Forskrift om endring i forskrift om tilleggskrav for manøvrering, styringsdyktighet, utrustning og operasjon av hurtiggående passasjerfartøy under 24 meter i innenriks fart.

I

I forskrift av 22. desember 2000 nr. 1574 om tilleggskrav for manøvrering, styringsdyktighet, utrustning og operasjon av hurtiggående passasjerfartøy under 24 meter i innenriks fart er det foretatt endringer. Endringene er ikke materielle, men gjelder forskriftens struktur og språk. Forskriften lyder i sin helhet etter dette:

Denne forskriften gjelder for nye og eksisterende hurtiggående passasjerfartøy med lengde (L) på mindre enn 24 m i innenriks fart, når fartøyet etter sitt sertifikat kan føre mer enn 12 passasjerer og kan oppnå en hastighet på 20 knop eller mer.

Når denne forskriften inneholder bestemmelser av samme eller tilsvarende art som i andre forskrifter som er fastsatt med hjemmel i sjødyktighetsloven, gjelder bestemmelsene i forskriften her.

Administrasjon: Uttrykket «administrasjon» i koden skal forstås som Sjøfartsdirektoratet. Eksisterende fartøy: Fartøy som ikke er et nytt fartøy. Godkjent, typegodkjent og akseptert: For utstyr som omfattes av skipsutstyrsforskriften: Typegodkjent av teknisk kontrollorgan og merket i henhold til nevnte forskrift. For annet utstyr: Godkjent: Et enkelt utstyr godkjent av Sjøfartsdirektoratet, med unntak av radioutstyr som godkjennes av Post- og teletilsynet. Typegodkjent: Prototype godkjent av Sjøfartsdirektoratet med eller uten stikkprøvekontroll av serieproduksjon. Akseptert: Utstyr akseptert av Sjøfartsdirektoratet på bakgrunn av at det er godkjent eller typegodkjent av anerkjent klasseinstitusjon, annen offentlig eller privat institusjon eller administrasjon i et land som har ratifisert Sjøsikkerhetskonvensjonen. Hurtiggående fartøy: Som definert i De internasjonale sikkerhetsregler for hurtiggående fartøy, resolusjon MSC.36(63), vedtatt 20. mai 1994. 1994-koden for hurtiggående fartøy: (1994 High Speed Craft (HSC) Code): De internasjonale sikkerhetsregler for hurtiggående fartøy, vedtatt ved resolusjon MSC.36(63) med senere endringer. Nytt fartøy: Skip hvor kjølen strekkes, eller som er på et liknende byggetrinn på eller etter den dag denne forskrift trer i kraft. Passasjerskip: Skip som skal ha sertifikat i henhold til bestemmelsene i åttende kapittel i lov av 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. Sjødyktighetsloven: Lov av 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. Sjøsikkerhetskonvensjonen (SOLAS): Den internasjonale konvensjon av 1974 om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, med senere endringer.

For øvrig gjelder de definisjoner som er inntatt i Sjøsikkerhetskonvensjonens kapittel X og koden for hurtiggående fartøy.

Reder og fører skal sørge for at bestemmelsene i denne forskrift blir fulgt.

I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til.

Kapittel 17 og 18 i koden for hurtiggående fartøy, jf. Sjøsikkerhetskonvensjonens kapittel X, skal følges med de unntak, tillegg og spesielle krav som følger av denne forskrift.

Kravene i IMO Assembly resolusjoner skal følges slik det framgår av kapittel 17 og 18 i koden for hurtiggående fartøy og de enkelte paragrafer i denne forskriften.

Utstyr som kreves etter bestemmelsene i forskriften her og i koden for hurtiggående fartøy, skal være godkjent, typegodkjent eller akseptert.

Utstyr om bord og som er oppført i vedlegg A.1 til direktiv 98/85/EF 1 og som oppfyller kravene i direktivet, anses å være i samsvar med kravene i forskriften her, uansett om det etter første ledd og i andre relevante forskrifter kreves at utstyret skal være godkjent, typegodkjent eller akseptert. For redningsvester som skal ha termisk beskyttelse, jf. forskrift av 15. september 1992 nr. 700 om redningsredskaper m.m. på passasjer- og lasteskip, må de termiske egenskapene (IMO MSC/Circ. 922) dokumenteres i henhold til første ledd.

1 Jf. forskrift av 29. desember 1998 nr. 1455 om skipsutstyr (skipsutstyrforskriften) vedlegg A.

Hvor ikke annet er bestemt, skal tegninger og annen dokumentasjon som er nødvendig for å verifisere at forskriftens krav er tilfredsstilt, innsendes til Sjøfartsdirektoratet. Dokumentasjonen sendes gjennom Sjøfartsdirektoratets stasjon når fartøyet skal bygges eller ombygges i Norge, eller til den Sjøfartsdirektoratet har bemyndiget.

For fartøy som bygges eller ombygges i utlandet eller innkjøpes fra utlandet, skal tegninger og annen dokumentasjon sendes via rederiet til Sjøfartsdirektoratets hovedkontor, med mindre annet er bestemt.

Hvor det ikke er gitt konkrete tidsfrister for innsendelse av dokumentasjon, må tegninger og annen dokumentasjon innsendes tidligst mulig, slik at det gis tilstrekkelig tid til behandling av dokumentasjonsunderlaget.

For hurtiggående fartøy med nye og spesielle konstruksjonsløsninger eller særskilte operasjonelle forhold, kan Sjøfartsdirektoratet kreve at det utarbeides risikoanalyser eller annen dokumentasjon.

Opplysningene om styringsdyktighet og manøvreringsdyktighet som skal finnes i operasjonshåndboken, jf. kodens kapittel 17 nr. 17.2, skal omfatte det som er spesifisert i 17.2 med følgende presisering og tillegg.

Kravet til opplysninger vedrørende egenskaper som nevnt i kodens kapittel 17 nr. 17.5 er begrenset til de egenskaper i nr. 17.5 som er relevante i forhold til sikkerheten for det aktuelle fartøyet. Dessuten skal opplysninger vedrørende sikre maksimumshastigheter, i samsvar med kodens kapittel 17 nr. 17.9, finnes i operasjonshåndboken.

Opplysningene om operasjonsbegrensninger som skal finnes i operasjonshåndboken, skal omfatte egenskapene angitt i § 9, § 11 og § 12. Reder skal sørge for at disse begrensinger er kjent av alle offiserene om bord.

Istedenfor kodens kapittel 17 nr. 17.5.4.1 gjelder følgende:

Det skal foretas utprøving i operasjonsområdet for å verifisere operasjonsbegrensninger. Utprøving skal skje i henhold til plan avtalt mellom rederi, verksted og Sjøfartsdirektoratet.

giring, svinging, styreegenskaper, stopping i normale situasjoner og nødsituasjoner, stabilitet i ikke-deplasementmodus om tre akser og i hiv, trim, rull, nedpløying og løftekraftbegrensninger.

Eksisterende hurtiggående fartøy kan unntas fra å gjennomføre feilmodus- og feileffektanalyse (FMEA) etter kodens kapittel 17 nr. 17.4 og vedlegg 4. Operasjonsbegrensninger skal da dokumenteres på basis av erfaringer fra tidligere drift, så som erfarte tekniske feileffekter og sjøegenskaper.

Dersom det kan finnes viktige utstyrsfeil en til nå ikke har opplevd med fartøyet, kan det bli nødvendig å utføre verifikasjonstest etter kodens vedlegg 8 hvor disse mulige feilfunksjonene legges inn.

Det må tas inn i operasjonshåndboken beskrivelse av de erfarte og eventuelt uttestede effektene, og av de nødvendige operasjonelle tiltak.

Endret ved rettelse 16. desember 2002. Se Norsk Lovtidend 17/2002.

Kravene til at fartøyene skal være utstyrt med forskjellige typer tekniske håndbøker, jf. kodens kapittel 18 nr. 18.2, gjelder med følgende presiseringer:

De tekniske håndbøkene kan hvis ønskelig begrenses til en operasjonshåndbok og en farvannsmanual.

Operasjonshåndbokens innhold skal da tilsvare innholdet i kodens operasjonshåndbok, opplæringshåndbok og vedlikeholds- og servicehåndbok.

Bestemmelsen i kodens kapittel 18 nr. 18.1.3.6 annen setning, med krav til to offiserer på vakt når fartøyet er underveis, gjelder ikke for hurtiggående passasjerfartøy, med mindre to offiserer kreves i de til enhver tid gjeldende bestemmelser om bemanning av norske skip. På hurtiggående fartøy med to eller flere besetningsmedlemmer hvor bare en av dem er navigasjonsoffiser, skal det så langt som praktisk mulig, lages et arrangement på broen som gjør at en av de andre besetningsmedlemmene også har muligheten for å bidra til at sikker navigasjon finner sted.

For de hurtiggående passasjerfartøyene som omfattes av denne forskriften, utstedes ikke operasjonstillatelse og sikkerhetssertifikat. Operasjonsbegrensninger inntas i fartøyenes passasjersertifikat.

Nye og eksisterende hurtiggående passasjerfartøy skal oppfylle kravene om stuing av redningsfarkoster og om innskipningsarrangement i kapittel 8 nr. 8.6.5, 8.7.4 og 8.7.5 i koden for hurtiggående fartøy.

For eksisterende hurtiggående passasjerfartøy som ikke er sertifisert etter koden for hurtiggående fartøy, vurderes arrangementet i forhold til skadevannlinjer fra foreliggende beregninger.

For eksisterende hurtiggående passasjerfartøy hvor det ikke er utført skadeberegninger, vurderes fribordet med nødvendig sikkerhetsmargin til redningsarrangementet slik at tørrskodd evakuering sikres.

Endret ved rettelse 16. desember 2002. Se Norsk Lovtidend 17/2002.

Nye og eksisterende hurtiggående passasjerfartøy skal være utstyrt med nødbelysning i passasjerinnredningen som minst oppfyller kravene i kodens kapittel 12 nr. 12.7.9.1. og 12.7.9.2. Nødbelysningen skal de første 30 minuttene kunne virke med en lysstyrke i passasjerinnredningen som er tilstrekkelig for lesing av nødinstrukser og håndtering av redningsvester.

Nye og eksisterende hurtiggående passasjerfartøy skal være utstyrt med batteridreven megafon som plasseres på broen. Megafonen skal være av en type som kan stå under konstant ladning og som gir minst 15 minutters taletid.

Forsettelig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften straffes med bøter i henhold til Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) av 22. mai 1902 nr. 10 § 339 nr. 2, jf. § 48a og § 48b, hvis ikke strengere straff kommer til anvendelse i henhold til annen lovbestemmelse.

Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2001.

For hurtiggående passasjerfartøy bygget før 1. januar 2001 trer forskriften i kraft ved første årlige besiktelse eller fornyelsesbesiktelse etter 31. mars 2001.

II

Endringene trer i kraft straks.