Forskrift om endring i forskrift om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for arbeidstakere på skip.

I

I forskrift av 4. august 2000 nr. 808 om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for arbeidstakere på skip er det foretatt endringer. Endringene er ikke materielle men gjelder forskriftens struktur og språk. Forskriften lyder i sin helhet etter dette:

Kap. 1. Generelle bestemmelser

Formålet med denne forskrift er å sikre at arbeid og fritid om bord tilrettelegges og organiseres slik at arbeidstakernes sikkerhet og fysiske og psykiske helse ivaretas i samsvar med den teknologiske og sosiale utviklingen i samfunnet.

På ethvert fartøy som omfattes av sjømannsloven kommer denne forskriften til anvendelse, jf. forskrift av 31. januar 1986 nr. 222 om sjømannslovens virkeområde.

Med mindre annet er særskilt angitt har rederiet og skipsføreren ansvar for å sikre at arbeidet om bord blir planlagt, organisert og utført i samsvar med denne forskriften. Arbeidstakernes sikkerhet og helse skal ivaretas i alle forhold som har tilknytning til arbeid eller fritid om bord.

Tiltak i forbindelse med sikkerhet og helse om bord skal ikke under noen omstendighet påføre arbeidstakerne utgifter.

Rederiets ansvar etter denne forskrift berøres ikke av de plikter som tilligger arbeidstakerne og deres representanter.

Dersom det drives annen virksomhet om bord, skal denne samordnes med skipets drift for øvrig, og være innrettet i samsvar med denne forskrift.

Lederen av annen virksomhet om bord og dennes arbeidsgiver plikter også å påse at den virksomhet de har ansvar for, er innrettet i samsvar med denne forskrift.

Sjøfartsdirektoratet kan i særlige tilfeller fatte vedtak om fravik fra denne forskriften. Direktoratet kan fastsette særlige vilkår ved slik tillatelse. Slike saker skal først forelegges Rådet for arbeidstilsyn på skip for uttalelse.

Bestemmelsene i § 7-1 til § 7-15 kan ikke fravikes.

For skip som skal ha sikkerhetsstyringssystem iht. forskrift av 23. desember 1999 nr. 1529 om sikkerhetsstyringssystem for passasjerskip og forskrift av 6. august 1996 nr. 822 om sikkerhetsstyringssystem for lasteskip, skal rederiet sikre at de krav som følger av denne forskriften ivaretas gjennom sikkerhetsstyringssystemet.

For skip som ikke omfattes av første ledd, bør rederiet utarbeide en enhetlig overordnet plan som sikrer at de krav som følger av denne forskriften ivaretas.

Kap. 2. Bestemmelser om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse

risikomomenter skal unngås, enhver risiko som ikke kan unngås, skal vurderes særskilt, enhver risiko skal motvirkes ved kilden, det skal tas hensyn til tekniske fremskritt, felles vernetiltak av teknisk art eller tiltak, metoder eller prosedyrer knyttet til organiseringen av arbeidet skal om mulig gjennomføres fremfor individuelle vernetiltak.

Forholdene skal legges til rette slik at arbeidstakerne gis rimelig mulighet for faglig og personlig utvikling gjennom sitt arbeide.

Det skal legges vekt på å tilrettelegge arbeid og fritid om bord slik at en oppnår sosiale og miljømessige forhold som bidrar til helse, trivsel og velferd for arbeidstakerne.

ved innføring av nytt arbeidsutstyr eller ny teknologi, og ved øvrige endringer i organisering eller planlegging av arbeid som kan ha betydning for arbeidstakernes helse og sikkerhet.

Resultatene av risikovurderingen skal dokumenteres skriftlig.

Dersom det avdekkes risiko for arbeidstakernes sikkerhet og helse, skal det iverksettes nødvendige tiltak for å fjerne eller redusere slik risiko.

For arbeidstaker som er gravid, nylig har født eller ammer, skal det i tillegg foretas særskilt risikovurdering etter § 6-4.

arbeidet tilrettelegges og organiseres under hensyn til den enkeltes alder, kyndighet og øvrige forutsetninger, arbeidet blir tilpasset den enkelte, spesielt med hensyn til utforming av arbeidsplassen, valg av arbeidsutstyr og arbeidsmetoder, og med sikte på å lette ensformig arbeid og gjentakelsesarbeid, de som settes til å lede og kontrollere arbeid om bord, har de nødvendige kvalifikasjoner samt kunnskaper om faremomenter mv. som er forbundet med arbeidet, det føres et effektivt tilsyn med at arbeidet utføres på en sikker og helsemessig forsvarlig måte, de som settes til arbeid, har hatt adgang til tilstrekkelig hvile.

For arbeidstaker som er gravid, nylig har født eller ammer, skal det i tillegg foretas særskilt tilrettelegging etter § 6-5.

Arbeidstakerne eller deres verneombud skal i forbindelse med alle spørsmål som kan få betydning for deres helse eller sikkerhet, bli konsultert og ha rett til å legge frem forslag.

Det skal sikres at arbeidstakerne gis og har forstått nødvendig informasjon om sikkerhets- og helserisiko.

Dokumentasjon for risikovurdering som angitt i § 3-2 skal til enhver tid være tilgjengelig for arbeidstakerne eller deres verneombud.

Arbeidstakerne skal informeres om alle tiltak som iverksettes, for forbedring av sikkerhet og helse om bord.

for å kunne utføre sitt arbeid på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte, før det gis adgang til områder med alvorlig eller særskilt risiko, ved innføring av ny teknologi.

Opplæringen skal gjentas regelmessig og ved endret eller ny risiko.

Gjennomgått opplæring skal dokumenteres skriftlig.

Det skal fastsettes tiltak for å sikre at arbeidstakerne får nødvendig helsekontroll i forhold til den sikkerhets- og helserisikoen de blir utsatt for om bord.

Det skal føres fortløpende kontroll med arbeidstakerens helse når det er fare for at det kan utvikles helseskader på lang sikt.

Rammes arbeidstakeren av arbeidsulykke som har voldt døden eller alvorlig skade, eller dersom døden eller alvorlig skade antas å skylde arbeidsforholdene eller forholdene for øvrig om bord, skal det straks, og på hurtigste måte, varsles Sjøfartsdirektoratet. Varselet skal inneholde opplysninger om personalia, tilstand, hendelsesforløp og hvilke tiltak som er iverksatt. Er sjømannen brakt i land for medisinsk behandling i utlandet, skal det fremgå hvor vedkommende får behandling og hvilken utenriksstasjon som er varslet.

For arbeidstaker som omfattes av folketrygdloven 28. februar 1997 nr. 19, sendes melding som nevnt under annet ledd, til Sjøfartsdirektoratet ved bruk av den gjenpart av Rikstrygdeverkets blankett for melding om yrkesskade/personskade som er avsatt for slik bruk. For arbeidstaker som ikke omfattes av folketrygdloven, sendes slik melding til Sjøfartsdirektoratet på Sjøfartsdirektoratets særskilte personskadeblankett.

Kap. 3. Personlig verneutstyr

Dette kapittelet fastsetter minimumskrav til bruk av personlig verneutstyr.

Personlig verneutstyr skal brukes når det ikke lar seg gjøre å unngå eller begrense risikoen i tilstrekkelig grad ved felles vernetiltak av teknisk art eller ved tiltak, metoder eller prosedyrer knyttet til organiseringen av arbeidet.

Personlig verneutstyr er utstyr som arbeidstakeren skal bære eller holde, for å beskytte seg mot en eller flere farer som kan true hans sikkerhet og helse, og ethvert tillegg eller tilbehør som tjener dette formål.

ordinære arbeidsklær og uniformer som ikke er spesielt beregnet på å verne arbeidstakerens sikkerhet og helse, nødhjelps- og redningsutstyr, sportsutstyr og annet utstyr til bruk i forbindelse med fritidsaktiviteter, bærbare innretninger som påviser og signaliserer risiko og skadelige faktorer.

være hensiktsmessig i forhold til de farer det skal forebygge, uten selv å føre til risiko, passe til eksisterende forhold på arbeidsplassen, ta hensyn til arbeidstakerens helse, passe arbeidstakerne, om nødvendig etter tilpasning.

Verneutstyret skal vedlikeholdes, repareres og utskiftes for til enhver tid å være i tilfredsstillende stand.

Hvis arbeidstaker må bruke flere forskjellige typer verneutstyr samtidig, skal utstyret kunne kombineres uten at det enkelte utstyrs verneeffekt nedsettes.

Dersom omstendighetene krever at personlig verneutstyr blir brukt av flere arbeidstakere, skal det treffes hensiktsmessige tiltak for å sikre at arbeidstakernes helse og hygiene ivaretas.

Vilkårene for bruk av personlig verneutstyr skal fastsettes på grunnlag av hvor alvorlig risikoen er, de særlige forhold ved den enkeltes arbeidssituasjon og verneutstyrets beskyttelsesevne.

Personlig verneutstyr skal bare benyttes til angitte formål.

Ved arbeidsaktiviteter som utføres eller planlegges utført, skal det vurderes om det foreligger fare for arbeidstakernes sikkerhet eller helse. Dersom risiko for arbeidstakernes sikkerhet eller helse ikke kan unngås på annen måte, skal hensiktsmessig personlig verneutstyr stilles til rådighet.

Personlig verneutstyr skal oppfylle kravene i forskrift av 19. august 1994 nr. 819 om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr, og være CE-merket.

Dersom verneutstyr må anskaffes i en havn utenfor EØS-området, og det ikke er mulig å få CE-merket utstyr om bord innen rimelig tid, eller uten at dette medfører urimelige forsinkelser og omkostninger, kan annet likeverdig utstyr anskaffes.

Arbeidstakerne skal på forhånd informeres om risikoen det personlige verneutstyret beskytter mot.

Arbeidstaker skal gis og ha forstått nødvendig informasjon om bruk av personlig verneutstyr.

Arbeidstaker skal gis nødvendig opplæring og trening i bruk av det personlige verneutstyret.

Kap. 4. Arbeidsutstyr

Dette kapittelet fastsetter minimumskrav til sikkerhet og helse i forbindelse med arbeidstakernes bruk av arbeidsutstyr.

Arbeidsutstyr; alle maskiner, apparater, redskaper eller installasjoner som brukes i arbeidet. Bruk av arbeidsutstyr; enhver arbeidsoperasjon som innebærer bruk av arbeidsutstyr, bl.a. igangsetting og stans av utstyret, bruk, transport, installering, montering, reparasjon, endringer, vedlikehold, service og renhold.

Arbeidsutstyr skal være konstruert og innrettet slik at arbeidstakerne ved bruk er vernet mot skader på liv eller helse, herunder ulykker, belastningsskader og påvirkninger som kan utvikle helseskader på lang sikt.

Ved valg av arbeidsutstyr skal det tas hensyn til arbeidsforholdene og arbeidets karakter slik at farer for arbeidstakernes sikkerhet og helse begrenses mest mulig.

Når arbeidsutstyr ikke kan brukes uten fare for arbeidstakernes sikkerhet eller helse, skal det treffes nødvendige tiltak for å begrense risikoen mest mulig.

Arbeidsutstyr skal bare brukes til de arbeidsoperasjoner og under de forhold det er beregnet for.

Dersom sikkerheten avhenger av arbeidsutstyrets installasjon og montering, skal det foretas en kontroll før det tas i bruk.

Arbeidsutstyr som utsettes for påvirkninger, som forårsaker forringelse, som kan føre til farlige situasjoner, skal undergis tilstrekkelig kontroll for å avdekke og motvirke slike farer.

Kontroll, som nevnt i første og annet ledd, skal dokumenteres.

Arbeidsutstyr skal underlegges regelmessig vedlikehold slik at det er i forsvarlig stand.

bruk begrenses til arbeidstakere som har dette som oppgave og har fått nødvendig opplæring, arbeidsutstyret ikke tas i bruk dersom feil eller slitasje kan føre til fare ved bruk.

Arbeidstaker skal gis og ha forstått nødvendig informasjon for sikker bruk av arbeidsutstyr.

farer ved uregelmessigheter som kan oppstå, forholdsregler som må tas, på bakgrunn av erfaringer med bruk av arbeidsutstyret, de farer bruk av arbeidsutstyret kan medføre for øvrige arbeidstakere som befinner seg i arbeidsområdet.

Arbeidstaker skal gis nødvendig opplæring, øvelse og instruksjon i bruk av arbeidsutstyr.

Arbeidstakere som har oppgaver i forbindelse med kontroll av arbeidsutstyr, skal gis nødvendig opplæring, øvelse og instruksjon for å ivareta disse oppgavene.

Kap. 5. Manuell håndtering av gjenstander

Dette kapittelet fastsetter minimumskrav til sikkerhet og helse ved manuell håndtering av gjenstander.

Manuell håndtering av gjenstander omfatter enhver løfting, nedsetting, skyving, trekking, bæring eller flytting av en gjenstand som på grunn av gjenstandens art, tyngde eller ugunstige ergonomiske forhold, kan føre til ryggskader eller andre skader hos arbeidstakerne.

Det skal iverksettes nødvendige tiltak eller benyttes hensiktsmessige hjelpemidler, særlig mekanisk utstyr, for å unngå manuell håndtering av gjenstander.

I alle tilfeller der manuell håndtering av gjenstander ikke kan unngås, skal arbeidet tilrettelegges slik at håndteringen kan skje på forsvarlig måte, og at skade på arbeidstakerne unngås.

det er tilstrekkelig plass til å utføre arbeidsoppgaven, underlaget er jevnt og ikke for glatt for arbeidstakernes fottøy, arbeidsområdet gir arbeidstakerne mulighet til å håndtere gjenstander i forsvarlig høyde eller i riktig stilling, temperatur, fuktighet, og ventilasjon kan påvirke sikkerheten, arbeidstakerne selv får innflytelse på arbeidstempoet, og ikke blir utsatt for langvarig og hyppig fysisk anstrengelse eller hyppig fysisk anstrengelse alene som kan føre til skade.

Arbeidstakerne eller deres verneombud skal informeres om den risikoen manuell håndtering av gjenstander innebærer, og om alle tiltak som iverksettes i denne forbindelse.

vekten av en gjenstand, tyngdepunktet eller den tyngste siden dersom vekten er ujevnt fordelt.

Arbeidstakerne skal få nødvendig opplæring i riktig håndtering av gjenstander.

Kap. 6. Særregler for arbeidstaker som er gravid, nylig har født, ammer og har barn

er gravid, nylig har født, ammer, har barn,

med de unntak og særbestemmelser som følger av den til enhver tid gjeldende forskrift om sjømannslovens virkeområde.

Skade ; enhver skadelig virkning på den gravides helse, fosteret eller ammingen.

Dersom arbeidstaker som går inn under § 6-1 bokstav a, b eller c, har opplyst skipsføreren eller rederiet om sin tilstand, skal det foretas en risikovurdering etter § 6-4 og en vurdering av tiltak etter § 6-5.

Skipsføreren eller rederiet skal sørge for at det blir særlig vurdert om påvirkninger i arbeidsmiljøet kan gi risiko for skade på arbeidstaker som går inn under § 6-1 bokstav a, b eller c. Vurderingene skal gjentas regelmessig og når det skjer endringer i forhold som kan ha innvirkning på risikoen for at arbeidstaker blir påført skade.

Dersom slik risiko er til stede, skal skipsføreren eller rederiet sørge for at eventuelle skadelige påvirkninger bestemmes, og vurdere den samlede risikoen for skader og fastslå hvilke verne- og sikkerhetstiltak som skal iverksettes.

Arbeidstakeren skal underrettes om resultatene av vurderingene.

Avdekker vurderingene etter § 6-4 risiko for skade, skal skipsføreren eller rederiet sørge for at slik risiko blir unngått ved nødvendig endring av så vel arbeidsforholdene som arbeidstiden.

Dersom tiltakene som nevnt i første ledd ikke er mulige eller ikke med rimelighet kan gjennomføres, skal om mulig arbeidstaker som selv ønsker det, overføres til annet arbeid i rederiets tjeneste.

Dersom tiltakene etter første og annet ledd ovenfor ikke er mulige å gjennomføre, skal rederiet dokumentere dette skriftlig.

Kan tiltakene i § 6-5 ikke med rimelighet gjennomføres, skal arbeidstaker som går inn under § 6-1 bokstav a, b eller c, gis permisjon for den perioden som er nødvendig, for å unngå risiko for skade.

For øvrig vises det til den til enhver tid gjeldende forskrift om permisjon ved svangerskap, fødsel, adopsjon m.v.

Kap. 7. Verneombud og verne- og miljøutvalg

Verneombud velges av og blant de som arbeider om bord i forbindelse med fartøyets vanlige drift.

Det skal være ett verneombud på fartøy med 3 – 7 arbeidstakere om bord, med mindre et flertall av arbeidstakerne velger at verne- og miljøarbeidet om bord skal ivaretas uten eget verneombud.

ett verneombud på fartøy med 8 – 14 arbeidstakere om bord, to verneombud på fartøy med 15 – 39 arbeidstakere om bord, tre verneombud på fartøy med minst 40 arbeidstakere om bord.

Dersom andre enn rederiet samtidig driver virksomhet om bord, skal det være ett verneombud når denne del av de som arbeider om bord, er fra 4 – 14 personer og to verneombud når denne del av de som arbeider om bord, er på minst 15 personer. Verneombud valgt etter denne bestemmelsen kommer i tillegg til verneombud valgt etter annet og tredje ledd.

Verneombudet bør fortrinnsvis velges blant underordnede med erfaring fra et fagområde. Når det er flere verneombud om bord, bør disse velges fra forskjellige faggrupper. Føreren av fartøyet, lederen av annen virksomhet om bord, departementsjef eller helsepersonell kan ikke velges til verneombud.

Dersom det på fartøy med 3 – 7 arbeidstakere om bord ikke lar seg gjøre å velge verneombud blant de underordnede, kan departementsjef velges. Føreren av fartøyet kan ikke velges til verneombud.

Føreren av fartøyet skal med assistanse fra en tillitsvalgt sørge for valg av verneombud. Verneombudet velges ved flertallsvalg. Opplysninger om valget føres inn i fartøyets dagbok.

Hvis arbeidstakerne motsetter seg å bli valgt til verneombud, utpeker føreren av fartøyet verneombudet. Verneombud som skulle vært valgt etter bestemmelsene i fjerde ledd, utpekes etter samråd med lederen av den aktuelle virksomhet.

Dersom et rederi har flere skip i lokalfart, herunder ferger og hurtigbåter, skal det velges ett verneombud på hvert skip med minst 3 arbeidstakere om bord.

Verneombudet har rett og plikt til, i den utstrekning det er mulig, midlertidig å gripe inn i et forhold som vedrører arbeidsmiljøet på et annet av rederiets skip i lokalfart. Dette gjelder bare når skipet ikke har verneombud om bord som følge av skiftordning, sykdom o.l.

Sjøfartsdirektoratet avgjør i tvilstilfeller hvilke skip som omfattes av bestemmelsene om lokalfart.

Dersom det er mer enn ett verneombud om bord til samme tid, skal det av og blant disse velges et hovedverneombud. Ved stemmelikhet foretas omvalg blant de som fikk flest stemmer. Ved fortsatt stemmelikhet velges hovedverneombud av verne- og miljøutvalget.

Hovedverneombudet har ansvaret for å samordne verneombudenes virksomhet. Spørsmål om hvilket verneombud en sak hører inn under avgjøres av hovedverneombudet.

For øvrig gjelder bestemmelsene som er fastsatt for verneombudet, tilsvarende for hovedverneombudet.

For skip i lokalfart, hvor det er verneombud etter § 7-2, skal det velges et hovedverneombud for hvert fjerde av rederiets skip. I den utstrekning det er mulig skal det tas hensyn til like skipstyper og grupper av skip som har samme fartsområde.

Hovedverneombudet velges av og blant verneombudene. Ved stemmelikhet foretas omvalg blant de som fikk flest stemmer. Ved fortsatt stemmelikhet velges hovedverneombudet av verne- og miljøutvalget. Så vidt mulig skal departementsjef, som er valgt til verneombud jf. § 7-1 sjette ledd, ikke velges til hovedverneombud.

Hovedverneombudet har ansvar for å samordne verneombudenes virksomhet på de skip vedkommende er hovedverneombud for.

For øvrig gjelder bestemmelsene som er fastsatt for verneombudet, tilsvarende for hovedverneombud.

Verneombudet velges for ett år av gangen. Før valget finner sted kan det fastsettes at funksjonstiden skal være to år. Når et verneombud fratrer tjenesten om bord, skal det snarest mulig velges et nytt.

På fartøy med skiftordninger eller fastsatte turnusplaner fortsetter et valgt verneombud når vedkommende på ny tiltrer tjenesten om bord. Dette gjelder hvis det ellers skulle vært valgt verneombud etter bestemmelsen i første ledd siste punktum.

Verneombud som er utpekt av føreren av fartøyet, kan pålegges funksjonstid inntil seks måneder av gangen.

Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet om bord. Verneombudet skal se til at arbeidet om bord blir utført på en slik måte at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet og helse er behørig ivaretatt og om nødvendig fremme forslag til nye vernetiltak.

Verneombudet bør delta i utarbeidelse av prosedyrer og arbeidsbeskrivelser som har betydning for arbeidstakernes sikkerhet og helse. Verneombudet bør også delta i risikovurderinger som nevnt i § 2-2, og føre tilsyn med at nødvendige tiltak etter samme bestemmelse iverksettes.

arbeidsutstyr, tekniske innretninger, kjemiske stoffer og arbeidsprosesser ikke utsetter arbeidstakerne for fare, verneinnretninger og personlig verneutstyr er i forsvarlig stand og blir brukt, arbeidstakerne får nødvendig instruksjon, øvelse og opplæring, arbeidet ellers blir tilrettelagt slik at arbeidstakerne kan utføre arbeidet på helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig måte.

Blir verneombudet kjent med forhold som kan føre til ulykke eller helseskade, skal verneombudet straks gjøre hva det kan for å avverge faren. Kan faren ikke avverges, skal verneombudet umiddelbart gjøre fartøyets fører eller dennes representant oppmerksom på forholdet. Føreren skal gi verneombudet svar på henvendelsen. Er det ikke innen rimelig tid tatt hensyn til henvendelsen, skal verneombudet underrette norsk myndighet f.eks. norsk utenriksstasjon eller Sjøfartsdirektoratet. Fartøyets fører og verne- og miljøutvalget bør informeres før slik underretning blir gitt.

I forbindelse med personulykker som dødsfall og yrkes- og helseskader, skal verneombudet snarest mulig avgi uttalelse om hvordan tilfellet vurderes og eventuelle vernetiltak som måtte være truffet, for å unngå slike skader. Uttalelsen skal undertegnes av verneombudet eventuelt hovedverneombudet. Slik uttalelse sendes på eget skjema til myndighet som er fastsatt.

Ved tilsynsbesøk og andre inspeksjoner, eller undersøkelser herunder internkontroll og revisjoner som vedrører miljøet om bord, skal verneombudet om mulig delta. Fartøyets fører skal varsle verneombudet om slike besøk og legge forholdene til rette for at verneombudet kan delta. Verneombudet avgjør selv om det er mulig å delta. Hvis deltakelse i slike besøk ikke er mulig, skal verneombudet varsle fartøyets fører om årsaken.

Verneombudet skal gjøre nedtegnelser om sitt arbeid, f.eks. instruksjoner og henstillinger som er gitt, i en vernebok. Det samme gjelder henvendelser til fartøyets fører, forhold som foranlediger særlig forføyning eller hvis verneombudet ikke kan delta ved slike besøk som nevnt i sjette ledd. Verneboken fremlegges i verne- og miljøutvalgets møter.

Endret ved rettelse 5. juni 2003, se Norsk Lovtidend 7/2003.

Hvis verneombudet mener at en arbeidsoperasjon kan føre til umiddelbar fare for arbeidstakers liv eller helse, og faren ikke kan avverges på annen måte, skal verneombudet midlertidig stanse arbeidet. Arbeidet må bare stanses i det omfang verneombudet mener er nødvendig for å avverge faren eller hindre at en farligere situasjon oppstår. Dersom det er fastsatt sikkerhetsrutiner for fremgangsmåten ved stansing av arbeidsoperasjoner, skal disse rutiner, såfremt mulig, følges. Verneombudet skal snarest mulig melde fra til fartøyets fører som avgjør om arbeidsoperasjonen skal fortsette.

Verneombud som stanser arbeid i samsvar med bestemmelsene i første ledd, er ikke erstatningsansvarlig for eventuell skade eller tap som følge av slik stansing.

På skip som skal ha verneombud etter § 7-1, skal det, når det er minst 8 arbeidstakere om bord, opprettes verne- og miljøutvalg etter bestemmelsene i § 7-9.

I rederier med skip som skal ha verneombud etter § 8-2, skal det etableres minst ett verne- og miljøutvalg etter bestemmelsene i § 7-10.

Hovedverneombud, der dette skal velges, og inntil tre verneombud skal sammen med skipsfører, maskinsjef, stuert og eventuelt sikkerhetsoffiser, danne verne- og miljøutvalg. Hvis det i tillegg til hovedverneombud er flere enn tre verneombud om bord, velges de tre verneombudene som skal delta i utvalget, av verneombudene. Dersom andre enn rederiet samtidig driver virksomhet med minst fire arbeidstakere om bord, skal også lederen av slik virksomhet delta i utvalget.

Der det på grunn av antall arbeidstakere og sammensetningen av disse ikke er mulig å danne verne- og miljøutvalg etter første ledd, skal hovedverneombud, der dette skal velges, og verneombud sammen med fartøyets fører danne verne- og miljøutvalget.

De forskjellige faggruppene om bord bør være representert i utvalget, og departementsjefene skal kunne tiltre utvalget. Utvalget bør ikke overstige 10 – 12 personer avhengig av bl.a. antall faggrupper og antall arbeidstakere om bord. Utvalget velger selv sin leder og kan også oppnevne en sekretær. I den utstrekning det finnes hensiktsmessig, kan utvalget pålegge enkelte av dets medlemmer spesielle oppgaver med hensyn til opplæring, rettledning eller andre forhold som faller inn under utvalgets oppgaver. Andre arbeidstakere kan innkalles til utvalget etter behov.

På skip som har etablert sikkerhetskomité e.l., kan verne- og miljøutvalget tilpasses denne på en slik måte at en sikrer en jevn representasjon fra underordnede og befal.

Sykepleier eller annet helsepersonell kan bare delta i utvalget i en fri og uavhengig stilling som medlem uten stemmerett eller som sekretær.

Verne- og miljøutvalget skal bestå av hovedverneombudene eller inntil tre verneombud når det ikke er hovedverneombud, en representant for rederiadministrasjonen og to skipsførere. I tillegg kan det blant maskinsjefene velges en egen representant til utvalget. Andre arbeidstakere kan innkalles til utvalgets møter etter behov.

Verne- og miljøutvalget velger selv sin leder, og kan også oppnevne en sekretær. I den utstrekning det finnes hensiktsmessig, kan utvalget pålegge enkelte av dets medlemmer spesielle oppgaver med hensyn til opplæring, rettledning eller andre forhold som faller inn under utvalgets oppgaver.

Verne- og miljøutvalget skal også behandle spørsmål som angår vernearbeidet på de av rederiets skip i lokalfart som ikke har eget verneombud.

spørsmål som angår den interne vernetjeneste og arbeidstakernes helse og velferd, spørsmål om opplæring, instruksjon og opplysningsvirksomhet som har betydning for å hindre yrkes- og helseskader i arbeid og fritid, kartlegging av arbeidssteder og arbeidsforhold som innebærer fare for ulykker og helseskader, herunder gjennomgå risikovurdering som nevnt i § 2-2 og vurdere om denne er tilstrekkelig for å avdekke de farer arbeidstakerne utsettes for, søke årsaker til sykdom og dødsfall som kan ha sammenheng med miljøet om bord, og drøfte forslag til forebyggende tiltak, aktivt å medvirke til at vernearbeidet blir en del av arbeidsplanleggingen, å påse at nytilsatte gis betryggende rettledning og opplæring i vernespørsmål, og å påse om vedkommende vil kunne utsettes for særskilt risiko, å ta opp til drøfting forhold som har betydning for trivselen om bord, samværsformer, fritidsbeskjeftigelser mv.

Verne- og miljøutvalget skal gå gjennom nye og endrede prosedyrer og arbeidsbeskrivelser som har betydning for arbeidstakernes sikkerhet og helse, og komme med forslag til forbedringer hvor dette anses påkrevd.

Utvalget skal gjennomgå alle rapporter om helseskader, arbeidsulykker og tilløp til ulykker, og påse at det treffes tiltak for å hindre gjentakelse. Utvalget skal også gjennomgå tilsynsrapporter.

Utvalget skal avholde minst seks møter i året. Dessuten bør utvalget avholde minst like mange vernemøter for samtlige som arbeider om bord.

Nedtegnelser med hensyn til virksomheten i utvalget foretas i særskilt protokoll som skal underskrives av medlemmene. Protokollen skal oppbevares om bord i minst tre år etter at siste innførsel er foretatt.

Verneombud og medlem av verne- og miljøutvalg skal gjøre seg kjent med gjeldende forskrifter, instrukser og bestemmelser som gjelder verne- og miljøarbeid.

Utvalget kan sammenkalles på forlangende av to medlemmer for å diskutere spørsmål om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse.

Verne- og miljøutvalget har taushetsplikt i saker som angår noens personlige forhold eller rederiets eller annen virksomhets drifts- eller forretningshemmeligheter, og der utvalget avgjør at det skal være taushetsplikt.

I de saker verne- og miljøutvalget har taushetsplikt, plikter enhver som deltar i sakens behandling, å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han får vite om saken.

Verneombud og medlemmer av verne- og miljøutvalget skal ha nødvendig tid til å utføre sine oppgaver på en forsvarlig måte uten at dette går ut over arbeidstakers pålagte hviletid og i alminnelighet innenfor vanlig arbeidstid. Må vedkommende avbryte arbeidet, skal han underrette sin nærmeste overordnede.

Føreren av fartøyet og rederiet skal sørge for at vervet som verneombud eller medlem av verne- og miljøutvalget, ikke medfører inntektstap for arbeidstakerne eller på annen måte fører til at deres arbeids- og ansettelsesvilkår forringes.

Rederiet skal i samarbeid med arbeidstakerne og deres organisasjoner sørge for at verneombud og medlemmer av verne- og miljøutvalget får den opplæring som er nødvendig, for at de kan utføre sine verv på en forsvarlig måte. Utgifter til slik opplæring dekkes av rederiet.

Bestemmelsene i første ledd gjelder tilsvarende for den som, samtidig med rederiet, driver annen virksomhet om bord.

omfatte en innføring i hvordan verne- og miljøarbeidet skal drives, gi kunnskaper om ergonomi, støy, belysning, klima og trivselsskapende tiltak, gi kunnskaper om ulykkesvern, herunder forebyggende tiltak, bruk av personlig verneutstyr mv., gi innføring og orientering om sjømannsloven samt andre lover og bestemmelser som gjelder på dette området, gi innføring om sjøfartsadministrasjonens oppbygging og rolle også i forhold til andre berørte myndigheter.

Opplæringens varighet skal være minst 40 timer. Det kan avtales en kortere opplæring enn 40 timer dersom partene i fellesskap er kommet fram til at det er forsvarlig ut fra en vurdering av problemenes karakter og omfang.

Krav til nødvendig opplæring for verneombud og medlemmer av verne- og miljøutvalget på fiske- og fangstfartøy anses oppfylt ved fullført sikkerhetskurs for fiskere som inneholder en egen verne- og miljødel.

Verneombud og medlem av verne- og miljøutvalg er pliktig til å gi opplysninger til norsk utenriksstasjon og Sjøfartsdirektoratet. Det samme gjelder i forhold til spørsmål om utskrift av vernebok eller protokoll.

Verneombud og medlem av verne- og miljøutvalg skal ha adgang til de opplysninger som er nødvendige, for å kunne utføre sine plikter. På ethvert fartøy bør det være litteratur om vernearbeid, som skal være tilgjengelig for alle.

Verne- og miljøutvalget skal hvert år innen 31. januar avgi en samlet rapport om verne- og miljøarbeidet om bord i det foregående kalenderår til Sjøfartsdirektoratet med kopi til rederiet. Dette gjelder alle fartøy uavhengig av skiftordning eller fastsatt turnusordning. Årsrapporten avgis på skjema fastsatt av Sjøfartsdirektoratet.

På skip i lokalfart, som har opprettet verne- og miljøutvalg etter § 7-10, avgir hvert utvalg en samlet årsrapport.

Verneombudet og føreren skal på fartøy hvor det ikke skal være verne- og miljøutvalg, avgi årsrapport i samsvar med bestemmelsene i tredje ledd.

Kap. 8. Arbeidstakers plikt til å medvirke

Hver enkelt arbeidstaker plikter å følge påbud og instrukser, herunder motta verv, vise varsomhet, og ellers på enhver måte gjøre sitt for å trygge liv, helse og velferd i samsvar med denne forskrift.

Enhver skal bruke påbudt verneutstyr og ellers medvirke til å hindre ulykker og helseskader.

Fritiden skal innrettes slik at arbeidstaker er uthvilt og for øvrig i stand til å utføre sitt arbeid.

Blir arbeidstakeren oppmerksom på feil eller mangler som kan medføre fare for liv eller helse, skal arbeidstakeren såfremt faren ikke kan avverges så snart som mulig underrette ansvarlig om bord eller verneombudet.

Enhver arbeidstaker plikter å samarbeide med rederi, skipsfører og øvrige arbeidstakere for å sikre et godt og hensiktsmessig miljø, og nå de mål som følger av denne forskrift.

Anser arbeidstaker at arbeidet ikke kan fortsette uten fare for liv eller helse, skal arbeidet avbrytes i samsvar med § 7-7 første ledd. Arbeidstaker skal snarest mulig melde fra til fartøyets fører som avgjør om arbeidet kan fortsette.

Arbeidstaker som stanser arbeidet i samsvar med første ledd, er ikke erstatningsansvarlig for eventuell skade eller tap som følge av slik stansing.

Kap. 9. Avsluttende bestemmelser

Sjøfartsdirektoratet bør i klagesaker innhente uttalelse fra Rådet for arbeidstilsyn på skip.

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskrift straffes med bøter eller med fengsel inntil tre måneder i henhold til Almindelig borgerlig Straffelov av 22. mai 1902 nr. 10 § 416 dersom ikke strengere straff kommer til anvendelse i henhold til annen lovbestemmelse.

Denne forskrift trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves forskrift av 3. februar 1986 nr. 238 om verne- og miljøarbeid på skip.

II

Endringene trer i kraft straks.