Forskrift om endring i forskrift om skipsutstyr (skipsutstyrforskriften).

I

I forskrift av 29. desember 1998 nr. 1455 om skipsutstyr (skipsutstyrforskriften) er det foretatt endringer. Endringene er ikke materielle, men gjelder forskriftens struktur og språk. Vedleggene til forskriften er ikke endret og kunngjøres derfor ikke her. Forskriften uten vedleggene lyder etter dette:

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

Formålet med denne forskriften er å øke sikkerheten til sjøs og å hindre havforurensning ved at de relevante internasjonale dokumenter får en ensartet anvendelse på utstyr som er oppført i vedlegg A, og som anbringes om bord på skip som skal ha internasjonale sertifikater.

nytt skip, og eksisterende skip som ikke tidligere hadde slikt utstyr om bord, eller eksisterende skip når utstyr skiftes, unntatt hvis internasjonale konvensjoner tillater annet.

(2) Forskriften gjelder bare for utstyr på skip som skal ha internasjonale sertifikater i henhold til konvensjonene.

(3) Forskriften gjelder ikke for utstyr som var anbrakt om bord før forskriftens ikrafttredelse.

Prosedyrer for samsvarsvurdering: Rutinene fastsatt i denne forskrift § 8 og vedlegg B. Utstyr: Utstyr oppført i vedlegg A som skal anbringes om bord i skip for å brukes i henhold til internasjonale dokumenter, eller som frivillig anbringes om bord for å brukes, og som skal godkjennes av flaggstatens myndigheter i henhold til internasjonale dokumenter. Radiokommunikasjonsutstyr: Utstyret som kreves i kapittel IV i SOLAS-konvensjonen av 1974 med endringer gjeldende pr. 1. januar 2001 og de toveis VHF-radioapparater som kreves i regel III/6.2.1 i nevnte konvensjon. Internasjonale konvensjoner: Den internasjonale konvensjon av 1966 om lastelinjer (LL66), Konvensjonen av 1972 om internasjonale regler til forebygging av sammenstøt på sjøen (COLREG-konvensjonen), Den internasjonale konvensjon av 1973 om hindring av forurensning fra skip (MARPOL-konvensjonen), Den internasjonale konvensjon av 1974 om sikkerhet for menneskeliv til sjøs (SOLAS- konvensjonen), med tilhørende protokoller og endringer som er gjeldende pr. 1. januar 2001. Internasjonale dokumenter: De relevante internasjonale konvensjoner samt relevante resolusjoner og rundskriv fra Den internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO) og de internasjonale prøvingsstandarder som gjelder på området. Merke: Symbolet som er nevnt i § 9 og gjengitt i vedlegg D. Teknisk kontrollorgan: Ethvert organ som er utpekt til å foreta samsvarsvurderinger i henhold til EØS-avtalens tekniske regelverk. Anbrakt om bord: Installert eller plassert om bord i et skip. Sikkerhetssertifikater: De sertifikater som utstedes av en medlemsstat eller på vegne av medlemsstaten i samsvar med internasjonale konvensjoner. Skip: Ethvert skip som hører inn under de internasjonale konvensjoners virkeområde, for hvilke det er utstedt sikkerhetssertifikater av Sjøfartsdirektoratet eller av den de har bemyndiget. Denne definisjon omfatter ikke de tilfeller der direktoratet utsteder sertifikat for et skip på anmodning fra myndighetene i en stat utenfor EØS-området. Definisjonen omfatter ikke krigsskip. Nytt skip: Skip hvis kjøl strekkes, eller som er på et tilsvarende byggetrinn, på eller etter 1. januar 1999. Tilsvarende byggetrinn: Det byggetrinn hvor: bygging av et bestemt skip kan fastslås å være påbegynt; og det som er satt sammen av skipet, består av minst 50 tonn eller utgjør 1 prosent av den beregnede vekt av alt bygningsmateriale dersom dette er mindre. Eksisterende skip: Ethvert skip som ikke er et nytt skip. Prøvingsstandarder: De standarder som er vedtatt av: Den internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO), Den internasjonale standardiseringsorganisasjon (ISO), Den internasjonale elektrotekniske standardiseringsorganisasjon (IEC), Den europeiske standardiseringsorganisasjonen (CEN), Den europeiske komité for elektroteknisk standardisering (CENELEC), Det europeiske standardiseringsinstitutt for telekommunikasjoner (ETSI), og som er gjeldende pr. 1. januar 2001, og er utarbeidet i samsvar med de relevante internasjonale konvensjoner samt med relevante resolusjoner og rundskriv fra IMO for å definere prøvingsmetoder og prøvingsresultater, men utelukkende i den form som er nevnt i vedlegg A. Typegodkjenning: Rutinene for vurdering av utstyr produsert i samsvar med relevante prøvingsstandarder, samt utstedelse av det aktuelle sertifikat. Dennes representant: Den som innenfor EØS representerer en produsent som er etablert utenfor EØS. EØS: Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet. EØS omfatter EU-landene Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Luxemburg, Nederland, Portugal, Spania, Storbritannia, Sverige, Tyskland og Østerrike og EFTA-landene Island, Liechtenstein og Norge. Distributør: Leverandør, forhandler mv. av skipsutstyr.

(1) Produsenten og dennes representant, importør og distributør av utstyr skal sørge for at utstyret er produsert, merket og distribuert i samsvar med bestemmelsene i denne forskrift.

(2) Teknisk kontrollorgan skal sørge for at samsvarsvurdering foretas i henhold til bestemmelsene i denne forskriften.

(3) Reder og fører har skal sørge for at utstyret om bord er merket i samsvar med bestemmelsene i denne forskriften.

I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til.

(1) Virksomhet som skal utføre oppgaver tillagt teknisk kontrollorgan skal oppfylle kravene i vedlegg C, og være utpekt av Nærings- og handelsdepartementet eller utpekende myndighet i annet land i EØS. En utpeking av teknisk kontrollorgan kan gis på bestemte vilkår og/eller avgrenses i tid.

(2) Departementet eller den det bemyndiger, skal kontrollere at tekniske kontrollorgan oppfyller kriterier i vedlegg C. Kontrollen skal utføres hvert annet år.

(3) Utpeking av teknisk kontrollorgan skal trekkes tilbake dersom kriteriene ovenfor ikke lenger er tilfredsstilt.

Kapittel 2. Krav til utstyret, samsvarsvurdering og merking mv.

(1) Utstyr som er oppført i vedlegg A, og som er anbrakt om bord på eller etter 1. januar 1999, skal oppfylle de relevante krav i internasjonale dokumenter.

(2) At utstyret er i samsvar med de relevante krav i konvensjonene og IMOs relevante resolusjoner og sirkulærer, fastslås utelukkende i henhold til de relevante prøvingsstandarder og samsvarsvurderingsprosedyrer i vedlegg A. Når både IEC- og ETSI-prøvingsstandarder er angitt, skal standardene anses som alternativer. Produsenten eller dennes representant innenfor EØS kan da bestemme hvilken standard som skal benyttes.

(3) Utstyr som er merket i henhold til § 9, eller på annen måte tilfredsstiller forskriftens krav, kan fritt markedsføres eller anbringes om bord i et skip.

EF-erklæring om typesamsvar (Modul C), EF-erklæring om typesamsvar (kvalitetssikring av produksjonen) (Modul D), EF-erklæring om typesamsvar (kvalitetssikring av produktet) (Modul E), EF-erklæring om typesamsvar (produktverifisering) (Modul F), eller full EF-kvalitetssikring (modul H).

(2) I de tilfelle hvor utstyret er produsert enkeltvis eller i et lite antall og ikke er serie- eller masseprodusert, kan EF-verifisering av enheter (modul G) benyttes for samsvarsvurdering.

(3) For å bekrefte at utstyr og komponenter oppfyller kravene i forskriften skal produsenten eller dennes representant utarbeide en skriftlig samsvarserklæring som angitt i vedlegg B.

(1) Utstyr som er i overensstemmelse med de relevante internasjonale dokumenter, og som er produsert i henhold til kravene i § 8, skal av produsenten eller dennes representant merkes i samsvar med vedlegg D. Merket påføres i avslutningen av produksjonsfasen.

(2) Merket skal følges av identifikasjonsnummeret for det tekniske kontrollorgan som foretok samsvarsvurderingen, dersom det tekniske kontrollorgan deltok i produksjonskontrollfasen, samt de to siste tallene i året for påføring av merket.

(3) Merket skal påføres utstyret eller utstyrets merkeplate slik at det er lett synlig, lett å lese og ikke kan slettes så lenge utstyret forventes å være i bruk. Dersom utstyret er av en slik art at dette ikke er mulig eller rimelig, skal merket påføres emballasjen, en etikett eller en brosjyre.

(4) Påføring av merker eller preging skal ikke være villedende med hensyn til betydningen av merket og den grafiske utforming.

(1) Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger, kan under særlige omstendigheter, i forbindelse med teknisk nyvinning, fravike fra bestemmelsen i § 7. Utstyret kan anbringes om bord når det gjennom prøving eller på annen måte kan konstateres at utstyret er like bra som utstyr som oppfyller kravene til prosedyrer for samsvarsvurdering. Den prøving som foretas, må ikke diskriminere mellom utstyr produsert i Norge og utstyr produsert i andre land innenfor EØS.

(2) Utstyr som faller inn under denne bestemmelse skal utstyres med et sertifikat som gir tillatelse til å anbringe utstyret ombord, og eventuelle bestemmelser i forbindelse med bruk av utstyret. Sertifikatet skal oppbevares ombord, og følge utstyret.

(1) Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger kan, med henblikk på prøving og vurdering, tillate at utstyr som ikke oppfyller krav til prosedyrer for overensstemmelse og ikke faller inn under § 10, kan anbringes om bord.

(2) Slikt utstyr skal utstyres med et sertifikat som gir tillatelse til å anbringe utstyret ombord, og skal inneholde bestemmelser vedrørende bruk. Tillatelse skal bare gis for en kort, begrenset periode, og skal til enhver tid følge utstyret.

(3) Utstyr som får tillatelse til å anbringes ombord etter denne bestemmelse, kan ikke erstatte utstyr som skal være ombord i henhold til internasjonale dokumenter.

Utstyret følges av dokumentasjon utstedt av en anerkjent organisasjon tilhørende land utenfor EØS-området, som anses å tilsvare teknisk kontrollorgan. Bestemmelsen forutsetter at avtale om gjensidig anerkjennelse av slike organisasjoner er inngått mellom EF eller EFTA og det aktuelle tredjeland. Dersom det ikke er mulig å tilfredsstille kravene i bokstav a må utstyret ha dokumentasjon utstedt av tredjeland som er medlem i IMO og som har tiltrådt den eller de relevante internasjonale konvensjoner. Dokumentasjonen skal bekrefte at utstyret er i samsvar med de relevante IMO-krav. Utstyret kan anbringes ombord med forbehold av bestemmelsene i annet ledd.

(2) Fører eller reder skal straks underrette Sjøfartsdirektoratet om hvilken type utstyr det gjelder, samt gi en nærmere beskrivelse av utstyret. Det skal videre gis en utførlig begrunnelse for de omstendigheter som medfører at utstyret anbringes ombord.

Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger, kan føre tilsyn med utstyr som befinner seg hos forhandler og andre distributører i markedet.

Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger skal treffe nødvendige tiltak for å trekke utstyret tilbake eller forby eller hindre at utstyret brukes om bord på skip, når det ved inspeksjon eller på annen måte fastslås at typegodkjent utstyr kan utgjøre en sikkerhetsrisiko for ombordværende eller medføre havforurensning.

Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger kan kreve at produsenten av utstyr eller dennes representant fremlegger rapporter fra inspeksjonen eller prøvingen foretatt i henhold til vedlegg B.

Kapittel 3. Avsluttende bestemmelser

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller vedtak som er truffet i medhold av denne, straffes med bøter i henhold til Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) av 22. mai 1902 nr. 10 § 339 nr. 2, hvis ikke strengere straff kommer til anvendelse i henhold til annen lovbestemmelse.

(1) Denne forskrift trer i kraft 1. januar 1999. For radiokommunikasjonsutstyr gjelder forskrift av 15. juni 1999 nr. 709 om EØS-godkjenning av maritimt radioutstyr.

(2) Utstyr som omfattes av vedlegg A, og som er produsert før 1. januar 1999, kan frem til 1. januar 2001 markedsføres og anbringes om bord. Produkter oppført i vedlegg A som «Nytt produkt», og som er produsert før 20. februar 2002, kan frem til 20. februar 2004 markedsføres og anbringes om bord.

(3) Utstyr som nevnt i annet ledd, gjelder kun utstyr som er godkjent, typegodkjent eller akseptert av Sjøfartsdirektoratet før denne forskrifts ikrafttredelse.

II

Endringene trer i kraft straks.