregningsprisen som vedkommende kunne ha oppnådd ved salg. En har stort sett bygd på oppnådde gjennomsnittspriser for jordbruksavtaleåret 2000/2001.

Andre produkter 2.2.4.1 Ull, pr. kg kr 40 2.2.4.2 Honning, pr. kg kr 40 2.2.4.3 Egg, pr. kg kr 11

Merknader:

Prisene er i samsvar med det produsentene normalt kan få ved salg til ullkjøper, Honningcentralen eller egglag.

2.3 Verdsetting av naturalier

Skattedirektoratet fastsetter følgende normer:

Melk pr. husstandsmedlem pr. år kr 490

For personer over 70 år reduseres satsen for melk til det halve

Melk pr. husstandsmedlem pr. kostdag, ca. 0,5 liter, tilsvarer kr 1,54

Poteter pr. husstandsmedlem pr. år kr 140

For barn under 10 år og for personer over 70 år reduseres satsen for poteter til det halve

Ikke regnskapspliktige lottakeres uttak av fisk til eget bruk settes til kr 600 pr. husstandsmedlem. For barn under 10 år reduseres satsen til det halve.

Merknader:

Regnskapspliktige fiskere og fiskeoppdrettere skal føre uttaket i regnskapet på grunnlag av uttaksbok.

2.3.3 Verdi av eget husvær

Da likningsverdien for prosentlignede boliger (herunder boligselskap) og fritidseiendommer skal økes med 15 pst. i forhold til 2000, vil prosentinntekten også øke, jf. skatteloven § 7-11.

Bruttoverdien av husvær på gårdsbruk (herunder føderåd) skal settes til hva det vil koste å leie tilsvarende bolig i vedkommende distrikt. Hvis det ikke er noe reelt leiemarked i distriktet, må utleieverdien fastsettes ved skjønn. Der bruttoverdien er satt lavere enn leieverdien for tilsvarende boliger i distriktet, kan bruttoverdien økes med inntil 15 pst. for inntektsåret 2001. Dersom husvær på gårdsbruk er påkostet i løpet av inntektsåret 2001, kan bruttoverdien likevel økes med mer enn 15 pst. såfremt dette er nødvendig for å komme opp på et passende nivå.

Finansdepartementet har i brev av 17. desember 1997 gitt instruks om at det ikke skal foretas særskilte økninger i antatt leieverdi for våningshus på gårdsbruk fra og med inntektsåret 1997, med mindre det skjer som ledd i en oppjustering av takstgrunnlaget for fast eiendom generelt.

Verdien av egen bruk av bolig som ikke prosentlignes, skal som hovedregel settes til hva det vil koste å leie tilsvarende bolig i distriktet. Det som er sagt om våningshus under post 2.3.3.2 gjelder tilsvarende.

Garasje som ligger på samme tomt som direktelignet bolig, lignes også direkte. Fordelen settes til kr 160 pr. md. (kr 1.920 pr. år) pr. garasjeplass.

Skattedirektoratet fastsetter ikke normer sentralt for verdi av eget brensel i 2001, da det må foretas en totalvurdering i hvert enkelt tilfelle, der strømforbruk til privat bruk og eventuelt bruk av annet brensel må trekkes inn.

Ved nettolikning av jaktrett settes nettofordelen pr. fellingstillatelse for inntektsåret 2001 til kr 3.500 for elgku, kr 4.500 for elgokse og for elgkalv kr 1.700. Fellingstillatelse for reinsdyr og hjort vurderes etter samme retningslinjer som for elg. Fordelen settes for voksne dyr til kr 1.000 for reinsdyr og kr 1.700 for hjort. Det gis ingen fradrag for utgifter knyttet til jakten.

Ved bruttolikning av jakt skal inntekten fastsettes på grunnlag av regnskap. Utgifter til gevær, ammunisjon, mv. kan bare føres til fradrag med inntil kr 2.000 for hver skogeier.

Merknader:

I Riksskattestyrets rundskriv nr. 561/avd. I (Utv 1977 s. 117) er det gitt nærmere retningslinjer for utnyttelse av jakt i eget terreng, herunder sondringen mellom netto- og bruttolikning.

Verdien av fôr, husrom mv. til hester som nyttes i travsport eller på annen måte utenom jord- og skogbruksnæringen, settes til kr 11.000 for voksne trav- og galopphester. For hobbyhester utenom trav- og galoppsport, settes uttaket til kr 7.800 og for ponnyer til kr 5.000. Satsene reduseres skjønnsmessig for føll og unghester.

Merknader:

Ved fastsettelsen av satsene er det regnet med et fôrkrav på 2.500 f.e. (fôrenheter) årlig for hester i relativ hard trening. Eventuelt innkjøpt fôr, som ikke er kostnadsført på jordbruksnæringen, må komme til fradrag ved beregningen av uttaksverdien.

2.4 Overskudd på særskilte godtgjørelser, tilleggsytelser mv. til lønnstakere

2.4.1 Overskudd på godtgjørelse til kost og losji

For ukependlere beregnes en kostbesparelse som er skattepliktig. Der satsene under post 2.4.1.2 anvendes, skal det ikke regnes egen kostbesparelse da dette er tatt hensyn til i satsene. Er arbeidstakerens kost dekket etter regning eller ved administrativ forpleining, settes kostbesparelsen til kr 68 pr. døgn. Dette tilsvarer den sats som er fastsatt for 2001 for fri kost i medhold av skattebetalingsloven § 6 nr. 2.

Merknader:

Det regnes ikke skattepliktig kostbesparelse for godtgjørelse etter statens satser på tjenestereise med overnatting. Det samme er tilfelle når dekningen skjer etter regning eller ved gratis kost (administrativ forpleining).

kr 460 pr. døgn for skattytere som har bodd på hotell mv., og skattyter selv betaler frokosten, kr 249 pr. døgn for skattytere som har bodd på pensjonat mv. hvor de ikke kan stelle noe mat selv, heller ikke frokost og aftens eller kr 164 pr. døgn for andre skattytere enn nevnt ovenfor,

kan det normalt med de reservasjoner som følger nedenfor, legges til grunn at godtgjørelsen ikke har gitt noe overskudd. Forutsetningen er at skattyteren må dekke de reelle utgifter til kost selv, uten subsidiering mv. fra arbeidsgiver eller annen oppdragsgiver. Subsidiering omfatter ikke kontantgodtgjørelse (diettgodtgjørelse) utbetalt direkte til skattyter. Småutgifter er inkludert i alle satsene ovenfor.

Godtgjørelse etter de to høyeste satsene anses bare medgått fullt ut når skattyter kan legitimere å ha bodd på hotell eller pensjonat. Ved manglende legitimasjon benyttes laveste sats.

Den fremlagte legitimasjon må være i samsvar med Skattedirektoratets forskrift av 22. november 1999 nr. 1160 § 6-13 om krav til legitimasjon vedrørende fradrag for merkostnader til kost og losji ved arbeidsopphold utenfor hjemmet.

Godtgjøres det at det ikke er forsvarlig og hensiktsmessig – bl.a. sett i relasjon til krav til hygiene mv. – å tilberede frokost eller aftens på oppholdsstedet, kan pensjonatsatsen benyttes.

Er godtgjørelsen utbetalt med høyere satser enn ovenfor, vil merutbetalingen være skattepliktig med mindre full kostnadsdokumentasjon fremlegges.

Dersom arbeidstaker har fri kost og losji (administrativ forpleining) på arbeidsreiser med overnatting, og i tillegg får utbetalt godtgjørelse til dekning av «bruspenger», anses inntil kr 38 pr. døgn av godtgjørelsen ikke å gi overskudd.

Når utgiftene til losji på yrkesreiser eller ved arbeidsopphold utenfor hjemmet refunderes etter regning, skal det ikke gjøres tillegg i inntekten for losji. På de fleste hoteller inngår frokost i romprisen. Refunderte kostnader til losji på hotell vil i slike tilfeller omfatte frokost. Det må tas hensyn til dette ved fradraget for kostutgifter. Frokosten settes i slike tilfeller til kr 75 pr. dag.

Nattillegg utbetalt for tjenestereiser i samsvar med satser og legitimasjonskrav i statlig regulativ (særavtale), anses ikke å ha gitt skattepliktig overskudd. Satsen for nattillegg reduseres fra og med 29. døgn ved lengre sammenhengende opphold på ett sted.

Merknader:

Kostgodtgjørelse

dato og klokkeslett for avreise og hjemkomst for hver tjenestereise navn og adresse på overnattingssted/utleier. Ved flere overnattingssteder skal dato for overnattingene angis type losji fordelt på hotell, pensjonat eller annet nærmere angitt.

Kost- og losjigodtgjørelse på reise med overnatting innberettes under den aktuelle koden i kodegruppe 600 på lønns- og trekkoppgaven for 2001, når vilkårene for trekkfritak i forskrift av 14. oktober 1976 nr. 9830 om forskuddstrekk i utgiftsgodtgjørelser er oppfylt. Også deler av døgn som har sammenheng med reisefravær med overnatting, og som det er gitt godtgjørelse for, skal regnes som hele døgn med overnatting ved lønnsinnberetningen, jf. særskilt informasjon til arbeidsgivere angående lønns- og trekkoppgaven i Skattedirektoratets kodeoversikt for lønns- og trekkoppgaver (7. utgave) og Skattedirektoratets Arbeidsgiverhefte, del 3.

Underskudd i mottatt godtgjørelse til dekning av kost, kan bare innrømmes til fradrag når de faktiske merkostnader dokumenteres, eller når kostnadene til kost beregnes etter laveste sats (totalt kr 164 pr. døgn). Dette gjelder selv om godtgjørelsen er lavere enn etter satsene i statens reiseregulativ (særavtale).

Utbetalt kostgodtgjørelse for utenlandsreiser kan godkjennes som medgått inntil satsene etter statens utenlandsregulativ for vedkommende land, når skattyteren gjennom reiseregning legitimerer at han har bodd på hotell.

Kan skattyteren ikke legitimere å ha bodd på hotell eller pensjonat, legges laveste sats under post 2.4.1.2 til grunn.

Dersom arbeidstaker har fri kost og losji (administrativ forpleining) på arbeidsreiser med overnatting, og i tillegg får utbetalt godtgjørelse til dekning av «bruspenger», anses inntil kr 55 pr. døgn av godtgjørelsen ikke å gi overskudd.

Nattillegg utbetalt for tjenestereiser i samsvar med satser og legitimasjonskrav i statlig regulativ (særavtale) anses ikke å ha gitt skattepliktig overskudd.

Satsene for nattillegg og kostgodtgjørelse reduseres med 25 pst. f.o.m. 29. døgn ved lengre sammenhengende opphold på ett sted.

Merknader:

Til orientering gjengis nedenfor de satser som gjelder for statstjenestemenns godtgjørelser til dekning av kostnader til kost og losji under tjenestereiser i utlandet for 2001. Skattyter må sannsynliggjøre hvordan han har innrettet seg under arbeidsoppholdet, etter de samme regler som ovenfor under post 2.4.1.2.

Regulativ for reiser i utlandet for statens regning/Satser for nattillegg og kostgodtgjørelse med virkning fra 1. januar 2001 Verdensdel/land Natt Kost Afrika: Algerie 930 530 Angola 1.400 1.650 Benin 810 350 Botswana 750 380 Egypt 1.130 650 Elfenbenskysten 1.300 570 Etiopia 940 400 Gabon 850 670 Ghana 1.200 300 Guinea 880 530 Kamerun 860 330 Kenya 1.520 490 Lesotho 790 240 Liberia 1.040 550 Libya 1.050 1.170 Madagaskar 750 220 Malawi 1.230 250 Mali 530 280 Marokko 1.100 530 Mauritius 1.200 590 Mosambik 870 400 Namibia 630 350 Nigeria 1.650 750 Senegal 620 330 Seychellene 1.340 640 Sudan 1.020 300 Swaziland 790 300 Sør-Afrika 900 390 – Cape Town 1.400 500 Tanzania 1.300 340 Togo 740 600 Tunisia 1.080 440 Uganda 1.220 280 Zambia 1.040 440 Zimbabwe 1.350 330 Øvrige områder: 830 500 Amerika: Antigua og Barbuda 1.190 620 Argentina 1.670 1.200 Bahamas 1.400 620 Barbados 1.650 1.100 Bermuda (Br.) 1.410 520 Bolivia 1.060 240 Brasil 1.400 680 – São Paulo 1.900 850 Canada 1.240 620 Chile 1.000 550 Colombia 1.600 1.030 Costa Rica 1.010 610 Cuba 1.000 990 Den dominikanske republikk 1.150 690 Dominica 850 510 Ecuador 970 400 Guatemala 1.100 450 Guyana 1.580 800 Haiti 1.080 440 Jamaica 1.300 540 Mexico 1.750 690 Nederlandske antiller 1.600 1.100 Nicaragua 1.200 540 Panama 1.100 480 Paraguay 1.080 430 Peru 1.100 600 Puerto Rico (USA) 1.240 570 St. Kitts-Nevis 840 910 Surinam 1.250 660 Trinidad og Tobago 1.200 500 Uruguay 920 480 USA 1.620 750 – New York by 2.150 890 – Washington D.C. 2.050 1.110 Venezuela 1.850 930 Øvrige områder: 930 510 Asia: Armenia 810 480 Aserbajdsjan 1.420 710 Bahrain 1.350 730 Bangladesh 1.680 540 Brunei 1.090 560 Burma (Myanmar) 1.010 610 Filippinene 2.000 780 Forente Arabiske Emirater 1.500 830 India 1.550 390 Indonesia 1.660 770 Irak 740 380 Iran 1.200 890 Israel 2.200 1.200 Japan 1.730 1.320 – Osaka 1.950 1.440 – Tokyo 1.950 1.470 Jordan 1.080 590 Kambodsja 1.100 440 Kina 1.650 830 – Hong Kong 1.950 1.080 – Macau 1.580 720 Kuwait 1.600 890 Kypros 1.350 560 Laos 430 310 Libanon 1.350 1.130 Malaysia 1.070 630 Maldivene 750 420 Nepal 1.110 350 Oman 1.650 750 Pakistan 1.290 240 Qatar 1.900 920 Saudi-Arabia 1.200 770 Singapore 1.200 820 Sri Lanka 720 360 Syria 1.540 560 Sør-Korea 1.600 1.040 Taiwan 1.270 690 Thailand 1.450 500 Tyrkia 1.980 440 – Istanbul 1.980 790 Vietnam 1.580 410 Yemen 1.600 740 Øvrige områder:** 780 480 Australia/Oceania: Australia 1.390 760 Fiji 780 340 New Zealand 1.350 620 Papua – Ny-Guinea 1.190 310 Øvrige områder: 790 480 Europa: Albania 1.310 470 Belgia 1.170 750 – Brüssel 1.220 770 Bosnia-Hercegovina 900 430 Bulgaria 1.750 600 Danmark 1.190 660 Estland 900 420 Finland 1.200 590 Frankrike 980 620 – Paris 1.120 720 Hellas 1.500 650 Hviterussland 740 800 Irland 1.320 640 Island 1.390 740 Italia 1.050 650 – Milano 1.250 820 – Roma 1.250 860 Jugoslavia 1.120 630 Kroatia 1.100 890 Latvia 1.240 600 Liechtenstein 1.200 920 Litauen 1.120 420 Luxembourg 1.400 800 Makedonia 1.040 280 Malta 980 540 Moldova 1.210 360 Monaco 900 560 Nederland 1.090 580 – Amsterdam 1.420 730 – den Haag 1.130 670 Polen 1.500 760 Portugal 1.000 640 Romania 1.650 450 Russland*** 650 450 – Moskva * 1.160 – St. Petersburg * 750 Slovakia 920 330 Slovenia 740 610 Spania 830 580 – Barcelona 1.100 760 – Madrid 1.200 720 Storbritannia 1.310 720 – London 1.430 1.050 Sveits 1.100 680 – Genève 1.300 680 – Zürich 1.300 820 Sverige 1.300 600 Tsjekkiske rep. 1.250 480 Tyskland 1.070 680 – Berlin 1.150 680 – Düsseldorf 1.270 790 Ukraina 1.250 870 Ungarn 1.150 500 Østerrike 1.050 740

* Overnatting etter regning

Natt: kr 810,- Kost: kr 480,-

*** Fra 1. mars innføres igjen ulegitimert nattillegg for Russland med sats kr 650,-

Andorra: som for Spania Færøyene: som for Danmark Gibraltar: som for Storbritannia Grønland: som for Danmark Guernsey (inkl. Alderney og Sark): som for Storbritannia Jersey: som for Storbritannia Kanariøyene: som for Spania Madeira: som for Portugal Man: som for Storbritannia Nord-Irland: som for Storbritannia San Marino: som for Italia Vatikanstaten: som for Roma Åland: som for Finland

Når det ytes kostgodtgjørelse etter statens satser, eller lavere satser, på tjenestereiser som ikke medfører overnatting, anses 50 pst. av det beløp som overstiger kr 4.500 å være overskudd som tas til inntekt. Hvis skattyter kan dokumentere at overskuddet har vært mindre, godkjennes som medgått det høyere dokumenterte utgiftsbeløp.

Er godtgjørelsen utbetalt etter høyere satser enn etter statens reiseregulativ (særavtale), vil merutbetalingen øke det skattepliktige overskudd med mindre full utgiftsdokumentasjon fremlegges. Ovennevnte overskuddsberegning vil også måtte fravikes i andre tilfelle hvor det er på det rene at statens satser og vilkår for øvrig ikke er fulgt fullt ut.

Merknader:

Statens regulativ for kostgodtgjørelse (innenlandsreiser) har i 2001 vært: 1. januar – 29. februar 1. mars – 31. desember Reiser som varer over 6 timer og inntil 12 timer kr 240 kr 250 Reiser som varer over 12 timer kr 450 kr 460

Kostgodtgjørelse for reiser uten overnatting innberettes under den aktuelle kode i kodegruppe 150 eller 600 på lønns- og trekkoppgaven for 2001. Beløpet skal alltid oppgis, også når det er gitt godtgjørelse etter statens reiseregulativ (særavtale), jf. særskilt informasjon til arbeidsgivere angående lønns- og trekkoppgaven i Skattedirektoratets kodeoversikt for lønns- og trekkoppgaver (7. utgave) og i Skattedirektoratets Arbeidsgiverhefte, del 3.

Ved overskuddsberegningen skal reiser uten overnatting ses isolert fra reiser med overnatting.

Fradrag for underskudd på mottatt godtgjørelse godkjennes bare når de samlede faktiske kostnader for hele året dokumenteres.

Når godtgjørelse til kost for langtransportsjåfører for kjøring i utlandet er utbetalt med inntil kr 300 pr. døgn, kan det normalt legges til grunn at godtgjørelsen ikke har gitt overskudd. Satsen inkluderer småutgifter.

For de første 9.000 km blir fradraget kr 3,20 pr. km (kr 3,25). Dette gjelder også når det er betalt høyere godtgjørelse. For de neste 3.000 km er satsen kr 2,60 (kr 2,65). For årlig kjøring i tjeneste utover 12.000 km, blir fradraget satt til kr 2,05 pr. km.

Når skattyter har fått tillegg etter statens satser for passasjerer, skal fradraget økes med kr 0,50 pr. km pr. passasjer. Når skattyter har fått særskilt tillegg for kjøring på skogs- og anleggsvei, økes fradraget med kr 0,75 pr. km. Mottas godtgjørelse for å ta med seg utstyr og materiell som på grunn av vekt og beskaffenhet for øvrig ikke er naturlig å plassere i bagasjerom eller på takgrind, økes fradraget med kr 0,50 pr. km (for eks. tilhenger). For ansatte i landpost- og lokalomdelingstjenesten anvendes særlige regler om et merfradrag på kr 0,60 pr. km. Det samme gjelder lensmenn og lensmannsbetjenter.

En skattyter som kjører minst 6.000 km i tjenesten årlig, kan kreve å bli lignet etter regnskap. Samme likningsmåte må da fastholdes for en og samme bil, bl.a. av hensyn til avskrivninger og den skattemessige behandling ved salg mv., med mindre det gjennomføres uttaksbeskatning.

Underskudd på godtgjørelse for bruk av bil kan godkjennes til fradrag for yrkesbil som lignes etter regnskap. Ved bruk av privatbil i yrket (under 6.000 km), vil differanse som oppstår når godtgjørelsen utgjør et mindre beløp enn et fradrag beregnet etter en sats på kr 3,20 pr. km yrkeskjøring (arbeidssted i Tromsø kr 3,25), også komme til fradrag.

Når det blir utbetalt godtgjørelse for yrkeskjøring med motorbåt eller snøscooter, vil en ved overskuddsberegningen i alminnelighet kunne regne med en fradragssats på henholdsvis kr 3,40 og kr 6,70 pr. km.

Ved bruk av tung motorsykkel kan en regne med en fradragssats på kr 2,65. Ved bruk av motorbåt med motor fra og med 50 HK, kan en regne en fradragssats på kr 6,60.

Merknader:

Reglene ovenfor forutsetter at arbeidsgiveren har gitt samtykke til bruk av eget transportmiddel, og at reiseregningen må tilfredsstille legitimasjonskravene i forskrift av 14. oktober 1976 nr. 9830 om forskuddstrekk i utgiftsgodtgjørelser § 3 femte ledd.

For de første 9.000 km i en budsjettermin: kr 3,20 pr. km (arbeidssted i Tromsø 3,25) Alt over 9.000 km i en budsjettermin: kr 2,60 pr. km (arbeidssted i Tromsø 2,65)

Passasjerer pr. km kr 0,50 Tilhenger pr. km kr 0,50 Tillegg for kjøring på dårlig vei pr. km kr 0,75 Motorsykkel over 125 cm 3 , pr. km kr 2,65 Moped og motorsykkel t.o.m. 125 cm 3 kr 1,50 Båt med motor inntil 50 HK, pr. km kr 3,40 Båt med motor f.o.m. 50 HK, pr. km kr 6,60 Snøscooter pr. km kr 6,70

Om bilbeskatning generelt henvises til Skattedirektoratets melding Sk. nr. 14/1987 (Utv 1987 s. 695) og stikkordene om «Bil» i Lignings-ABC.

Godtgjørelsen anses ikke å gi skattemessig overskudd når betalingen ligger innenfor satsene i statens regulativ (særavtale). Satsen er kr 1,00 pr. km.

Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil skattlegges etter følgende kilometersatser: Prisklasser Pr. km Til og med kr 75.000 kr 2,85 75.001 – 100.000 kr 3,45 100.001 – 150.000 kr 4,05 150.001 – 200.000 kr 4,70 200.001 – 250.000 kr 5,55 250.001 – 300.000 kr 6,40 Over kr 300.000 kr 7,00

Dersom bilens listepris som ny overstiger kr 450.000, skattlegges den private bruk med kr 7,00 pr. km tillagt 10 pst. av bilens listepris over kr 450.000. Er bilen bare stilt til privat disposisjon en del av året, skal 10 pst.-tillegget utover kr 450.000 reduseres forholdsmessig.

Når yrkeskjøringen er mer enn 40.000 km, er grensen for 10 pst.-tillegget kr 500.000.

Når skattyterens kjøring mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise) overstiger 4.000 km i året, beregnes fordel ved kjøring mellom hjem og arbeidssted for overskytende antall km etter en sats på kr 1,40 pr. km.

Merknader:

Om bilbeskatning generelt vises til Finansdepartementets forskrifter til skatteloven § 5-13 og stikkordene om «Bil» i Lignings-ABC.

Brenselstilskudd – 75 pst. av årlige brenselsutgifter som overstiger kr 15.595 – til prester som bor i tjenesteboliger, unntas fra beskatning.

Drikkepenger til serveringspersonale (bortsett fra prosentlønnet serveringspersonale), drosjesjåfører mv. settes skjønnsmessig til 3 pst. av innberettet lønn, når drikkepengene ikke er tatt med i selvangivelsen. Sannsynliggjøres et lavere beløp ved nøyaktig førte notater, legges dette beløpet til grunn.

Utstyrsgodtgjørelse til idrettsdommere innen lagidretter hvor det er nødvendig med spesielt utstyr, som f.eks. sko, drakt, beskyttelse mv., godkjennes som skattefri godtgjørelse ved likningen med inntil kr 200 pr. oppdrag. Samlet skattefri utstyrsgodtgjørelse som utbetales til idrettsdommeren fra samme oppdragsgiver, kan ikke overstige kr 2.000 pr. år. Utstyrsgodtgjørelsen kan utbetales i tillegg til beløp som kan utbetales skattefritt etter Sktl § 5-15 (1) bokstav i, jf. forskrift av 30. desember 1983 nr. 1974 om begrensning av lønnsoppgaveplikt § 1.

Merknader:

Det er en forutsetning at dommeren faktisk har utgifter til slikt utstyr, og at slike utgifter ikke blir dekket på annen måte.

Ved overdragelse av eiendomsretten til datautstyr fra arbeidsgiver til arbeidstaker, foreligger en skattepliktig fordel hvis arbeidstaker betaler en lavere verdi enn markedsverdi. Fordelen settes til differansen mellom markedsverdi og det vederlag den ansatte betaler for datautstyret. Kan ikke annen verdi spesifikt påvises, legges følgende markedsverdi til grunn: Utstyr som er mindre enn 1 år gammelt: 100 pst. av opprinnelig kostpris Utstyr som er mellom 1 og 2 år gammelt: 60 pst. av opprinnelig kostpris Utstyr som er mellom 2 og 3 år gammelt: 30 pst. av opprinnelig kostpris Utstyr som er 3 år eller eldre: kr 1.000

Merknader:

Med opprinnelig kostpris menes arbeidsgivers faktiske anskaffelseskostnader inklusive merverdiavgift og fratrukket ev. rabatter. I de tilfeller investeringsavgift skal svares etter lov av 19. juni 1969 nr. 67 om avgift på investeringer m.v. § 3, vil dette omfattes av kostprisen.

For at annen markedsverdi enn de her nevnte verdier skal legges til grunn, må arbeidstaker påvise verdien ved salg eller annen avhendelse til person som ikke står i direkte eller indirekte interessefellesskap med arbeidsgiver.

Fordelen vil være trekk- og avgiftspliktig og skal innberettes i kode 112-A i lønns- og trekkoppgaven.

Skattedirektoratet fastsetter følgende satser for avkastning av kapital når det mangler oppgaver fra skattyteren ved likningen:

Bankinnskudd: 6 pst.

Andre fordringer: Etter fordringens art, likevel ikke under 6 pst.

Formuesinntekten av boligbyggelag beregnes til 3,5 pst. av nettoformuen knyttet til virksomhet som faller inn under skatteloven § 10-51. Den beregnede formuesavkastningen kan ikke settes høyere enn det faktiske overskuddet i virksomheten beregnet etter skattelovens ordinære regler.

Merknader:

En orientering om skattleggingen av boligbyggelag er gitt av Riksskattestyret i rundskriv nr. 388/avd. I (Utv 1964 s. 125).

Som «tre normalårsverk» i Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 12-20-1 (2) bokstav c og d regnes 750 dagsverk eller 5.625 arbeidstimer. All arbeidsinnsats i virksomheten inngår her i beregningen.

3.0 Fradragsposter

Merknader:

Skattedirektoratet fastsetter satser for verdi av kost og losji til bruk både ved trekkberegning, beregning av arbeidsgiveravgift og til bruk ved en etterfølgende likning. De samme satser skal dessuten legges til grunn ved fradragsføring for kost- og losjiutgifter på arbeidsgiverens hånd. Satsene gjelder når kost og losji ytes i privat husholdning, jf. Skattedirektoratets melding Sk. nr. 29/1980 (Utv 1980 s. 490). Forskrift om forskuddstrekk i naturalytelser og om verdsettelse av naturalytelser ved forskuddstrekket er fastsatt av Skattedirektoratet 21. juni 1993 nr. 546, jf. Sk. nr. 12/1993 (Utv 1993 s. 1230).

Det skal bare regnes med det antall dager som arbeidstakeren faktisk mottar slike ytelser.

Kostnader til losji og kost som ikke er fastsatt etter tariff Fullt opphold (kost og losji) kr 89 pr. døgn Kost (alle måltider) kr 68 pr. døgn Kost (to måltider) kr 53 pr. døgn Kost (ett måltid) kr 35 pr. døgn Losji (eget eller delt rom) kr 21 pr. døgn.

Satsene i post 3.1.1 med tillegg på 30 pst., kan nyttes når det drives gårdsturisme der turister deltar i familiens måltider.

Normalsatser for arbeid utført av barn: 1. januar – 31. mars 2001 1. april – 31. desember 2001 Alder Timesats Timesats 17 år kr 72 kr 75 16 år kr 69 kr 72 15 år kr 60 kr 63 14 år kr 53 kr 55 13 år kr 47 kr 49

Merknader:

For å få en mest mulig lik praksis når det gjelder fradragsføring for lønn til egne barn, har Skattedirektoratet tatt inn i takseringsreglene egne timesatser for barn under 18 år. Det kan bare unntaksvis bli tale om å fradragsføre lønn til egne barn under 13 år.

For barn mellom 13 og 16 år er timesatsene redusert skjønnsmessig i forhold til satsene for barn i alderen 16-18 år. Eventuell overgang til høyere sats gjelder fra og med den måneden vedkommende barn fyller år.

Satsene bør normalt legges til grunn uansett til hvilke tider arbeidet er utført. Kost til forsørgede barn kan ikke ses på som betaling for arbeid.

I tillegg til vanlig lønns- og trekkoppgave skal skjemaet «Særskilt oppgave over lønn og annen godtgjørelse til ektefelle og barn» (RF-1160) fylles ut, og leveres sammen med selvangivelsen.

Regnskapspliktige skattytere innrømmes fradrag for kost og losji mv. etter de faktiske kostnader, og ikke etter takseringsreglenes satser.

For ikke regnskapspliktige skattytere som krever fradrag etter takseringsreglenes satser, vil satsene nedenfor være nettosatser som inkluderer kostbesparelse og småutgifter.

Fradrag for merkostnader til kost ved arbeidsopphold borte fra hjemmet, vil i alminnelighet kunne innrømmes både familieforsørgere og enslige.

Fradrag for merkostnader til losji vil kun gis for faktisk dokumenterte kostnader. Har skattyter under arbeidsopphold utenfor hjemmet bodd i egen brakke, som ikke anses som driftsmiddel, gis likevel fradrag med kr 45 pr. døgn. Se post 3.4.4.2 når skattyter bruker egen campingvogn.

Fradrag for merkostnader til losji vil kunne gis en enslig skattyter, når den enslige i hjemkommunen fortsatt blir lignet for fordel ved å bo i egen bolig eller leier selvstendig bolig. Det samme vil gjelde dersom den enslige i hjemkommunen har kostnader til uselvstendig bolig utenom foreldrehjemmet, og fraværet fra denne skyldes midlertidig arbeidsfravær. Ved fastsettelsen av merutgifter til bolig må det tas hensyn til f.eks. spart lys og brensel som skyldes fraværet fra hjemkommunen. Likeledes må det tas hensyn til eventuell inntekt av fremleie.

Satsene for 2001 blir fra første døgn:

kr 164 pr. døgn, når skattyter selv dekker alle kostnader til kost. kr 45 pr. døgn til losji for skattytere som benytter egen brakke som ikke anses som driftsmiddel.

Uten lørdagsfri 280 dager Fri annenhver lørdag 255 dager Fri hver lørdag 240 dager

Det er forutsatt hjemreise hver uke. Hvis dette ikke er tilfelle, må antall fraværsdøgn forhøyes.

Dersom arbeidsgiveren holder losji mot betaling fra arbeidstakeren, innrømmes bare fradrag for de faktiske kostnader. Tilsvarende gjelder for kost.

Godtgjøres det at det ikke er forsvarlig og hensiktsmessig å tilberede frokost eller aftens på oppholdsstedet, bl.a. sett i relasjon til krav til hygiene mv., kan fradrag til kost innrømmes etter pensjonatsatsen.

Merknader:

Det kan gis fradrag for høyere kostnader enn kostsatsen under 3.2.1.1 dersom disse dokumenteres.

Fradrag etter standardsatsene skal bare gis når skattyteren har dekket merkostnadene selv.

Fradraget inngår ikke i minstefradraget.

Det vises ellers til Finansdepartementets forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 § 3-1-1 og Sk. nr. 20/1979 avsnitt 6 (Utv 1979 s. 361) om skattemessig bosted for personlige skattytere.

Dersom høyere kostnader ikke kan dokumenteres, vil pendler som har fri kost på arbeidsstedet kunne kreve fradrag for merkostnader til kost med kr 75 når besøksreisen ikke medfører overnatting, men varer i 6 timer eller mer, og kostnadene ikke er dekket av arbeidsgiver på noen måte. Fradraget inngår ikke i minstefradraget.

Merknader

Når pendler krever fradrag for kostnader til kost etter de ordinære fradragssatsene, vil reisetiden inngå ved utregning av tallet på fraværsdøgn.

For representanter som flytter til Oslo uten å ta familien med: kr 164 pr. døgn.

For representanter som bor sammen med sin familie, gis det fradrag når representanten pga. kveldsmøte eller annet arbeid i Stortinget ikke har kunnet reise hjem til middag: kr 75 pr. dag.

Merknader:

Fradrag for merkostnader til kost mv. innrømmes både for enslige representanter og for familieforsørgere.

Satsene her tilsvarer postene 3.2.1.1 og 3.2.2.

Skattytere som har bodd på pensjonat/internat o.l., hvor de ikke har mulighet til å tilberede frokost eller aftens, gis fradrag for merkostnader til kost med kr 249 pr. døgn regnet fra og med første døgn. Dersom det kreves fradrag for kostnader til losji, må disse kostnadene dokumenteres.

Skattytere som reiser daglig mellom hjem og fast arbeidssted, men som har så langt fravær at de må spise ett måltid ekstra om dagen utenfor hjemmet, kan innrømmes fradrag med kr 75 pr. dag hvis ikke høyere faktiske kostnader legitimeres. Slikt fradrag skal i alminnelighet bare innrømmes skattytere som faktisk kjøper mat og har et sammenhengende fravær fra hjemmet på 12 timer eller mer. Kostnadene kommer til fradrag utenom befordringskostnadene, men inngår i minstefradraget hvis dette nyttes.

Merknader:

Se også Riksskattestyrets rundskriv nr. 482/avd. I, avsnitt II B (Utv 1971 s. 481).

Det er fastsatt en felles fradragssats for familieforsørgere og enslige på kr 460 pr. døgn. Fradraget settes til kr 385 når skattyteren får fradrag for kostnader til frokost inkludert i romprisen eller disse kostnadene blir refundert etter regning.

Fradraget etter disse satsene innrømmes bare når skattyter kan legitimere å ha bodd på hotell. Slik legitimasjon må være i samsvar med Skattedirektoratets forskrift av 22. november 1999 nr. 1160 § 6-13 om krav til legitimasjon vedrørende fradrag for merkostnader til kost og losji ved arbeidsopphold utenfor hjemmet.

Ved reiser i utlandet innrømmes fradrag for kost etter satser som tilsvarer den godtgjørelse som utbetales for vedkommende land etter statens regulativ for reiser i utlandet. Kan ikke skattyteren godtgjøre enten å ha bodd på hotell eller pensjonat, innrømmes fradrag etter laveste sats under post 2.4.1.2.

Godtgjør skattyter å ha bodd på pensjonat, innrømmes fradrag etter pensjonatsatsen under post 2.4.1.2.

Merknader:

Satsen på kr 385 er fremkommet ved å trekke frokost på kr 75 fra satsen på kr 460.

Ikke regnskapspliktige lott-takere som ikke deltar i felles kosthold om bord, gis fradrag for dokumenterte kostnader til kost og (i tillegg) for «småutgifter» (kostnader til telefon, avis o.l.) med kr 38 pr. døgn.

For hjemmefiskere (overnatting hjemme) som ikke kan dokumentere kostutgifter, må fradraget fastsettes ved skjønn. Som veiledning for skjønnet kan nyttes en sats på kr 75 pr. dag.

Merknader:

Se for øvrig Lignings-ABC, stikkord «Fiske», og oppgaven for beregning av næringsinntekt for lottfiskere (RF-1213).

Dersom arbeidsgiver ikke dekker avis eller telefon om bord, gis det fradrag for «småutgifter» (kostnader til telefon, avis o.l.) med kr 38 pr. døgn.

Det fastsettes en fradragssats på kr 300 pr. døgn for langtransportsjåfører på turer i utlandet. Satsen gjelder fradrag for merkostnader til kost i utlandet når skattyter ikke fremlegger dokumentasjon for faktiske kostutgifter. Satsen inkluderer småutgifter.

Merknader:

Fradraget for de samlede befordringskostnader reduseres med kr 8.800, jf. selvangivelsen post 3.2.8 og 3.2.9.

Fradrag gis etter bestemmelsene i Finansdepartementets forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 § 6-44 om fradrag for reise mellom hjem og arbeidssted mv.

Fradrag for samlet reiselengde i året opp til 35.000 km gis med kr 1,40 pr. km. For samlet reiselengde over 35.000 km gis det fradrag med kr 0,70 pr. km. Fradrag for samlet reiselengde over 35.000 km kan gis med inntil kr 1,40 pr. km når kostnader og reiselengde dokumenteres.

3.4 Forskjellige arbeidskostnader mv.

Ved likningen kan det legges til grunn at godtgjørelsen som skogsarbeidere mottar til dekning av kostnader ved hold av motorsag og annen redskap (avskrivning, vedlikehold og driftskostnader), på 18 pst. av den manuelle hogstinntekt uten feriepenger, normalt tilsvarer skogsarbeidernes kostnader.

Når bygningsarbeidere selv må holde verktøy i sitt arbeid uten særskilt godtgjørelse, innrømmes kr 2.000 til fradrag for håndverktøy pr. år. Fradraget inngår i minstefradraget, hvis dette nyttes.

Når ikke annet kan dokumenteres, vil den som passer andres barn i eget hjem kunne kreve fradrag med 50 pst. av godtgjørelsen for barnepass eller høyst kr 700 pr. måned til dekning av kostnader til kosthold, ekstra kostnader til vask, oppvarming mv. for hvert barn.

Barnepassere som driver dette som næringsvirksomhet, kan velge standardfradrag istedenfor fradrag for faktiske kostnader, forutsatt at valget binder for fremtidige inntektsår så lenge forholdene i det vesentlige er uendret, og minst 5 år dersom virksomheten drives så lenge.

Merknader:

En viser til Skattedirektoratets melding Sk. nr. 10/1990 (Utv 1990 s. 549) og Skattedirektoratets brosjyre «Skatteregler ved barnepass» (RF-2009).

3.4.3 Fradrag for bruk av bil mv. i virksomhet/yrke

Når bil ikke godkjennes som yrkesbil, gis fradrag for bruk i yrket med kr 3,20 pr. km (arbeidssted i Tromsø kr 3,25). Bruk av privat båt i yrket kan fratrekkes med kr 3,40 pr. km. Ved bruk av motorbåt med motor fra og med 50 HK, kan en regne en fradragssats på kr 6,60.

3.4.4 Fradragssatser for bruk av ikke avskrivbar campingvogn

Når campingvogn som er anskaffet til privat bruk, også brukes til spisebrakke/overnattingsbrakke for ansatte mv. i eierens virksomhet, kan det bare innrømmes fradrag for den ekstra verdiforringelse som skyldes bruken i virksomheten. Slik ekstra verdiforringelse settes skjønnsmessig til kr 90 pr. døgn. Det årlige fradrag begrenses oppad til 10 pst. av vognens kostpris som ny dersom skattyteren eier den, eller til den årlige leie dersom campingvognen leies.

Når campingvognen er nyttet av eieren til overnatting ved arbeidsopphold utenfor hjemmet, gis et skjønnsmessig fradrag med kr 45 pr. døgn

Fradrag for uniform for drosjesjåfører godkjennes ved likningen med kr 2.000 pr. år. Fradraget inngår i minstefradraget hvis dette nyttes.

Kostnader til faglitteratur kan, når vilkårene for fradrag ellers forutsettes å foreligge, komme til fradrag med inntil kr 1.350 pr. år uten nærmere spesifikasjon. Fradraget inngår i minstefradraget hvis dette nyttes.

Kostnader til bøker, tidsskrifter, aviser mv. for journalister mv. godtas uten spesifikasjon til fradrag med inntil kr 1.350 i inntektsåret. Kostnader til internasjonalt pressekort godkjennes med kr 250. Kostnader til reiser i yrket er fradragsberettiget. Når kostnadene ikke kan sannsynliggjøres, gis fradrag etter skjønn med kr 2.000 pr. år samlet for reiser med egen bil og offentlig kommunikasjonsmiddel. Ovennevnte kostnader inngår i minstefradraget hvis dette nyttes.

Ved avholdelse av møte/kurs i hjemmet som ledd i inntektsgivende arbeid, gis det fradrag med kr 6 pr. deltaker pr. møte til dekning av kostnadene til strøm, fyring, rengjøring, slitasje o.l. Fradraget inngår i minstefradraget hvis dette nyttes.

I de tilfelle fradrag for hjemmekontor kan godtas, og opplysninger om fordeling av leieverdi eller areal ikke foreligger, kan det gis et skjønnsmessig fradrag på kr 1.350. Fradraget inngår i minstefradraget når bruken er knyttet til erverv av lønnsinntekt.

Merknader:

Se nærmere om hjemmekontor under stikkordet «Bolig – egen bruk i ervervsvirksomhet (hjemmekontor)» i Lignings-ABC.

Dersom ikke annet kan dokumenteres, kan kr 2.000 godtas til fradrag for merkostnader til sjøhyre mv. for helårsfiskere. For sesongfiskere kan fradrag godtas med kr 1.350.

Ved likningen gis det et fradrag med 1/3 av smusstillegget, men i alminnelighet ikke over kr 1.350.

Kostnader til servering utenfor virksomhetens lokaler for forretningsforbindelser o.l. kan ikke i noe tilfelle overstige kr 200 pr. person.

Merknader:

Nærmere regler om fradrag for kostnader for bevertning er gitt i Skattedirektoratets forskrift av 22. november 1999 nr. 1160 § 6-21-2.

Dersom høyere beløp ikke kan dokumenteres, gis det fradrag for kostnader til middag for opponenter, veiledere mv. inntil kr 16.000, begrenset til kr 800 pr. kuvert. Fradrag gis ikke for bespisning av familie og venner.