Forskrift om endring i forskrift om sikkerhetstiltak m.m. på passasjer-, lasteskip og lektere.

I

I forskrift av 15. juni 1987 nr. 507 om sikkerhetstiltak m.m. på passasjer-, lasteskip og lektere er det foretatt endringer. Endringene er ikke materielle, men gjelder forskriftens struktur og språk. Vedleggene til forskriften er ikke endret og kunngjøres derfor ikke her. Forskriften uten vedleggene lyder etter dette:

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

(1) Denne forskrift med tilhørende vedlegg gjelder for nytt og eksisterende skip, herunder lekter, med en bruttotonnasje på 50 og derover, med mindre annet fremgår av de enkelte paragrafer, samt for mindre skip og lektere i den utstrekning Sjøfartsdirektoratet anser dette for rimelig og praktisk gjennomførlig.

(2) Forskriften gjelder ikke for fiske- og fangstfartøy.

(3) Skip som i forsknings- og opplæringsøyemed benyttes til å fange fisk, hval, sel eller andre levende ressurser i sjøen, skal også tilfredsstille de krav som er fastsatt for den aktuelle virksomhet i vedkommende forskrift for fiske- og fangstfartøy.

Bemannet lekter: Lekter som har fått fastsatt bemanning etter de til enhver tid gjeldende forskrifter om bemanning av norske skip. Bruttotonnasje: Den tallverdi som er oppgitt som bruttotonnasje i målebrevet. Dersom det i målebrevet er oppgitt sikkerhetstonnasje i anmerkningsrubrikken, gjelder tallverdien for denne som bruttotonnasje. Dekkslast: Last som føres på åpent dekk. Faste atkomstmidler: Faste leidere, faste passasjer og plattformer. Flyttbare atkomstmidler: Leidere/stiger, gangpassasjer o.l. som anordnes midlertidig for særskilte formål. Godkjent, typegodkjent og akseptert: For utstyr som omfattes av skipsutstyrsforskriften: Typegodkjent av teknisk kontrollorgan og merket i henhold til nevnte forskrift. For annet utstyr: Godkjent: Et enkelt utstyr godkjent av Sjøfartsdirektoratet, med unntak av radioutstyr som godkjennes av Post- og teletilsynet. Typegodkjent: Prototype godkjent av Sjøfartsdirektoratet med eller uten stikkprøvekontroll av serieproduksjon. Akseptert: Utstyr akseptert av Sjøfartsdirektoratet på bakgrunn av at det er godkjent eller typegodkjent av anerkjent klasseinstitusjon, annen offentlig eller privat institusjon eller administrasjon i et land som har ratifisert Sjøsikkerhetskonvensjonen. Helikopterdekk: Spesielt dekk som er bygget for landing og avgang av helikopter. ISO: Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen. Landingsområde: Område på skipet som er oppmerket for landing og avgang av helikoptre (f.eks. del av tankdekk, lukedeksel o.l.). Lastelinjekonvensjonen: Den internasjonale konvensjon om lastelinjer som ble undertegnet i London den 5. april 1966 med senere endringer, herunder endringer foretatt ved 1988-Protokollen til Lastelinjekonvensjonen 1966. Lasteskip: Ethvert skip som ikke er passasjerskip, fiske- og fangstfartøy, lekter eller fritidsfartøy. Lekter: Et skrog eller skip uten fremdriftsmaskineri som skal slepes eller skyves ved all forflytning og som anvendes til føring av last. Område for vinsjoperasjon: Område på skipet som er oppmerket for vinsjoperasjon, men ikke landing (f.eks. del av tankdekk, lukedeksel o.l.). Passasjerskip: Skip som skal ha sertifikat i henhold til bestemmelsene i åttende kapittel i lov av 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. Sjøsikkerhetskonvensjonen (SOLAS): Den internasjonale konvensjon av 1974 om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, med senere endringer. Verneverdig skip: Skip som har fått slik status etter godkjennelse av Riksantikvaren, eller den han bemyndiger. Dette status opprettholdes så lenge Riksantikvaren gjennom egen avtale med eieren, finner at de antikvariske betingelser er opprettholdt.

Reder og fører skal sørge for at bestemmelsene i denne forskrift blir fulgt.

I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til.

(1) Skipets fører skal sørge for at de påbud, kontrolltiltak, m.m. som følger av i denne forskrift, gjennomføres slik det fremgår av den enkelte bestemmelse.

(2) Sjøfartsdirektoratets stasjon kan når som helst undersøke om krav, påbud m.m. oppfylles og gjennomføres i samsvar med disse bestemmelser.

(3) Fører og reder skal sørge for at utstyr som omhandlet i denne forskrift er gjennomgått og prøvet av produsent og installatør og oppfyller de krav som Sjøfartsdirektoratet har fastsatt for det enkelte utstyr i samsvar med vedlegget til denne forskrift.

Denne forskrifts bestemmelser om sikkerhetstiltak m.m. skal ikke være til hinder for at man om bord benytter annet utstyr, materiale, innretninger, apparater e.l., eller gjennomfører andre tiltak som representerer minst den samme grad av sikkerhet som etter denne forskrift.

Kapittel 2. Atkomstmidler m.m.

(1) Faste og flyttbare atkomstmidler skal vedlikeholdes på en forsvarlig måte. Oppstår det skade på et atkomstmiddel, skal dette om nødvendig avsperres inntil nødvendig reparasjon er foretatt.

(2) Bevegelige plattformer med tilhørende utstyr skal kontrolleres og merkes i samsvar med den til enhver tid gjeldende forskrift om laste- og losseinnretninger på skip.

(3) Når det føres dekkslast, skal det settes opp holdetau eventuelt anordnes passasjer over lasten på steder der folk om bord må ferdes. Holdetau eller avsperringer skal ellers også settes opp når det er fare for at noen kan falle over bord, ned i rom, tanker o.l.

(1) Skip som skal benytte los, skal ha losleider eller losheis som anført i regel 17, kapittel V i SOLAS 1974.

(2) Losheiser skal oppfylle bestemmelsene i vedlegget til denne forskrift. Losleidere skal oppfylle Norsk Standard (NS) 6247 eller ISO-standard nr. 799.

(3) Losleidere og losheiser skal kontrolleres og holdes i forsvarlig stand. Før losheis benyttes, skal den kontrolleres og funksjonsprøves.

(1) Alle skip skal ha om bord tilfredsstillende atkomstmiddel slik at iland- og ombordstigning kan foregå uten fare.

(2) Atkomstmidlene må anbringes slik at de ikke er til hinder for en sikker utsetting av redningsbåtene og må være i forsvarlig avstand fra åpninger i skipssiden, og skal så vidt mulig være slik at ingen må passere under hengende last når de anvendes. Atkomstmidler som fallrep bør vise akterover og skal i opphengt stilling hvile mot slett skipsside. Er ikke dette mulig på grunn av skipets konstruksjon, kan forsvarlig støttearrangement anordes.

(3) På skip med bruttotonnasje under 300 skal atkomstmidlene være til Sjøfartsdirektoratets tilfredshet, men skal i størst mulig utstrekning tilfredsstille kravene til godkjent utstyr.

Under atkomstmidlet skal det anordnes et nett mellom skipsside og land. Videre skal det anordnes god belysning av atkomstmidlet. I rekkverk og skansekledning skal det være port e.l. for anbringelse av fallrep eller gangvei. Om atkomstmidlet likevel må legges over skansekledningen/rekken, skal det være trapp eller trinn med håndrekke som fører fra atkomstmidlet og ned til dekket. Rekketrappen skal sikres på forsvarlig måte. Benyttes atkomstmidler fra land, skal disse være i forsvarlig stand og kunne anbringes på forsvarlig måte. Ligger skipet til ankers, skal det benyttes fallrep med påsatt plattform nederst. Rekketau og taunett skal være montert på sidene av atkomstmidlet og ved begge plattformene når atkomstmidlet er i bruk. Største tillatte skråstilling for landganger er 35°. Største tillatte skråstilling for kombinerte landganger og fallrep er 50°.

(5) Fallrep med tilhørende plattformer skal oppfylle NS 6249 eller ISO-standard nr. 5488.

(6) Gangveier skal oppfylle bestemmelsene i vedlegg til denne forskrift eller ISO-standard nr. 7061.

(7) Fallrep skal ha lengde slik at det ved 55° (50° for faste trinn) med horisontalplanet minst rekker ned til 1 meter over vannlinjen ved ugunstig trim og dypgående. Er avstanden fra dekket til vannlinjen over 10 meter, skal fallrepet ved en vinkel på 50° med horisontalplanet minst rekkes ned til 1 meter over vannlinjen ved ugunstig trim og dypgående. Teleskopiske fallrep tillates for lengder opp til 30 meter.

(8) Personheisanlegg skal være i overensstemmelse med den til enhver tid gjeldende forskrift om bygging av passasjer-, lasteskip og lektere. Vedlikehold og kontroll av heisanlegg skal utføres i overensstemmelse med ISO-standard nr. 8383-1984.

Kapittel 3. Lukningsanordninger, plassering av last m.m.

(1) Alle luker, lukningsmidler m.m. skal oppfylle de til enhver tid gjeldende lastelinjebestemmelser, og lasteromsluker skal være forsvarlig lukket og skalket når skipet ikke befinner seg i havn.

(2) Ved lasting eller lossing fra rom hvor ikke alle luker eller lukedeksler/pontonger er tatt av, skal det være sikringsanordninger som forhindrer at disse faller ned.

(3) Luker, skjærstokker, pontonger etc. skal når de tas av plasseres på dekk i en avstand av minst 600 mm fra lukekarm eller lukeåpning. Lukedeksler skal være sikret når de står i åpen stilling.

(4) Mekanisk opererte lukedeksler må kun behandles av kyndige personer.

(5) Åpninger i dekk som ikke er beskyttet av lukekarmer e.l. med netto høyde på 750 mm over dekk, skal være effektivt avsperret. Åpninger i dekk skal være godt belyst.

(6) Hvor det kreves truckavvisere og disse er demonterbare, skal det påses at disse er på plass før kjøring med trucker igangsettes.

(7) Svømmebasseng skal sikres ved at det spennes over et nett e.l. når de ikke er i bruk.

(1) Manøverspaker og ratt til mekanisk opererte porter i skipssiden, skal være sikret når de ikke er i bruk.

(2) Før porter i skipssidene, baug eller akterskip åpnes, skal nødvendige avsperringer og verneinnretninger være på plass. Portene skal bare opereres av kyndige personer.

(3) Utsatte porter i skipssidene, baug og akterskip skal være lukket og skalket før skipet går fra kai eller laste-/losseplass, og andre porter i skipssidene skal være lukket og skalket før skipet forlater havn. Det skal foreligge instruks om kjøring, åpning og lukking av slike porter.

Skipet eller lekteren skal være godkjent for føring av dekkslast. Det skal foreligge opplysninger om maksimum dekkslast som kan føres. Nødvendige beregninger skal foreligge om bord. Lukeåpninger på værdekk som tildekkes av last, skal være forskriftsmessig lukket og skalket. Ventilatorer og luftrør skal være effektivt beskyttet. Dekkslast skal være forsvarlig stuet og slik at overvann får fritt avløp fra dekk. Når deleskott (binger) for føring av dekkslast anvendes, skal det sørges for åpninger slik at overvann ikke kan samle seg. Dekkslasten skal være plassert og surret slik at den ikke forskyver seg. Surringer skal kunne strammes og frigjøres på en lettvint måte under reisen. Når dekkslast plasseres slik at den effektive høyde av skansekledning eller rekkverk blir redusert, skal det anbringes passasjer eller holdtau i samsvar med § 7 tredje ledd. Utganger fra innredning og maskinrom, samt nødutganger skal ikke blokkeres av dekkslast. Dekkslasten skal ikke plasseres slik at den hindrer øyeblikkelig bruk av redningsredskapene. Tanker og rennesteiner skal kunne peiles til enhver tid. Dekkslast skal være plassert slik at den ikke hindrer navigering og manøvrering av skipet. Lasten skal ikke være sjenerende for utsynet fra broen, skjerme for lanterner og signaler eller vanskeliggjøre bruk av påbudt utstyr. Det skal være lett atkomst til brannhydrantene. Dekkslast skal ikke hindre atkomst eller bruk av ankerutrustning, ankerspill, vinsjer eller fortøyningsarrangementer.

(2) Ved føring av fisk e.l. i binger på dekk, skal bestemmelsene i den til enhver tid gjeldende forskrift om bygging av passasjer- og lasteskip etterkommes.

(3) Skip med bruttotonnasje under 50 som ikke har om bord stabilitetsoppgaver for føring av dekkslast i samsvar med den til enhver tid gjeldende forskrift om bygging av passasjer- og lasteskip, skal før avgang med dekkslast om mulig krenges tilstrekkelig eller undersøkes på annen måte slik at skipets fører har forvisset seg om at skipets stabilitet er betryggende for den reisen som skal foretas. Det skal tas hensyn til lastens egenskaper og forhold som kan inntreffe under reisen.

Ferjens fortøynings- og låsearrangement m.m. til kjørebro er i henhold til den til enhver tid gjeldende for skrift om bygging av passasjer- og lasteskip. Under ombord- og ilandkjøring skal ferjekaibru være fastlåst til ferjens recess. Kjøretøyene skal plasseres slik at klaringen på den ene siden av kjøretøyet er minst 60 cm og slik at det er tilstrekkelig passasje med fri atkomst til sidene på ferjen. Passasjer til innredning, nødutganger, brann- og redningsutstyr skal ikke sperres.

(2) På lukkede ferjer kan Sjøfartsdirektoratet etter en nærmere vurdering gi særskilt tillatelse til at passasjerene opp holder seg i kjøretøyene under ombord- og ilandkjøring.

(3) På lukkede ferjer er det forbudt å oppholde seg på bildekk, under overfarten fra havn til havn.

(4) Før skipet avgår fra havn skal besetningen kontrollere at alle passasjerene har forlatt bildekket.

(5) Adkomsten til bildekket skal være avlåst under overfarten.

(6) Utganger fra bildekket skal være tydelig merket.

(7) Det skal installeres høyttaleranlegg som også dekker bildekket til bruk for informasjon til passasjerene.

(8) Benyttes samme landgang for passasjerer og biler, skal det sørges for at passasjerene kan bevege seg uhindret av biler over landgang og til og fra passasjerenes oppholdsplasser.

(9) Motorvogners fremdriftsmotor og andre forbrenningsmotorer innmontert i motorvogn eller tilhenger, skal være stoppet under transporten. Innretninger som er drevet med åpen flamme, skal ha hovedventilen på gass eller brennvæskebeholder stengt slik at alle flammer er slukket. Godt synlig skilt om dette skal være opp satt om bord.

(10) Andre forbrenningsmotorer enn kjøretøyets fremdriftsmotor kan tillates å være i gang under transport på delvis lukkede ferjer dersom bilen eller tilhengeren plasseres på den åpne delen av bildekket, og på åpne ferjer dersom bilen eller tilhengeren plasseres i akterkant av bildekket. Tillatelsen gis under hensyntagen til behovet pga. reisens lengde og formålet med bruk av forbrenningsmotoren mv.

(11) Når kjøretøyet parkeres om bord, skal parkeringsbremsen være på og laveste gir koplet inn.

(12) Når det er påkrevd, skal kjøretøyene være surret og sikret mot forskyvning.

(13) Porter på bildekket skal under overfarten være lukket og skalket.

(14) Røyking og bruk av åpen ild er forbudt på bildekk. Skilt om dette skal være oppsatt på et lett synlig sted.

(15) Fører av kjøretøy er, uten hensyn til skipsførerens ansvar etter § 5 første ledd og sjødyktighetslovens § 106, ansvarlig for å rette seg etter anvisninger m.m. som gis ved oppslag eller av ferjebesetningen i medhold av denne paragraf.

(16) På lukkede ferjer i korte riksveisamband kan Sjøfartsdirektoratet etter nærmere vurdering gi særskilt tillatelse til at passasjerene sitter i kjøretøyene under overfarten.

Ett godkjent eksemplar av hver av de tegninger og beregninger som dokumenterer skipets stabilitet i intakt og eventuelt skadet tilstand. Et regneeksempel som viser bruken av KG-grensekurvene og eventuelle andre hjelpemidler for kontroll av skipets stabilitet for de aktuelle lastetilstander. Hjelpemidler som skal benyttes i tillegg til – eller som erstatning for – KG-grensekurver for vurdering av skipets stabilitet, skal ha vært forelagt Sjøfartsdirektoratet for godkjenning. Dersom skipet skal føre korn, eller annen tørr bulklast som har en naturlig skråningsvinkel mindre enn 35° skal det være godkjente beregninger for føring av slik last. For eksisterende skip uten slik godkjennelse, vises det til i Sjøsikkerhetskonvensjonen (SOLAS 1974), kapittel VI, del C, regel 9.2.

Det tas hensyn til stabilitetsopplysninger samt aktuelle forutsetninger for godkjenning av disse, bl.a. værtette og vanntette lukningsmidler, sleping, fordeling av last, passasjerer, tunge kjøretøyer, trelast, 1 ising og eventuell bruk av vannballast, rulledempingstanker, vekseltanker mv. Skipet lastes slik at det i alle lastetilstander får tilstrekkelig stabilitet og at skipsføreren etter vurdering av bl.a. skipets manøvreringsegenskaper tar de nødvendige forholdsregler for å oppnå en forsvarlig trim under hele reisen med den lastekondisjonen skipet har. Avgangs- og ankomsttilstand er i samsvar med stabilitetsoppgavene og at skipets tyngdepunkt ligger på tillatt side av KG-grensekurvene. Samlet vekt av dekkslast ikke overskrider 3% av skipets dødvekt eller 30 bruttotonn hvis 3% av dødvekten blir større, med mindre annet fremgår av de godkjente stabilitetsberegninger. Det tas hensyn til vektøkning som følge av at dekkslasten kan absorbere eller samle vann. Inklusive den forutsatte vektøkning, skal det ikke lastes dypere enn til lastelinjen for vedkommende fart og årstid. Om skipet anvendes i farvann hvor ising kan forekomme, skal godkjente lastetilstander med is være om bord. Ved lasting vinterstid skal det også tas rimelig hensyn til forventet nedising og endring av dypgående og stabilitet under reisen. Under slike omstendigheter må ikke fartøyet lastes helt ned til lastelinjen for vedkommende fart og årstid. Konsekvensene av tap av kranlast vurderes spesielt dersom det ved laste-/losseoperasjoner til havs benyttes motballastering for å balansere krengende momenter pga. vekt i kran.

1 Vedrørende stuing av trelast, vises det til IMO-Code of Safe Practice for Ships carrying timber deck cargo (A.287 VIII), og Den internasjonale konvensjon om lastelinjer, 1966 dersom skipet har trelastfribord.

Endret ved rettelse 22. oktober 2002. Se Norsk Lovtidend 13/2002.

Kapittel 4. Sikkerhetstiltak ved fare for gassdannelse, oksygenmangel m.m. i lukkede rom o.l.

(1) Før noen uten godkjent åndedrettsbeskyttelse går inn i tank, trange, innesluttede rom, tunneler e.l. der det er mulighet for at det kan være gass eller for lite oksygen (surstoff), skal man ha forvisset seg om at luften der inne er ufarlig ved at det foretas nødvendig kontroll. Målinger skal foretas i forskjellig høydenivå og om nødvendig gjentatte ganger.

(2) For å kunne utføre denne kontrollen, skal det være om bord minst ett instrument for måling av hydrokarboner og minst ett instrument for måling av oksygeninnholdet i luften eller om luften i rommet inneholder giftige eller helse farlige gasser. På tankskip og tanklektere skal det være minst to instrumenter for måling av hydrokarboner. Om det føres last som krever at det anvendes spesielt utstyr for måling av giftige, helsefarlige eller eksplosjonsfarlige gasskonsentrasjoner, skal det være slikt utstyr om bord. Instrumenter i henhold til dette punkt skal tilfredsstille kravene til CENELEC (European Committee for Electrotecnical Standardization) eller IEC (International Electrotechnical Commission).

(3) De som skal utføre målingene, skal ha fått nødvendig opplæring i å anvende utstyret.

(4) Trykkluftapparatene skal kontrolleres minst en gang pr. måned. Minst en gang i året skal apparatene kontrolleres av sakkyndig person. Minst en gang hvert 5. år skal trykkluftapparatene vanntrykkprøves. (Nr. 3 tilsvarer IBC koden 14.2.5 og BCH-koden 3.16.8).

(1) Alle dører, luker, mannlokk m.m. i atkomster til gassfarlige rom eller rom hvor det kan være oksygenmangel, skal være tydelig merket med skilt eller klebeplakater som angir den fare for gassforgiftning og/eller oksygenmangel som en kan utsettes for i de enkelte rom.

(2) På steder hvor skilt og klebeplakater lett kan bli ødelagt eller tilsmusset, skal selve luken, mannlokket e.l. i tillegg males i den samme fargekode som skiltene.

(3) Varselskiltenes og klebeplakatenes farger skal være i overensstemmelse med Norsk Standard NS 6033, eller NS 4210, med nødvendig tekst og ha norsk og engelsk tekst som klart uttrykker følgende: FARE DANGER OKSYGEN MANGEL LACK OF OXYGEN (Symbol) FARE DANGER GIFTIG GASS POISON GAS (Symbol) FARE DANGER EKSPLOSIV ATMOSFÆRE EXPLOSIVE ATMOSPHERE (Symbol)

(1) Arbeide i tank, rom, tunnel e.l. hvor det kan være fare for forgiftning eller mangel på oksygen, tillates kun under forutsetning av at godkjent trykkluftapparat eller friskluftsapparat benyttes. Før arbeid settes i gang i tank, trange, innsluttede rom, tunnel, og ellers hvor det kan være fare for ansamling av gass, skal det foretas omhyggelig utlufting, og i større rom skal det anvendes mekanisk ventilering. Så lenge arbeid pågår skal det være kontinuerlig ventilasjon.

(2) Om bord i skip med en bruttotonnasje på 200 og derover som har tanker eller innelukkede rom hvor forholdene gjør det nødvendig med bl.a. inspeksjon i tankene, skal det være et godkjent trykkluftapparat. Skip med en bruttotonnasje på 500 og derover skal ha minst to godkjente trykkluftapparater om bord. Trykkluftapparat tilhørende brannmannsutstyret kan medregnes i det foreskrevne antall trykkluftapparater. Skipet skal ha om bord et tilstrekkelig antall reservebeholdere med luft eller et særskilt fylleaggregat for trykkluftbeholderne. Fylleaggregatet skal ha vann- og oljeutskiller, samt ha anordning for anbringelse av filter i luftinntak.

(3) Før inspeksjoner, opphold eller arbeid igangsettes i tank eller rom hvor det kan være fare for at det kan ha oppstått gassdannelser eller oksygenmangel, og under rengjøring av tank som inneholder kokosolje, fiskeolje, talg eller tilsvarende, samt ved fjerning av rust o.l. fra tank eller rom, skal overordnede varsles og oksygeninnholdet og gasskonsentrasjonen i rommet/tanken kontrolleres, jf. § 15 første ledd.

(4) Så lenge inspeksjonen og arbeidet pågår skal oksygeninnholdet og gasskonsentrasjonen i rommet/tanken kontrolleres med korte mellomrom. Arbeidet skal overvåkes av minst to personer hvorav den ene er utstyrt med trykkluftapparat og er spesielt trenet i bruken av dette, og den andre er utstyrt med radiokommunikasjonsutstyr som er godkjent til bruk i eksplosjonsfarlige områder, for raskest mulig å kunne varsle skipsledelsen, jf. de til enhver tid gjeldende forholdsregler for sveising eller annen bruk av åpen flamme mv. om bord i tankskip i drift i forskrift om sikringstiltak mot brann på skip.

(5) Til belysning av tanker og rom hvor det føres spesiell ildsfarlig last eller av rom og tanker som ikke er gassfri, må det kun nyttes godkjent belysningsarrangement. Transportable lamper skal være luftdrevet eller ha batteri som energikilde.

(1) Truck e.l. som drives med forbrenningsmotor, kan bare anvendes i lasterom eller andre rom, når rommet er forsynt med effektiv mekanisk ventilasjon slik det fremgår i forskrift om bygging av passasjer-, lasteskip og lektere. Ventilasjonen skal være i drift så lenge truck eller annet maskineri drevet med forbrenningsmotor benyttes i rommene. Det skal likeledes påses at bensin, propan- og dieselmotorer er riktig justert og godt vedlikeholdt.

(2) Trucker skal ikke forlates med motoren i gang.

(3) I rom hvor truck med forbrenningsmotor blir benyttet, skal det være oppslag med advarsel om eksosforgiftning.

(4) På skip hvor det i lasterom skal anvendes kjøretøy som nevnt i første ledd, skal det være instrumenter om bord som kan angi CO-konsentrasjonen. Måleinstrumentene skal benyttes når lasting og lossing foregår, og hvis en ellers har mistanke om at det finnes eksosgass i rommene.

Besetningsmedlemmer som pålegges å kjøre truck eller kran, skal være opplært til dette, og skal være over 18 år.

Kapittel 5. Sikkerhetstiltak under helikopteroperasjoner på skip med helikopterdekk/landingsdekk/landingsområde/nødlandingsområde/område for vinsjoperasjoner

Det skal være utarbeidet instruks og sjekkliste tilpasset den type helikopteroperasjoner (landing, nødlanding og vinsjoperasjoner) som er aktuell om bord i vedkommende skip. Instruksen skal inneholde opplysninger om maksimum helikopterstørrelse, tillatt vekt og rotordiameter ved landing/nødlanding på vedkommende skip, og skal være i samsvar med godkjenning etter gjeldende forskrifter vedrørende bygging av passasjer-, lasteskip og lektere. Alle personer om bord skal være instruert i henhold til instruksen. Skilt om at røking er forbud og skilt som angir at ingen uvedkommende skal oppholde seg på området når helikopteroperasjoner pågår, skal settes opp på lett synlige steder. Skiltene skal ha norsk og engelsk tekst.

(1) Før helikopteret tillates benyttet ved helikopteroperasjoner, til og fra skipet, skal det være brakt på det rene at følgende bestemmelser er oppfylt:

(2) Helikopteret skal være registrert i et selskap som har tillatelse fra de nasjonale myndigheter i det land hvor selskapet er registrert til å drive helikopterflyvning i forbindelse med skip.

(3) Til helikopter/helikopterselskap/nasjonale luftfartsmyndigheter skal det kunne dokumenteres (arrangementstegning), eller gis opplysninger på annen måte om helikopterdekkets/landingsområdets/vinsjesonens beliggenhet og størrelse (diameter) innenfor oppmerket felt, maksimum vekt som helikopterdekk styrkemessig er godkjent for, avstand fra senter til nærliggende hindringer, høyder og type av slike hindringer, merking, belysning mv.

(4) Umiddelbart før landing/vinsjoperasjon skal helikopterflyveren om nødvendig kunne informeres om skipets slingring og stamping, vindstyrke og relativ retning, slik at helikopterflyveren ut fra opplysninger som nevnt i tredje ledd ovenfor, samt ut fra skipets kurs og manøvrering mv. kan vurdere om påtenkte helikopteroperasjoner kan foretas på en sikker måte.

(5) For helikopterlanding i rene nødssituasjoner gjelder i prinsippet samme prosedyrer som i tredje og fjerde ledd ovenfor, men hvor det legges særlig vekt på angivelse av størrelsen av den fri dekksplass e.l. som er til rådighet for en nødlanding. Tilstrekkelig brannslokningsutstyr skal likeledes være lett tilgjengelig og klar til bruk.

(6) Helikopteret må ha sambandsutstyr som egner seg for en sikker kommunikasjon med skipet. Om sambands-/kommunikasjonsutstyr i forbindelse med helikopteroperasjoner, vises til den til enhver tid gjeldende forskrift om radiotelegrafi og radiotelefoni for skip.

(1) Ved forberedelse til helikopteroperasjoner som landing/vinsjoperasjoner, skal følgende iakttas:

(2) Skipets radioutstyr skal være klart for øyeblikkelig bruk når helikopter er under flyvning til eller fra skipet og under landing/vinsjoperasjon. Skipets radiooperatør skal være kjent med lokale sambandsinstrukser og forestå formidling av meldinger til og fra angitte landstasjoner. Ved helikopteranløp i mørke og usiktbart vær, i områder med stor skipstrafikk bør, og når det anses nødvendig, skal andre skip informeres ved utsending av tryggingsmelding på den frekvens som i hvert tilfelle er mest hensiktsmessig.

(3) For sending av peilesignaler til hjelp for navigeringen under helikoptertransport skal skipsstasjonene bruke frekvensen i samsvar med bestemmelsene i Radioreglementet enten ved manuell nøkling av hoved- eller reservesender, eller ved automatisk utsending fra radiofyr. Skipet skal alltid informere helikopteret om frekvens, utstrålingsklasse og skipets kjenningssignal. Radiooperatøren skal fra det sted der VHF-utstyret betjenes ha full oversikt over operasjonsområdet og dets nærmeste omgivelser, eventuelt ha direkte forbindelse med helidekkvakt som har full visuell oversikt som nevnt.

Konstant lys – skipet er klart til å ta imot helikopteret. En serie korte lysblink – skipet kan ikke ta imot helikopteret, men ventetiden vil ikke overstige 15 minutter. Vedvarende sending av signalet «N» (-.) – skipet kan ikke ta imot helikopteret, og ventetiden vil overstige 15 minutter. Blinkende rødt lys – helikopteret må komme seg bort fra skipet.

(5) For øvrig kommer de til enhver tid fastsatte signaler i Den internasjonale Signalbok til anvendelse.

(1) Før og under helikopteroperasjoner skal det om bord treffes nødvendige beredskapstiltak, og mann-overbord-båt skal være klar for utsetting. På forsyningsskip og hjelpefartøy kan bestemmelsen om beredskapstiltak om bord begrenses, dersom skipets fører finner dette forsvarlig.

(2) Før helikopteroperasjoner tillates, skal området være klart for hindringer. Det skal kontrolleres at rigg, ventilasjonshetter, rekkverk o.l. er tatt ned og sikret i overensstemmelse med godkjent tegning.

(3) Dersom det anvendes nett for sklisikring av helikopterdekk mv., skal det påses at nettet er strammet forsvarlig og festet til alle festepunkter slik at jevn stramming oppnås.

(4) Før helikopteroperasjoner skal det være trykk på brannledningen på dekk. Brannslanger og utstyret skal være klare til bruk, men ikke ligge løs på dekket.

(5) To livbøyer skal være utstyrt med bøyelys, røksignal og line av tilstrekkelig lengde, være plassert og være klare til bruk på fast plass i umiddelbar nærhet av helikopterdekket.

(6) Personer som deltar i helikopteroperasjonen skal være utstyrt med arbeids-/flytevest og godkjent hjelm.

(7) Før helikopteroperasjoner om natten må det kontrolleres at all belysning rundt dekket og flombelysning av dekket er i orden.

Umiddelbart før landing eller vinsjoperasjoner skal helikoptre foreta utladning til sjøen av eventuell statisk oppladning i helikopteret. Kun helikopter med 2 motorer skal anvendes. Trykkvakuumventiler til lastetanker skal løftes og lukkes mindre enn en halv time før helikopteroperasjoner. Alle åpninger i lastetanker skal være stengt før landing. Tankrengjøring må ikke utføres under helikopteroperasjonen. Rotoren skal holdes i gang under oppholdet. Dersom rotoren i et nødstilfelle må stoppes, skal også helikopterets motorer stoppes og alt elektrisk utstyr slås av og batteriene utkoples. Oppstarting tillates ikke før det er kontrollert at det ikke finnes farlig gass/luftblanding rundt helikopteret. Før start må skipet manøvreres slik at vinden blåser eventuell gass bort fra startområdet for helikopteret.

(1) Om bord i skipet skal det påses at bestemmelsene i dette kapittel blir fulgt, og dessuten at relevante krav nevnt i den til enhver tid gjeldende forskrift om bygging av passasjer- og lasteskip er etterkommet. Eventuelt kan dette gjøres i samarbeid/samråd med helikopterselskap.

(2) Sjøfartsdirektoratets stasjon kan foreta nødvendig tilsyn og kontroll med at bestemmelsene i dette kapittel til enhver tid oppfylles.

Kapittel 6. Særskilte sikkerhets- og vernetiltak

sikkerhetsbelter, sikkerhetsseler hjelmer, tettsittende briller, ansiktsskjermer, hørselsvern kjeledresser, oljeklær, hansker med lang mansjett, arbeidsflytevester vernefottøy, trykkluftapparater og filtermasker.

(2) Personlig verneutstyr som anskaffes skal være CE-merket. Dette gjelder ikke når skipet befinner seg utenfor EØS-området, og det er vanskelig å skaffe CE-merket utstyr. Utstyret må i så fall være av likeverdig kvalitet som CE-merket utstyr. Når det arbeides slik at det er fare for å falle ned, skal det brukes sikkerhetssele med tilhørende sikkerhetsline. Foregår arbeidet slik at sikkerhetssele og sikkerhetsline ikke kan brukes, skal det når dette er nødvendig, festes et nett eller tas like betryggende forholdsregler for å unngå ulykker.

(3) Arbeid utenbords under fart må bare utføres når det er tvingende nødvendig. Vakthavende offiser skal være informert om arbeidet, og påse at forsvarlige sikkerhetstiltak iverksettes.

(4) Under fortøyning, lasting/lossing, og ved arbeid i lasterom, maskinrom, tanker samt når det arbeides på steder hvor noe kan falle ned, skal det anvendes hjelm og vernefottøy.

(5) Ved bruk av verktøy, maskiner, sprøyter etc. som kan medføre øyeskader, skal det brukes beskyttende briller, hvis ikke andre vernetiltak er tilstrekkelige.

(6) Når det under rengjøring anvendes produkter som kan være helsefarlige, skal det foreligge instruks om gjennomføringen av slikt arbeid. Det skal alltid anvendes nødvendig personlig verneutstyr som f.eks. hjelm, ansiktsskjerm, store forklær, hansker med lang mansjett, passende vernefottøy etc.

(7) Dersom reparasjoner må foretas hvor det kan være fare for asbeststøv eller støv fra asbestholdige materialer, skal det under arbeidet iverksettes vernetiltak som krever bruk av åndedrettsvern, avskjerming av arbeidsområdet, ventilering etc.

Personer med skjegg ikke pålegges å utføre arbeidsoppgaver som krever bruk av åndedrettsbeskyttelse, Alt verne- og sikkerhetsutstyr til enhver tid holdes i forsvarlig stand og oppbevares i egne skap eller rom ombord, Sikkerhetsrisikoen ved arbeidsoperasjonen blir vurdert og at nødvendige sikkerhetstiltak iverksettes før et arbeid tar til, Påse at bruksanvisningene for verne- og sikkerhetsutstyr blir fulgt.

(1) Når skadelig støv eller gasser kan forekomme under arbeid, skal åndedrettsorganene beskyttes. Dersom sprøytemaling e.l. foretas i lukket rom, skal det anordnes forsvarlig kontinuerlig ventilasjon.

(2) Det skal være instruks om bruk av sprøytepistol, spyleapparat e.l.

(3) Avtrekker på bl.a. sprøytepistol, skal ikke kunne fastsettes i åpen stilling. Ventilen skal være sikret mot utilsiktet utløsning f.eks. ved en påsatt bøyle.

(4) Høytrykksslanger og utstyr som koples til disse skal være sertifisert for det arbeidstrykk og de væsker som anvendes. Skadet utstyr skal ikke anvendes.

(5) Tungt spyleutstyr med høyt trykk og stor rekyl skal festes til stativ som er anbrakt slik at det blir stående i samme posisjon selv om spyleutstyret slippes. Hvis spyleutstyret benyttes til å spyle gjennom rørledninger e.l., skal strålestykket festes til rørledningen før vanntrykket settes på.

(6) Personer som arbeider med sandblåsing skal utstyres med nødvendig verneutstyr som; f.eks. tettsittende briller, hjelm, ansiktsskjerm, friskluftutstyr mv. Anvendes luft fra kompressorer skal den renses gjennom filtre. Personer som skal utføre sandblåsing eller betjene høytrykkssprøyter eller høytrykksspyleutstyr, skal være opplært i å anvende utstyret.

(7) Bruksanvisning skal medfølge høytrykkssprøyte og høytrykksspyleutstyr. Videre skal det om bord foreligge instruks om bruken av utstyret, der faremomentene ved bruk av høytrykkssprøyte og spyleutstyr skal fremheves. Anvisningene om bruk av utstyret skal nøye følges.

(1) Bevegelige deler på maskiner o.l., skal være forsynt med nødvendige verneinnretninger. Innsiden av lokk, deksel eller annet vern som skal holdes stengt, samt farlige maskindeler, males med iøynefallende gul farge. Markeringen skal ikke være synlig når verneinnretningen er på plass.

(2) Når maskineri eller innretning er stanset for ettersyn eller reparasjon mv., skal det sikres mot utilsiktet igangsettelse.

(1) Om bord i nytt skip er all bruk av asbest forbudt, unntatt prefabrikkerte asbestpakninger og friksjonsbelegg etc. som ikke trenger bearbeiding om bord.

(2) På eksisterende skip skal all asbest som trenger reparasjon eller fornyelse, utskiftes med likeverdige materialer som nevnt i første ledd.

Kapittel 7. Andre sikkerhetstiltak

Seil må kun benyttes når det er tilstrekkelig bemanning om bord for å håndtere seil og rigg, og når føreren for øvrig finner det forsvarlig ut fra hensynet til passasjerenes og fartøyets sikkerhet. Fører og mannskap må ha erfaring med bruk av seil og rigg. Dersom det er grunn til å anta at bruk av seil kan sette fartøy og passasjerer i fare, skal seil tas ned og maskin benyttes.

(2) For fartøy kun med tillatelse til begrenset passasjerbefordring må det legges særlig vekt på at fartøyet kun opereres under sjø- og værforhold som ligger godt innenfor den sikkerhetsmargin som fartøyet er egnet for i relasjon til størrelse, type, hastighet, fartsområde mv. Spesielt gjelder dette for anvendelse utover beskyttet farvann.

(3) Fartøyets fører skal sørge for at bestemmelsene i paragrafen blir fulgt.

Endret ved rettelse 16. desember 2002. Se Norsk Lovtidend 17/2002.

På bemannet lekter skal det utarbeides en sikkerhets- og evakueringsplan. Planen skal slås opp om bord, slik at de ombordværende lett kan gjøre seg kjent med den.

(1) Påbudte skilt og oppslag på alle skip i utenriks fart, og på passasjerskip i innenriks fart, skal være avfattet på norsk og engelsk. På øvrige skip i innenriks fart skal teksten være på norsk.

(2) Teksten på skilt og oppslag skal alltid være leselig, og skal derfor om nødvendig belyses.

(3) Varselskilt skal ha minst 20 mm høye bokstaver og forbudsskilt minst 30 mm høye bokstaver.

(4) Om ikke annet er bestemt, skal fargene være i overensstemmelse med Norsk Standard NS 6033 eller NS 4210.

(1) Dersom det er behov for å oppbevare motorbrennstoff om bord i annet enn fast anordnede tanker, skal slikt brennstoff være anbrakt i egnet beholder i eget lett tilgjengelig godt ventilert rom/skap med dør kun til åpent dekk. Skott og dør til rommet/skapet skal ha brannisolasjon tilsvarende A60.

(2) Oppbevares sprengstoff om bord, skal dette lagres i originalemballasje i stålkasser og oppbevares i eget låsbart skap/rom atskilt fra brannfarlige og giftige produkter. Sprengstoff og tennsatser skal lagres atskilt, og mengden av sprengstoff skal begrenses til minimumsbehovet.

(3) Ved anvendelse av sprengstoff, krutt, tennmidler e.l., skal det ved hvert enkelt oppdrag/ekspedisjon tas kontakt med Direktoratet for brann- og elsikkerhet for utarbeidelse av instruks om anvendelsen.

(4) Oppbevaring og bruk av giftige stoffer og forbud mot anskaffelse, oppbevaring og bruk av metanol, samt anskaffelse, oppbevaring og bruk av absolutt alkohol om bord i skip, skal skje i samsvar med bestemmelsene i den til enhver tid gjeldende forskrift herom fastsatt av Sjøfartsdirektoratet.

Under arbeid i radarmast skal radaranlegg være avslått. Ved hvert radaranlegg skal det være oppsatt synlig skilt med tekst: Arbeid i radarmast pågår.

Kapittel 8. Avsluttende bestemmelser

Forsettelig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften straffes med bøter i henhold til Almindelig borgerlig Straffelov (straffeloven) av 22. mai 1902 nr. 10 § 339 nr. 2 hvis ikke strengere straff kommer til anvendelse i henhold til annen lovbestemmelse.

(1) Denne forskrift trer i kraft den 1. juli 1987.

Forskrift av 13. august 1970 om dekkslast, Forskrift av 13. desember 1976 om anordninger på og under dekk og om skipets verneutstyr. Forskrift av 1. mars 1978 om forbud mot bruk av asbest om bord i skip.

II

Endringene trer i kraft straks.