Forskrift om sveising m.m. om bord på skip.

Kapittel I. Generelle bestemmelser.

§ 1 . Virkeområde

(1) Kapittel I, IV og V gjelder alle skip uansett størrelse.

(2) Kapittel II gjelder for sveise- og brennearbeider, arbeid med åpen flamme eller annet gnistgivende arbeid om bord i alle tankskip i drift.

(3) Med mindre noe annet er bestemt gjelder kapittel III alle skip som har installert sentralanlegg 1. september 1977 eller senere. Skip som har installert sentralanlegg før 1. september 1977 skal tilfredsstille § 15, første, andre, tredje og femte ledd; § 16, første ledd bokstav c og tredje ledd bokstav d; § 18, andre og tredje ledd; § 19; § 20; § 22; og § 23 i denne forskrift.

(4) Ved utskiftning av utstyr/installasjoner på skip med eksisterende sentralanlegg kommer øvrige bestemmelser i denne forskriften til anvendelse.

(5) I denne forskrift kommer dog ikke slikt arbeid som omhandlet i kapittel II og IV til anvendelse dersom dette reguleres av forskrift utferdiget av Direktoratet for Statens Arbeidstilsyn.

(6) I utlandet kommer heller ikke kapittel II i denne forskrift til anvendelse dersom myndighetene i vedkommende land har regler eller forskrifter for slikt sveisearbeid, med mindre skipsføreren finner sikkerhetstiltakene utilstrekkelige.

§ 2 . Definisjoner

Acetylen: C 2 H 2 for lagring på spesialflasker (15 – 19 bar ved 15 °C). Anerkjent klasseinstitusjon: American Bureau of Shipping (ABS). Bureau Veritas (BV). Det norske Veritas (DnV). Germanischer Lloyd (GL). Lloyd's Register of Shipping (LRS). Eksisterende sentralanlegg: Sentralanlegg installert før 1. juli 2000. Flytende kjemikalier: Laster med et absolutt damptrykk lavere enn 2,8 bar ved 37,8 °C som representerer en brannrisiko og helsefare. Gassfarlig område: Område på åpent dekk, eller delvis innelukkede rom på dekk mindre enn: åpent dekk over lastetanker og 3 m forut for og aktenfor alle lastetanker opp til en høyde av 2,4 m over dekk. 3 m fra åpninger til lastetanker, åpninger til gassfarlige rom og ventiler og løsbare sammenføyninger i rør som kan inneholde brannfarlig last. 4,5 m fra ventilasjonsutløp fra lastepumperom. 5 m fra trykk-/vakuumventiler m.m. 10 m målt horisontalt fra gassutløp fra lastetanker under lasthåndtering. Gassfarlig rom: Følgende rom anses som gassfarlige: kofferdammer og rom som støter mot lastetanker. lastepumperom. lastetanker. lukkede eller delvis lukkede rom hvorfra det er adgang til gassfarlige rom. lukkede og delvis lukkede rom som inneholder rør eller slanger for last. Kondenserte gasser: Laster med et absolutt damptrykk på 2,8 bar eller høyere ved 37,8 °C som representerer en brannrisiko og helsefare. Kvalifisert person: Person med kvalifikasjoner til å foreta installasjon, prøving og kontroll av sentralanlegg, samt utstedelse av installasjonsbevis. Nye sentralanlegg: Sentralanlegg installert 1. juli 2000 eller senere. Nøytral atmosfære: Atmosfære som er oppblandet ved nøytralgass slik at oksygeninnholdet ikke overstiger 8 volumprosent. Oksygen: O 2 for lagring på spesialgassflasker (150 eller 200 bar ved 15 °C). Olje: Med olje forstås: Mineralske oljer med flammepunkt på 60 °C eller derover, som f.eks. dieseloljer, solarolje, fyringsolje, smøreolje o.l. som avgir brennbare gasser ved oppvarming. Mineralske oljer med flammepunkt under 60 °C som f.eks. bensin, petroleum, benzene og råolje, eller andre brennbare væsker med flammepunkt under nevnte grense. Oljer og fett av animalsk eller vegetabilsk opprinnelse som f.eks. hvalolje, jordnøttolje, linolje og liknende som avgir brennbare gasser ved oppvarming. Råolje: Enhver olje som forekommer naturlig i jorden, enten den er behandlet for å kunne transporteres eller ikke, og omfatter: Råolje hvor visse destillatbestanddeler kan ha blitt fjernet, og Råolje hvor visse destillatbestanddeler kan ha blitt tilsatt. Tankskip i drift : Tankskip som ikke ligger ved verksted for å utføre reparasjonsarbeid eller annet arbeid. Tankskip : Et lasteskip som er bygget eller innredet for transport av flytende brannfarlig last i bulk.

§ 3 . Ansvar

Reder og fører er ansvarlig for at bestemmelsene i denne forskrift følges.

§ 4 . Fravik

I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig, og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Fraviket må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til.

§ 5 . Gjensidig godkjenning

en standard eller regler for god praksis som er utgitt av et nasjonalt standardiseringsorgan eller et tilsvarende organ i et EØS-land, og som det er påkrevd å følge i vedkommende land, eller en relevant internasjonal standard som er godkjent for anvendelse i ett av landene, eller en teknisk forskrift som regulerer produksjon, markedsføring eller bruk i ett av landene, eller konvensjonelle eller innovative produksjonsprosesser som er i overensstemmelse med lovgivningen i et EØS-land, og der det finnes tilstrekkelig detaljert teknisk dokumentasjon for å sikre at produktene det gjelder kan bedømmes i lys av den oppgitte anvendelsen, om nødvendig på grunnlag av tilleggstester, forutsatt at standarden, reglene for god praksis, den tekniske forskriften eller prosessen det gjelder kan sikre et beskyttelsesnivå som er likeverdig med nivået fastlagt i denne forskriften (det skal om nødvendig gis særskilte opplysninger om sikkerhet og beskyttelse av liv og helse m.m.).

§ 6 . Dokumentasjon

(1) Tegninger av sentralanlegg skal utarbeides i god tid før installasjonsarbeidet settes i gang. Tegningene skal tydelig vise de foreslåtte installasjoner av utstyr og rørføring og være påført alle relevante opplysninger i henhold til kravene i forskriften. Tegningene skal til enhver tid være tilgjengelige om bord.

(2) Reder skal kunne dokumentere at forskriftens krav er oppfylt. På forespørsel skal dokumentasjon sendes Sjøfartsdirektoratet. Dokumentasjonsinnholdet, omfanget, typen og tidspunktet for oversendelse fastsettes av Sjøfartsdirektoratet.

§ 7 . Kvalifisert person

ha alle nødvendige kvalifikasjoner for å kunne foreta rør- og utstyrsmontasje på skip, ha spesielle kunnskaper om de problemer og sikkerhetsforanstaltninger som knytter seg til installasjon, utprøving, kontroll og bruk av sentralanlegg og som har praktisk erfaring på dette området, og under installasjon benytte utstyrsleverandørens armatur, tegninger og anvisninger.

§ 8 . Veiledning vedrørende forberedelser til sveising eller varmt arbeid

Sjøfartsdirektoratet kan utarbeide veiledning vedrørende forberedelse til sveising eller varmt arbeid i lastetank.

Kapittel II. Forholdsregler ved sveising eller annen bruk av åpen flamme m.m. om bord i tankskip i drift

§ 9 . Spyling og gassfriing

Før sveise- og brennearbeider eller annen bruk av åpen flamme eller annet gnistgivende arbeid settes i gang skal følgende utføres: Skip utstyrt med nøytralgassanlegg og anlegg for råoljevasking (COW). Ved siste lossing av råolje skal tanker som det skal arbeides i, og tilstøtende tanker råoljevaskes. Tank eller rom som det skal arbeides i samt alle tilstøtende tanker eller rom skal deretter spyles med vann til en tilfredsstillende renhet er oppnådd. Spylingen skal foregå i nøyral atmosfære. Rørsystem, ventiler, filter og pumper skal rengjøres. Etter utlufting skal rengjøring i henhold til § 10 første ledd, utføres. Pumperom og kofferdammer skal være rengjort og utluftet. Sloptanker skal så vidt mulig være tomme og rengjort. Dersom sloptank støter direkte mot den tank eller det rom det skal arbeides i, skal sloptanken være tom og rengjort. Dersom sloptank ikke støter direkte mot den tank eller det rom det skal arbeides i, kan sloptanken inneholde slop. Tanken skal da ha nøytral atmosfære, og nøytralgasstrykket skal ikke være lavere enn 500 mmVS. Tanker som støter direkte mot den tank det skal arbeides i, skal være tomme og rengjort i henhold til § 10, første ledd. Skipets øvrige tanker eller rom skal ha nøytral atmosfære, oksygeninnholdet skal ikke overstige 8%, og nøytralgasstrykket skal ikke være lavere enn 500 mmVS. Skip som ikke er utstyrt med nøytralgassanlegg og COW. Det skal spyles med vann (maks. 60 °C) med etterfølgende utlufting av alle tanker og rom inklusive ventiler, filter, pumper mv. Pumperom og kofferdammer skal være rengjort og utluftet. Sloptank skal være tom og rengjort dersom den ikke er fylt med CO 2 eller annen form for nøytralgass. Oksygeninnholdet skal ikke overstige 8% og nøytralgasstrykket skal ikke være lavere enn 500 mmVS. Dersom sloptanken ikke er utstyrt med noen form for nøytralgassanlegg, kan slop oppbevares uten nøytralgass, dersom avstanden til tanken det arbeides i, er minst 100 m. Alle luker og ventiler til sloptanken skal være stengt. Dersom sloptank støter direkte mot den tank eller det rom det skal arbeides i, skal sloptanken være tom og rengjort. Skipets øvrige lastetanker og rom skal være rengjort og gassfrie i henhold til § 10 første ledd. Alle lastetanker, pumperom og kofferdammer skal være kontrollert med 2 stk. eksplosimetere som skal være typegodkjente.

(2) På skip som har ført lastolje eller bunkers med flammepunkt på 60 °C, eller derover, eller olje og fett som definert i § 2 bokstav k nr. 3, kan spyling og utlufting og kontroll som nevnt i første ledd ovenfor, innskrenkes til de tanker og rom hvor det skal arbeides, samt til rengjøring av tilstøtende tanker eller rom. Imidlertid skal luker og åpninger til ikke rengjorte tanker og rom holdes lukket.

(3) På skip som har ført kondenserte gasser skal tanker eller rom som det skal arbeides i, samt tilstøtende tanker eller rom spyles med vann. Dog kan spyling sløyfes dersom gass kan fullstendig fjernes ved utlufting. Kontroll av gass må foretas med eksplosimeter kalibrert for angjeldende gass.

§ 10 . Rengjøring – kontinuerlig gasskontroll

(1) I tanker eller rom som har inneholdt olje eller kondenserte gasser skal det før det settes i gang varmt arbeid i tillegg til spyling og rengjøring som nevnt i § 9, første ledd, gjøres grundig rent i tankens bunn og på konstruksjonselementer. Ombord i ethvert skip som frakter olje, kjemikalier eller kondenserte gasser, skal sjekklister over slikt arbeid være tilgjengelig. En kopi av utfylte sjekklister skal oppbevares på broen.

(2) Tilstøtende tanker eller rom skal rengjøres på samme måte som det rom det arbeides i. Dersom skipet ikke er utstyrt med nøytralgass og COW-anlegg, skal samtlige av skipets tanker være rengjort på samme måte som den tank det skal arbeides i.

(3) Rør og ventiler i tanker hvor det skal utføres varmt arbeid skal være rengjort.

(4) Atmosfæren i den tank eller det rom det skal arbeides i, samt tilstøtende tanker, skal være kontrollert umiddelbart før varmt arbeid settes i gang. Under arbeidets gang skal målinger tas minst hver annen time i det første døgnet. Dersom disse målinger viser at det ikke har vært noen gassutvikling i løpet av denne perioden, kan gassmålingene deretter innskrenkes til hver fjerde time.

(5) Har skipet på foregående reise ført olje med flammepunkt under 60 °C eller kondenserte gasser, skal tilsvarende gassmålinger tas i tilstøtende rom eller tanker.

(6) Sveise- og brennearbeider eller annen bruk av åpen flamme eller annet gnistgivende arbeid. Arbeid som nevnt i § 9 første ledd bokstav a, skal innstilles når rør eller ventiler demonteres eller har vært åpnet. Før arbeidet gjenopptas skal gassmålinger utføres som nevnt i fjerde ledd ovenfor.

(7) Når det gjelder tanker hvor det har vært ført kjemikalier, skal det tas forholdsregler med hensyn til eventuell fare for forgiftning på grunn av gasser som dannes ved oppvarming. Videre skal forholdsregler tas når det gjelder tank-coatinger som kan avgi giftige gasser ved oppvarming.

(8) Forholdsregler skal tas når det gjelder eksplosiv gass som er oppstått ved bruk av anoder før avrustning (descaling) av tanker.

(9) I permanente ballasttanker i tankskip skal det foretas gassmålinger, da det i slike tanker kan ha samlet seg gass på grunn av lekkasje.

§ 11 . Sveising, bruk av åpen flamme m.m.

(1) Sveise- og brennearbeider eller annen bruk av åpen flamme eller annet gnistgivende arbeid kan utføres om bord med de begrensninger som er gitt nedenfor i tredje og fjerde ledd, forutsatt at rengjøring har vært utført, og at alle forhold for øvrig i henhold til § 10 blir iakttatt.

(2) Sveising eller bruk av åpen flamme på skip som har ført last med flammepunkt under 60 °C, skal ikke foretas i tankområdet før skipet er losset og gassfriing foretatt i henhold til § 9, første ledd. Sveisearbeid må kun forekomme når det er nødvendig for å opprettholde sikker drift av skipet. Unntatt fra bestemmelsene er slike arbeider dersom de utføres i maskinverksted eller annet rom som er spesielt beregnet for slike arbeider.

(3) For skip som er utstyrt med nøytralgassanlegg, kan det tillates mindre sveisearbeider utenom tankområdet når tankene er fylt med nøytralgass. Det skal være minst 10 m fra gassfarlig område.

(4) Under arbeid i lukket rom skal det sørges for god ventilasjon. Ventilasjonsanlegget skal ha en kapasitet på min. 1 luftveksling per time.

(5) Mindre utvendige arbeider f.eks. påsveising av beslag, rørbøyler, doblinger, mindre fundamenter direkte på tank eller rom som har inneholdt olje med flammepunkt på 60 °C eller derover, kan etter nøye vurdering av skipets fører utføres uten forutgående rengjøring. Det forutsettes at det ikke er fare for gjennombrenning, og at tanken i minst 50 cm høyde over det oppvarmede sted holdes fylt med vann.

(6) Ved sveise- og brennearbeider eller annen bruk av åpen flamme eller annet gnistgivende arbeid, på hulrom som f.eks. rør, slingrekjøl e.l. som inneholder olje eller annet rustbeskyttelsesmiddel som kan avgi eksplosiv gass ved oppvarming, skal oljen tømmes ut og hulrommet være fylt med vann eller nøytralgass. Nøytralgass skal tilføres kontinuerlig.

(7) Under lasting og lossing av last med flammepunkt under 60 °C samt kondenserte gasser, skal bruk av åpen flamme i maskinrom og kjelerom utenom de fastsatte fyrsteder bare finne sted etter nøye vurdering av skipets fører og maskinsjef.

(8) Under arbeidet skal det alltid være egnet brannslokningsutstyr i beredskap. Brannslokningsapparater skal være for hånden, og ved større arbeider skal det være trykk på brannledningen og utsatt brannvakt.

§ 12 . Undersøkelser

(1) Gassmålinger og undersøkelser i forbindelse med rengjøring og gassfriing, skal foretas av en offiser samt skipets verneombud. Disse skal ha gjennomgått godkjent opplæringskurs i henhold til den til enhver tid gjeldende forskrift om særlige krav til opplæring og kvalifikasjoner for personell på tankskip.

(2) Resultatet av slike undersøkelser skal innføres i skipets dekksdagbok.

Type olje som har vært ført i den tank eller de tanker hvor sveisearbeid eller arbeid med bruk av åpen flamme skal utføres. Oljetyper som har vært ført i tilstøtende tanker. Type kondenserte gasser eller flytende kjemikalier som har vært ført i de tanker eller i nærheten av det sted sveising skal utføres. Utstrekning av utført rengjøringsarbeid i tanker eller rom. Utstrekning av utført rengjøringsarbeid i tilstøtende tanker eller rom. Tiltak for ventilasjon for arbeid. Utført gassmålinger i tanker og rom hvor arbeid skal utføres og i tilstøtende tanker og rom. Resultat av gassmålinger før og under arbeidet. Klargjøring av brannslokningsutstyr og annet sikkerhetsutstyr.

Kapittel III. Sveiseutstyr m.m. for sveisegassene acetylen og oksygen

§ 13 . Sentralanlegg

(1) Sentralanlegg skal installeres når antallet gassflasker om bord med acetylen og/eller oksygen er flere enn 4. Kravet gjelder uansett flaskestørrelse.

(2) Sentralanlegg skal bestå av en gassflaskesentral med tilbakeslagsventil tilknyttet hver enkelt gassflaske, høytrykkslanger, samlerør, avstengningsventiler, regulatorer, samt rørledninger med uttaksposter. Alle deler av anlegget skal tilfredsstille bestemmelsene i denne forskrift.

(3) Ethvert anlegg med fast installerte rør for acetylen og oksygen er å oppfatte som et sentralanlegg, selv om antallet gassflasker er 4 eller færre. Alle deler av slike anlegg skal også tilfredsstille bestemmelsene i denne forskrift.

§ 14 . Gassflaskesentral

(1) Gassflaskesentral skal være et eget rom for oppbevaring og tilkopling av acetylen- og oksygenflasker. Rommet skal ha skott, dekk og tak av stål og være gasstett atskilt fra tilstøtende rom. Gassflaskesentralen skal plasseres på eller over øverste gjennomgående dekk, samt ha direkte atkomst fra åpent dekk.

(2) Gassflaskesentralen skal isoleres, ventileres og arrangeres slik at temperaturen normalt ikke overstiger 40 °C. Hvor rommets plassering og temperaturforhold tilsier det, kan naturlig ventilasjon anvendes. Materialer som benyttes i forbindelse med isolasjon mv., skal være av ubrennbar type. Ventilasjonsarrangementet skal ikke være tilknyttet andre ventilasjonsanlegg om bord. Videre skal rommet ventileres slik at ingen fare for gassansamling er til stede. Sikkerhetsventiler o.l. avledes til forsvarlig sted på åpent dekk, se § 16 første ledd bokstav d.

(3) Rommet skal ikke benyttes til annet enn oppbevaring av gassflasker. Rørledninger for brennbare væsker og gasser skal ikke føres gjennom gassflaskesentralen.

(4) Når det totale antall acetylen- og oksygenflasker (uansett størrelse) inklusive reserveflasker ikke overstiger 8, kan begge gassarter oppbevares i samme rom.

(5) Når det totale antall acetylen- og oksygenflasker (uansett størrelse) inklusive reserveflasker overstiger 8, skal gassflaskesentralen bestå av to gasstette atskilte rom – ett for acetylen og ett for oksygen.

(6) Gassflaskesentral skal være tydelig merket med skilt som angir at oksygen- og acetylenflasker er lagret i sentralen. Skiltet skal ha tekst som forlangt i § 22, første ledd.

(7) Elektriske anlegg skal tilfredsstille de til enhver tid gjeldende regler for installasjon av elektriske komponenter i gassfarlige rom.

§ 15 . Gassflasker, armatur m.m.

(1) Gassflasker for acetylen og oksygen skal være av typer godkjent av anerkjent klasseinstitusjon eller offentlig myndighet. Det tillates ikke flasker med større volum enn 50 liter.

(2) Gassflasker, innbefattet reserveflasker, skal være anbrakt i oppreist stilling og skal være forsvarlig festet. Festearrangementet skal være utført slik at hurtig framontering av flasker kan foretas.

(3) Acetylen- og oksygenflasker tillates ikke oppbevart i maskinrom.

(4) Brennere, avstengningsventiler, regulatorer, tilbakeslagssikringer, høytrykksrør og annen armatur i tilknytning til sveiseutstyret skal være av fabrikater som tilfredsstiller relevante standarder, jf. § 17.

(5) Når sentralanlegget ikke er i bruk, skal gassflaskeventilene og øvrige ventiler være stengt.

§ 16 . Rørinstallasjoner m.m.

Rør for acetylen. Rør skal være rustfrie stålrør. Alle rør skal være sømløse. Rør og armatur skal være sertifisert for 300 bar. Kopper eller kopperlegeringer med mer enn 65% kopper skal ikke benyttes i forbindelse med acetylen. I sentralanlegg hvor to eller flere flasker acetylen er forbundet med samlerør, skal tilførselsrørene mellom flasker og samlerør være utstyrt med tilbakeslagsventil som tilfredsstiller relevante standarder, jf. § 17. Rør for oksygen. Rør skal være rustfrie stålrør eller kopperrør. Alle rør skal være sømløse. Rør og armatur skal være sertifisert for 300 bar. I sentralanlegg hvor to eller flere flasker oksygen er forbundet med samlerør, skal tilførselsrørene mellom flasker og samlerør være utstyrt med tilbakeslagsventil som tilfredsstiller relevante standarder, jf. § 17. Trykkprøvingen skal utføres av kvalifisert person, jf. § 7. Sikkerhetsventiler o.l. som er plassert i gassflaskesentral skal ha avlufting til åpent dekk. Utløpet skal legges til et sikkert sted og i en høyde av minst 3 m over dekk. Avluftingsstedet skal være merket som forlangt i § 22, femte ledd.

Rør skal være sømløse med materiale ST 35 med minimum godstykkelse 2,0 mm eller tilsvarende og/eller etter anerkjent klasseinstitusjons krav. Rørledninger på åpent dekk skal ha en godstykkelse på minst 2,5 mm. Rørledninger skal legges fritt og slik at de er beskyttet mot skader. Rørledninger skal ikke trekkes gjennom uventilerte rom, skap mv. eller legges i innredning for mannskap eller passasjerer. Ekspansjonssløyfer skal legges hvor det er nødvendig, og ved føring gjennom dekk eller skott skal rørledningen legges i beskyttelsesrør av hard plast eller fibermateriale. Alle rør skal festes forsvarlig slik at de er beskyttet mot skader. Avstanden mellom festeklemmer bør ikke overskride 2,5 m. Rørledninger skal legges med færrest mulig skjøter. For nye anlegg skal skjøter være fagmessig sveiset med TIG- eller acetylen-/oksygenapparat. For eksisterende anlegg skal skjøter være fagmessig sveiset ende mot ende. Skjøter skal anbringes på steder som er lett tilgjengelig for inspeksjon. Demonterbare koblinger godtas ikke som erstatning for sveising.

Uttakspost er brakett med avstengningsventiler, regulatorer, manometer og tilbakeslagssikringer for acetylen og oksygen plassert i skap eller beskyttet på annen tilfredsstillende måte. Det tillates 2 uttaksposter på hvert røropplegg fra gassflaskesentral. Uttaksposter tillates kun plassert i maskinrom og/eller verksted. De skal være plassert på et godt ventilert sted, og slik at de er beskyttet mot mekanisk belastning. Avstengningsventiler på uttaksposter skal være stengt når anlegget ikke er i bruk.

§ 17 . Krav til utstyr og installasjoner

NS-EN 730 Utstyr for gassveising. Utstyr benyttet for gassveising, skjæring og tilhørende metoder, sikkerhetsinnretninger for brenngasser og oksygen eller komprimert luft. Generelle spesifikasjoner, krav og prøving. NS-EN 961 Gassveiseutstyr. Forgreningsrørregulator brukt for sveising, skjæring og tilhørende metoder opptil 200 bar. NS-EN ISO 14113 Gas welding equipment. Rubber and plastic hoses assemblied for compressed or liquefied gases up to a maximum design pressure of 450 bar (ISO 14113:1997). NS-EN ISO 2503 Utstyr for gassveising. Trykkregulatorer for gassflasker benyttet ved sveising, skjæring og tilhørende metoder opptil 300 bar. (ISO 2503:1998). NS-ISO 9090 Gasstetthet for utstyr til gassveising og lignende metoder (=29090:1992). NS-ISO 9539 Materialer for utstyr benyttet til gassveising, kutting og lignende metoder (= EN 29539:1992). prEN ISO 14114 Gas welding equipment – Acetylene manifold systems for welding, cutting and allied processes – General requirements (ISO/DIS 14114:1997).

§ 18 . Installasjon, prøving og kontroll av sentralanlegg

Før rørledninger for acetylen og oksygen monteres skal alle rørledninger og koblinger nøye skylles rene for fett, olje og andre brennbare stoffer. Til avfettingen skal ikke brennbare eller organiske løsemidler benyttes. Rørledninger og koblinger renblåses deretter med fettfritt nitrogen, både før og etter montering. Trykkluft fra oljesmurt kompressor eller oksygen skal ikke benyttes.

Etter endt installasjon eller reparasjon av sentralanlegg og ellers med 5 års mellomrom, jf. § 19, skal det foretas en gjennomblåsning og tetthetsprøving av alle rørledninger. Gjennomblåsning av rørledninger for acetylen og oksygen skal foretas med fettfritt nitrogen. Nitrogenet skal blåses inn etter høytrykkssiden og ledes ut ved uttakspost. Uttaksposten(e) skal være fjernet mens gjennomblåsningen pågår. Ved gjennomblåsningen økes trykket gradvis til ca 12 bar og gjennomblåsningen skal pågå til det ikke lenger kommer smuss ut av røret. Høytrykksrør gjennomblåses separat. Lavtrykksiden Rørledninger for acetylen og oksygen på lavtrykksiden skal tetthetsprøves med fettfritt nitrogen, og prøvetrykket skal være 12 bar. Etter 8 timer skal trykkfallet ikke overstige 0,4 bar. Høytrykksiden Rørledninger for acetylen på høytrykksiden skal tetthetsprøves med fettfritt nitrogen ved 25 bar. Rørledninger for oksygen på høytrykksiden skal tetthetsprøves med 200 bar oksygen eller fettfritt nitrogen. Fellesbestemmelse Alle ventiler, skjøter og andre forbindelser skal kontrolleres for lekkasje ved hjelp av egnede midler.

Gjennomblåsning og tetthetsprøving som nevnt i andre ledd skal foretas av kvalifisert person, jf. § 7. For fornyelse av installasjonsbevis, jf. § 19, tredje og fjerde ledd. Tetthetskontroll av rørledninger skal foretas av maskinsjefen eller den han bemyndiger minst en gang hvert år med vanlig driftstrykk for henholdsvis oksygen og acetylen. Gasstilførselen til ledningene stoppes ved at sentralregulatoren stenges, og trykket i ledningene skal da kunne holde seg konstant i minst 8 timer. Forekommer det trykkfall i ledninger for oksygen og/eller acetylen skal sentralanlegget kontrolleres og utbedres av kvalifisert person, jf. § 7, og nytt installasjonsbevis utstedes. Den årlige kontroll skal påføres installasjonsbeviset i gassflaskesentralen.

§ 19 . Installasjonsbevis

(1) Når sentralanlegg er ferdig installert, prøvet og kontrollert av kvalifisert person, jf. § 7, skal det utstedes et installasjonsbevis med tekst fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Installasjonsbeviset skal utstedes av den kvalifiserte personen, jf. § 7, som står for installasjonen og kontrollen av anlegget. Den som utsteder installasjonsbeviset, skal attestere ved sin underskrift at anlegget er kontrollert og prøvet som foreskrevet, samt at øvrige bestemmelser i denne forskrift er oppfylt.

(2) Installasjonsbeviset skal utstedes for et tidsrom av høyst 5 år. Bevisets gyldighet opphører dersom anlegget forandres eller påføres slike skader som kan være av betydning for anleggets brukbarhet eller sikkerhet.

(3) Før utløpet av 5-års perioden skal anlegget på ny prøves og kontrolleres av kvalifisert person, jf. § 7, og nytt installasjonsbevis utstedes. For skip med klasse kan anerkjent klasseinstitusjon utstede beviset etter at rederiet og denne klasseinstitusjonen i fellesskap har kontrollert anlegget. Installasjonsbeviset merkes tydelig: «Fornyelse av installasjonsbevis».

(4) Etter skader, forandringer eller fornyelser av viktige deler av anlegget skal anlegget på ny prøves og kontrolleres av kvalifisert person, jf. § 7, og nytt installasjonsbevis utstedes. Installasjonsbeviset merkes tydelig: «Fornyelse av installasjonsbevis».

(5) Installasjonsbeviset (originalen) skal være slått opp i gassflaskesentralen, og innrammet slik at det kan tas ut for påførelse av årlige kontroller.

(6) Kopi av installasjonsbeviset oppbevares av utstederen og rederiet i minst 6 år.

§ 20 . Transportabelt sveiseutstyr

(1) Transportabelt sveiseutstyr består av 1 flaske for henholdsvis oksygen og acetylen, regulatorer, tilbakeslagssikringer, slanger, brennere m.m., plassert i dertil egnet transportabel innretning. Flaskenes volum skal ikke overstige 50 liter. Det tillates kun 1 reserveflaske for henholdsvis acetylen og oksygen.

(2) På skip med sentralanlegg skal transportabelt sveiseutstyr når det ikke er i bruk, oppbevares i stativ i gassflaskesentralen. Det totale antall acetylen- og oksygenflasker i ett rom skal ikke overstige 8, inklusive flasker som benyttes til transportabelt sveiseutstyr.

(3) På skip som ikke er utstyrt med sentralanlegg, skal transportabelt sveiseutstyr og reserveflasker når det ikke er i bruk, oppbevares fastmontert i eget godt ventilert rom på eller over øverste gjennomgående dekk. Rommet skal være gasstett atskilt fra andre rom.

§ 21 . Spesialanlegg

(1) På skip hvor sveising og/eller brenning utføres som tjenesteyting til andre, så som rørleggingsskip, kranskip, verkstedskip og boreskip for annet bruk enn boring etter undersjøiske petroleumsforekomster, kan det installeres anlegg i henhold til denne bestemmelsen (spesialanlegg).

(2) Sjøfartsdirektoratet avgjør i tvilstilfelle hvilke skip bestemmelsen gjelder for.

(3) Spesialanlegg kan kun anvendes i forbindelse med tjenesteyting til andre.

Gassflaskesentralen kan plasseres på åpent dekk. Gassflaskene i sentralen skal da være plassert i solide stativer og de skal være effektivt beskyttet mot mekaniske skader, direkte solvarme, vær og vind. Over sentralen skal det være et tett tak eller deksel av stål. Armatur, rørledninger mv. i sentralen skal være beskyttet med f.eks. deksel av stål, solid netting/gitter e.l. som lett kan åpnes eller fjernes mens utskiftning av flasker mv. i sentralen pågår. Hvor gassflaskesentralen er plassert på åpent dekk, skal det være et markert skille mellom acetylen- og oksygenflaskene i gassflaskesentralen. Rørledninger på åpent dekk skal ha en godstykkelse på minst 2,5 mm. Flere uttaksposter enn 2 godtas. Uttaksposter på åpent dekk tillates. Uttaksposter på åpent dekk skal være i skap som kan lukkes.

(5) Denne bestemmelsen kommer ikke til anvendelse på skipets ordinære sentralanlegg. For ordinære sentralanlegg gjelder forskriftens øvrige bestemmelser.

§ 22 . Veiledning, skilting og merking

GASS UNDER TRYKK Beholderne skal bringes i sikkerhet under eventuell brann. GAS UNDER PRESSURE Remove cylinders to a safe place in case of fire.

(2) Døren skal også utstyres med forbudsskilt i henhold til NS 6033 som med tekst klart uttrykker: GASSFARE GAS DANGER Åpen ild og røyking forbudt. Fire, open light and smoking prohibited. ADGANG FORBUDT NO ADMITTANCE

(3) I umiddelbar nærhet av sentralarmatur, regulator og flasker etc. skal det slås opp skilt med bruksanvisning og tekst som klart gir de nødvendige detaljinstrukser for bruk av gassflaskesentralen. Bruksanvisningen skal være på engelsk og norsk.

(4) I umiddelbar nærhet av regulatorer skal det slås opp skilt som klart uttrykker hvilke maksimale ledningstrykk som tillates mellom regulatorene og uttakspostene.

(5) Avlufting fra sikkerhetsventiler o.l. skal merkes med forbudsskilt NS 6033 med tekst: GASSFARE GAS DANGER Åpen ild og røyking forbudt. Fire, open light and smoking prohibited.

(6) På uttakspostene skal det være slått opp skilt som antyder arbeidstrykket. Det skal også være slått opp skilt som klart uttrykker at ventilene skal være stengt når anlegget ikke er i bruk.

Rør for acetylen males/merkes: Rød. Rør for oksygen males/merkes: Blå.

(8) Bruksanvisning for sentralanlegg og transportabelt sveiseutstyr som nevnt i andre ledd, skal leveres av utstyrsleverandøren.

§ 23 . Transport og håndtering av gassflasker

(1) Ved transport av acetylen- og oksygenflasker om bord i skip, og til og fra dette, skal dertil egnet transportinnretning benyttes.

(2) Beskyttelseshette skal alltid være påskrudd gassflaskene under transport og også ellers når gassflaskene ikke er i bruk.

(3) Gassflaskene må ikke utsettes for slag og støt under transport og håndtering for øvrig.

Kapittel IV. Elektrisk sveising

§ 24 . Krav til skipets sveiseaggregat

(1) Elektrisk sveiseaggregat skal tilfredsstille de til enhver tid gjeldende krav til elektrisk utstyr om bord i skip som er fastsatt i forskrifter utferdiget av Direktoratet for brann- og elsikkerhet.

(2) Tomgangsspenning for sveiseaggregater skal under hensyntagen til de sveisetekniske krav være så lav som mulig.

Sveisetransformator skal være utstyrt med spenningsbegrenser som reduserer tomgangsspenningen. Spenningsbegrenseren skal være innebygget i samme enhet som sveisetransformatoren. For eksisterende sveisetransformatorer, installert om bord, godtas spenningsbegrenser tilkoplet sveisetransformatoren. Spenningen på tilkoplingsklemmene for sveiseledninger skal ikke på noe tidspunkt overstige 80 V. Ved tomgang skal spenningen på tilkoplingsklemmene ikke overstige 50 V. Redusert tomgangsspenning skal være etablert senest 0,2 sekunder etter at sveisestrømkretsen er brutt. Sveiseaggregatet (spenningsbegrenseren) skal være forsynt med en overvåkningsinnretning som viser om spenningsbegrensere arbeider riktig. Dersom spenningsbegrenseren svikter, skal det ved hjelp av spesielle tiltak være sørget for at spenningen på tilkoplingsklemmene ikke kan overstige 50 V. Denne betingelsen skal være oppfylt i løpet av 1 sekund. Ovennevnte innretninger skal arbeide tilfredsstillende under aktuelle påkjenninger, selv ved en vinkel på 30 grader fra horisontalplanet. Sveiseaggregatet (spenningsbegrenseren) skal på et iøynefallende sted være merket med 50 V. Den skal i tillegg være forsynt med et tydelig og varig skilt som forteller at 50 V vekselspenning medfører livsfare ved berøring, og at bruk av sveiseaggregat uten intakt spenningsbegrenser er forbudt.

For likestrømsaggregat med rippel høyere enn 10% gjelder bestemmelsene i tredje ledd ovenfor. For aggregat med rippel lik 10% og lavere skal tomgangsspenningen på tilkoplingsklemmene ikke overstige 100 V. Aggregat med rippel lik 10% og lavere skal ha angitt rippel og høyeste tomgangsspenning.

§ 25 . Krav til instruks og utførelse av sveisearbeid

(1) Det skal om bord i skipet være en skriftlig instruks for bruk av elektrisk sveiseaggregat. I instruksen skal det fremgå hvem som har ansvar for ettersyn av sveiseaggregatet og hvem som har tillatelse til å sveise om bord. Det påhviler skipets fører å gjøre skipets besetning og eventuelle reisereparatører kjent med instruksen.

Vedkommende som utfører sveisingen skal være instruert i elektrisk sveising og bruk av skipets sveiseaggregat. Sveiseren skal under arbeidet være iført ansiktsbeskyttelse, solide klær, isolerende sko og hansker som på en tilfredsstillende måte beskytter alle kroppsdeler mot strømgjennomgang, gnistsprut og forbrenning. Ved sveising utenfor skipets verksted skal sveiseren assisteres av sveisevakt beskyttet som anført ovenfor. Sveising i trange rom, i høyden, ved høye temperaturer eller ved stor fuktighet skal begrenses til et minimum.

Kapittel V. Avsluttende bestemmelser

§ 26 . Straff

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften straffes med bøter i henhold til Almindelig borgerlig Straffelov av 22. mai 1902 nr. 10, § 339, nr. 2 hvis ikke strengere straff kommer til anvendelse i henhold til annen lovbestemmelse.

§ 27 . Ikrafttredelse

(1) Denne forskrift trer i kraft 1. juli 2002.

forskrift av 9. februar 1976 nr. 3801 om elektrisk sveising om bord på skip, forskrift av 21. mars 1977 nr. 2 om sveiseutstyr m.v. for sveisegassene acetylen og oxygen på skip og spesialskip, forskrift av 17. juni 1986 nr. 1294 om forholdsregler ved sveising eller annen bruk av åpen flamme m.v. om bord i tankskip i drift, forskrift av 5. mai 2000 nr. 618 om sveiseutstyr mv. for sveisegassene acetylen og oksygen på skip, og instruks av 17. juni 1986 nr. 3015 for forberedelser til sveising eller varmt arbeid i lastetank.

Veiledning vedrørende forberedelser til sveising eller varmt arbeid i lastetank

§ 1. Sveising eller varmt arbeid

(1) Føreren er ansvarlig for sikkerheten for mannskap, skip og last ved all type aktivitet ombord.

(2) Bare arbeider som er nødvendig med hensyn til sikker drift av skipet får utføres i lastetankområdet. Før sveising eller annet varmt arbeid settes igang bør det holdes et møte i skipsledelsen der skipets verneombud også skal delta. På møtet bør arbeidets art og omfang vurderes i henhold til § 11 tredje ledd. Ved tvil om hva som er sikkerhetsmessig nødvendige arbeidsoppgaver bør saken forelegges Sjøfartsdirektoratet til avgjørelse. Dersom det besluttes at arbeid skal utføres, innføres dette i skipsdagboken sammen med begrunnelse.

Sjekkliste for tankrengjøring Sjekkliste for gassfriing Sjekkliste for utstyr og beredskap, som omfatter verktøy, personlig verneutstyr, kommunikasjon, vakthold og beredskap, livredningsutstyr og brannvern.

(4) Det bør benyttes sertifikater for entringstillatelse og tillatelse til kaldt arbeid samt tillatelse til varmt arbeid.

(5) Det bør utstedes et komplett sett sjekklister og sertifikater for hver tank eller rom som skal entres.

§ 2. Tankspyling

(1) Tankspyling bør utføres som beskrevet i § 9 første ledd.

(2) Når det er kjent hvor i tanken det skal arbeides, vaskes disse områdene ekstra godt.

§ 3. Gassfriing og gassmåling

(1) Før tanker kan sertifiseres klar for entring og kaldt eller varmt arbeid, bør de ventileres og måles som spesifisert nedenfor. Måling foregår med 2 stk. eksplosimetere.

(2) Eksplosimeterene bør være typegodkjent og før bruk bør de alltid kontrolleres. Dette gjøres av skipets fører eller overstyrmann og skipets verneombud. Kontrollen bør omfatte typegodkjennelse, batterienes tilstand, kalibrering, kalibreringsresultat, kalibreringsgass og korrigeringskurver.

(3) Før utlufting med friskluft starter, bør hydrokarbongasskonsentrasjonen måles med et apparat som er egnet for måling av HC-gass i volumprosent. Dersom HC-gasskonsentrasjonen er høyere enn 2% volum, purges tanken med nøytralgass til HC-gasskonsentrasjonen er 2% volum eller mindre. Ventilasjon med luft i høyde med dekk kan deretter begynne.

(4) Ventilasjon fra dekk kan f.eks. utføres med transportable vifter og med skipets nøytralgassvifter. Det er viktig å sørge for at luftstrømmen når helt ned til bunnen av tanken.

(5) Når det finnes formålstjenlig kontrolleres tankatmosfæren for HC-gasskonsentrasjon og oksygenkonsentrasjon. Gassmålingene bør utføres av skipets fører eller overstyrmann og skipets verneombud. Målinger foretas fra minst 2 dekkåpninger og i minst 3 høyder i tanken. Måleresultatene noteres i sjekkliste for gassfriing.

(6) Når HC-gasskonsentrasjonen har sunket til 1% LEL og oksygenkonsentrasjonen er ca. 20,9%, kan tanken entres. Før entring bør det foreligge underskrevet entringstillatelse.

(7) Når tanken er tilfredsstillende rengjort bør det innføres en karantenedag for tanken. Ventilasjonen stanses og gassmålinger foretas hver 2. time.

(8) Dersom HC-gasskonsentrasjonen ikke stiger til mer enn 30% LEL i løpet av karantenedøgnet, kan ventilasjonen startes igjen, og ny entringstillatelse kan utstedes når tilfredsstillende gassmålinger er foretatt.

§ 4. Entringstillatelse

Før noen lastetank entres, bør det foreligge en entringstillatelse. Denne underskrives av skipets fører eller overstyrmann og skipets verneombud. Entringstillatelsen er basert på sjekkliste for gassfriing og sjekkliste for utstyr og beredskap.

§ 5. Rengjøring av tanker og rørsystemer

(1) Tanker som støter opp til den tank hvor det skal arbeides bør være rengjort og gassfrie på samme måte som for den tanken det skal arbeides i. Dette gjelder også for sloptanker og kofferdammer som ligger ved siden av eller under den tank det skal arbeides i. Etter rengjøringen fylles tankene/rommene med nøytralgass. Oksygeninnholdet skal ikke overstige 8%. Nøytralgasstrykket skal ikke være lavere enn 500 mmVS.

(2) På skip som er utstyrt med nøytralgassanlegg og COW anlegg bør øvrige tanker være fyllt med nøytralgass. Oksygeninnholdet skal ikke overstige 8% og nøytralgasstrykket skal være min. 500 mmVS.

(3) På skip som ikke er pålagt å ha et nøytralgassanlegg bør rengjøringsrutinene være de samme for samtlige av skipets lastetanker som foreskrevet for den tanken det skal arbeides i og tilstøtende tanker.

(4) Dersom arbeidsstedet ikke kan gjøres tilfredsstillende rent ved spyling, rengjøres det manuelt, f.eks. med skrape. Dette gjelder også plattformdekk, spant og bunnen under arbeidsstedet, hvor sveisesprut eller glødende materialer kan falle.

(5) Dersom arbeidet skal utføres i tankens bunn, slik at vannfylling ikke kan foretas, gjøres hele tankbunnen grundig ren, alle sedimenter fjernes og bunnen etterspyles med håndslanger eller høytrykkssprøyte.

(6) Områder som er vanskelige å rengjøre, og som ikke kan dekkes med vann, bør dekkes med skum. Alternativt kan de overrisles med vann.

Etter vannfylling stoppes ventilasjonen igjen, og tanken observeres over en periode på min. 4 timer uten ventilasjon. Gassmålinger foretas hver time på forskjellige nivåer i tanken. Målingene kan foretas fra dekk, og fra minst 2 forskjellige punkter som er godt spredd over tankens areal. Målingene føres inn på skjema. Dersom målingene viser at det ikke har skjedd noen gassutvikling i tanken over denne 4 timers perioden, kan ventilasjonen igjen settes i gang. Etter at klargjøring som nevnt ovenfor er avsluttet, sikres alle ventiler eller luker som setter tanken i forbindelse med andre rom eller tanker i lukket stilling.

§ 6. Utstyr og beredskap

(1) Tanken bør være mekanisk ventilert så lenge det befinner seg folk i den.

(2) Dersom den mekaniske ventilasjon stopper mens det er folk i tanken, skal inspeksjon og/eller arbeid avbrytes og tanken forlates øyeblikkelig. Tanken får ikke entres på ny før ventilasjonen igjen er i gang.

(3) Har ventilasjonen vært stoppet i mer enn 60 minutter, bør det foretas ny gassmåling og sertifikatet påtegnes før tanken på nytt kan entres.

Livline, redningssele og trykkluftapparat skal være klar ved den aktuelle nedgangsluke. Det skal være en stand by vaktmann ved luken med walkie-talkie telefonforbindelse både med vedkommende i tanken og vakthavende offiser.

(5) Ved varmt arbeid bør arbeidslaget alltid bestå av minimum 2 mann, hvorav en er utpekt som brannvakt.

(6) På arbeidsstedet bør det ved mindre arbeider være minimum et 12 kg kilos pulverapparat og ved større arbeider 2 apparater. I tillegg bør det være en klargjort brannslange.

(7) På dekk bør minimum 2 av skumstasjonene i det aktuelle området, samt en brannslange være klargjort til øyeblikkelig bruk. Brannslangene bør være lange nok til å nå hvor som helst i tanken.

(8) Brannvakt i tanken bør til enhver tid ha radioforbindelse med vaktmannen på dekk. Brannvakten bør ikke pålegges arbeid utover vakthold.

(9) Det bør normalt bare utføres varmt arbeid i en tank om gangen og bare på ett sted i tanken om gangen.

(10) Under pågående inspeksjon og arbeid bør gasskonsentrasjonen sjekkes minimum hver annen time.

(11) Gassmålingen kan foregå fra dekk, og bør foretas på minst 2 steder i tanken og i 3 nivåer på hvert målested. En av målingene på hvert målested bør være maksimum 2 m over bunn eller vannflate (ved vannfylling).

(12) Ved varmt arbeid bør gasskonsentrasjonen sjekkes lokalt ved arbeidsstedet.