Forskrift om ikke-automatiske vekter.

Kapittel I: Virkeområde, markedsføring, fri omsetning

§ 1 . (definisjoner)

Med vekt menes et måleinstrument som benyttes til å bestemme legemets masse ved hjelp av tyngdekraftens virkning på legemet. En vekt kan også benyttes til å bestemme andre størrelser, mengder, parametere eller egenskaper som er knyttet til massen.

Med ikke-automatisk vekt menes en vekt som ved veiing må betjenes av en operatør.

Denne forskrift får anvendelse på alle ikke-automatiske vekter, heretter kalt «vekter».

bestemmelse av masse ved handelstransaksjoner, bestemmelse av masse ved beregning av avgift, tariff, skatt, premie, bot, vederlag, erstatning eller liknende betaling, bestemmelse av masse med sikte på anvendelse av lov eller forskrift, rettslig sakkunnskap, bestemmelse av masse i medisinsk praksis ved veiing av pasienter med sikte på overvåking, diagnostisering og medisinsk behandling, bestemmelse av masse ved fremstilling av reseptbelagte legemidler i apotek, og bestemmelse av masse ved analyser utført i medisinske og farmasøytiske laboratorier, prisfastsettelse etter masse ved direkte salg til publikum og ved tilvirking av ferdigpakninger, all annen bruk enn den som er omhandlet i bokstav a i denne paragraf.

§ 2 . (krav til myndighetene)

Myndighetene skal treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at bare vekter som oppfyller de kravene i denne forskrift som får anvendelse på dem kan markedsføres.

Myndighetene treffer de nødvendig foranstaltninger for å sikre at det til de i § 1 fjerde ledd bokstav a omhandlede formål kun tas i bruk vekter som oppfyller de krav i denne forskrift som gjelder for dem, herunder de i kap. II omhandlede prosedyrer for samsvarsvurdering, og derfor er forsynt med den i § 10 omhandlede «CE-merking».

§ 3 . (krav til vektene)

Vekter som benyttes til formål nevnt i § 1 fjerde ledd bokstav a skal oppfylle de grunnleggende krav angitt i kap. IV og V.

Når vektene er utstyrt med eller knyttet til innretninger som ikke benyttes til formål nevnt i § 1 fjerde ledd bokstav a skal innretningene unntas fra de grunnleggende kravene.

§ 4 . (vekter som oppfyller vilkårene)

Myndighetene skal ikke hindre markedsføring av vekter som oppfyller de kravene i denne forskrift som får anvendelse på dem.

Myndighetene skal ikke hindre idriftsetting for formål nevnt i § 1 fjerde ledd bokstav a av vekter som oppfyller de krav i denne forskrift som får anvendelse på dem.

§ 5 . (krav til nasjonale standarder)

Myndighetene skal forutsette at de grunnleggende krav nevnt i § 3 er oppfylt når det gjelder vekter som er i samsvar med de nasjonale standarder som gjennomfører de harmoniserte standarder som oppfyller de grunnleggende kravene nevnt i § 3.

Preferansenumrene for de harmoniserte standardene nevnt i leddet ovenfor offentliggjøres på norsk i EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende.

Myndighetene skal offentliggjøre referansenumrene for de nasjonale standardene nevnt i første ledd.

§ 6 . (dersom de nasjonale standarder ikke oppfyller kravene i § 3)

Dersom en medlemsstat/EØS-landene eller Kommisjonen/ESA mener at de harmoniserte standardene nevnt i § 5 første ledd ikke fullt ut oppfyller de grunnleggende kravene nevnt i § 3, skal Kommisjonen/ESA eller den berørte medlemsstat fremlegge saken for den faste komiteen som er nedsatt ved direktiv 83/189/EØF, heretter kalt «komiteen», og angi grunnene for det. Komiteen skal umiddelbart avgi en uttalelse.

I lys av komiteens uttalelse skal Kommisjonen/ESA underrette medlemsstatene om hvorvidt det er nødvendig å trekke tilbake standardene fra publikasjonene nevnt i § 5.

§ 7 . (vekter som ikke oppfyller forskriftens krav)

Dersom en medlemsstat/EØS-land mener at vekter som bærer EU-samsvarsmerket nevnt i kap. VII, VIII og XI ikke oppfyller kravene i dette direktiv selv om de er riktig installert og benyttes slik de skal, skal den treffe alle nødvendige tiltak for å trekke vektene tilbake fra markedet eller for å forby eller begrense idriftsetting og/eller markedsføring av dem.

manglende oppfyllelse av de grunnleggende kravene nevnt i § 3, dersom vektene ikke oppfyller standardene nevnt i § 5 første ledd, feilaktig anvendelse av standardene nevnt i § 5 første ledd, mangler ved standardene nevnt i § 5 første ledd.

Kommisjonen/ESA skal snarest mulig rådspørre de berørte parter.

Etter konsulteringen skal Kommisjonen/ESA umiddelbart gi melding om resultatet til medlemsstaten som tok opp saken. Dersom Kommisjonen anser tiltaket berettiget, skal den umiddelbart underrette de øvrige medlemsstater. Dersom vedtaket skyldes mangler ved standardene, skal Kommisjonen/ESA, etter å ha konsultert de berørte parter, fremlegge saken for komiteen innen to måneder dersom medlemsstaten som har iverksatt tiltakene, har til hensikt å opprettholde dem. Kommisjonen/ESA skal deretter sette i verk fremgangsmåten nevnt i § 6.

Dersom en vekt som ikke oppfyller kravene, bærer EU-samsvarsmerket, skal vedkommende medlemsstat treffe egnede tiltak mot den som har påført merket, og underrette Kommisjonen/ESA og de øvrige medlemsstatene om dette.

Kommisjonen/ESA skal påse at medlemsstatene holdes informert om forløpet og utfallet av prosessen.

Kapittel II: Samsvarsvurdering

§ 8 . (bekreftelse på at vektene oppfyller kravene)

EU-typeprøving som nevnt i kap. VI, etterfulgt enten av EU- typesamsvarserklæringen (garanti for produksjonskvalitet) nevnt i kap. VII eller av EU-verifiseringen nevnt i kap. VIII. EU-typeprøving er likevel ikke obligatorisk for vekter uten elektroniske innretninger, og innretning for måling av last som ikke benytter fjær for å bringe lasten i likevekt, individuell EU-verifisering som nevnt i kap. IX.

Dokumenter og korrespondanse skal utarbeides på norsk eller på et språk som er offisielt i den medlemsstaten der prosedyrene gjennomføres, eller på et språk som godtas av vedkommende organ.

Når vektene dekkes av andre direktiv som foreskriver «CE-merking», angir merkingen at vektene oppfyller bestemmelsene i de andre direktivene.

Hvis fabrikanten i henhold til et eller flere direktiv kan velge hvilken ordning han vil bruke i en overgangsperiode, viser «CE-merkingen» imidlertid kun at vektene oppfyller de direktiver som fabrikanten bruker. I så fall skal referansene vedrørende de anvendte direktiv, som offentliggjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende (EFT), angis på de dokumenter, veiledninger eller instruksjoner som kreves i henhold til nevnte direktiv og som følger vektene.

§ 9 . (bemyndigede organer)

Myndighetene underretter Kommisjonen/ESA og de øvrige medlemsstater om hvilke organer de har utpekt til å foreta de i § 8 omhandlede prosedyrer, hvilke spesifikke oppgaver disse organer er utpekt til å ivareta, og hvilke identifikasjonsnummer Kommisjonen har tildelt dem.

Kommisjonen/ESA offentliggjør en liste over de bemyndige organer samt deres identifikasjonsnummer av de oppgaver som de er utpekt til å ivareta i De Europeiske Fellesskaps Tidende. Den sørger for at listen ajourføres.

Ved utpeking av organene skal medlemsstatene/EØS-landene anvende minstekravene fastsatt i kap. XIII. Organer som oppfyller kravene fastsatt i harmoniserte standarder på området, skal forutsettes å oppfylle kravene fastsatt i kap. XIII.

En medlemsstat/EØS-land som har utpekt et organ, skal trekke godkjenningen tilbake dersom organet ikke lenger oppfyller kravene angitt i tredje ledd. Den skal umiddelbart underrette de øvrige medlemsstatene og Kommisjonen om dette.

Kapittel III: EU-samsvarsmerke og merking

§ 10 . (EU-samsvarsmerke)

Når det er fastslått at vekter oppfyller EU-kravene, skal de påføres CE-merket og tilleggsdata nærmere angitt i § 54 og § 55 på en slik måte at de er godt synlige, lett leselige og uutslettelige.

Alle andre vekter skal påføres merkingen nevnt i § 56 på en slik måte at den er godt synlig, lett leselig og uutslettelig.

Det er forbudt å merke vektene på en måte som kan villede tredjemann med hensyn til CE-merkingens betydning eller grafiske utforming. Enhver annen merking kan settes på vektene, forutsatt at dette ikke gjør CE-merkingen mindre synlig eller leselig.

§ 11 . (uberettiget CE-merking)

hvis en medlemsstat/EØS-land konstaterer at CE-merkingen er blitt anbrakt uberettiget, er fabrikanten eller dens etablerte representant i Fellesskapet/EØS forpliktet til å sørge for at produktet igjen kan bringes til å oppfylle bestemmelsene om CE-merking, og at overtredelsen bringes til opphør på de betingelser som medlemsstaten har fastsatt, såfremt produktet fortsatt ikke oppfyller kravene skal medlemsstaten/EØS-landet treffe alle nødvendige foranstaltninger for å begrense eller forby markedsføring av det gjeldende produktet eller sikre at det trekkes tilbake fra markedet etter prosedyren i § 7.

§ 12 . (merking av innretninger som ikke har gjennomgått samsvarsvurderingen)

Når en vekt benyttet på ett av bruksområdene nevnt i § 1 fjerde ledd bokstav a er utstyrt med eller knyttet til innretninger som ikke har gjennomgått samsvarsvurderingen nevnt i § 8, skal hver enkelt av innretningene være påført et symbol som avgrenser dens bruk fastlagt i § 57 (rød M-merket). M-symbolet skal påføres innretningene på en slik måte at det er godt synlig og uutslettelig.

Kapittel IV: Metrologiske krav

§ 13 . (innledende merknader)

Når en vekt er utstyrt med eller knyttet til mer enn én visnings- eller trykkeinnretning som brukes til formål nevnt i § 1 fjerde ledd bokstav a, skal de av innretningene som viser veieresultatene og som ikke kan påvirke vektens korrekte funksjon, ikke omfattes av de grunnleggende kravene dersom veieresultatene trykkes eller registreres korrekt og uutslettelig av en del av vekten som oppfyller de grunnleggende kravene, og dersom resultatene er tilgjengelige for de to partene som berøres av målingen. Når det gjelder vekter som brukes ved direkte salg til publikum, skal likevel visnings- og trykkeinnretningene for selger og kunde oppfylle de grunnleggende kravene.

§ 14 . (måleenheter for masse)

De benyttede målenheter for masse skal være i overensstemmelse med forskrift av 10. juni 1977 nr. 1 om målenheter.

SI-enheter: kilogram, mikrogram, milligram, gram, tonn, britiske enheter: pound, ounce (avoirdupois), troy ounce, andre enheter som ikke er SI-enheter: metrisk karat ved veiing av edelstener.

Når det gjelder vekter som benytter de britiske målenhetene nevnt ovenfor, skal de gjeldende grunnleggende kravene angitt nedenfor omregnes til disse enhetene ved enkel interpolasjon.

§ 15 . (nøyaktighetsklasser)

I. spesiell II. fin III. midlere IIII. ordinær

Klassene er nærmere angitt i tabell 1.

tabell 1 – nøyaktighetsklasser Klasse Verifiseringsminstedeling (e) Minstelast (Min) Antall verifiseringsminstedelinger Minste verdi Største verdi I 0,001 g ≤ e 100 e 50.000 – II 0,001 g ≤ e ≤ 0,05 g 20 e 100 100.000 0,1 g ≤ e 50 e 5.000 100.000 III 0,1 g ≤ e ≤ 2 g 20 e 100 10.000 5 g ≤ e 20 e 500 10.000 IIII 5 g ≤ e 10 e 100 1.000

Minstelasten reduseres til 5 e for vekter i klasse II og III som benyttes til å bestemme transporttariffer.

§ 16 . (minstedelinger)

1 × 10 k , 2 × 10 k eller 5 × 10 k masseenheter, der k er et helt tall eller .

For alle vekter bortsett fra slike som har hjelpeinnretninger for visning, d = e.

e = 1 × 10 kg d < e ≤ 10 d,

med unntak av vekter i klasse I med d < 10 -4 g, der e = 10 -3 g.

§ 17 . (vekter med bare ett veieområde)

Vekter som har en hjelpeinnretning for visning, skal høre til klasse I eller II. Når det gjelder slike vekter, fås lastens minste verdi for de to klassene fra tabell 1 ved å erstatte verifiseringsminstedelingene i kolonne 3 med den faktiske minstedeling (d).

Dersom d < 10 -4 g, kan største lasten i klasse I være mindre enn 50.000 e.

§ 18 . (vekter med flere veieområder)

Det er tillatt med flere veieområder, forutsatt at de er klart angitt på vekten. Hvert enkelt veieområde klassifiseres i samsvar med § 17. Dersom veieområdene tilhører forskjellige nøyaktighetsklasser, må vekten oppfylle de strengeste kravene som gjelder for nøyaktighetsklassene som veieområdene tilhører.

§ 19 . (flerskalavekter)

Vekter med bare ett veieområde kan ha flere delveieområder (flerskalavekter).

Flerskalavekter skal ikke utstyres med en hjelpeinnretning for visning.

sin verifiseringsminstedeling e i , med e (i+1) > e i sin største last Maks i med Maks r = Maks

sin minstelast Min i , med Min i = Maks (i-1) og med Min 1 , = Min der

i = 1, 2, ... r, i = delveieområdets nummer, r = samlet antall delveieområder.

All last er nettolast, uten hensyn til verdien av den tara som benyttes.

Delveieområdene klassifiseres i samsvar med tabell 2. Alle delveieområder skal tilhøre samme nøyaktighetsklasse, og denne klassen er vektens nøyaktighetsklasse.

tabell 2 – flerskalavekter Klasse Verifiseringsminstedeling Minstelast (Min) Minste verdi Antall verifiseringsminstedelinger Minste verdi 1 n=Maks/e (i+1) Største verdi n=Maks/e i I 0,001 g ≤ e i 100 e i 50.000 – II 0,001 g ≤ e i ≤ 0,05 20 e i 5.000 100.000 0,1 g ≤ e i 50 e i 5.000 100.000 III 0,1 g ≤ e i 20 e i 500 10.000 IIII 5 g ≤ e i 10 e i 50 1.000

1 Når i = r, får den tilsvarende kolonne i tabell 1 anvendelse, med e erstattet av e r .

i= 1, 2, ... r, i = delveieområdets nummer, r = samlet antall delveieområder.

§ 20 . (nøyaktighet)

Ved bekreftelsene angitt i § 8 må visningsfeilen ikke overstige største tillatte visningsfeil som vist i tabell 3. Ved digital visning skal visningsfeilen korrigeres for avrundingsfeil.

De største tillatte feil får anvendelse på nettoverdi og taraverdi av all mulig last, unntatt taraverdier som er fastsatt på forhånd.

tabell 3 – største tillatte feil Last uttrykt i verifiseringsminstedelinger, e Største tillatte feil ved ny- og omjustering Klasse I Klasse II Klasse III Klasse IIII 0 ≤ m ≤ 50.000 0 ≤ m ≤ 5.000 0 ≤ m ≤ 500 0 ≤ m ≤ 500 ±0,5 e 50.000 < m ≤ 200.000 5.000 < m ≤ 20.000 500 < m ≤ 2.000 50 < m ≤ 200 ±1,0 e 200.000 < m 20.000 < m ≤ 100.000 2.000 < m ≤ 10.000 200 < m ≤ 1.000 ±1,5 e

De største tillatte feil ved bruk skal være det dobbelte av de største tillatte feil fastsatt i tabell 3.

§ 21 . (repeterbarhet)

En vekts veieresultater må være repeterbare og skal kunne gjentas med de andre visningsinnretningene som benyttes, og med andre likevektsmetoder.

Veieresultatene må være tilstrekkelig ufølsomme for endringer i lastens plassering på lastbæreren.

§ 22 . (følsomhet)

Vektene må reagere på små endringer i lasten.

§ 23 . (influensstørrelser og tid)

Vekter i klasse II, III og IIII som kan bli benyttet i denivellert stilling, skal være tilstrekkelig ufølsomme for denivellering som kan forekomme ved normal bruk.

5 °C for en vekt i klasse I, 15 °C for en vekt i klasse II, 30 °C for en vekt i klasse III eller IIII.

Dersom produsenten ikke har angitt noe temperaturområde, får området -10 °C til + 40 °C anvendelse.

Vekter som får strøm fra nettet, skal oppfylle de metrologiske kravene under forsyningsvilkår som ligger innen grensene for normal nettspenningsvariasjon.

Batteridrevne vekter skal vise når spenningen går under den nødvendige minsteverdi, og skal i slike tilfeller fortsette å virke som normalt eller automatisk settes ut av drift.

Elektroniske vekter, unntatt dem i klasse I og II der e er mindre enn 1 g, skal oppfylle de metrologiske kravene ved høy relativ fuktighet ved den øvre grense av sitt temperaturområde.

Langvarig belastning av en vekt i klasse II, III eller IIII skal ha ubetydelig innvirkning på visningen ved belastning eller på nullvisningen umiddelbart etter at lasten er fjernet.

Under andre vilkår skal vekten enten fortsette å virke som normalt eller automatisk settes ut av drift.

Kapittel V: Utforming og produksjon

§ 24 . (allmenne krav)

Vektenes utforming og produksjonen av dem skal være slik at de beholder sine metrologiske egenskaper dersom de brukes og installeres på riktig måte, og dersom de brukes i det miljø de er beregnet på. Massens verdi skal angis.

Når de elektroniske vektene utsettes for forstyrrelser, skal de ikke vise feil av betydning, eller de skal automatisk påvise feilene og angi dem.

Når de elektroniske vektene automatisk påviser en betydelig feil, skal de avgi et synlig eller hørbart varselsignal som vedvarer inntil brukeren treffer tiltak for å utbedre feilen, eller inntil feilen forsvinner.

Kravene i første, annet og tredje ledd skal bestandig være oppfylt i et tidsrom som er normalt i betraktning av vektens planlagte bruk.

Digitale elektroniske innretninger må alltid i tilstrekkelig grad kontrollere måleprosessen, visningsinnretningen samt all lagring og overføring av data.

Når de elektroniske vektene automatisk påviser en betydelig holdbarhetsfeil, skal de avgi et synlig eller hørbart signal som vedvarer inntil brukeren treffer tiltak for å utbedre feilen, eller inntil feilen forsvinner.

Er ytre utrustning tilsluttet en elektronisk vekt gjennom et passende grensesnitt, må ikke utrustningen ha uheldig innvirkning på vektens metrologiske egenskaper.

Vektene må ikke være av en slik art at de lett kan benyttes til bedrageri, mulighetene for utilsiktet misbruk må være så små som mulig. Deler som ikke skal demonteres eller justeres av brukeren må sikres mot slike inngrep.

Vektene skal være utformet på en slik måte at kontrollen i samsvar med denne forskrift kan utføres raskt.

§ 25 . (visning av veieresultater og andre vektverdier)

Visningen av veieresultat og andre vektverdier må være nøyaktig, entydig og ikke villedende. Visningsinnretningen må gjøre det lett å lese av visningen under normale bruksforhold.

Navnene på og symbolene for målenhetene nevnt i § 14 skal være i samsvar med forskrift av 10. juni 1977 nr. 1 om målenheter, med tilføyelse av symbolet for metrisk karat, som skal være, «ct».

Visning skal være umulig over størstelasten (Maks) forhøyet med 9 e.

En hjelpeinnretning for visning er bare tillatt etter desimaltegnet. En innretning for utvidet visning kan bare benyttes midlertidig, trykking av veieresultater skal ikke kunne skje når den er i bruk.

Sekundære visninger kan forekomme, forutsatt at de ikke kan forveksles med primære visninger.

§ 26 . (trykking av veieresultater og andre vektverdier)

Trykte resultater skal være riktige, tilstrekkelig gjenkjennelige og entydige. Trykken skal være tydelig, leselig, uutslettelig og varig.

§ 27 . (nivellering)

Om nødvendig skal vekter være utstyrt med en nivelleringsinnretning og en nivåindikator som er tilstrekkelig følsomme til å muliggjøre riktig installasjon.

§ 28 . (nullstilling)

Vekter kan være utstyrt med nullstillingsinnretninger. Bruken av slike innretninger skal medføre nøyaktig nullstilling og må ikke forårsake uriktige måleresultater.

§ 29 . (tarainnretninger og forhåndsinnstilte tarainnretninger)

Vekter kan ha en eller flere tarainnretninger og en forhåndsinnstilt tarainnretning. Bruk av tarainnretninger skal medføre nøyaktig nullstilling og sikre riktig nettoveiing. Bruk av den forhåndsinnstilte tarainnretningen skal sikre riktig bestemmelse av beregnet nettoverdi.

§ 30 . (vekter for direkte salg til publikum med størstelast som ikke overstiger 100 kg: tilleggskrav)

Vekter til bruk for direkte salg til publikum skal vise alle vesentlige opplysninger om veiingen og tydelig vise kunden beregningen av prisen for varen som kjøpes dersom det dreier seg om vekter med prisangivelse.

Dersom salgsprisen vises skal den være nøyaktig.

På vekter med prisberegning skal vesentlige visninger være synlige tilstrekkelig lenge til at kunden kan lese dem ordentlig.

Vekter med prisberegning kan ha andre funksjoner enn veiing og prisberegning av enkeltartikler forutsatt at alle visninger i forbindelse med alle transaksjoner trykkes tydelig, entydig og oversiktlig på en slipp eller lapp til kunden.

Vektene må ikke ha egenskaper som direkte eller indirekte kan føre til visninger som er vanskelige eller tidkrevende å tolke.

Vektene skal sikre kunder vern mot enhver uriktig salgstransaksjon som skyldes at vektene ikke fungerer som de skal.

Hjelpeinnretninger for visning og innretninger for utvidet visning er ikke tillatt.

Tilleggsinnretninger er tillatt bare i den utstrekning de ikke muliggjør bedrageri.

Vekter som ligner vekter som vanligvis benyttes i direkte salg til publikum, men som ikke oppfyller kravene i denne paragraf, skal i nærheten av avlesningsinnretningen ha den uutslettelige påskriften «Må ikke benyttes ved direkte salg til publikum».

§ 31 . (prismerkevekter)

Prismerkevekter skal oppfylle kravene til vekter med prisangivelse for direkte salg til publikum i den utstrekning kravene får anvendelse på de aktuelle vektene. Trykking av prismerke skal være umulig under en minstelast.

Kapittel VI: EU-typeprøving

§ 32 . (EU-typeprøving)

EU-typeprøving er den fremgangsmåte der et teknisk kontrollorgan kontrollerer og bekrefter at en vekt som er representativ for den planlagte produksjonen, oppfyller de kravene i denne forskrift som får anvendelse på den.

§ 33 . (søknad om typeprøving)

Produsenten eller dennes representant etablert i EØS-området skal sende søknad om typeprøving til ett enkelt teknisk kontrollorgan.

produsentens navn og adresse og, dersom søknaden sendes av representanten, også dennes navn og adresse, en skriftlig erklæring om at søknaden ikke er sendt til et annet meldt organ, den tekniske dokumentasjonen beskrevet i kap. XI.

Søkeren skal stille en vekt som er representativ for den planlagte produksjonen, heretter kalt «type» til rådighet for det tekniske kontrollorganet.

§ 34 . (det tekniske kontrollorgan)

undersøke den aktuelle dokumentasjonen og kontrollere at typen er produsert i samsvar med dokumentasjonen, avtale med søkeren hvor undersøkelsene og/eller prøvene skal utføres, utføre eller få utført egnede undersøkelser og/eller prøver for å kontrollere om løsningene produsenten har valgt, oppfyller de grunnleggende kravene når standardene nevnt i § 5 ikke er anvendt, utføre eller få utført egnede undersøkelser og/eller prøver for å kontrollere om de tilsvarende standardene virkelig er anvendt, når produsenten har valgt å anvende dem, og dermed sikre at de grunnleggende kravene overholdes.

§ 35 . (EU-typegodkjenningssertifikat)

Når «typen» oppfyller bestemmelsene i denne forskrift, skal det tekniske kontrollorgan utstede et EU-typegodkjenningssertifikat til søkeren. Sertifikatet skal inneholde konklusjonene av undersøkelsen, eventuelt gyldighetvilkårene for det, data som er nødvendige for å identifisere den godkjente vekten, og om nødvendig en beskrivelse av hvordan den virker. Alle relevante tekniske dokumenter, slik som tegninger og skjemaer, legges ved EU-typegodkjenningssertifikatet.

Sertifikatet skal være gyldig i ti år fra utstedelsesdagen og kan fornyes for nye tiårsperioder. Ved avgjørende endringer i utformingen av vekten, f.eks. som følge av at ny teknikk tas i bruk, kan sertifikatets gyldighet begrenses til to år og forlenges med tre år.

§ 36 . (informasjon)

mottatte søknader om EU-typeprøving, utstedte EU-typegodkjenningssertifikater, avslåtte søknader om typesertifikater, tillegg og endringer i forbindelse med allerede utstedte dokumenter.

Videre skal hvert enkelt teknisk kontrollorgan umiddelbart underrette alle medlemsstatene når et EU-typegodkjenningssertifikat trekkes tilbake.

Hver enkelt medlemsstats tekniske kontrollorganer skal ha tilgang til disse opplysningene.

De øvrige tekniske kontrollorganer kan få en kopi av typegodkjenningssertifikatene og deres vedlegg.

§ 37 . (søkerens informasjonsplikt)

Søkeren skal underrette det tekniske kontrollorganet som har utstedt EU-typegodkjenningssertifikatet om enhver endring av den godkjente «typen».

Endringer av den godkjente «typen» må i tillegg godkjennes av det tekniske kontrollorganet som har utstedt EU-typegodkjenningssertifikatet, når endringene innvirker på samsvaret med de grunnleggende kravene i denne forskrift eller på de fastsatte vilkårene for bruken av vekten.

En slik tilleggsgodkjenning gis som et tillegg til det opprinnelige EU-typegodkjenningssertifikatet.

Kapittel VII: EU-typesamsvarserklæring (garanti for produksjonskvalitet)

§ 38 . (EU-typesamsvarserklæring)

EU-typesamsvarserklæring (garanti for produksjonskvalitet) er den fremgangsmåte der en produsent som oppfyller forpliktelsene i § 39 jf. § 40 – § 45, erklærer at vekter eventuelt er i samsvar med «typen» beskrevet i EU-typegodkjenningssertifikatet og oppfyller de kravene i denne forskriften som får anvendelse på dem.

Produsenten skal påføre hver enkelt vekt CE-merket og merkingen nevnt i kap. XII.

CE-merket skal ledsages av identifikasjonssymbolet for det tekniske kontrollorganet som er ansvarlig for EU-overvåkningen nevnt i § 45.

Fabrikanten eller dennes i EØS-området etablerende representant bringer CE-merkingen samt de i kap. XII anførte påskrifter på hver enkelt vekt og utferdiger en skriftlig overensstemmelseserklæring.

CE-merkingen skal ledsages av identifikasjonsnummeret for det tekniske kontrollorgan, som er ansvarlig for den i § 45 omhandlede EU-overvåkning.

§ 39 . (krav til kvalitetssikringssystem)

Produsenten skal på en hensiktsmessig måte ha iverksatt et kvalitetssikringssystem som beskrevet i § 40 – § 44 og skal være underlagt EU-overvåkning som angitt i § 45.

§ 40 . (kvalitetssikringssystem – søknad om godkjenning)

et løfte om å oppfylle forpliktelsene som kvalitetssikringssystemet medfører, et løfte om å vedlikeholde det godkjente kvalitetssikringssystemet for å sikre at det fortsatt skal være tilstrekkelig og effektivt.

Produsenten skal stille alle nødvendige opplysninger til rådighet for det tekniske kontrollorganet, særlig dokumentasjonen for kvalitetssikringssystemet og dokumentasjonen for vektens utforming.

§ 41 . (krav til kvalitetssikringssystem)

Kvalitetssikringssystemet skal sikre at vektene er i samsvar med «typen» beskrevet i EU-typegodkjenningssertifikatet og med det kravet/de kravene i denne forskrift som får anvendelse på dem.

Alle dokumenter, krav og bestemmelser som produsenten har fulgt skal dokumenteres på en systematisk og velordnet måte i form av skriftlige regler, fremgangsmåter og instrukser. Dokumentasjonen av kvalitetssikringssystemet skal sikre god forståelse av programmer, planer, håndbøker og rapporter som gjelder kvaliteten.

kvalitetsmålsetningene og organisasjonsstrukturen, ledelsens ansvar og fullmakter med hensyn til produktkvalitet, produksjonsprosessene, teknikkene for kvalitetskontroll og kvalitetssikring samt de systematiske tiltakene som skal gjennomføres, undersøkelsene og prøvene som skal utføres før, under og etter produksjonen, og hyppigheten av dem, hjelpemidlene som gjør det mulig å overvåke at den nødvendige produktkvalitet oppnås, og at kvalitetssikringssystemet virker effektivt.

§ 42 . (undersøkelse og vurdering av kvalitetssikringssystemet)

Det tekniske kontrollorgan skal undersøke og vurdere kvalitetssikringssystemet for å avgjøre om det oppfyller kravene nevnt i § 41. Det skal forutsette at kvalitetssikringssystemer som anvender den tilsvarende harmoniserte standard, oppfyller kravene.

Organet skal meddele produsenten sin beslutning og underrette de øvrige tekniske kontrollorganer om dette. Meddelelsen til produsenten skal inneholde resultatene av undersøkelsen og, dersom søknaden avslås, en begrunnelse for avslaget.

§ 43 . (produsentens informasjonsplikt)

Produsenten eller dennes representant skal holde det tekniske kontrollorganet som har godkjent kvalitetssikringssystemet, underrettet om enhver ajourføring av kvalitetssikringssystemet som følge av endringer som skyldes f.eks. ny teknologi og nye kvalitetsbegreper.

§ 44 . (det meldte organs informasjonsplikt)

Dersom et teknisk kontrollorgan trekker tilbake sin godkjenning av et kvalitetssikringssystem, skal det underrette de øvrige tekniske kontrollorganer om dette.

§ 45 . (EU-overvåkning)

Formålet med EU-overvåkning er å sikre at produsenten på korrekt måte oppfyller forpliktelsene som følger av det godkjente kvalitetssikringssystemet.

dokumentasjonen for kvalitetssikringssystemet, den tekniske dokumentasjonen, rapporter som gjelder kvaliteten, som f.eks. inspeksjonsrapporter og prøvings- og kalibreringsdata, rapporter om kvalifikasjonene til det berørte personalet osv.

Det tekniske kontrollorganet skal jevnlig foreta inspeksjon for å sikre at produsenten vedlikeholder og anvender kvalitetssikringssystemet; organet skal oversende produsenten en inspeksjonsrapport.

Det tekniske kontrollorganet kan dessuten besøke produsenten uanmeldt. Ved slike besøk skal det meldte organet foreta full eller delvis inspeksjon. Det skal oversende produsenten en rapport om besøket og om nødvendig en inspeksjonsrapport.

Det tekniske kontrollorganet skal sikre at produsenten vedlikeholder og anvender det godkjente kvalitetssikringssystemet.

Kapittel VIII: EU-verifikasjon

§ 46 . (EU-verifikasjon)

EU-verifikasjonen er den prosedyre hvor fabrikanten eller dennes i EØS-området etablerte representant garanterer og erklærer at de vekter som i tredje ledd i denne bestemmelse er blitt brukt på i gitt fall er i overensstemmelse med den type som er beskrevet i «EU-typeavprøvingsattesten», og oppfyller de relevante krav i denne forskrift.

Fabrikanten treffer alle nødvendige foranstaltninger for å sikre at vektene etter fremstillingsprosessen i gitt fall er i overensstemmelse med den type som er beskrevet i «EU-typeavprøvingsattesten» og med de relevante krav i denne forskriften. Fabrikanten eller dennes i EU etablerte representanter anbringer CE-merkingen på hver enkelt vekt og lager en skriftlig overensstemmelseserklæring.

Det tekniske kontrollorgan foretar de nødvendige undersøkelser og prøver for å verifisere at vekten er i overensstemmelse med kravene i denne forskrift, ved kontroll og prøving av hvert enkelt apparat som gjennomgått i § 47.

Det tekniske kontrollorgan skal for vekter som ikke skal EU-typegodkjennes ha adgang til den i kap. XI omhandlede konstruksjonsdokumentasjon.

§ 47 . (verifikasjon ved kontroll og prøving av hver enkelt vekt)

Alle vekter undersøkes enkeltvis og det foretas de nødvendige prøver som er definert i den eller de relevante standarder, jf. § 5, eller tilsvarende prøver for å verifisere at produktene i gitt fall er i overensstemmelse med den type som er beskrevet i «EU-typeavprøvingsattesten» og med de relevante krav i denne forskrift.

Det tekniske kontrollorgan setter sitt identifikasjonsnummer på hver enkelt vekt som er konstatert å være i overensstemmelse med kravene og utsteder en skriftlig overensstemmelsesattest vedrørende gjennomførte prøver.

Fabrikanten eller representanten skal på oppfordring kunne forevise den overensstemmelsesattest som det tekniske kontrollorgan har utstedt.

Kapittel IX: EU-enhetsverifikasjon

§ 48 . (EU-enhetsverifikasjon)

EU-enhetsverifikasjonen er den prosedyre hvor fabrikanten eller dennes i EØS-området etablerte representant garanterer og erklærer at vekten, som normalt er fremstilt til en spesifikk anvendelse, og for hvilken det er utstedt en attest som omhandlet i § 49, er i overensstemmelse med de relevante krav i denne forskrift. Fabrikanten eller dennes i EU etablerte representant setter CE-merke på vekten og utarbeider en skriftlig overensstemmelseserklæring.

§ 49 . (overensstemmelsesattest)

Det tekniske kontrollorgan undersøker vekten og gjennomfører de prøver som er omhandlet de relevante standarder, jf. § 5, eller tilsvarende prøver for å sikre at den er i overensstemmelse med de relevante krav i denne forskrift.

Det tekniske kontrollorgan setter sitt identifikasjonsnummer på vekten, som er konstatert å være i overensstemmelse med kravene og utsteder en skriftlig overensstemmelsesattest vedrørende de gjennomførte prøver.

§ 50 . (teknisk dokumentasjon)

Den tekniske konstruksjonsdokumentasjon for vekten, jf. kap. XI, har til formål å gjøre det mulig å vurdere om kravene i denne forskrift er oppfylt, samt å lette forståelsen av vektens konstruksjon, fremstilling og funksjon. Det tekniske kontrollorgan skal ha adgang til dette.

Fabrikanten eller dennes representant skal på oppfordring kunne forevise den overensstemmelsesattest som det tekniske kontrollorgan har utstedt.

Kapittel X: Fellesbestemmelser

§ 51 . (lokalisering)

EU-typesamsvarserklæring (garanti for produksjonskvalitet), EU-verifisering og individuell EU-verifisering kan foretas i produsentens lokaler eller på ethvert annet sted med mindre frakten av vekten til bruksstedet nødvendiggjør demontering, med mindre idriftsetting på bruksstedet nødvendiggjør montering av vekten eller andre tekniske installasjonsarbeider som kan ha innvirkning på vektens yteevne, og så sant tyngdekraftens verdi på bruksstedet tas i betraktning eller vektens yteevne ikke påvirkes av variasjoner i tyngdekraften. I alle andre tilfeller skal de foretas på vektens brukssted.

§ 52 . (tyngdekraftens variasjon)

Dersom vektens yteevne påvirkes av variasjoner i tyngdekraften, kan prosedyrene nevnt i § 51 gjennomføres i to omganger. Annen omgang skal omfatte alle undersøkelser og prøver hvis resultat er avhengig av tyngdekraften, og første omgang alle øvrige undersøkelser og prøver. Annen omgang skal gjennomføres på vektens brukssted. Når en medlemsstat har opprettet tyngdekraftsoner på sitt territorium, kan det med uttrykket «på vektens brukssted» menes «i tyngdekraftsonen der vekten brukes».

Hvor en fabrikant har valgt å gjennomføre en av de i § 51 omhandlede prosedyrer i to stadier, og hvor disse to stadier vil bli utført av forskjellige parter, skal en vekt som har gjennomgått første stadium av den pågjeldende prosedyre være fornyet med identifikasjonsnummeret for det tekniske kontrollorgan som var involvert i dette stadium.

Den part som har utført første stadium av den gjeldende prosedyre, utsteder for hver vekt en skriftlig overensstemmelsesattest inneholdende de opplysninger som er nødvendige for å identifisere vekten og spesifisere de her foretatte undersøkelser og prøver.

Den part som utfører andre stadium av den pågjeldende prosedyre, gjennomfører de ennå ikke foretatte undersøkelser og prøver.

Fabrikanten eller representanten skal på oppfordring kunne forevise den overensstemmelsesattest som det tekniske kontrollorgan har utstedt.

Produsenten som i første omgang har valgt EU-typesamsvarserklæring (garanti for produksjonskvalitet), kan i annen omgang enten bruke samme prosedyre, eller beslutte å benytte EU-verifisering.

CE-merkingen skal anbringes på vekten etter avslutningen av andre stadium sammen med identifikasjonsnummeret for det bemyndige organ som er involvert i andre stadium.

Kapittel XI: Teknisk dokumentasjon

§ 53 . (krav til teknisk dokumentasjon)

en generell beskrivelse av typen, modellskisser, produksjonstegninger og oversikter over deler, sammenbygde deler, kretser osv., beskrivelser og forklaringer som er nødvendige for å forstå det ovennevnte, herunder hvordan vekten virker, en liste over standardene nevnt i § 5, benyttet fullt ut eller delvis, og en beskrivelse av løsningene som er valgt for å oppfylle de grunnleggende kravene når standardene i § 5 ikke er benyttet, resultater av utførte konstruksjonsberegninger, undersøkelser osv., prøvingsrapporter, EU-typegodkjenningssertifikater og tilsvarende prøvingsresultater for vekter som inneholder deler som svarer til produktets deler.

Kapittel XII: Vekter som omfattes av EU-fremgangsmåten for samsvarsvurdering

§ 54 . (krav til påskrift)

CE-merket, jf. kap. XIV og identifikasjonsnummeret/-numrene til det tekniske kontrollorganet/de tekniske kontrollorgan som har foretatt EU-overvåkningen eller EU-verifiseringen, Denne merkingen skal påføres vekten i en tydelig samlet gruppe. et grønt kvadratisk klistremerke der siden er minst 12,5 mm, påtrykt en stor, svart «M», følgende merking: eventuelt EU-typegodkjenningssertifikatets nummer, produsentens merke eller navn, nøyaktighetsklasse innskrevet i en oval eller plassert mellom to vannrette linjer som bindes sammen av to halvsirkler, størstelast i form av Maks ..., minstelast i form av Min..., verifiseringsminstedeling i form av e =..., de siste to sifre i årstallet for det år CE-merkingen ble påført og eventuelt: serienummer, for vekter som består av deler som er atskilte, men som likevel hører sammen: identifikasjonsmerke på hver enhet, minstedeling dersom den er forskjellig fra e, i form av d =..., største additive tara, i form av T = +..., største subtraktive tara dersom den er forskjellig fra Maks, i form av T=-..., taraens minstedeling dersom den er forskjellig fra d, i form av d T =... , grenselast dersom den er forskjellig fra Maks, i form av Lim..., spesielle temperaturgrenser, i form av...°C/...°C, forhold mellom loddbærer og lastebærer.

§ 55 . (krav til merking)

Vektene skal være laget slik at det er mulig å påføre CE-merket og øvrig merking. CE-merket og øvrig merking skal være slik at det er umulig å fjerne dem uten at de tar skade, og slik at de er synlige når vekten er i vanlig driftsstilling.

Dersom det benyttes merkeplate, skal det være mulig å forsegle platen med mindre den ikke kan fjernes uten å bli ødelagt. Dersom platen lar seg forsegle, skal den kunne påføres et kontrollmerke.

Merkingen Maks, Min, e, d, skal også plasseres i nærheten av det sted der veieresultatet avleses, med mindre den allerede er plassert der.

Enhver massebestemmelsesinnretning som er knyttet til eller kan knyttes til én eller flere lastbærere, skal være påført den merking som er relevant i forbindelse med lastbærerne.

§ 56 . (andre vekter)

produsentens merke eller navn, størstelasten i form av Maks ....

Vektene må ikke være påført klistremerket nevnt i § 54 bokstav b ovenfor.

§ 57 . (symbol som avgrenser bruken av en innretning, nevnt i § 12)

Dette symbolet skal bestå av en stor, svart «M» trykt på en rød, kvadratisk bakgrunn der siden er minst 25 mm, og det hele skal krysses av kvadratets to diagonaler.

Kapittel XIII: Krav til tekniske kontrollorganer

§ 58 . (krav til tekniske kontrollorganer)

Organene skal ha rådighet til det personale, de hjelpemidler og det utstyr som er nødvendig. Personalet skal ha teknisk kompetanse og faglig integritet. Organene skal arbeide uavhengig av alle miljøer, grupper eller personer som har direkte eller indirekte interesse i ikke-automatiske vekter ved gjennomføring av prøver, utarbeidelse av rapporter, utstedelse av sertifikater samt overvåkningen fastsatt i denne forskrift. Personalet skal være underlagt taushetsplikt. Organene skal tegne ansvarsforsikring med mindre deres ansvar dekkes av staten i henhold til nasjonal lovgivning.

Myndighetene skal jevnlig kontrollere at vilkårene i nr. 1 og 2 er oppfylt.

Kapittel XIV: CE-overensstemmelsesmerking

§ 59 . (CE-overensstemmelsesmerking)

«CE-overensstemmelsesmerkingen» består av bokstavene «CE» i følgende utforming:

Hvis CE-merkingen forminskes eller forstørres, skal modellens størrelsesforhold overholdes.

De forskjellige deler av CE-merkingen skal så vidt mulig være av samme høyde og de skal være minst 5 mm.

Kapittel XV: Nasjonal regulering – bruk av vekter

§ 60 . (krav til nøyaktighetsklasser – jf. forskriftens § 1 fjerde ledd bokstav a og b)

Til bestemmelse av masse ved handelstransaksjoner skal man benytte klasse III vekter, eller mer nøyaktige vekter.

Til bestemmelse av masse ved beregning av avgift, tariff, skatt, premie, bot, vederlag, erstatning eller liknende betaling kan man benytte klasse IIII vekter, eller mer nøyaktige vekter.

Til bestemmelse av masse med sikte på anvendelse av lov eller forskrift, rettslig sakkunnskap, bestemmes vektklassen i de aktuelle tilfellene.

Til bestemmelse av masse i medisinsk praksis ved veiing av pasienter med sikte på overvåking, diagnostisering og medisinsk behandling skal man benytte klasse III vekter, eller mer nøyaktige vekter. For personvekter tillates det klasse IIII vekter.

Til bestemmelse av masse ved fremstilling av reseptbelagte legemidler i apotek, og bestemmelse av masse ved analyser utført i medisinske og farmasøytiske laboratorier skal man benytte klasse II vekter, eller mer nøyaktige vekter.

Til prisfastsettelse etter masse ved direkte salg til publikum og ved tilvirkning av ferdigpakninger skal man benytte klasse III vekter, eller mer nøyaktige vekter.

§ 61 . (omjustering og revisjon)

Revisjonstiden for ikke-automatiske vekter er 3 år.

Når man foretar omjustering skal man utføre inspeksjon, tester og merking i samsvar med nasjonale prosedyrer. Feilgrensene er som ved nyjustering.

Når man foretar revisjon skal man utføre inspeksjon og tester i samsvar med nasjonale prosedyrer. Feilgrensene er det dobbelte av nyjusteringsgrensene.

Ved omjustering skal Justervesenet sette på sine egne plomberinger/ forseglingslapper der hvor det er aktuelt i henhold til typegodkjennelsen.

§ 62 . (beregning av grenser for g-verdien)

Denne paragraf gjelder for vekter hvor variasjoner i tyngdens akselerasjon har innvirkning på vektens visning, jf. § 51 og § 52.

g = 9,780318 (1 + 0,005 3024 sin 2 φ – 0,000 0058 sin 2 φ) – 0,000 003085 × a [ m/s 2 ] hvor φ er breddegrader oppgitt i radianer (omregning fra grader til radianer gjøres etter følgende formel: radianer = grader × π/180). a er høyde over havet i meter.

Til orientering er de generelle retningslinjene satt opp i tabellen nedenfor. Nøyaktighets klasse Antall delinger n Justering IIII – Ingen begrensning III n ≤ 1.500 d Ingen begrensning III 1.500 d < n ≤ 3.000 I det aktuelle justerdistrikt eller tilgrensende distrikter III 3.000 d < n ≤ 5.000 d I det aktuelle justerdistrikt III n > 5.000 d På oppstillingsplassen II – På oppstillingsplassen I – På oppstillingsplassen

For vekter i klasse III med inntil 1.500 delinger og vekter i klasse IIII som er justert for ett av justerdistriktene er justeringen gyldig i hele landet.

Vektene skal merkes slik at det fremgår klart hvilket geografisk område vekten ble verifisert for.

Kapittel XVI: Sluttbestemmelser

§ 63 . (krav til myndighetene – tiltak)

Medlemsstatene/EØS-landene skal treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at vekter som er påført CE-merket som bekreftelse på at de oppfyller kravene i denne forskrift fortsetter å oppfylle kravene.

§ 64 . (krav til begrunnelse)

Det skal gis begrunnelse for alle beslutninger som blir truffet i henhold til denne forskrift og som fører til restriksjoner med hensyn til å sette en vekt i drift. En slik beslutning skal umiddelbart meddeles den berørte part, som samtidig skal få opplysninger om klageadgang og om de frister som gjelder for klageadgangen.

§ 65 . (ikrafttredelse og overgangsordninger)

Denne forskrift trer i kraft fra 1. januar 2002.

Denne forskriften erstatter generell justerbestemmelse 10/94 om ikke-automatiske vekter.

Norge skal som et unntak fra første ledd i perioden frem til 1. januar 2003 tillate markedsføring og/eller idriftsetting av vekter som oppfyller reglene som gjaldt før denne forskrift trådte i kraft.