Hopp til innhold
Forskriftsendring
Justis- og politidepartementet

Forskrift til lov om straffegjennomføring.

LTI/forskrift/2002-02-22-183·Kunngjort 26. februar 2002·Journalnr. 2002-0188

I kraft fra: 2002-03-01

Endrerforskrift/1961-12-12-8944forskrift/1965-02-01-3632forskrift/1984-11-30-3637forskrift/1960-04-22-6

Kapittel 1. Forskriftens anvendelsesområde og generelle prinsipper for straffegjennomføring

§ 1-1 . Forskriftens anvendelsesområde

Forskriften gjelder for fengselsstraff, varetekt og samfunnsstraff. For strafferettslige særreaksjoner gjelder forskriften så langt den passer med forskrift om gjennomføring av forvaring. For overgangsboliger gjelder forskriften med utfyllende retningslinjer gitt av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning.

§ 1-2 . Formål

Så langt det er forenlig med hensynet til samfunnets sikkerhet og den alminnelige rettsoppfatning, skal forholdene legges til rette for at den straffedømte gis mulighet til å endre livsførsel og hindre tilbakefall.

Varetektsinnsatte og andre som ikke kan delta i fellesskap skal prioriteres med hensyn til aktiviteter og samvær med tilsatte med sikte på å redusere skadevirkningene av isolasjon.

§ 1-3 . Barn

Ved avgjørelser som gjelder domfelte eller innsatte som har omsorg for eller regelmessig samvær med sine barn, skal det tas særlig hensyn til hva som er til barnets beste. Barnet har rett til å uttale seg om saker som direkte angår dem.

§ 1-4 . Aktivitetsplikt

Aktivitetsplikten gjelder for domfelte som gjennomfører straff eller strafferettslig særreaksjon. Varetektsinnsatte har ikke aktivitetsplikt, men skal gis tilbud om aktiviteter så langt det passer med varetektskjennelsen og påtalemyndighetens bestemmelser. Aktivitetene skal søkes lagt til rette etter den innsattes forutsetninger.

Kapittel 2. Administrative bestemmelser

§ 2-1 . Delegering av avgjørelsesmyndighet

Det delegeres myndighet til lokalt nivå til å avslå søknader etter straffegjennomføringsloven § 12 til § 16, § 20, § 33, § 35 og § 42 for domfelte som er dømt til fengselsstraff i mer enn ti år eller som er dømt til sikring eller forvaring.

Det delegeres myndighet til lokalt nivå til å innvilge søknad om permisjon fra domfelte som er dømt til fengselsstraff i mer enn ti år når regionalt nivå eller Kriminalomsorgens sentrale forvaltning tidligere har innvilget ordinær permisjon og den har vært gjennomført uten svikt.

Det delegeres myndighet til lokalt nivå til å innvilge søknader etter straffegjennomføringsloven § 12, § 13, § 20, § 33 og § 35 fra domfelte som er dømt til fengselsstraff i mer enn ti år, men som ikke er idømt sikring eller forvaring og som etter beslutning av regionalt nivå eller Kriminalomsorgens sentrale forvaltning er overført til fengsel med lavere sikkerhetsnivå.

§ 2-2 . Krav til tilsatte i fengsler

For å bli fast tilsatt som fengselsbetjent kreves det at den tilsatte har gjennomgått og bestått Fengselsskolen. Regionalt nivå kan dispensere fra dette kravet i særlige tilfeller. Kriminalomsorgens sentrale forvaltning kan gi nærmere regler om opptak av aspiranter til Fengselsskolen og innholdet i opplæringen.

§ 2-3 . Tilsynsråd

Kriminalomsorgens sentrale forvaltning oppnevner tilsynsrådets leder, nestleder og minst to medlemmer med varamedlemmer. Oppnevnelsen gjelder for to år.

Tilsynsrådets medlemmer har rett til å snakke med domfelte og innsatte dersom de domfelte eller innsatte selv ønsker det og uten at tilsatte er til stede.

Tilsynsrådets medlemmer har rett til å delta på møter om domfelte og innsatte og kan kreve innsyn i saksdokumentene hvis vedkommende domfelt eller innsatt samtykker.

Kapittel 3. Fengselsstraff og strafferettslige særreaksjoner

§ 3-1 . Utsettelse av gjennomføring av straff

Domfelte som fyller vilkårene for utsettelse av gjennomføring av straff etter straffeprosessloven § 459, jf. påtaleinstruksen § 29-4, skal ikke mottas til straffegjennomføring.

§ 3-2 . Straffetidens lengde

I forbindelse med at straffegjennomføring påbegynnes skal det foretas beregning av tidspunkt for endt straffetid, eventuelt også av dato for forventet prøveløslatelse. Domfelte skal samtidig informeres om at prøveløslatelse kan nektes dersom prøveløslatelse anses utilrådelig. Skal domfelte gjennomføre flere straffer, legges den samlede straffetid til grunn for beregningen og straffene gjennomføres i sammenheng.

Det skal gjøres fradrag for eventuell utholdt varetektsfengsling i henhold til straffeloven § 60 og straffeprosessloven § 460. Fradrag gjøres også for transporttid.

Subsidiær frihetsstraff etter straff i form av bot, skal alltid utholdes uavkortet.

§ 3-3 . Endringer i beregnet straffetid

domfelte har vært innvilget avbrudd i straffegjennomføringen i medhold av lov om gjennomføring av straff § 35 domfelte har vært fraværende i forbindelse med rømning, unnvikelse eller uteblivelse etter innvilget lovlig fravær fra straffegjennomføring straffegjennomføringen avbrytes ved at domfelte overføres til varetektsfengsling i annen sak eller til annen strafferettslig reaksjon enn den han er undergitt.

Ved fravær som nevnt i første ledd skal det foretas omberegning av tidspunktet for endt straffegjennomføring, eventuelt prøveløslatelse. Domfelte skal underrettes om de korrigerte tidspunkter.

§ 3-4 . Innsettelse i fengsel

Domfelte i frihet som er idømt straff av fengsel i 2 år eller mindre og som ellers fyller vilkårene for direkte innsettelse i fengsel med lavere sikkerhetsnivå, kan likevel settes inn i fengsel med høyt sikkerhetsnivå dersom dette er nødvendig som følge av bygnings- eller bemanningsmessige forhold eller plassmangel.

Selv om hensynet til sikkerheten ikke er til hinder for det, skal innsettelse i fengsel med lavere sikkerhetsnivå ikke besluttes dersom allmennpreventive hensyn eller hensynet til den alminnelige rettsoppfatning taler mot det.

Domfelte skal ved innsettelsen gjøres kjent med adgangen til å søke om overføring til straffegjennomføring i hjemlandet etter den europeiske konvensjonen av 21. mars 1983 nr. 1 om overføring av domfelte, jf. lov om overføring av domfelte av 20. juli 1991 nr. 67, eller adgangen til overføring til et av de nordiske land i medhold av lov om fullbyrding av nordiske dommer på straff m.v. av 15. november 1963.

§ 3-5 . Gjennomføring av straff i institusjon

Gjennomføring av straff skal som hovedregel være påbegynt i fengsel før overføring til straffegjennomføring i institusjon finner sted. Domfelte kan unntaksvis gis adgang til å gjennomføre hele straffen i institusjon dersom særlige og tungtveiende grunner tilsier det.

Opphold i institusjon skal normalt ikke strekke seg utover 12 måneder. Innvilgelse av søknad om dispensasjon fra denne regelen kan gis av nærmeste overordnede nivå dersom særlige og tungtveiende grunner tilsier det.

§ 3-6 . Gjennomføring av straff i sykehus

Domfelte som blir syk i løpet av straffegjennomføringen kan søkes innlagt i somatisk sykehus eller institusjon under det psykiske helsevernet dersom lege finner det nødvendig.

Dersom domfelte selv har påført seg eller simulert skaden eller sykdommen for å avbryte eller unndra seg opphold i fengsel, og det anses urimelig at straffetiden løper, regnes ikke sykehusoppholdet som straffegjennomføring.

§ 3-7 . Overføring mellom gjennomføringsformer

Bygnings- og bemanningsmessige forhold eller plassmangel kan unntaksvis begrunne overføring til et mer restriktivt fengsel enn det som sikkerhetsmessige hensyn tilsier.

§ 3-8 . Gjennomføring av straff utenfor fengsel. Oppmøteplikt

I tillegg til grunnvilkårene i straffegjennomføringsloven § 16 annet ledd og eventuelle vilkår etter straffegjennomføringsloven § 16 tredje ledd, skal domfelte pålegges å møte for kriminalomsorgen eller annen offentlig myndighet, person eller organisasjon som kriminalomsorgen anviser minimum én gang pr. uke.

§ 3-9 . Kontroll med fellesskapet

Fellesskapet i fengsel med høyt sikkerhetsnivå skal være under stadig tilsyn og kontroll.

I fengsel med lavere sikkerhetsnivå og overgangsbolig bestemmes tilsynet ut fra de forhold som foreligger, herunder bygnings- og bemanningsmessige forhold og sammensetningen av innsatte.

De innsatte skal ved oppslag eller på annen måte gjøres kjent med at fellesrom, korridorer og andre områder hvor de befinner seg, kan bli gjenstand for overvåkning ved bruk av teknisk overvåkningsutstyr, herunder lytteanlegg og bruk av kamera- og TV-overvåkning.

§ 3-10 . Bevegelsesfrihet

Innsatte i fengsel med høyt sikkerhetsnivå må ikke tillates å gå fritt omkring i fengselets bygninger eller områder for øvrig. I fengsler med lavere sikkerhetsnivå og overgangsboliger skal bestemmelsen praktiseres i samsvar med det sikkerhetsnivå som er i fengselet.

§ 3-11 . Orden og disiplin. Tvangsmidler

Lokalt nivå kan gi utfyllende bestemmelser om ro, orden og disiplin i fengselet. De innsatte skal rette seg etter gjeldende bestemmelser og etterkomme pålegg og avgjørelser gitt av tilsatte i kriminalomsorgen.

Overfor innsatte som ikke retter seg etter bestemmelser om ro, orden og disiplin, kan tilsatte bruke fysisk makt når dette er nødvendig og forsvarlig og mindre inngripende tiltak forgjeves har vært forsøkt eller vil fremstå som utilstrekkelig.

Når det gjelder bruk av tvangsmidler og vilkårene for bruk av slike midler, vises det til straffegjennomføringsloven § 38. Tvangsmidler skal være godkjent av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning før de tas i bruk.

§ 3-12 . Aktivitetstilbud: forhold til aktivitetsplikten. Endring av innhold

Arbeid, opplæring, program eller andre tiltak er likestilt og fyller kravene til aktivitetsplikten. Det kan ikke pålegges den innsatte å delta i opplæring, programmer og andre tiltak som behandling og lignende mot vedkommendes vilje. Arbeid kan pålegges dersom innsatte ikke ønsker å delta i slike tiltak.

Innholdet i aktiviteten kan endres når det fremstår som nødvendig av hensyn til en sikkerhetsmessig forsvarlig gjennomføring av straffen eller hvis bemanningsmessige forhold tilsier det. Innholdet kan til enhver tid endres i samarbeid med den innsatte.

For bruk av datautstyr i undervisning og arbeid gjelder reglene i forskriften § 3-20 tilsvarende.

§ 3-13 . Dagpenger

Inntekten av det arbeid som utføres i fengslene tilfaller staten. Deltakelse i arbeid, programvirksomhet, opplæring og andre tiltak innenfor aktivitetsplikten godtgjøres likt. Kriminalomsorgens sentrale forvaltning regulerer årlig dagpengenes størrelse og fastsetter nærmere vilkår.

Den innsatte skal underrettes om hva han får i dagpenger. Ved utgangen av hver måned skal vedkommende gjøres kjent med hvor mye som står inne på hans konto.

Innsatte kan trekkes i dagpenger ved ureglementert fravær og for dårlig arbeidsinnsats. Innsatte som uteblir fra eller nekter å ta del i den aktiviteten de er satt til, skal ikke gis dagpenger.

Innsatte som av hensyn til helbredstilstand eller arbeidsevne skjønnes uegnet til beskjeftigelse innen fengselets ordinære virksomhet, skal tilstås et mindre beløp i stønadspenger etter satser som bestemmes av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning, jf. første ledd.

Tilsvarende beløp kan tilstås domfelte som isolerer seg frivillig og varetektsinnsatte som ikke vil arbeide.

På bevegelige helligdager som faller på normale virkedager skal alle innsatte som ikke deltar i ordinært arbeid eller som nekter å delta i den aktiviteten de er satt til, godtgjøres etter satsen for stønadspenger. Tilsvarende gjelder ved fritak fra aktivitetsplikten på særskilte og klart dokumenterte helligdager der dette på forhånd er avklart med lokalt nivå.

Domfelte som gjennomfører straff i institusjon eller sykehus etter straffegjennomføringsloven § 12 og § 13 skal i alminnelighet tilstås dagpenger etter sats for stønadspenger. Det er en forutsetning for utbetalingen at den domfelte ikke mottar dagpenger eller lignende godtgjøring fra den institusjonen som vedkommende er overført til. Dersom den domfelte er trygdet bortfaller dagpengene ved overføring etter straffegjennomføringsloven § 12 og § 13, jf. folketrygdloven § 3-27 og § 3-28.

Domfelte som gjennomfører straff utenfor fengsel etter straffegjennomføringsloven § 16 skal ikke tilstås dagpenger.

§ 3-14 . Frigang

Frigang kan først påbegynnes etter en sammenhengende frihetsberøvelse på minst 4 måneder. Domfelte må i tillegg ha gjennomført minst 1/3 av straffetiden.

Frigang skal som hovedregel ikke tilstås for et lengre tidsrom enn 1 år. Frigang til undervisning kan likevel tilstås i inntil 2 år dersom undervisningen er ledd i en samlet utdanningsplan.

Bestemmelsene ovenfor kan fravikes når særlige og tungtveiende grunner foreligger. Innvilgelse av søknad om dispensasjon kan gis av nærmeste overordnede nivå.

Frigang til egen eller nære pårørendes virksomhet innvilges ikke. Det samme gjelder frigang til selskaper hvor domfelte har eller har hatt betydelige eierinteresser eller viktige verv.

Samtidig med at frigang iverksettes skal domfelte gjøres uttrykkelig oppmerksom på bestemmelsene om kontroll med frigang.

§ 3-15 . Arbeidsavtale ved frigang. Arbeidslønn

Ved frigang til arbeid skal kriminalomsorgen påse at det blir inngått arbeidsavtale mellom domfelte og arbeidsgiver.

§ 3-16 . Helseundersøkelse og behandling av innsatte

Hvis den innsatte ber om det, skal tilsatte formidle kontakt med helsetjenesten. Tilsatte skal også av eget tiltak formidle kontakt med helsetjenesten hvis det er noe som tyder på at den innsatte er syk. Hvis innsatte er under 18 år, skal tilsatte formidle kontakt med helsetjenesten så snart som mulig etter innsettelsen.

Helsetjenesten skal yte sine tjenester i samsvar med de sikkerhetsmessige behov som finnes i et fengsel. Særlig er dette viktig i forbindelse med utdeling og oppbevaring av legemidler.

§ 3-17 . Bistand fra tilsatte ved bruk av legemidler

Fengselets tilsatte kan bistå ved medisinutdeling hvis praktiske hensyn nødvendiggjør dette. Hvis tilsatte skal bistå, må kommunelegen ha godkjent ordningen, og tjenestemennene skal ha mottatt nødvendig opplæring. Denne opplæringen skal gis av helsemyndighetene. Reseptbelagte medikamenter skal være dosert av helsetjenesten før tilsatte forestår en utdeling.

§ 3-18 . Reportasje og intervju

at det ikke uten samtykke fra vedkommende innsatt offentliggjøres opplysninger om innsatte i tekst eller bilde at det ikke tas fotografi av tilsatt uten at det klart fremgår av billedteksten at vedkommende tjenestegjør i fengselet. Tilsatte i fengsel kan nekte å bli fotografert og få sitt navn offentliggjort at en tilsatt skal følge reporteren rundt på fengselsområdet under reporterens opphold. Vilkåret settes i fengsel med høyt sikkerhetsnivå og i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå at reporteren ikke henvender seg til innsatte uten at vedkommende har gitt uttrykkelig tillatelse at tillatelsen begrenses til bestemte områder eller lokaler i fengselet.

Andre vilkår kan fastsettes dersom det anses nødvendig for å sikre ro, orden og sikkerhet i fengselet.

§ 3-19 . Private eiendeler. Bruk av private midler

Lokalt nivå gir nærmere bestemmelser om hvilke gjenstander og hvor mange gjenstander som tillates tatt med på rommet. Tilsvarende gjelder gjenstander som innsatte ønsker oppbevart på fengselsområdet. Overdragelse mellom innsatte innbyrdes er ikke tillatt uten forhåndssamtykke.

Innsatte kan i begrenset omfang få skaffe seg nærmere bestemte næringsmidler. Anskaffelser skjer for mottatte dagpenger.

Innsatte har ikke adgang til å bruke private midler til eget behov i fengselet, med mindre lokalt nivå gir særskilt tillatelse til det.

Det er ikke tillatt for innsatte å ha symboler eller effekter som er egnet til å skape frykt hos andre innsatte eller ringeakt for dem eller som på annen måte er uheldig for miljøet i fengselet.

§ 3-20 . Datautstyr og lignende

Datautstyr og lignende kan bare benyttes av innsatte til arbeid, undervisning eller andre tiltak når det finnes formålstjenlig ut fra lokale forhold og når det finnes sikkerhetsmessig ubetenkelig. De samme regler gjelder for bruk av privat datautstyr og lignende.

I fengsler med høyt sikkerhetsnivå kan det bare gis tillatelse til bruk av privat datautstyr og lignende i helt spesielle opplæringssituasjoner der det er dokumentert ekstraordinære behov.

Innsatte skal som hovedregel ikke kunne disponere datautstyr o.l. som er koblet til eksternt datanettverk, eksternt datautstyr eller lignende. Dette kan bare skje dersom det er særlig grunn til det og når det finnes sikkerhetsmessig ubetenkelig. Bruk av slikt utstyr forutsetter at reglene for brevkontroll følges.

Programvare og øvrig innhold må ikke i skrift, bilde, film eller lyd være av en slik art at det kan ha uheldig påvirkning på innsatte selv, andre innsatte eller miljøet i fengselet som helhet.

Alt utstyr, tilbehør og innhold kan gjennomgås og kontrolleres. Utstyret skal, om mulig, plomberes. Før tillatelse gis til å ha privat utstyr tilgjengelig, må det innhentes skriftlig samtykke fra innsatte om at kontroll når som helst kan finne sted på dennes bekostning.

Regler om elektronisk postsending fremgår av forskriften § 3-27.

§ 3-21 . Rusmidler

Det er forbudt for innsatte å bruke enhver form for alkohol, narkotika eller andre rusmidler, bedøvelsesmidler, hormonpreparater eller andre kjemiske stoffer som ikke er lovlig foreskrevet. Lokalt nivå gir nærmere bestemmelser om hvor tobakksrøyking er tillatt.

§ 3-22 . Klær, sengetøy, toalettartikler, med mer

Oppholdsrom og innsattes rom skal ha tilfredsstillende utstyr og inventar, og holdes i ordentlig stand. Innsatte skal behandle fengselets inventar og utstyr med forsiktighet og ikke påføre det skade. Innsatte skal holde sitt rom rent og i orden etter nærmere bestemmelser gitt av lokalt nivå.

Innsatte kan ha private klær og sko etter nærmere bestemmelser gitt av lokalt nivå. Privat sengetøy og håndklær tillates normalt ikke. De innsatte skal ved behov få utdelt de nødvendigste toalettartikler.

§ 3-23 . Kosthold. Innkjøp

Kostholdet i fengselet skal være i overensstemmelse med gjeldende regler for dette. Bruk og oppbevaring av kosttilskudd er ikke tillatt, unntatt når kosttilskudd forordnes av lege av medisinske årsaker. Forbudet gjelder ikke ordinært vitamintilskudd som utdeles i forbindelse med måltider.

Innsatte skal ha adgang til å kjøpe nærings- og nytelsesmidler og toalettartikler minst én gang pr. uke.

§ 3-24 . Undersøkelse av personer og gjenstander

Med hjemmel i straffegjennomføringsloven § 27 kan en person holdes tilbake av tilsatte i inntil 4 timer i påvente av at politiet ankommer fengselet.

§ 3-25 . Undersøkelse av innsatte, rom og eiendeler

For å forebygge eller kartlegge uorden eller straffbare handlinger kan det foretas undersøkelse av innsattes person, rom og eiendeler.

Innsatte skal ikke tillates å ha ting hos seg som kan anses betenkelig av hensyn til uorden eller fare for straffbare handlinger.

Undersøkelse trenger ikke varsles på forhånd. Innsatte skal informeres om eventuelle skader som følge av undersøkelsen.

Undersøkelser kan foretas på fengselets område, også utenfor mur eller gjerde. Dette gjelder også overgangsbolig med tilhørende område som disponeres av overgangsboligen.

Undersøkelse kan foretas ved ankomst, til enhver tid under straffegjennomføringen og før og etter utganger. Undersøkelse av innsattes person eller eiendeler kan ved ankomst og før og etter utganger bare unnlates dersom sikkerhetsmessige grunner åpenbart ikke taler mot det. Innsatte som er løslatt, men som befinner seg på fengselets område og personer som ennå ikke har påbegynt straffegjennomføringen, men som oppholder seg på fengselets område, kan undersøkes.

I forbindelse med undersøkelse plikter innsatte å rette seg etter de pålegg som gis og skal forholde seg rolig.

Innsatte skal ikke være til stede ved undersøkelse av rom eller fellesareal uten at dette er pålagt eller tillatt av tilsatte i det enkelte tilfelle. Innsatte kan nektes å være til stede ved undersøkelse av gjenstander.

Gjenstander eller stoff som blir påvist eller funnet kan holdes tilbake for nærmere undersøkelse eller overlates politiet.

Ett eller flere kontrolltiltak kan brukes i kombinasjon.

§ 3-26 . Undersøkelser for å avdekke bruk av rusmidler, med videre

prøven avgis under tilsyn, eller prøven kan avgis uten de tilsattes tilsyn dersom den innsatte på forhånd har tatt av seg alt tøy. Prøve kan deretter avgis i et egnet «nakent» rom, uten vannforsyning.

Spørsmålet om eneromsplassering med spesialtoalett skal forelegges for regionalt nivå dersom det anses nødvendig å opprettholde tiltaket utover 3 dager.

§ 3-27 . Elektronisk postsending

Innsatte kan unntaksvis gis tillatelse til å bruke og disponere datautstyr og annet elektronisk utstyr for å kommunisere med personer og tilsvarende utstyr utenfor fengselet dersom fengselet kan kontrollere slike sendinger etter de regler som gjelder for kontroll av brev, og dette kan gjøres uten ekstra omkostninger. Alt utstyr og tilbehør skal kunne kontrolleres av fengselets tilsatte.

Sendinger skal kunne kontrolleres ved at de i sin helhet gjennomleses, høres eller ses før de sendes ut av fengselet, eller før den innsatte mottar dem. Også sendinger den innsatte allerede har mottatt, kan kontrolleres.

Elektronisk kommunikasjon til og fra oppnevnt forsvarer, diplomater og andre bestemte personer skal behandles som øvrige postsendinger. Sendingens innhold skal ikke gjennomleses, ses eller høres, men det skal være mulig å kontrollere hvem avsender eller mottaker er.

§ 3-28 . Besøk

Innsatte kan som hovedregel selv velge hvilke personer vedkommende ønsker besøk av. Innsatte kan ved innkomst føre opp inntil 4 personer som han ønsker besøk av. Disse personene kan senere byttes ut med andre.

Den besøkende kan ikke ta med seg eller levere gjenstander til innsatte under besøket med mindre det er gitt særskilt tillatelse til det.

§ 3-29 . Telefonsamtaler

Innsatte kan selv velge hvilke personer vedkommende ønsker å telefonere med, og fengselet kan ikke begrense personkretsen med unntak av adgangen til å nekte innsatte å telefonere.

I fengsel med høyt sikkerhetsnivå skal innsatte gis adgang til å føre én eller flere telefonsamtaler av til sammen inntil 20 minutters varighet pr. uke, dersom kapasitetsmessige forhold ikke er til hinder for det. I fengsel med lavere sikkerhetsnivå og overgangsboliger gjelder ikke denne tidsbegrensningen.

Lokalt nivå kan innvilge utvidet telefontid dersom det foreligger særlige grunner og kapasitetsmessige forhold ikke er til hinder for det.

Utgifter som påløper ved telefonsamtaler skal den innsatte som hovedregel dekke selv av de dagpenger fengselet utbetaler. Nødvendige samtaler med offentlig oppnevnt forsvarer, vedkommende innsattes diplomatiske eller konsulære representant eller innsattes pårørende, kan dekkes av egne midler. I tilfelle hvor innsatte ikke har private midler skal fengselet dekke slike nødvendige utgifter. Fengselet skal på rimeligste måte dekke utgifter til varetektsinnsattes nødvendige samtaler med sin forsvarer. Det kan pålegges å ringe til fast installert telefon.

§ 3-30 . Permisjon. Permisjonstid. Utgifter ved permisjon. Permisjon til utlandet

Permisjon kan innvilges i form av ordinær permisjon, velferdspermisjon og korttidspermisjon av noen timers varighet.

Domfelte kan i tillegg til korttidspermisjon innvilges et ordinært samlet permisjonsfravær i året (permisjonskvote) på inntil 18 døgn, med tillegg av nødvendig reisetid. Etter nærmere retningslinjer fra Kriminalomsorgens sentrale forvaltning kan domfelte i særlige tilfeller innvilges en årlig permisjonskvote på inntil 30 døgn. Permisjonskvoten løper fra første ordinære permisjon gjennomføres. I overgangsbolig gjelder egne bestemmelser om permisjonskvote.

Utgifter i forbindelse med permisjon skal som hovedregel dekkes av private midler. Fengselet kan yte bidrag til reiseutgiftene til og fra permisjonsstedet ved særlige behov. Det samme gjelder utgifter til nødvendig kost og losji under reisen.

Permisjon til utlandet skal som hovedregel ikke innvilges.

Ordinær permisjon og korttidspermisjon kan gjennomføres etter en sammenhengende frihetsberøvelse frem til permisjonstidspunktet på minst 4 måneder. Domfelte må i tillegg ha utholdt minst 1/3 av straffetiden. Domfelte med lengre straffetid enn fengsel i 12 år kan innvilges ordinær permisjon etter 4 års sammenhengende straffegjennomføring (permisjonstid).

Velferdspermisjon kan innvilges på et hvert tidspunkt under straffegjennomføringen før permisjonstid er oppnådd.

§ 3-31 . Unntak fra de alminnelige vilkår for permisjon

Dersom det foreligger særlige og tungtveiende grunner, kan domfelte unntaksvis innvilges permisjonstid på et tidligere tidspunkt enn etter bestemmelsene i § 3-30 (fremskutt permisjonstid). Dersom det foreligger særlige og tungtveiende grunner kan domfelte unntaksvis innvilges flere døgns permisjon pr. år enn det som følger av § 3-30 (utvidet permisjonskvote).

§ 3-32 . Fremstilling

Innsatte kan ved behov fremstilles dersom ikke sikkerhetsmessige eller kapasitetsmessige hensyn taler mot.

§ 3-33 . Straffavbrudd

Avbrudd innvilges bare dersom det etter en konkret helhetsvurdering anses som sikkerhetsmessig forsvarlig.

Avbrudd gis i en bestemt periode av inntil 4 uker, og kan senere forlenges én gang med inntil 4 uker. Innvilgelse av søknad om ytterligere forlengelse kan gis av nærmeste overordnede nivå. I særlige unntakstilfeller kan overordnet nivå innvilge avbrudd for en ubestemt periode.

Ved avbrudd får bestemmelsene om løslatelse anvendelse så langt de passer.

§ 3-34 . Vilkår ved permisjon og straffavbrudd. Brudd på vilkår

Det kan etter en konkret vurdering settes egnede vilkår utover de som er oppregnet i straffegjennomføringsloven § 36 dersom det fremstår som nødvendig for en sikkerhetsmessig forsvarlig gjennomføring av permisjonen eller straffavbruddet.

Ved brudd på vilkår eller forutsetninger for permisjonen eller avbruddet før permisjonstiden eller avbruddstiden er ute, kan permisjonstillatelsen trekkes tilbake for den gjenstående del av permisjonen eller avbruddet. Domfelte kan pålegges å vende tilbake til fengselet.

§ 3-35 . Utelukkelse fra fellesskapet som forebyggende tiltak

Utelukkelse etter straffegjennomføringsloven § 37 kommer til fradrag i en eventuelt etterfølgende reaksjon etter straffegjennomføringsloven § 40 annet ledd bokstav c – e.

Skadelige følger av utelukkelse fra fellesskapet skal så vidt mulig forebygges eller bøtes på.

§ 3-36 . Umiddelbar utelukkelse som følge av brudd ved gjennomføring av fengselsstraff og strafferettslige særreaksjoner

Utelukkelse etter straffegjennomføringsloven § 39 kommer til fradrag i en eventuell etterfølgende reaksjon etter straffegjennomføringsloven § 40 annet ledd bokstav c – e.

§ 3-37 . Reaksjon på brudd ved gjennomføring av fengselsstraff og strafferettslige særreaksjoner. Tap av dagpenger og tap av begunstigelse

Tap av dagpenger kan ilegges for en periode av inntil 14 dager og gjelder kun tap av dagpenger som ikke er opptjent på reaksjonstidspunktet. Den dagpengesatsen innsatte ellers tilstås, skal reduseres med inntil 50% i reaksjonsperioden.

Tillatelse til å se på fjernsyn på innsattes rom. Tillatelse til å ha privat datautstyr på innsattes rom. Tillatelse til å ha tillitsjobb i eller utenfor fengselets område. Tillatelse til å foreta innkjøp utover nødvendige artikler. Tillatelse til å drive hobbyvirksomhet.

Tapet kan gjelde inntil videre eller for et bestemt tidsrom, men ikke utover 20 dager. Tidsbegrensningen gjelder ikke tap av tillatelse til å ha tillitsjobb.

§ 3-38 . Reaksjon på brudd. Uttalelsesrett. Forsøk. Gjentagelse

Innsatte skal gis anledning til å uttale seg og det skal skrives avhørsrapport før reaksjon ilegges.

Forsøk medfører mildere reaksjon enn gjennomført brudd.

Dersom innsatte har begått flere nye brudd på reaksjonstidspunktet som ikke allerede er møtt med reaksjon, skal bruddene tas opp til felles behandling i én reaksjonssak dersom ikke tidsmessige hensyn taler mot. At innsatte har begått flere brudd, skal gjenspeiles i den felles utmåling som foretas.

§ 3-39 . Reaksjon på brudd. Betinget reaksjon. Iverksettelse. Oppsettende virkning

En reaksjon kan gjøres betinget med en prøvetid på inntil 3 måneder dersom det etter en totalvurdering anses hensiktsmessig at gjennomføringen av reaksjonen utsettes.

En ilagt ubetinget reaksjon kan senere omgjøres til en betinget reaksjon i særlige tilfeller.

Ilagt reaksjon skal som hovedregel ikke iverksettes før klagefristen er ute. En klage har oppsettende virkning unntatt i tilfeller der lokalt eller regionalt nivå bestemmer at en klage ikke skal ha slik oppsettende virkning.

§ 3-40 . Dekning av reiseutgifter ved løslatelse fra fengselsstraff

Utgiftene til billigste reisemåte til adresse i Norge, samt utgifter til nødvendig kost under reisen, dekkes av fengselet, hvis ikke særlige grunner tilsier at domfelte selv dekker utgiftene helt eller delvis.

§ 3-41 . Løslatelse fra fengselsstraff. Når vedtak skal foreligge. Utlendinger

Løslatelse på prøve kan bare finne sted dersom det etter en konkret vurdering anses tilrådelig.

Dersom domfelte nektes løslatelse på prøve, skal løslatelsesspørsmålet vurderes fortløpende, og senest innen 3 måneder etter at løslatelsen i medhold av straffegjennomføringsloven § 42 første ledd ellers kunne ha funnet sted. For domfelte som er dømt til fengselsstraff fra 5 til 12 år, skal vurderingen skje senest innen 6 måneder, og for domfelte som er dømt til fengselsstraff i mer enn 12 år, skal vurderingen skje senest innen ett år.

Dersom det etter ovennevnte frister fortsatt er grunnlag for å nekte domfelte løslatelse på prøve, skal spørsmålet vurderes fortløpende, senest innen henholdsvis nye 3 eller 6 måneder eller ett år fra forrige vedtak, jf. annet ledd.

Et vedtak om prøveløslatelse kan gjøres betinget av at et utvisningsvedtak skal iverksettes samtidig med løslatelsen. Dersom fysisk transport ut av landet viser seg umulig å gjennomføre etter en prøveløslatelse med slik betingelse, kan lokalt nivå beslutte gjeninnsettelse inntil transport ut av landet kan iverksettes.

§ 3-42 . Møteplikt i prøvetiden

Leder av fengsel skal i samarbeid med friomsorgen fastsette dato for første oppmøte og oppmøtehyppighet før tidspunktet for løslatelse. Perioden med møteplikt løper fra tidspunktet for første møte hos friomsorgen. Domfelte skal møte presis.

Lengden på perioden med møteplikt skal normalt være 3 måneder. Ved lengre dommer der det fremstår som nødvendig for å motvirke ny kriminalitet, kan perioden med møteplikt fastsettes for inntil 1 år. Ved kortere dommer kan perioden med møteplikt fastsettes for en kortere periode, men ikke under 1 måned. I tillegg til en egen saksbehandler i friomsorgen, kan det benyttes annen kontaktperson oppnevnt av friomsorgen.

Det skal utarbeides en gjennomføringsplan mellom friomsorgen og domfelte om det nærmere innholdet i perioden med møteplikt. Planen kan endres dersom det er nødvendig på grunn av nye opplysninger eller endret livssituasjon.

Domfelte skal på forhånd få adgang til å uttale seg om perioden med møteplikt for kriminalomsorgen og om eventuelle øvrige vilkår.

Domfelte skal selv dekke reiseutgifter i forbindelse med oppmøteplikten. Kriminalomsorgen skal dekke utgiftene dersom domfelte ikke selv har midler.

§ 3-43 . Forlengelse av perioden med møteplikt. Opphør

Perioden med møteplikt kan forlenges med inntil 3 måneder. Regionalt nivå kan fastsette ytterligere forlengelse, men ikke utover 1 år. Perioden kan ikke forlenges ut over prøvetidens utløp.

den fastsatte perioden utløper, herunder etter forlengelse friomsorgen bestemmer det det avsies dom eller kjennelse som følge av brudd på prøveløslatelsesvilkår, og den nye dommen utelukker møteplikt oppdraget overføres annet land.

§ 3-44 . Kontroll av prøveløslatte

Friomsorgen skal påse at fastsatte vilkår overholdes og kan pålegge domfelte å gi opplysninger som kan sikre denne kontroll.

§ 3-45 . Brudd på prøveløslatelsesvilkår i perioden med møteplikt for kriminalomsorgen

Hvis domfelte nekter å avgi prøve for å avdekke bruk av ulovlige berusende eller bedøvende midler, skal dette regnes som brudd. Friomsorgen har adgang til å gi en muntlig advarsel hvis den domfeltes brudd ikke er alvorlig, eller det foreligger særlig formildende omstendigheter.

Kapittel 4. Varetekt og andre reaksjoner når det er særskilt bestemt i lov

§ 4-1 . Plassering av varetektsinnsatte. Overføring

Kriminalomsorgen skal stille fengselsplass til disposisjon uten unødig opphold etter at fengslingskjennelse foreligger. Kriminalomsorgen og politiet plikter sammen å sørge for at slik overføring fra politiarrest til fengsel finner sted.

I særlig unntakstilfelle kan varetektsinnsatte overføres fra fengsel til politiarrest i forbindelse med hovedforhandling i straffesaken. Dette gjelder bare dersom det ikke er mulig å finne ledig varetektsplass i nærheten av domstolen og avstanden mellom fengselet der varetektsinnsatte utholder varetekten og domstolen er så lang at det er praktisk umulig å fremstille varetektsinnsatte hver dag. Slikt opphold skal være av meget kort varighet og det skal fortløpende arbeides for å skaffe egnet rom i fengsel i nærheten av det sted hovedforhandlingen avholdes.

Varetektsinnsatte kan overføres til et annet fengsel etter anmodning fra politi- eller påtalemyndighet dersom det anses påkrevd av etterforskningsmessige hensyn.

§ 4-2 . Fellesskap

Innsatte som av retten ennå ikke er besluttet fengslet, skal bare ha adgang til samkvem med andre innsatte dersom påtalemyndigheten forhåndssamtykker.

§ 4-3 . Arbeid, opplæring, program og andre tiltak

Varetektsinnsatte uten restriksjoner og andre innsatte etter dette kapittelet har samme adgang som domsinnsatte til å delta i alle tiltak og det fritidsfellesskap som det enkelte fengsel tilbyr.

§ 4-4 . Overgang fra varetektsfengsling til straffegjennomføring. Løslatelse

Varetektsinnsatte skal overføres fra varetektsfengsling til straffegjennomføring eller forvaring når vedkommende myndighet med hjemmel i rettskraftig dom eller beslutning om foregrepet tvangskraft har gitt ordre om det.

Varetektsinnsatte skal løslates uten opphold når retten eller påtalemyndigheten har gitt ordre om det.

Får varetektsinnsatte dom på ubetinget fengselsstraff som anses utholdt til endt tid ved varetektsfengsling, skal han løslates straks. Har varetektsinnsatte ved varetektsoppholdet utholdt så stor del av den idømte fengselsstraff at han fyller vilkårene for prøveløslatelse etter straffegjennomføringsloven § 42, kan han løslates på prøve etter disse reglene.

Kapittel 5. Samfunnsstraff

§ 5-1 . Utsettelse av gjennomføring av samfunnsstraff. Beregning av straffetid

Forskriften § 3-1 gjelder så langt den passer.

I straffetiden inngår ikke den tid domfelte har vært innvilget avbrudd i medhold av straffegjennomføringsloven § 57. I straffetiden inngår heller ikke den tid gjennomføring av samfunnsstraff har vært avbrutt i medhold av straffegjennomføringsloven § 58 tredje ledd og § 59 annet ledd. For øvrig gjelder forskriften § 3-3 første ledd bokstav c og annet ledd så langt de passer.

§ 5-2 . Innholdet i samfunnsstraffen

Det skal utarbeides en gjennomføringsplan mellom friomsorgen og domfelte om innholdet i samfunnsstraffen.

Straffen skal tilrettelegges slik at den domfelte kan utføre sitt ordinære arbeid eller skolegang uten fravær. Dersom hensynet til bemanningen eller eksterne samarbeidsparter tilsier det, kan det kreves at domfelte tar fri fra arbeid eller skole.

Utgangspunktet er at programdeltakelse er frivillig, men informasjon om program i forbindelse med kartlegging av det nærmere innholdet i samfunnsstraffen kan pålegges.

Timer brukt til kartleggingssamtale er en del av samfunnsstraffen og skal komme til fradrag i antallet timer.

Domfelte skal selv dekke reiseutgiftene i forbindelse med gjennomføringen av samfunnsstraffen. Friomsorgen skal dekke utgiftene dersom domfelte ikke selv har midler.

§ 5-3 . Straffavbrudd

Avbrudd gis i en bestemt periode av inntil 4 uker og kan senere forlenges én gang med inntil 4 uker. Spørsmålet om ytterligere forlengelse skal forelegges overordnet nivå for avgjørelse. I særlige unntakstilfeller kan regionalt nivå innvilge avbrudd for en ubestemt periode. Avbruddets totale lengde må stå i rimelig forhold til dommens lengde og begrunnelsen for avbruddet.

§ 5-4 . Reaksjon på brudd

Hvis domfelte nekter å avgi prøve for å avdekke bruk av ulovlige berusende eller bedøvende midler, skal dette regnes som brudd.

Manglende fremmøte til informasjons- og kartleggingssamtale eller til avtalt program, regnes som brudd.

Friomsorgen har adgang til å gi en muntlig advarsel hvis den domfeltes brudd ikke er alvorlig.

Kapittel 6. Særlige regler om innsettelse og opphold i avdelinger med særlig høyt sikkerhetsnivå

§ 6-1 . Avgjørelsesmyndighet og varighet

Regionalt nivå avgjør om vilkårene for opphold i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå er oppfylt og treffer vedtak om innsettelse, fortsatt opphold, eventuell overføring til annen avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå samt overføring til fengsel eller avdeling med høyt sikkerhetsnivå.

Vedtak om innsettelse i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå kan vare i inntil 6 måneder av gangen. Oppholdet kan fortsette uten avbrudd dersom regionalt nivå etter en fornyet vurdering bestemmer dette i et nytt vedtak.

§ 6-2 . Vilkår for innsettelse i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå

I avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå kan det innsettes domfelte og varetektsinnsatte som antas å medføre særlig rømningsfare, fare for anslag utenfra for å bistå til rømning, fare for gisseltaking eller fare for ny, særlig alvorlig kriminalitet.

Når andre sikkerhetsmessige tiltak har vist seg som eller fremstår som åpenbart utilstrekkelige, kan også innsatte som har gjort seg skyldig i gjentatt vold eller særlig truende adferd omfattes.

§ 6-3 . Fellesskap med andre innsatte

Innsatte i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå skal ikke ha fellesskap med innsatte fra andre avdelinger.

Lokalt nivå avgjør om flere innsatte på avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå skal ha fellesskap med hverandre.

Utelukkelse fra fellesskap i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå er ikke begrenset i tid, forutsatt at utelukkelsen ikke anses uforholdsmessig.

§ 6-4 . Arbeid, opplæring, program eller andre tiltak

Begrensninger i fellesskapet skal kompenseres med utvidet kontakt med tilsatte og tilfredsstillende arbeids-, opplærings- og andre aktivitetstilbud og fritidssysler.

§ 6-5 . Religion og livssyn

Samtaler med prest, religiøs forstander, sjelesørger eller annen livssynsveileder skal som hovedregel skje under de kontrolltiltak som gjelder for vanlige besøk. Lokalt nivå kan gi lettelser i kontrolltiltakene ved religiøs aktivitet etter forhåndssamtykke fra regionalt nivå.

§ 6-6 . Reportasje og intervju

Lokalt nivå avgjør om og når reportasje kan gjennomføres. Reporter med eventuelt følge skal til enhver tid følges av en tilsatt.

Reporter med følge har taushetsplikt om opplysninger av sikkerhetsmessig art og skal gjøres oppmerksom på dette ansvaret, samt oppfordres til å avklare med lokalt nivå om materialet det er meningen å publisere inneholder taushetsbelagte opplysninger. Media er selv ansvarlig for at presseetiske regler følges og at offentliggjøring ikke bryter andre bestemmelser.

Lokalt nivå kan sette ytterligere vilkår for den praktiske gjennomføringen av reportasje eller intervju.

§ 6-7 . Helsetjeneste

Innsatte skal ha regelmessig legetilsyn. Legetilsyn og oppfølging skal som hovedregel skje inne i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå. Unntaksvis kan dette skje utenfor fengselet, men det må da på forhånd vurderes om væpnet politi skal delta som vaktstyrke til enhver tid. Samtykke fra regionalt nivå skal, om mulig, innhentes på forhånd før det treffes beslutning om fremstilling til sykehus. Regionalt nivå treffer beslutning om eventuell gjennomføring av straff i sykehus.

§ 6-8 . Undersøkelse av innsatte, rom og eiendeler

I avdelinger med særlig høyt sikkerhetsnivå skal undersøkelse av innsattes person og eiendeler som innsatte bringer med seg, alltid foretas ved ankomst, samt før og etter utganger.

§ 6-9 . Undersøkelse av andre personer og gjenstander

Det skal på forhånd, og minst hver sjette måned, innhentes opplysninger fra det sentrale strafferegister om enhver som ønsker adgang til avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå, med unntak av diplomater og konsulære representanter. Om besøkende og andre personer som ikke er tilsatt i fengselet skal det også på forhånd kontrolleres om politiet har andre opplysninger av sikkerhetsmessig betydning.

Enhver som skal inn og ut av avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå skal passere metalldetektor og annen pålagt kontroll. Visitasjon kan gjennomføres etter samtykke ved positivt utslag etter kontroll med teknisk utstyr eller hund, eller ved stikkprøve- eller rutinekontroll eller etter mistanke. Dette omfatter også offentlig forsvarer og offentlig myndighetsrepresentant, herunder diplomatisk eller konsulær representant, samt tilsatte.

Dersom undersøkelsen gir positivt utslag, skal den ulovlige gjenstanden beslaglegges og overleveres til politiet eller holdes midlertidig tilbake.

Det er ikke tillatt å ta med gjenstander inn eller ut av avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå uten særskilt godkjennelse. Alle gjenstander som tas med inn og ut av avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå skal kontrolleres nøye, om nødvendig ved bruk av gjennomlysningsmaskin eller lignende. Undersøkelse av gjenstander tilhørende offentlig forsvarer og offentlig myndighetsrepresentant, herunder diplomatisk eller konsulær representant, må ikke medføre at konfidensielt innhold i brev eller dokumenter avsløres eller ødelegges.

Ingen personer tillates å medta mobiltelefon eller tilsvarende inn i avdelingen. Eventuelt medbragt mobiltelefon eller tilsvarende skal tas hånd om av fengselets tilsatte inntil besøket er avsluttet.

Nektelse av kontrolltiltak, unndragelse eller forsøk på unndragelse av kontrolltiltak, kan medføre umiddelbar avvisning. Det samme gjelder dersom kontrolltiltakene gir positive utslag, eller det ellers er grunn til å anta at en person forsøker å ta med seg gjenstander som ikke er tillatt inn i fengselet. Personene kan av samme grunner holdes tilbake i fengselet i påvente av politiet. Dersom det antas at øvrige sikkerhetstiltak er tilstrekkelige, kan personene likevel tillates adgang til avdelingen.

Offentlig forsvarer og offentlig myndighetsrepresentant, herunder diplomatisk eller konsulær representant, kan ikke holdes tilbake og kan bare avvises dersom de ikke medvirker til undersøkelsen.

§ 6-10 . Besøk

Besøk skal gjennomføres med glassvegg og avlytting eller med en tilsatt i rommet. Lokalt nivå kan gi lettelser i disse kontrolltiltakene etter forhåndssamtykke fra regionalt nivå. Lettelser kan ikke gis dersom den besøkende motsetter seg de pålagte kontrolltiltak.

Offentlig forsvarer og offentlig myndighetsrepresentant, herunder diplomatisk eller konsulær representant, skal ha fri kommunikasjon med innsatte, uten avlytting eller tilsattes tilstedeværelse i besøksrommet. Glassvegg skal benyttes og besøket kan i tillegg gjennomføres under påsyn.

Alle samtaler skal føres på norsk eller engelsk eller et språk den tilsatte som utfører kontrollen behersker. Dette påbud gjelder ikke innsattes samtaler med offentlig forsvarer og offentlig myndighetsrepresentant, herunder diplomatisk eller konsulær representant. Brudd på språkpåbud skal føre til at besøket avbrytes umiddelbart.

§ 6-11 . Postsendinger

Postsendinger til og fra innsatte skal kontrolleres ved gjennomlysing eller lignende, og åpnes og gjennomleses før de utleveres eller sendes. Slike sendinger kan helt eller delvis inndras. Den samme kontroll kan gjennomføres av sendinger innsatte allerede har mottatt. Korrespondanse skal foregå på norsk eller engelsk eller et språk den tilsatte behersker.

Innsattes korrespondanse med offentlig forsvarer og offentlig myndighetsrepresentant, herunder diplomatisk eller konsulær representant, skal kontrolleres ved gjennomlysing og lignende, og ved mistanke åpnes av en tilsatt i nærvær av den innsatte, men ikke gjennomleses av den tilsatte. Slik kontroll må ikke medføre at konfidensielt innhold i brev eller dokumenter avsløres eller ødelegges.

§ 6-12 . Telefonsamtaler

Alle telefonsamtaler skal på forhånd godkjennes av lokalt nivå, og de skal gjennomføres på norsk eller engelsk eller et språk den tilsatte som utfører kontrollen behersker.

Alle telefonsamtaler til og fra innsatte skal avlyttes i sin helhet. Den innsatte og dennes samtalepartner skal på forhånd gjøres oppmerksom på avlyttingen. Samtalen kan avbrytes av den tilsatte hvis ikke språkpåbud følges, eller når det kan være grunn til å anta misbruk.

Samtaler til og fra offentlig forsvarer og offentlig myndighetsrepresentant, herunder diplomatisk eller konsulær representant, skal ikke avlyttes.

Det skal på forhånd, og eventuelt under samtalen, foretas undersøkelser for å sikre rett identitet på samtalepartneren.

Båndopptak av en samtale kan skje dersom det er mistanke om planlegging av rømning. Slike opptak kan ikke gjøres av samtaler med offentlig forsvarer og offentlig myndighetsrepresentant, herunder diplomatisk eller konsulær representant.

§ 6-13 . Fremstillinger

Fremstillinger kan bare gis i ekstraordinære tilfelle ved helsebehandling, og da bare etter reglene som fremgår i forskriften § 6-7.

§ 6-14 . Avvik eller lettelser i kontrolltiltakene

Det skal ikke under noen omstendigheter gjøres lettelser i forhold til ovennevnte regler uten etter beslutning fra regionalt nivå.

Kapittel 7. Diverse bestemmelser

§ 7-1 . Utfyllende retningslinjer

Kriminalomsorgens sentrale forvaltning gir nærmere retningslinjer til straffegjennomføringsloven og denne forskrift.

§ 7-2 . Ikrafttredelse

forskrift av 12. desember 1961 nr. 8944 for fengselsvesenet (fengselsreglement), forskrift av 1. februar 1965 nr. 3632 om faste besøkende i fengselsvesenets anstalter, forskrifter av 30. november 1984 nr. 3637 for det direkte tilsyn med innsatte og forskrift av 22. april 1960 nr. 6 om tvangsmidler og våpen i fengselsvesenets anstalter.