Forskrift om adgang til å utbetale rehabiliteringspenger uten reduksjon for visse persongrupper i institusjon.

§ 1 .

Epileptikere, psykiatriske pasienter og psykisk utviklingshemmede som har rett til fri forpleining i statlig eller fylkeskommunal helseinstitusjon, kan få utbetalt full ytelse uten hinder av bestemmelsene i folketrygdloven § 10-14. Det er et vilkår at vedkommende har avtalt med institusjonen at han eller hun skal betale en del av boutgiftene, og at institusjonen har påtatt seg å organisere trening for å øve opp evnen til å leve et mer selvstendig liv, så som å bo i egen bolig og å dekke sine utgifter selv.

§ 2 .

Personopplysninger som navn og personnummer. Opplysninger om ytelser fra folketrygden. Opplysninger om den institusjonen som skal ha ansvaret for selvstendighetstreningen. Opplegget for selvstendighetstreningen. Angivelse av det tidsrommet som regnes som nødvendig for å realisere opplegget. En redegjørelse for hvordan differansen mellom full ytelse og den ytelsen klienten har rett til etter bestemmelsene i folketrygdlovens § 10-14 skal brukes. Forutsetningen er at differansen skal brukes til å øve klienten i å ta aktivt ansvar for utgifter som husleie, kostutgifter m.m. Løpende utgifter som husleie skal være tilnærmet lik markedspris.

Avtalen skal være underskrevet av klienten og institusjonen.

§ 3 .

Trygdekontoret gjør vedtak om å se bort fra folketrygdloven § 10-14 på grunnlag av en søknad fra institusjonens ansvarlige overlege. Vedtaket gjøres ut fra avtalen mellom klienten og institusjonen, og en vurdering av klientens evner og muligheter til over tid å kunne føre en mer selvstendig tilværelse.

Det kan gjøres vedtak om å utbetale full ytelse for et tidsrom på opptil seks måneder om gangen.

Når det er gjort vedtak etter denne forskriften, faller samtidig vedtak etter folketrygdloven § 22-4 og § 22-5 bort.

§ 4 .

Forskriften trer i kraft 1. januar 2002.