Reglement for gradene bachelor og master ved Universitetet i Bergen.

§ 1 . Allment om gradene

Universitetet i Bergen tildeler gradene bachelor og master. Reglementet her gjelder for alle bachelor- og mastergrader ved universitetet, med unntak av mastergradene som tildeles på grunnlag av fullført profesjonsstudium i odontologi eller rettsvitenskap.

historisk-filosofiske fag matematisk-naturvitenskapelige fag samfunnsvitenskapelige fag helsefag rettsvitenskapelige fag psykologiske fag praktisk-pedagogisk utdanning examen philosophicum og andre innføringsemner andre universitets- og høgskolefag.

Gradene skal være sammensatt slik det går fram av § 8 og § 9.

§ 2 . Definisjoner

Studiepoeng Mål på arbeidsomfang i studiet: 60 studiepoeng tilsvarer ett års studium på full tid. Emne Den minste enheten som kan inngå i et fag eller et studieprogram. Alle emner skal ha et omfang målt i studiepoeng. Emnegruppe/fagenhet Samling av emner fra ett eller flere fag som gjennom en studieplan er definert til å utgjøre en samlet enhet. Fag Samling av emner som er beslektet og som er samlet under én felles fagbetegnelse. Faglig spesialisering Gruppe av emner ut over grunnivået i et fagområde som hører faglig sammen og som kan utfylle hverandre. Studieplan En beskrivelse av fag og studieprogram, som gjør greie for hvordan emnene er bygd opp, og hvordan emnene faglig hører sammen. Utdanningsplan Se § 5. Grad Utdanning med et bestemt omfang og en bestemt sammensetning, og som gir rett til å bruke en bestemt tittel. Tittelen dokumenteres i et vitnemål. Tilrettelagt studieprogram Et studieprogram som leder fram til en grad og har en egen og samlet studieplan. Fritt studieprogram Et studieprogram som leder fram til en grad med stor valgfrihet basert på en individuell sammensetning av emner, fagenheter og/eller deler av studieprogram. Eksamen/vurdering Formell prøving av studentenes kunnskaper og ferdigheter, enten underveis og/eller ved slutten av studiet i et emne.

§ 3 . Studieplan

Fakultetet vedtar studieplan for studieprogram og fag som hører inn under fakultetets fagkrets. Instituttene utarbeider forslag til studieplan for studieprogram og fag. Studieplanen skal danne grunnlaget for oppbyggingen av gradene.

Studieprogrammets/fagets mål, omfang og innhold og organisering. Eventuelle forkunnskapskrav eller anbefalte forkunnskaper for studieprogrammet eller faget. Hvilke emner som undervises og som det kan avlegges eksamen i. Faglig beskrivelse av emnene som inngår i studieprogrammet eller faget. Hvilke grupper av emner eller fag som oppfyller kravet til spesialisering. Eventuelle krav til rekkefølge for emnene i studieprogrammet. Eventuelle særlige vilkår for å gå opp til eksamen, slik som godkjent deltakelse i laboratorieøvinger, obligatoriske skriftlige arbeider, faglige ekskursjoner, feltkurs eller andre teoretiske og praktiske øvinger. Eksamensordning, prøve- og vurderingsform. Andre bestemmelser av betydning for gjennomføringen og kvalitetssikringen av studiet.

Studieplaner for tverrfakultære studieprogram fastsettes av det administrativt ansvarlige fakultet, etter innstilling fra de øvrige faglig berørte fakultetene. Kollegiet fastsetter hvilket fakultet som skal være administrativt ansvarlig for programmet.

Emnene som inngår i gradene, skal være på minimum 5 studiepoeng og maksimalt på 30 studiepoeng. Emnene skal normalt bygges opp etter en modulstørrelse på 5, 10 eller 15 studiepoeng.

Emnenummerering: Alle emner skal ha et tresifret nummer, der første siffer er enten 1 (100-emner), 2 (200-emner) eller 3 (300-emner). 100-emner er begynneremner. 200-emner angir en fordypning eller spesialisering, mens 300-emner angir en høgre grad av fordypning eller spesialisering. 100-emner kan normalt bare inngå i bachelorgraden, mens 200-emner kan inngå i bachelor- eller mastergraden. 300-emner kan normalt bare inngå i mastergraden. Nærmere bestemmelser, herunder om bruk av emner på dr.grads-nivå for enkelte mastergradsprogrammer, fastsettes i studieplanene.

§ 4 . Eksamen/vurdering

I hvert emne skal studentenes kunnskaper og ferdigheter prøves. Dette kan skje i form av avsluttende prøve (eksamen), vurderinger underveis, eller på annen måte i henhold til studieplanen. Det kan unntaksvis fastsettes at enkeltemner ikke skal ha slik vurdering. Det skal da kreves at studenten har deltatt i undervisningen, etter nærmere bestemmelse i studieplanen.

Framgangsmåten ved fastsetting av karakter, herunder innbyrdes vekting av delprøver mv., reguleres i studieplanen. Ved fastsetting av karakterer til de ulike emnene som inngår i mastergraden, skal det selvstendige arbeidet (masteroppgaven) likevel alltid gis særskilt karakter.

Karakterene fastsettes enten som bokstavkarakterer fra A – F, der A er beste ståkarakter og E dårligste, mens F er strykkarakter, eller som Bestått/Ikke bestått.

Bokstavkarakterene tilsvarer tallverdier, slik: A=5; B=4; C=3; D=2; E=1. Tallverdiene brukes ved utregning av hovedkarakter og ved rangering av søkerne til høgre grads studium mv.

Dersom det i studieplanen er fastsatt at studentene skal delta i obligatoriske kurs, obligatorisk praksis eller lignende som beskrevet i universitetslovens § 40, vil studenten bare ha rett til vurdering dersom disse kravene er overholdt.

§ 5 . Utdanningsplan

Hver student skal ha en utdanningsplan for sitt studium i form av en avtale underskrevet ved studenten og faglig ansvarlig enhet ved universitetet.

Utdanningsplanen skal angi partenes viktigste rettigheter og plikter. Den skal være satt opp slik at studenten skal kunne gjennomføre det planlagte studiet fram til en grad på normert tid, som heltids- eller deltidsstudent. Utdanningsplanen skal være utformet i samsvar med modeller fastsatt av Kollegiet eller den det gir fullmakt.

Studentens rett til oppfølging og tilrettelegging underveis i utdanningen er betinget av at studentens forpliktelser etter utdanningsplanen blir overholdt.

§ 6 . Adgang bare til eksamen

Den som oppfyller opptakskravene og andre krav for å gå opp til eksamen i vedkommende emne, har rett til å avlegge slik prøve. Dersom vedkommende ikke har utdanningsplan, har han eller hun bare rett til å følge undervisning som er åpen for alle. Vedkommende har heller ikke rett til å delta i vurderingsordninger underveis, og har ikke krav på veiledning fra faglærer.

Kollegiet vedtar utfyllende regler.

§ 7 . Reduksjon i studiepoeng

Studenter som avlegger eksamen i emner og/eller fagenheter som faglig dekker hverandre helt eller delvis, får redusert sin samlete studiepoengsum for de aktuelle emnene. Vedkommende fakultet gjør vedtak om slik reduksjon.

§ 8 . Bachelorgrad

For å oppnå bachelorgraden må studenten ha avlagt eksamener som til sammen utgjør minst 180 studiepoeng. For å få bachelorgraden utstedt fra Universitetet i Bergen, er det et vilkår at minst 60 av de avlagte studiepoengene som danner grunnlag for graden, er avlagt ved Universitetet i Bergen.

I de 180 studiepoengene inngår innføringsemner på inntil 30 studiepoeng. Av disse er 10 studiepoeng knyttet til et felles innføringsemne, examen philosophicum. Øvrige krav til innføringsemner fastsettes av fakultetet. I de 180 studiepoengene skal det inngå en fagenhet og en spesialisering på til sammen minst 90 studiepoeng. Hva som er spesialisering, er definert i de enkelte studieplanene.

I graden skal det inngå ett eller flere selvstendige arbeid som til sammen har et omfang på minst 10 studiepoeng. Nærmere bestemmelser om dette fastsettes i studieplanen.

§ 9 . Mastergrad

oppnådd bachelorgrad eller tilsvarende, og oppfylle andre faglige krav som måtte være fastsatt i studieplanen for det aktuelle masterstudiet.

Som del av opptaksgrunnlaget eller et utvidet opptaksgrunnlag kreves eksamen i en fagenhet og en spesialisering på til sammen minst 90 studiepoeng. For å få mastergraden utstedt ved Universitetet i Bergen, er det et vilkår at emnet for det selvstendige arbeidet, jf. tredje ledd, er godkjent av Universitetet i Bergen, og at det er utarbeidet under veiledning av en eller flere personer oppnevnt av universitetet.

enten ha oppnådd en bachelorgrad og avlagt eksamener i tillegg på minst 120 studiepoeng etter nærmere bestemmelser eller ha et samlet studium på 300 poeng etter nærmere bestemmelser og der kravene til en bachelorgrad er inkludert.

I det disiplinbaserte mastergradsstudiet inngår et selvstendig vitenskapelig arbeid (masteroppgave), utarbeidet under veiledning, på normalt 60 studiepoeng. Det enkelte fakultet kan likevel fastsette et mindre omfang, men minst 30 studiepoeng. I fag som ved ikrafttredelsen av dette reglementet har studieplanfestede krav om at hovedfagsoppgaven er normert til 25 eller 30 vekttall, kan det fastsettes at masteroppgaven skal ha et tilsvarende omfang.

Den som har fått innvilget sin søknad om opptak, møtt fram ved studiestart og registrert seg, har studieplass på mastergrad. Dersom studenten ikke møter fram ved studiestart etter nærmere bestemmelser gitt av det enkelte fakultet, mister studenten studieplassen.

En mastergradskontrakt skal inngås første semester på mastergrad. Fakultetet vedtar nærmere regler om retten til veiledning og andre ytelser for mastergradsstudenter, herunder hvor lenge studentene har rett til å motta slik veiledning/ytelser. Omfanget og varigheten av retten til veiledning/ytelser skal inntas i en egen avtale, veiledningskontrakt, mellom den enkelte student og vedkommende grunnenhet.

Studenter som er i gang med mastergradsstudiene, må registrere seg som student ved vedkommende mastergrad for hvert semester for å beholde studieplassen.

§ 10 . Vitnemål

For oppnådd bachelorgrad utstedes vitnemål som angir på hvilket studieområde kandidaten har sin faglige spesialisering. Hvis kandidaten har to spesialiseringer med likt omfang, velger kandidaten selv hvilket av de aktuelle studieområdene som skal dokumenteres på vitnemålet.

For oppnådd mastergrad dokumenteres studiets faglige innhold på vitnemålet som «master i «det studieprogrammet han/hun er opptatt til»».

Et eget vitnemålstillegg gir en nærmere beskrivelse av kandidatens utdanning og av høgre norsk utdanningssystem.

§ 11 . Fritak og innpassinger

Fakultetet kan gi fritak for enkeltemner som inngår i studieprogrammet dersom tilsvarende krav er oppfylt tidligere ved UiB eller ved andre utdanningsinstitusjoner, eller er oppfylt gjennom realkompetanse.

Fakultetet kan gi innpassing til videre studier på grunnlag av ekstern utdanning som dekker tilsvarende opptakskrav.

Fakultetet kan gi en student fritak for deler av innføringsstudiet eller hele innføringsstudiet dersom tilsvarende krav er oppfylt ved annen utdanningsinstitusjon. Dersom det søkes om fritak for examen philosophicum, skal vedtak treffes av Det historisk-filosofiske fakultet.

§ 12 . Nedlegging av emner mv.

Når et emne opphører som følge av endring i studieplanen, skal det normalt avholdes eksamen i emnet i to påfølgende semestre etter siste ordinære eksamen, selv om det ikke gis undervisning i emnet.

Ved andre endringer i studieplanen beskrives overgangsordninger i studieplanen for å hindre at studentene blir unødig forsinket i studiet eller hvis fakultetet finner det nødvendig av andre årsaker. Fakultetet vedtar overgangsordning etter forslag fra instituttene.

§ 13 . Utfyllende regler

Fakultetene kan vedta utfyllende regler til denne forskriften.

§ 14 . Iverksetting og overgangsordninger mellom gammel og ny gradsstruktur

Studenter som 1. juli 2003 eller senere oppfyller kravene til bachelorgraden, tildeles denne. Det er ikke anledning til å bli tildelt både bachelorgrad og cand.mag.-grad. Studenter som ved starten av høstsemesteret 2003 har avlagt universitets- og høgskoleeksamener på minst 60 vekttall uten å oppfylle kravene til bachelorgrad, gis anledning til å fullføre studiet som cand.mag. innen 30. juni 2005. Fra og med 1. juli 2005 oppheves cand.mag.-graden.

Hovedfagsstudenter som innen 1. juli 2003 har avlagt alle skriftlige eksamener utenom hovedfagsoppgaven og eventuell tilhørende muntlig prøve, gis anledning til å fullføre hovedfagsstudiet innen 30. juni 2007. Med virkning fra 1. juli 2007 oppheves de nåværende høgre gradene.

For andre studenter på høgre grads nivå gjelder reglene for mastergraden.