Regler for skitau.

I

1 Generelt

Standardvilkårenes (reglenes) formål og gyldighetsområde.

1.1.1 Definisjon

Standardvilkår for bygging og drift av skitau, jf. forskrifter om bygging og drift av taubaner og kabelbaner § 4, er i det etterfølgende benevnt som «regler».

Skitau er skitrekk av mindre type uten mellommaster og med lavtliggende trekktau.

1.1.2 Formål

Reglenes formål er å sikre en forsvarlig konstruksjon, utforming og drift av skitau. Reglene er rettet både mot sikkerhet for de personer som skal transporteres med anlegget og for personalet som har anlegget som sin arbeidsplass.

Reglene fastlegger de minimumskrav som stilles til konstruksjonen, dens plassering og drift. Hvor reglene ikke gir detaljerte krav med hensyn til dimensjonering, materialer, arbeidsutførelse o.l. skal anerkjente normer og god praksis følges.

Reglene skal ikke være til hinder for at det kan brukes andre konstruksjons-, beregnings- og driftsmåter enn angitt i disse reglene.

prosjektering, beregning og utførelse forestås av fagfolk med relevant teoretisk og praktisk innsikt og erfaring. det påvises teoretisk, erfaringsmessig eller ved forsøk at kravene til konstruksjonens bæreevne, bruksegenskaper og driftsmåte blir oppfylt med samme sikkerhet som forutsatt i disse reglene. unntak angis i beregningene eller i dokumentasjonen for øvrig.

1.1.3 Gyldighetsområde

Regler for skitau er utarbeidet med hjemmel i forskrifter om bygging og drift av taubaner og kabelbaner § 4. Reglene gjelder for skitau. For søknad om konsesjon; se nevnte forskrifter og vedlegg 5 og 6.

Reglene gjelder for skitau med omløpsdrift. For andre trekk- eller skyveanordninger for passasjerer hvor trekkraften overføres via innretninger plassert til siden eller under passasjerene og der passasjerene benytter påspent redskap f.eks. ski, snowboard e.l., gjelder reglene i den utstrekning Taubanetilsynet bestemmer. For ståltau gjelder regler for ståltau til taubaner og kabelbaner.

I tillegg til kravene i disse regler gjelder også krav inntatt i taubaneloven og forskrifter om bygging og drift av taubaner og kabelbaner.

Regelendringer kan av Taubanetilsynet gis tilbakevirkende kraft for eksisterende anlegg.

1.1.4 Avvik fra reglene

Taubanetilsynet kan angi tilleggskrav i forbindelse med å gi eller opprettholde driftstillatelse dersom Taubanetilsynet vurderer dette å være nødvendig for å oppnå den sikkerhetsstandard som forskrifter, konsesjonsvilkår eller regler har som intensjon.

Taubanetilsynet kan akseptere alternativer som er funnet å representere den totalsikkerhet som forskrifter og regler har som intensjon. Godkjennelsen kan bli inndratt dersom senere informasjoner viser at det valgte alternativ ikke er tilfredsstillende.

2 Tilsyn fra Taubanetilsynet

2.1 Generelt

2.1.1 Krav om offentlig tilsyn for konsesjonsgitte taubaner

Et skitau skal bygges, monteres og prøves under tilsyn av Taubanetilsynet.

Før skitauet settes i drift skal konsesjonshaveren innhente en skriftlig driftstillatelse utstedt av Taubanetilsynet. Skitau i drift skal ha driftstillatelse.

2.1.2 Krav til konstruktører, fabrikanter, entreprenører etc.

Planlegging, konstruksjon og beregning av skitau skal bare utføres av firma eller personer som har de nødvendige teoretiske kunnskaper og praktiske erfaringer i arbeider av denne art.

Taubanetilsynet kan underkjenne valg av konstruktører, fabrikanter, entreprenører etc.

Før eventuelle grave- og byggearbeider settes i gang skal disse avklares med de aktuelle lokale myndigheter.

2.2 Dokumentasjon

2.2.1 Tegninger og beregninger

Før bygging av skitauet tar til, skal det foreligge approberte tegninger for det arbeid som skal utføres. Konsesjonshaver er ansvarlig for at den dokumentasjon som er angitt nedenfor (2.2.1.3) blir sendt Taubanetilsynet i 2 eksemplarer (jamfør punkt 2.2.2.2).

Av den innsendte dokumentasjon beholder Taubanetilsynet ett eksemplar, og det andre oversendes approbert til konsesjonshaver. Dersom konsesjonshaver ønsker flere sett approberte tegninger må ytterligere eksemplarer i forhold til ovenfor angitte antall innsendes.

Lengdeprofil i målestokk 1:1000 av slepetrasé. Driv- og vendestasjon samt snødekke skal være inntegnet. Monteringsinstruks og arrangementsbeskrivelse. Det skal vedlegges tegninger, i målestokk 1:200 eller større, som viser de arrangementsmessige løsninger i tilknytning til på- og avstigningsplass, samt viser plassering av og beskriver hvordan disse skal fungere med hensyn til tilkomst, avkjøring, inngjerding etc. Koplingsskjema for sikkerhetsstrømkretsen. Tegning av nødstoppanordninger. Angivelse av spenning i sikkerhetsstrømkretsen, minimum strømstyrke, største tillatte motstand i eller lengde av ledningene. Vedlikeholdsinstruks for det tekniske utstyret som skal inneholde anvisning for periodisk kontroll og vedlikehold, flytting av faste tauklemmer, rettledning for hvordan skiver m.m. skal anordnes og innstilles for å unngå rotasjon i tauet, anvisning for stramming av tau etc.

Dokumentasjonen i punkt 2.2.1.3 skal være på norsk.

Dokumentasjonen, som angitt i punkt 2.2.1.3, kan sendes direkte fra fabrikant/leverandør til Taubanetilsynet, men konsesjonshaveren er ansvarlig for at dokumentasjonen blir innsendt til rett tid.

Maskineri, endestasjoner: Målsatt sammenstillingstegning med materialkvaliteter, eventuelt supplert med bilder av begge stasjonene. Detaljbeskrivelse av mulighetene for innstilling av korrekt tauføring. Styrkeberegning av de viktigste deler. Tauskiver: Tegning med profilsnitt av alle tauskiver og blokker med materialkvalitet angitt. Strammeanordningen: Tegninger, styrkeberegning av selve strammeanordningen med eventuelle barduner. Tauberegning. Redegjørelse for nødvendig forstramming i tauet. Beregning av samlet taustrekk, effektbehov og transportkapasitet. Tegning og beskrivelse av eventuelle medbringere.

Taubanetilsynet kan kreve dokumentasjon utover dette dersom man skulle finne dette nødvendig.

2.2.2 Dokumentasjon av materialkvaliteter

Materialene i den ferdige konstruksjonen skal være i overensstemmelse med det som er spesifisert på tegningene. Materiale og utførelse skal tilfredsstille kravene i relevante norske standarder.

Dersom standardene fravikes eller unntaksbestemmelser benyttes skal dette på forhånd avklares med Taubanetilsynet.

2.2.3 Tausertifikater

Det skal foreligge verkssertifikat eller bedre for trekktauet. For fibertau skal sertifikatet inneholde opplysninger om tauets oppbygging, fiberkvalitet, bruddlast og dimensjon. I tillegg skal det angis skjøtemetode.

2.3 Kontroll og tilsyn

2.3.1 Generelt

Kontrollen med taubaner er basert på at konsesjonshaverne til enhver tid har ansvaret for at taubaner blir bygd, drevet og vedlikeholdt i henhold til de krav som settes av myndighetene. For å ivareta dette ansvaret må konsesjonshaverne ha tilfredsstillende rutiner for drift og vedlikehold, herunder rutiner for den nødvendige egenkontroll.

Taubanetilsynets tilsynsoppgave består i å følge opp at konsesjonshaverne ivaretar sitt ansvar. Dette gjøres ved gjennomgang av dokumentasjon, approbasjon og revisjoner (besiktelser) på anleggene. Revisjonene kan omfatte både det fysiske anlegg og rutiner.

2.3.2 Dokumentasjonsgjennomgang

Før bygging av nytt anlegg igangsettes skal all vesentlig dokumentasjon være gjennomgått og godkjent av Taubanetilsynet.

Ved ombygging eller forandring av anlegg med driftstillatelse skal konsesjonshaveren på forhånd sende inn til Taubanetilsynet tegninger og tekniske data for endringene til godkjenning.

2.3.3 Byggetilsyn

Taubanetilsynet kan utføre besiktelser under bygging og installasjon av nye anlegg og etter reparasjon og endringer av eksisterende anlegg i den grad dette blir funnet påkrevet.

Konsesjonshaveren plikter å gi melding til Taubanetilsynet om avvik fra den godkjente dokumentasjon, samt uregelmessigheter som oppstår under bygging av anlegget.

2.3.4 Ferdigbesiktelse

Før et skitau settes i drift, skal det gjennomføres en ferdigbesiktelse av Taubanetilsynet. Ved ferdigbesiktelsen skal skitauet være driftsklart. Konsesjonshaveren plikter å gi melding til Taubanetilsynet i god tid før anlegget er klart for ferdigbesiktelse.

skjema «Fullmakt fra konsesjonshaver til driftsleder på taubane» og skjema «Egenerklæring fra driftsleder til Taubanetilsynet» være utfylt. Kopi av disse to skjemaene skal være Taubanetilsynet i hende. Skjemaene er vist i vedlegg 8 og 9 og ligger i «Håndbok for internkontroll for skitau» kap. 3. konsesjonshaveren, eventuelt i samarbeid med leverandøren, ha overbevist seg selv ved forsøk, prøver, målinger osv. at de enkelte deler fungerer tilfredsstillende og at de er i henhold til gjeldende regler såvel som den innsendte dokumentasjon.

Ved ferdigbesiktelsen skal det foreligge ferdig utarbeidet «Håndbok for internkontroll for skitau».

besiktelse av ferdig anlegg i forhold til tegninger og spesifikasjoner funksjonsprøving vurdering av arrangementsmessige forhold, herunder på- og avstigningsplass, inngjerdinger, skilter osv. gjennomgang av drifts- og vedlikeholdsrutiner gjennomgang av «Håndbok for internkontroll for skitau».

Resultatene av ferdigbesiktelsen rapporteres skriftlig til konsesjonshaveren.

Driftstillatelse kan utstedes ved ferdigbesiktelsen i henhold til forskriftenes § 11.

Skitau som har fått driftstillatelse kan etter sesongslutt demonteres og monteres opp igjen på samme sted uten at det foretas ny besiktelse av Taubanetilsynet.

I rettledning for søknad om konsesjon (vedlegg 5) fremgår det at skitau kan gis konsesjon i flere traseer.

Dersom skitauet er gitt konsesjon i flere traseer skal det utføres førstegangstilsyn på alle traseer med skitauet oppmontert.

2.3.5 Periodisk besiktelse

Så lenge skitauet er i drift skal det underlegges besiktelse av Taubanetilsynet.

om «Håndbok for internkontroll for skitau» inneholder de nødvendige dokumenter og om disse etterleves om skitauets drift og vedlikehold skjøttes forsvarlig undersøkelse av deler og systemer som har vesentlig betydning for sikkerheten funksjonsprøving revisjon av internkontrollsystemet.

Periodiske besiktelser blir normalt avtalt på forhånd med driftsleder for skitauet. Håndbok for internkontroll skal fremlegges. Driftsleder skal normalt delta ved besiktelsen.

Hvis det oppdages feil, mangler, slitasje, skader eller andre forhold som kan medføre uakseptabel sikkerhet, vil det bli gitt pålegg om utbedringer, og om nødvendig, ny besiktelse og/eller andre foranstaltninger innen en gitt tidsfrist. I graverende tilfeller kan pålegg om driftsstans bli gitt.

Pålegg vil bli meddelt skriftlig til konsesjonshaveren.

2.3.6 Ekstraordinære besiktelser

Dersom særlige forhold tilsier det kan Taubanetilsynet, på konsesjonshaverens bekostning, utføre ekstraordinære besiktelser for å sikre at sikkerheten ved anlegget blir tilfredsstillende ivaretatt.

Dersom Taubanetilsynet har grunn til å anta at forholdene ved et anlegg ikke er tilfredsstillende, kan besiktelse foretas uten forhåndsvarsel. Dersom man møter de personer som skal være tilstede ved periodisk besiktelse og man ved besiktelsen får utført de kontroller som periodiske besiktelser omfatter, kan besiktelsen betraktes som periodisk besiktelse av anlegget.

Ved uhell og ulykker vil Taubanetilsynet, i den grad man finner det nødvendig, utføre besiktelser ved anleggene uten økonomisk belastning for konsesjonshaveren.

3 Konstruksjon

3.1 Planlegging og plassering

3.1.1 Generelt

Skitau skal plasseres og bygges slik at passasjerene kan transporteres og stige på og av uten fare.

Skitauet skal, om mulig, plasseres i god avstand fra nedfartsløypene slik at konflikt mellom oppfart og nedfart unngås.

Ved plassering av skitau må man ta hensyn til om snøras kan forekomme samt vurdere andre forhold som kan medføre økt risiko for ulykker (nærliggende stup, kløfter o.l.).

Skitau må som regel ikke plasseres nærmere elektriske luftledninger enn 20 m regnet i horisontal retning. Plassering av skitau nærmere slike ledninger må godkjennes av ledningseier.

3.2 Slepetrasé og tauføring

3.2.1 Generelt

Slepetraseen og tauføringen skal være slik at passasjerene transporteres uten vanskeligheter. Hele slepetraseen og stasjonene skal normalt være synlige fra kjøreplassen. Kjøreplassen skal være i umiddelbar nærhet av skitauet og fortrinnsvis ved påstigningsplassen.

Skitau skal ikke ha mellommaster, støtteruller eller styreruller for oppadgående tau på den delen av tauet der personer transporteres.

Skivene har justerbare eller fast innstilte styreruller som styrer tauet rett inn på skivene og som gjør at finjustering av skivene ikke er nødvendig. Stasjonene monteres på stødig underlag eller faste fundamenter og tauskivene eller hele maskineriet har mulighet for lettvint finjustering slik at tauet løper rett. Tauets stramming og driftsforholdene for øvrig må da være slik at tauets inn- og utløp ikke forandres nevneverdig under vekslende belastning. Skivene er slik opphengt og anordnet, eventuelt med justeringsmulighet, at de stiller seg riktig inn i tauets plan ved hjelp av tauets egen stramming.

For skitau med faste medbringere skal punkt 3.2.1.3 bokstavene a og b være oppfylt.

Tauet skal monteres slik at de kjørende ikke behøver å tvinge tauet ned eller holde det oppe med noen større kraft under oppfarten. Traseen skal være jevn, uten nevneverdige søkk eller kuler.

Anmerkning:

Dette medfører at for skitau med stor stramming, f.eks. skitau med ståltau, så må slepetraseen overalt følge tauprofilet med konstant avstand. Faste medbringere må ikke berøre snødekket på oppkjøringssiden i nevneverdig grad.

Slepetraseens stigning skal normalt ikke være større enn 26 o. Ved stigning over 14° skal det benyttes skitau med medbringere.

Slepetraseens stigning kan i særskilte tilfeller tillates å overstige 26°, men dog ikke over 40°, f.eks. der skitauet utelukkende benyttes av hoppere i forbindelse med hoppbakker. For slike anlegg gjelder etterfølgende punkt 3.2.1.8 – 3.2.1.10:

For skitau hvor stigningen i deler av traseen er større enn 26 o og mindre eller lik 32° skal området omkring slepetraseen ryddes og jevnes til en bredde av minst 3,0 m og derav minst 2,0 m ut fra tauet på kjøresiden i den del av traseen der stigningen overstiger 26°. Avstanden mellom skiløperne i skitauet skal minst være lik lengden av den del av traseen der stigningen overstiger 26°, jamfør punkt 3.17 som angir nødvendig skilting.

For skitau med stigning over 32° og mindre eller lik 40° skal området omkring slepetraseen ryddes og jevnes til en bredde av minst 3,0 m og derav minst 2,0 m ut fra tauet på kjøresiden i hele skitauets lengde. Det tillates kun en skiløper av gangen i skitauet (en og en skiløper skal transporteres opp). Aldersgrense for bruk av slikt skitau skal minst være 12 år.

For skitau med stigning over 26° kan det som alternativ til breddeutvidelse av slepetraseen monteres fanginnretninger i nødvendig utstrekning på begge sider av slepetraseen. Fanginnretningene skal hindre at personer som faller av skitauet rutsjer nedover traseen og kommer til skade.

Slepetraseen skal ikke helle sideveis mer enn 5°.

Nedre stasjon samt nærliggende stolper, fundamenter, trær, steiner o.l. skal polstres effektivt eller det skal anlegges spesielle avledningsarrangementer dersom det er grunn til å anta at personer som faller av skitauet, kan rutsje bakover og bli skadet ved sammenstøt med disse. Slike gjenstander som er høyere enn 2,0 m skal polstres opp til en høyde på minimum 2,0 m over snødekket.

Det tillates ingen kryssing av skitauet i samme plan hverken av nedfartsløyper, skiløyper, veier, turløyper, gangstier e.l. som brukes når skitauet er i drift.

Dersom slepetraseen er plassert slik i forhold til nedfartene at den ikke er naturlig avgrenset fra disse, og dersom dette fører til uakseptabel sikkerhet for personer i skitauet, skal gjerder eller andre hindringer arrangeres langs de aktuelle deler av slepetraseen for å hindre at skiløperne i nedfarten kommer i konflikt med skitauet eller personer som benytter skitauet. Gjerdet må i så fall plasseres slik at det ikke er til hinder for at personer som faller av skitauet sikkert og trygt kan komme seg ned til påstigningsplassen eller ut til nedfarten.

Slepetraseen skal være jevnet ut til en bredde på minst 1,5 m og minst 1 m ut fra tauet på kjøresiden. Ved høy fylling skal bredden være minst 2,0 m. For skitau med stigning over 26° jamfør punkt 3.2.1.6.

Bru med så stor høyde over terrenget at det kan være fare for skader ved fall fra brua, skal på begge sider ha rekkverk med høyde minst 1,0 m over snødekket. Rekkverket skal utføres slik at den kjørende, hans utstyr eller medbringer ikke kan hekte seg fast. Bredden innenfor rekkverket skal være minst 2,5 m.

Der slepetraseen passerer bru uten rekkverk, skal brua ha en bredde på minst 3,0 m.

3.3 På- og avstigningsplass

3.3.1 Generelt

Atkomstveier til påstigningsplassen og avkjørsler fra avstigningsplassen skal være ordnet slik at på- og avstigning skjer sikkert og bekvemt.

Begge stasjoner skal være inngjerdet med nett, gjerde, tett innkledning e.l. på de sider der de ikke er avgrenset av en snorbryter.

Minste tillatte avstand mellom innkledningen og roterende eller bevegelige deler er avhengig av innkledningens tetthet og utforming og er som følger:

Minimum avstand lik 2,0 m:

Nett eller gjerder skal stå i en avstand minst 2,0 m fra roterende og bevegelige deler og til enhver tid rekke minst 1,0 m over snødekket. De skal være så tett at små barn ikke kan krype gjennom eller under det. Stolpene skal være godt festet i snødekket.

Minimum avstand lik 0,5 m:

Gjerder eller innkledninger (minimum flettverksgjerde med liten maskevidde) skal stå i en avstand minst 0,5 m fra roterende eller bevegelige deler og til enhver tid rekke minst 1,5 m over snødekket. De skal være så tett at små barn ikke kan stikke armer gjennom det. De skal videre være solide og festet i bakken, rammen til stasjonen e.l.

Minimum avstand lik 0 m:

Dersom stasjonen er tett innkledd (tett vegg) slik at små barn ikke kan stikke fingrer gjennom innkledningen gjelder ingen minstekrav til avstand mellom roterende eller bevegelige deler og innkledning. Innkledningen skal dog rekke minst 2,0 m over snødekket. Dersom innkledningen er tett i alle retninger (tett tak, hus e.l.) gjelder ingen minstekrav hverken til avstand eller høyde. For slike innkledninger på skitau uten faste medbringere skal det dog settes opp gjerde, nett e.l. som skal hindre at små barn gis adkomst til det punktet der trekktauet løper inn gjennom innkledningen (normalt et hull i veggen).

For øvrig skal det settes opp gjerde i den grad det anses nødvendig for å lede trafikken eller markere hvor publikum trygt kan ferdes.

Der barduner kan utgjøre en fare for skiløpere eller andre skal de inngjerdes, markeres med varselfarger eller polstres opp til 2,0 m høyde over snødekket.

Roterende eller bevegelige deler som, til enhver tid, står minst 2,5 m over snødekket eller annet ståunderlag og som befinner seg utenfor rekkevidde for publikum trenger ikke å gjerdes inn.

3.3.2 Påstigningsplassen

Påstigningsplassen skal normalt være horisontal med et markert påstigningspunkt. Om nødvendig skal det settes opp et effektivt hinder mot tilbakerutsjing, f.eks. en trestokk som skienes bakkant kan plasseres mot.

Framkjøringen til påstigningsplassen skal arrangeres med hensiktsmessig køsystem.

For skitau med faste medbringere skal det mellom påstigningsplassen og nedre stasjon (drivskive/nedre vendeskive) være en snorbryter under tur- og returtauet som sammen med inngjerdingen danner et sammenhengende stengsel mellom den roterende skiven (drivskiven) og publikum. Snorbryteren skal automatisk stoppe skitauet dersom en skiløper f.eks. glir bakover fra påstigningsplassen eller faller innenfor turtauet og dermed risikerer å komme i kontakt med returmedbringere som igjen kan trekke vedkommende inn i driv-/vendeskive. Snorbryteren skal plasseres i en avstand fra nærmeste konstruksjonsdel på nedre stasjon tilsvarende skitauets bremselengde ved tomt tau + 1,0 m.

Anmerkning:

Påstigningsplassen og tilstøtende områder bør arrangeres slik at snørydding kan utføres uten større vanskeligheter.

Ved påstigningsplassen skal det være en nødstoppbryter som er lett tilgjengelig for publikum. Nødstoppbryteren skal merkes med skilt jamfør punkt 3.17.

3.3.3 Avstigningsplassen

Avstigningsplassen skal være entydig avmerket i terrenget med skilt og om nødvendig med ledegjerde eller annen markering for å hindre for tidlig avstigning.

Avstigningsplassen skal være tilnærmet horisontal.

Terrenget nærmest avstigningsplassen skal normalt ha fall til siden fra det sted avstigning skjer. Det skal være tilstrekkelig plass slik at det ikke oppstår trengsel rundt avstigningsplassen.

Mellom avstigningsplassen og øvre stasjon (vendeskiven) skal det være en anordning (endebryter) som automatisk stopper skitauet dersom en person skulle kjøre forbi avstigningsplassen uten å ha sluppet medbringeren eller trekktauet. Det skal ikke være mulig å kjøre utenom endebryteren mens man holder i medbringeren eller trekktauet.

En person skal ikke bli skadet ved å kjøre fra avstigningsplassen, gjennom denne endebryteren og frem til det sted der vedkommende stopper.

Endebryteren skal plasseres slik at en liten person (25 kg) som kjører alene i skitauet og kjører gjennom endebryteren, under alle driftsforhold, stopper minst 1,0 m fra nærmeste konstruksjonsdel som kan skade vedkommende. For skitau med faste medbringere skal endebryteren sammen med inngjerdingen danne et sammenhengende stengsel mellom den roterende skiven (vendeskiven) og publikum.

Trekktauet skal i området mellom avstigningsplassen og øvre stasjon (vendeskiven) føres på en slik måte at en liten person (25 kg) som henger fast i en medbringer eller i trekktauet og kjører gjennom stoppanordningen ikke risikerer å bli løftet opp fra fast snødekke eller annet fast ståunderlag. Vertikalavstanden mellom trekktauet og fast snødekke eller annet fast ståunderlag skal under ingen omstendigheter overskride 1,0 m i dette stoppområdet.

Ved skitau med løsbare medbringere skal endebryteren plasseres så langt foran øvre stasjon at medbringere, som blir sluppet mens de henger på tauet, har tid nok til å falle av innen de når vendeskiven.

Stoppanordningen skal ha manuell tilbakestilling.

Ved avstigningsplassen skal det være en nødstoppbryter som er lett tilgjengelig for publikum. Nødstoppbryteren skal ha manuell tilbakestilling.

Ved midlertidig flytting av avstigningsplassen nedenfor ordinær avstigningsplass og når bare en del av slepetraseen kan benyttes, gjelder de samme krav som til selve avstigningsplassen.

Det skal normalt ikke være mer enn en avstigningsplass.

For skitau uten medbringere kan det tillates avstigning i slepetraseen dersom forholdene er lagt til rette for det.

3.4 Kjørehastigheter og tillatt kapasitet

3.4.1 Generelt

Kjørehastigheten og tidsavstanden mellom skiløperne skal i hvert enkelt tilfelle være avpasset til skitauets konstruksjon, stigning, utførelse av på- og avstigningsplassen samt terrengforholdene.

Kjørehastigheten ved skitau skal ikke overstige 2,0 m/s. Dersom stigning, utforming av medbringere, tau, på- og avstigningsplasser eller andre spesielle forhold tilsier det, skal kjørehastigheten settes lavere.

Anmerkning:

For skitau med faste medbringere bør kjørehastigheten ikke overstige 1,7 m/s.

Høyeste tillatte kapasitet er 720 pers./time.

Korteste tillatte tidsintervall mellom to etter hverandre følgende skiløpere er 5 s.

Ved skitau uten eller med løsbare medbringere skal minste tillatte avstand angis ved at avstandsskilt settes opp. Se vedlegg 2.

For skitau med stigning over 26° gjelder bestemmelser som angitt i 3.2.1.6.

Skitau bør være utstyrt med regulerbar kjørehastighet. Skitau med faste medbringere og kjørehastighet over 1,2 m/s skal være utstyrt med myk oppstartingsanordning.

Barn tillates å kjøre sammen med en voksen person på samme medbringer dersom dette er nødvendig ut fra manglende skiferdighet.

3.5 Sporvidde og klaringer

3.5.1 Generelt

Avstanden mellom tur- og returtau skal være så stor at tauene eller eventuelle medbringere ikke kommer i sjenerende nærhet av hverandre. Det må tas hensyn til oppstramming, spennlengde og lengde av eventuelle faste medbringere. For skitau med faste medbringere skal avstanden mellom vertikalplanene gjennom tur- og returtauet minst være 1,0 m.

Medbringere av enhver art som er festet på tauet skal kunne passere driv- og vendeskiver, styreruller, ledeguider etc., samt hele traseens lengde på tur- og retursiden, uten fare for å kunne hekte seg fast. De skal ha en slik utforming at de ikke skader tauet eller andre deler av anlegget under normal drift.

I slepetraseen skal den horisontale avstand fra et vertikalplan gjennom trekktauet og til nærmeste faste gjenstand (stolpe, rekkverk, stein e.l.) normalt minst være 1,5 m.

Ved parallellføring av skitau skal avstanden mellom trekktauene minst være: Skitau med faste medbringere Skitau uten faste medbringere Turside mot turside 10,0 m 10,0 m Turside mot returside 10,0 m 10,0 m Returside mot returside 2,0 m 0,5 m

Dersom parallelle skitau har ulik medbringertype gjelder kravene i tilknytning til det av trekkene som gir størst avstand.

Eventuelt gjerde mellom skitauene må vurderes spesielt.

3.6 Medbringere

3.6.1 Generelt

Medbringere skal ikke ha deler som kan hekte seg fast i klær, ryggsekker o.l., og skal for øvrig være av en slik utførelse at de kjørende lett kan frigjøre seg fra dem. Dersom det benyttes tallerkenmedbringere skal det ikke være hull eller utsparinger i disse.

Videre skal medbringerne være slik utformet at det ved vekslende oppstramming i trekktauet ikke foreligger fare for fastklemming av fingre e.l. mellom tau og fremkant av medbringer.

Løsbare medbringere skal utformes slik at de kan løses fra tauet uten vanskeligheter og uten bruk av større kraft. Dersom en skiløper frigjør seg fra medbringeren, skal også medbringeren umiddelbart løse seg fra tauet. Løsbare medbringere som er beregnet til å taes med tilbake av de kjørende, skal være lette og utformet slik at dette kan foregå uten fare eller ulempe.

Ved dimensjonering av medbringere skal man regne med en vekt på 1,0 kN (100 kp) pr. person.

Bærende deler av medbringerne skal ha tilstrekkelig sikkerhet mot brudd.

For å få jevn slitasje på trekktauet skal faste medbringere flyttes. Medbringerne skal flyttes i henhold til leverandørens anvisning. Tidsintervallet mellom hver gang medbringerne flyttes skal dog ikke overstige 100 driftstimer jamfør punkt 3.11.1.3.

3.7 Laster og lastvirkninger

3.7.1 Generelt

Egenlast, herunder last fra strammeanordning. Karakteristisk last pr. person settes lik 0,8 kN (80 kp) og friksjonskoeffisienten mellom ski og snø skal minst være 0,1. Friksjonskrefter mellom tau og skiver.

3.8 Bærende konstruksjoner

3.8.1 Generelt

Bærende konstruksjoner skal utføres i stål, tre, betong eller aluminium.

Hver konstruksjonsdel skal dimensjoneres for den ugunstigste lastvirkning som kan forekomme ved kombinasjon av de i 3.7.1.1 angitte laster.

Beregning og dimensjonering skal være i henhold til relevante norske standarder.

Det skal benyttes ståltau i barduner. Belastningen i barduner og strammetau skal i bruksgrensetilstand ikke overskride 1/4 av tauets effektive bruddlast. Vedrørende endeforbindelser se 3.9.3.1.

Stålkonstruksjoner skal være effektivt beskyttet mot korrosjon.

Skitauet skal ha skilt som angir fabrikat, typebetegnelse, produksjonsår. Skiltet skal normalt være festet på bærende konstruksjoner i drivstasjonen.

3.8.2 Fundamenter

Stasjonene skal monteres på stødig underlag eller faste fundamenter dersom dette er påkrevet for å gi en korrekt tauføring. Sikkerheten mot velting, løfting eller glidning skal minst være 1,5.

3.9 Tau

3.9.1 Generelt

Ved skitau med faste eller løsbare medbringere kan det benyttes trekktau av stål eller natur-/kunstfiber med minimum diameter 6 mm.

Tau til skitau uten medbringere skal være av natur- og/eller kunstfibre og ha en diameter på minst 16 mm. Ved bruk av bånd eller flat konstruksjon skal bredden være minst 25 mm og tykkelsen minst 3 mm.

Anmerkning:

Nye fibertau bør ha diameter vesentlig over 16 mm da diameteren ved drift vil avta som følge av tauets forlengelse.

Vedr. kassasjonskriterier, se punkt 4.4.5.1.

3.9.2 Dimensjonering og utførelse

Ved ugunstigste lastvirkning i bruksgrensetilstand skal kraften i trekktauet ikke overstige 1/4 av tauets minimum effektive bruddlast. Ved beregning av kraften i trekktauet skal de lastene som er angitt i 3.7.1.1 legges til grunn.

Tau av natur- eller kunstfiber skal være av flettet eller annen nøytral, rotasjonsfri konstruksjon slik at vekslende belastning i tauet ikke fører til tvinnspenninger eller rotasjon av tauet. Ståltau skal være av krysslått konstruksjon.

Tauet skal være skjøtet sammen uten tvinnspenninger som kan skape rotasjon. Leverandørens anvisning skal følges.

Ved skjøting av ståltau med langspleis skal spleisens lengde være minst 1200 x taudiameteren. Innstikklengden skal være minst 80 x taudiameteren. Avstanden mellom to spleiser skal være minst 3000 x taudiameteren.

Skjøting av ståltau tillates også ved bruk av spesielle skjøtemedbringere. Disse skal i så fall utformes slik at de ikke skader tauet. Det skal ikke være utstikkende trådender e.l. jamfør punkt 3.6.1.1.

Ved skjøting av kunstfibertau med kjerne av parallelle fiber og flettet kappe kan dette f.eks. gjøres ved å dele kjernen i flere parter og deretter knyte disse, samt de utvendige partene sammen hver for seg. Knutene må da fordeles jevnt over et område på ca. 0,5 m.

Kunstfibertau med flettet kjerne kan også skjøtes ved at de flettes sammen over en viss lengde.

Dersom alle tauskiver har en slik utforming at knuter lett kan passere, kan også skjøtemetoder med f.eks. «båtmannsknop» med innknyting av tauendene benyttes.

Konferer for øvrig med skitauleverandør ved skjøting av tau.

Kraften i strammetau må ikke overstige 1/4 av tauets minimum effektive bruddlast.

3.9.3 Endefester

Endefester for strammetau, barduner o.l. kan utføres med støpekobling, ståltauklemmer, presslås, kilelås eller spleis. Endefester skal være av stål.

Tauklemmer må dras til etter at tauet er belastet. Tau med inntil 10 mm diameter påsettes minst 3 tauklemmer. Ytterligere påsettes 1 klemme for hver 5 mm økning av taudiameteren. Mellomrom mellom klemmene skal være minst 1,5 x klemmebredden og minst 3 x taudiameteren.

U-boltklemmer (bøyleklemmer) tillates ikke.

Støpekoblinger, klemhoder og spleiser skal utføres av fagkyndige personer. For utførelse av støpekoblinger, klemhoder og spleiser henvises det til regler for ståltau til taubaner og kabelbaner.

Presslås skal utføres av godkjente firmaer. Ajourført liste over firmaer som er godkjent for å utføre slike arbeider fås ved henvendelse til Arbeidstilsynet.

3.10 Tauskiver, skivebatterier, skivetrykk m.m.

3.10.1 Generelt

Ved alle skitau stilles det strenge krav til tauets føring og anleggets montering, slik at taurotasjon om tauets akse unngås. Skivene skal kunne holdes nøyaktig innstilt i tauets retning og utstyret skal være slik konstruert, at riktig og stabil tauføring kan opprettholdes uten at daglig pass og etterjustering er nødvendig. Største tillatte rotasjon på tau uten faste medbringere er 1 omdreining pr. 60 m og maks. 4 omdreininger på hele opptursiden. På tau med faste medbringere tillates ingen rotasjon.

Anmerkning:

Rotasjon kan kontrolleres ved f.eks. å knyte et tøystykke rundt tauet og deretter telle antall omdreininger mens skitauet kjøres uten skiløpere.

For ståltau skal driv- og vendeskive ha diameter minst lik 60 x d (d = tauets diameter).

For tau av natur- eller kunstfiber skal samtlige skiver ha så stor diameter at tauet ikke utsettes for utillatelig slitasje.

Tauskivene skal være slik utformet at tauet ikke har tendens til å klatre eller rulle sideveis i sporet.

Hver avbøyning av tauet ved skiver skal foregå i ett plan. Generelt tillates det ikke at tauet har større avvik ved inn- eller utløp på en skive enn 1° fra midtplanet gjennom skivens spor. Løst opphengte blokker skal være slik konstruert at de stiller seg inn i planet ved hjelp av tauets egen stramming.

Skitau med faste medbringere skal ha styreruller for trekktauet på inngangssiden på driv- og vendeskive. Dersom skivene til enhver tid selv orienterer seg i korrekt tauplan kreves ikke styreruller.

Skiver, styreruller, føringer etc. skal være slik konstruert og innrettet at det ikke foreligger fare for at medbringerne kan hekte seg fast jamfør punkt 3.5.1.2.

Skiver, styreruller etc. skal være lette å justere og innstille slik at rotasjon i trekktauet unngås.

3.10.2 Avskjerming

For å hindre klemskader på personer skal alle skiver enten være plassert utenfor rekkevidde for personer og minst 2,5 m over snødekket eller de skal være avskjermet, innkapslet eller inngjerdet.

På skitau uten faste medbringere skal skiver normalt være innkapslet i tillegg til inngjerding. Unntak er skiver som er plassert utenfor rekkevidde for personer og minst 2,5 m over snødekket.

Innkapslingen skal være så tett at små barn ikke kan stikke armer eller fingrer inn mellom skive og tau og derigjennom komme til skade.

Innkapslingen kan f.eks. anordnes ved at skiven monteres mellom 2 store plater. Platenes utforming, størrelse og avstanden mellom platene må da være slik at små barn ikke kan stikke armer eller fingrer inn til det punkt der tauet løper inn på skiven og derigjennom komme til skade.

Egne forskrifter for avskjerming er gitt av Arbeidstilsynet og fås ved henvendelse dit.

3.11 Klemmer

3.11.1 Generelt

Klemmer på faste medbringere skal dimensjoneres og utføres slik at de har tilstrekkelig sikkerhet mot brudd.

Klemmene skal være av en slik utførelse at det ikke oppstår skader eller unormal slitasje på trekktau eller tauskiver.

Klemmenes klemkraft skal være så stor at de med sikkerhet ikke glir på trekktauet ved normal bruk av skitauet.

Ved montering av klemmer skal fabrikantens eller leverandørens instrukser følges nøye.

For å få jevn slitasje på trekktauet skal faste klemmer (medbringere) flyttes. Klemmene skal flyttes i henhold til fabrikantens anvisning. Tidsintervallet mellom hver gang klemmene flyttes skal dog ikke overstige 100 driftstimer, jamfør punkt 3.6.1.4.

3.12 Maskineri og bremser

3.12.1 Generelt

Maskineri med tilhørende utstyr (motor, brems, veksel m.m.) skal være vernet mot inngrep fra uvedkommende og være innkapslet og avskjermet i nødvendig grad for å unngå personskader. Videre skal det ha tilstrekkelig vern mot regn, snø etc., jamfør punkt 3.16.

Maskineri og øvrig utstyr skal være lett tilgjengelig for kontroll, smøring og vedlikehold.

3.12.2 Maskineri

Maskineriet skal være utført og dimensjonert slik at det har tilstrekkelig sikkerhet mot brudd. Deler som er påkjent av vekslende belastninger skal kontrolleres for utmatting.

Aksler, tannhjulsveksler, koblinger og andre bevegelige deler skal være skjermet for å hindre personskader.

laster som angitt i punkt 3.7.1.1 tap i overføringer fra maskineri til drivskive.

Friksjonskraften mellom drivskive og trekktau skal være så stor at det ikke i noe belastningstilfelle oppstår sluring mellom tau og drivskive.

Forbrenningsmotor som brukes til drift av skitau skal ha effektiv lyddemper. Avgassene skal bortledes slik at de ikke fører til skade eller ubehag for noen.

3.12.3 Bremser

Skitau skal være utstyrt med tilbakeløpssperre eller brems som effektivt hindrer tilbakerutsjing ved enhver stopp, herunder stopp ved strømbrudd.

Skitauets stopplengde ved ugunstigste forhold (ubelastet trekk) skal ikke overstige 5 m.

3.13 Strammeanordning

3.13.1 Generelt

Stramming av trekktauet kan utføres ved hjelp av motvekt, strammevinsj, talje eller annen anordning som gir mulighet for å holde strammingen under kontroll.

Strammevinsj, jekk, talje skal være slik dimensjonert at den ved vanlig håndmakt ikke kan gi utillatelig stramming i tauet.

Anmerkning:

For skitau med fritthengende tau kan strammingen kontrolleres ved å måle pilhøyden.

Justeringsanordninger for oppstramming av trekktauet (f.eks. strammevinsj/talje) skal være utført og dimensjonert slik at de har tilstrekkelig sikkerhet mot brudd.

3.14 Leidere og plattformer m.m.

3.14.1 Ingen bestemmelser

3.15 Kjøreplass

3.15.1 Generelt

Kjøreplassen skal normalt være ved påstigningsplassen. Det skal normalt være kun en startanordning og denne skal være plassert på kjøreplassen. I tilknytning til startanordningen skal det også være stoppanordning. Dersom det er flere startorganer skal disse anordnes slik at kun ett startorgan kan brukes av gangen og dette startorgan skal kjøreren ha kontroll over.

Fra kjøreplassen skal det være god utsikt over påstigningsplass og normalt over hele slepetraseen med avstigningsplass. Arbeidstilsynet kan ha egne krav til kjøreplassens utforming.

Startanordningen skal være plassert slik at skitauet ikke kan settes i gang umotivert. Startanordningen skal være låsbar.

3.16 Elektrisk utstyr

3.16.1 Utførelse

Den elektriske installasjonen skal være utført i henhold til gjeldende forskrifter.

Det elektriske utstyret skal være lett tilgjengelig for inspeksjon og vedlikehold.

Drivstasjonen skal være jordet.

3.16.2 Sikkerhetsstrømkrets

Alle automatiske sikkerhetskontrollere/-brytere skal kobles inn i en kontinuerlig overvåket sikkerhetsstrømkrets etter hvilestrømsprinsippet. Ved uregelmessigheter i sikkerhetsstrømkretsen skal skitauet stoppes automatisk ved at styrestrømkretsen brytes.

De foreskrevne stoppanordninger skal virke momentant og de må være utført slik at etter at de er blitt påvirket så må ny oppstarting av skitauet foretas fra den ordinære startplass jamfør punkt 3.3. Etter strømavbrudd skal likeledes ny oppstarting måtte foretas.

Endebrytere, nødstopper etc. må ikke kunne fryse fast. Nødstoppknapper skal være slik utformet at de lett kan betjenes av personer med votter på.

Ledning for sikkerhetsstrømkretsen skal normalt være nedgravd eller opphengt på stolper i god avstand fra slepetraseen.

Sikkerhetsstrømkrets for eventuelle uisolerte bryteranordninger skal tilsluttes sekundærsiden av beskyttelsestransformator. Transformatorens tomgangsspenning skal maksimalt være 50 V på sekundærsiden.

Anmerkning:

Lavspenningsanlegg med driftsspenning ikke høyere enn 50 V er fritatt for meldingsplikt, såfremt disse ikke er plassert i eksplosjonsfarlig område.

3.16.3 Telefon eller radioforbindelse

Det skal være tilgang til telefon tilknyttet det offentlige telefonnett slik at telefonkontakt kan etableres innen 10 min. Forbindelsen fra skitauet til denne telefonen kan om nødvendig opprettes ved hjelp av radioforbindelse.

3.17 Skilt

3.17.1 Generelt

Ved på- og avstigningsplassen og langs slepetraseen skal det være nødvendige skilt med kortfattede instruksjoner og/eller illustrasjoner om hvordan de kjørende skal forholde seg. Det bør være ensartet tekst/illustrasjoner på de varsel- og orienteringsskilt som brukes i forbindelse med drift av skitau. Oversikt over påbudte skilt er vist i vedlegg 2. I tillegg skal «Driftsinstruks for skitau», se vedlegg 1, være oppslått utendørs og lett synlig for publikum.»

I tillegg til det som er nevnt i 3.17.1.1 skal det finnes skilt for nødstoppbryter ved av- og påstigningsplassen

3.18 Førstehjelpsutstyr

3.18.1 Generelt

På anlegget skal det finnes nødvendig førstehjelpsutstyr (forbindingssaker etc.) for å kunne yte effektiv hjelp dersom noen skulle komme til skade.

4 Drift og vedlikehold – internkontroll

4.1 Håndbok for internkontroll

4.1.1 Generelt

Drift, vedlikehold og kontroll skal tilpasses hvert enkelt skitau med hensyn til skitauets konstruksjon og driftsbetingelser. Nødvendige instrukser og prosedyrer omkring dette skal utarbeides og samles i en «Håndbok for internkontroll for skitau» eller gis referanse fra denne boken. Internkontroll i denne sammenheng forholder seg kun til taubaneloven.

Instrukser, prosedyrer o.l. skal utformes og redigeres slik at innholdet blir lett tilgjengelig for kjørere og øvrig driftspersonale.

Instrukser, prosedyrer o.l. skal gjøres kjent for alt relevant personale og foreligge på alle nødvendige steder, eksempelvis i kjørebu.

I tilknytning til bygging av nytt anlegg skal det foreligge en monteringsinstruks samt en beskrivelse av nødvendig vedlikehold og hvordan dette skal utføres. (Dette er normalt leverandørens håndbok for vedlikehold.)

4.1.2 Håndbok for internkontroll

Kap. 0. Målsetting Kap. 1. Driftsorganisasjon Kap. 2. Nødvendige dokumenter for drift av anlegget Kap. 3. Tekniske hoveddata Kap. 4. Instrukser Kap. 5. Redningsberedskap Kap. 6. Kontroll og vedlikeholdsplan Kap. 7. Rapportering Kap. 8. Oppbevaring av dokumentasjon, rapporter, journaler etc.

Mønster til håndbok for internkontroll kan fås ved henvendelse til Taubanetilsynet.

De respektive kapitler skal minst inneholde følgende:

Kap. 0. Målsetting:

Her skal konsesjonshaver angi sin målsetting for å drive og vedlikeholde skitauet på en sikker og forsvarlig måte.

Kap. 1. Driftsorganisasjon:

Her skal det foreligge en oversikt over driftsorganisasjonen samt en oversikt over skitauets kjørere.

Kap. 2. Nødvendige dokumenter for drift av anlegget:

konsesjonsdokument driftstillatelse garantierklæring vedr. obligatorisk ansvarsforsikring jamfør vedlegg 7 fullmakt fra konsesjonshaver til driftsleder på taubane jamfør vedlegg 8 egenerklæring fra driftsleder til Taubanetilsynet jamfør vedlegg 9.

Forskrifter om bygging og drift av taubaner m/veiledning, Regler for skitau og regler for ståltau dersom det benyttes ståltau som trekktau på anlegget.

Kap. 3. Tekniske hoveddata:

Her skal tekniske hoveddata samt taudata for anlegget angis.

produsent, leverandør, typebetegnelse, produksjonsår, skrå lengde, høydeforskjell, maksimal stigning, største tillatte kapasitet, motvekt (stramming), type medbringere, minste tillatte avstand mellom skiløpere/medbringere, motorytelse, største tillatte kjørehastighet, sikkerhetsfaktor trekktau.

taudiameter, konstruksjon, minimum effektiv bruddlast, nominell fasthet (ståltau).

Taudata kan erstattes av tausertifikat.

Kap. 4. Instrukser:

Her skal gjeldende, nødvendige instrukser for drift av skitauet oppbevares, minimum;

Kopi av «Driftsinstruks for skitau» jamfør vedlegg 1 og arrangementstegning av skitauet. Arrangementstegningen skal vise nøyaktig plassering av alle skilt, gjerder, nett, snorbrytere, nødstoppbrytere osv. som daglig skal kontrolleres at står korrekt.

Kap. 5. Redningsberedskap:

oversikt over nødvendig førstehjelpsutstyr.

Kap. 6. Kontroll- og vedlikeholdsplan:

Her skal nødvendig kontroll og vedlikehold av skitauet angis.

Kap. 7. Rapportering:

Her skal nødvendige rapporteringsskjemaer for skitauet oppbevares, herunder skaderapport for taubaner, bl.nr. T-19, se vedlegg 4.

Kap. 8. Oppbevaring av dokumentasjon, rapporter, journaler etc.:

Teknisk dokumentasjon med monteringsinstruks, Påleggslister etter besiktelser, Rundskriv fra Taubanetilsynet, Skade- og uhellsjournal, Rapporter sendt Taubanetilsynet.

I tilknytning til de enkelte kapitler i Håndboken skal det angis hvor de enkelte dokumenter skal oppbevares eller være tilgjengelig.

4.1.3 Driftsdagbok

dato navn på kjører kvittering for at den daglige kontroll og prøvekjøring er utført, uregelmessigheter noteres alle uhell og unormale hendelser ved driften av skitauet.

Driftsdagboken skal framlegges ved besiktelser fra Taubanetilsynet.

4.1.4 Rapportering til Taubanetilsynet

Årsrapport på fastsatt skjema, jamfør vedlegg 4, skal sendes til Taubanetilsynet innen 1. desember hvert år. Rapporten skal dekke siste vintersesong samt være en bekreftelse fra driftsleder på at han er innforstått med viktigheten av å følge opp kontrollpunkter før oppstart kommende sesong samt å vedlikeholdet skitauet i henhold til disse kontrollpunktene gjennom sesongen.

Ulykker i skitauet som medfører personskade, nestenulykker samt tekniske uhell som vedrører skitauet og som kunne medført personskade inndeles i 2 kategorier og skal rapporteres til Taubanetilsynet som følger:

Kategori 1:

Ulykke med mindre alvorlig personskade, samt mindre tekniske uhell som kunne medført slik personskade.

Anmerkning:

Med slik personskade menes eksempelvis: klemt finger, brukket tann, arm- og beinbrudd, avrevet leddbånd, kutt som må syes.

Ved ulykker og tekniske uhell i kategori 1 skal skaderapport fra anlegget være sendt til Taubanetilsynet senest 2 dager etter ulykken/uhellet.

Kategori 2:

Ulykker med alvorlig personskade samt alvorlig teknisk uhell som åpenbart kunne medført slike personskader.

Anmerkning:

Med alvorlig personskade menes i denne sammenheng eksempelvis: avrevet fingerledd, tilløp til kvelning, enhver personskade som følge av berøring/klemskade med driv- eller vendeskive.

Ved ulykker og tekniske uhell i kategori 2 skal skaden meldes omgående pr. telefon til Taubanetilsynet i normal arbeidstid og til Det Norske Veritas, Bærum (døgnkontinuerlig vakttelefon) utenfor arbeidstid. Skaderapport fra anlegget skal sendes pr. faks til Taubanetilsynet umiddelbart etter uhellet.

Ved ulykker og tekniske uhell i kategori 2 og der hendelsen reiser tvil om sikkerheten på skitauet skal driften stoppes og det skal ikke foretas noe med skitauet før omstendighetene omkring hendelsen er avklart med Taubanetilsynet. Utrykning fra Taubanetilsynet vil være aktuelt.

Ved ulykker og tekniske uhell i kategori 2, der det etter driftsleders nøye vurdering fremkommer at sikkerheten på skitauet ikke er nedsatt, og hvor han ikke finner andre grunner som skulle tilsi at skitauet skulle stoppes inntil forholdet er avklart med Taubanetilsynet, kan driftsleder beslutte at driften gjenopptas.

Ulykker med personskader skal rapporteres omgående til Politiet.

Ulykker hvor driftspersonalet har kommet til skade skal i tillegg omgående rapporteres til Arbeidstilsynet.

Ulykker og tekniske uhell skal rapporteres på bl.nr. T-19 «Skaderapport for taubaner» se vedlegg 4.

Anmerkning:

Kravet om rapportering av ulykker gjelder ikke ulykker/uhell i tilknytning til nedfart.

Andre uhell og ekstraordinære begivenheter som i årsak, forløp eller følger berører Taubanetilsynets virksomhet eller som har betydning for innsamling av erfaringsdata, skal også rapporteres til Taubanetilsynet.

4.2 Personell og deres oppgaver

4.2.1 Konsesjonshaver

Konsesjonshaverens ansvar og plikter er i tillegg til det som framgår av disse regler definert i taubaneloven, i Samferdselsdepartementets forskrifter og i konsesjonsbetingelsene.

Konsesjonshaveren skal, uten at det får innflytelse på hans eget ansvarsforhold overfor tredjeperson, utnevne en driftsleder som skal være leder for og ha ansvar for anleggets drift og vedlikehold.

Konsesjonshaveren plikter å gi driftslederen de fullmakter som er nødvendig for å gjennomføre forsvarlig drift og vedlikehold av anlegget, jamfør fullmakt fra konsesjonshaver til driftsleder på taubane (vedlegg 8).

En personlig konsesjonshaver kan selv være driftsleder.

4.2.2 Personell

driftsleder stedfortredende driftsleder kjører.

For driftspersonell gjelder aldersgrense 18 år.

Det er forbudt for driftspersonell ved skitau å opptre i påvirket tilstand når de er i tjeneste. Forbudet omfatter både alkohol og andre berusende eller bedøvende stoffer.

4.2.3 Driftsleder og stedfortredende driftsledere

Driftslederen og stedfortredende driftsledere skal ha de nødvendige personlige egenskaper som trengs for forestå driften av anlegget. Stedfortredende driftsleder overtar driftslederens plikter ved dennes fravær. De skal også kunne utføre rutinemessige inspeksjons- og vedlikeholdsarbeider. Driftslederen skal være registrert hos Taubanetilsynet jamfør Egenerklæring fra driftsleder til Taubanetilsynet (vedlegg 9).

å utarbeide eller påse at det utarbeides nødvendige instrukser for drift og vedlikehold av skitauet å ha nær kontakt med anlegget å holde håndbok for internkontroll for skitauet oppdatert å påse at de instrukser og regler som gjelder for drift og vedlikehold av anlegget følges å påse at anlegget er bemannet med tilstrekkelig og kvalifisert personell, og at ansvarsforholdene er klare å instruere personellet i sine oppgaver og påse at de utfører disse å ta avgjørelse i spørsmål av sikkerhetsmessig betydning for driften av anlegget, herunder holde seg kontinuerlig orientert om alle ulykker med personskader og tekniske uhell samt å igangsette alle nødvendige tiltak for å hindre gjentakelse av disse å rapportere til Taubanetilsynet som angitt i punkt 4.1.4.

anleggets Håndbok for internkontroll anleggets oppbygging, funksjon og tilstand driftsinstruks for skitau regler for skitau.

Fullmakt fra konsesjonshaver til driftsleder på taubane, jamfør vedlegg 8. Egenerklæring fra driftsleder til Taubanetilsynet, jamfør vedlegg 9.

Driftslederen skal oppbevare den dokumentasjon som vedrører montering, drift og vedlikehold av skitauet og påse at den er oppdatert.

Viktige tjenestemeldinger fra driftslederen skal gis skriftlig.

4.2.4 Betjening av skitau i drift

Ved skitau i drift skal det være en kjører tilstede.

Kjøreren av anlegget kan være driftslederen selv, eller han kan opprette en vaktordning bestående av en eller flere kjørere (personer over 18 år). Antall kjørere bør imidlertid begrenses til 4-5 personer.

Kjøreren skal være kjent med reglene for skitau og godt fortrolig med «Driftsinstruks for skitau». Vedkommende skal videre være fortrolig med anleggets drift og de instrukser og beskrivelser som gjelder for kjørerens plikter i tilknytning til drift av anlegget jamfør Håndbok for internkontroll.

være ansvarlig for den daglige drift og kontroll av skitauet underrette driftslederen om ethvert forhold eller hendelse som nedsetter driftssikkerheten av skitauet.

Kjøreren skal ha oppmerksomheten rettet mot påstigningsplassen og mest mulig av slepetraseen oppover. Han skal ha stoppknapp innen rekkevidde. Dersom farlige situasjoner oppstår skal han stoppe anlegget, eller på annen måte gripe inn for å hindre uhell.

Kjøreren skal normalt oppholde seg ved påstigningsplassen og overvåke driften, samt instruere og hjelpe passasjerene, slik at påstigningen foregår på betryggende måte.

Avstigningsplassen kan normalt være ubemannet.

Dersom forholdene tilsier at det må være vakt på avstigningsplassen skal denne ha lett tilgjengelig stoppknapp innen rekkevidde.

4.3 Driftsrutiner

4.3.1 Igangsetting av driften

prøvekjøre skitauet inngjerding av stasjonene samt at andre nødvendige gjerder er i orden at nødstoppbrytere og anordninger for bryting av sikkerhetsstrømkretsen virker som de skal at eventuelle medbringere er i orden at slepetraseen og på- og avstigningsplassen er forsvarlig preparert at de foreskrevne skilt er korrekt oppsatt og i orden at eventuelle polstringer er i orden at trekktauet er korrekt oppstrammet og at det løper korrekt på skivene at eventuelle kontrollpunkter utover dette som er innarbeidet i andre instrukser er i orden. at trekktauet ikke roterer utillatelig mye.

Skitau skal ikke benyttes til andre formål enn forutsatt.

4.3.2 Innstilling av driften

Når kjøreren forlater skitauet skal det være forsvarlig avlåst.

Driften av anlegget skal innstilles dersom været er slik at driftssikkerheten nedsettes og det kan oppstå fare for de kjørende, f.eks. snøtykke, tåke, sterk vind etc.

Driften skal også innstilles hvis slepetraseen ikke er forsvarlig preparert.

Driften skal innstilles dersom det opptrer tekniske uregelmessigheter, mekaniske eller elektriske, slik at sikkerheten er nedsatt.

Ved brudd i sikkerhetsstrømkretsen skal bruddet finnes og repareres. Fortrinnsvis skal årsaken til bruddet klarlegges før anlegget igjen settes i drift.

Ordinær drift av skitau med overbruet sikkerhetsstrømkrets er ikke tillatt.

Dersom skitauet skal drives etter det er blitt mørkt, skal hele slepetraseen og begge stasjoner være belyst tilstrekkelig for en sikker drift av skitauet. På- og avstigningsplassen skal ha lysstyrke på minimum 50 lux, og i slepetraseen skal det være minst 10 lux.

Dersom det av en eller annen grunn er tvingende nødvendig å kjøre skitauet under forhold som normalt ville være årsak til stopp, skal det utvises spesiell aktsomhet.

Anmerkning:

Som tvingende årsaker menes her nødvendig transport for å beskytte liv og helse f.eks. transport av redningsutstyr, pulk e.l.

4.3.3 Reparasjoner og arbeider på anlegget

For reparasjoner og arbeid på anlegget gjelder Arbeidstilsynets krav. Nedenforstående krav er satt av Taubanetilsynet, og Arbeidstilsynet kan derfor ha tilleggskrav.

Ved arbeid på anlegget må det utvises spesiell aktsomhet slik at personellet ikke utsettes for ulykker. Farlige situasjoner kan lett oppstå ved at anlegget blir startet utilsiktet, ved berøring av bevegelige deler etc.

Driftslederen skal orientere kjørerne om hvilke sikkerhetstiltak som skal treffes i forbindelse med arbeide på anlegget.

4.4 Vedlikehold og periodiske kontroller

4.4.1 Generelt

Vedlikeholdet og den periodiske kontrollen av anlegget skal være lagt opp slik at den forebygger uhell og unormal slitasje.

Vedlikehold og kontroll skal utføres av personer med tilstrekkelig kjennskap til skitauets konstruksjon, drift og vedlikehold.

Reparasjoner eller endring av deler som er viktige for anleggets sikkerhet skal på forhånd klareres med Taubanetilsynet. Alle arbeider skal være fagmessig utført og i henhold til approberte tegninger.

Prøvekjøring etter reparasjoner/endringer skal utføres under tilsyn av driftslederen. Driften skal bare gjenopptas etter uttrykkelig bestemmelse av driftslederen og etter at denne har overbevist seg om at driftssikkerheten kan anses for betryggende.

4.4.2 Daglig kontroll

Omfanget av den daglige kontrollen er angitt i 4.3.1.

4.4.3 Månedlig kontroll

Minst en gang om måneden skal punktene under daglig kontroll utføres av driftsleder.

4.4.4 Årlig kontroll

Kontroll og tiltrekking av alle bolteforbindelser i stasjonene Nøyaktig visuell kontroll av sveiste forbindelser i driv- og vendeskive Stasjonene undersøkes nøye for sprekker og deformasjoner Visuell kontroll av trekktauet med skjøter (se 4.4.5) Visuell kontroll av eventuelle medbringere Nøyaktig kontroll av strammevinsj, strammetauskiver og strammetau med forankringer og innfestinger.

4.4.5 Kontroll av tau

Trekktau skal kontrolleres visuelt minst hver måned. Spleiser og områder med trådbrudd eller andre skader kontrolleres spesielt nøye. Utstikkende trådender i ståltau tillates ikke. Tauet skal skiftes eller repareres i god tid før det foreligger fare for brudd.

For kassasjon av ståltau henvises til regler for ståltau til taubaner og kabelbaner.

Når diameteren på fibertau, hvor det ikke benyttes medbringere, underskrider 16 mm skal de kasseres.

Vedlegg 1: Driftsinstruks for skitau

Skitau som er i drift skal stå under konstant oppsyn av en person (vakt) over 18 år som er kjent med regler for skitau. Vakten skal overvåke skitauet og stoppe det dersom farlige situasjoner skulle oppstå. Vakten skal påse at løsthengende klesplagg, langt hår etc. tas innenfor klærne. Hver dag før skitauet tas i bruk, skal vakten prøvekjøre skitauet og kontrollere alle sikkerhetsanordninger. Det skal også påses at inngjerdingen er i orden og at de foreskrevne orienterings- og varselskilt er oppsatt. Trekktraseen skal holdes i tilfredsstillende stand. Rotasjonen i trekktauet skal kontrolleres. Oppstår rotasjon, skal trafikken innstilles inntil feilen er rettet. Største tillatte rotasjon er 1 omdreining pr. 60 m og maksimalt 4 omdreininger på hele tursidens lengde. På skitau med faste medbringere tillates ingen rotasjon. Trekktauet skal holdes under jevnlig kontroll med hensyn til slitasje. Utstikkende trådender i ståltau tillates ikke. Tauet skal skiftes eller repareres i god tid før det foreligger fare for brudd. Ved uhell med personskader skal Politiet og Taubanetilsynet underrettes umiddelbart. Når vakten forlater anlegget, skal det være forsvarlig avlåst.

Denne instruksen skal finnes oppslått ved skitau som er i drift.

I tillegg til denne driftsinstruksen gjelder leverandørens monterings- og vedlikeholdsinstruks, samt Taubanetilsynets regler for skitau.

Vedlegg 2: Obligatoriske skilt

1. Påstigning Størrelse: 40 x 60 cm Farge: Sort på gul bunn med rød varseltrekant Plassering: Ved påstigning 2. Påstigning for skitau uten medbringere, eller med løsbare medbringere Størrelse: 30 x 60 cm Farge: Sort på gul bunn med grønt merke Plassering: Ved påstigning 3. Avstandsmerke i trasé Størrelse: 30 x 30 cm Farge: Gul bunn med grønt merke Plassering: 10 til 50 m etter påstigning avhengig av skitauets kapasitet 4. Avstigning Størrelse: 30 x 60 cm Farge: Sort på gul bunn med rød pil Plassering: Foran avstigningsplassen 5. Nødstoppknapper Størrelse: 10 x 30 cm Farge: Sort på rød bunn Plassering: Ved nødstoppknapper

Vedlegg 3: Årsrapport skitau

Trykk her for vedlegg 3 side 1: (pdf)

Trykk her for vedlegg 3 side 2: (pdf)

Vedlegg 4: Skaderapport for taubane

Trykk her for vedlegg 4: (pdf)

Vedlegg 5: Rettledning for søknad om konsesjon

Trykk her for vedlegg 5: (pdf)

Vedlegg 6: Søknad om konsesjon til anlegg av skitau

Trykk her for vedlegg 6: (pdf)

Vedlegg 7: Garantierklæring

Trykk her for vedlegg 7: (pdf)

Vedlegg 8: Fullmakt fra konsesjonshaver til driftsleder på taubane

Trykk her for vedlegg 8: (pdf)

Vedlegg 9: Egenerklæring fra driftsleder til Taubanetilsynet

Trykk her for vedlegg 9: (pdf)

II

Reglene trer i kraft 1. juni 2002. Fra samme tid oppheves regler for skitau av 1. januar 1993 nr. 1438.