Forskrift om bruk av flyplasser (BSL D 1-2).

Forskriften skal bidra til å forhindre at luftfartsulykker skjer i forbindelse med bruk av flyplasser.

Med unntak av pkt. 5 nedenfor som vedrører bruk av flyplass på norsk område, gjelder denne forskrift for all sivil luftfart innenfor norsk område og med norsk luftfartøy utenfor norsk område når dette er forenlig med fremmed rett.

I denne forskriften menes:

Ethvert område på land eller vann der luftfartøy foretar start, landing eller taksing.

En flyplass som er åpen til benyttelse for allmennheten.

En flyplass som ikke er åpen til benyttelse for allmennheten.

Innehavere av flyplasser til allmenn bruk er kunngjort i AIP Norge.

Innehaver av flyplass til ikke allmenn bruk vil være grunneier eller vedkommende som har fått tillatelse fra Luftfartstilsynet til å anlegge, drive eller inneha flyplass til ikke allmenn bruk.

Det kunngjorte tidsrom der en flyplass til allmenn bruk står åpen til allmenn benyttelse.

4. Generelt

Fartøysjef skal ikke bruke flyplass med mindre han har forvisset seg om at dimensjonene, hinderfriheten, vindforholdene, lufttettheten og overflatebeskaffenheten (bakkens jevnhet og hardhet, snø-/isforhold, sjøgang), samt plassens utstyr og hjelpemidler er slik at bruk av flyplassen kan foregå på betryggende måte når man tar hensyn til luftfartøyets ytelser og utrustning.

Bruk av flyplass til ikke allmenn bruk skal være forhåndsavtalt (generelt eller for den enkelte flyging) med flyplassens innehaver eller den han har bemyndiget. Det samme gjelder bruk av flyplass til allmenn bruk utenfor åpningstiden.

Bruk av flyplass som ikke er særskilt innrettet for start, landing og taksing med luftfartøy skal i ervervsmessig luftfart ikke finne sted med mindre fartøysjefen har fått autorisasjon fra vedkommendes flygesjef.

Bruk av flyplass som ikke er særskilt innrettet for start, landing og taksing med luftfartøy, hvor inn- og utflyging må foregå i lav høyde i nærheten av område hvor en større folkeansamling må forventes å befinne seg, skal ikke finne sted uten tillatelse fra politiet. Slike områder kan for eksempel være badestrender, teltleire, campingplasser og områder der det arrangeres idrettsstevner eller andre publikumsarrangementer.

Start og landing (eller annen flyging) skal ikke utføres under brospenn, kraftledninger eller lignende.

5. Krav om lufttrafikktjeneste i forbindelse med bruk av flyplasser

Ved bruk av flyplass der det ikke ytes flygekontrolltjeneste eller AFIS, skal det holdes lyttevakt på aktuell frekvens og posisjonsmeldinger skal sendes blindt. Med aktuell frekvens forstås den frekvens flyplassinnehaveren har oppgitt og som kan være publisert i AIP eller andre publikasjoner.

Luftrutetrafikk med landfly skal kun bruke flyplass når det ytes flygekontrolltjeneste eller AFIS.

Luftrutetrafikk med sjøfly eller helikopter skal kun bruke flyplass når det ytes flygekontrolltjeneste eller AFIS eller annen tjeneste godkjent av luftfartsmyndigheten.

Annen ervervsmessig lufttrafikk enn luftrutetrafikk med landfly med høyest tillatte startmasse 5700 kg eller over eller som er godkjent for flere enn 10 passasjerseter, skal kun bruke flyplass når det ytes flygekontrolltjeneste eller AFIS eller annen tjeneste godkjent av luftfartsmyndigheten.

Annen luftfart enn den som er nevnt i pkt. 5.2, 5.3 og 5.4 ovenfor skal, når luftfartøyet befinner seg i IFR-forhold (IMC), kun bruke flyplass når det ytes flygekontrolltjeneste eller AFIS eller annen tjeneste godkjent av luftfartsmyndigheten. Et luftfartøy som befinner seg i IFR-forhold, anses å bruke flyplassen fra det tidspunkt luftfartøyet påbegynner en instrumentinnflyging til flyplassen.

Dersom det ikke ytes flygekontrolltjeneste, AFIS eller annen tjeneste godkjent av luftfartsmyndigheten, kan imidlertid start foretas i dagslys under forutsetning av at sikten på bakken er minst 600 m og starten kan utføres på en sikker måte når man tar hensyn til eventuell annen trafikk i luften eller på bakken og til hindringer i utflygingsretningen.

6. Krav om instrumentinnflygingsprosedyre og lysanlegg i forbindelse med bruk av flyplasser

Luftrutetrafikk med landfly skal uansett vær- og lysforhold kun bruke flyplass med instrumentinnflygingsprosedyre og lysanlegg godkjent av luftfartsmyndigheten.

All luftfart under IFR-forhold (IMC) skal kun bruke flyplass med instrumentinnflygingsprosedyre og, i tidsrommet mellom solnedgang og soloppgang, lysanlegg godkjent av luftfartsmyndigheten.

All luftfart under VFR-forhold (VMC) skal i mørke kun bruke flyplass som har tilstrekkelige lysanlegg til at start og landing kan foregå på betryggende måte.

Luftfartstilsynet kan, når særlige grunner tilsier det, dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift.

Enkeltvedtak truffet av Luftfartstilsynet med hjemmel i denne forskrift kan påklages til Samferdselsdepartementet i henhold til forvaltningsloven.

Klagen sendes via Luftfartstilsynet.

Ved overtredelse av denne forskrift kommer bestemmelser om straff etter luftfartslovens kapittel 14 til anvendelse.

Denne forskrift gjelder fra 1. mars 2002.

Fra samme dato oppheves forskrift om bruk av flyplasser, fastsatt av Luftfartsverket 9. desember 1987.