Forskrift om endring i forskrift om radiotelegrafi og radiotelefoni på passasjer- og lasteskip.

I

I forskrift av 11. november 1991 nr. 731 om radiotelegrafi og radiotelefoni på passasjer- og lasteskip er det foretatt endringer. Endringene er ikke materielle, men gjelder forskriftens struktur og språk. Forskriften lyder i sin helhet etter dette:

(1) Denne forskrift gjelder for alle passasjerskip uansett størrelse og byggedato, og for alle lasteskip på 15 meter største lengde og derover og uansett byggedato, med unntak som angitt i annet ledd. Forskriften gjelder for konvensjonsskip og for ikke-konvensjonsskip slik det fremgår av de enkelte bestemmelser.

(2) Redningsfartøy som drives av Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning, kommer ikke inn under bestemmelsene i denne forskrift, men skal oppfylle bestemmelsene i gjeldende forskrift om radioanlegg og radiotjeneste i fiske- og fangstfartøy.

(3) Hurtigbåter som fører mere enn 12 passasjerer i fartsområde «stor kystfart» og større fartsområder, skal oppfylle bestemmelsene i denne forskrift for konvensjonsskip. Øvrige hurtigbåter skal oppfylle bestemmelsene i denne forskrift for ikke-konvensjonsskip.

(4) Fritidsbåter med bruttotonnasje på 50 og derover skal oppfylle de samme bestemmelser som gitt i § 8 for lasteskip i tilsvarende fartsområde.

(5) Ved utskifting av radioutstyr eller ved forandring av radioarrangementet på skip, skal det nye utstyret/arrangementet oppfylle de bestemmelser som gjelder for skip med byggedato lik den dato endringen finner sted.

Byggedato: Den dato skipets kjøl strekkes, eller skipet er på et tilsvarende byggetrinn. Fartsområde: Et nærmere definert farvann et fartøy kan trafikkere slik det er fastsatt i den til enhver tid gjeldende forskrift om fartsområder. Fiske- og fangstfartøy: Fartøy som ervervsmessig benyttes til å fange fisk, herunder hval, sel, tang og tare eller andre levende ressurser i sjøen. Fritidsbåt: Enhver flytende innretning som er beregnet på og i stand til å bevege seg på vann, og som brukes utenfor næringsvirksomhet. Havn: En havn hvor det er mulig å søke ly, og hvor passasjerene kan gå i land over kai. Hurtigbåt: Et skip som kommer inn under definisjonen for «Dynamically Supported Craft» i IMO Res. A.373(X). Ikke-konvensjonsskip: Skip som ikke omfattes av Sjøsikkerhetskonvensjonens kapittel IV. «International reise» i Sjøsikkerhetskonvensjonen tilsvarer fartsområde «stor kystfart» og større fartsområder. Konvensjonsskip: Skip som omfattes av Sjøsikkerhetskonvensjonens kapittel IV. Lasteskip: Ethvert skip som ikke er passasjerskip, fiske- og fangstfartøy, lekter eller fritidsbåt. Lekter: Et skrog eller skip uten fremdriftsmaskineri som kan slepes eller skyves ved all forflytning og som anvendes til føring av last. Passasjerskip: Skip som skal ha sertifikat i henhold til bestemmelsene i åttende kapittel i lov av 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. Sjøsikkerhetskonvensjonen (SOLAS): Den internasjonale konvensjon av 1974 om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, med senere endringer.

Reder og skipsfører skal sørge for at bestemmelsene i denne forskrift blir fulgt.

I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig, og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst som Norge har sluttet seg til.

(1) For konvensjonsskip gjelder bestemmelsen i Sjøsikkerhetskonvensjonens kapittel I, del B med endringer vedtatt ved 1988 Protokollen til SOLAS 1974. 1

For alle ikke-konvensjonsskip som er radiopliktige etter denne forskrift, utstedes et «Sikkerhetssertifikat for radiotelefon» i stedet for de sertifikater som er angitt i Sjøsikkerhetskonvensjonen. For passasjerskip i «Fartsområde 3» (Innaskjærs fart hvor åpne havstrekninger på over 5 nautiske mil ikke passeres) kan Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger utstede «Sikkerhetssertifikat for radiotelefon» med gyldighetstid tre år. Disse sertifikater vil være gyldige under forutsetning av at Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger årlig foretar funksjonskontroll og eventuelt teknisk kontroll av radioutstyret, og foretar påtegning på «Sikkerhetssertifikatet for radiotelefon» om at slik kontroll er utført.

Endret ved rettelse 16. desember 2002. Se Norsk Lovtidend 17/2002.

1 Jf. endring av 24. januar 1995 nr. 157 i forskrift av 15. juni 1987 nr. 506 om besiktelse for utstedelse av sertifikater til passasjerskip, lasteskip og lektere, og om andre besiktelser m.v.

§ 6 . (Opphevet ved forskrift av 27. januar 1999 nr. 150.)

§ 7 . (Opphevet ved forskrift av 27. januar 1999 nr. 150.)

(1) Alle ikke-konvensjonsskip i fartsområde større enn fart på innsjøer og elver skal være utstyrt med en VHF radiotelefoninstallasjon som oppfyller de samme bestemmelser som angitt i Regel IV/17 i Sjøsikkerhetskonvensjonen. Skip som i henhold til denne bestemmelse er utstyrt med VHF installasjon, skal dessuten oppfylle de bestemmelser som er gitt i Regel IV/8 i Sjøsikkerhetskonvensjonen til vakthold på VHF.

(2) Alle passasjerskip i liten kystfart skal dessuten være utstyrt med et maritimt VHF utstyr i tillegg til det som kreves i første ledd. Det VHF-utstyr som kreves i tillegg, kan være fastmontert eller bærbart.

(3) Alle ikke-konvensjonsskip i større fartsområde enn stor kystfart, skal dessuten være utstyrt med en MF radiotelefoninstallasjon som oppfyller de samme bestemmelser som angitt i Regel IV/15 og IV/16 i Sjøsikkerhetskonvensjonen. Skip som i henhold til denne bestemmelse er utstyrt med MF-anlegg, skal dessuten oppfylle bestemmelsene til vakthold og radiotelefonoperatør(er) som er gitt i Regel IV/7 i Sjøsikkerhetskonvensjonen.

(4) Alle ikke-konvensjonsskip i større fartsområde enn «Europeisk fart» skal dessuten være utstyrt med kortbølge radiotelefoninstallasjon. Kortbølgeinstallasjonen kan være kombinert med den MF-stasjon som kreves i tredje ledd. Skip i fartsområder som helt dekkes av INMARSAT-systemet, kan anskaffe INMARSAT skipsjordstasjon istedenfor kortbølgeinstallasjonen.

(5) Alle skip med arrangement for helikopteroperasjoner skal dessuten oppfylle kravene i § 10.

(6) Alle lasteskip i liten kystfart og større fartsområder samt passasjerskip i innaskjærs fart hvor åpne havstrekninger på over 5 nautiske mil kan passeres («Fartsområde 4») og større fartsområder skal dessuten være utstyrt med fri-flyt nødpeilesender som oppfyller kravene i § 9.

(7) Skip som i henhold til bestemmelsene i forskrift av 15. juni 1987 nr. 506 om besiktelse for utstedelse av sertifikater for passasjer-, lasteskip og lektere, og om andre besiktelser m.m. gis «Fartstillatelse for passasjerbefordring», skal, når skipet opererer i henhold til fartstillatelsen og dersom skipet da fører passasjerer, ha fastmontert radioutstyr som krevet for lasteskip i samme fartsområde. Når fartstillatelsen innebærer anvendelse i fartsområder hvor avstanden til nærmeste havn er mere enn 5 n. mil, skal skipet dessuten være utstyrt med godkjent fri-flyt nødpeilesender som oppfyller kravene i § 9, eller manuell nødradiopeilesender montert i styrehuset.

(8) Skip som i henhold til bestemmelsene i forskrift av 15. juni 1987 nr. 506 om besiktelse for utstedelse av sertifikater for passasjer-, lasteskip og lektere, og om andre besiktelser m.m. gis «Tillatelse til begrenset passasjerbefordring» skal være utstyrt med maritimt VHF radiotelefonutstyr. Fartøy som anvendes i fartsområder hvor avstanden til nærmeste havn er mer enn 5 n. mil, skal dessuten være utstyrt med godkjent fri-flyt nødpeilesender som oppfyller kravene i § 9, eller manuell nødradiopeilesender montert i styrehuset.

(9) Alle ikke-konvensjonsskip som i henhold til denne forskrift skal være utstyrt med radioutstyr, skal føre radiodagbok i henhold til de bestemmelser som er gitt i Regel IV/19 i Sjøsikkerhetskonvensjonen.

På skip med byggedato etter 1. januar 1992 skal nødpeilesenderen operere på 406 MHz. I skip med byggedato før 1. januar 1992 skal fri-flyt nødpeilesenderen operere på 406 MHz eller 121,5/243 MHz. Nødpeilesenderen skal være montert som overdekksutstyr, og slik at utstyret med stor sannsynlighet vil bli frigjort og flyte opp til overflaten dersom skipet skulle synke. Plasseringen skal dessuten være slik at utstyret er lett tilgjengelig for manuell frigjøring og aktivering.

(1) Kommunikasjon med helikopter skal foregå fra skipets styrehus/bro eller fra skipets radiostasjon. Radiooperatøren skal være sertifisert radiotelefonist.

(2) Det skal dessuten kunne foregå treveis kommunikasjon mellom helikopter, helikopterdekkvakt og radiooperatør. Det skal finnes et håndholdt VHF-apparat med hodesett for helikopterdekkvakten.

(3) Kommunikasjon mellom helikopter og skip skal foregå på maritim VHF, med mindre det foreligger konsesjon fra Post- og teletilsynet for aeromobilt VHF-utstyr for slikt samband.

Alt radioutstyr som kreves i denne forskrift, skal til enhver tid holdes i god driftsmessig stand.

Utstyr som omfattes av forskrift av 29. desember 1998 nr. 1455 om skipsutstyr (skipsutstyrforskriften) skal være typegodkjent av teknisk kontrollorgan og merket i henhold til nevnte forskrift.

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften straffes med bøter i henhold til Almindelig borgerlig Straffelov av 22. mai 1902 nr. 10 § 339 nr. 2.

Denne forskrift trer i kraft 1. januar 1992. Fra samme dato oppheves forskrift av 30. juni 1987 nr. 562 om radiotelegrafi og radiotelefoni og forskrift av 22. august 1984 nr. 1568 om radiotelegrafi og radiotelefoni.

II

Endringene trer i kraft straks.