Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever.

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1 . Formål

Formålet med denne forskrift er å bidra til at forvaltningen av hjortevilt og bever ivaretar bestandenes og leveområdenes produktivitet og mangfold. Forvaltningen skal legge til rette for en lokal, langsiktig forvaltning med næringsmessig og rekreasjonsmessig nyttiggjørelse av viltressursene. Forvaltningen skal videre sikre bestandsstørrelser som medfører at hjortevilt og bever ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser.

§ 2 . Definisjoner

Hjortevilt: Elg, hjort, villrein, rådyr og dåhjort. Villreinområde: Det område som en villreinbestand bruker gjennom flere år, avgrenset som den geografiske forvaltningsenheten for bestanden. Vald: Det geografiske området som kommunen eller villreinnemnda godkjenner for jakt på arter av hjortevilt og bever, og som tildeles fellingstillatelser fra viltmyndigheten. Jaktfelt: Et mindre geografisk område innenfor et vald som jaktrettshaverne har avgrenset av hensyn til jaktutøvelsen. Tellende areal: Antall dekar av de arealtyper som vedkommende art benytter regelmessig over flere år. Tellende vannlengde: Antall kilometer strandlinje langs vann, tjern, elver og bekker som bever har fast tilhold i eller bruker fast. Minsteareal: Minste antall dekar tellende areal som skal ligge til grunn for godkjenning av et vald og for hver fellingstillatelse der dette tildelingsgrunnlaget benyttes. Minstevannlengde: Minste antall kilometer tellende vannlengde som ligger til grunn for godkjenning av vald og for hver fellingstillatelse på bever der dette tildelingsgrunnlaget benyttes. Bestandsplan for hjortevilt og bever: Jaktrettshavernes flerårige plan med målsettinger for forvaltningen, og beskrivelse av den årlige avskyting for hjortevilt eller bever i et vald.

§ 3 . Villreinnemnd

Villreinen i hvert villreinområde forvaltes av en villreinnemnd. Villreinnemndene er underlagt direktoratets instruksjonsmyndighet. Villreinnemndene skal avgi en årlig rapport til direktoratet og til kommunene med areal innenfor villreinområdet.

Hver kommune med areal innenfor villreinområdet oppnevner ett medlem og ett varamedlem til villreinnemnda. I villreinområder med areal i bare to kommuner oppnevner hver kommune to medlemmer med varamedlemmer til villreinnemnda.

Villreinnemnda velger selv leder og nestleder.

Kapittel 2. Om jaktåpning og arealvilkår for jakt

§ 4 . Åpning av jakt på hjortevilt og bever

Kommunen fastsetter forskrift om åpning av jakt på elg, hjort, rådyr eller bever i kommunen.

Direktoratet fastsetter forskrift om åpning av jakt på villrein og grenser for villreinområdet.

Ved åpning av jakt på hjortevilt og bever skal det legges vekt på artens bestandsutvikling i området og den skade bestanden volder.

Dåhjort kan jaktes i hele landet uavhengig av minsteareal, kvote eller godkjent vald.

§ 5 . Fastsettelse av minsteareal og fellingskvoter

Kommunen fastsetter minstearealet for elg, hjort og rådyr i en forskrift. Det kan fastsettes ulikt minsteareal for ulike deler av en kommune. Forslag om endring av minsteareal skal fremmes innen 1. april og fastsettes av kommunen innen 1. mai.

Kommunen vedtar fellingskvote for bever gjeldende for kommende jaktsesong innen 1. mai. Kommunen vedtar samtidig i hvilke områder tellende vannlengde eller tellende areal skal legges til grunn ved fordeling av fellingskvoten på de ulike vald. Gjeldende minsteareal/minste vannlengde regnes ut ved divisjon av samlet tellende areal/tellende vannlengde med fastsatt fellingskvote.

Villreinnemnda vedtar fellingskvote for villrein for kommende jaktsesong innen 1. mai. Gjeldende minsteareal regnes ut ved divisjon av villreinområdets tellende areal med fastsatt fellingskvote.

§ 6 . Fravik fra minstearealet

Kommunen kan ved tildeling av fellingstillatelser fravike minstearealet for jakt på elg, hjort og rådyr med inntil 50%. Vedtak om fravik fra minstearealet er et enkeltvedtak og kan gjøres for særskilte vald og for et begrenset tidsrom. Vedtaket skal være begrunnet med ulikheter i viltartens levevilkår i kommunen, bestandens størrelse og utvikling, den skade viltet volder eller andre ekstraordinære forhold.

Kommunen kan med samme begrensning og begrunnelse vedta å legge ulik minste vannlengde/minsteareal til grunn for fordeling av fellingstillatelser for bever mellom vald innen kommunen.

Villreinnemnda kan med samme begrensning og begrunnelse vedta å legge ulikt minsteareal til grunn for fordeling av fellingstillatelser mellom vald innen villreinområdet.

§ 7 . Kvotefri jakt på rådyr og bever

Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til kvotefri jakt på rådyr i vald som er større enn 10 ganger minstearealet, men minst 5.000 dekar.

Tilsvarende kan kommunen etter søknad gi tillatelse til kvotefri jakt på bever i vald som det aktuelle år har grunnlag for minst 10 fellingstillatelser.

Kapittel 3. Krav til og godkjenning av vald

§ 8 . Krav til valdet

For elg, hjort og rådyr skal kommunen regne som tellende areal: Skogareal og myr under skoggrensa. Med skogareal menes både produktiv og uproduktiv skog, og både lauvskog og barskog. For disse artene kan kommunen også godkjenne som tellende areal andre arealer som naturlig nyttes av vedkommende art. Videre kan kommunen bestemme at områder som er omdisponert slik at arealet ikke naturlig nyttes av vedkommende viltart, ikke skal medtas som tellende areal. For villrein skal villreinnemnda regne som tellende areal: Areal over skoggrensa. Villreinnemnda kan også godkjenne som tellende areal skogområder som brukes regelmessig av villrein. Vann og isbre over 500 dekar skal ikke regnes som tellende areal. Villreinnemnda kan trekke ut av tellende areal områder som villreinen ikke lenger nytter fordi menneskelig påvirkning har redusert områdenes verdi vesentlig for villrein. For bever skal kommunen regne som tellende vannlengde antall kilometer strandlinje langs vann, tjern, elver og bekker som bever har fast tilhold i eller bruker fast. Som tellende areal, der dette er tildelingsgrunnlag, jf. § 5 tredje ledd, skal kommunen regne samlet areal i landskap sterkt oppbrutt av mindre vann, tjern, elver og bekker som bever har fast tilhold i.

Jaktrettshaverne kan dele inn et vald i flere jaktfelt.

§ 9 . Søknad om godkjenning av vald

Søknad om godkjenning av vald skal sendes kommunen eller villreinnemnda innen 15. mai. Kommunen eller villreinnemnda kan til enhver tid kreve at det fremmes ny søknad om godkjenning av et vald dersom rettighetsforholdene i valdet er uklare eller tellende areal/vannlengde er endret. Kommunen eller villreinnemnda kan også kreve at de opplysninger som er gitt i søknad bekreftes eller dokumenteres på nytt.

Hvilken art eller arter søknaden gjelder for. Kart som tydelig viser grensene for valdet. Fullstendig oversikt over de eiendommer (gårds- og bruksnummer) valdet omfatter og den enkelte eiendoms størrelse innenfor valdets grenser. Oppgave over tellende areal/tellende vannlengde som ønskes godkjent for den enkelte viltart. Skriftlig samtykke fra samtlige jaktrettshavere innen valdet, eller underskrift fra lovlig valgt representant for styre i sameie, allmenning, felles viltområde eller organisert utmarkslag. Navn og nøyaktig postadresse for den person som er oppnevnt som valdansvarlig representant, jf. § 10. Vedkommende skal underskrive søknaden på vegne av jaktrettshaverne. Dersom søknaden gjelder beverjakt, skal det merkes på kart hvor beveren har fast tilhold og opplyses om antall kilometer tellende vannlengde innen valdet der dette er tildelingsgrunnlag.

§ 10 . Valdansvarlig representant

Et hvert vald skal ha en representant som er ansvarlig for valdet, og som opptrer på vegne av jaktrettshaverene overfor kommunen eller villreinnemnda i saker som berører valdet. Vedkommende plikter innen 1. april å melde til kommunen eller villreinnemnda alle endringer som har skjedd med valdets grenser, eiendomsforhold og tellende areal/vannlengde i løpet av siste jaktår.

§ 11 . Godkjenning av vald

Kommunen godkjenner vald for jakt på elg, hjort, rådyr og bever. Villreinnemnda godkjenner vald for jakt på villrein. Godkjenning av nye vald skal skje innen 15. juni og gjelder inntil det skjer endringer av valdets grenser, eiendomsforhold eller tellende areal/vannlengde som er lagt til grunn for godkjenningen.

Dersom det foreligger tvist om rettighetsforhold som har betydning for godkjenningen av et vald, kan kommunen eller villreinnemnda nekte godkjenning for den aktuelle del av valdet eller hele valdet inntil rettighetsforholdene er avklart.

§ 12 . Vald over kommune- og fylkesgrenser, regionalt samarbeid

Kommunene skal stimulere og legge til rette for samarbeid mellom jaktrettshavere. Der samarbeidet foregår over kommunegrenser og/eller fylkesgrenser, skal kommunene bidra til regional, bestandsrettet forvaltning ved godkjenning av vald og ved andre former for samarbeid.

Søknad om godkjenning av vald som berører flere kommuner sendes den kommunen der det største tellende areal eller tellende vannlengde ligger. Slike vald godkjennes og forvaltes i samsvar med bestemmelser om minsteareal og jakttid som gjelder i denne kommunen. Denne kommunen tildeler fellingstillatelser og rapporterer fellingsresultatet til statistiske formål.

Kapittel 4. Bestandsplan, fellingstillatelse og rapportering

§ 13 . Fellingstillatelsens gyldighet og fellesjaktavtaler

Godkjente vald tildeles fellingstillatelse uten årlig søknad. Kommunen utsteder og sender fellingstillatelse for elg, hjort, rådyr og bever til valdansvarlig representant. Villreinnemnda utsteder og sender fellingstillatelser og kontrollkort for villrein til valdansvarlig representant. Fellingstillatelse skal være sendt ut innen 15. juni. Fellingstillatelsen gjelder innen godkjent vald.

For villreinjakt kan fellingstillatelse gitt til et vald benyttes på ett eller flere andre vald i villreinområdet i hele eller en nærmere angitt del av jaktperioden. Dette forutsetter skriftlig fellesjaktavtale mellom de aktuelle vald som viser hvilke vald og hvilke perioder avtalen gjelder for.

§ 14 . Bestandsplan og fellingstillatelse

Kommunene og villreinnemndene skal stimulere og legge til rette for jaktrettshavernes bestandsplanlegging.

Kommunene kan godkjenne en flerårig, maksimalt 5-årig, bestandsplan for vald godkjent for jakt etter elg og/eller hjort. Planen skal inneholde målsetting for bestandsutviklingen og plan for den årlige avskytningen i antall, fordelt på alder og kjønn. Planens målsetting skal ta hensyn til offentlige målsettinger for å bli godkjent. Når godkjent bestandsplan for vald foreligger skal kommunen gi en samlet fellingstillatelse for hele planperioden som valgfrie dyr.

Villreinnemnda kan godkjenne en flerårig, maksimalt 5-årig, bestandsplan for villreinområdet dersom hele villreinområdet er organisert som ett vald. Når godkjent bestandsplan foreligger skal villreinnemnda gi en samlet fellingstillatelse for hele planperioden som valgfrie dyr.

Ved fastsetting av nytt minsteareal i løpet av planperioden skal kommunen tildele ny fellingstillatelse. Ved vesentlige avvik fra godkjent bestandsplan, eller ved vesentlige uforutsette endringer i bestanden i området i løpet av planperioden, kan kommunen eller villreinnemnda vedta å trekke godkjenningen tilbake og tildele ny fellingstillatelse.

§ 15 . Målrettet avskytning

For elg:

Kalv (1/2 år), voksne hunndyr (1 1/2 år og eldre), voksne hanndyr (1 1/2 år og eldre). Kalv (1/2 år), voksne hanndyr (1 1/2 år og eldre), frie dyr.

For hjort:

Kalv (1/2 år), voksne hunndyr (1 1/2 år og eldre), voksne hanndyr (1 1/2 år og eldre). Kalv (1/2 år), voksne hanndyr (1 1/2 år og eldre), frie dyr.

For villrein:

Kalv (1/2 år), simle (1 1/2 år og eldre), simle/ungdyr (simle 1 1/2 år og eldre eller bukk 1 1/2 år), frie dyr.

For alle artene gjelder at kalv kan felles i stedet for voksne dyr av begge kjønn. Kommunene kan ikke pålegge målrettet avskytning av rådyr og bever ved å fordele fellingskvoten på definerte kjønns- og aldersgrupper.

§ 16 . Kontrollordninger for villreinjakt

For hver villrein som tillates felt sender villreinnemnda et kontrollkort til valdansvarlig representant. Kortet utformes av direktoratet og skal vise hva slags kategori dyr fellingstillatelsen gjelder for og hvilket vald fellingstillatelsen gjelder på. Kortet skal festes til det felte dyret. Felte dyr eller kjøtt skal være merket med riktig utfylt kontrollkort før transport fra fellingssted starter eller når det etterlates i terrenget over natten.

Seinest 10 dager etter jaktas slutt skal valdansvarlig representant sende alle kort med utfylt fellingsresultat til villreinnemnda.

§ 17 . Rapportplikt

For bever, elg, hjort, rådyr og villrein skal valdansvarlig representant rapportere årlig fellingsresultat på fastsatt skjema til kommunen eller villreinnemnda innen 10 dager etter jaktas utløp. Kommunen og villreinnemnda skal innen 30 dager etter siste jaktdag rapportere dette for statistisk bruk.

Direktoratet, fylkesmannen, kommunen og villreinnemnda kan hver for seg eller i fellesskap pålegge jegerne og/eller jaktrettshaverne å rapportere opplysninger om viltbestanden i sitt jaktfelt og å samle inn kjever, kjønnsorganer og lignende til analyse og bruk i forvaltningen.

Kapittel 5. Klageadgang, straff, overgangsbestemmelser og ikrafttreden

§ 18 . Klageadgang

Enkeltvedtak fattet med hjemmel i denne forskrift kan påklages i samsvar med reglene i forvaltningsloven. Klageinstans for vedtak fattet av kommunen er fylkesmannen og klageinstans for vedtak fattet av villreinnemnda er direktoratet.

§ 19 . Dispensasjon

Direktoratet for naturforvaltning kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift.

§ 20 . Straff

Overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift straffes etter straffereglene i viltloven § 56.

§ 21 . Overgangsbestemmelser

Elgregionnemnder som er opprettet av Direktoratet for naturforvaltning med hjemmel i forskrift av 1. august 1989 nr. 788 om forvaltning av hjortevilt § 4, skal fungere ut inneværende kommunevalgperiode dvs. til og med 31. desember 2003.

§ 22 . Ikrafttreden

Forskriften trer i kraft 2. april 2002. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av 1. september 1997 nr. 999 om forvaltning av bever og forskrift av 1. august 1989 nr. 788 om forvaltning av hjortevilt.