Forskrift om ytelse av rehabiliteringspenger og attføringspenger etter EØS-reglene.

I. Generelle bestemmelser

§ 1 . Definisjoner

Med «EØS-reglene» menes reglene i forordning (EØF) nr. 1408/71 og forordning (EØF) nr. 574/72 med de endringer og tilføyelser som er angitt i vedlegg VI til EØS-avtalen.

Med «EØS-land» menes i forskriften her land som EØS-avtalen gjelder for eller som EØS-reglene gjelder for etter særskilt avtale.

Med «inntektsgrunnlagsårene» menes de tre siste kalenderårene før det året da arbeidsevnen eller inntektsevnen ble nedsatt med minst halvparten, jf. folketrygdloven § 10-8 og § 11-9, eller mulighetene til å velge yrke ble vesentlig innskrenket, jf. folketrygdloven § 11-5.

Med «arbeidsperioder i utlandet» menes tidsrom da vedkommende har vært med i en trygdeordning i et land som EØS-reglene gjelder for og har hatt inntektsgivende arbeid eller har oppebåret trygdeytelser som er likestilt med arbeidsinntekt.

Med «inntekt i Norge» menes pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15.

Med «inntektsavhengige ytelser» menes ytelser fastsatt etter bestemmelsene i folketrygdloven § 10-10 første ledd eller § 11-11 første ledd på grunnlag av pensjonsgivende inntekt.

§ 2 . Hvilke tilfelle som reguleres

Forskriften her gjelder ved tilståelse og beregning av rehabiliteringspenger og attføringspenger etter EØS-reglene når en person har vært medlem av trygdeordningen i minst ett annet EØS-land enn Norge. Forskriften gjelder både personer som omfattes av EØS-avtalen og personer som EØS-reglene er gitt anvendelse for etter særskilt avtale med annet land.

§ 3 . Sammenlegging – vilkårene i folketrygdloven § 10-2 og § 11-2

Tidsrom som medlem av trygden i andre EØS-land legges sammen med tidsrom som medlem av folketrygden ved vurderingen av om vilkårene i folketrygdloven § 10-2 første ledd og § 11-2 første ledd om forutgående medlemskap er oppfylt.

§ 4 . Utbetaling i utlandet

Personer som omfattes av EØS-avtalens personkrets, eller som EØS-reglene gjelder for etter særskilt avtale med andre land, får rehabiliteringspenger under opphold i utlandet etter de samme regler som for sykepenger.

Når det gjelder attføringspenger, legges reglene i folketrygdloven § 11-3 andre og tredje ledd til grunn også for personer som nevnt i første ledd. Bestemmelsen i loven § 11-3 tredje ledd om tidsbegrensning skal likevel ikke gjelde.

Attføringspenger i ventetid etter folketrygdloven § 11-9 andre ledd bokstav c skal følge reglene for dagpenger under arbeidsløshet.

II. Beregningen av inntektsavhengige ytelser

§ 5 . Arbeidsperioder i utlandet

Ved beregningen av inntektsavhengige ytelser skal det tas hensyn til arbeidsperioder i utlandet i inntektsgrunnlagsårene. Vilkåret for dette er at vedkommende har hatt inntekt i Norge i disse årene eller i året da arbeidsevnen eller inntektsevnen ble nedsatt med minst halvparten eller mulighetene til å velge yrke ble vesentlig innskrenket.

Arbeidsperioder i utlandet skal dokumenteres ved innhenting av opplysninger fra kompetent institusjon eller trygdeordning på relevant EØS-blankett.

§ 6 . Beregnet inntekt for arbeidsperioder i utlandet

Det skal beregnes en inntekt for arbeidsperioder i utlandet i inntektsgrunnlagsårene. Den beregnede inntekten for den enkelte perioden fastsettes ved å multiplisere periodens varighet med norsk inntektsnivå etter andre til fjerde ledd.

Det inntektsnivå som skal legges til grunn ved beregningen etter første ledd, skal være gjennomsnittlig inntekt i Norge i inntektsgrunnlagsårene. Ved beregningen av gjennomsnittsinntekten ses det bort fra perioder da stønadstakeren ikke har vært medlem av folketrygden. Gjennomsnittsinntekten fastsettes som uke-, måneds- eller årsinntekt, alt ettersom de utenlandske arbeidsperiodene er angitt i uker, måneder eller år.

Dersom stønadstakeren ikke hadde inntekt i Norge i inntektsgrunnlagsårene, men hadde slik inntekt i året da arbeidsevnen eller inntektsevnen ble nedsatt med minst halvparten eller mulighetene til å velge yrke ble vesentlig innskrenket, skal denne inntekten, omgjort til uke-, måneds- eller årsinntekt, legges til grunn som inntektsnivå ved beregningen etter første ledd. Bestemmelsene i andre ledd første og andre punktum gjelder tilsvarende.

Bestemmelsene i folketrygdloven § 10-9 tredje ledd og § 11-10 tredje ledd gjelder tilsvarende ved beregningene etter andre og tredje ledd.

§ 7 . Grunnlaget for inntektsavhengige ytelser

I saker som omfattes av EØS-reglene skal beregnet inntekt etter § 6 likestilles med inntekt i Norge ved anvendelsen av bestemmelsene i folketrygdloven § 10-9 og § 11-10. Dersom det i ett eller flere av inntektsgrunnlagsårene foreligger både inntekt i Norge og beregnet inntekt etter § 6, skal disse inntektene summeres. Den inntekt som det skal regnes med for hvert enkelt av de tre årene kan etter dette bestå av bare inntekt i Norge, bare beregnet inntekt etter § 6 eller en kombinasjon.

Rehabilteringspenger eller attføringspenger skal gis på grunnlag av inntekten som nevnt i første ledd i det siste av inntektsgrunnlagsårene eller gjennomsnittlig inntekt som nevnt i hele denne perioden, jf. folketrygdloven § 10-9 og § 11-10. Det gunstigste alternativ for stønadstakeren velges.

III. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

§ 8 . Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

Forskriften her trer i kraft 1. januar 2002 og gis virkning for ytelser for tidsrom etter 31. desember 2001.

Forskriften gjelder ikke for tilfelle som får ytelsene fastsatt etter reglene i forskrift av 11. september 2001 nr. 1078 om overgangsregler i forbindelse med nye bestemmelser i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd, kapittel 11 – ytelser under yrkesrettet attføring, eller etter reglene i forskrift av 14. november 2001 nr. 1278 om overgangsregler for rehabiliteringspenger.