Forskrift om tilskudd til utjevning av kostnadene ved forsendelse av sæd og inseminering på storfe og svin.

§ 1 . Formål

Tilskuddsordningen skal medvirke til at kostnadene med forsendelse av sæd og inseminering på ku og svin kan holdes på samme nivå i hele landet.

§ 2 . Definisjoner

Semintekniker: inseminør godkjent av Landbruksdepartementet i medhold av husdyrloven med tilhørende forskrifter. Godkjent avlsstasjon: avlsstasjon som er godkjent i medhold av lov av 8. juni 1962 nr. 4 om dyrehelse (husdyrloven) og lov av 4. desember 1992 nr. 130 om husdyravl, med tilhørende forskrifter. Egenandel: det som brukeren selv betaler av kostnadene ved inseminering og forsendelse. Produksjonskostnader for sæddoser til utsendelse fra distributør i Norge regnes ikke inn i grunnlaget for dette tilskuddet. Distributør: avlslag eller foretak som har som formål å distribuere sæd fra godkjent avlsstasjon i Norge eller sæd fra godkjent utenlandsk avlsorganisasjon/-selskap fra importlager i Norge.

§ 3 . Vilkår

Det er et vilkår for å få tilskudd at distributøren dokumenterer et likeverdig tilbud til alle brukere innenfor hvert enkelt fylke og mellom fylker. Ansvar for organiseringen av insemineringstjenesten skal ivaretas av godkjent avlslag eller distributør av sæd fra godkjent avlsorganisasjon i henhold til lov av 4. desember 1992 nr. 130 om husdyravl, forskrift av 13. januar 1999 nr. 68 om godkjente (reinavla) avlsdyr av storfe, forskrift av 13. januar 1999 nr. 66 om godkjente (reinavla) avlssvin og hybridavlssvin og lov av 8. juni 1962 nr. 4 om dyrehelse (husdyrloven), med tilhørende forskrifter. Distributøren skal fortløpende føre oversikt over hvilke dyr som er inseminert med hvilken sæd. Oversikten skal uten opphold kunne legges fram på spørsmål fra myndighetene. Insemineringen skal utføres av veterinær, semintekniker eller eier/røkter med offentlig autorisasjon for eierinseminasjon og det skal nyttes sæd fra godkjent avlsstasjon i henhold til lov av 8. juni 1962 nr. 4 om dyrehelse (husdyrloven), med tilhørende forskrifter. Distributøren skal fastsette og kreve inn en egenandel for sæden og insemineringene utført av veterinær eller tekniker. Egenandelene ved inseminering som utføres av henholdsvis veterinærer og seminteknikere skal gjenspeile forskjellen i de faktiske kostnader for de respektive grupper. Ved fastsettelse av egenandelene skal det tas hensyn til at det gis tilskudd til nedskriving av utgifter til skyssgodtgjørelse og reisetillegg ved veterinærers syke-/inseminasjonsbesøk. Egenandelen for hver gruppe skal settes slik at den kan holdes på samme nivå i alle fylker hvor distributøren opererer. For samme insemineringstjeneste utført av veterinær eller semintekniker skal egenandelen være uavhengig av geografisk beliggenhet. Distributøren er likevel ikke forpliktet til å dekke kostnader over kr 900,- for en enkelt inseminering. Brukere i områder hvor en slik kostnad kan påregnes skal i stedet tilbys støtte til alternative løsninger, f.eks. opplæring og autorisasjon for eierinseminasjon, kjøp av avlsdyr, forutsatt at slike alternativer kan anses avlsmessig tilfredsstillende. Egenandelen for sæden ved eierinseminasjon skal settes slik at egenandelen kan holdes på omtrent samme nivå i alle fylker hvor distributøren opererer. Prinsippet om lik egenandel kan fravikes i de tilfeller der det inseminerende personell etter avtale gir kvantumsrabatter ved flere insemineringer i samme besetning til samme tid. Prinsippet om lik egenandel for eierinseminasjon kan likeens fravikes ved bestilling av flere sæddoser. Dette skal ikke føre til økte satser for enkeltinsemineringer. Distributøren skal føre regnskap som viser kostnadene innenfor hvert enkelt område som betjenes av henholdsvis veterinær, tekniker eller eier/røkter. Distributøren skal føre statistikk som viser antall førstegangsinsemineringer og insemineringer i alt innenfor de samme områder.

§ 4 . Tilskudd

Tilskuddet betales ut til distributører på grunnlag av dokumentasjon på gjennomførte inseminasjoner i kalenderåret pr. fylke fordelt på veterinær, tekniker og eier/røkter. Bevilgningen fastsettes i jordbruksoppgjøret på grunnlag av søknader fra distributører og en vurdering av hvor stor støtte det er behov for dersom formålet med tilskuddsordningen skal kunne oppfylles.

Tilskuddet fastsettes til en sats pr. inseminasjon pr. fylke for storfe og svin. Satsene gis i brev for hvert år på bakgrunn av erfaringstall fra siste regnskapsår.

§ 5 . Søknad

Søknad om tilskudd for á konto-utbetaling for inneværende år må være innsendt til Landbruksdepartementet innen 15. februar. Det skal følge en prognose for inseminasjoner pr. fylke fordelt på veterinær, tekniker og eier/røkter. Vedlagt søknaden skal følge regnskap og statistikk foregående år, jf. § 3, pkt. 10.

Regnskap og oppgaver skal være attestert av statsautorisert revisor.

Landbruksdepartementet behandler søknadene og meddeler innvilget beløp for á konto-utbetaling innen 1. mars. Endringer som følge av nytt jordbruksoppgjør meddeles søkerne innen 1. juli.

§ 6 . Kontroll

Landbruksdepartementet eller den det bemyndiger fører kontroll med at vilkårene i forskriften er oppfylt. Distributørene plikter å åpne for innsyn i virksomheten og å legge fram de dokumenter som Landbruksdepartementet anser som nødvendig for gjennomføringen av kontrollen.

§ 7 . Utbetaling

Etter anmodning fra vedkommende distributør utbetales á konto-beløp for hvert halvår. Grunnlag for á konto-beløpet er innkomne søknader og avsatte midler for avtaleåret. I årsoppgjøret avstemmes utbetalt á konto mot regnskap og rapport for foregående år. Differansen utbetales eller trekkes på inneværende års á konto-utbetalinger.

§ 8 . Tilbakebetaling

Tilskuddet eller deler av det kan kreves tilbakebetalt dersom det er foretatt feilutbetalinger eller dersom det viser seg at vilkårene ikke er oppfylt.

Det kan kreves rente tilsvarende morarente ved tilbakebetaling.

§ 9 . Dispensasjon

Landbruksdepartementet kan i særlige tilfeller fravike bestemmelsene i forskriften. Dispensasjonen må ikke stride mot formålet med tilskuddsordningen.

§ 10 . Klage

Vedtak etter denne forskriften kan påklages i samsvar med forvaltningslovens bestemmelser. Landbruksdepartementet er klageinstans.

§ 11 . Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft 22. januar 2002. Forskriften gjøres gjeldende fra 1. januar 2002. Forskrift av 21. desember 2000 nr. 1567 om tilskott til utjevning av kostnadene ved inseminering på storfe og svin oppheves fra samme tidspunkt.