Forskrift om endring i forskrift om gjennomføring av periodisk kontroll av kjøretøy (kontrollveiledning).

LTI/forskrift/2002-03-07-374·Kunngjort 26. april 2002·Journalnr. 2002-0272

I kraft fra: 2002-03-07

Endrerforskrift/1997-12-15-1488

HjemmelVegtrafikkloven – vtrl § 19forskrift/1997-12-12-1302 § 3forskrift/1997-12-12-1302 § 5

I

I forskrift av 15. desember 1997 nr. 1488 om gjennomføring av periodisk kontroll av kjøretøy (kontrollveiledning) gjøres en rekke endringer i vedlegg 1 og vedlegget lyder etter dette:

Vedlegg 1 til forskrift om gjennomføring av periodisk kontroll av kjøretøy av 15. desember 1997 nr. 1488

(Dekker direktiv 96/96/EF som endret ved direktiv 1999/52/EF og direktiv 2001/9/EF)

–: Kontrollpunktet er ikke aktuelt for vedkommende kjøretøy. 0: Kontrollert og funnet i orden. 1: Feil/mangel som må rettes, men som ikke har betydning for om kjøretøyet kan godkjennes. 2: Feil/mangel som vil føre til at vegkontoret ikke kan godkjenne kjøretøyet. 3: Feil/mangel som vil føre til at vegkontoret ikke kan godkjenne kjøretøyet og som kan innebære at det vedtas bruksforbud umiddelbart. 4: På kontrolltidspunktet ikke mulig å måle på grunn av klimatiske forhold. Ved senere kontroll av kjøretøyet og hvis det klimamessig er mulig skal kontrollpunktet måles.

Merk:

Dersom det oppdages feil ved kjøretøyets identitet (understellsnummer eller kjennemerke), eller kjøretøyet er endret slik at det må fremstilles hos godkjenningsmyndigheten, skal kontrollorganet gjøre eieren oppmerksom på dette ved anmerkning på kontrollseddelen.

Ktf = Kjøretøyforskriften (gjelder kjøretøy/utstyr tatt i bruk etter 1. januar 1995) Ktk = Krav til kjøretøy (gjelder kjøretøy/utstyr tatt i bruk før 1. januar 1995) 71/320 = Direktiv 71/320/EØF sist oppdatert ved direktiv 98/12/EF Fob = Forskrift om bruk av kjøretøy Kontrollpunkt Henvisn. til forskrift Kontrollmetode/virkning Hovedgrunn for mangelmerknad Bedømming 0 IDENTIFIKASJON (Ktf kap. 6, Ktk kap. 3, Ktf kap. 39, Ktk kap. 36) 0.1 Understellsnummer Ktf § 6-4 Ktk § 3-3 Understellsnummer innpreget i ramme/karosseri kontrolleres mot det nummer som er angitt på fabrikasjonsplate og i vognkortet Understellsnummer ikke påvist 2 Understellsnummer feil 2 Understellsnummer ikke lesbart 2 0.2 Kjennemerke/kontrollmerke (oblat) Ktf kap. 39 Ktk kap. 36 Kjennemerke(r) kontrolleres mot vognkort og for skader, synlighet og plassering. Feil kontrollmerke (oblat) anmerkes på kontrollseddelen Kule for tilhengerfeste hindrer lesbarhet 2 Kjennemerke skadet 2 Kjennemerke ikke lesbart 1 Ikke forskriftsmessig plassert 2 Kjennemerke stemmer ikke med vognkort 2 Mangler oblat på kjennemerke 1 1. BREMSEANLEGG (71/320, Ktf kap. 19 og 26, Ktk kap. 16 og 23) 1.1 Mekanisk tilstand og funksjon 1.1.1 Pedal/-vandring/fotventil Ktf kap. 19 Ktk kap. 16 71/320 Vedl. I/ 2.1, 2.2.1.2.7 Kontroller lagring/dødgang/retur/anti-sklibelegg Bremsepedal slakk 2 Bremsepedal dødgang 2 Bremsepedal treg retur 2 Utslitt anti-sklibelegg 1 Ktk § 23-2/2.3, 2.11 Vurder tapstid skjønnsmessig på rulleprøver eller ved prøvekjøring. Åpenbart for lang tapstid 2 71/320 Vedl. III Ktk § 23-2/2.25 71/320 Vedl. I/ 2.2.1.11 Hydr.anlegg: Observer pedalvandring Bremsepedalvandring for stor 2 (3) Bremsepedal unormal vandring på bil med automatisk etterstilling 2 (3) Ktk § 23-2/2.6 Trykkluftanlegg: Observer trykket etter fotventilen. Jevn trykkøkning i kretsen ved økende pedalkraft og jevnt fall ved reduksjon. Ved tvil kan det være nødvendig å bruke pedaljekk for å kontrollere at ventilen stabiliserer på midlere trykk (ca. 4 bar). Dersom det er styretrykket som observeres, kan eventuell feil også ligge i trykksikringsreleet Fotventil åpenbart for lang tapstid 2 Fotventil ujevn trykkstigning 2 Fotventil ujevnt trykkfall 2 Fotventil lekkasje 2 Fotventil stabiliserer ikke 2 1.1.2 Parkbrems betjente/håndbetjente bremseventiler Ktf kap. 19 Ktk kap. 16 71/320 Vedl. I/ 2.1.2, 2.2.1.2.1 2.2.1.2.4, Ktk § 23-2/2.3 Kontroller mekanisk tilstand og innfesting Kontroller at parkbremsens betjeningsinnretning låses i parkstilling Visuell kontroll av kabler, wire, stag, overføringer o.l. Parkbrems for lang vandring 2 Parkbremsbetjent defekt mekanisk 2 Parkbremsbetjent defekt wire 2 Parkbremsbetjent feilfunksjon 2 Parkbremsbetjent defekt innfesting 2 Parkbremsoverføring – brudd 2 Regulerbarhet på parkbrems 2.4, 2.6, 2.8, 2.10, 2.13 Trykkluftanlegg: Ventil og regulerbarhet (på ventil som er regulerbar) prøves på rulleprøver På tilhenger som ikke har betjeningsventil (tilhengere registrert før 1. oktober 1992), må tanken tappes Skjev brems (ev. annen skjevhet enn for driftsbrems) kan tyde på fjærbrudd Parkbremsoverføring – slitasje 2 Parkbremsoverføring – treghet 2 Parkbremsoverføring – sitter fast 2 Parkbrems defekt ventil 2 Fjærbrudd i bremseklokke 2 Regulering av tilhengerbrems (nødbremsfunksjon/holdefunksjon) 71/320 Vedl. V 71/320 Vedl. I/ 2.2.1.18 Vedl. V/2.7 Ktk § 23-3/24 Biler registrert etter 1. oktober 1992: Kontroller at varsellampe for lavt trykk i fjærbremskrets kommer på. Biler registrert etter 1. oktober 1992 som skal trekke tilhengere: Kontroller at man får økende trykk i styreledningen eller fallende trykk i mateledningen ved betjening av parkbremsspaken Det er ikke krav om at tilhengerbremsen er på når fjærbremsspaken på bilen står i parkstilling Fjærbremskrets – ikke varsling 2 Nødbrems- ikke trykkendring i styre-/mateledning 2 Fjærbrems sperreventil Ktk § 23-3/17 Fjærbremsspaken brukes noen ganger til trykket er så lavt at sperreventilen slår inn. Ved oppladning (fjærbrems i kjørestilling) skal ikke fjærbremsen gå av før sperreventilen betjenes. Sperreventilen fungerer ikke 1 Korrigeringsbrems Ktk § 23-3/29 Kontroller at korrigeringsbremsen gir jevn trykkøkning og -fall i styreledningen. (Maksimalt trykk kan være begrenset til ca. 2.5 – 3 bar) Korrigeringsbrems – dårlig regulerbarhet 2 Korrigeringsbrems – sen slipping 2 Parkbrems tilhenger 71/320 Vedl. I/ 2.2.2.10, Ktk § 23-7/22-26 Kontroller at parkbremsens betjeningsinnretning er plassert slik at den kan betjenes av en person som står på bakken. Tilhenger med fjærbrems registrert før 1. oktober 1992, behøver ikke parkbremsbetjening. Parkbrems tilhenger feil plassering 2 Tilhenger mangler betjeningsinnretning 2 Parkbrems tilhenger defekt 2 1.1.3 Bremsekraftforsterker/hovedsylinder 71/320 Vedl. IV B Ktk § 23-3/7 Ktk § 23-2/2.11 Stopp motor. Registrer økt pedalkraft ved gjentatte pumpinger. Kontroller at pedalen «suges» inn når motoren startes. Kontroller hovedsylinder mot innvendig lekkasje ved å trå bremsepedalen meget langsomt inn. Registrer eventuelt sig ved konstant pedaltrykk. Kontroller om pedalen er fjærende. Belast pedalen opp mot 100 kp Hjelpekraft virker ikke 2 Hovedsylinder – sig i pedalen (gjennomslag i hovedsylinder) 2 (3) Luft i bremseanlegget 2 Brudd i bremsesystemet 3 1.1.4 Vakuum-/hydr. pumpe/kompressor/regulator 71/320 Vedl. IV Ktk § 23-3/5 Vurder oppladningstid for vakuumpumpe/ hydraulisk pumpe fra tomt anlegg. Trykkluftanlegg: Vurder tiden det tar fra kompressor kopler inn til topptrykk ved 2/3 av maks. turtall. Kontroller at regulatoren regulerer riktig. Oppladningstid for bremsesystem for lang. 2 Feil ved regulator 2 1.1.5 Varslere/manometer (driftsbremseanlegget ) 71/320 Vedl. I/ 2.2.1.12 2.2.1.13, Vedl. IV B Ktk § 23-3/2.23, § 23-3/11 71/320 Vedl. IV C Ktk § 23-3/8 Hydraulisk anlegg: Varsellampe for kretsutfall (bremsevæskenivå). Kontroller at lampen er i orden. Hydraulisk fremmedkraftbremseanlegg: Med motor stanset skal bremsen etter at varselinnretningen har trådt i funksjon, kunne tilsettes minst fire ganger (må i tvilstilfelle kontrolleres på bremseprøver). Varsellampe lyser ikke 1 Varsellampe lyser konstant 2 Varsler på for lavt trykk 2 71/320 Vedl. IV A Ktk § 23-3/8,9 Trykkluftanlegg: Kretsene tappes vekselvis. Varselinnretningen skal varsle under 3,9 bar. Varsler på for lavt trykk 2 Dersom det ikke er manometer i bilen, må det koples til ekstra manometer. Ved tvil kontrolleres bilens manometer mot kontrollmanometer. Manometer viser feil 1 1.1.6 Bremsevæske 71/320 Vedl. 1/ 2.2,1.12 Ktk § 23-2/2.24 Kontroller bremsevæskenivå/nivå for hydraulikkolje i hydr. fremmedkraftbremseanlegg. Lavt bremsevæskenivå 1 1.1.7 Lastavhengig ventil/reduksjonsventil Kontroller mekaniske forbindelser. Hydraulisk anlegg: Vurder tilstand/innstilling. Defekte mekaniske forbindelser 2 Lekkasje 2 Lastavhengig ventil feil innstilt 2 71/320 Vedl. II/ tillegg til 1.1.4.2/7 Ktk § 23-2/3.1.2 Ktk § 23-3/27,28 Ktk § 23-7/15,16 Trykkluftanlegg: Med manometer før og etter ALB og fullt trykk i anlegget beveges regulatorarmen til ytterpunktene. På statiske ventiler må bremsetrykket slippes av mellom hver bevegelse. Regulatorens innstilling vurderes mot antatt fjærvei med tanke på at ventilen skal gi fullt trykk ved full last og riktig reduksjon ved ulastet kjøretøy når det gjelder bladfjæring. På luftfjærede kjøretøyer må fullast simuleres ved å simulere øket belgtrykk inn på den lastavhengige ventilen. På ventiler som det er vanskelig å kople seg inn på, kontrolleres innstillingen i forhold til kjøretøyets aktuelle belastning. Lastavhengig ventil defekt 2 Lastavhengig ventil sitter fast 2 Lastavhengig ventil feil innstillt 2 ALB- dårlig regulering 2 ALB- feil innstillt 2 ALB- gir ikke fullt/minimumstrykk 2 Ktk § 23-2/2,9 På kjøretøyer registrert etter 1. oktober 1992, kontrolleres ALB etter innstillingsdata angitt på eget skilt. «Knekkventiler», mv. Kontroller funksjon Manglende skilt m/innst. data 2 ALB feil innstilt 2 Knekkventil feil iht. forskriftene 2 Knekkventil defekt 2 Feil-funksjon 2 1.1.8 Bremsebelegg 71/320 Vedl. II Ktk § 23-2/2.14 Kontroller bremsebeleggets tykkelse der det er mulig å komme til uten demontering. (Det anses ikke som demontering å åpne inspeksjonsluke). Kjøretøy med trykkluft mekanisk hjulbrems Bremsebelegg for tynne 2 (3) For stor klaring 2 Bremsebelegg løsner 2 (3) Bremsebelegg under 8 mm tykkelse 2 (3) Bremsebelegg under fabrikantens angivelse 2 (3) 1.1.9 Tromler/skiver Visuell kontroll der det er mulig å komme til uten demontering. Trommel – sprekk 2 Trommel – urund 2 Slitasje på trommel 2 (3) Skive – sprekk 2 Skive – kast 2 Slitasje på skive 2 (3) Mer enn 25% rust på en side av skive 2 1.1.10 Rør/slanger 71/320 Vedl. I/ 2.1.1 Ktk § 23-2/11 Kontroller slanger og rør for skader, sprekker, korrosjon og klamring. Bremserør svekket pga. rustangrep 2 Bremseslange skadet 2 Bremserør skadet 2 Farlige sprekker i bremseslange 2 Sprekk i bremserør 2 Løs/mangelfull klamring 2 1.1.11 Lekkasjer Ktk § 23.2/2.11 Hydraulisk anlegg: Visuell kontroll av rør, slanger og komponenter fra hovedsylinder frem til hjulsylinder. Bremsesystem – svetter 2 Bremsesystem – lekkasjer 3 Trykkluftanlegg: Fullt pedaltrykk. Trykket på manometeret skal ikke synke. Fjærbrems i kjørestilling. Lytt etter lekkasjer. Trykket synker synlig 2 Hørbare lekkasjer 2 1.1.12 ABS/ABS-kopling til tilhenger (krav om ABS på biler over 16 t som skal trekke tilhenger over 10 t, tilhenger over 10 t og buss kl. II og III over 12 t når reg. etter 1. oktober 1992) 71/320 Vedl. I/ 2.2.1.22, 2.2.2.14 71/320 Vedl. X Kontroller at varsellampen(e) tenner og slukker slik den (de) skal når systemet er i orden. (Forskjellige systemer). Trykkluftanlegg: Bil: ABS-anlegget kan kontrolleres på følgende måte: Stopp motor, trå inn full brems, skru på «tenningsbryteren» igjen (på noen biler må motoren startes). Hør at ABS-ventilene opererer. Tilhenger: Kontroller at ABS-systemet kontrollerer seg selv på følgende måte: Mateledningen koples av slik at den automatiske brems går på. Deretter koples ABS-kontakten. Da skal det kunne høres at ventilene opererer og slipper ut luft. Bilens «tenningsbryter» må være på. (På noen biler må motoren gå.) Hør at ABS-ventilene opererer. Strømforsyningen til tilhengerens ABS kan også prøves med eget prøveapparat. Kontroller at strømforsyning til tilhengerens ABS skjer over ISO-kontakt 7638. ABS – varsellampe ute av funksjon 2 ABS – varsellampe indikerer feil ved systemet 2 ABS – ventil opererer ikke 2 ABS – ventil opererer ikke 2 Feil ABS – kontakt 2 1.1.13 Klokker/luftsylindere/prøveuttak Kontroller bolter/gafler/tetning/tilstand/innfesting/innvendig returfjær Klokke – slakk i bolt/gaffelforb. 2 Klokke – defekt tetning på støtstang 2 Løse klokker 2 Klokke – skader/rust 2 Klokke – defekt innv. returfjær 2 71/320 Vedl. II/ tillegg til 1.1.4.2/8 71/320 Vedl. III/4 71/320 Vedl. IV A/3 Ktk § 23-2/2.18 Kontroller at prøveuttak er på plass og i orden. På kjøretøyer registrert etter 1. oktober 1992 skal det være prøveuttak i hver krets, etter tank lengst fra kompressor samt før og etter ALB. Prøveuttak defekt 1 Prøveuttak mangler 1 1.1.14 Hevarmer/vinkelstillinger 71/320 Vedl. I/ 2.2.1.11, 2.2.2.8 Ktk § 23-2/2.15 Ktk § 23-7/17 Kontroller automatiske hevarmer for retur mot anslag, fikspunkt, innstilling mv. Kontroller låsemekanisme på manuelle armer med nøkkel. Kontroller for treghet ved retur. (Ekstra returfjærer kan være brukt for å justere bremsevirkning ved tilpasning bil/tilhenger) Slakk i lagring for hevarmaksel og splines kontrolleres med bendeverktøy. Grunninnstilling normalt ca. 90° ved full brems. (Grunninnstillingen kan brukes for justering av bremsevirkning ved tilpasning bil/tilhenger.) Kontroller at ikke støtstang tar borti klokkebunnen. Grunninnstilling tilnærmet lik på hver side av samme aksel. Automatisk hevarm ødelagt 2 Automatisk hevarm feil innstilt 2 Hevarm – låsemekanisme defekt 2 Hevarm – treg retur 2 Hevarm – stor slakk i lagring 2 Støtstang tar i klokkebunnen 2 Hevarm – vinkelstilling vesentlig ulik 2 1.1.15 Slaglengder Klokkedimensjon/tillatt slaglengde: 16/44 mm 20/44 mm 24/44 mm 30/51 mm 36/57 mm «Langslag» – klokker: 75 mm 75 mm 75 mm 75 mm 75 mm Det finnes klokkedimensjoner «mellom» de oppførte. Fjærbremsklokker har kort slag. Slaglengden kan også kontrolleres ved å måle klaringen mellom trommel og bånd. For lange slaglengder 2 Klaring mellom trommel og bånd mer enn 1.5 mm 2 1.1.16 Akkumulatorer/tanker/ tappekraner Ktk § 23-2/2.20 Kontroller for skader/korrosjon/innfesting/ lekkasje/funksjon av tappekraner Kraner ikke montert 1 Kraner defekt 1 Tank – korrosjon 1 Lekkasje på tank 2 Defekte tappekraner 1 1.1.17 Frostbeskytter Ktk § 23-2/2.19 Kontroll av frostbeskytter. Amerikansk type (Volvo, Scania) kontrolleres med motor i gang før kompressor kopler ut. På tysk type beveges håndtak for sommer-/vinterstilling. Avhengig av årstid kontrolleres væskenivå. Lufttørker kontrolleres ved å se om det er vann på tankene (den første). Frostbeskytter – fungerer ikke 1 Frostbeskytter – luftventil lekk 1 Håndtak kan ikke beveges 1 Lite eller ingen væske 1 Beholder renses 1 Vann i tanker 1 1.1.18 Kretsbeskyttelsesventil 71/320 Vedl. I/ 2.2.1.2.6, 2.2.1.15, 2.2.1. 16 Ktk § 23-2/2.21 Ktk § 23-3/3.21 Dersom det ikke er manometer i bilen, må det koples inn manometre. Kretstankene tappes vekselsvis. Under et visst trykk (ca. 4 bar) skal bare trykket i den krets som tappes, synke. Ved tapping av tank for parkbrems og tank(er) for andre formål, skal ikke trykket på bilens manometer synke under en viss verdi (ca. 4 bar). Tapp mateledningen. Kontroller at det blir stående igjen trykk på bilen (min. 3,3 bar). Lekkasje mellom kretsene 2 Trykkfall under ca. 4 bar 2 Ikke trykksikringsfunksjon 2 1.1.19 Styring av tilhengerbrems (driftsbrems) 71/320 Vedl. I/ 2.2.1.18 Ktk § 23-3/24 Den ene kretsen tappes helt ned. Kontroller at det kommer regulert trykk i styreledningen når bremsepedalen betjenes. Gjenta det samme med den andre kretsen. Motoren bør gå under prøven. Begge kretser styrer ikke tilhengerbrems 2 1.1.20 Kopling for tilhengerbrems 71/320 Vedl. I/ 2.1.3 Ktk § 23-3/22,23 Mateledning til høyre sett mot bilens koplingsdel. NB! Koplingsdelen på bilen må stå riktig (håndtaket til venstre hvis duomatic). Koplingen skal ha ventil som automatisk stenger for luft fra bilen. Kopling defekt 2 Lekkasje i kopling 2 Kopling mangler 2 Feil plassering 2 Muligheter for feilkopling 2 Ikke ventil i kopling 2 1.1.21 Motorbrems/tilleggsbrems (mellomakselbrems/retarder) 71/320 Vedl. I/ 2.2.1.19 Kontroller ved prøvekjøring (opplysning fra fører) at eventuell tilleggsbrems virker og er regulerbar, og at motorbremsen virker Tilleggsbrems defekt 1 Tilleggsbrems ikke regulerbar 1 Motorbrems defekt 1 Lekkasje i motorbrems 1 1.1.22 Automatisk brems (på tilhenger) (automatisk tilsetting av driftsbrems ved trykkfall i mateledning) 71/320 Vedl. I/ 2.2.2.9, 2.2.1.18.4.2 Ktk § 23-7/1.2, 20,21 Kontroller at driftsbremsen på tilhenger settes til ved å ta ut bremsekoplingen slik at mateledningen tømmes. Biler registrert etter 1. oktober 1992, skal være slik at automatisk brems på tilhenger også trer i funksjon ved stor lekkasje i styreledning. Dette skjer ved at trykket i mateledningen skal synke til 1.5 bar i løpet av 2 sek. ved fullbrems og stor lekkasje i styreledningen. (Hull i styreledning må minst være 6 mm i diameter). Automatisk brems går ikke på 2 Trykket i mateledningen faller ikke til 1.5 bar på 2 sek 2 1.1.23 Rangeringsventil (på tilhenger) 71/320 Vedl. I/ 2.2.2.11 Kontroller rangeringsventil ved å trykke på ventilknappen. Knappen skal alltid stå i ytre stilling (fjære tilbake). Ventilknappen fjærer ikke tilbake 2 Lekkasje i rangeringsventilen 2 Ventilen sitter fast 2 1.2 BREMSEVIRKNING 1.2.1 Driftsbremseanlegg 71/320 Vedl. II, Ktk § 23-2/3, § 23-3/12, 13, § 23-7/14 Ved prøving av bremsevirkning, skal det alltid vurderes/beregnes om kjøretøyet vil tilfredsstille kravene ved tillatt totalvekt. Når kjøretøyets konstruksjon/utforming gjør det mulig, kan bremsevirkning vurderes/beregnes ved bruk av bremseprøver. Kravet til bremsevirkning er i forskriften fastsatt ved kjøring på veg med måling av retardasjon/stopplengde. Forskriftens krav til prøvehastighet-betjeningskraft-retardasjon-stoppelengde: Personbil: 80 km/t-500N/5.8 m/s 2 -51 m. Annen bil med totalvekt under 3.501 kg: * registrert før 1. oktober 1992: 70 km/t-700N-4.4 m/s 2 -53 m. * registrert etter 1. oktober 1992: 80 km/t-700N-5.0 m/s 2 -61 m. Bil med totalvekt f.o.m. 3.501 kg (unntatt buss): * registrert før 1. oktober 1992: 50 km/t-700N-4.4 m/s 2 -29 m. * registrert etter 1. oktober 1992: 60 km/t-700N-5.0 m/s 2 -37 m. Buss: 60 km/t-700N-5.0 m/s 2 -37 m. Tilhenger: * registrert før 1. oktober 1992: 60 km/t-zt=0.45 * registrert etter 1. oktober 1992: 60 km/t-zt=0.50 (Semitrailer:zt=0.45) I tillegg til «retardasjon» og «stopplengde», brukes begrepet «bremsevirkning» («tall for retardasjon», «tall for bremsekraft») z = ((Bremsekraft/Kjøretøyvekt, Kp/Kg, N/Kgx10, daN/Kg, Retardasjon m/s 2 /Tyngdens akselerasjon m/s 2 ) = (Retardasjon/10)) (tyngdens akselerasjon, g=10 m/s 2 ) For kjøretøy med trykkluftmekanisk hjulbrems, skal bremsevirkningen ( zt = Maks. bremsekraft/Tillatt totalvekt ) beregnes og føres opp på kontrollseddelen. Se under post B i kontrollveiledningen. Generelt ved prøving av bremser i bremseprøver: – Dekktrykket bør være riktig – Bremsene bør være litt «varmkjørte». – Øk trykket langsomt ev. la forholdene stabilisere seg før trykk og bremsekraft registreres for å eliminere feil pga. lange trykkledninger til måleinstrumentet. – Ved måling av bremsekraft for å vurdere/beregne bremsevirkning og/eller skjevhet mellom hjul på samme aksel, brukes gjennomsnittsverdien når bremsekraften pulserer. – Registrering av skjevhet gjøres når (eller umiddelbart før) det første hjulet stopper. – Registrering av pulsering på rulleprøver gjøres når den øvre bremsekraften er: Ca. 100 daN for kjøretøy med tillatt totalvekt mindre eller lik 3.500 kg Ca. 300 daN for kjøretøy med tillatt totalvekt over 3.500 kg og til og med 12.000 kg Ca. 600 daN for kjøretøy med tillatt totalvekt over 12.000 kg – Ved oppregning er det viktig at det er høy aksellast for å få ut høy bremsekraft. Ved måling av ulastet treakslet bil, er det derfor gunstig at løftbar løpeaksel er senket når bremsekraft på foraksel måles og at den er hevet når bremsekraft på drivaksel måles. – Ved kontroll mot «bremselinjene» det etterfølgende diagram, skal bremsekraften måles slik som kjøretøyet kjøres på veg med den aktuelle last. Løftbare aksler prøves for seg for å vurdere om bremsekraften er rimelig. A. Biler med hydraulisk bremseanlegg, med vakuum/hydraulisk hjelpekraft og med hydraulisk fremmedkraftbremseanlegg Måling på bremseprøver Hver aksel bremses med økende bremsekraft på bremseprøver. Bremsevirkning på akslene og kjøretøyet som helhet vurderes. Personbil: zt < 0.50 2 (3) Buss: zt < 0.50 2 (3) Varebil/kombinert bil t.o.m 3.500 kg – reg. før 1. oktober 1992: zt < 0.45 2 (3) – reg. etter 1. oktober 1992: zt < 0.50 2 (3) Andre biler – reg. før 1. oktober 1992: zt < 0.43 2 (3) – reg. etter 1. oktober 1992: zt < 0.45 2 (3) Åpenbare feil i bremsekraftfordelingen mellom for- og bakaksel. 2 Skjevhet måles ved (umiddelbart før) hjulstopp Forskjellig bremsekraft mellom hjul på samme aksel større enn 30% av høyeste verdi 2 (3) Pulsering vurderes ved prøvekjøring eller måles på bremseprøver Vesentlig pulsering ved prøvekjøring eller mer enn 30% av høyeste verdi ved måling 2 B. Biler med trykkluftmekanisk/-hydraulisk gjennomgående/fremmedkraftbremseanlegg som ikke skal trekke tilhenger Prøving på bremseprøver: Hver aksel bremses med økende trykk/bremsekraft på bremseprøver. Bremsevirkning på akslene og kjøretøyet som helhet vurderes hvis den ikke kan beregnes,(se nedenfor) Skjevhet måles ved (umiddelbart før) hjulstopp (maks. brems) Pulsering vurderes ved prøvekjøring eller måles på bremseprøver Forskjell i bremsekraft mellom hjul på samme aksel større enn 30% av høyeste verdi 2 Vesentlig pulsering ved prøvekjøring eller mer enn 30% av høyeste verdi ved måling 2 Beregning av bremsevirkning 1. Fullastet eller tilnærmet fullastet bil (alle typer bremseanlegg) NB! For biler med trykkluftmekanisk bremseanlegg, skal zt beregnes og føres på kontrollseddelen Bremsekraften for hver aksel registreres på bremseprøver ved fullt trykk i bremsesylinder/-klokke (det samme hver gang) og bremsevirkningen, zt, beregnes (dersom det blir hjullåsning før fullt trykk, beregnes det som i Pkt. 2) zt = ( Sum målt bremsekraft x R/Tillatt totalvekt ) Tillatt totalvekt finnes i vognkortet. R er en rullerprøvefaktor som er forholdet mellom bremsevirkning på veg og bremsevirkning målt på rulleprøver. Som rulleprøverfaktor brukes 1.0 dersom ikke annet foreligger fra Vegdirektoratet Bremsevirkning: Personbil: zt < 0.50 2 (3) Buss: zt < 0.50 2 (3) Andre biler reg. før 1. oktober 1992: zt < 0.43 2 reg. etter 1. oktober 1992: zt < 0.45 2 Alle zt < 0.35 3 2. Tom eller dellastet bil med trykkluftmekanisk bremseanlegg: NB! zt-verdien føres på kontrollseddelen Bremsekraft (B målt) og trykk (p målt) i klokke eller tilsvarende, registreres for hver aksel på bremseprøver ved hjulstopp. Maksimal teoretisk bremsekraft (B maks) ved beregningstrykket (p ber) beregnes for hver aksel: ( M maks. = B målt x p ber x R/ p målt ) Hvis det ikke foreligger oppgave fra Vegdirektoratet om annen rulleprøverfaktor, brukes 1.0. Hvis ikke kjøretøyfabrikanten har oppgitt beregningstrykk (p ber), brukes 6.5 bar. Kontroller at man minst får beregningstrykket i klokka (den lastavhengige bremsekraftregulatoren må stå i fullastposisjon). Ved hjulstopp under 2,0 bar, settes p målt til: 2,0 bar. Dersom den oppregnede zt er for lav, bør det gjøres prøve med noe last. B maks. for alle aksler summeres og bremsevirkningen beregnes: ( zt = Sum B maks/Tillatt totalvekt ) Kontroll mot referanseverdier Dersom det foreligger referanseverdier for prøve av det aktuelle kjøretøyet på bremseprøver, vurderes bremsekreftene mot disse. Bremsekraft under referanseverdi 2 (3) C. Biler med trykkluftmekanisk/-hydraulisk fremmedkraftbremseanlegg som skal trekke tilhenger samt tilhenger Prøving på bremseprøver Alle aksler bremses med økende trykk/ bremsekraft på bremseprøver med manometer tilkoplet styreledningen. Registrer styretrykket ved begynnende bremsing (startetrykk) Startetrykk over 1 bar 2 Beregning/vurdering av bremsevirkning NB! For kjøretøyer med trykkluftmekanisk bremseanlegg skal zt beregnes og føres på kontrollseddelen Beregning/vurdering av skjevhet, pulsering og bremsevirkning gjøres som under pkt. B – For bil som skal trekke tilhenger, skal beregningstrykket normalt være 6.5 bar. Dersom trykket i bremseklokkene (uregulert) er høyere enn styretrykket, skal beregningstrykket være trykket i klokken når styretrykket når 6.5 bar ved jevn trykkøkning. – For tilhenger er beregningstrykket 6.5 bar. Kontroll av bremsevirkning ved aktuell last Kjøretøyer registrert før 1. oktober 1992 og andre kjøretøyer som har automatisk lastavhengig bremsekraftregulator, skal kontrolleres mot «bremselinjene» i det etterfølgende diagram Bremsevirkningen beregnes ved å summere bremsekraften for alle aksler ved samme styretrykk (det laveste trykk som gir hjulstopp), multiplisere summen med rulleprøvefaktoren og dele med den aktuelle vekt: ( zt = Sum B målt x R/Aktuell vekt ) Dersom det ikke foreligger oppgave fra Vegdirektoratet om rulleprøvefaktor for det aktuelle kjøretøyet, brukes 1.0. Hver aksel kan også beregnes for seg og den samlede virkning for kjøretøyet vurderes i forhold til «bremselinjene» Kjøretøyet måles slik det kjøres, men eventuelle løftbare aksler prøves for normal bremsevirkning. Den (de) beregnede z-verdi(er) plottes inn i det etterfølgende diagram ved det (de) aktuelle styretrykk Sammenlign med den beregnete zt-verdi. Dersom kjøretøyet ligger over «bremselinjene», men zt-verdienen for lav, kan den lastavhengige bremsekraftregulatoren være feil innstilt. z unormalt høyt over «bremselinjene» for kjøretøy uten ABS 2 z under linje 0.45 2 z under linje 0.35 3 Kontroll mot referanseverdier Dersom det foreligger referanseverdier for prøve av det aktuelle kjøretøyet på bremseprøver, vurderes bremsekreftene mot disse. Bremsekraft under referanseverdi 2 (3) NB! Når bremsevirkningen er målt på bremseprøver, skal de målte verdier multipliseres med en «bremseprøvefaktor» før de sammenlignes med korridoren. Dersom denne faktoren ikke er kjent for det aktuelle kjøretøyet, brukes faktoren 1.0. 1.2.2 Nødbremseanlegg 17/320 Vedl. II Ktk § 23-2/2.3,2.7 Ktk § 23-3/14 NB! Kontrollen (prøve) gjelder bare kjøretøy med særskilt nødbremseanlegg. Forskriftenes krav til prøvehastighet-betjeningskraft-retardasjon-stopplengde: Personbil: 80 km/t-Fot:500N/Hånd:400N-2.9 m/s 2 -93 m Buss: 60 km/t-Fot:700N/Hånd:600N-2.5 m/s 2 -64 m Varebil: 70 km/t-Fot:500N/Hånd:400N-2.2 m/s 2 -96 m Lastebil ≤ 12t: 50 km/t-Fot:700N/Hånd:600N-2.2 m/s 2 -51 m Lastebil> 12t: 40 km/t-Fot:700N/Hånd:600N-2.2 m/s 2 -34 m Bremsevirkningen måles/vurderes Nødbrems for dårlig bremsevirkning 2 1.2.3 Parkeringsbremseanlegg Kravet til parkeringsbremseanleggets virkning er at det skal holde kjøretøyet i ro i en bestemt helning. For kjøretøyer registrert før 1. oktober 1992, er helningen 16% (tilsvarende en vinkel på 9.1 og en bremsevirkning z = 0.158). For kjøretøyer registrert etter 1. oktober 1992, er helningen 18% (tilsvarende en vinkel på 10.2 og en bremsevirkning z = 0.177). Biler registrert etter denne datoen skal også kunne holde bil og tilhenger lastet til tillatt vogntogvekt for bilen i ro i en helning på 12% (tilsvarende en vinkel på 6.8). (Dette betyr eksempelvis en bremsekraft på ca. 58440 N for tillatt vogntogvekt 50 tonn.) Vurdering av bremsevirkning: Regulerbar parkbrems prøves vanligvis på bremseprøver NB! Vær oppmerksom på at statisk friksjon mellom trommel/skive og belegg som regel er høyere enn glidende friksjon. Kontroller skjevhet. NB! Vær oppmerksom på fjærbrudd i fjærbrems Parkbrems for dårlig bremsevirkning 2 Forskjell i bremsekraft > 50% av høyeste verdi 2 2. Styring (Ktf kap. 21, Ktk kap. 18) 2.1 Ratt/rattaksel / dødgang Kontroller at rattet er i orden og riktig for bilen. Kontroller rattaksel fra ratt til snekke/tannstang. Kryss på rattaksel defekt 2 Feil/defekt ratt 2 Skade/slitasje på rattaksel 2 Skade/slitasje på ledd 2 Stor dødgang 2 (3) 2.2 Snekke/tannstang/styredemper/servo Kontroller at snekke/tannstang går lett og at innfestingen er i orden. Kontroller styredemper. Med motor i gang kontrolleres for lekkasje i hjelpekraftstyring. Lekkasje i snekke 2 Lekkasje i servopumpe 2 Defekte slanger 2 Lekkasje i tannstang 2 Slitasje i hjelpesnekke 2 Defekt mansjett på styring 2 Tannstang – løs innfesting 2 Snekke – løs innfesting 2 Tannstang – treg 2 Snekke – treg 2 Styredemper – stor slakk 2 Styredemper – lekkasje 2 Styredemper defekt 2 Lekkasje i hjelpekraftstyring 1 (2) 2.3 Ledd Kontroller slakk. Stor slitasje i ledd 2 (3) Stor slitasje i kuler 2 (3) Stor slitasje i indre endeledd 2 (3) Stor slitasje i overføringsledd 2 (3) Stor slitasje i ytre endeledd 2 (3) Stor slitasje i ledd/parallellstag 2 (3) Stor slitasje i ledd/styrestag 2 (3) Stor slitasje i ledd/styrearmer 2 (3) 2.4 Retningsstabilitet/selvoppretting Kontrolleres ved prøvekjøring. Dårlig selvoppretting 2 Dårlig retningsstabilitet 2 (1) Lugger i rattet 2 Trekker til venstre 2 (1) Trekker til høyre 2 (1) 3. Sikt (Ktf kap. 30, 31 Ktk kap. 27, 28) 3.1 Frontvindu/vinduer Ktf kap. 31 Ktk kap. 28 Visuell kontroll. I et synsfelt foran føreren som: – på biler med totalvekt ≤ 3.500 kg er 30 cm bredt, symmetrisk i forhold til rattsenteret og innenfor vinduspusserfeltet, – på biler med totalvekt > 3.500 kg er 30 x 30 symmetrisk i forhold til rattsenteret og med midtpunktet ca. 70 cm over sitteputen, skal det ikke forekomme skader med utstrekning over 10 mm, heller ikke den «matte flekken» etter reparasjon skal ha utstrekning over 10 mm. Utenfor synsfeltet godtas skader, sprekker osv. ev. reparert, når de ikke har vesentlig betydning mht. sikt og sikkerhet Skade på frontvindu pga. striper 2 Slitt frontvindu 2 Skade på vindu 2 Vesentlig nedsatt sikt fra førerplass 2 Løst frontvindu 2 3.2 Vinduspussere/-spyler på frontrute Ktk § 28-2 nr. 2 Ktf § 31-2 nr. 2 Prøves inspiseres Utslitte pusserblader 1 Defekte vinduspussere 1 Defekte spylere 1 Slitte vinduspusser gjennomføringer 1 Ikke 2 hastigheter på vinduspusser 1 Vinduspussere justeres 1 Vindusspylere justeres 1 Selvparkering defekt 2 3.3 Speil Ktf kap. 30 Ktk kap. 27 Visuell kontroll Virksom speilflate mindre enn kravet 1 (2) Feil plassering av speil 1 (2) Feil antall speil 1 (2) Speil er ikke ettergivende 1 (2) 4. Lys/refleks/elektrisk (Ktf kap. 27, 28 Ktk kap. 24, 25 direktiv 76/756/EØF sist oppdatert ved direktiv 91/663/EØF) 4.1 Fjernlys Ktf § 28-2/1 Ktk § 25-2/1 Visuell kontroll av lykter/glass/reflektor Vurder, ev. mål med luxmeter, om lyset har tilstrekkelig styrke Kontroller at lyset ikke er for sterkt ved å summere samlet lysstyrke fra alle fjernlys som kan lyse samtidig: – lykter tatt i bruk før 1. januar 1994: maks. 480 lux eller sum referansetall angitt på lyktene maks. 100 – lykter tatt i bruk etter 1. januar 1994: maks. 360 lux eller sum referansetall angitt på lyktene maks. 75 Kontroller lykteinnstilling Fjernlys – defekte pærer 1 Fjernlys – defekte reflektorer 2 Fjernlys – sprukket glass 1 (2) Fjernlys – matte reflektorer 2 Fjernlys – ulovlige pærer 1 Fjernlys – ulovlige lykter 1 (2) Fjernlys – for liten lysstyrke/mindre enn 32 lux på 25 m 2 Fjernlys – for stor samlet lysstyrke 2 Flere enn 4 fjernlys 2 Fjernlys – feil innstilling 2 4.2 Nærlys Ktf § 28-2/2 Ktk § 25-2/2 Visuell kontroll av lykter/glass/reflektorer/merking Kontroller lykteinnstilling. Kontroller fjern-/nærlys regulering Nærlys – feil innstilling 2 Nærlys – defekte pærer 1 Nærlys – defekte reflektorer 2 Nærlys – sprukket glass 1 (2) Nærlys – matte reflektorer 2 Nærlys – ulovlige pærer 1 (2) Nærlys – ulovlige lykter 1 (2) Fjern-/nærlysregulator def. funksjon 1 (2) 4.3 Parkeringslys Ktf § 28-2/3 Ktk § 25-2/3 Kontroller antall, farge, funksjon og tilstand Parkeringslys – feil antall 1 (2) Parkeringslys – feil farge 1 (2) Parkeringslys – feil funksjon 1 (2) Parkeringslys – defekter 1 (2) 4.4 Markeringslys Ktf § 28-2/4, § 28-15/1 Ktk § 25-2/4, § 25-15/1 Kontroller antall, farge, plassering, funksjon, tilstand (Påbudt når bredden er ≥ 2,30 m) Markeringslys – feil antall 1 Markeringslys – feil farge 1 Markeringslys – feil plassering 1 Markeringslys – feil funksjon 1 (2) Markeringslys – defekter 1 Markeringslys ikke montert (bil> 2,3 m bredde) 1 (2) 4.5 Retningslys Ktf § 28-2/5, § 28-15/3 Ktk § 25-2/5, § 25-15/3 Kontroller antall, farge, plassering, funksjon, tilstand, bryter Retningslys – feil antall 1 Retningslys – feil farge 2 Retningslys – feil funksjon 2 Retningslys – løst 1 Retningslys – defekter 2 Retningslys – feil plassering 2 4.6 Nødsignallys Ktf § 28-2/6 Ktk § 25-2/6 Kontroller bryter/funksjon Nødsignallys – feil funksjon 2 Nødsignallys – defekt bryter 2 4.7 Baklys Ktf § 28-2/7, § 28-15/5 Ktk § 25-2/7, § 25-15/5 Kontroller antall, farge, plassering, funksjon, tilstand Baklys – feil antall 1 Baklys – feil farge 2 Baklys – feil funksjon 2 Baklys – defekter 2 Baklys – for stor lysstyrke 2 4.8 Stopplys Ktf § 28-2/8, § 28-15/6 Ktk § 25-2/8, § 25-15/6 Kontroller antall, farge, plassering, funksjon, tilstand Stopplys – feil antall 1 Stopplys – feil farge 2 Stopplys – feil funksjon 2 Stopplys – defekter 2 (1) 4.9 Lys for kjennemerke Ktf § 28-2/10, § 28-15/8 Ktk § 25-2/10, § 25-15/8 Kontroller tilstand, funksjon. Vurder belysningsstyrke Skiltlys – mangler 1 skiltlys – svakt lys 1 Skiltlys – feil funksjon 1 Skiltlys – defekter 1 Skiltlys – blender 1 4.10 Andre lys Ktf § 28-2/11, 12 § 28-3 Ktk § 25-2/11,12 § 25-3 Kontroller antall, farge, plassering, kopling, funksjon, tilstand, innfesting Ryggelys – defekt 1 Ryggelys – for mange (kun 2 stk.) 1 Arbeidslys – feilkoplet 1 (2) Arbeidslys – virker ikke 1 Roterende varsellys defekt 2 Ekstra hjelpelys – feil antall 1 Ekstra hjelpelys – defekt glass 1 Ekstra hjelpelys – feil farge 2 Ekstra hjelpelys – feil funksjon 2 Ekstra hjelpelys – feil plassering 2 Ekstra hjelpelys – feil kopling 2 Ekstra hjelpelys – dårlig innfesting 1 Ekstra hjelpelys – ulovlige lykter 1 (2) Ekstra hjelpelys – flere enn tillatt 1 (2) 4.11 Refleks Ktf § 28-2/9, § 28-3/5,6, § 28-15/2,7 Ktk § 25-2/9,6 § 25-3/5 § 25-15/2,7 Kontroller antall, farge, plassering, merking, tilstand Refleks – defekter 1 Refleks – feil antall 1 Refleks – feil farge 1 Refleks – feil plassering 1 Refleks – feil type 2 Refleks – mangler 2 4.12 Varsellamper for lys Ktf § 28-2/1,4, 6.3, 12.4.2, § 28-3/8.3, 10.6 Kontroller alle varsellamper for lys: (retningssignallys, nødsignallys, tåkebaklys, fjernlys, taxilampe, arbeidslys) Varsellamper for lys defekt 1 Varsellamper for retningslys defekt 1 Varsellamper for nødsignallys defekt 1 Varsellamper for tåkebaklys defekt 1 Varsellamper for fjernlys defekt 1 Varsellamper for arbeidslys defekt 1 Varsellamper for taxilampe defekt 1 Varsellamper for roterende lys def. 1 4.13 Elektrisk ledningsnett Ktf § 27-1/1 Ktk § 24-1/1 Visuell kontroll av tilstand/føring/klamring særlig med tanke på brannfare El.ledninger – skader 2 El.ledninger – manglende klamring 2 El.ledninger – feil føring 2 Batteri ikke festet 2 4.14 Elektrisk forbindelse bil/tilhenger Kontroller tilstand på kabel, støpsel og kontakt Tilhengerkontakt – defekt 1 Tilhengerkontakt – defekt klamring 1 Tilhengerkontakt – defekt gjennomføring 1 Tilhengerkontakt – innfesting 1 5. Aksler/hjuloppheng/fjærer/støtdempere/hjul/dekk (Ktf kap. 12, 13 Ktk kap. 9, 10 Fob § 1-4, § 4-3) 5.1 Aksler Ktf § 12-1, § 12-5 Ktk § 9-1, § 9-5 Hjulakslene kontrolleres for sprekker/skader Aksel – løse bolter/muttere 2 Foraksel – defekte drivakselmansjett 1 Foraksel – defekte drivaksler 2 Aksel – farlig rust i innfesting2 Aksel – slitt gummifeste lenkearmer 2 Aksel – slitte lenkearmer 2 Aksel – skader 2 Aksel – svakheter 2 Aksel – defekter 2 Opplagring boggiaksel 2 5.2 For-/bakstilling Kontrolleres med sporprøver/forstillingsapparat/ «cross-check»/bendeverktøy. Vurderes ut fra dekkslitasje mv. Kontroller innfestinger, foringer, kuler og ledd. Kingbolt kontrolleres ved å løfte og tilføre hjulene sidekreter nederst i oppjekket tilstand Stor kingboltslitasje 2 Stor aksialklaring kingbolt 2 Foraksel – dårlig innfestinger 2 Foraksel – slakk i innfestinger 2 Bakaksel – dårlig innfestinger 2 Bakaksel – slakk i innfestinger 2 Foraksel – stor toe-in 1 Foraksel – stor toe-out 2 Forstillingskontroll med målebrev 2 Slitt bærekule 2 Slitt bærebru 2 Slitt casterstag 2 5.3 Fjærer/luftbelger Ktf § 12-1, § 12-5 Ktk § 9-1, § 9-5 Kontroller fjærer, anlegg, draband, senterbolter, fjærbolter/foringer, stag mv. Kontroll av skader på luftbelger/tilstand på nivåventiler, luftledninger, tanker mv. Kontroller for lekkasjer Stor slitasje på fjærbolter 2 Stor slitasje på foringer 2 Brudd i fjærblad 2 (3) Løse dragband 2 (3) Løse senterbolter 2 (3) Slakk i staginnfestinger 2 Dårlig fjærinnfesting 2 Luftlekkasjer 2 Luftbelg skadet 2 Luftledninger skadet 2 Feil lufttrykk i belger 2 Nivåventiler skadet 2 Lufttanker skadet 2 5.4 Stabilisatorer Fob § 4-3 Kontroller tilstand, innfesting og foringer Stor slakk i foringer foran 2 Stor slakk i foringer bak 2 Stor slakk i kuler foran 2 Stor slakk i kuler bak 2 Stabilisator – alvorlige skader 2 Stabilisator – stor slakk i foringer 2 5.5 Støtdempere Ktf § 12-1, § 12-5 Ktk § 9-1, § 9-5 Kontroller innfesting og lekkasje. Vurder demping. Støtdempere – slakk i innfesting 1 (2) Støtdempere – defekte gummiforinger 2 Støtdempere – lekkasje 2 Støtdempere – dårlig virkning 2 5.6 Dekk Ktf § 13-1, § 13-2, § 13-5 Ktk § 10-1, § 10-2, § 10-5 Fob § 1-4 Kontroller dekkenes spesifikasjoner mot vognkortet (dimensjon, lastindeks/lag, hastighetsmerking)/tilstand. Mønsterdybde måles i hovedrillene over ¾ av slitebanens bredde Min.: 1.6 mm på bil ≤ 3.500 kg Min.: 1.0 mm på bil/tilhenger > 3.500 kg Piggdekk: min. 3 mm Feil dekk 2 Dekkskade 2 For liten mønsterdybde 1 (2, 3) 5.7 Felger Kontroll av dimensjon (innpresning/sporvidde) mot vognkort. Kontroller for skader/deformasjoner. Avmontering av hjulkapsler kan være nødvendig (regnes ikke som demontering). Kontroll av eventuelle felgringer. Feil felger 2 Feil sporvidde 2 Felg skadet 2 Felg deformasjoner 2 Feilmontert felgring 2 (3) 5.8 Hjullager Kontroller hjullagerslakk ved å løfte/vippe/vri hjulet. Roter hjulet. Slakk i hjullager 1 Defekt hjullager 2 (3) Ulyd i hjullager 2 (3) Lekkasje fra hjulnav 2 5.9 Hjulmuttere/bolter Kontroller hjulmuttere/-bolter Manglende hjulmuttere 2 (3) Manglende hjulbolter 2 (3) Skadde hjulmuttere 2 (3) Flere enn 20% av hjulmuttere/-bolter mangler eller er skadet 3 6. Bærende konstruksjon/karosseri/påbygg (Ktf kap. 9, 11, 14, 15, 17, 18, 22, 32, 33, 36, 37, 38, 44, 45 Ktk kap. 6, 8, 11, 12, 14, 15, 19, 29, 30, 33, 34, 35, 41, 42, Rundskriv 42/67, 84/69) 6.1 Ramme/støtteben Visuell kontroll Sprekker i ramme 2 Deformasjoner i ramme 1 (2, 3) Løse bolter/nagler i ramme 1 Skadde/defekte støtteben 2 Defekt løftemekanisme 2 6.2 Karosseri/påbygg Ktf kap. 11, 14, 15, 17, 37 Ktk kap. 8, 11, 18, 14, 34 Visuell kontroll Dårlig innfesting av påbygg 2 (3) Skader/sprekker/deformasjoner i påbyggets konstruksjon 2 (3) Skilt mangler 1 (2) Skilt uleselig 1 (2) Farlig rust i bærende konstruksjoner 2 Farlig rust i tverrbjelker 2 Farlig rust i kanaler 2 Farlig rust i gulvseksjon 2 Farlig rust i skjermer 2 Farlig rust i dører 2 Utvendig farlig rust (hull mv.) 2 Tipp Prøves Kontroller at tippstøtte og varselskilt om bruk er på plass. Tipp – skadet konstr./tipplås 2 Tipp – betj. Innretning/feilfunksjon 2 Tippstøtte mangler 1 (2) Tippstøtte defekt 1 (2) Kran Ktf kap. 37 og merkn. Ktk kap. 34 og Vedl. Visuell kontroll av innfesting Kran- defekter vedr. innfesting 2 6.3 Nødutganger Ktf § 8-1/12, kap. 17, Ktk § 5-1 /12, kap. 14 Visuell kontroll Nødutgang – blokkert 1 (2) Nødutgang – manglende 1 (2) Nødutgang – feil ved innretninger for å åpne 2 (1) Nødutgang – mangler merking 1 6.4 Lastsikringsutstyr Ktf kap. 45 Ktk kap. 42 Visuell kontroll Lastsikring – manglende forankringer 2 Lastsikring – skadde forankringer 2 Lastsikring – defekte forankringer 2 Lastsikring – feil ved aut. strammesystem 2 Surrekroker feil plassert 2 Surrekroker feil avstand 2 6.5 Underkjøringshinder Ktf kap. 33 Ktk kap. 30 Visuell kontroll Defekt underkjøringshinder 2 Mangler underkjøringshinder 2 Deformert underkjøringshinder 2 Løst underkjøringshinder 2 6.6 Sidehinder Ktf kap. 44 Ktk kap. 41 Visuell kontroll Defekt sidehinder 2 Manglende sidehinder 2 Deformert sidehinder 2 Løst sidehinder 2 6.7 Skjerming av hjul Ktf kap. 32 Ktk kap. 29 Visuell kontroll Mangler skvettlapp 2 Feste skvettlapp 2 Skjerming av hjul defekt 2 Skjerming av hjul skadet 2 Skjerming av hjul ikke forskriftsmessig 2 6.8 Reservehjulsholder Visuell kontroll/ prøves ved tvil Reservehjulsholder – defekter 2 Reservehjulsholder – skader 2 Reservehjulsholder – løs 2 6.9 Eksosrør/lyddemper Visuell kontroll Eksosanlegg defekt 2 Fremre eksosrør defekt 1 (2) Bakre eksosrør defekt 1 (2) Eksoslekkasje 1 (2) Eksosrør innfesting defekt 1 (2) 6.10 Drivstofftanker/ -ledninger Ktf kap. 22 Ktk kap. 19 Visuell kontroll Lekkasje på drivstoffanlegg 2 Drivstoffledning dårlig festet 2 Drivstofftank – lekker 2 Drivstofftank – dårlig festet 2 Drivstofftank – korrosjon 2 6.11 Dører/luker/ karmer/lås Ktf kap. 14 og 17 Ktk kap. 11 og 14 Visuell kontroll/prøving Dører – skader 1 (2) Dørhengsler defekt/slitt 1 (2) Defekt dørlås 1 (2) Justere dørlås 1 Defekt karm 1 (2) Defekt luke 1 (2) 6.12 Førersete/seter Ktf kap. 18 Ktk kap. 15 Visuell kontroll/prøving Førersete – dårlig innfesting 1 (2) Defekt førersete/pute 1 (2) Seter dårlig festet 1 (2) Innfesting av sete/rygg dårlig 1 (2) 6.13 Tilhengerfeste/-svingskive/drag/svingkrans Ktf kap. 38 Ktk kap. 35 Visuell kontroll av trekkbjelke og innfesting Kontroll av tilhengerfeste/svingskive, innfesting og funksjon Kontroll av slitasje: Boltdiameter i bøylekopling maks. 2 mm under nominelt mål (i lengderetningen). Det finnes «lærer» for kontroll av bolt/dragøye og svingskive/kingpin Ved sammenkoplete enheter kan slakk i tilhengerkoplingen vurderes ved å «lugge» trekkvognen fram og tilbake med brems på tilhengeren. Maks. slakk 4.5 mm for bøylekoplinger og 3 mm for kulekoplinger (store tilhengere) Kontroller tilhengerdrag for deformasjoner/ skader og innfesting i tilhengeren. Tilhengerfeste – dårlig innfesting 2 Tilhengerfeste – skader 2 Tilhengerfeste – sprekker 2 Tilhengerfeste – løse bolter 2 Tilhengerfeste – dårlig funksjon 2 Trekkbjelke – dårlig innfesting 2 Trekkbjelke – skader 2 Trekkbjelke – sprekker 2 Trekkbjelke – løse bolter 2 Svingskive – skader på festemekanisme 2 Svingskive – defekt festemekanisme 2 Svingskive dårlig funksjon 2 Feil ved innfesting 2 Slakk større enn oppgitte toleranser 2 Tilhengerfeste for stor slitasje 2 Løs foring i dragøye 2 Skader/deformasjoner 2 Slakk i dragets lagring 2 Kontroller svingkrans. Maks. avstand mellom ringene, 3 mm over nominelt mål Slitasje i dragets lagring og i svingkransen kontrolleres/vurderes ved å bruke bendeverktøy eller ved å «lugge» trekkvognen fram og tilbake og observere bevegelsen. Svingkrans – for stor slitasje 2 Svingkrans – løse skruer i innfesting 2 7. Annet utstyr (Ktf kap. 8, 16, 29, 34, 35, 40, 41. Ktk kap. 5, 13, 26, 31, 32, 37, 38 Forskrift av 28. september 1993 nr. 910 om kjøre- og hviletid m.v. ved innenlandsk transport og transport innen EØS-området 7.1 Bilbelter Ktf § 16-1, § 16-2 Ktk § 13-1, § 13-2 Visuell kontroll. Rulle og lås prøves Bilbelter – skader på bånd/belter 2 Bilbelter – feil ved rulle/lås 2 7.2 Låser/tyverisikring Ktf kap. 34-1 Ktk kap. 31-1 Kontroller at tenningslås/rattlås/girlås er i orden. (Bare krav om en av disse.) Manglende tyverisikring 2 Feil ved tyverisikring 2 Defekt låsing 2 7.3 Hastighetsmåler Ktf kap. 35-1 Ktk kap. 31-1 Kontroller at den virker Hastighetsmåler – virker ikke 2 Hastighetsmåler – åpenbart feil 2 7.4 Hastighetsbegrenser Ktf kap. 47-1 Ktk kap. 44-1 Kontroller at den er montert når det kreves etter forskriftene Kontroller plombering (dersom det er lett å komme til), innstallasjonsplate og at dekkdimensjonen er i overensstemmelse med det som er angitt på innstallasjonsplata. Hastighetsbegr. – ikke montert 2 Hastighetsbegr. – plombering feil 2 Hastighetsbegr. – plombering brutt 2 Hastighetsbegr. – innstillingsplate feil 2 Dersom bilen har fartskriver, vurderes hastighetsbegrenserens virkning ved å se på noen fartskriverskiver Hastighetsbegr. – feil dekkdim. 2 Klar uoverensstemmelse mellom justert hastighet etter innstallasjonsplate og hastighet reg. på skiva 2 7.5 Fartskriver Forskrift av 28. september 1993 nr. 910 om kjøre- og hviletid m.v. ved innenlandsk transport og transport innen EØS-området. Hvis fartskriver er montert, kontroller plombering, innstallasjonsplate og at dekkdimensjonen er i overensstemmelse med det som er angitt på innstallasjonsplata Kontroller at det foreligger dokumentasjon (kvittering e.l.) for at bilen har vært til to-årskontroll av fartskriver Fartskriver – mangler dokumentasjon for to-årskontroll 2 Fartskriver – manglende plombering 2 Fartskriver – feil plombering 2 Fartskriver – feil 2 Fartskriver – innstallasjonsplata er eldre enn 6 år 2 7.6 Lydsignal Ktf kap. 29-1 Ktk kap. 26-1 Prøves Lydsignal – ute av funksjon 1 Lydsignal – dårlig virkning 1 Lydsignal – for kraftig virkning 2 7.7 Div. varselinnretninger Ktf § 8-1/4.3, 10.4, 21 Ktk § 5-1/4.3, 10.4, 21 Kontroller varselinnretninger som ikke er omtalt før. (Varsel for dører/luker/funksjoner i påbygg mv.) Varselinnretn. – feil/defekt 1 Varselinnretn. – for luker defekt 1 Varselinnretn. – for dører defekt 1 Varselinnretn. – summer defekt 1 7.8 Varseltrekant Ktf kap. 41-1 Ktk kap. 38-1 Kontroller at den er til stede Varseltrekant mangler 1 Varseltrekant defekt 1 7.9 Brannslukker Ktf § 8-1/4.1, § 40-1, § 40-2, Ktk § 5-1/4.1, § 37-1, § 37-2 I kjøretøy hvor det er krav om brannslukker, skal det være montert godkjent brannslukker. Kontroller at manometer viser riktig verdi. Apparat skal være merket med siste kontrolldato. Brannslukker – apparat mangler 2 Brannslukker – feil plassert 1 (2) Brannslukker – feil ved trykk 1 (2) Brannslukker – dato eldre enn 12 md. 1 8. Miljø (Ktf kap. 24 og Vedlegg, Ktk kap. 21 og Vedlegg, Ktf kap. 25, Ktk kap. 22 (unntatt § 22-2) , Ktf kap. 27, Ktk kap. 24) Lave temperatur- eller vindforhold som umuliggjør pålitelig måling av støy, avgass og røk, skal ikke medføre fornyet innkallelse. 8.1 Støy Kjøretøy registrert før 1. oktober 1992 Ktk § 21-1 – 6 Observer støynivå Unormal støyutvikling 2 Kjøretøy registrert etter 1. oktober 1992. Ktf § 24-1, nr. 4, merknad til kap. 24 Ktf § 21-1, nr. 4, vedlegg til kap. 21 1. Dersom eksosanlegget ser ut til å være av original type eller av tilsvarende erstatningstype (ikke ombygd til «effektanlegg» o.l.) og det ikke har hørbare lekkasjer, hør etter om kjøretøyets støybilde og støynivå er normalt for kjøretøyklassen ved å gi gasstøt fra tomgang. Dersom det er tvil om eksosanleggets «originalitet» eller at støybildet og/eller støynivået synes å være unormalt, skal kjøretøyet støymåles. 2. Støyen måles etter standstøymålemetoden. Målingen foretas på stillestående kjøretøy. Kontroller at eksosanlegget ikke har lekkasje. Måleområde: – Målingen skal foretas utendørs på en plass som ikke har store akustiske forstyrrelser. Bakgrunnsstøyen skal være minst 10 dB(A) under det målte støynivået fra kjøretøyet. Vær spesielt oppmerksom på vindstøy. Enhver flat, åpen plass med dekke av betong, asfalt, fast grus, is eller hardpakket, isaktig snø, men ikke fast eller løs jord, kan anses som egnet hvis det innefor et rektangel med sider minst 3 meter fra motorvognens ytre begrensninger ikke er nevneverdig hindring. Kjøretøyet skal stå slik at mikrofonen ikke er nærmere en eventuell fortauskant enn 1 m. Overskridelse av støynivået: – oppgitt av fabrikken (F) med mer enn 5 dB(A), 2 – målt av et laboratorium (L) med mer enn 2 dB(A) 2 Mikrofonplassering: – Mikrofonen plasseres på egnet stativ. – Ved horisontale eksosrør plasseres mikrofonen (målt fra mikrofonmembranen) 0,5 m ± 10 mm fra eksosrørutløpet (målt fra det punkt på rørenden som er nærmest mikrofonen), parallelt med underlaget og 45° ± 10° til siden for eksosutstrømmingsretningen med mikrofonen rettet mot utløpet. Mikrofonen skal plasseres i høyde med utløpet, dog minimum 0,2 m over underlaget. Mikrofonen bør ikke være nærmere enn 0,5 m fra andre komponenter som f.eks. reservehjul og drivstofftank. Når eksosrøret munner ut så langt under kjøretøyet slik at dette ikke uten videre er synlig/tilgjengelig, plasseres mikrofonen 0,5 m fra skjæringspunktet mellom en tenkt rett forlengelse av eksosrøret og kjøretøyets ytre begrensning. – Ved vertikale rør plasseres mikrofonen i samme høyde som utløpet av eksosrøret og orienteres rett oppover. Mikrofonen plasseres 0,5 m fra den ytre sidebegrensningen som er nærmest utløpet. Ved to eller flere utløp med innbyrdes avstand på mindre enn 0,3 m plasseres mikrofonen utenfor eksosrøret som er nærmest kjøretøyets ytre begrensning. Dersom utløpene er like langt fra, måles det som ligger høyest. Støymålingen utføres slik: – Støymåleren kalibreres. – Still inn støymåleren på veiekurve «A» og tidsfaktor «fast response». – Ved to eller flere utløp med innbyrdes midtavstand på mindre enn 0,3 m, utføres en måling. Ved større avstand utføres en måling ved hvert eksosrørutløp i henhold til prosedyrene for kjøretøy med ett eksosrørutløp. Høyeste målte verdi gjelder. – Kontroller at motoren er driftsvarm. – Girspak/girvelger settes i fri, motoren ruses opp og holdes på 3/4 av maksimaleffektturtallet og slippes deretter til tomgang ved at gassregulatoren raskt slippes/føres tilbake til tomgangsstilling. Støymålingen startes først når riktig turtall er nådd, fortsetter kontinuerlig til motorturtallet igjen har sunket til tomgang. Målt dB(A) rundes av til nærmeste heltall (eks. 94,4=94 dB(A), 94,5=95 dB(A)). Minst 3 målinger foretas; målingen anses gyldig hvis forskjellen mellom 3 på hverandre følgende målinger ikke er større enn 2 dB(A). Den høyeste verdien i de 3 målingene gjelder som måleresultat. – Støymåleren kalibreres. Dersom det registreres feilvisning på mer enn 1 dB, skal prøven anses som ugyldig og ny prøve må utføres. Kjøretøyets ev. egen turteller skal ikke benyttes for å finne riktig turtall under målingen. Dersom kjøretøyet som følge av sin konstruksjon ikke lar seg måle som beskrevet i kontrollveiledningen mht. turtall ved at oppgitt turtall ikke kan nås, måles støyverdien ved høyeste tilgjengelige turtall og kontrollseddel påføres målt støyverdi og motorturtall målingen ble utført ved. Kjøretøy skal ikke med hensikt være endret slik at endringen umuliggjør korrekt måling. Støyverdi sammen med bokstaven L i parentes og motorturtall fra målingen sammen med anmerkning om at kjøretøyet ikke kan støymåles etter kontrollveiledningen, anmerkes i vognkortets merknadsrubrikk av Vegkontoret. Dersom grenseverdi og/eller turtall ikke er angitt i vognkortet, måles støyverdien ved ¾ av maksimaleffektturtallet. Kontrollseddelen påføres målt støyverdi og motorturtall målingen ble utført ved. Støyverdi sammen med bokstaven L i parentes og motorturtall fra målingen påføres i vognkortets merknadsrubrikk av Vegkontoret. Verdiene skal tjene som referanseverdier for bruk ved senere kontroller av det aktuelle kjøretøyet. Dersom temperaturen i måleomgivelsene er lavere enn kravet til måleutstyrets laveste brukstemperatur eller vinden umuliggjør pålitelig måling, vurderes støynivået som beskrevet for kjøretøy registrert før 1. oktober 1992. Årsaken til at målingen ikke kan utføres påføres kontrollseddelen ved å gi anmerkning 4 for kontrollpunktet. Dersom kjøretøyet oversteg grenseverdien og eksosanlegget er uten lekkasje, og det tilsynelatende er i originalstand (ikke endret/ombygd), kan ny kontroll utføres av Vegkontoret og eventuell målt støyverdi sammen med bokstaven L i parentes påføres i vognkortets merknadsrubrikk av vegkontoret. Kontrollpunkt Henvisn. til forskrift Kontrollmetode/virkning Hovedgrunn for mangelmerknad Bedømming 8.2 Avgass Kjøretøy med 4-takts motor Ktf § 25-1, nr. 1 Ktf § 25-2, nr. 1 Ktk § 22-1, nr. 1 Kontroller om kjøretøyet slipper ut synlig blå, mørkegrå eller svart røk: – ved kjøring inn i kontrollhall/til målested og ved å – gi motoren gasstøt fra tomgang. Kontroller også motorgangen. Svart røk skyldes ofte alt for «fet» blanding ev. i kombinasjon med at ikke alle sylindrene tenner. Slike feil øker drivstofforbruket betydelig med tilhørende høye HC- og/eller sot-/partikkelutslipp. Blå røk skyldes oljeforbruk vanligvis pga. slitte stempelringer, slitte sylindrer, dårlige ventiltetninger og/eller slitt turbo. Tydelig, men ikke kontinuerlig 1 Tydelig og kontinuerlig 2 Ved uvanlig store mengder 3 Tydelig ujevn motorgange med feiltenninger 2 Kjøretøy med selvdiagnoseutstyr («OBD» iht. direktiv 70/220/EØF som endret ved direktiv 98/69/EF med senere endringer) Ktf § 25-1, nr. 1 Ktf § 25-2, nr. 1 Mens motoren går, kontroller om kjøretøyets OBD-feilindikator indikerer feil (varsellampe lyser): – Indikatoren er en synlig eller hørlig indikator, som tydelig informerer føreren dersom funksjonsfeil oppstår ved noen av de avgassrelaterte komponenter som er koplet til selvdiagnosesystemet, eller ved selvdiagnosesystemet selv. Indikerer feil 2 8.2.1. Kjøretøy med motor med elektrisk tenning a) Kjøretøy med motor med elektrisk tenning, uten treveiskatalysator og lambdasonde. Ktf § 25-3, nr. 1, litra a, vedlegg 2 til Ktf Kontroller at eksosanlegget ikke har lekkasje. Avgassmålingen utføres slik: – På tomgang og med driftsvarm motor: Stikk sonden minst 30 cm inn i eksosrøret. Om nødvendig skal det brukes forlengelsesslange tredd på eksosrøret. Mål CO og eventuelt HC og CO 2 . Ved kontroll av kjøretøy med flere eksosrør måles i hvert rør med middelverdien som tellende resultat. CO+CO 2 mindre enn 14% kan tyde på lekkasje i eksossystemet eller annen utspedning av eksosen (f.eks. noen Volvo og Saab). I disse tilfeller benyttes avgassmålerens ev. visning av CO korr . (Kan også beregnes med formelen: CO korr = CO målt · (15/ (CO målt + CO 2 )) Når CO < 0,5%/verdi angitt av fabrikanten, er ofte HC-utslippet høyt (> 300 ppm). Dette kan tyde på for mager blanding. (Unormalt høy HC for øvrig kan tyde på feil ved tenningsanlegg/ventiler. Dette fører igjen til unødvendig høyt bensinforbruk.) Det skal ikke benyttes avsug som skaper undertrykk i kjøretøyets eksosanlegg. Avsug som også suger friskluft, anses ikke å lage undertrykk. CO > 4,5% eller utenfor fabrikantens verdiområde 1 for kjøretøy registrert i perioden 1. januar 1974 til 1. oktober 1986. 2 CO > 3,5% eller utenfor fabrikantens verdiområde 1 for kjøretøy registrert 1. oktober 1986 og senere. 2

Endret ved rettelse 08.01.2004, se Norsk Lovtidend nr. 18/2003.

1 Dersom måleverdiene var utenfor en eller flere av de generelle grenseverdiområdene, kan kjøretøyfabrikantens grenseverdier legges til grunn. Dersom kjøretøyfabrikanten ikke har utstedt egne grenseverdier, godkjennes likevel kjøretøyet dersom Vegkontoret forevises dokumentasjon fra kjøretøyfabrikanten eller uavhengig laboratorium på at kjøretøyet er konstruert slik at det ikke kan tilfredsstille de generelle grenseverdiene for bil i bruk og etter at verkstedkontroll av punkter som har innflytelse på utslippet (tenning, forgasser, kompresjon osv. iht. fabrikantens opplysninger) er gjennomført. De målte verdiene fra kontrollen påføres i vognkortets merknadsrubrikk av Vegkontoret. Verdiene skal tjene som referanseverdier for bruk ved senere kontroller av det aktuelle kjøretøyet.

Dersom kjøretøyet som følge av sin konstruksjon ikke lar seg måle som beskrevet i kontrollveiledningen, skal anmerkning om dette gjøres på kontrollseddelen. Anmerkning om at kjøretøyet ikke kan avgassmåles etter kontrollveiledningen, registreres i vognkortets merknadsrubrikk av Vegkontoret. Kjøretøy skal ikke med hensikt være endret slik at endringen umuliggjør målingene Dersom temperaturen i måleomgivelsene er lavere enn kravet til måleutstyrets laveste brukstemperatur, måles ikke avgassen. Årsaken til at målingen ikke kan utføres, påføres kontrollseddelen ved å gi karakter 4 for kontrollpunktet. Kontrollpunkt Henvisn. til forskrift Kontrollmetode/virkning Hovedgrunn for mangelmerknad Bedømming b) Kjøretøy med motor med elektrisk tenning, med treveiskatalysator og lambdasonde. Ktf § 25-3, nr. 1, litra b, vedlegg 2 til Ktf Kontroller at eksosanlegget ikke har lekkasjer. Se så langt mulig etter om utslippskontrollsystemet er komplett. Kontroller om motor og katalysator er driftsvarme. Avgassmålingen utføres med driftsvarm motor. Stikk sonden minst 30 cm inn i eksosrøret. Om nødvendig skal det brukes forlengelsesslange tredd på eksosrøret. Ved kontroll av kjøretøy med flere eksosrør måles i hvert rør med middelverdien som tellende resultat. To målinger ved forskjellig turtall skal utføres: 1. Ved forhøyet tomgang (minst 2.000 o/min): Mål og les av CO og lambdaverdien . Ved å utføre denne målingen først øker sannsynligheten for at katalysatoren er varm nok under målingen på lav tomgang. 2. For biler uten OBD på lav (normal) tomgang: Mål CO-utslippet – Les eventuelt også av HC og CO 2 . (Unormalt høy HC kan tyde på feil ved tenningsanlegg/ventiler.) CO+CO 2 mindre enn 15% kan tyde på lekkasje i eksossystemet eller annen utspedning av eksosen. Kontroller om motor og katalysator er driftsvarme! – Det skal ikke benyttes avsug som skaper undertrykk i kjøretøyets eksosanlegg. Avsug som også suger friskluft, anses ikke å lage undertrykk. CO > 0,5% på tomgang eller utenfor fabrikantens verdiområde. 1 2 CO > 0,3% ved forhøyet tomgang eller utenfor fabrikantens verdiområde 1 2 Lambdaverdi utenfor 1± 0,03 eller utenfor fabrikantens verdiområde. 1 2

Dersom kjøretøyet som følge av sin konstruksjon ikke lar seg måle som beskrevet i kontrollveiledningen, skal anmerkning om dette gjøres på kontrollseddel. Anmerkning om at kjøretøyet ikke kan avgassmåles etter kontrollveiledningen, registreres i vognkortets merknadsrubrikk av Vegkontoret. Kjøretøy skal ikke med hensikt være endret slik at endringen umuliggjør målingene. Dersom temperaturen i måleomgivelsene er lavere enn kravet til måleutstyrets laveste brukstemperatur, måles ikke avgassen. Årsaken til at målingen ikke kan utføres, påføres kontrollseddelen ved å gi karakter 4 for kontrollpunktet. Kontrollpunkt Henvisn. til forskrift Kontrollmetode/virkning Hovedgrunn for mangelmerknad Bedømming 8.2.2. Kjøretøy med kompresjonstenningsmotor (dieselmotor) Kjøretøy med dieselmotor, registrert etter 1.januar 1980. Ktf § 25-3, nr. 1, litra c, vedlegg 2 til Ktf Kontroller at eksosanlegget ikke har lekkasje. Mål opasiteten (røktettheten) ved fri akselerasjon. Motoren akselereres da fra tomgangs- til avreguleringsturtallet uten belastning med girkassen i fri med innkoplet clutch (ubetjent clutchpedal): Opasitetsmåling utføres på følgende måte: 1. Kontroller om motor og eksosanlegg er driftsvarme da dette normalt er en forutsetning for å kunne bestå kontrollen. 2. Kontroller spesielt i kaldt vær om eksosen er for kald ved å se om eksosen er kondensert til tåke allerede i eksosrørets utløp. 3. Se og hør på motoren. Hvis den åpenbart gir inntrykk av ikke å ville tåle rusingsprøven, f.eks. ved unormal motorgange, motorlyd osv. anmodes eieren om å få utført kontroll av motor før måling utføres. 4. Kontroller om tomgangsturtallet virker noenlunde riktig. Er turtallet betydelig over normalt, må turtallet justeres ned før røkmålingen kan utføres. 5. Første rusing gjøres langsomt for å kontrollere at rusingsregulatoren fungerer og at avreguleringsturtallet er tilnærmet riktig innstilt. – Oppstår det usikkerhet om avreguleringsturtallet slik at røkkontrollen ikke kan gjennomføres etter prosedyren beskrevet i det etterfølgende, må turtallsregulatoren kontrolleres/justeres i henhold til fabrikantens spesifikasjoner. Det gjøres ingen måling under denne første rusingen. Ved kontroll av kjøretøy med flere eksosrør, bestemmes det hvis mulig samtidig eller med en ekstra rusing med fullt pådrag visuelt hvilket rør som har det største røkutslippet. 6. Sonden føres inn i eksosrøret om mulig til en dybde av minst 3 ganger eksosrørets diameter, helst minst 20 cm. Om nødvendig skal det brukes forlengelsesslange tredd på eksosrøret. – Om mulig skal uttaket gjøres sentralt i en rett seksjon av eksosrøret (rett lengde minst 6 x diameter motstrøms, 3 x diameter medstrøms) og der sonden ikke dekker mer enn 5% av eksosrørtverrsnittet. Ved kontroll av kjøretøy med flere eksosrør måles det rør som har det største røkutslippet. 7. Motor og turbolader skal gå på tomgang før hver enkelt rusing påbegynnes. For dieselmotorer til tunge kjøretøy betyr dette at det må ventes minst 10 sekunder etter at gasspedalen er sluppet etter forrige rusing. Opasiteten måles allerede under andre rusing (første fullgassrusing) og ved behov under tredje rusing. Andre rusing gjøres imidlertid primært for å rense eksossystemet for løs sot. Hvis opasiteten under første, ev. under andre måling ligger tilstrekkelig langt under egentlig grenseverdi, anses prøven bestått. Rusingen skal utføres slik: I. Gasspedalen/-regulatoren skal beveges hurtig (dvs. på under 1 sekund) og i én bevegelse, men ikke voldsomt, fra tomgangsstilling til full gass slik at innsprøytningspumpens største leveringsmengde, slik den er justert, oppnåes. II. Manuell girkasse: – Full gass skal holdes til avreguleringsturtallet er nådd. Så snart avreguleringsturtallet er nådd, skal gassregulatoren slippes/føres tilbake til tomgangsstilling. Automatisk girkasse: – Full gass skal holdes til det turtallet er nådd som kjøretøyfabrikanten har angitt, eller hvis disse opplysningene ikke foreligger, til 2/3 av motorens maksimalturtall før gassregulatoren slippes/føres tilbake til tomgangsstilling. Som alternativ til turtallsovervåkning for lastebiler (N 2 , N 3 ) og busser (M 2 , M 3 ), kan isteden gassregulatoren være aktivert i 2 – 2,5 sekunder fra det gis gass med gassregulatoren til denne slippes/føres tilbake til tomgangsstilling. Gassregulatoren skal ikke holdes på full gass etter at maksimalturtallet er nådd. 8. Kjøretøyet godkjennes etter første (andre) måling hvis opasiteten ikke overskrider: – 1,8 m -1 for sugemotorer, og – 2,1 m -1 for turboladete motorer. 9. Tre rusinger til gjøres hvis kjøretøyet overskred disse verdiene. Måleresultatet er middelverdien av disse tre målingene og sammenlignes med grenseverdiene i høyre kolonne. 10. Dersom grenseverdiene i høyre kolonne ble overskredet og – de siste tre rusingene ga måleresultater som varierte med mer enn 0,5 m -1 , og/eller – de siste tre rusingene ga stadig avtagende måleresultater, kan det på eierens anmodning – gjøres nye rusinger fortløpende med beregning av ny middelverdi etter hver måling og/eller det kan – kjøres en kort tur for å stabilisere motor- og eksosanleggstemperaturen og/eller rense eksossystemet for løs sot før måleserien startes på nytt iht. pkt. 7. Et kjøretøy skal ikke underkjennes før det er konstatert at motoren er helt varm, f.eks. skal motoroljens temperatur målt ved hjelp av en sonde i motoroljepeilepinnerøret være minst 80 °C eller normal driftstemperatur, hvis den er lavere, eller motorblokkens temperatur skal målt ved infrarødt strålingsnivå være på minst en tilsvarende temperatur. Hvis denne måling ikke er mulig på grunn av kjøretøyets konstruksjon, kan motorens normale driftstemperatur konstateres ved hjelp av andre metoder, f.eks. ved at en termostatstyrt radiatorvifte starter. Eksosanlegget skal i tillegg ha vært renset med minst tre frie rusinger eller ved en tilsvarende metode. Det skal ikke benyttes avsug som skaper undertrykk i kjøretøyets eksosanlegg. Avsug som også suger friskluft, anses ikke å lage undertrykk. Opasitet > 2,5 m -1 eller typeavhengig verdi 1 for sugemotorer 2 Opasitet > 3,0 m -1 eller typeavhengig verdi 1 for turboladete motorer 2 Tomgangsturtall unormalt høyt 2 Feil ved turtallsavreguleringen 2

1 Typeavhengig opasitet angitt av kjøretøyfabrikanten (se f.eks. plate i motorrommet) +0,5 benyttes som grenseverdi dersom typeopasiteten er større enn de generelle grensene angitt over.

Dersom kjøretøyet som følge av sin konstruksjon ikke lar seg måle som beskrevet i kontrollveiledningen mht. turtall, måles røkutslippet opp til høyeste tilgjengelige turtall og kontrollseddel påføres den målte opasitet og det maksimale motorturtallet målingen ble utført ved. Anmerkning om at kjøretøyet ikke kan røkmåles etter kontrollveiledningen, anmerkes i vognkortets merknadsrubrikk av Vegkontoret. Kjøretøy skal ikke med hensikt være endret slik at endringen umuliggjør målingene. Dersom temperaturen i måleomgivelsene er lavere enn kravet til måleutstyrets laveste brukstemperatur, måles ikke røkutslippet. Årsaken til at målingen ikke kan utføres påføres kontrollseddelen ved å gi karakter 4 for kontrollpunktet. Slipper kjøretøyet åpenbart ut betydelig svart røk skal mangel (karakter 2) likevel påføres. Dersom kjøretøyet oversteg den generelle grenseverdien angitt i kontrollveiledningen, kan typeavhengig grenseverdi for opasitet angitt av kjøretøyfabrikanten +0,5 benyttes som grenseverdi. Denne kan f.eks. finnes på skilt/plate i motorrommet. Kontrollpunkt Henvisn. til forskrift Kontrollmetode/virkning Hovedgrunn for mangelmerknad Bedømming 8.3 Radiostøy (el. magnetisk støy) Ktf § 27-1,2 Ktk § 24-1,2 Elektromagnetisk støy kan indikeres med en radio. Kontroller dempning av høyspentkabler Manglende dempning 1 8.4 Lekkasjer (forurensning) Visuell kontroll av oljelekkasje Oljelekkasje 2 Oljelekkasje fra motor 2 Oljelekkasje fra girkasse 2 Oljelekkasje fra kardang 2 Oljelekkasje fra kran 2 Oljelekkasje fra tipp 2 Oljelekkasje fra bakløfter 2 Oljelekkasje fra boggiløft 2 9. Forevisning for trafikkstasjon Når det oppdages forhold som gjør at kjøretøyet må inn til trafikkstasjon for vurdering, ny godkjenning, påtegning i vognkort mv. skal det gis påtegning på kontrollseddelens punkt 9 Forevises for trafikkstasjon 2

Spesielt for ambulanser

Ambulanser skal henvises til trafikkstasjon for kontroll av vekter mv.

Generelt: full drivstofftank komplett ambulanseutrustning. I tillegg for «fullverdig ambulanse» kode 106: hovedbåre førstehjelpsutstyr oksygenanlegg redningsverktøy (min. «forse-øks») brannslukker reservehjul og jekk

II

Endringene trer i kraft straks.