Forskrift om endring i forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier.

I

I forskrift av 21. august 1997 nr. 996 om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier er det foretatt endringer og forskriften lyder i sin helhet etter dette:

Kapittel I. Forskriftens virkeområde, ansvarsforhold og definisjoner

§ 1. Forskriftens virkeområde

Denne forskriften gjelder klassifisering, merking, emballering og deklarering av farlige kjemikalier som importeres, produseres og/eller omsettes i Norge.

Denne forskriften gjelder for petroleumsvirksomheten på områder som er nevnt i forskrift av 31. august 2001 nr. 1016 § 2 nr. 1 bokstav d, med unntak av vedlegg til rammeforskriften nr. 1 bokstav a.

Medisinske produkter til humanmedisinsk eller veterinærmedisinsk bruk, definert i lov av 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. Matvarer og kosmetikk, i medhold av lov av 19. mai 1933 nr. 3 om tilsyn med næringsmidler m.v. Alkoholholdig drikk, definert i lov av 2. juni 1989 nr. 27 om alkoholholdig drikk. Radioaktive stoffer, definert i lov av 12. mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av stråling. Atomenergivirksomhet, definert i lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet. Plantevernmidler, definert i lov av 5. april 1963 nr. 9 om plantevernmiddel m.v. Tobakksvarer, i henhold til lov av 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakkskader. Fôrvarer, i henhold til lov av 23. mars 1973 nr. 18 om tilsyn med fôrvarer. Militære og sivile eksplosiver som markedsføres med henblikk på å oppnå en virkning ved eksplosjon eller ved pyroteknisk effekt. Avfall, definert i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om forurensninger og om avfall.

Forskriften gjelder ikke kjemikalier i transitt som er under tilsyn av tollmyndighetene, såfremt de ikke er gjenstand for noen behandling eller bearbeidelse.

§ 2. Hvem som har plikter etter forskriften

Enhver som produserer, importerer og/eller omsetter farlige kjemikalier for yrkesmessig eller privat bruk, skal sørge for at forskriftens krav oppfylles.

§ 3. Definisjoner

I denne forskriften menes med:

Kjemiske stoffer: Grunnstoffer og deres kjemiske forbindelser med andre grunnstoffer, slik de forekommer naturlig eller industrielt fremstilt. Dette omfatter også de tilsetningsstoffer som er nødvendig for å bevare stoffenes stabilitet, samt slike urenheter som oppstår fra den produksjonsprosess som benyttes, unntatt løsemidler som kan utskilles uten at det påvirker stoffets stabilitet eller endrer dets sammensetning.

Stoffblandinger: Oppløsninger eller faste, flytende og gassformige blandinger som består av to eller flere kjemiske stoffer.

Kjemikalier: Fellesbetegnelse for både kjemiske stoffer og/eller stoffblandinger.

ved 50° C har et damptrykk større enn 300 kPa (3 bar); eller er i fullstendig gassform ved 20° C ved et standard trykk på 101,3 kPa.

Polymer: Et kjemisk stoff som er karakterisert ved at det er dannet ved en sammenkobling av en eller flere typer monomere enheter. Det skal bestå av ett enkelt vektflertall av molekyler som inneholder minst 3 monomere enheter som er kovalent bundet til minst en annen monomer eller reaktant, og skal bestå av mindre enn ett enkelt vektflertall av molekyler med samme molekylvekt. Molekylene har en molekylvektsfordeling hvor forskjellene i molekylvekt hovedsakelig skyldes forskjellene i antall monomere enheter. Med «monomer enhet» menes her en monomers form i en polymer etter reaksjonen.

EC-nr.: Det identifikasjonsnummer som er gitt for stoffet i EØS-området. EC-nr. for stoffet er enten gitt i EINECS eller i ELINCS.

Eksplosive kjemikalier: Faste, flytende, pastaformige eller geleaktige kjemikalier, som også uten tilførsel av atmosfærisk oksygen kan reagere eksotermt (varmeutviklende) med hurtig gassutvikling og som, under definerte prøveforhold detonerer, forbrenner hurtig, eller eksplodererer under oppvarming ved delvis inneslutning. Oksiderende kjemikalier: Kjemikalier som i kontakt med andre stoffer reagerer sterkt eksotermt (varmeutviklende) og virker brannfremmende i kontakt med brennbare stoffer. Ekstremt brannfarlige kjemikalier: Flytende kjemikalier som har et ekstremt lavt flammepunkt og lavt kokepunkt, samt kjemikalier i gassform som er brannfarlige i kontakt med luft ved normal temperatur og trykk. Meget brannfarlige kjemikalier: kjemikalier som kan utvikle varme og deretter antennes i kontakt med luft ved normal romtemperatur uten energitilførsel, eller kjemikalier i fast form som lett kan antennes etter kortvarig kontakt med en tennkilde, og som fortsetter å brenne eller gløde etter at tennkilden er fjernet, eller flytende kjemikalier som har et meget lavt flammepunkt, eller kjemikalier som i kontakt med vann eller fuktig luft utvikler meget brannfarlige gasser i farlige mengder. Brannfarlige kjemikalier: Flytende kjemikalier som har lavt flammepunkt. Meget giftige kjemikalier: Kjemikalier som i meget små mengder forårsaker død eller akutte, irreversible eller kroniske helseskader etter innånding, svelging eller absorbsjon gjennom huden. Giftige kjemikalier: Kjemikalier som i små mengder forårsaker død eller akutte, irreversible eller kroniske helseskader etter innånding, svelging eller absorbsjon gjennom huden. Helseskadelige kjemikalier: Kjemikalier som kan forårsake død eller akutte, irreversible eller kroniske helseskader etter innånding, svelging eller absorbsjon gjennom huden. Etsende kjemikalier: Kjemikalier som i kontakt med intakt (ubeskadiget) hud fører til varig vevsskade. Irriterende kjemikalier: Kjemikalier som uten å være etsende, gjennom umiddelbar, langvarig eller gjentatt kontakt med hud eller slimhinner inklusive øynene, kan medføre betennelsesreaksjon. Allergifremkallende kjemikalier: kjemikalier som er i stand til å fremkalle allergi eller overfølsomhet i øynene eller i luftveiene, eller kjemikalier som kan gi allergi ved hudkontakt. Ved ytterligere eksponering for kjemikaliet oppstår det karakteristiske symptomer. Kreftfremkallende kjemikalier: Kjemikalier som etter innånding, svelging eller ved opptak gjennom huden kan fremkalle eller øke hyppigheten av kreft. Arvestoffskadelige (mutagene) kjemikalier: Kjemikalier som etter innånding, svelging eller ved opptak gjennom huden kan forårsake arvelige genetiske defekter eller øke hyppigheten av slike. Reproduksjonsskadelige kjemikalier: Kjemikalier som etter innånding, svelging eller ved opptak gjennom huden kan forårsake eller øke hyppigheten av ikke-arvelige negative effekter hos avkom og/eller forringelse i mannlig eller kvinnelig reproduksjonsfunksjon eller -kapasitet. Miljøskadelige kjemikalier: Kjemikalier som, hvis de kommer ut i miljøet, vil eller kan representere en øyeblikkelig, langsiktig og/eller forsinket fare for miljøet.

Som farlige regnes også kjemikalier som inneholder organiske løsemidler hvor bruksmåten kan medføre helsefare (YL-merking).

Kapittel II. Klassifisering av farlige kjemikalier

§ 4. Klassifisering av farlige kjemikalier

Farlige kjemikalier skal klassifiseres på grunnlag av den kunnskap som er nødvendig for å avgjøre helse-, brann-, eksplosjons- og miljøfare knyttet til stoffet eller stoffblandingen. Klassifiseringen skal skje i samsvar med de kriteriene som er fastsatt i medhold av § 9.

Stoffer skal klassifiseres på grunnlag av deres iboende egenskaper, og plasseres i en eller flere av fareklassene som er angitt i § 6. De skal vurderes med hensyn til alle fareklasser som der er angitt.

I samsvar med vurdering etter foregående ledd tildeles stoffet eller stoffblandingen farekode, faresymbol, farebetegnelse og advarselssetninger som er fastsatt i medhold av § 9. Grunnlaget for klassifiseringen av et stoff eller en stoffblanding skal kunne dokumenteres for tilsynsmyndighetene.

Klassifiseringen av stoffer som står oppført i liste over farlige stoffer fastsatt i medhold av § 9, er bindende.

§ 5. Testing og innhenting av opplysninger

Testing av kjemikalier for å bestemme data som skal benyttes for å klassifisere etter denne forskriften, skal være utført i samsvar med anerkjente metoder, jf. forskrift om kriterier for klassifisering av farlige kjemikalier.

§ 6. Plassering av farlige kjemikalier i fareklasser

eksplosiv oksiderende ekstremt brannfarlig meget brannfarlig brannfarlig meget giftig giftig helseskadelig etsende irriterende allergifremkallende kreftfremkallende arvestoffskadelig reproduksjonsskadelig miljøskadelig.

Kjemikalier som utelukkende skal YL-merkes, jf. § 3, siste ledd, plasseres ikke i noen av de ovenfor nevnte fareklassene.

§ 7. Informasjonsplikt overfor myndighetene

Den som har klassifisert et stoff som kreftfremkallende, reproduksjonsskadelig og/eller arvestoffskadelig i samsvar med utfyllende regler, se § 9 annet ledd, skal så snart som mulig oversende Statens forurensningstilsyn dokumentasjon om dette. Det skal så raskt som mulig framlegges et dokument som oppsummerer informasjon for alle farlige egenskaper, jf. § 3. Dokumentet skal omfatte en sammenstilling av data med samtlige henvisninger, herunder eventuelle relevante data som ikke er offentliggjort.

Informasjonsplikten gjelder også ny informasjon om stoffer oppført i liste over farlige stoffer fastsatt i medhold av § 9 (Stofflisten).

§ 8. Informasjonsplikt overfor senere omsetningsledd

Den som produserer eller importerer et kjemikalie som en annen produsent innen EØS-området ønsker å benytte som komponent i en ny stoffblanding, skal på begrunnet forespørsel fra produsenten av den nye stoffblandingen så snart som mulig oversende alle nødvendige data. Dette gjelder opplysninger som er nødvendige som underlag for korrekt klassifisering og merking av den nye stoffblandingen.

§ 9. Adgang til å gi utfyllende regler om klassifisering

Statens forurensningstilsyn, Direktoratet for arbeidstilsynet, Direktoratet for brann- og elsikkerhet og Oljedirektoratet fastsetter i samråd utfyllende forskrift om liste over farlige stoffer (Stofflisten).

Statens forurensningstilsyn, Direktoratet for arbeidstilsynet, Direktoratet for brann- og elsikkerhet og Oljedirektoratet fastsetter i samråd utfyllende forskrifter for de kriterier som skal benyttes ved klassifisering av farlige kjemikalier.

Statens forurensningstilsyn, Direktoratet for arbeidstilsynet, Direktoratet for brann- og elsikkerhet og Oljedirektoratet fastsetter i samråd utfyllende forskrifter om farekoder, faresymbol, farebetegnelser, samt de advarselssetninger som skal benyttes.

Kapittel III. Krav til emballering

§ 10. Emballasje

Emballasjen skal være slik konstruert og fremstilt at innholdet ikke kan trenge ut utilsiktet. Materialet i emballasjen og lukkeanordningen må ikke kunne kjemisk angripes eller danne farlige forbindelser med innholdet. Emballasje og lukkeanordning må i alle deler være sterk og solid for å sikre at den ikke vil løsne. Emballasjen skal tåle den behandling og påvirkning som den erfaringsmessig vil kunne utsettes for. Emballasje utstyrt med lukkeanordning skal være konstruert slik at emballasjen kan lukkes gjentatte ganger uten at innholdet utilsiktet kan trenge ut. Emballasjen skal være utformet slik at hel eller delvis tømming kan skje på forsvarlig måte. Emballasje for farlige kjemikalier som selges til forbrukere må være utformet slik at det tas hensyn til risikoen for skader hos barn. Emballasje for farlige kjemikalier som selges til forbrukere må ikke ha en utforming og/eller betegnelse som brukes på matvarer, fôrvarer, medisiner eller kosmetikk.

§ 11. Barnesikret lukning

Enhver emballasje, uansett størrelse, som inneholder farlige kjemikalier som skal merkes med symbol og farebetegnelse «Meget giftig», «Giftig» eller «Etsende», og som selges eller på annen måte gjøres tilgjengelig for vanlige forbrukere, skal være forsynt med barnesikret lukning.

§ 12. Adgang til å gi utfyllende regler om emballering med barnesikret lukning

Statens forurensningstilsyn fastsetter utfyllende forskrifter om krav til emballasje med barnesikret lukning.

Kapittel IV. Merking

§ 13. Krav til merking

Emballasje for farlige kjemikalier skal være merket i henhold til bestemmelsene i dette kapitlet. Merkingen skal skje så snart som praktisk mulig og senest når omsetning igangsettes i Norge. Hver emballasjeenhet skal være forsynt med merkeetikett på norsk. Dersom stoffet eller stoffblandingen omsettes i dobbel salgsemballasje, skal både ytre og indre emballasje være merket i samsvar med reglene i dette kapitlet, jf. dog § 19.

Emballasje for farlige kjemikalier må ikke være utstyrt med symboler, farebetegnelser eller advarselssetninger som kan forveksles med det som kreves av faremerking etter denne forskriften.

Angivelser som «ikke giftig», «ikke helsefarlig», «non-toxic», «ikke miljøfarlig», «miljøvennlig» eller lignende må ikke forekomme på etikett eller emballasje for farlige kjemikalier som omfattes av denne forskriften.

§ 13A. Postordresalg

Ved postordresalg og lignende salg hvor kjøperen ikke ser kjemikaliets etikett før avtalen inngås, skal markedsføringen for kjemikalier omfattet av denne forskriften inneholde informasjon om kjemikaliets farlige egenskaper.

§ 14. Følbar advarselsmerking

Enhver emballasje, uansett størrelse, som inneholder stoffer eller stoffblandinger som skal merkes med symbol og farebetegnelse «Meget giftig», «Giftig», «Etsende», «Helseskadelig», «Ekstremt brannfarlig» eller «Meget brannfarlig», og som selges eller på annen måte gjøres tilgjengelig for vanlige forbrukere, skal være forsynt med følbar advarselsmerking. Denne bestemmelsen gjelder ikke for aerosoler klassifisert og merket kun som ekstremt brannfarlig eller meget brannfarlig.

§ 15. Merking av farlige kjemikalier

Kjemikaliets betegnelse eller handelsnavn. For stoffer: Stoffets kjemiske navn. Er stoffet oppført i Stofflisten, skal navnet som er oppført her angis på etiketten. Stoffer som ikke er oppført i Stofflisten, skal angis med entydig kjemisk navn. For stoffblandinger: Entydig kjemisk navn på inngående stoffer. Navn og full adresse med telefonnummer til produsent, importør eller omsetter innen EØS-området. Faresymbol med farebetegnelse. Advarselssetninger som gir tilstrekkelige opplysninger om faremomenter (Risikosetninger) og nødvendige forholdsregler (Sikkerhetssetninger) ved bruk av kjemikaliet. På etikett for stoffer skal EC-nr. angis når dette foreligger, jf. § 3. På etikett for stoffblandinger som selges til forbrukere, skal emballasjen merkes med stoffblandingens netto volum eller vekt (nominell mengde). På etikett for stoffer skal betegnelsen «EF-etikett» angis for stoffer oppført i Stofflisten, med visse unntak.

§ 16. Merking av kjemikalier som inneholder organiske løsemidler (YL-merking)

Navn og full adresse med telefonnummer til produsent, importør eller omsetter innen EØS-området. Stoffets eller stoffblandingens handelsnavn. Navn på alle stoff som tas med ved beregningen av YL-gruppe. YL-gruppe. Stoffblandingene deles inn i YL-grupper på følgende måte: YL-gruppe 0 m 3 /l < YL-tall ≤ 30 m 3 /l 00 30 m 3 /l < YL-tall ≤ 100 m 3 /l 0 100 m 3 /l < YL-tall ≤ 400 m 3 /l 1 400 m 3 /l < YL-tall ≤ 800 m 3 /l 2 800 m 3 /l < YL-tall ≤ 1.600 m 3 /l 3 1.600 m 3 /l < YL-tall ≤ 3.200 m 3 /l 4 3.200 m 3 /l < YL-tall ..... 5 YL-tall = korrigert yrkeshygienisk luftbehov i m 3 /l stoffblanding. Når stoffet eller stoffblandingen tilhører YL-gruppe 4 eller 5, skal det på emballasjen også angis korrigert yrkeshygienisk luftbehov i m 3 /l. Korrigert yrkeshygienisk luftbehov kan angis i følgende intervaller: 1.600-2.400 m 3 /l, 2.401-3.200 m 3 /l, 3.201-4.000 m 3 /l, 4.001-4.800 m 3 /l osv. Advarselsetninger nærmere spesifisert i forskrift om YL-merking. Stoffblandinger merkes først etter denne bestemmelsen når vektprosenten av meget giftige og giftige løsemidler multiplisert med ti pluss vektprosenten av andre løsemidler, overstiger 10%. Ved beregningen medtas alle meget giftige og giftige løsemidler som inngår med 0.2 vektprosent eller mer, samt alle helseskadelige og etsende løsemidler som inngår med 1 vektprosent eller mer. Andre løsemidler medtas når de inngår med 2 vektprosent eller mer.

§ 17. Utforming av fareetikett

Opplysninger som kreves i § 13, § 15 og § 16 skal oppføres samlet på en etikett (fareetiketten).

Fareetiketten skal være godt festet på emballasjen på en slik måte at informasjonen er lesbar.

Fareetiketten skal være skrevet på norsk.

Emballasje som inneholder 0-3 liter: 52 x 74 mm Emballasje som inneholder > 3-50 liter: 74 x 105 mm Emballasje som inneholder > 50-500 liter: 105 x 148 mm Emballasje som inneholder mer enn 500 liter: 148 x 210 mm

Hvert faresymbol skal dekke minst 1/10 av fareetikettens overflate og være minst 1 cm 2 .

Fareetiketten må bare benyttes til å gi slik infomasjon som kreves etter denne forskriften, samt om nødvendig, eventuelle tilleggsinformasjoner om helse- eller sikkerhetsforhold.

Når minste etikettformat ikke får plass på emballasjen, kan formatet reduseres forutsatt at merkingen kommer tydelig fram, eller merkingen kan skje på særskilt merkeseddel som festes til emballasjen.

Faresymbolene og eventuell angivelse av YL-gruppe skal trykkes i sort på oransjegul bakgrunn.

Hele fareetikettens overflate skal være festet til den emballasje som umiddelbart omslutter stoffet eller stoffblandingen.

En separat fareetikett er ikke nødvendig hvis de påkrevde informasjoner klart fremgår av selve emballasjen, klart adskilt fra eventuell annen informasjon på emballasjen.

Fargen og utformingen av etiketten, eventuelt emballasjen iht. forrige ledd, skal være slik at faresymbolet og dets bakgrunn fremtrer tydelig.

Informasjonen som er påkrevet på emballasjen skal vises klart og fremtre tydelig i forhold til bakgrunnen med skrift av størrelse og type som er lett lesbar.

Fareetiketten skal være anbrakt slik at den forblir på emballasjen til innholdet er oppbrukt, og er leselig på naturlig leseavstand i hele varens brukstid.

§ 18. Unntak for merking av småemballasje

Dersom emballasjens innhold er 125 ml eller mindre, er merking med risiko- og sikkerhetssetninger (jf. § 15) ikke nødvendig dersom kjemikaliet er klassifisert i fareklassene meget brannfarlig, brannfarlig, oksiderende eller irriterende. Unntaket gjelder også helseskadelige kjemikalier som ikke er tilgjengelig for forbrukere.

§ 19. Merking ved transport

Der hvor ytteremballasjen kun benyttes som transportemballasje skal denne være merket i samsvar med nasjonale og/eller internasjonale regler om transport av farlig gods.

Der hvor det benyttes felles bruker- og transportemballasje skal denne i tillegg til merking etter gjeldende regler for transport av farlig gods også merkes i samsvar med § 15 med unntak av faresymbol og farebetegnelse. Ved angivelse av YL-tall skal emballasjen også merkes i samsvar med § 16.

§ 20. Adgang til å gi utfyllende regler om merking

Statens forurensningstilsyn og Direktoratet for brann- og elsikkerhet kan i samråd fastsette utfyllende forskrifter om følbar merking, (se forskrift om emballasje med barnesikret lukning og følbar advarselsmerking).

Statens forurensningstilsyn, Direktoratet for arbeidstilsynet, Direktoratet for brann- og elsikkerhet og Oljedirektoratet kan i samråd fastsette utfyllende forskrifter om kriterier for valg av sikkerhetssetninger og andre merkebestemmelser, (se forskrift om krav til merking av farlige kjemikalier og valg av sikkerhetssetninger).

Direktoratet for arbeidstilsynet fastsetter nærmere forskrifter om beregning av yrkeshygienisk luftbehov og om hvilke advarselsetninger som skal benyttes for kjemikalier (stoffer og stoffblandinger) som inneholder organiske løsemidler (YL-merking).

Kapittel V. Deklarasjon

§ 21. Deklarasjonsplikt for farlige kjemikalier

Navn og full adresse med telefonnummer til produsent, importør eller omsetter innen EØS-området. For norske firmaer skal det dessuten gis organisasjonsnummer. Kjemikaliets handelsnavn (i samsvar med navn på varens emballasje). Kjemikaliets farekoder, risikosetninger og eventuell YL-gruppe. Kjemikaliets bruksområde angitt med mengdefordeling på bransjer og produkttyper. Faktisk mengde produsert, importert, eksportert og eventuelt forbrukt i egen virksomhet, fordelt på bruk som råvare og øvrig forbruk, pr. år. Innholdsangivelse: For stoffer: Alle stoffer som inngår (jf. § 3) skal angis med entydig kjemisk betegnelse, CAS-nr. og EC-nr. der dette er gitt. For stoffblandinger som er klassifisert på grunnlag av helse- og miljøskadelige egenskaper og/eller er YL-merket: Alle stoffer i stoffblandingen angis med entydig kjemisk navn, CAS-nr. og EC-nr. der dette er gitt, farekoder og risikosetninger, samt mengder, angitt i vektprosent. Summen av mengden av alle komponenter skal være 100 vektprosent. For stoffblandinger som er klassifisert utelukkende på grunnlag av brannfarlige, eksplosive eller oksiderende egenskaper: Alle stoffer i stoffblandingen som bidrar til klassifiseringen angis med entydig kjemisk betegnelse, CAS-nr. og eventuelt EC-nr., samt mengder angitt i vektprosent. Øvrige stoffer i stoffblandingen angis med entydig kjemisk navn, CAS-nr. og EC-nr. der dette er gitt. Fysikalske data av betydning for å vurdere farlige egenskaper ved kjemikaliet. Forpliktende underskrift for den deklarasjonsansvarlige.

Produktregisteret kan kreve fareetiketter for alle kjemikalier som er deklarasjonspliktige i henhold til første ledd.

Produktregisteret kan kreve oppdatering av all informasjon som er krevet i første ledd.

Deklarasjon av farlige kjemikalier må skje senest når omsetning eller yrkesmessig bruk begynner i Norge.

Deklarasjonsansvarlig skal sende ny deklarasjon dersom det skjer endringer i stoffet eller stoffblandingen av vesentlig betydning for brann, eksplosjon, helse eller miljø.

§ 22. Adgang til å gi utfyllende regler om deklarasjonsplikt

Statens forurensningstilsyn, Direktoratet for arbeidstilsynet, Direktoratet for brann- og elsikkerhet og Oljedirektoratet kan i samråd fastsette nærmere regler for gjennomføring av deklarasjonsplikten etter § 21, første ledd.

Kapittel VI. Omsetning og innførsel av meget giftige og giftige kjemikalier til privat bruk

§ 23. Forbud mot innførsel til Norge av kjemikalier til privat bruk

Direkte innførsel til Norge til privat bruk av kjemikalier merket med faresymbol og farebetegnelse «meget giftig» eller «giftig» er forbudt.

Forbudet mot privat innførsel gjelder ikke for motorbensin eller dieselolje til transportformål som innføres på kjøretøyets drivstofftank eller i godkjente reservetanker.

§ 24. Tillatelse til omsetning av meget giftige og giftige kjemikalier til privat bruk

Den som vil omsette kjemikalier merket med faresymbolet og farebetegnelsen «meget giftig» eller «giftig» til privat bruk, må ha tillatelse fra Statens forurensningstilsyn, som kan fastsette nærmere vilkår for denne.

Apotek er unntatt fra kravet om omsetningstillatelse.

§ 25. Restriksjoner for salg og utlevering av meget giftige og giftige kjemikalier til privat bruk

Kjemikalier til privat bruk merket med faresymbolet og farebetegnelsen «meget giftig» eller «giftig» kan bare selges til personer over 18 år som ved rekvisisjon dokumenterer behov for slike stoffer eller stoffblandinger, og det ikke finnes mindre farlige erstatninger til den aktuelle bruken.

Rekvisisjonen skal skrives på fastsatt skjema som fås ved henvendelse til politiet eller Statens forurensningstilsyn. Rekvisisjonen skal inneholde opplysninger om kjemikaliets handelsnavn, bruksformål og ønsket mengde, kjøperens navn og adresse, samt kjøperens erklæring om at kjemikaliet bare vil bli brukt til det oppgitte formål, oppbevart forsvarlig, og ikke vil bli overdratt til andre. Rekvisisjonen skal ha påtegning fra politiet om at de tillater utlevering til det oppgitte formål. Rekvisisjonen leveres selgeren samtidig med utleveringen, og er gyldig i ett år. Selgeren skal oppbevare rekvisisjonen i minst to år.

Før utlevering har selgeren plikt til å forvisse seg om at kjøperen tilfredsstiller kravene i denne bestemmelsen.

Utleveres stoffet eller stoffblandingen til andre enn kjøperen, må denne fremlegge skriftlig fullmakt fra kjøperen.

Kjemikalier til privat bruk som er merket med symbol og farebetegnelse «meget giftig» eller «giftig», må ikke utleveres til personer under 18 år.

§ 26. Unntak fra omsetningsreglene for visse kjemikalier til privat bruk

For motorbensin, dieselolje til transportformål, fyringsolje og parafin, ferdigproduserte farger og penner til kunstnerisk bruk, gjelder ikke § 24 og § 25. Unntaket gjelder også for ferdigformulerte kjemikalier i pulver- eller væskeform til fotografisk bruk som er klassifisert som meget giftig eller giftig iht. definisjonen gitt i § 3.

Kapittel VII. Tilsyn og ikrafttredelse

§ 27. Tilsyn

Statens forurensningstilsyn, Direktoratet for arbeidstilsynet, Direktoratet for brann- og elsikkerhet og Oljedirektoratet fører tilsyn med at denne forskriften følges innenfor sine respektive ansvarsområder.

§ 28. Unntak

I særlige tilfeller, og forutsatt at det ikke strider mot internasjonale avtaler som Norge har inngått, kan Statens forurensningstilsyn, Direktoratet for arbeidstilsynet, Direktoratet for brann- og elsikkerhet og Oljedirektoratet innenfor sine respektive ansvarsområder gjøre unntak fra bestemmelsene i denne forskrift.

§ 29. Tvangsmulkt og forelegg

For å sikre at bestemmelsene i denne forskriften eller vedtak truffet i medhold av forskriften blir overholdt, kan Statens forurensningstilsyn, Direktoratet for arbeidstilsynet og Oljedirektoratet innenfor sine respektive ansvarsområder treffe vedtak om tvangsmulkt i medhold av lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester § 13 og lov om arbeidervern og arbeidsmiljø § 78. Direktoratet for brann- og elsikkerhet kan ilegge forelegg i medhold av lov om eksplosive varer § 42 og § 43 og lov om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk § 45 og § 46.

§ 30. Klage

Vedtak truffet i medhold av denne forskriften av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern, Direktoratet for arbeidstilsynet og Oljedirektoratet kan påklages til Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Vedtak truffet av Statens forurensningstilsyn kan påklages til Miljøverndepartementet.

§ 31. Straff

Ved overtredelse av denne forskriften eller vedtak truffet i medhold av forskriften, kommer bestemmelsene om straff i lov om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk § 44, lov om eksplosive varer § 41, lov om arbeidervern og arbeidsmiljø, kapittel XIV, lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester § 12 og straffelovens § 48a og § 48b til anvendelse, dersom forholdet ikke faller inn under strengere straffebestemmelser.

§ 32. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

Denne forskriften trer i kraft 1. januar 1998.

Kapittel 4, avsnitt III i forskrift av 6. desember 1974 nr. 3 om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk oppheves. Kapittel 4, avsnitt II i forskrift av 22. mars 1977 nr. 1 om eksplosive varer oppheves.

Forskrift av 22. desember 1993 nr. 1228 om merking, omsetning m.v. av kjemikalier som kan medføre helsefare. Forskrift av 27. desember 1995 nr. 1189 om klassifisering, merking m.v. av stoff som kan medføre miljøfare. Forskrift av 3. juli 1990 nr. 602 om stoffliste, risiko- og sikkerhetssetninger m.v. Forskrift av 25. mai 1988 nr. 447 om barnesikret emballasje for enkelte kjemiske stoffer og produkter som brukes i husholdningen. Forskrift av 9. desember 1982 nr. 1791 om merking av stoffer og produkter som inneholder organiske løsemidler (YL-merking).

Kommentarer til enkelte av forskriftens bestemmelser:

Kapittel I om forskriftens virkeområde, ansvarsforhold og definisjoner

Til § 1:

Oljedirektoratet har i forskrift av 8. mars 1995 nr. 263 om systematisk oppfølging av arbeidsmiljøet i petroleumsvirksomheten tatt inn bestemmelser om at helsefarlige kjemikalier som tas i bruk i petroleumsvirksomheten skal være klassifisert, merket mv. i samsvar med denne.

Forskriften gjelder for Svalbard.

Forskriften gjelder råvarer i form av stoffer eller stoffblandinger som benyttes i framstilling av legemidler, næringsmidler, kosmetikk, plantevernmidler, tobakksvarer eller fôrvarer.

Produksjon av produkt (råvare) til eget industrielt bruk (i egen prosess) omfattes ikke av forskriften dersom kjemikaliet benyttes i egen prosess innenfor avgrenset fysisk område.

Det er gitt egne regler for omsetning av teknisk sprit (etanol, propanol) som administreres av Rusmiddeldirektoratet og Nemnda for teknisk sprit.

Kjemikalier som produseres i Norge skal deklareres til Produktregisteret enten de eksporteres til land innenfor EØS-området eller til land utenfor EØS-området.

Det er gitt en egen forskrift om eksport og import av visse farlige kjemikalier, fastsatt av Miljøverndepartementet 27. juli 1999 nr. 992, i samsvar med forordning (EØF) nr. 2455/92. Denne forskriften stiller krav om at ved eksport til land utenfor EØS-området skal farlige kjemikalier være forsynt med informasjon som tilsvarer kravene til klassifisering, merking og emballering i forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier.

Til § 2:

Enhver som bringer farlige kjemikalier i omsetning i Norge har ansvar i henhold til denne forskriften. Den som produserer eller er ansvarlig for å ta inn farlige kjemikalier til EØS-området foretar klassifisering, merking og emballering på fellesskapets vegne. Den første i Norge som tar inn kjemikalier har ansvar for å ha tilstrekkelig kunnskap og skaffe til veie dokumentasjon for å påse at klassifisering og merking er tilfredsstillende i henhold til norske regler.

Direkte kjøp av farlige kjemikalier til yrkesmessig bruk er omfattet av forskriften. Dette gjelder både innførsel fra EØS-området og/eller import fra land utenfor EØS-området.

Den som omemballerer et kjemikalie og gir det et nytt varenavn er å regne som ansvarlig etter denne forskriften. Den som omemballerer uten å endre navn, er å regne som etterfølgende omsetningsledd med et selvstendig ansvar for å påse at kjemikaliet er påført riktig merkeetikett.

Selv om ansvaret for å overholde bestemmelsene i forskriften ligger hos den som bringer kjemikalier i omsetning, kan oppgavene med for eksempel merking og deklarering overføres til andre (for eksempel en agent eller leieprodusent (fysisk produsent). Hvis disse påtar seg slike oppgaver, har de en avtalerettslig forpliktelse overfor oppdragsgiver til å utføre oppgavene i samsvar med forskriftens bestemmelser.

Til § 3:

forurensninger som en følge av produksjonsprosessen tilsetninger, f.eks. stabilisatorer, som er nødvendige for at kjemikaliet kan omsettes at stoffet er en blanding av isomere at stoffet bare kan markedsføres løst i løsemiddel, f.eks. vannløsning av visse syrer at visse veldefinerte petroleumsfraksjoner regnes som stoffer.

EINECS-listen (The European Inventory of Existing Commercial Substances), dvs. listen over kjemiske stoffer som eksisterte i EUs medlemsland pr. 18. september 1981, publisert i EF-Tidende 1990, C 145 A, s. 1 eller ELINCS-listen (The European List of Notified Chemical Substances), dvs. europeisk liste over forhåndsmeldte kjemiske stoffer som er brakt på det europeiske markedet etter 18. september 1981.

I en polymer skal det inngå minst 4 monomere byggestener (enheter). En polymer skal ikke inneholde molekyler med bare samme antall monomere byggestener (samme molekylvekt), men med en fordeling av molekyler med forskjellig molekylvekt som er slik at ingen av molekylene alene vektsmessig skal utgjøre så mye som 50% av vekten.

Kapittel II om klassifisering av farlige kjemikalier

Til § 4:

Produsent, importør og/eller omsetter har en selvstendig plikt til å fremskaffe den nødvendige, relevante dokumentasjon. Klassifiseringen skal synliggjøre alle de farlige egenskapene ved et stoff eller stoffblanding.

Stoffblandinger klassifiseres som hovedregel etter de samme kriterier som gjelder for stoffer med de unntak som er gitt i forskrift om kriterier for klassifisering av farlige kjemikalier. Hvis ett eller flere stoffer som inngår i stoffblandingen er oppført i forskrift om liste over farlige stoffer (Stofflisten), skal den angitte klassifiseringen benyttes. Stofflisten er ikke uttømmende (eksempelliste). Stoffer som ikke er oppført på Stofflisten skal merkes og klassifiseres i henhold til bestemmelsene gitt i § 9 annet ledd.

Til § 5:

Metoder som skal benyttes ved undersøkelser er beskrevet i direktiv 67/548/EØF, Annex V. OECDs testmetoder (OECD Guidelines for testing av Chemicals) med tillegg kan eventuelt benyttes.

Til § 7:

Dokumentasjon som oversendes Statens Forurensningstilsyn vil bli videresendt til Europakommisjonen vedlagt forslag om ny eller endret klassifisering såfremt myndighetene er enige i forslaget.

Kapittel IV om merking

Til § 13:

Der hvor kjemikalier er pakket eller montert som en felles enhet, men består av fysiske atskilte deler, skal disse påføres separate merkeetiketter.

Produktkontrolloven § 3 setter krav til aktsomhet for å forebygge og begrense helse- og/eller miljøskade. Det følger av aktsomhetsplikten at farlige kjemikalier ikke må selges eller markedsføres på en måte som er egnet til å villede brukeren med hensyn til bruksområde eller de farer som er knyttet til bruk av kjemikaliet.

Reklame for farlige kjemikalier kan være i strid med aktsomhetsplikten med mindre det i reklamebudskapet henvises til kjemikaliets fareklassifisering.

I tillegg har Direktoratet for brann- og elsikkerhet fastsatt forskrift om aerosolbeholdere av 1. mars 1996 nr. 229, som setter krav til særskilt merking ut fra emballasjetypen.

Til § 13A:

Kjøperen skal ha blitt gjort kjent med faremerkingen av kjemikaliet før avtalen inngås. Bestemmelsen vil, i tillegg til tradisjonelt postordresalg, også ramme elektronisk handel, salg over internett mv.

Til § 15:

Detaljerte krav til merking av stoffer og stoffblandinger er gitt i henholdsvis § 2 og § 3 i forskrift om krav til merking av farlige kjemikalier og valg av sikkerhetssetninger. Her er også presisert unntaksregler for angivelse av entydig kjemisk navn på etikett og bruk av betegnelsen EF-etikett. For å underlette entydig identifisering, anbefales bruk av CAS-nr.

Det navn som angis for produsent, importør eller omsetter på etiketten skal være relevant for den som er ansvarlig for å plassere kjemikaliet på markedet innen EØS-området.

Krav til en spesiell advarselsmerking av nye stoffer og stoffblandinger som inneholder mer enn 1% nye stoffer er gitt i § 4 i forskrift om krav til merking av farlige kjemikalier og valg av sikkerhetssetninger.

Til § 16:

Denne paragrafen gjelder selv om kjemikaliet med innhold av løsemidler ut fra helsefarlige egenskaper ikke klassifiseres i de fareklassene som er nevnt i § 6.

Emballasje for kjemikalier som kun importeres som råstoff til egen produksjon i virksomhet som går inn under arbeidsmiljøloven, unntas fra kravet om merking med importørs navn og adresse når kjemikaliet importeres direkte til Norge fra land utenfor EØS-området.

Til § 17:

Ved merking som omfatter flere land (flerspråklig etikett) er det viktig å understreke kravet til tydelig og klar informasjon. Norsk merking bør være klart atskilt fra andre lands språk. Formatet på etikett er gitt for den norske merkingen.

Kapittel V om deklarasjon

Til § 21:

Deklarasjonsplikten, det vil si ansvaret for at opplysninger meldes til Produktregisteret, er knyttet til den som først plasserer kjemikaliet på det norske markedet slik dette er beskrevet i forskriftens § 2. Firma som er registrert innenfor EØS-området, som selger stoffer eller stoffblandinger til Norge, kan deklarere til Produktregisteret på vegne av sine norske mottakere. Det er allikevel den som mottar stoffet/stoffblandingen i Norge som har plikter etter forskriften.

Det er utgitt en egen veiledning og skjema for deklarering av kjemikalier, som kan fås ved henvendelse til Produktregisteret.

Kapittel VI om omsetning og innførsel av meget giftige og giftige kjemikalier til privat bruk

Til § 25:

Statens forurensningstilsyn gir nærmere bestemmelser om omsetning av metanolholdig drivstoff til modellmotorer.

Til § 26:

Med fyringsolje menes her brensel som anvendes til fyring i faste eller mobile anlegg og som selges i detalj fra tankbil. Unntaket fra omsetningsreglene omfatter også brensel som selges i lukkete systemer som f.eks. gassflasker med flytende gass. Ferdigformulerte kjemikalier til fotografisk bruk, når disse er klassifisert som kreftfremkallende, arvestoff- og reproduksjonsskadelige (se definisjon i § 3) og tildelt faresymbolet «Giftig», kan derimot ikke omsettes for privat bruk.

Til § 27:

Tilsynsmyndighetene kan blant annet iverksette omsetningsforbud eller treffe vedtak om tilbaketrekning fra markedet dersom informasjonen om kjemikaliene ikke oppfyller forskriftens krav.

Til § 28:

Artikkel 25 i direktiv 67/548/EØF gir mulighet for unntak fra merke- og emballeringskravene i spesielle tilfeller. Norske myndigheter må informere Europakommisjonen om eventuelle unntak innvilges. (jf. direktiv 1999/45/EF).

Kapittel VII om tilsyn og ikrafttredelse

Til § 32:

Merkeplikt og deklarasjonsplikt etter denne forskriften inntrer for farlige kjemikalier som innføres for omsetning eller produseres umiddelbart etter ikrafttredelsen. For kjemikalier merket og deklarert etter tidligere forskrifter er det fastsatt ett års overgangsperiode.

II

Endringene trer i kraft 1. januar 2002.

Farlige kjemikalier som 1. januar 2002 er emballert, merket og deklarert i samsvar med gjeldende forskrift, kan uten hinder av reglene i endringsforskriften omsettes i ett år etter at endringene har trådt i kraft.