Forskrift til bergverksloven m.m.

Kapittel 1. Om muting

§ 1 . Om mutingssøknad

Søkerens fulle navn og fullstendige bosteds- og postadresse. Enkeltpersoner legitimerer seg ved å vedlegge talong av skattekort, ligningsattest eller annen tilfredsstillende legitimasjon. Firmaer legitimerer seg ved å vedlegge firmaattest. Enkeltpersoner oppgir statsborgerskap. Aksjeselskap, annet selskap med begrenset ansvar eller en korporasjon eller stiftelse oppgir om det er hjemmehørende i stat som er part i EØS-avtalen. Hva slags mutbare mineraler søkeren antar finnes i området. Mutingsområdet skal tegnes inn, fortrinnsvis på kart i målestokk 1:50.000 der koordinatene er knyttet til UTM-systemet. Det kan også nyttes kart i målestokk 1:5.000 med NGO-koordinater. Med referanse til anvendt kartverk angis koordinatene for mutingsområdets hjørnepunkter. Mutingsområdets areal angis. Kart vedlegges i ett eksemplar. Angivelse av i hvilken kommune mutingsområdet ligger, og så vidt mulig navn, gårds- og bruksnummer eller matrikkelnummer samt eier og brukers navn og postadresse for den eller de eiendommer som helt eller delvis berøres av mutingsområdet. For allmenningsområder og andre former for felleseie oppgis navn og postadresse på minst en av de berettigede. Dersom det samtidig søkes om flere mutingsområder i nærheten av hverandre, skal søknaden i tillegg vedlegges oversiktskart som omfatter samtlige mutingsområder.

§ 2 . Om betaling for behandling av søknad om muting

For behandling av søknad om muting etter lov av 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk betales tre femdeler (3/5) av grunngebyret (rettsgebyret) etter lov av 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 1.

Kapittel 2. Om utmål

§ 3 . Om utmålssøknad

Søkerens fulle navn og fullstendige bosteds- og postadresse. Enkeltpersoner oppgir statsborgerskap. Aksjeselskap, annet selskap med begrenset ansvar eller en korporasjon eller stiftelse oppgir om det er hjemmehørende i stat som er part i EØS-avtalen. Hvilket mutingsbrev søknaden knytter seg til med angivelse av navnet til den det er utferdiget til, mutingsbrevets identitetsnummer og datoen det er utferdiget. Er søkeren en annen enn den mutingsbrevet er utferdiget til, skal mutingsbrevet og eventuelt konsesjonsdokument vedlegges søknaden. Hvilken eller hvilke forekomster av mutbare mineraler som er påvist innenfor utmålet, hvilke undersøkelsesarbeider som er foretatt og resultatene av disse. Opplysningen skal danne grunnlaget for bergmesterens vurdering av om betingelsene for å gi utmål er til stede. Ufullstendige opplysninger kan medføre forsinkelse og eventuelt avslag. Utmålsområdet innlegges på kart M 1:5.000 der koordinatnettet er knyttet til NGO-systemet og det opprinnelige mutingsområde er avmerket. Med referanse til anvendt kartverk angis koordinater for alle utmålets hjørnepunkter. Kartet innleveres i to eksemplarer. Utmålets areal angis. Omfatter utmålet område som er fredet for skjerping etter bestemmelse gitt i eller i medhold av bergverkslovens § 3 første, annet eller femte ledd, innlegges disse på kartet. Eiendomsgrenser og eventuelle festeområder innenfor utmålet innlegges på kartet. Det oppgis navn på den eller de kommuner som utmålet ligger i. Videre oppgis det navn, gårds- og bruksnummer, eller matrikkelnummer samt eiers og brukers navn og postadresse for den eller de eiendommer som helt eller delvis berøres av utmålet. For allmenningsområder og andre former for felleseie oppgis navn og adresse på minst en av de bruksberettigede. Festeområder innenfor en eiendom og som helt eller delvis berøres av utmålet angis og beliggenheten beskrives. Ved usikkerhet om eiendomsforholdene plikter utmålshaveren å rapportere til bergmesteren straks det måtte komme nye opplysninger om disse. Dersom det samtidig søkes om flere utmål i nærheten av hverandre, skal søknaden vedlegges oversiktskart i to eksemplarer som omfatter samtlige utmål samt ett kart for hvert utmål.

§ 4 . Om utmålsforretning

Når bergmesteren finner saken ferdig forberedt, fastsetter han i samråd med utmålssøkeren tidspunkt og sted for utmålsforretningen. Tidspunktet fastsettes slik at skriftlig innkalling kan nå søkeren minst fire uker før forretningens avholdelse, og at andre berørte om mulig kan varsles med samme frist. Søkeren innkalles til forretningen ved rekommandert brev. I innkallingen gjøres søkeren kjent med bestemmelsen i bergverkslovens § 31 om følgene av å utebli fra forretningen. Innkallelsen vedlegges en berammelse av forretningen og en fortegnelse over bergrettigheter som kan bli berørt av utmålingene med opplysninger om hvem som eier disse rettigheter. Eier eller bruker av grunn og eier av bergrettigheter som kan bli berørt av utmålingen varsles av søkeren om berammelsen ved rekommandert brev. Berammelsen skal ha følgende innhold: Søkerens navn. Tidspunkt og sted for forretningen. Spesifikasjon vedrørende de rettigheter som er begjært utmålt. Pålegg til søkeren om ved rekommandert brev å varsle eier eller bruker av grunn og bergrettigheter om berammelsen når disse kan bli berørt av utmålingen. Pålegg til søkeren om å medta til forretningen de nødvendige adkomstdokumenter til de i pkt. 3 bokstav c spesifiserte rettigheter. Utmålsforretningen administreres av bergmester eller fullmektig godkjent av Nærings- og handelsdepartementet. Under utmålsforretning føres utmålsprotokoll med slikt innhold som nevnt i bergverksloven § 32 annet og tredje ledd. Administrator oppnevner to vitner som om mulig bør representere forskjellige interesser i saken. Vitnene skal bekrefte utmålsprotokollen ved sin underskrift, og skal i tilfelle senere påvise merker som måtte bli satt i marken under forretningen. Administrator har under forretningens gang anledning til å utsette den til et senere berammet tidspunkt, dersom det fremkommer innvendinger, fremlegges opplysninger eller inntreffer uforutsette omstendigheter som etter administrators skjønn gjør en utsettelse nødvendig. Etter at kjennelse er gitt, gjør administrator oppmerksom på at utmålsforretningen kan påklages til Nærings- og handelsdepartementet, jf. lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker. Administrator tar på vegne av grunneierne forbehold om deres rettigheter etter bergverkslovens bestemmelser. Protokollen oppleses og vedtas ved underskrift av vitner, administrator og protokollfører.

§ 5 . Om tilleggsforretning for utmål gitt i medhold av lov av 14. juli 1842 angaaende Bergverksdriften

I de tilfeller hvor utmål er gitt i medhold av lov av 14. juli 1842 angaaende Bergverksdriften, og beskrivelse og merking er ufullstendig eller manglende og der kart eller skisse over utmålet mangler, skal disse mangler rettes opp ved en tilleggsforretning. Bergmesteren fastsetter i samråd med utmålshaveren tidspunkt og sted for tilleggsforretningen. Tidspunktet fastsettes slik at skriftlig innkalling kan nå utmålshaveren minst fire uker før forretningens avholdelse, og at andre berørte om mulig kan varsles med samme frist. Utmålshaveren innkalles til forretningen ved rekommandert brev. Innkallelsen vedlegges en berammelse av forretningen og en fortegnelse over bergrettigheter som kan bli berørt av tilleggsforretningen med opplysninger om hvem som eier disse rettigheter. Eier eller bruker av grunn og eier av bergrettigheter som kan bli berørt av tilleggsforretningen varsles av søkeren om berammelsen ved rekommandert brev. Berammelsen skal ha følgende innhold: Utmålshaverens navn. Tidspunkt og sted for tilleggsforretningen. Spesifikasjon vedrørende de utmål som tilleggsforretningen gjelder. Pålegg til utmålshaveren om, ved rekommandert brev, å varsle eier eller bruker av grunn og eier av bergrettighet som kan bli berørt av tilleggsforretningen. Pålegg til utmålshaveren om i de tilfeller bergmesteren finner det påkrevet å innkalle vitner fra den opprinnelige utmålsforretning. Pålegg til utmålshaveren om å medta til tilleggsforretningen de nødvendige adkomstdokumenter til de i pkt. 4 bokstav c spesifiserte utmål. Tilleggsforretning administreres av bergmester eller fullmektig godkjent av Nærings- og handelsdepartementet. Under tilleggsforretning føres utmålsprotokoll med slikt innhold som nevnt i bergverkslovens § 32 annet og tredje ledd. Administrator oppnevner to vitner, som om mulig bør representere forskjellige interesser i saken. Vitnene skal bekrefte utmålsprotokollen ved sin underskrift, og skal i tilfelle senere påvise merker som måtte bli satt i marken under tilleggsforretningen. Administrator har under forretningens gang anledning til å utsette den til et senere berammet tidspunkt, dersom det fremkommer innvendinger, fremlegges opplysninger eller inntreffer uforutsette omstendigheter som etter administrators skjønn gjør en utsettelse nødvendig. Etter at kjennelse er gitt, gjør administrator oppmerksom på at tilleggsforretningen kan påklages til Nærings- og handelsdepartementet, jf. lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker. Protokollen oppleses og vedtas ved underskrift av vitner, administrator og protokollfører.

§ 6 . Om merking av utmålsområdet

Utmålsområder merkes i alle hjørnepunkter.

Til merking anvendes kun godkjente grensemerker i henhold til forskrift av 19. oktober 1979 nr. 4, jf. lov av 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (delingsloven).

§ 7 . Om utmålskart

Det gitte utmål innlegges på topografiske kart i M 1:5.000 med NGOs koordinatsystem. Kartet utferdiges i fire eksemplarer. Omfatter utmålet områder som er fredet for skjerping etter bestemmelse gitt i eller i medhold av bergverkslovens § 3 første, annet eller femte ledd, innlegges disse på kartet. Herredsgrenser, eiendomsgrenser og eventuelle festeområder innenfor utmålet innlegges på kartet etter NS 4200, Norsk standard for karttegn. Gårds- og bruksnummer eventuelt matrikkelnummer angis på alle de eiendommer som berøres av utmålet. Alle hjørnepunkter nummereres fortløpende med solen.

§ 8 . Om betaling for behandling av søknad om utmål

For behandling av søknad om utmål etter lov om bergverk betales to ganger grunngebyret (rettsgebyret) etter lov om rettsgebyr § 1. Varer utmålsforretningen mer enn en dag, betales tre femdeler (3/5) av grunngebyret (rettsgebyret) for hver overskytende dag.

Kapittel 3. Diverse bestemmelser

§ 9 . Om alluvialt gull på statsgrunn

Tillatelse til å søke (lete) etter alluvialt gull på statsgrunn meddeles av bergmesteren for inntil 5 år om gangen og for et bestemt område. Tillatelsen omfatter rett til å undersøke alluviale avleiringer, utta prøver og til å foreta prøvevaskinger. Unntatt fra retten til søking (leting) er: Arealer som staten til enhver tid ikke har fri disposisjonsrett over. Arealer som departementet til enhver tid måtte unnta fra søking. Tillatelsen gis til bestemt person, interessentskap, sammenslutning eller aksjeselskap. Fremleie krever bergmesterens godkjennelse. Søkeren (leteren) skal gå fram med varsomhet slik at skadene ikke blir større enn strengt nødvendig og slik at naturen ikke blir unødig skjemmet. Bestemmelsene om sikkerhetsstillelse og erstatningsansvar i § 5 og § 6 i lov om bergverk får tilsvarende anvendelse. Nærings- og handelsdepartementet kan også sette andre vilkår for slik tillatelse. Kontrollen med virksomheten og overholdelsen av de fastsatte vilkår utøves av bergmesteren, som kan gi de nødvendige pålegg. Søketillatelsen (letetillatelsen) bortfaller dersom søkeren overtrer de vilkår som er satt for tillatelsen. Søknad sendes bergmesteren.

Tillatelse til å utvinne alluvialt gull på statsgrunn meddeles av Nærings- og handelsdepartementet. Tillatelsen kan bare gis dersom søkeren gjør sannsynlig at forekomsten av alluvialt gull har en slik rikholdighet, størrelse og beskaffenhet ellers at den kan antas å være, eller innen rimelig tid bli, drivverdig. Tillatelsen gis for et bestemt område som beskrives i tillatelsen, og for et tidsrom av inntil 20 år. Rettighetshaveren kan etter bestemmelse av vedkommende myndighet få utvist fornøden grunn av statens eiendom til veier, hus og anlegg som behøves til driften. Når tillatelsen utløper eller bortfaller, skal rettighetshaveren fjerne sine hus og anlegg fra statens grunn. Så fremt dette ikke skjer innen ett år, kan departementet foranledige grunnen ryddiggjort for rettighetshaverens omkostning. Samtidig bortfaller alle panteheftelser. For tillatelsen betales følgende avgift: En årsavgift som betales forskuddsvis senest 2. januar med 1/4 av grunngebyret (rettsgebyret) pr. dekar, dog slik at avgiften minst tilsvarer 5 ganger rettsgebyret, jf. § 1 i lov av 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr. Årsavgiften betales første gang for det første kalenderår etter det år da tillatelsen er gitt. 2 pst. av det utvunnede gulls verdi. Rettighetshaveren skal hvert kvartal underrette bergmesteren om mengden av utvunnet gull. Staten har rett til å kreve det utvunnede gull innlevert, og skal i så fall løse det inn etter en pris fastsatt på grunnlag av internasjonale noteringer. Departementet kan i forbindelse med tillatelsen fastsette vilkår for virksomheten, til ivaretagelse av det offentliges, naboenes og allmennhetens interesser. Kontrollen med virksomheten og overholdelsen av de fastsatte vilkår utøves av bergmesteren, som kan gi de nødvendige pålegg. Ved overtredelse av de vilkår som er satt for tillatelsen kan rettighetshaveren ilegges en mulkt på inntil kr 30.000,- etter departementets bestemmelse. Ved gjentatte overtredelser kan departementet inndra utvinningstillatelsen.

§ 10 . Om regulering av maksimalsatser for avgift til grunneier

I medhold av bergverksloven § 42 tredje ledd fastsettes maksimalsatsen i perioden 1. januar 1994 til 31. desember 2003 til kr 22.000,- pr. år.

§ 11 . Om undersøkelsesrapporter

Innhentet basismateriale som f.eks. registreringer fra geofysiske målinger, observasjoner fra geologisk kartlegging (dagbøker) og analyseresultater fra geokjemisk prøvetaking mv. Der registreringene også foreligger i digitalisert form, avleveres magnetbåndene eller diskettene. Geologiske kart. Geofysiske anomalikart. Geokjemiske anomalikart. Alle ovennevnte kart må inneholde de opplysninger som er nødvendige for å kunne tyde dem. Borelogg med tilhørende analyser. Profiler som viser prøveboringene. Oversiktskart over de undersøkte områder med innlagt geologi, røskinger, diamantborhull o.l. På kartet legges likeledes inn eventuelt stikningsnett for geofysiske undersøkelser eller lignende. Ovennevnte kartverk med profiler suppleres med en spesifisert tegnforklaring som også skal omfatte fargesetting. Tegn, raster og fargesetting bør følge den norm som nyttes ved utgivelse av geologiske kart fra Norges geologiske undersøkelse (NGU). Sammenfattende rapport med begrunnede konklusjoner på grunnlag av det foreliggende undersøkelsesmateriale, herunder resultatet av eventuelle oppredningsforsøk, prosessforsøk mv. Rapporteringen skal være så detaljert og fyldig at det er mulig å gjøre en selvstendig vurdering av det framlagte materiale.

Rapportering av undersøkelser som er gjort i gruver under drift utover vanlig oppfølging av malm og detaljundersøkelser som er direkte knyttet til produksjonen, jf. bergverksloven § 52 annet ledd, skal skje på tilsvarende måte som nevnt under første ledd.

Rapportmaterialet vil være beskyttet etter bestemmelsene i bergverkslovens § 54. Ved innvilgelse av dispensasjon i henhold til § 52 tredje ledd vil tidsrommet for beskyttelsen kunne forlenges.

§ 12 . Om gruvekart

Bergverkslovens bestemmelser om kart. I henhold til bergverksloven § 53 tredje ledd skal gruveeier som har gruver drevet inn mer enn 10 m, og dagbrudd la oppta fullstendig kart som føres à jour ettersom driften skrider frem. Som hovedregel skal de ajourførte kartene sendes inn i to eksemplarer til bergmesteren og ett eksemplar til Direktoratet for arbeidstilsynet, jf. for øvrig de nærmere bestemmelser i § 53. Ansvarshavende for kartverket. Som ansvarshavende må bare benyttes person med bergingeniøreksamen eller eksamen fra gruvemålerkurset ved Statens Bergskole. Personer uten slik utdannelse må bare benyttes etter tillatelse fra Bergvesenet etter at disse har legitimert sine kvalifikasjoner. EØS-borgernes kvalifikasjoner vurderes i henhold til gjeldende direktiv på områder, for ingeniører direktiv 89/48/EØF og for stigere direktiv 92/51/EØF. Ansvarshavendes plikter. Ansvarshavende skal tilse: at måleinstrumentene som tilfredsstiller nøyaktighetskravene er tilgjengelig. at måleprotokoll føres og underskrives av måleren. at målinger og tegnearbeid utføres i samsvar med forskriftene som han plikter å holde seg kjent med. at kartverket blir fortløpende komplettert. Fastmerker. Målingene baseres på nummererte fastmerker i hoveddrag. Fastmerkene plasseres lett tilgjengelig og mest mulig beskyttet mot ødeleggelse. Bergmesteren kan pålegge bruk av syreresistent materiale for viktige fastmerker. Måleprotokoll. Måleprotokoll føres fortløpende paginert enten i innbundet protokoll eller i ringperm. Av protokollen skal klart fremgå hvor og når målinger er utført. Den skal inneholde alle måledata og alle koordinater for punktene. I protokollen gis henvisning til målebok som arkiveres separat. Tegneopplegg. Gruveledelsen kan selv bestemme sitt tegneopplegg. Det anbefales å tegne direkte på målfast plast hvorved betydelig arbeidsbesparelse oppnås. Der ikke plast anvendes skal kartene tegnes på kraftig arkivverdig papir. Kartformat. Kart skal tegnes i formatene A0, A1, A2 eller A3 og være uten ramme. Sammenhengende delkart skal overlappe hverandre med sikker forbindelse. Kart fra en og samme gruve bør ha samme format. Dette gjelder ikke kart for intern bruk. Dispensasjon fra kravet om standardformat kan for eldre gruver gis av bergmesteren der det byr på uforholdsmessig stort arbeid å måtte legge om kartverket. Nytt kartverk skal legges opp etter standardformatene. Målestokk. Kartene skal tegnes i følgende målestokker: Topografisk dagkart: M 1:2.000 eller M 1:5.000 Detaljert dagkart: M 1:500 eller M 1:1.000 Gruve- og dagbruddskart: M 1:500 eller M 1:1.000 De forskjellige typer kart innen en og samme forekomst (f.eks. geologiske kart, sprekkekart, geokjemiske kart osv.) bør ha samme målestokk. Profiler gjennom hele forekomsten eller deler av den bør ha samme målestokk som kartene de hører sammen med. Dette gjelder ikke detaljkartverk for intern bruk. Bestemmelsen i pkt. 7, fjerde og femte ledd, får tilsvarende anvendelse. Koordinatnett. Topografisk dagkart orienteres nordsyd og landets offisielle koordinatsystem benyttes. Dersom dette ikke passer, kan et lokalt koordinatnett benyttes for detaljert dagkart, gruve- og dagbruddskart. Gruvekartverkets koordinatnett tilknyttes landets offisielle koordinataksesystem dersom dette ikke allerede er benyttet. Rutenettet skal være 100 x 100 mm med koordinatangivelse. Nordpil angis på alle horisontalkarter. Vinkler måles i positiv retning med solen fra x- mot y-aksen. Bestemmelsen i pkt. 7, fjerde og femte ledd, får tilsvarende anvendelse. Profilplan. Vertikale profilplan legges slik i forhold til malmaksen at de gir et best mulig bilde av forekomsten. For å få forholdene best mulig frem, tillates om nødvendig profilplanene brutt. Bestemmelsen i pkt. 7, fjerde og femte ledd, får tilsvarende anvendelse. Kartbladsbetegnelse. Hvert kartblad skal påføres nøyaktige referanseopplysninger. Kartbladet gis nummer etter nedre høyre hjørnes koordinater samt nivåangivelse (etasjebetegnelse). Likeledes skal kartet forsynes med dato for når det sist er ajourført. Dato for ajourføring skrives med blyant som lett kan viskes bort ved neste ajourføring. Register. Gruveeieren plikter for hvert gruvefelt å føre en nøyaktig fortegnelse over foreliggende kartmateriale. Alle koordinatberegnede punkter tabellføres. Kartenes innbyrdes beliggenhet anskueliggjøres ved hjelp av skisser der de enkelte kart er tydelig nummererte. Ajourførte registerblad i A4-format sendes til bergmesteren sammen med de ajourførte kartkopier jf. pkt. 1 annet ledd. Kartverkets utførelse. Dagkart. Topografisk dagkart over området skal foruten de vanlige angivelser, vise alle forhold av bergverksmessig interesse, så som gamle gruveåpninger, berghaller og skjerp, eiendomsgrenser, mutingspunkter og grenser for mutings- og utmålsområder med datoangivelse og nummerbetegnelse samt de viktigste bergartsgrenser. Fastmerker for såvel NGOs som for egne målinger avmerkes. Dekningsområdet for det detaljerte dagkart skal markeres. Detaljerte dagkart skal dekke forekomsten og dennes nærmeste omgivelser. Foruten de angivelser som er nevnt for det topografiske dagkart, skal kartet vise de mer lokale forhold, så som veier, bygninger, telefon- og kraftlinjer mv. Vertikalprofilers utgående i dagen inntegnes. Driftskart. Horisontalkart skal vise dagbrudd, sjakter, orter, brytningsrom, permanent hovedmaskineri, malmgrenser og de viktigste bergartsgrenser. Prøveborhull med angivelse av referanse inntegnes. For øvrig inntegnes alt som har interesse for forståelsen av driften i gruven, så som forkastninger, svakhetssoner med forbygninger mv. Detaljer og konturer som er av betydning for helhetsinntrykket av området, men som ligger over eller under referanseplanet, inntegnes med de riktige karttegn og strektyper og påføres hvilket nivå (hvilken etasje) de refererer seg til. Ved sjaktstasjonene skal nivåbetegnelse (etasje) påføres. Hvorvidt det skal tegnes ett kartblad over hver etasje eller om flere etasjer skal inntegnes på samme blad, bestemmes av krav til oversiktlighet og av brytningsmetode. Vertikalkart skal supplere horisontalkartene og skal ha samme innhold som disse. Tverrprofiler legges i innbyrdes avstand betinget av regulariteten i forekomsten og slik at de gir et godt bilde av variasjonen i mektigheten og fall. For alle kart nevnt under pkt. 13 gjelder at i den utstrekning oversiktligheten krever det, kan visse typer informasjoner innlegges på egne kartblad. Karttegn. Kartene utføres i overensstemmelse med NS 749, 3039, 4200, 4201, 4202, 4203 og 4204. I kartverket skal inngå en spesifisert tegnforklaring som også skal omfatte eventuell fargesetting. Ved komplettering av eldre kart med eldre tegn skal disse fortsatt benyttes, og deres betydning skal klart fremgå av tegnforklaringen. Måleenheter. Lengdemål angis i meter (m), flatemål i kvadratmeter (m 2 ) og volummål i kubikkmeter (m 3 ). Som gradmål kan enten benyttes centesimaldeling der en rett vinkel er 100 gr. 1 g = 100 c, 1 c = 100 cc eller seksagesimadeling der en rett vinkel er 90 gr, 1 gr = 60″, 1″ = 60′. Det skal klart fremgå hvilken inndeling som er brukt.

§ 13 . Om meldeplikt for politiet

Etter de samme retningslinjer, som nevnt i bergverkslovens § 51 annet ledd, påhviler det politiet å gi melding til bergmesteren i de tilfeller politiet blir oppmerksom på usikrede eller mangelfullt sikrede åpninger i grunnen etter skjerping, undersøkelse og drift foretatt med hjemmel i bergverksloven.

Kapittel 4. Opphevelse av eldre forskrifter

Forskrift av 2. august 1952 nr. 2 om avståing av grunn m.v. til drift av ikke mutbare mineralske forekomster. Forskrift av 8. april 1983 nr. 740 om betaling for behandling av søknad om muting og søknad om utmål. Forskrift av 18. august 1987 nr. 687 om søking etter og utvinning av alluvialt gull på statsgrunn. Forskrift av 18. august 1987 nr. 688 om sikring av skjerp, gruveåpninger m.v. Forskrift av 18. august 1987 nr. 689 om tilsyn med sikring av skjerp, gruveåpninger m.v. Forskrift av 18. august 1987 nr. 690 om mutingssøknad. Forskrift av 18. august 1987 nr. 691 om merking av mutings- og utmålsområde. Forskrift av 18. august 1987 nr. 692 om utmålssøknad. Forskrift av 18. august 1987 nr. 693 om utmålsforretning. Forskrift av 18. august 1987 nr. 694 om utmålskart. Forskrift av 18. august 1987 nr. 695 om kvittering for årsavgift for bergrettigheter. Forskrift av 18. august 1987 nr. 696 om nummerering av bergrettigheter og fortegnelse over opprettholdte bergrettigheter. Forskrift av 18. august 1987 nr. 697 om undersøkelsesrapporter. Forskrift av 18. august 1987 nr. 698 om gruvekart. Forskrift av 18. august 1987 nr. 699 om tilleggsforretning vedrørende utmål. Forskrift av 19. september 1990 nr. 865 om Bergvesenets virksomhet. Vedtak av 13. mars 1992 nr. 167 om delegering av myndighet etter lov 13. mars 1992 nr. 25 om endring i lov av 21. juni 1963 nr. 12 om vitenskapelig utforskning og undersøkelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster. Forskrift av 24. juni 1994 nr. 515 om regulering av maksimalsatser for avgift til grunneieren i medhold av bergverksloven.

Kapittel 5. Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2002. Fra samme tidspunkt oppheves forskriftene som nevnt i kapittel 4.