Forskrift om endring i forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege og private medisinske laboratorie- og røntgenvirksomheter.
I kraft fra: 2002-01-01
I
I forskrift av 22. mai 2001 nr. 651 om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege og private medisinske laboratorie- og røntgenvirksomheter gjøres følgende endringer:
Hjemmelsfeltet skal lyde:
Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 22. mai 2001 med hjemmel i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 5-4 fjerde ledd, § 5-5 fjerde ledd og § 22-2 annet ledd, lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer § 6-2, lov av 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) § 5-1 siste ledd og lov av 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. § 5-5 nr. 1 og nr. 2.
§ 4 nytt tredje ledd skal lyde:
Private medisinske laboratorier og røntgeninstitutt og private sykehus som driver laboratorie- og røntgenvirksomhet plikter å overføre regning, som nevnt i første ledd, elektronisk til Rikstrygdeverket i samsvar med krav fastsatt av samme myndighet, dersom virksomheten har avtale om direkte oppgjør jf. § 2. Virksomheter som nevnt i første punktum skal følge Datatilsynet regler om sikring av personopplysninger.
Kapittel 2 Merknad A3 før tabellen skal lyde:
For bestilt time som ikke benyttes, dvs. at pasienten uteblir uten varsel eller avbestiller senere enn 24 timer før avtalt tid, kan pasienten avkreves konsultasjonshonorar. Dette dekkes ikke av folketrygden. Beløpet anses ikke som godkjent egenandel etter bestemmelser gitt med hjemmel i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 5-3. Slik betaling kan kreves av alle pasienter, også pasienter som er fritatt fra betaling av egenandel.
Pasienter som bestiller time hos legespesialist skal informeres om plikten til å betale ved uteblivelse.
Dersom behandling, undersøkelse eller kontroll hos legespesialist er forsinket med mer enn en time etter avtalt tid og pasienten ikke har fått melding om forsinkelsen før oppmøte, er det ikke anledning til å kreve egenandel for tjenesten. Pasienten skal bli informert om årsaken til forsinkelsen. Hvis mulig skal pasienten varsles om forsinkelsen før oppmøte.
Kapittel IV under overskriften «Laboratorieundersøkelser og prøver» første og nytt annet ledd skal lyde:
Medisinske laboratorier kan kreve inn takstene dersom virksomheten er godkjent etter sykehusloven før 1. juni 1987. Medisinske laboratorier som er godkjent etter 1. juni 1987 kan kreve inn takstene når Helsedepartementet har gjort vedtak om det.
Private sykehus kan kreve inn takstene dersom laboratorievirksomheten er godkjent før 1. juni 1987. Dersom virksomheten er godkjent etter 1. juni 1987, kan sykehuset kreve inn takstene når Helsedepartementet har gjort vedtak om det.
Kapittel IV overskriften «Takster for private røntgeninstitutt» endres til «Refusjon til røntgenvirksomhet».
Underliggende første, annet, tredje og nytt fjerde ledd skal lyde:
Røntgeninstitutter kan kreve refusjon dersom virksomheten er godkjent etter sykehusloven før 1. juni 1987. Røntgeninstitutter som er godkjent etter 1. juni 1987 kan kreve refusjon når Helsedepartementet har gjort vedtak om det.
Private sykehus kan kreve refusjon dersom røntgenvirksomheten er godkjent før 1. juni 1987. Dersom virksomheten er godkjent etter 1. juni 1987, kan sykehuset kreve refusjon når Helsedepartementet har gjort vedtak om det.
Det er et vilkår for innkreving av refusjon at undersøkelsen er rekvirert av lege, tannlege eller kiropraktor.
Alle undersøkelser skal registreres i henhold til kodeverket NORAKO. Disse undersøkelseskodene skal overføres sammen med regningstidentifikasjon til Rikstrygdeverket. Det forutsettes bruk av LABRØNK og Kodeverk.
Takstene 801 t.o.m. 896 med tilhørende merknader oppheves.
Takstene 899a og 899b med merknader under overskriften Tillegg for undersøkelse/behandling skal lyde:
899a: Tillegg for undersøkelse/behandling for pasient fra helseregion hvor det regionale helseforetaket har avtale med instituttet/røntgenvirksomheten (egenandel kr 125).
899b: Tillegg for undersøkelse/behandling for pasient fra helseregion hvor det regionale helseforetaket ikke har avtale med instituttet/røntgenvirksomheten (egenandel kr 180).
Nye ledd i kapittel IV skal lyde:
Kontroll Gruppering Pakking Aggregering Diskontering Sluttberegning.
1. Kontroll
Alle koder kontrolleres mot koderegisteret for å sjekke om de er gyldige. Kun gyldige NORAKO-koder kan inngå i refusjonsberegningen. Koderegisteret kan lastes ned fra Rikstrygdeverkets Internettsider. Dette registeret viser også hvilken primærkategori den enkelte NORAKO-kode grupperes til, jf. pkt. 2 under.
2. Gruppering
Hver enkelt NORAKO-kode tilhører en og bare en primærkategori. Det er et totalt antall av 38 primærkategorier, se tabell 1. Hver enkelt primærkategori er tilordnet en kostnadsvekt. Denne kostnadsvekten er med i grunnlaget for refusjonsberegningen.
3. Pakking
Enkle undersøkelser for intern rekvirent (f.eks. annen poliklinikk) skal ikke inngå i takstberegningen. Hvis undersøkelsen er foretatt for intern rekvirent, settes vekten for undersøkelsen lik null.
4. Aggregering
Aggregering utføres bare for to eller flere organkoder innen bestemte kategorier. To eller flere organkoder med samme modalitet og innenfor samme regningstidentifikasjon, aggregeres til en regionkode med samme modalitet som organkodene. For organkoder som blir aggregert og som ikke har prosedyrekode justeres vekten til 0. For organkoder som blir aggregert og som har prosedyrekode justeres vekten til 80% av opprinnelig vekt. Vekt for regionkoden legges til regningen (med mindre denne ikke allerede finnes i regningen som gyldig kode). En organkode kan bare aggregeres til en region innefor samme regning. Hvis kombinasjonen av NORAKO-koder på regningen er slik at en bestemt organkode kan aggregeres til flere regioner, velges den region som omfatter flest organer.
Aggregeringstrinnet endrer altså vektene som ble tillagt regningen i grupperingstrinnet. Endringen skjer etter reglene beskrevet i strekpunktene over.
5. Diskontering
Vektene til en undersøkelse bestående av to eller flere NORAKO koder reduseres (diskonteres). Dette skjer ved at den høyeste vekt forblir uendret, mens vektene til de resterende kodene justeres til 80% av opprinnelig vekt.
Diskonteringstrinnet endrer altså vektene slik de fremstår etter aggregeringstrinnet. Endringen skjer etter regelen beskrevet i avsnittet over.
6. Sluttberegning
Vektene slik de fremstår etter diskonteringstrinnet betegnes prisvekter.
Refusjonen beregnes som sum prisvekter multiplisert med enhetspris.
Enhetsprisen er for 2002 satt til 750 kroner.
Undersøkelse av beinmineralinnhold (DXA-måling) kan ikke kodes via NORAKO. Det henvises til takst 870 «Måling av beinmineralinnhold – måling med DXA».
Tabell 1 Primærkategori Navn Vekt A 1 PK001 PK002 Granskning CT MR og angio Granskning RG og UL 0,147 0,087 PK003 PK005 Teleradiologisk konferanse Us v/anestesi 0,515 1,183 PK006 PK008 Intervensjon omfattende Intervensjon enkel 2,45 0,865 PK009 PK101 Stentinnleggelse Rettslig us 2 7,173 0 A PK102 PK103 RG kontrast enkel RG kontrast omfattende 0,596 0,872 A A PK104 PK107 RG u/kontrast omfattende RG større angiografi 0,257 3,333 A A PK108 PK109 Mammografi RG u/kontrast m/tilleggsbilder 0,288 0,241 A A PK110 PK111 Venografi RG kontrast moderat 1,263 0,733 A A PK112 PK113 RG u/kontrast enkel RG thorax 0,134 0,167 A A PK114 RG u/kontrast moderat 0,192 A PK201 PK203 UL prosedyre UL region 0,568 0,315 A A PK204 PK205 UL moderat UL enkel 0,252 0,227 A A PK206 UL annet 0,274 A PK301 PK302 CT kontrast flere bilder CT kontrast enkeltorgan 1,615 1,088 A PK303 PK304 CT u/kontrast ts CT region u/kontrast 0,78 0,577 A A PK305 PK306 CT enkeltorgan m/pros u/kontrast CT enkeltorgan u/kontrast 0,577 0,487 A A PK401 PK402 MR kontrast angio MR kontrast region/rekonstr. 1,783 1,6 A A PK403 PK404 MR kontrast enkeltorgan/rekonstr. MR u/kontrast ts 1,6 1,439 A A PK405 PK406 MR u/kontrast region/bilat MR u/kontrast enkeltorgan 0,727 0,727 A A PK407 MR angio u/kontrast 0,87 A
1 A betegner at primærkategorien er aggregerbar.
2 Det ytes ikke refusjon for rettslige undersøkelser.
II
Endringene trer i kraft 1. januar 2002.