Forskrift om endring i forskrifter fastsatt i medhold av spesialisthelsetjenesteloven, kommunehelsetjenesteloven, folketrygdloven, smittevernloven, pasientrettighetsloven og abortloven som følge av omorganiseringen av den sentrale helseforvaltning og og spesialisthelsetjenestereformen mv.

I

I forskrift av 1. desember 2000 nr. 1206 om medisinsk nødmeldetjeneste (kommunikasjonsberedskap i helsetjenesten) gjøres følgende endringer:

Hjemmelsfeltet skal lyde:

Fastsatt ved kgl.res. 1. desember 2000 med hjemmel i lov av 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. § 2-1a fjerde ledd, jf. lov av 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. (helseforetaksloven) § 53 nr. 12, lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene § 6-9 jf. § 1-3 annet ledd nr. 7 og lov av 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap § 2-2 fjerde ledd og § 6-2 første ledd. Fremmet av Sosial- og helsedepartementet.

§ 2-2 siste punktum skal lyde:

Videre skal helsetjenestens kommunikasjonsberedskap være et redskap når en situasjon krever koordinering mellom ulike helseregioner.

§ 2-3 skal lyde:

§ 2-3. Systemet for kommunikasjonsberedskap skal bidra til rasjonell og koordinert innsats av de ulike deler av helsetjenestens ressurser samordnet med de øvrige nødetater og andre myndigheter, uten at dette endrer etatens lovfestede ansvar for de enkelte tjenester.

§ 3-2 tredje ledd skal lyde:

AMK- og LV-sentral skal ved mottak av slike henvendelser foreta varsling og oppfølging av aksjon i samsvar med behov. AMK-sentral skal, eventuelt i samarbeid med andre sentraler, ivareta nødvendig varsling internt i sykehus, av luftambulansetjeneste og av samarbeidende etater, samt følge opp ambulansetransport inntil mottak i sykehus. AMK-sentraler som er eller kan bli berørt skal varsles. Det regionale helseforetaket skal bestemme hvilken AMK-sentral som skal ha ledelsen når situasjonen involverer flere sentraler. Det regionale helseforetaket eller den instans som er utpekt av det regionale helseforetaket til å koordinere foretakets ressurser ved en krise eller katastrofe skal varsles ved behov, jf. forskrift av 23. juli 2001 nr. 881 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap.

§ 4-1, § 4-2 og § 4-3 skal lyde:

§ 4-1. Ansvaret for planlegging, etablering og drift fordeles slik:

Sosial- og helsedirektoratet skal fastsette systemkrav for de tjenester som skal fungere enhetlig på landsbasis. Disse krav skal sikre funksjonsdyktighet, kvalitet og samordning med samarbeidende offentlige etater.

Sosial- og helsedirektoratet gir veiledning til regionale helseforetak og kommunale instanser.

Fylkeslegen fører tilsyn med helsetjenestens kommunikasjonsberedskap.

etablering og drift av medisinsk alarmtelefonnummer 113 etablering og drift av AMK-sentraler, kommunikasjonsberedskap og -utstyr for ambulansetjenesten, herunder luftambulansetjenesten og nødvendig samordning med politi, fylkesmann, forsvaret og andre samarbeidspartnere.

etablering og drift av LV-sentraler, eventuelt i interkommunalt samarbeid, kommunikasjonsberedskap og -utstyr for lege, hjemmesykepleier og jordmor og praktisk samordning med branntjenesten.

De regionale helseforetakene og kommunene skal i fellesskap utarbeide rammeplaner for utbygging av systemet i helseregionen, jf. også lov om helsetjenesten i kommunene § 1-4 og § 1-5. Rammeplanen skal ta utgangspunkt i bruk av eksisterende ressurser. De regionale helseforetakene har ansvar for organisering av og framdrift i planarbeidet.

De regionale helseforetakene skal utpeke et helseforetak i den enkelte helseregion som skal ha et særlig ansvar for samordning av brukerkrav og systemutvikling innen helseregionen.

Alarmtelefon, direkte linjeforbindelser mellom viktige samarbeidende ledd, fjernsamband mellom AMK-sentraler, datatrafikk mellom AMK-sentraler og LV-sentraler og lukket helseradionett.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om fordelingen av ansvar for dette arbeidet.

§ 4-3. Landets regionale helseforetak og kommuner skal i fellesskap sørge for at det etableres en nasjonal driftsorganisasjon som skal ivareta brukerkrav, samt teknisk drift og utvikling.

§ 5-2 og § 5-3 skal lyde:

§ 5-2. AMK-sentraler skal plasseres i utvalgte somatiske sykehus med ansvar for mottak av akutt-pasienter fra et fastsatt geografisk område. AMK-sentralen skal integreres i avdeling som arbeider med akuttmedisin.

Mottak av medisinsk nødmelding over medisinsk alarmtelefonnummer (113) fra eget ansvarsområde, mottak av melding om øyeblikkelig hjelp innleggelse, iverksetting og oppfølging av akutte ambulanseoppdrag, herunder luftambulanseoppdrag og fungere som LV-sentraler for vertskommunen, jf. § 4-3.

AMK-sentralen skal bemannes av helsepersonell, fortrinnsvis sykepleiere.

AMK-sentralen skal ha minimum to betjeningsplasser med utstyr for betjening av telefon-, radio- og datasystemer, karttjenester, samt utstyr for logging av viktig trafikk.

§ 5-3. Hvert legevaktdistrikt skal være tilknyttet LV-sentral.

LV-sentralens oppgaver bør, i kommune med AMK-sentral ivaretas av AMK-sentralen. LV-sentralens virksomhet skal integreres i det øvrige medisinske arbeid.

Kommunal legevaktformidling, formidling av oppdrag til hjemmesykepleier og jordmor og varsling av lokalt stasjonert ambulanse.

LV-sentraler bør betjene trygghetsalarm tildelt av offentlig myndighet. LV-sentral skal ha utstyr for betjening av telefon-, radio- og datasystemer, karttjenester samt utstyr for logging av viktig trafikk.

LV-sentraler bør fortrinnsvis bemannes av sykepleier. Der dette ikke er mulig kan annet helsepersonell delta i betjeningen.

I sentraler som ikke er fast bemannet hele døgnet, må all trafikk som krever betjening varsles særskilt (personsøker).

§ 5-5 og § 5-6 skal lyde:

§ 5-5. Helsepersonell i ekstern vaktberedskap skal knyttes til dette kommunikasjonssystemet.

Personalet skal være tilgjengelig i det lukkede helseradionett. Offentlig tilgjengelige radiotjenester kan bare benyttes som supplement.

§ 5-6. Sosial- og helsedirektoratet kan gi særlige forskrifter om tekniske funksjonskrav til kommunikasjonsteknisk utstyr som inngår i det landsdekkende nett.

§ 6-3 skal lyde:

§ 6-3. Den del av kommunikasjonssystemet som kan være avlyttbart, brukes med diskresjon. Dette gjelder også for de offentlig tilgjengelige radiotjenester.

§ 7-1 og § 7-2 skal lyde:

§ 7-1. De regionale helseforetakene og kommunene skal sørge for at det utarbeides en systembeskrivelse som omfatter organisasjons-, ansvars- og myndighetsforhold, og de prosedyrer, ressurser og kvalifikasjoner som til sammen skal sikre at resultatet tilfredsstiller de til enhver tid gitte krav.

De regionale helseforetakene skal utpeke et helseforetak i den enkelte helseregion som skal medvirke til å opprettholde en enhetlig systemutvikling i helseregionen.

§ 7-2. Driftsorganisasjonen i helseregioner og kommuner skal bestå av Utvalg for akuttmedisinsk beredskap (regionalt helseforetak), ledelse av AMK- og LV-sentraler (helseforetak/kommune) og teknisk drifts- og vedlikeholdsorganisasjon i hovedsak basert på bruk av teknisk kompetanse i helseforetak og kommuner.

§ 7-3 oppheves.

§ 8-1 skal lyde:

§ 8-1. Den instans som har ansvar for det aktuelle element i kommunikasjonssystemet, er også ansvarlig for dekning av etablerings- og driftskostnader.

§ 9-1 skal lyde:

§ 9-1. Medisinsk alarmtelefonnummer (113) skal være etablert for hele landet.

§ 9-3 skal lyde:

§ 9-3. Sosial- og helsedirektoratet kan, i særlige tilfeller, godkjenne andre ordninger enn de som følger av disse forskrifter, såfremt de ikke bryter med utformingen av de landsdekkende tjenester.

II

I forskrift av 20. mars 1973 nr. 9769 om disponering av kontantytelser fra folketrygden til trygdede i privat forpleiningssted hvor forpleiningsutgiftene dekkes på kontraktsbasis etter lov om psykisk helsevern eller lov om sykehus gjøres følgende endringer:

Forskriftens tittel skal lyde:

Forskrift om disponering av kontantytelser fra folketrygden til trygdede i privat forpleining etter spesialisthelsetjenesteloven § 8-3

Hjemmelsfeltet skal lyde:

Fastsatt av Sosialdepartementet 20. mars 1973 med hjemmel i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 22-4, § 22-5 og § 25-15 og lov av 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. (helseforetaksloven) § 5.

§ 1 første ledd skal lyde:

Forskriften gjelder for privat forpleiningssted hvor forpleiningsutgiftene dekkes på kontraktsbasis etter spesialisthelsetjenesteloven § 8-3. Forskriften kommer ikke til anvendelse på tilfelle hvor en pasient forpleies av sine foreldre eller barn eller verge. Det regionale helseforetaket kan i særlige tilfeller bestemme at forskriften heller ikke skal gjelde når pasienten forpleies av annen nærstående slektning.

§ 2 første ledd skal lyde:

Kontantytelser fra folketrygden til trygdet i privat forpleining som omfattes av forskriften her, skal av vedkommende trygdekontor innbetales til bank på egen rentebærende konto for pasienten. Kontoen skal stilles til pasientens disposisjon, med mindre det i henhold til bestemmelsene i § 3 nr. 1 er truffet vedtak om at forpleieren skal disponere midlene på vegne av pasienten. Det regionale helseforetaket skal i samråd med trygdekontoret sørge for at det blir opprettet slik bankkonto for pasienten.

§ 2 annet ledd annet og tredje punktum skal lyde:

Såfremt pasienten kan og bør disponere egendelen av ytelsen selv, men ikke ansees i stand til å disponere forsørgingstillegg til ytelsen, skal det regionale helseforetaket avgjøre hvordan denne del av ytelsen skal utbetales. Hvis behovstiltak som her nevnt melder seg skal forpleieren snarest mulig underrette det regionale helseforetaket.

§ 3 nr. 1 skal lyde:

Vedtaket skal være skriftlig og skal innføres i pasientens journal.

Underretning om vedtaket skal gis til pasienten og pasientens eventuelle verge. Underretning skal også gis til pasientens nærmeste, såfremt vedkommende har god personlig kontakt med pasienten.

§ 3 nr. 3 første punktum skal lyde:

3) Forpleierens fullmakt etter bestemmelsene i nr. 1 og 2 til å disponere midler på pasientens bankkonto gjelder ikke eventuelle oppsparte midler som overstiger 3/4 av folketrygdens grunnbeløp, jf. folketrygdloven § 22-4.

§ 4 første punktum skal lyde:

Sosial- og helsedirektoratet kan samtykke i at det for to eller flere forpleiningssteder opprettes en felles trivselsordning.

§ 5 skal lyde:

Vedtak som treffes i medhold av § 3 nr. 1 kan påklages til Sosial- og helsedirektoratet.

III

I forskrift av 20. desember 2000 nr. 1554 om internatpasienters betaling for opphold i spesialsykehjem, i psykiatriske sykehjem og i helsevernet for epileptikere gjøres følgende endringer:

Forskriftens tittel skal lyde:

Forskrift om internatpasienters betaling for opphold i spesialsykehjem

Hjemmelsfeltet skal lyde:

Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 20. desember 2000 med hjemmel i lov av 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. § 5-5 nr. 3 jf. lov av 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. (helseforetaksloven) § 5 og § 53 nr. 12.

§ 1 og § 2 skal lyde:

§ 1. Det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion kan bestemme at en pasient helt eller delvis skal betale inntil 25% av normert pris for behandling av gjestepasienter i spesialsykehjem. Med spesialsykehjem menes medisinske institusjoner som gir pasienter opphold og i denne forbindelse medisinsk behandling, omsorg og pleie som ikke gjør opphold i sykehus eller sykestue nødvendig.

Pasienten, eventuelt pårørende eller verge, skal underrettes om at det kan treffes vedtak om betaling i samsvar med disse forskrifter samtidig som det gjøres avtale om flytting til sykehjem.

Vedtak om betaling kan bare gjøres gjeldende for tiden etter at slik underretning er gitt.

Senere oppjustering av egenbetalingen som følge av forhøyelse av den normerte prisen kan skje med tilbakevirkende kraft fra 1. januar det aktuelle året, hvis det tas uttrykkelig forbehold om dette overfor den person (pasienten, pårørende eller verge) som gis underretning om førstegangsfastsettelsen.

§ 2. Ved fastsettelsen av betalingsplikt for pasienter innlagt etter 1. mars 1982 skal det bare tas hensyn til pasientens egen inntekt. Ved fastsettelse av betalingsplikt for pasienter innlagt før 1. mars 1982 skal det bare tas hensyn til pasientens egen inntekt og formue. Krav om refusjon kan først gjøres gjeldende fra og med den 2. kalendermåned etter innflytting i sykehjemmet, heri medregnet hel kalendermåned som pasienten har oppholdt seg i aldershjem og sykehjem og boform for heldøgns pleie og omsorg.

kontantytelser som pasienten oppebærer etter folketrygdloven oppsparte midler som skriver seg fra slike ytelser.

Refusjon på mindre enn kr 100 pr. måned innkreves ikke.

§ 6 skal lyde:

§ 6. Pasienten, eventuelt pårørende eller verge, kan påklage det regionale helseforetakets vedtak til fylkesmannen.

Merknader til forskrift om internatpasienters betaling for opphold i spesialsykehjem, i psyiatriske sykehjem og i helsevernet for epileptikere oppheves.

IV

I forskrift av 1. desember 2000 nr. 1276 om medisinsk laboratorie- og røntgenvirksomhet gjøres følgende endringer:

Hjemmelsfeltet skal lyde:

Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 1. desember 2000 med hjemmel i lov av 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. § 2-1a fjerde ledd, § 4-1 annet ledd og § 5-2 fjerde ledd jf. lov av 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. (helseforetaksloven) § 53 nr. 12.

§ 2 annet ledd skal lyde:

Forskriften kapittel 3 gjelder privat frittstående virksomhet og privat sykehus som driver medisinsk laboratorie- eller røntgenvirksomhet.

§ 3 skal lyde:

Med medisinsk laboratorievirksomhet menes medisinsk virksomhet som analyserer og diagnostiserer prøver og som gir pasienter undersøkelse og behandling som krever spesialistkompetanse innen det relevante medisinske laboratoriefag.

Med medisinsk røntgenvirksomhet menes medisinsk virksomhet som gir pasienter undersøkelse, diagnostikk og behandling som krever spesialistkompetanse i medisinsk radiologi.

Med frittstående virksomhet menes virksomhet som ikke er en organisatorisk del av et sykehus.

Med offentlig virksomhet menes offentlig eid virksomhet.

Nåværende § 5 oppheves.

Nåværende § 6 blir ny § 5.

Nåværende § 7, § 8, § 9 og § 10 blir § 6, § 7 ,§ 8 og § 9 og skal lyde:

§ 6. Krav til godkjenning

Etablering av medisinsk laboratorium eller røntgeninstitutt og endringer i virksomheten som nevnt i annet og tredje ledd må godkjennes av Sosial- og helsedirektoratet etter reglene i denne forskriften.

Godkjent privat medisinsk laboratorium eller røntgeninstitutt som er omfattet av bestemmelsen om legefordeling i spesialisthelsetjenesteloven § 4-2 skal søke om ny godkjenning ved endringer i virksomheten som innebærer utvidelse av tjenestetilbudet til å omfatte nye medisinske fagområder.

Godkjent privat medisinsk laboratorium eller røntgeninstitutt som ikke omfattes av annet ledd skal søke om ny godkjenning ved endringer i virksomheten som innebærer utvidelse av tjenestetilbudet til å omfatte nye medisinske fagområder. Opprettelse av mer enn tre nye stillinger i løpet av to år samlet for radiografer eller legespesialister innen medisinske laboratoriefag eller radiologi skal forelegges departementet for vurdering av om opprettelsen innebærer en vesentlig endring som krever ny godkjenning.

Medisinsk laboratorium eller røntgeninstitutt kan ikke yte helsetjenester før etableringen av virksomheten er godkjent av Sosial- og helsedirektoratet. Endringer i virksomheten etter bestemmelsene i annet og tredje ledd kan ikke gjennomføres før godkjenning foreligger.

Sosial- og helsedirektoratet kan i hvert enkelt tilfelle knytte slike vilkår til godkjenningen som er påkrevet for å sikre oppfyllelse av spesialisthelsetjenesteloven og bestemmelser gitt i medhold av loven.

Godkjenningen kan trekkes tilbake dersom virksomheten ikke drives forsvarlig. Ved brudd på vilkår knyttet til godkjenningen, kan godkjenningen trekkes tilbake dersom dette er i samsvar med de alminnelige forvaltningsrettslige regler om omgjøring.

Medisinsk laboratorium og røntgeninstitutt som var i drift før 1. april 1984, er å anse som godkjent virksomhet. Medisinsk laboratorium og røntgeninstitutt som er blitt godkjent før denne forskriftens ikrafttreden, skal fremdeles anses som godkjent.

§ 7. Krav til søknaden

Søknaden skal inneholde alle nødvendige opplysninger for at Sosial- og helsedirektoratet skal kunne vurdere om godkjenning bør gis, jf. § 1 og § 8.

§ 8. Retningslinjer

om den virksomhet som søkes etablert er faglig forsvarlig, om laboratoriet eller røntgeninstituttet har inngått avtale med ett eller flere regionale helseforetak, om det foreligger et behov for tjenesten, om etableringen eller endringen vil bidra til en rimelig geografisk fordeling av og tilgjengelighet til helsetjenester og om etableringen eller endringen vil bidra til en forsvarlig, effektiv og hensiktsmessig utnyttelse av tilgjengelige ressurser som for eksempel helsepersonell.

§ 9. Regionale helseforetaks opplysningsplikt

Regionale helseforetak skal gjøre offentlig kjent hvilke medisinske laboratorie- og røntgenvirksomheter det regionale helseforetaket har avtale med.

Kapittel 3 overskriften skal lyde:

Kapittel 3. De regionale helseforetakenes finansiering av privat medisinsk laboratorie- og røntgenvirksomhet

§ 11 og § 12 blir § 10 og § 11.

Rettet 11. september 2002, se Norsk Lovtidend 11/2002.

V

I forskrift av 7. desember 2000 nr. 1233 om ventelisteregistrering gjøres følgende endringer:

Hjemmelsfeltet skal lyde:

Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 7. desember 2000 med hjemmel i lov av 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. § 2-4 jf. lov av 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. (helseforetaksloven) § 53 nr. 12.

§ 1 skal lyde:

Somatiske og psykiatriske sykehus og poliklinikker og distriktspsykiatriske sentra som et regionalt helseforetak har inngått avtale om tjenesteyting med i henhold til spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a tredje ledd. Somatiske og psykiatriske sykehus og poliklinikker og distriktspsykiatriske sentra som eies av et regionalt helseforetak.

§ 5 skal lyde:

De regionale helseforetakene skal sørge for elektronisk rapportering av ventelistedata til helsedepartementet hvert tertial.

Merknader til den enkelte bestemmelse i forskrift av 7. desember 2000 om ventelisteregistrering oppheves.

VI

I forskrift av 20. desember 2000 nr. 1556 om tekniske funksjonskrav til kommunikasjonsteknisk utstyr som inngår i helsetjenestens kommunikasjonsberedskap gjøres følgende endringer:

Hjemmelsfeltet skal lyde:

Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 20. desember 2000 med hjemmel i lov av 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. § 2-1a fjerde ledd, jf. lov av 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. (helseforetaksloven) § 53 nr. 12 og lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene § 6-9 jf. § 1-3 annet ledd nr. 7.

§ 3-2 skal lyde:

§ 3-2. Sosial- og helsedirektoratet gir bestemmelser som nevnt i § 3-1, som omfatter organisatorisk tilrettelegging av alternative sambandsveier, alternativ ruting av kabeltraseer, fysisk sikring av viktige installasjoner, teknisk sikring av viktige databaser o.l. Slike bestemmelser kan også omfatte dimensjonering av viktige sambandsveier med sikte på ekstraordinære situasjoner.

§ 4-1 skal lyde:

§ 4-1. Sosial- og helsedirektoratet fastsetter kravspesifikasjoner for kommunikasjonsteknisk utstyr hvor anvendelse i nettet krever utvikling av nytt utstyr eller en funksjonstilpasning av standard utstyr som medfører innpassing av nye tjenester. Det kommunikasjonstekniske utstyr skal til enhver tid tilfredsstille de kravspesifikasjoner som er gitt av Sosial- og helsedirektoratet.

§ 5-2 skal lyde:

§ 5-2. Sosial- og helsedirektoratet fastsetter kommunikasjonsprotokoller/grensesnitt som er spesifikke for tjenester i nettet i den utstrekning det er nødvendig for å sikre at anvendelse av utstyr kan skje på en enhetlig måte.

§ 6-1 skal lyde:

§ 6-1. Sosial- og helsedirektoratet gir funksjonsgodkjenning av kommunikasjonsteknisk utstyr hvor det er gitt kravspesifikasjon etter § 4-1 og/eller hvor anvendelse er avhengig av kommunikasjonsprotokoll/grensesnitt etter § 5-2.

Funksjonsgodkjenning gis på grunnlag av praktisk demonstrasjon av at gitte funksjoner virker i nett i samsvar med fastsatte krav i henhold til § 4-1 og § 5-2.

Demonstrasjonen foretas i direkte samarbeid mellom leverandør og Sosial- og helsedirektoratet, som kan knytte til seg spesielt sakkyndige.

Dersom demonstrasjonen viser at utstyret ikke fungerer i samsvar med fastsatte krav, er Sosial- og helsedirektoratet uten ansvar for en videre kartlegging av de påviste mangler.

§ 7-1 første ledd skal lyde:

Sosial- og helsedirektoratet utferdiger skriftlig dokumentasjon for funksjonsgodkjenning etter § 6-1.

§ 7-2 skal lyde:

§ 7-2. Regionale helseforetak og kommuner skal kunne dokumentere at det kommunikasjonstekniske utstyr som brukes i deres kommunikasjonsberedskap tilfredsstiller de krav som er gitt i medhold av denne forskrift.

§ 7-4 og § 7-5 skal lyde:

§ 7-4. De deler av kravspesifikasjoner og kommunikasjonsprotokoller/grensesnitt etter § 4 og § 5 som skal sikre korrekt behandling av taushetsbelagt informasjon kan av Sosial- og helsedirektoratet gis begrenset tilgjengelighet.

§ 7-5. Sosial- og helsedirektoratet kan endre denne forskrift, jf. forskrift av 1. desember 2000 nr. 1206 om medisinsk nødmeldetjeneste (kommunikasjonskrav i helsetjenesten) § 5-6.

VII

I forskrift av 20. desember 2000 nr. 1551 om refusjonskrav mot pasientens bostedsfylke (gjestepasientoppgjør) gjøres følgende endringer:

Forskriftens tittel skal lyde:

Forskrift om refusjonskrav mot det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion (behandlingsoppgjør)

Hjemmelsfeltet skal lyde:

Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 20. desember 2000 med hjemmel i lov av 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. § 5-2 tredje ledd jf. lov av 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. (helseforetaksloven) § 53 nr. 12.

§ 1 skal lyde:

Departementet kan fastsette normerte satser for den refusjon som det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion skal yte etter spesialisthelsetjenesteloven § 5-2 første ledd.

Departementet kan fastsette bindende refusjonssatser som skal legges til grunn ved refusjonsoppgjøret for bestemte funksjoner.

Departementet kan fastsette samme refusjonssats for en eller flere grupper av institusjoner.

Når departementet ikke har fastsatt satser som omtalt i annet ledd, kan behandlingsoppgjøret foretas på grunnlag av avtale mellom det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion og tjenesteyter.

Ny § 2 skal lyde:

§ 2. Refusjonsoppgjør for tjenester som ytes utenfor riket

Når utgifter til sykehusbehandling i utlandet finansieres av folketrygden etter folketrygdloven § 5-22, skal det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion refundere Rikstrygdeverkets utgifter til behandling og forpleining etter de refusjonssatsene som fastsettes etter § 1, jf. § 9 i forskrift av 14. januar 1999 nr. 19 om bidrag til behandling i utlandet og om klagenemnd for bidrag til behandling i utlandet.

Når en pasient i henhold til internasjonal overenskomst har rett til å reise til utlandet for å få nødvendig behandling, skal det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion dekke utgiftene i samsvar med de refusjonssatsene som fastsettes etter § 1. Også refusjon til norske myndigheter som har forskuttert dekning av slike utgifter, skjer etter de refusjonssatser som fastsettes etter § 1.

Nåværende § 2 blir ny § 3.

VIII

I forskrift av 20. desember 2000 nr. 1553 om organisering og finansiering av ambulansebåttjenesten og skyssbåttjenesten for helsepersonell gjøres følgende endringer:

Hjemmelsfeltet skal lyde:

Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 20. desember 2000 med hjemmel i lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene § 6-9 jf. § 1-4, lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 5-16 sjette ledd og § 5-19 tredje ledd og lov av 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. § 2-1a fjerde ledd jf. lov av 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. (helseforetaksloven) § 53 nr. 12.

§ 1 skal lyde:

Denne forskrift skal sikre at nødvendig syketransport og skyss av helsepersonell med båt samordnes med de regionale helseforetakenes ambulansebåttjeneste, slik at disse tjenester blir en driftsmessig og ressursmessig tilfredsstillende felles tjeneste.

Forskriften omfatter båter som inngår i de regionale helseforetakenes ambulansetjeneste etter lov om spesialisthelsetjenesten § 2-1a første ledd og som også benyttes ved syketransport og skyss av helsepersonell.

§ 2 første ledd skal lyde:

De regionale helseforetakene skal planlegge ambulansebåttjenesten i samarbeid med kommunene og fylkestrygdekontorene, slik at ambulansebåttjenesten også kan dekke behov for syketransport og skyss av helsepersonell med båt.

§ 2 femte ledd skal lyde:

Dersom det ikke oppnås enighet mellom det regionale helseforetaket, en eller flere fylkestrygdekontor og en eller flere kommuner om fartsområde, stasjonering, båtbehov, og bemanning/beredskapsplan, legges saken fram for Sosial- og helsedirektoratet.

§ 3 skal lyde:

Det regionale helseforetaket kan på grunnlag av vedtatt plan innhente anbud om ambulansebåttjeneste, syketransport og skyssbåttjeneste for helsepersonell. Anbud innhentes etter lov av 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser, jf. forskrift av 15. juni 2001 nr. 616 om offentlige anskaffelser.

Det regionale helseforetakets forslag til drift av ambulansebåttjenesten, herunder driftsbudsjett og forslag til skyssgodtgjørelse, skal forelegges fylkestrygdekontorene til uttalelse.

Det regionale helseforetaket avgjør hvilket anbud som skal velges.

Det skal inngås skriftlig avtale med den person eller det firma som står bak det valgte ambulansebåtanbud. Rettigheter og plikter etter disse forskrifter og vedtatt plan, skal innarbeides i avtalen. Det skal fastsettes oppsigelsesbetingelser i avtalen.

§ 4 første ledd skal lyde:

Det regionale helseforetaket fastsetter skyssgodtgjørelsen for ambulansebåttjenesten.

§ 4 sjette ledd skal lyde:

Ved beregning av skyssgodtgjørelsen fordeles de faste og variable kostnader på en beregnet kjørt distanse pr. år. Også kjøring for andre enn det regionale helseforetaket og trygdeetaten tas med i denne beregningen.

§ 6 første ledd skal lyde:

Krav om godtgjørelse for ambulanseoppdrag fremsettes for det regionale helseforetaket.

§ 7 og § 9 skal lyde:

§ 7. Forkjøpsrett

Dersom båteier beslutter å selge ambulansebåt mens avtalen løper, eller innen to måneder etter avtalens utløp, har det regionale helseforetaket forkjøpsrett.

Det samme gjelder dersom båteieren dør eller vesentlig misligholder sine forpliktelser i avtaleperioden.

Det regionale helseforetaket kan unnlate å benytte sin forkjøpsrett, dersom ny eier overtar driften av båten. Forutsetningen er at ny båteier godkjennes av det regionale helseforetaket og at salgsbetingelsene ikke medfører økte kilometertakster.

Det regionale helseforetaket kan benytte sin rett etter denne bestemmelse til fordel for tredjemann. Avtalen med tidligere båteier blir automatisk hevet når det regionale helseforetaket har benyttet sin rett.

Denne bestemmelse gjelder ikke ved tvangssalg etter tvangsfullbyrdelsesloven eller når båteiers bo kommer inn under insolvensbehandling etter konkursloven.

§ 9. Ikrafttredelse og overgangsregler

Forskriften trer i kraft 1. januar 2001. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av 11. mars 1997 nr. 212 om organisering og finansiering av ambulansebåttjenesten og skyssbåttjenesten for helsepersonell.

Det regionale helseforetaket må si opp driftsavtaler inngått før 1. januar 1997 med de frister som fremgår av avtalen. Hvis det ikke er fastsatt oppsigelsesfrist i avtalen, skal avtalen sies opp med en rimelig frist som ikke kan settes kortere enn seks måneder.

For avtaler som er inngått før 1. januar 1997 og som har en fast løpetid utover 1. januar 2002, legges forskriften til grunn dersom båteier aksepterer dette.

Dersom det ikke foreligger spesielle grunner, har nåværende parter som får sin avtale oppsagt fortrinnsrett til ny avtale etter disse forskrifter.

Ved nye avtaler med tidligere avtaleparter settes avskrivningsgrunnlaget til regnskapsmessig nedskrevet verdi i henhold til båtens siste godkjente regnskap, dog ikke høyere enn verdi ved offentlig godkjent takst avholdt innen 6 måneder før anbudsfristens utløp.

Investeringer i ambulansebåten som gjelder andre formål enn ambulansetransport, kan ikke tas med i avskrivningsgrunnlaget.

Ved nye avtaler som inngås etter oppsigelse etter denne paragraf kan avskrivningstiden for båten tilpasses løpetiden for nødvendige lån som har finansiert båten. Avskrivningstiden for avtaler med fortrinnsrett må tilpasses løpetiden for nødvendig lån som har finansiert båten.

IX

I forskrifter av 20. mars 1973 nr. 2 om disponering av kontantytelser fra folketrygden til trygdede i helseinstitusjoner for langtidspasienter gjøres følgende endringer:

Hjemmelsfeltet skal lyde:

Fastsatt av Sosialdepartementet 20. mars 1973 med hjemmel i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 22-4, § 22-5 og § 25-15 og lov av 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. (helseforetaksloven) § 5.

§ 1 annet ledd skal lyde:

psykiatriske institusjoner, unntatt barne- og ungdomspsykiatriske behandlingsinstitusjoner, med mindre departementet gir særskilte bestemmelser om dette, institusjoner for psykisk utviklingshemmede, spesialsykehjem.

§ 3 nr. 1 første ledd skal lyde:

Helseinstitusjonen skal disponere kontantytelsen for de pasienter som ikke selv er i stand til å disponere midler etter avgjørelse av institusjonens ledelse.

§ 3 nr. 1 annet ledd oppheves.

§ 3 nr. 1 tredje ledd blir nytt annet ledd og skal lyde:

Avgjørelse etter første ledd skal skje i samråd med den som har det daglige ansvaret for pasienten (bestyrer, avdelingsleder). Sosial- og helsedirektoratet bestemmer i hvilken utstrekning avgjørelsesmyndigheten skal kunne delegeres.

§ 3 nr. 1 fjerde ledd blir tredje ledd og skal lyde:

Avgjørelse etter første ledd skal være skriftlig og innføres i eller vedlegges pasientens journal.

§ 3 nr. 1 femte og sjette ledd blir fjerde og femte ledd.

§ 3 nr. 3 første ledd første punktum skal lyde:

Helseinstitusjonens fullmakt etter bestemmelsene i nr. 1 og 2 til å disponere midler på pasientens bankkonto gjelder ikke eventuelle oppsparte midler som overstiger 3/4 av folketrygdens grunnbeløp, jf. folketrygdloven § 22-4.

§ 4 nr. 1 første ledd skal lyde:

Felles trivselsordning som er opprettet i medhold av folketrygdloven § 22-5 forvaltes av institusjonen med bistand av et trivselsråd.

§ 4 nr. 2 annet ledd oppheves.

§ 4 nr. 4 skal lyde:

Sosial- og helsedirektoratet kan samtykke i at to eller flere institusjoner etablerer en felles trivselsordning. Sosial- og helsedirektoratet kan dispensere fra bestemmelsene om trivselsråd når særlige grunner foreligger.

§ 4 nr. 5 siste punktum skal lyde:

Vedtektene skal godkjennes av Sosial- og helsedirektoratet.

§ 4 nr. 6 skal lyde:

Ved opphør av trivselsordning skal Sosial- og helsedirektoratet treffe nærmere bestemmelse om hvordan det skal forholde seg med trivselsordningens midler.

§ 5 skal lyde:

Vedtak som treffes i medhold av denne forskriften kan påklages til Sosial- og helsedirektoratet.

X

I forskrift av 1. desember 2000 nr. 1208 om prioritering av helsetjenester og rett til helsehjelp gjøres følgende endringer:

§ 3 annet ledd skal lyde:

Det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion skal sørge for at pasienter som har rett til nødvendig helsehjelp etter § 2 i denne forskriften, får tilbud om helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten innen den tid som følger av første ledd. Dette gjelder bare innen offentlig finansiert institusjon i riket eller fra en annen tjenesteyter som det regionale helseforetaket har inngått avtale med om yting av slik helsehjelp.

Merknadene til forskrift av 1. desember 2000 om prioritering av helsetjenester og rett til helsehjelp oppheves.

XI

I forskrift av 14. januar 1999 nr. 19 om bidrag til behandling i utlandet og om klagenemnd for bidrag til behandling i utlandet gjøres følgende endringer:

§ 1 annet ledd skal lyde:

utenlandsbehandling utløst av forordning (EØF) nr. 1408/71 behandlingsreiser til utlandet for spesielle grupper med kroniske sykdommer utprøvende behandlingsforsøk for spesielt fastsatte sykdomsgrupper regionale helseforetaks kjøp av behandling i utlandet

§ 9 skal lyde

§ 9 . (Regionale helseforetaks betalingsplikt)

Det regionale helseforetak i pasientens bostedsregion skal dekke utgifter til behandling i utlandet i samme utstrekning som om behandlingen hadde funnet sted ved norsk sykehus.

§ 12 oppheves.

Nåværende § 13 blir § 12.

Merknadene til de enkelte bestemmelsene i forskrift av 14. januar 1999 nr. 19 om bidrag til behandling i utlandet og om klagenemnd for bidrag til behandling i utlandet oppheves.

XII

I forskrift av 15. juni 2001 nr. 635 om svangerskapsavbrudd gjøres følgende endringer:

§ 19 tredje ledd skal lyde:

Kopi av protokollen skal sendes den lege som har henvist kvinnen. Sosial- og helsedirektoratet eller fylkeslegen kan til enhver tid kreve protokollen innsendt til seg.

§ 20 annet ledd skal lyde:

Sosial- og helsedirektoratet kan til enhver tid kreve innsendt opplysninger som nevnt i første ledd, samt opplysninger om forhold som framgår av saksdokumenter og protokoll.

XIII

Endringene trer i kraft 1. januar 2002.