Forskrift om utøvelse av jakt og fangst.

Kap. 1. Generelle bestemmelser

§ 1 . Formål

jakt- og fangsttradisjonene føres videre gjennom høsting av viltproduksjonen til gode for landbruksnæringen og friluftslivet, jakt- og fangstutøvelsen ikke påfører viltet unødige lidelser, og jakt- og fangstutøvelsen ikke volder fare for mennesker, husdyr eller eiendom.

§ 2 . Virkeområde

Forskriften gjelder for jakt og fangst etter vilt i Norge innenfor fastsatt jakttid.

Forskriften gjelder også ved avliving av skadegjørende vilt i henhold til tillatelse gitt i viltloven eller forskrifter med hjemmel i viltloven.

§ 3 . Definisjoner

Med storvilt menes i denne forskrift følgende viltarter: elg, hjort, dåhjort, villrein, rådyr, villsvin, muflon, moskusfe, bjørn, ulv, jerv og gaupe.

Med kvotejakt menes ordinær jakt på ett bestemt antall individer av en viltart, der kvoten er fastsatt av offentlig viltmyndighet.

Med lisensjakt menes en jakt der offentlig viltmyndighet krever at jegeren etter søknad innehar en individuell personlig lisens for å kunne delta i en skademotivert felling av et bestemt antall individer av en viltart.

§ 4 . Nødvendige papirer under jakt og fangst

Under jakt og fangst skal gyldig jegeravgiftskort og våpenkort, jf. lov av 9. juni 1961 nr. 1 om skytevåpen og ammunisjon m.v. § 9, medbringes. Under jakt på storvilt medbringes dokumentasjon for avlagt skyteprøve når jakta utøves med rifle. Under jakt på elg, hjort og rådyr medbringes i tillegg dokumentasjon på tilgang til godkjent ettersøkshund. Lisensjegere skal medbringe original personlig lisens for vedkommende område og lisensjaktperiode under jakten. Under jakt på villrein medbringes kontrollkort og eventuell skriftlig fellesjaktavtale.

Kap. 2. Aldersgrenser

§ 5 . Generell aldersgrense for jakt og fangst

Den som utøver jakt på småvilt må være fylt 16 år, og den som utøver jakt på storvilt må være fylt 18 år. Fangst kan utøves av personer som har fylt 16 år. For fangst av gaupe er aldersgrensen 18 år.

§ 6 . Opplæring i jakt og fangst

har samtykke fra foreldre eller foresatte og er under forsvarlig tilsyn av person som har fylt 20 år. Tilsynspersonen må ha utøvd jakt og betalt jegeravgiften i minst tre år. Tilsynspersonen skal også ha tillatelse fra rettighetshaver. Den som har tilsynet skal ha mulighet til å kontrollere og instruere vedkommende.

Den som har fylt 16 år og fram til fylte 18 år kan delta i storviltjakt med våpen i opplæringsøyemed når vilkårene i første ledd bokstav a og b er oppfylt, jf. dog lov av 9. juni 1961 nr. 1 om skytevåpen og ammunisjon m.v. § 29. Det stilles i tillegg krav om bestått jegerprøve og skyteprøve for storviltjegere.

§ 7 . Fritak for jegeravgift

Den som med hjemmel i § 6 er under opplæring i jakt eller fangst er fritatt for å betale jegeravgift.

Direktoratet for naturforvaltning kan etter søknad frita for betaling av jegeravgift i enkelte særlige tilfeller for å ivareta et allmennyttig formål.

Kap. 3. Jegerprøven

§ 8 . Obligatorisk jegerprøve

Alle personer som har fylt 16 år og som ikke er registrert i Jegerregisteret, skal før jakt eller fangst utøves ha bestått jegerprøve i henhold til denne forskrift og instruks om innhold og gjennomføring av jegerprøven fastsatt av direktoratet.

Jegerprøven består av et obligatorisk kurs og en skriftlig eksamen.

Jegerprøveeksamen kan avlegges fra den dag vedkommende har fylt 14 år.

Personer som er fast bosatt i utlandet trenger ikke avlegge jegerprøve dersom de kan dokumentere at de fyller vilkårene for å drive tilsvarende jakt i sitt bopelsland.

§ 9 . Obligatorisk kurs

Studieorganisasjoner og andre kan etter avtale med direktoratet arrangere det obligatoriske kurset i samsvar med lov av 28. mai 1976 nr. 35 om voksenopplæring.

Kurset skal være på 30 timer. Den obligatoriske undervisningen skal fordeles over ni dager. Kurset skal ledes av instruktør som er utdannet etter opplegg godkjent av direktoratet.

§ 10 . Skriftlig eksamen

Kommunen arrangerer skriftlig eksamen og sender eksamensbesvarelsene til Jegerregisteret. Kommunen skriver ut bevis for avlagt jegerprøve til den som har fullført obligatorisk kurs og bestått skriftlig eksamen i tråd med denne forskrift og instruks om innhold og gjennomføring av jegerprøven.

§ 11 . Jegerprøvegebyr og kursavgift

Den som vil avlegge jegerprøven skal betale gebyr for skriftlig eksamen. Den som ikke består skriftlig eksamen, kan gå opp til fornyet eksamen én gang uten ekstra gebyr.

Arrangøren kan kreve kursavgift for det obligatoriske kurset.

§ 12 . Ny jegerprøve ved tap av retten til å utøve jakt og fangst

Den som etter rettskraftig dom er fradømt retten til å drive jakt og fangst, jf. straffeloven av 22. mai 1902 nr. 10 § 29, må avlegge ny jegerprøve for å bli registrert som jeger.

Kap. 4. Lisensjakt

§ 13 . Vilkår for å delta i lisensjakt

ha betalt jegeravgift for vedkommende jaktår. ha bestått skyteprøve for storviltjakt for vedkommende jaktår. ha overholdt rapporteringsplikten i henhold til denne forskriftens § 14.

Direktoratet eller lisensutsteder kan fastsette ytterligere vilkår for godkjenning av lisensjegere, herunder om særlige rutiner for kommunikasjon og sikker rapportering om felte dyr. Godkjent lisensjeger plikter å holder seg oppdatert om kvotens størrelse, gjenværende kvote, og eventuelle andre begrensinger gitt av direktoratet eller lisensutsteder.

§ 14 . Rapportering og meldeplikt ved lisensjakt

Felling eller forsøk på felling skal umiddelbart meldes til lisensutsteder og andre på slik måte som det bestemmes ved utstedelse av lisens. Felte dyr skal kunne fremvises for kontroll etter anmodning fra Statens naturoppsyn, politiet eller lisensutsteder.

Kap. 5. Våpen og ammunisjon

§ 15 . Våpen under jakt

Til felling av vilt under ordinær jakt kan det bare brukes rifle og haglevåpen med ladning av krutt. Under jakt er det ikke tillatt å bruke pistol, revolver, halvautomatiske våpen av militær karakter eller helautomatiske skytevåpen.

Under jakt på elg, hjort, dåhjort, villrein, muflon, moskusfe, bjørn og ulv er det kun tillatt å bruke rifle. Det samme gjelder jakt på råbukk i særskilt bukkejaktperiode.

Under jakt på elg, hjort og rådyr er det ikke tillatt å bruke halvautomatisk rifle med mer enn tre skudd i magasinet og ett skudd i kammeret. Under jakt på øvrige viltarter hvor det brukes halvautomatisk rifle er det ikke tillatt å bruke mer enn to skudd i magasinet og ett skudd i kammeret.

Salongrifle (salonggevær) kaliber 22 LR kan bare brukes under jakt på viltarter opp til en hares størrelse, men ikke til hare.

Til jakt er bruk av hagle for mer enn to skudd forbudt.

§ 16 . Krav til rifleammunisjon

for ammunisjon med kulevekt mellom 9 gram (138,9 grain) og 10 gram (154 grain) skal anslagsenergien være minst 2.700 joule (275 kgm) målt på 100 meters avstand, E 100 . for ammunisjon med kulevekt på 10 gram eller mer skal anslagsenergien være minst 2200 joule (225 kgm) målt på 100 meters avstand, E 100 .

Under jakt med rifle på rådyr, bever, jerv og gaupe skal det brukes ammunisjon med ekspanderende prosjektil og anslagsenergien skal være minst 980 joule (100 kgm) målt på 100 meters avstand, E 100 .

§ 17 . Krav til hagleammunisjon

Under jakt på gjess, ender og vadere, unntatt rugde, er det ikke tillatt å bruke blyhagl.

Det er tillatt å bruke fyllingskule/slugs under jakt på villsvin og rådyr.

Fra og med 1. januar 2005 er det forbudt å bruke blyhagl til jakt, jf. forskrift av 20. desember 2001 nr. 1589 om blyhagl.

Kap. 6. Skyteprøve for jakt på storvilt

§ 18 . Obligatorisk skyteprøve

Ingen har adgang til å drive storviltjakt med rifle uten at vedkommende har avlagt skyteprøve samme jaktår. Skyteprøven består av to deler.

Det skal først gjennomføres 30 obligatoriske skudd på valgfri blink. Deretter skal det for hver rifle som skal benyttes under storviltjakt skytes 5 skudd mot dyrefigur godkjent av direktoratet.

For kombivåpen (rifle-hagle), drillinger og dobbeltløpet rifle skal det skytes 3 skudd mot dyrefigur godkjent av direktoratet.

Alle skuddene mot dyrefigur må være innenfor angitt treffområde.

Oppnådd sølvmerke i elgskyting (Norges Jeger- og Fiskerforbunds ferdighetsmerke) godkjennes som skyteprøve når skyteprogrammet er godkjent av direktoratet.

For storvilt som har en jakttid som går fra ett jaktår og over i neste, gjelder skyteprøve som er avlagt i det jaktåret jakten på vedkommende viltart startet.

§ 19 . Arrangør av skyteprøve

Skyteprøven skal gjennomføres på permanent, offentlig godkjent skytebane, unntatt er terminfestede feltstevner. Standplassen må være overbygd. Skytingen skal gjennomføres under ledelse av ansvarlig skyteleder.

Skyteprøven kan arrangeres og ledes av lokale lag og foreninger som er tilsluttet Det Frivillige Skyttervesen eller Norges Jeger- og Fiskerforbund. Andre som disponerer skytebane kan etter søknad til direktoratet bli godkjent som arrangør.

Skyteprøven skal gjennomføres i henhold til instruks om skyteprøve for storviltjegere fastsatt av direktoratet.

§ 20 . Vitnemål for bestått skyteprøve

Vitnemål for bestått skyteprøve attesteres av arrangøren på standardisert skjema. Arrangøren kan kreve at jegeren legitimerer seg.

§ 21 . Fritak for skyteprøve

Personer som er fast bosatt i utlandet trenger ikke avlegge skyteprøve dersom de fyller kravet til å kunne jakte storvilt i sitt bopelsland. Dokumentasjon for dette må kunne fremvises, jf. § 4.

Kap. 7. Bruk av hund under jakt

§ 22 . Løs, på drevet halsende hund

Bruk av løs, på drevet halsende hund er tillatt brukt under jakt på følgende viltarter: hjort, rådyr, gaupe, rødrev og hare. Boghøyde til løs, på drevet halsende hund som brukes under jakt på hjort og rådyr må ikke overstige 41 cm.

Bruk av løs, på drevet halsende hund under jakt på gaupe og rødrev er ikke tillatt i ordinær båndtvangstid, jf. lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 52. Under jakt på rådyr er bruk av løs, på drevet halsende hund tillatt fra og med 25. september og inntil jakttidens slutt.

§ 23 . Krav om godkjent ettersøkshund

Under jakt på elg, hjort og rådyr, skal jaktlag og personer som jakter alene ha tilgang til godkjent ettersøkshund. Fører og hund skal ha bestått praktisk prøve i henhold til instruks om prøving og godkjenning av ettersøkshund fastsatt av direktoratet.

Dersom slik hund ikke medføres under jaktutøvelsen, skal det gjennom skriftlig avtale være sikret tilgang innenfor et rimelig tidsrom etter påskyting. Kommunen kan kreve at jeger dokumenterer tilgang til godkjent ettersøkshund.

§ 24 . Arrangør av prøven

Prøven for godkjenning av ettersøkshund skal gjennomføres i regi av arrangør godkjent av direktoratet. Prøvearrangementet skal være åpent for enhver.

§ 25 . ID-merking, godkjenning og registrering av ettersøkshund

Ettersøkshunder skal før de prøves og godkjennes være ID-merket.

Vitnemål for godkjent prøve utstedes av dommer når prøven er avlagt og bestått i tråd med denne forskriften og instruks om prøving og godkjenning av ettersøkshund.

Fører og hund er godkjent når ekvipasjen er registrert i Ettersøkshundregisteret til Norsk Kennel Klub.

§ 26 . Unntak for bruk av ettersøkshund på eget jaktfelt og i tilstøtende nabojaktfelt

Jeger eller jaktlag som har lavbeint, drivende hund av rasene dachshund, basset, drever og beagle kan få hunden godkjent som ettersøkshund på hjort og rådyr på eget jaktfelt og etter skriftlig avtale i tilstøtende nabojaktfelt.

Jeger eller jaktlag som har hund av rasene som tilhører Norske Elghundklubbers Forbund kan få hunden godkjent som ettersøkshund på elg og hjort til bruk i eget jaktfelt, og etter skriftlig avtale i tilstøtende nabojaktfelt.

Vilkåret for slik bruk er at hunden er jaktpremiert etter jaktprøveregler fastsatt av Norsk Kennel Klub og godkjent av direktoratet. For lavbente drivende hunder må prøven være avlagt med hjort eller rådyr som drevdyr, og hunden må i tillegg ha bestått fersksporprøve etter instruks om prøving og godkjenning av ettersøkshund.

Kap. 8. Jakt på og avliving av storvilt

§ 27 . Ettersøksplikt, forfølgingsrett og avliving av såret storvilt

Den som under jakt skadeskyter storvilt, plikter å gjøre det en kan for å avlive dyret snarest mulig. Jegeren plikter å forvisse seg om påskutt dyr er truffet eller ikke. Jegeren og jaktlaget som har skadeskutt storvilt, skal ikke oppta jakt eller påskyte nye dyr mens ettersøk pågår. Innen valdets grenser skal ettersøk om nødvendig pågå ut dagen etter skadeskytingen. På annet vald opphører retten til ettersøk og felling ved utgangen av den dag skadeskutt storvilt kom inn på valdet, jf. lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 34.

Den som under jakt eller ved skadefelling/lisensjakt skadeskyter bjørn, ulv, jerv eller gaupe, skal uten opphold underrette fylkesmannen, kommunen og nærmeste politimyndighet. Fylkesmannen avgjør hvordan det videre ettersøk skal gjennomføres.

Dersom pliktig ettersøk første dag er uten resultat, skal jeger eller jaktlag uten opphold underrette jaktrettshaver og kommunen eller nærmeste politimyndighet om de faktiske forhold. Jeger og jaktlag som har deltatt ved skadeskytingen av viltet, skal uten godtgjørelse bistå viltmyndighet eller politi i det videre ettersøk.

§ 28 . Avliving av skadet storvilt i ordinær jakttid

Jeger som på lovlig grunn og i lovlig jakttid treffer på storvilt som er såret eller skadet slik at det er påført store lidelser og ikke kan leve eller bli friskt, skal avlive dyret for å hindre unødige lidelser.

Dersom jegeren har fellingstillatelse på tilsvarende kategori dyr, skal vedkommende straks ta stilling til om dyret skal tas på egen fellingskvote. Tar ikke jegeren dyret på sin fellingskvote tilfaller hjortevilt og bever kommunen, mens annet storvilt tilfaller Viltfondet. Dyret skal straks gjøres opp slik at kjøttet ikke tar skade. Transport av slikt kjøtt må ikke foretas før melding er gitt etter tredje ledd. Er kjøttet ikke brukbart, skal det plasseres slik at det skjemmer terrenget minst mulig.

Melding om avlivingen skal så snart som råd gis til kommune og valdansvarlig representant.

§ 29 . Avliving av skadet storvilt utenom ordinær jakttid

Den som utenom ordinær jakttid kommer over skadet storvilt som er påført store lidelser og ikke kan leve eller bli frisk, skal umiddelbart melde dette til kommunen. Kommunen skal sørge for avliving dersom dyret ikke kan bli friskt.

Dersom det felte dyret er hjortevilt eller bever, tilfaller viltet kommunen. Dersom det er annet storvilt, tilfaller viltet Viltfondet.

Kap. 9. Fangst

§ 30 . Arter det kan drives fangst på

Innenfor de jakt- og fangsttider som er fastsatt av direktoratet er det bare tillatt å drive fangst på følgende viltarter: bever, bisamrotte, beverrotte, grevling, mår, villmink, røyskatt, gaupe, rødrev, mårhund, ravn, kråke, skjære, svartbak, gråmåke, fiskemåke, lirype og fjellrype.

§ 31 . Tillatte fangstredskaper

Følgende typer fangstredskaper er tillatt til levendefangst av vilt: bås til grevling, gaupe, rødrev og mårhund av typene Värmlandsk tunnelfelle, Smålandsk revefelle, Nyåkersfellen og Øster-Malmafellen, eller som er konstruert og virker på tilsvarende måte. Slike båser skal innvendig i fellens fangstrom inklusiv fallemmer være dekt av et heldekkende solid materiale. bås til jerv, der slik bås etter særskilt søknad til lisensutsteder ansees nødvendig og egnet som virkemiddel i en skademotivert lisensjakt. Båsens konstruksjon, plassering og tilsynshyppighet skal fremgå av søknaden. fangstbur til grevling, villmink, røyskatt, rødrev, mårhund, ravn, kråke, skjære, svartbak, gråmåke og fiskemåker. Følgende typer fangstredskaper som avliver viltet er tillatt: slagfelle til rødrev, grevling, mårhund, bever, mår, villmink, bisamrotte, beverrotte og røyskatt. fallem, flak og fallstokk til mår, villmink og røyskatt. snare til lirype og fjellrype.

Slagfelle, fallem, flak og fallstokk skal virke slik og ha slik slagkraft at det vilt som fanges blir drept øyeblikkelig.

Slagfelle til fangst av mår og villmink skal ha en slagmekanisme som slår ovenfra og ned mot dyrets kranium/nakke, eller som med et sakseslag slår mot dyrets kranium/nakke.

§ 32 . Utplassering av fangstredskaper

Fangstredskaper skal ikke utplasseres i områder hvor alminnelig ferdsel medfører at det kan oppstå fare for mennesker eller husdyr. Det er ikke tillatt å bruke levende lokkedyr i fangstredskaper. Slagfelle til fangst av bever, bisamrotte og beverrotte skal alltid plasseres under vann.

Den som utøver fangst plikter å innrette fangsten slik at den bare retter seg mot de viltarter som redskapet er tillatt for, jf. § 31.

§ 33 . Obligatorisk merking og varsling

Fangstredskap som er utplassert skal være merket med brukerens navn og adresse og eventuelt telefonnummer. Dette kravet gjelder ikke rypesnarer.

Bruker av slagfelle til fangst av rødrev, grevling og mårhund plikter, i umiddelbar nærhet av fangststedet, å sette opp plakat som varsler om den fangst som foregår, slik at fare for skade på mennesker og husdyr unngås. Fangstredskaper som ikke er plassert og merket i samsvar med disse bestemmelser, kan straks fjernes av grunneier, politimyndighet eller offentlig naturoppsynsmyndighet.

§ 34 . Krav om tilsyn

Bruker av fangstredskap som fanger viltet levende plikter å føre tilsyn med fangstredskapet minst én gang hvert døgn. Ved fangst av villmink, gaupe og jerv skal det minst føres tilsyn hver morgen og kveld. Brukeren plikter straks å slippe fri fredet viltart eller viltart som ikke tillates fanget i vedkommende redskap.

Bruker av fangstredskap som avliver viltet, plikter å føre tilsyn med fangstredskapet minst én gang hver uke. Den som skal bruke snarer til fangst av rype plikter å føre regelmessig tilsyn med snarene minst hver andre dag.

§ 35 . Avliving av fanget vilt

Ved tilsyn med fangstredskap som fanger viltet levende, plikter brukeren straks å avlive innfanget vilt. Avlivingen skal skje sikkerhetsmessig forsvarlig og på en slik måte at viltet ikke utsettes for unødig lidelse.

For avliving av gaupe, rødrev, grevling, villmink som er fanget i bås eller felle kan salongrifle, revolver eller pistol i kaliber 22 LR nyttes.

§ 36 . Melding til kommunen

For bruk av bås skal melding om type fangstinnretning, nøyaktig stedsangivelse, og navn på ansvarlig jeger/fangstmann meldes til kommunen innen ti dager før fangsten starter.

Kap. 10. Oppsyn og kontroll

§ 37 . Plikt til å la seg kontrollere

Enhver som utøver jakt eller fangst etter denne forskrift, plikter å la seg kontrollere av politiet, Statens naturoppsyn eller av lokalt jaktoppsyn som er godkjent av det statlige naturoppsynet eller har begrenset politimyndighet. Kommunen og villreinnemnda kan sørge for kontroll av felte dyr. Ved jakt etter villrein kan villreinnemnda også sørge for kontroll med kontrollkort for villrein og eventuell skriftlig fellesjaktavtale.

Kap. 11. Klageadgang, dispensasjon, straff og ikrafttreden

§ 38 . Klageadgang

Enkeltvedtak fattet med hjemmel i denne forskrift kan påklages i samsvar med reglene i forvaltningsloven. Klagen sendes til det organ som har fattet vedtaket.

§ 39 . Dispensasjon

Direktoratet for naturforvaltning kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift.

Kommunen kan i særlige tilfeller gi enkelte jaktlag eller enkeltjegere tidsbegrenset fritak fra kravet om tilgang til ettersøkshund.

Kommunen kan etter søknad gi personer som har fylt 16 år inntil ett års utsettelse med å ta Jegerprøvens obligatoriske kurs dersom det ikke er kurstilbud i rimelig nærhet.

§ 40 . Straff

Overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift, straffes etter straffereglene i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 56.

§ 41 . Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 2. april 2002.

Forskrift av 28. oktober 1986 nr. 2050 om aldersgrense for å utøve jakt. Forskrift av 2. juli 1990 nr. 600 om bruk av fangstredskaper. Forskrift av 24. januar 1991 nr. 61 om prøving og godkjenning av ettersøkshund til jakt på elg, hjort og rådyr. Forskrift av 21. mars 1997 nr. 257 om våpen og ammunisjon til storvilt- og småviltjakt, og skyteprøve for storviltjegere. Rettet 17. september 2002, se rettelse i Norsk Lovtidend 11/2002.