Forskrift om endring i forskrift om liste over farlige stoffer (Stofflisten).

I

I forskrift av 23. desember 1997 nr. 1495 om liste over farlige stoffer (Stofflisten) er det foretatt endringer og forskriften lyder i sin helhet etter dette:

§ 1. Bindende klassifisering

Vedlegg 1 (Stofflisten) til denne forskriften angir bindende klassifisering for de farlige stoffer som er oppført der. Disse skal merkes, deklareres og emballeres i samsvar med reglene i forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier.

§ 2. Tilsyn

Statens forurensningstilsyn, Direktoratet for arbeidstilsynet, Direktoratet for brann- og elsikkerhet og Oljedirektoratet fører tilsyn med at denne forskriften følges innenfor sine respektive ansvarsområder.

§ 3. Unntak

I særlige tilfeller, og forutsatt at det ikke strider mot internasjonale avtaler som Norge har inngått, kan Statens forurensningstilsyn, Direktoratet for arbeidstilsynet, Direktoratet for brann- og elsikkerhet og Oljedirektoratet innenfor sine respektive ansvarsområder gjøre unntak fra klassifisering gitt i Stofflisten.

§ 4. Tvangsmulkt og forelegg

For å sikre at bestemmelsene i denne forskriften eller vedtak truffet i medhold av forskriften blir overholdt, kan Statens forurensningstilsyn, Direktoratet for arbeidstilsynet og Oljedirektoratet innenfor sine ansvarsområder treffe vedtak om tvangsmulkt i medhold av lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester § 13 og lov om arbeidervern og arbeidsmiljø § 78. Direktoratet for brann- og elsikkerhet kan ilegge forelegg i medhold av lov om eksplosive varer § 42 – § 43 og lov om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk § 45 – § 46.

§ 5. Klage

Enkeltvedtak truffet i medhold av denne forskriften av Direktoratet for brann- og elsikkerhet, Direktoratet for arbeidstilsynet og Oljedirektoratet kan påklages til Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Enkeltvedtak truffet av Statens forurensningstilsyn kan påklages til Miljøverndepartementet.

§ 6. Straff

Ved overtredelse av denne forskriften eller vedtak truffet i medhold av forskriften, kommer bestemmelsene om straff i lov om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk, § 44, lov om eksplosive varer § 41, lov om arbeidervern og arbeidsmiljø, kap. XIV, lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester § 12 og straffelovens § 48a og § 48b til anvendelse, dersom forholdet ikke faller inn under strengere straffebestemmelser.

§ 7. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

Denne forskrift trer i kraft 1. januar 1998.

Vedlegg 1: Stofflisten med forklaring

Farlige stoffer skal merkes i samsvar med bestemmelsene gitt i denne forskriftens vedlegg (Stofflisten).

Hvis ett eller flere stoffer som inngår i stoffblandingen er oppført i Stofflisten, skal den angitte klassifiseringen benyttes. Stofflisten er ikke uttømmende (eksempelliste).

Stoffer som ikke er oppført på Stofflisten skal klassifiseres og merkes i henhold til bestemmelsene gitt i forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier med utfyllende forskrifter, jf. forskrift om kriterier for klassifisering av farlige kjemikalier, forskrift om farekoder, faresymbol, farebetegnelser, samt de advarselssetninger som skal benyttes og forskrift om krav til merking av farlige kjemikalier og valg av sikkerhetssetninger.

Kapittel I

I Stofflisten er det gitt følgende informasjoner:

§ 15 i forskrift om klassifisering og merking m.v. av farlige kjemikalier setter krav til at stoffer oppført i Stofflisten skal navngis på fareetiketten med et av de entydige kjemiske navn som stoffet er oppført med der. I Stofflisten er petroleumsdestillater (indeksnr. 648- og 649-serien) imidlertid oppført både med entydig kjemisk navn og gruppenavn (disse er separert med semikolon).

Noen stoffer er beskrevet med en spesifikk renhet (i prosent). Stoffer med et høyere innhold av aktivt materiale (f.eks. et organisk peroksid) enn det som er angitt i Stofflisten, er ikke inkludert under det angitte navnet i Stofflisten, da de kan ha andre farlige egenskaper (f.eks. eksplosive egenskaper for organiske peroksider). Når det er angitt spesifikke konsentrasjonsgrenser, skal disse anvendes på stoffet eller stoffene som er angitt i stoffets navn. Dette er spesielt viktig når kjemikaliene som angis som navn er blandinger av stoffer eller er stoffer beskrevet med en spesifikk renhet; klassifiseringen som angis gjelder det aktuelle navnet som er angitt i Stofflisten, og ikke det rene stoffet.

Visse navn inneholder referanse til urenheter (forurensninger). Et eksempel er indeksnr. 607-190-00-X; «metylakrylamidometoksyacetat (som inneholder ≥ 0,1% akrylamid)». I slike tilfeller utgjør referansen i parentes en del av navnet, og må derfor også skrives på fareetiketten.

Visse navn angir stoffgrupper. Et eksempel er indeksnr. 006-007-00-5; «hydrogencyanid, salter, unntatt komplekse cyanider som ferrocyanider, ferricyanider og kvikksølv-oksycyanid». For enkeltstoffer som omfattes av denne betegnelsen, skal stoffets EINECS/ELINCS-navn eller annet anerkjent internasjonalt navn benyttes.

Det er benyttet betegnelser som er gitt i EINECS eller ELINCS så langt dette er mulig, og ellers basert på internasjonalt anerkjente kjemiske navn (f.eks. ISO eller IUPAC).

Urenheter, tilsetningsstoffer og enkeltkomponenter er normalt ikke angitt med mindre de bidrar betydelig til stoffets klassifisering (jf. definisjon av kjemisk stoff i § 3 i forskrift om klassifisering, merking, m.v. av farlige kjemikalier).

Noen stoffer er beskrevet som en blanding av to eller flere stoffer. Slike navn refererer til en spesifikk blanding. I noen tilfeller, når det er nødvendig å karakterisere stoffet som omsettes, er forholdet mellom hovedstoffene i blandingen spesifisert.

1.2 Indeksnummer

Indeksnummer er EUs interne identifikasjonsnummer som er gitt for stoffer oppført på EUs stoffliste (Annex I).

I indeksnummeret for uorganiske stoffer er det atomnummeret for det elementet som gir stoffet de mest karakteristiske egenskaper som gir hovedinndelingen. Organiske stoffer er plassert i grupper ut fra deres funksjonelle klasser. *

ABC enten er atomnummeret for det mest karakteristiske kjemiske elementet (angitt med en eller to er foran for å fylle opp sekvensen), eller for organiske stoffer, et nummer som beskriver hvilke klasser av organiske stoffer det tilhører. RST er det løpende nummeret for stoffet i ABC-serien. VW angir i hvilken form det aktuelle stoffet produseres eller markedsføres. Y er et kontrollsiffer som er beregnet i samsvar med ISBN (International Standard Book Number)-metode.

Som et eksempel har natriumklorat indeksnummeret 017-005-00-9.

Hvert navn i Stofflisten, bortsett fra enkelte norske unntaksstoffer, har sitt eget unike indeksnummer. Indeksnummeret omfatter vanligvis ett enkelt stoff, men kan i enkelte tilfeller omfatte enkelte eller alle isomere av et stoff, eller en gruppe av kjemisk nært beslektede stoffer.

Når et indeksnummer omfatter mer enn ett stoff, gjelder alltid at alle stoffene som omfattes har eksakt samme klassifisering og merking. Kommer det nye data som viser at stoffenes farlighet er forskjellig, kan det i en senere utgave av Stofflisten skje en omklassifisering av det aktuelle stoffet som samtidig gis et nytt indeksnummer.

Indeksnummer med betegnelsen; norunn-XX-X, angir de stoffer som ikke er oppført på EUs stoffliste (dvs. særnorske stoffer).

* For ytterligere informasjon om indeksnummerets ulike elementer henvises til Tabell A og B i Vedlegg 1 til direktiv 67/548/EØF.

EC-nummer er det identifikasjonsnummer som er gitt for stoffet i EØS-området.

EC-nummer består av sju siffer i tre grupper (XXX-XXX-X) og gis til stoffer som finnes innen EØS-området. Et stoffs EC-nummer kan foreligge på en av to lister:

EINECS-listen (The European Inventory of Existing Commercial Substances), dvs. den endelige listen over kjemiske stoffer som eksisterte i EUs medlemsland pr. 18. september 1981, publisert i EF-Tidende 1990 C 146 A. Dette nummeret er sjusifret etter mønsteret XXX-XXX-X og starter med 200-001-8.

ELINCS-listen (The European List of Notified Chemical Substances), dvs. europeisk liste over forhåndsmeldte kjemiske stoffer som er brakt på det europeiske markedet etter 18. september 1981. Dette nummeret er sjusifret etter mønsteret XXX-XXX-X og starter med 400-010-9.

For stoffer på listen over «No-longer polymers» (dokument fra Kontoret for De europeiske fellesskaps offisielle publikasjoner, 1997, ISBN 92-827-8995-0) er «No-longer-polymer»-nummeret tatt med. Dette nummeret er sjusifret etter mønsteret XXX-XXX-X og starter med 500-001-0.

Som et eksempel har natriumklorat som er nevnt i pkt. 1.2 EC-nummeret 223-498-3.

CAS (Chemical Abstract Service)-nummeret er et internasjonalt anerkjent identifikasjonsnummer.

Mens EINECS-nummeret omfatter både anhydratformer og hydratformer av et stoff, er det vanligvis spesifikke CAS-nummer knyttet til de forskjellige formene. Dersom ikke annet fremgår av navnet, er CAS-nummeret oppført i Stofflisten bare for anhydratformen. De angitte CAS-numrene beskriver derfor ikke alltid det angitte stoffet så entydig som EINECS-nummeret.

Som et eksempel har natriumklorat CAS-nummeret 7775-09-9.

EINECS-, ELINCS-, «No-longer-polymer»- eller CAS-numrene er vanligvis ikke tatt med for navn som består av flere enn fire enkeltstoffer.

Fareklassene angis som følger: Eksplosiv: E Oksiderende: O Ekstremt brannfarlig: F+ Meget brannfarlig: F Brannfarlig: R10 Meget giftig: T+ Giftig: T Helseskadelig: Xn Etsende: C Irriterende: Xi Allergifremkallende: R42 og/eller R43 Kreftfremkallende: Kreft1, Kreft2 eller Kreft3 Arvestoffskadelig: Mut1, Mut2 eller Mut3 Reproduksjonsskadelig: Rep1, Rep2 eller Rep3 Miljøskadelig: N, R52 og/eller, R53 eller R59

Utfyllende risikosetninger som er valgt ut for å beskrive andre egenskaper (jf. forskrift om kriterier om klassifisering av farlige kjemikalier m.v.) enn det som fremgår av fareklassene over, er angitt på egne linjer.

Stofflisten angir stoffets klassifisering i de enkelte fareklasser (inntil 10) med tilhørende risikosetninger. Hver klassifisering er angitt på en linje, og vanligvis angis fareklasse og tilhørende risikosetning(er). I noen tilfeller (klassifisering som brannfarlig, allergifremkallende og enkelte stoffer klassifisert som miljøskadelige) vil bare risikosetningen(e) angis da disse gir tilstrekkelig informasjon.

Klassifisering av et stoff innebærer å plassere stoffet i korrekte fareklasser i samsvar med forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier med tilhørende forskrift om kriterier for klassifisering av farlige kjemikalier.

Klassifiseringen har konsekvenser, ikke bare for stoffets merking, men også for krav til stoffets emballering, anvendelsesbegrensninger osv.

Stoffenes klassifisering er ofte også utgangspunktet for klassifisering av stoffblandinger (ved bruk av beregningsmetoder).

Symbol angir det faresymbol som skal være påført stoffets fareetikett.

Symbolene er angitt med deres farekode, en forkortelse som beskriver faresymbolet med tilhørende farebetegnelse, jf. forskrift om farekoder, faresymbol og farebetegnelser, samt advarselssetninger som skal benyttes ved merking av farlige kjemikalier.

R-setninger angir de risikosetninger, angitt med setningsnummer, som skal benyttes ved merking av stoffet.

En strek (-) mellom setningsnumrene angir separate setninger, mens en skråstrek (/) mellom setningsnumrene angir en kombinasjon av setningene i en enkelt setning, jf. forskrift om farekoder, symbol og farebetegnelser, samt advarselssetninger som skal benyttes ved merking av farlige kjemikalier.

S-setninger angir de sikkerhetssetninger, angitt med setningsnummer, som skal benyttes ved merking av stoffet.

Sikkerhetssetningene S1 og S2, som i Stofflisten er oppført i parentes, kan bare utelates fra fareetiketten når kjemikaliet utelukkende selges til industriell bruk.

etter S5 angir at denne sikkerhetssetningen ikke skal påføres etiketten dersom det er benyttet annen, sikker emballasje. etter S22 angir at denne sikkerhetssetningen bare skal settes på fareetiketten dersom det vurderes hensiktsmessig.

Setningsnumrene er på samme måte som for risikosetninger adskilt med strek (-) eller skråstrek (/) med samme betydning som for risikosetninger. Ordlyden på setningene er gitt i forskrift om farekoder, faresymbol og farebetegnelser, samt advarselssetninger som skal benyttes ved merking av farlige kjemikalier.

De angitte sikkerhetssetninger gjelder bare for det aktuelle stoffet. For stoffblandinger må man velge sikkerhetssetninger i samsvar med de vanlige kriteriene som er gitt i forskrift om valg av sikkerhetssetninger og krav til merking av farlige kjemikalier. Ved valg av sikkerhetssetninger bør disse velges slik at de gjør oppmerksom på de viktigste forholdsreglene for å verne mot farene ved kjemikaliene.

S1, S2 og S45 er obligatoriske for alle meget giftige, giftige og etsende kjemikalier som er tilgjengelige for offentligheten. S2 og S46 er obligatoriske for alle andre farlige kjemikalier som er tilgjengelige for offentligheten, bortsett fra de som kun er klassifisert miljøskadelige.

Kons1 – Kons6 angir de spesifikke konsentrasjonsgrenser (intervall) med tilhørende helsefareklassifisering. (Merk1 – Merk6) av stoffet som er nødvendig for å klassifisere farlige stoffblandinger som inneholder stoffet ved hjelp av beregningsmetoder (jf. forskrift om kriterier for klassifisering av farlige kjemikalier).

Dersom ikke annet er oppgitt, er konsentrasjonsgrensene angitt i vektprosent, beregnet ut fra stoffblandingens totalvekt.

Dersom det ikke er oppgitt noen konsentrasjongrenser for stoffet, skal man ved klassifisering av stoffblandinger ved hjelp av konvensjonell beregningsmetode benytte de generelle klassifiseringsgrenser som er angitt i forskrift om kriterier for klassifisering av farlige kjemikalier.

Klassifisering av stoffblandinger med hensyn til brann- og eksplosjonsfarlige egenskaper må alltid gjøres ut fra tester på stoffblandingen. Klassifisering for slike effekter er derfor med et fåtall unntak ikke tatt med annet enn for klassifisering av rene stoffer.

Notene angir referanse til spesielle regler og anmerkinger knyttet til stoffet.

Anmerkninger knyttet til identifisering og merking av stoffer Note A:

Stoffnavnet skal angis på fareetiketten med en av de hovedbetegnelser som er angitt i Stofflisten, jf. § 15 i forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier.

Eksempel: For BeCl 2: berylliumklorid

Forskriften krever også at symbolene, farebetegnelsene og R- og S-setningene som benyttes for det enkelte stoff, er det som er oppført i Stofflisten til forskrift om liste over farlige stoffer.

For stoffer som tilhører én bestemt stoffgruppe i Stofflisten, benyttes de symboler, farebetegnelser og R- og S-setninger som er oppført i Stofflisten for det enkelte stoffet.

For stoffer som tilhører flere enn én stoffgruppe i Stofflisten, benyttes de symboler, farebetegnelser og R- og S-setninger som er oppført for de relevante stoffene på Stofflisten. I tilfeller der det er gitt forskjellige klassifiseringer for samme fare i to ulike stoffgrupper, anvendes den klassifiseringen som angir den alvorligste fareklassen.

Eksempel på stoff som tilhører mer enn én stoffgruppe: Klassifisering iht. stoffgruppe 1: Rep1; R61, R33, Rep3; R62, N; R50-53 Klassifisering iht. stoffgruppe 2: Kreft1; R45, T; R23/25, N; R51-53 Stoffets klassifisering: Kreft1; R45, T; R23/25, Rep1; R61, R33, Rep3; R62, N; R50-53

Note B:

Enkelte stoffer (syrer, baser etc.) omsettes i vandig løsning med varierende konsentrasjoner, noe som krever forskjellig faremerking da kjemikaliets farlighet varierer med konsentrasjonen av farlige stoffer.

I Stofflisten vil stoffer med Note B ha en generell betegnelse av denne typen: « ...% salpetersyre».

Eksempel: 45% salpetersyre.

Hvis ikke annet er angitt, skal konsentrasjonen som angis i prosent på fareetiketten beregnes på vekt/vektbasis.

Bruk av tilleggsopplysninger (f.eks.: tetthet, grader Baumé) eller beskrivende setninger (f.eks.: rykende eller is-, som iseddik) er tillatt.

Note C:

Noen organiske stoffer kan omsettes enten i en spesifikk isomerform eller som en blanding av flere isomere.

I Stofflisten benyttes enkelte ganger en generell betegnelse av følgende type: «Xylenol».

Eksempel: (a) 2,4-dimetylfenol (b) xylenol (blanding av isomere)

Note D:

Visse stoffer som er følsomme for spontan polymerisering eller nedbrytning, blir vanligvis omsatt i stabilisert form. Det er i denne formen de er oppført på Stofflisten.

Eksempel: metakrylsyre (ustabilisert).

Note E:

Stoffer som er klassifisert som kreftfremkallende i gruppene Kreft1 eller Kreft2, arvestoffskadelige i gruppene Mut1 og Mut2 eller reproduksjonsskadelig i gruppene Rep1 eller Rep2, er utstyrt med Note E dersom de også er klassifisert som meget giftig (T+), giftig (T) eller helseskadelig (Xn). For disse stoffene skal risikosetningene R20, R21, R22, R23, R24, R25, R26, R27, R28, R39, R48 og R68, og alle kombinasjonene av disse risikosetningene, skal ordet «også» tilføyes foran setningene. Eksempel: R45-23 «Kan forårsake kreft. Også giftig ved innånding.» R46-27/28 «Kan forårsake arvelige skader. Også meget giftig ved hudkontakt og svelging.»

Note F:

Dette stoffet kan inneholde en stabilisator. Hvis stabilisatoren endrer stoffets farlige egenskaper, slik de er angitt i Stofflisten, skal fareetiketten utformes i samsvar med reglene for merking av farlige stoffblandinger (jf. § 3 i forskrift om krav til merking av farlige kjemikalier og valg av sikkerhetssetninger).

Note G:

Dette stoffet kan omsettes i en eksplosiv form. I slike tilfeller må stoffet undersøkes ved bruk av egnede testmetoder, og fareetiketten skal inneholde opplysninger som gjenspeiler stoffets eksplosive egenskaper.

Note H:

Denne note angir at stoffet ikke er underkastet fullstendig klassifisering. Klassifiseringen og merkingen som er angitt for dette stoffet i Stofflisten gjelder bare for de farlige egenskapene som er beskrevet med risikosetninger sammen med de fareklasser som er angitt. Produsent, importør eller omsetter skal klassifisere stoffet med hensyn til alle andre fareklasser, jf. § 6 i forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier, samt utforme den endelige fareetiketten ut fra den totale klassifiseringen. Denne note er i Stofflisten bare benyttet på visse, komplekse petroleums- og steinkullbaserte stoffer samt visse stoffgrupper.

Note J:

Klassifisering av stoffet som kreftfremkallende er ikke nødvendig hvis det kan dokumenteres at stoffet inneholder mindre enn 0,1 vektprosent benzen (EC-nr. 200-753-7). Denne note er i Stofflisten bare benyttet på visse, komplekse petroleums- og steinkullbaserte stoffer.

Note K:

Klassifisering av stoffet som kreftfremkallende er ikke nødvendig hvis det kan dokumenteres at stoffet inneholder mindre enn 0,1 vektprosent 1,3-butadien (EC-nr. 203-450-8). Hvis stoffet ikke blir klassifisert kreftfremkallende, skal det minimum merkes med sikkerhetssetningene (2)-9-16. Denne note er i Stofflisten bare benyttet på visse, komplekse petroleumsbaserte stoffer.

Note L:

Klassifisering av stoffet som kreftfremkallende er ikke nødvendig hvis det kan dokumenteres at stoffet inneholder mindre enn 3% DMSO-ekstraherbare fraksjoner, som målt ved bruk av IP 346/92 (Determination of polycyclic aromatics in unused lubricating base oils and asphaltene free petroleum fractive index method). Denne note er i Stofflisten bare benyttet på visse, komplekse petroleumsbaserte stoffer.

Note M:

Klassifisering av stoffet som kreftfremkallende er ikke nødvendig hvis det kan dokumenteres at stoffet inneholder mindre enn 0,005 vektprosent benzo(a)pyren (EC-nr. 200-028-5). Denne note er i Stofflisten bare benyttet på visse, komplekse steinkullbaserte stoffer.

Note N:

Klassifisering av stoffet som kreftfremkallende er ikke nødvendig hvis stoffets fulle raffineringshistorie er kjent og det kan dokumenteres at det opprinnelige stoffet ikke er kreftfremkallende. Denne note er i Stofflisten bare benyttet på visse, komplekse petroleumsbaserte stoffer.

Note P:

Klassifisering av stoffet som kreftfremkallende er ikke nødvendig hvis det kan dokumenteres at stoffet inneholder mindre enn 0,1 vektprosent benzen (EC-nr. 200-753-7).

Hvis stoffet klassifiseres som kreftfremkallende, skal også Note E komme til anvendelse.

Hvis stoffet ikke blir klassifisert som kreftfremkallende, skal det minimum merkes med sikkerhetssetningene (2)-23-24-62.

Denne note er i Stofflisten bare benyttet på visse, komplekse petroleumsbaserte stoffer.

Note Q:

et kortvarig biopersistensforsøk ved innånding har vist at fibrer som er lengre enn 20 μm, har en vektet halveringstid på mindre enn ti dager, eller et kortvarig biopersistensforsøk ved intratrakeal installasjon har vist at fibrer som er lengre enn 20 μm, har en vektet halveringstid på mindre enn 40 dager, eller et egnet intraperitonealt forsøk ikke har vist forsterket kreftfremkallende virkning, eller et egnet langvarig innåndingsforsøk ikke har vist sykdomsfremkallende virkninger eller neoplastiske endringer.

Note R:

Fibrer med en lengdevektet midlere geometrisk gjennomsnittsdiameter minus to standardavvik på over seks μm skal ikke nødvendigvis klassifiseres som kreftfremkallende.

Note S:

Dette stoffet krever ikke merking i samsvar med § 8 – § 11 i forskrift om krav til merking.

Anmerkninger knyttet til merking av stoffblandinger: Note 1:

Den fastsatte konsentrasjon er lik vektprosenten av det metalliske grunnstoffet beregnet på grunnlag av stoffblandingens samlete vekt eller, hvis en individuell konsentrasjonsgrense ikke er fastsatt, legges de fastsatte generelle konsentrasjonsgrenser til grunn.

Note 2:

Konsentrasjonen av isocyanat som er angitt er vektprosenten av den frie monomeren beregnet i forhold til stoffblandingens totalvekt.

Note 3:

Konsentrasjonen som er angitt er vektprosenten av kromationer som er oppløst i vann, beregnet i forhold til stoffblandingens totalvekt.

Note 4:

Stoffblandinger som inneholder disse stoffene skal klassifiseres som helseskadelig med R65 hvis de oppfyller kriterier gitt i forskrift om kriterier for klassifisering § 19 pkt. 2.3.

Note 5:

Konsentrasjonsgrenser for gassformige stoffblandinger uttrykkes i volumprosent.

Note 6:

Stoffblandinger som inneholder disse stoffene, skal merkes med R67 dersom de oppfyller kriteriene i forskrift om kriterier for klassifisering § 28.

Bestemmelsene i denne noten vil ikke lenger gjelde når kriteriene (beregningsreglene) for bruk av R67 på stoffblandinger i henhold til direktiv 1999/45/EF er trådt i kraft.

Anmerkninger knyttet til norske unntak: Norsk1:

Stoffet er klassifisert som kreftfremkallende. Norge har i medhold av EØS-avtalen avvikende klassifisering og merking av enkelte kreftfremkallende kjemikalier i forhold til EU.

Norsk2:

Stoffet er omfattet av norske unntaksbestemmelser i samsvar med EØS-avtalen, dette kommer i tillegg til de stoffer som er omfattet av unntak angitt i Norsk1.

Tilleggsinformasjon Stoffgrupper

I stofflisten er det benyttet et antall gruppebetegnelser. I slike tilfeller skal klassifiserings- og merkekravene benyttes på alle stoffer som omsettes og som dekkes av beskrivelsen i Stofflisten, dersom de er oppført på EINECS- eller ELINCS-listen. Dersom et stoff, som omfattes av en gruppebetegnelse, opptrer som urenhet i et annet stoff, skal klassifiserings- og merkekravene som er beskrevet for gruppebetegnelsen tas med i vurderingen av det aktuelle stoffets merking.

I enkelte tilfeller er det klassifiserings- og merkekrav for spesifikke stoffer som vil dekkes av en gruppebetegnelse. I slike tilfeller vil det aktuelle stoffet bli oppført på egen plass i Stofflisten, og gruppebetegnelsen vil inneholde tillegget «unntatt stoffer oppført andre steder i listen».

Betegnelser i Stofflisten for salter (under ethvert navn) omfatter både anhydratformer og hydratformer dersom dette ikke er spesifisert på annen måte.

Stoffer med ELINCS-nummer

Stoffer med ELINCS-nummer (EC-nr. > 400-000-0) er forhåndsmeldt (notifisert) i samsvar med direktiv 67/548/EØF. Produsenter eller importører, som ikke tidligere har notifisert disse stoffene, må følge de regler som er gitt i forskrift om forhåndsmelding av nye stoffer (henvendelse Statens forurensningstilsyn) dersom de ønsker å selge eller importere stoffer eller stoffblandinger som inneholder slike stoffer. Petroleumsdestillater/white spirit

Kjemikalier betegnet som white spirit er nå spesifisert som petroleumsdestillater i Stofflisten med entydig kjemisk navn, gruppenavn , CAS-nr., EC-nr. og indeksnr. Mange av de entydige kjemiske navnene er lite identifiserbare for den vanlige bruker, derfor gis det mulighet for å oppgi på fareetiketten betegnelsen «white spirit» sammen med entydig CAS-nr. og EC-nr. samt antall karboner (C x-------- C xx ) eventuelt gruppenavnet angitt i Stofflisten sammen med entydig CAS-nr. og EC-nr.

MMMF/Syntetiske mineralfibrer

Se keramiske mineralfibrer, indeksnr. 650-017-00-8 og mineralull, indeksnr. 650-016-00-2.

II

Endringene trer i kraft 1. januar 2002.

Farlige kjemikalier som 1. januar 2002 er emballert, merket og deklarert i samsvar med gjeldende forskrift, kan uten hinder av reglene i endringsforskriften omsettes i ett år etter at endringene har trådt i kraft.