Forskrift om endring i forskrift om besiktelse for utstedelse av sertifikater til passasjer-, lasteskip og lektere, og om andre besiktelser m.m.

I

I forskrift av 15. juni 1987 nr. 506 om besiktelse for utstedelse av sertifikater til passasjer-, lasteskip og lektere, og om andre besiktelser m.m. er det foretatt endringer. Endringene er ikke materielle, men gjelder forskriftens struktur og språk. Forskriften lyder i sin helhet etter dette:

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

Kapittel 1, 2, 3, 6, 11 og 12 i denne forskrift gjelder for alle nye og eksisterende skip som fører passasjerer og som skal ha passasjersertifikat, sikkerhetssertifikat for passasjerskip, eller fartstillatelse for passasjerskip. Unntatt: skip som fører et mindre antall passasjerer enn en person for hver 25 bruttotonnasje enhet, dersom ikke skipet fører mer enn 12 passasjerer, skip som ved enkelt leilighet i liten kystfart og mindre fart fører passasjerer uten godtgjørelse eller kun mot dekning av utgifter til forbrukt drivstoff, skip som anvendes til hvalkokeri, fiskeforedlings-, forsknings- og hermetikkvirksomhet e.l., skip som utelukkende anvendes til losji, fartøy mindre enn 15 m største lengde og som av reiselivsinstitusjoner eller private, lånes eller leies ut til turist- eller andre fritidsformål uten fører eller mannskap, fartøy som oppfyller bestemmelsene i kapittel 7. For øvrig gjelder forskriften for passasjerskip slik det fremgår av de enkelte bestemmelser.

Disse fartøy skal ha tillatelse til begrenset passasjerbefordring i henhold til kap. 7 og 12, dersom de ikke faller inn under bestemmelsene i første ledd nr. 1 til 5.

Kapittel 1, 2, 4, 6, 9, 10, 11 og 12 kommer til anvendelse på nye og eksisterende lasteskip med en bruttotonnasje på 50 og derover eller med en lengde på 24 m og derover, slik det fremgår av de enkelte bestemmelser. Bestemmelsene i § 19 kommer ikke til anvendelse på skip som ikke er mekanisk fremdrevne, eller som bare brukes i lystfart, eller hvis Sjøfartsdirektoratet anser et skips rute så beskyttet av natur, og skipet under reisen ikke fjerner seg mer enn 20 mil fra nærmeste land og det derfor vil være urimelig eller unødvendig å forlange kravene i § 24 oppfylt.

Kapittel 8, 9, 11 og 12 gjelder for nye og eksisterende skip slik det fremgår av de enkelte bestemmelser. For eksisterende skip gjelder retningslinjene i vedlegg A til denne forskrift.

Kapittel 1, 2, 5, 6, 9, 11 og 12 kommer til anvendelse på nye og eksisterende lektere slik det fremgår av de enkelte bestemmelser.

Skip som i forsknings- og opplæringsøyemed benyttes til å fange fisk, hval, sel eller andre levende ressurser i sjøen, skal også tilfredsstille de krav som er fastsatt for den aktuelle virksomhet i vedkommende forskrift for fiske- og fangstfartøy.

Administrasjon: uttrykket «administrasjon» i (koden/konvensjonen) skal forstås som Sjøfartsdirektoratet. Anerkjent klasseinstitusjon: Det norske Veritas (DnV). Lloyd's Register of Shipping (LRS). Bureau Veritas (BV). Germanischer Lloyd (GL). American Bureau of Shipping (ABS). Bulkskip: Skip som fører faste laster i bulk, som definert i SOLAS, kapittel IX, regel 1, nr. 6. Bruttotonnasje: Den tallverdi som er oppgitt som bruttotonnasje i målebrevet. Dersom det i målebrevet er oppgitt sikkerhetstonnasje i anmerkningsrubrikken, gjelder tallverdien for denne som bruttotonnasje. Eksisterende skip eller lekter : Et skip eller lekter som ikke er nytt skip eller lekter. EØS-avtalen: Avtale om Europeisk Økonomisk samarbeidsområde (EØS) mellom Det Europeiske Økonomiske Fellesskap (EF). Fiske- og fangstfartøy: Fartøy som ervervsmessig benyttes til å fange fisk, herunder hval, sel, tang og tare eller andre levende ressurser i sjøen. Forsyningsskip: Skip som er bygget og utstyrt for å utføre forsyningstjeneste, ankerhåndtering og andre liknende tjenester i forbindelse med leting etter og produksjon av hydrokarboner, mineraler o.l. på havbunnen. Godkjent, typegodkjent og akseptert : For utstyr som omfattes av forskrift av 29. desember 1998 nr. 1455 om skipsutstyr: Typegodkjent av teknisk kontrollorgan og merket i henhold til nevnte forskrift. For annet utstyr: Godkjent: Et enkelt utstyr godkjent av Sjøfartsdirektoratet, (med unntak av radioutstyr som godkjennes av Post- og teletilsynet). Typegodkjent: Prototype godkjent av Sjøfartsdirektoratet med eller uten stikkprøvekontroll av serieproduksjon. Akseptert: Utstyr akseptert av Sjøfartsdirektoratet på bakgrunn av at det er godkjent eller typegodkjent av anerkjent klasseinstitusjon, annen offentlig eller privat institusjon eller administrasjon i et land som har ratifisert Sjøsikkerhetskonvensjonen. IMO (International Maritime Organisation): Den internasjonale skipsfartsorganisasjon. Klassifiserte skip (fartøy) eller lekter: Skip (fartøy) som har klasse i anerkjent klasseinstitusjon. Lastelinjekonvensjonen: Den internasjonale konvensjon om lastelinjer som ble undertegnet i London den 5. april 1966 med senere endringer, herunder endringer foretatt ved 1988 Protokollen til Lastelinjekonvensjonen 1966. Lasteskip: Ethvert skip som ikke er passasjerskip, fiske- og fangstfartøy eller lekter. Lekter: Et skrog eller skip uten fremdriftsmaskineri som skal slepes eller skyves ved all forflytning og som anvendes til føring av last. Mil: Nautisk mil = 1852 meter. Nytt skip eller lekter: Et skip eller lekter hvis kjøl blir strukket på eller etter den dag denne forskrift trer i kraft. Likt med ny lekter er skip som ombygges til lekter på eller etter den dag denne forskrift trer i kraft. Oljetankskip: Skip som fører flytende petroleumsprodukter i bulk, som definert i MARPOL, Annex I, kapittel I, regel 1(4). Passasjer: Enhver person om bord med unntak av: Skipsføreren og medlemmer av besetningen eller andre personer, ansatt eller beskjeftiget i skipets tjeneste i hvilken som helst stilling om bord, og barn under ett år. Med uttrykket «andre personer ansatt eller beskjeftiget i skipets tjeneste i hvilken som helst stilling om bord» menes personell for: forsknings- eller vitenskapelig arbeid som havforskning, seismiske målinger o.l. reell yrkesmessig opplæring rettet mot sjøfart eller fiske opplæring som er organisert som fag i grunnskolene eller videregående skole rehabiliteringstiltak som er godkjent av offentlig myndighet. Passasjerskip: Skip som skal ha sertifikat i henhold til åttende kapittel i lov av 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. Sjøsikkerhetskonvensjonen (SOLAS): Den internasjonale konvensjon av 1974 om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, med senere endringer. Slep: En eller flere slepebåter forbundet med slepeforbindelse til en eller flere slepte gjenstander. Slepebåt: Skip som er bygget og utstyrt for sleping eller skyving. Slepeforbindelse: Det som forbinder slepebåt og slept gjenstand, f.eks. wire, trosse mv. Slepetillatelse: Tillatelsen til å foreta sleping innen et bestemt angitt område. Sleping: En operasjon som går ut på sleping eller skyving av en eller flere slepte gjenstander. Slept gjenstand: Lekter, flytedokk, flytekran, flytebrygge, borefartøy, skip, skipsseksjon, pontong, dracon, plastslange eller andre flytende gjenstander. Verneverdig skip: Skip/fartøy som har fått status etter godkjennelse av Riksantikvaren, eller den han bemyndiger. Denne status opprettholdes så lenge Riksantikvaren gjennom egen avtale med eieren, finner at de antikvariske betingelser er opprettholdt.

Endret ved rettelse 5. november 2002, se Norsk Lovtidend 15/2002.

Reder og fører skal sørge for å innsende begjæring om besiktelse i god tid før skip eller lekter skal besiktes slik at påbudte sertifikater rettidig kan utstedes.

I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til.

Kapittel 2. Begjæring om besiktelse

(1) EØS-avtalens vedlegg XIII punkt 56 (forordning (EØF) nr. 613/91) og tilleggsavtale til EØS-avtalen av 23. mars 1994 avsnitt H, Kapittel V, pkt. 3 (forordning (EØF) nr. 2158/93) 1 om overføring av skip fra ett register til et annet innenfor EØS, gjelder som forskrift med de endringer og tillegg som følger av protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

(2) EØS-avtalens vedlegg XIII (direktiv 94/57/EF av 22. november 1994, samt direktiv 97/58/EF av 26. september 1997) om felles regler og standarder for organisasjoner som skal inspisere og besikte skip, og for sjøfartsmyndighetenes virksomhet i den forbindelse, gjelder som forskrift med de endringer og tillegg som følger av protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

(3) Når skip, som skal ha internasjonale sertifikater i henhold til konvensjonene, overføres til norsk register fra registreringsland utenfor EØS-området, skal Sjøfartsdirektoratet kontrollere at utstyret er typegodkjent eller på annen måte tilsvarer slikt utstyr. Dette gjelder for skip hvis kjøl strekkes, eller som er på et liknende byggetrinn på eller etter 1. januar 1999.

(4) For utstyr som tilsvarer typegodkjent utstyr skal direktoratet utstede et særskilt sertifikat som tillater at utstyret benyttes om bord. Sertifikatet skal følge utstyret. Det kan gis særlige betingelser for anvendelsen av slikt utstyr.

1 Forordningen er vedlagt forskriften.

(1) For å få skip eller lekter besiktet skal reder eller fører i god tid før besiktelsen ønskes sende begjæring om dette. For fornyelses-, årlige- og mellomliggende besiktelser skal begjæring sendes senest 14 dager før dato angitt i sertifikatet. Begjæringen fremsettes skriftlig på fastsatt skjema som fås ved henvendelse til Sjøfartsdirektoratet eller dets stasjoner. Ønsket tid og sted for besiktelsen skal angis.

(2) I tillegg til begjæring om fornyelses-, årlige- og mellomliggende besiktelser for passasjersertifikat og fartssertifikat, skal det innsendes en erklæring som bekrefter at skipet er kontrollert av reder eller den som handler for reder, og at kravene i alle relevante forskrifter er ivaretatt, jf. sjødyktighetsloven § 106. Erklæringen skal gis på formular fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Besiktelse skal ikke finne sted før slik erklæring er mottatt.

(3) Når det fremsendes begjæring om besiktelse av skip/lektere som ikke er et nytt skip, og som ikke tidligere har vært norsk, skal det sammen med begjæringen sendes generalarrangementstegning i plan og profil, opplysninger om redningsutstyret, stabilitet, brannsikrings- og brannslokningsarrangement eventuelt slepe-/ankerhåndteringsutstyr samt om innredningsarrangementet om bord. Dersom det gjelder innkjøp av passasjerskip eller mindre skip (båter) som ikke er klassifisert, skal det dessuten sendes hovedtegninger av skrog og tegninger over maskinarrangement sammen med begjæringen, slik som angitt i den til enhver tid gjeldende forskrift om bygging av passasjer-, lasteskip og lektere. Ved innkjøp av skip (båter) av glassfiberarmert polyester eller andre støpte materialer, skal det i tillegg fremsendes dokumentasjon om skipets opprinnelse og om produksjonsforhold, materialbruk, materialkvalitet mv. Dersom ikke nødvendig dokumentasjon fremlegges, kan det bli forlangt uttatt prøvestykke av skrog laminat for materialprøve.

(4) Begjæringen sendes til den stasjon i Sjøfartsdirektoratet hvor besiktelsen skal utføres.

(5) For besiktelse i utlandet skal det for nybygg sendes begjæring til Sjøfartsdirektoratet eller til nærmeste norske konsulat/utenriksstasjon.

(6) Vedrørende begjæring om besiktelse for passasjersertifikat for fartøy med største lengde under 15 m, vises til den til enhver tid gjeldende forskrift om bygging, utrustning, anvendelse av passasjerfartøy opptil 15m største lengde.

(7) Med hensyn til begjæring om besiktelse av elektriske anlegg vises til § 57.

(1) Når skip eller lekter blir besiktet skal reder eller fører sørge for at stasjonen i Sjøfartsdirektoratet får slik bistand som måtte være påkrevd. Om nødvendig kan stasjonen tilkalle arbeidshjelp og utgiftene til dette skal betales av rederen.

(2) Skipets fører og offiserer plikter ved besiktelsen å opplyse om enhver mangel ved skipet eller dets tilbehør som de måtte ha kjennskap til.

(3) Dersom stasjonen ved besiktelsen finner at kontroll av skipet som nevnt i § 6 annet ledd åpenbart ikke er utført, kan besiktelsen nektes gjennomført.

(4) Dersom stasjonen ved besiktelse finner mangler, kan sertifikat eller fartstillatelse likevel utstedes når manglene er av en slik art at dette finnes forsvarlig.

(5) Eventuelle pålegg og en frist for å etterkomme dem skal anføres i en påleggsliste som vedlegges sertifikat eller fartstillatelse.

(6) Sjøfartsdirektoratet eller dets stasjoner kan også kontrollere forhold som de anerkjente klasseinstitusjoner kontrollerer ved klassifisering av nybygg, ved besiktelse for opptak i klasse og ved fornyelse av klasse for eksisterende skip og lektere.

(7) Skipsføreren eller skipets reder plikter å sørge for at besiktelser, kontrolltiltak m.m. gjennomføres i samsvar med bestemmelsene i denne forskrift.

Tilstanden av skipets/lekterens skrog eller maskineri reduseres i slik grad at skipet/lekteren ikke er sjødyktig, eller påbudt utstyr og utrustning som er nødvendig for skipets/lekterens sjødyktighet, ikke holdes i en effektiv stand, eller besetningen reduseres eller dens kvalifikasjoner forringes i slik grad at skipet/lekteren ikke er sjødyktig, eller pålegg som er gitt for at skipet/lekteren skal være sjødyktig ikke etterkommes innen de fastsatte tidsfrister, eller skipet/lekteren forliser, kondemneres eller selges til utlandet.

(2) Lastelinjesertifikat blir ugyldig også dersom skipets eller lekterens skrog eller overbygninger i vesentlig grad er forandret slik at det er nødvendig å fastsette et større fribord, eller sertifikatet ikke er gitt påtegning om at skipet eller lekteren er blitt inspisert som bestemt i § 37.

(3) Skipets/lekterens fartssertifikat blir også ugyldig dersom nytt sertifikat som endrer fartsområde e.l. er mottatt om bord. Hvis eventuelle pålagte besiktelser i sertifikatperioden ikke er foretatt og påført sertifikatet innen den fastsatte frist, er sertifikatet ugyldig inntil det gis påtegning om at besiktelse som foreskrevet har funnet sted, eller det er utstedt nytt sertifikat.

(4) Når et skip/lekter med klasse i anerkjent klasseinstitusjon får sin klasse trukket tilbake, plikter både reder og vedkommende klasseinstitusjon uten opphold å underrette Sjøfartsdirektoratet om tilbaketrekningen og om det forhold som har bevirket den. Med mindre sertifikat eller fartstillatelse allerede måtte være blitt ugyldig i henhold til første ledd bokstav a til d, vil Sjøfartsdirektoratet etter mottakelse av underretning fra klasseinstitusjonen om tilbaketrekning av klassen bestemme om sertifikat eller fartstillatelse blir å trekke tilbake og fullstendig eller delvis besiktelse å avholde.

(5) Sertifikat eller fartstillatelse som er blitt ugyldig i henhold til første ledd bokstav a til d skal innsendes til en stasjon i Sjøfartsdirektoratet og fra utlandet gjennom norsk konsulat/utenriksstasjon. Sertifikat eller fartstillatelse som er blitt ugyldig fordi skipet/lekteren er solgt til utlandet, skal av Sjøfartsdirektoratets stasjon eller norsk konsulat/utenriksstasjon inndras og makuleres. Sikkerhetssertifikat for passasjerskip, sikkerhetssertifikat for utstyr på lasteskip, sikkerhetssertifikat for konstruksjon av lasteskip og internasjonalt lastelinjesertifikat kan, etter forholdene, tillates overlatt skipets/lekterens nye eier, men det skal påtegnes at dokumentet er ugyldig på grunn av skipets overføring til en fremmed stats flagg.

Kapittel 3. Besiktelse m.m. for utstedelse av passasjersertifikat, sikkerhetssertifikat for passasjerskip og fartstillatelse for passasjerbefordring

(1) Alle skip med mer enn 12 passasjerer og som ikke har sikkerhetssertifikat for passasjerskip, skal ha passasjersertifikat.

Fartøy som anvendes i ordinær rutegående trafikk uansett fartsområde. Fartøy med hastighet V = 2,0 kvadratroten av gL og derover uansett fartsområde. (V = hastighet i knop, g = 9,8, L = største lengde i meter). Fartøy som anvendes utover beskyttet farvann til organisert lege-, ambulanse-, skyss- og taksitjeneste, skoleskyss o.l. Fartøy som anvendes utover beskyttet farvann til personbefordring av mer tilfeldig karakter, men hvor det må forventes anvendelse under maksimale værforhold for fartøyet. (Dette kan gjelde personbefordring med politibåter, tilbringertjeneste for personer i forbindelse med anleggsarbeid o.l.). Fartøy som anvendes til ervervsmessig tur og turisttrafikk utover beskyttet farvann i vinterhalvåret (1. september – 30. april), samt helårlig i liten kystfart og større fartsområde. (Se dog § 43 bokstav c om tillatelse til begrenset passasjerbefordring som på visse betingelser kan tillates også i liten kystfart.)

(3) For andre fartøy som anvendes til passasjerbefordring med 12 passasjerer og mindre, vises det til kapittel 7.

Skip som i større fart enn liten kystfart fører mer enn 12 passasjerer, skal ha gyldig sikkerhetssertifikat for passasjerskip, evt. dispensasjonssertifikat samt utstyrsliste (skjema P). For disse skip gjelder bestemmelsene i Sjøsikkerhetskonvensjonen kapittel I del B.

(1) Skip uten passasjersertifikat som leilighetsvis anvendes til passasjerbefordring skal ha fartstillatelse for det fartsområde skipet anvendes i.

Skip for et tidsrom av inntil 1 måned benyttes til å avløse vanlig rutegående passasjerskip i mindre fart enn liten kystfart. Skip benyttes til transport av personer knyttet til værvarslingsstasjoner eller til annen virksomhet på Jan Mayen og Svalbard, selv om disse er beskjeftiget i skipets tjeneste under overfarten. Skip for en enkelt reise benyttes til transport av personer knyttet til vitenskapelige ekspedisjoner, selv om disse er beskjeftiget i skipets tjeneste under overfarten. Skip medtar til fiske- og fangstekspedisjoner det nødvendige antall personer beskjeftiget i fiske eller fangst, foredlings- eller hermetikkvirksomhet. Skip ved enkelt leilighet fører passasjerer mot godtgjørelse. Skip foretar prøveturer.

(3) Skip som på en enkelt reise har om bord et mindre antall personer enn det har sertifikat for, og som følge derav fører færre livbåter og andre redningsredskaper enn angitt i sertifikatet, skal ha gyldig fartstillatelse.

(4) Passasjerskip uten passasjerer om bord som under forseiling fra et sted til et annet må passere et større fartsområde enn angitt i passasjersertifikatet, skal ha gyldig fartstillatelse.

Besiktelse for utstedelse av nytt passasjersertifikat skal utføres i henhold til § 97 i sjødyktighetsloven og bl.a. omfatte: kontroll med at skrog, maskineri, innredning, redningsutstyr, brannsikringstiltak, brannslokningsarrangement og utstyr, hjelpemidler til bruk i navigeringen, tiltak mot forurensning fra skip m.m. oppfyller kravene i de til enhver tid gjeldende forskrifter om disse forhold, kontroll med at påbudte stabilitetsberegninger foreligger, kontroll med at skipet er bemannet som fastsatt av Sjøfartsdirektoratet og undersøke om besetningen har de foreskrevne kvalifikasjoner, jf. de til enhver tid gjeldende forskrifter om disse forhold. Fartøy som allerede har gyldig fartssertifikat eller utstyrssertifikat for fiskefartøy, og som skal anvendes til formål som beskrevet i § 43 bokstav c kan besiktes for utstedelse av nytt passasjersertifikat uavhengig av bestemmelsene i bokstav a. En slik besiktelse skal minst omfatte følgende forhold: Passasjerantallet skal fastsettes i samsvar med gjeldende forskrift om beregning av passasjerantall og om passasjerbekvemmeligheter mv. Redningsutstyr for så vidt angår påbudte båter, redningsflåter, redningsvester og livbøyer med påbudt utstyr, skal oppfylle den til enhver tid gjeldende forskrift om redningsutstyr på passasjer- og lasteskip. Atkomst til og fra passasjerrom skal gi rimelig god bekvemmelighet, og skal være egnet for rask rømning i en nødssituasjon. Det skal normalt være to utganger fra passasjerrom, hvorav den ene kan være nødutgang med tilstrekkelig åpning for evakuering av passasjerer. Etter spesiell vurdering kan mindre rom aksepteres med kun en ordinær utgang. Dekksarrangement i form av høyde av skansekledning og rekkverk, sikring av åpninger, sikring mot utilsiktet bruk av vinsjer og annet dekksutstyr mv., skal på områder hvor passasjerer tenkes å oppholde seg finnes fullt forsvarlig. Dekk og områder hvor dette ikke er oppfylt og passasjerer dermed ikke får ferdes, skal være avsperret og merket med «adgang forbudt»-skilt. Det skal være tilstrekkelig med klosetter til bruk for passasjerene. I maskinrom, bysse og styrehus skal det være anbrakt minst 1 stk. 6 kg ABE pulverapparat som er lett tilgjengelig og klar til bruk. For fartøy med en bruttotonnasje på under 50 som ikke har fullstendige stabilitetsberegninger om bord, skal det foretas en praktisk krengeprøve som for passasjerfartøy med en bruttotonnasje på under 50. For fartøy med en bruttotonnasje på 50 og derover med stabilitetsberegninger om bord er det tilstrekkelig å fremlegge beregninger for Sjøfartsdirektoratets stasjon som viser at fartøyet ikke krenger mer enn 10 når man beregner krengende moment med passasjerer plassert på ugunstigste måte, jf. den til enhver tid gjeldende forskrift om bygging av passasjer-, lasteskip og lektere. Fartøyet må ha tilstrekkelig og kvalifisert bemanning for bruk av rednings- og brannslokningsutstyr. Årlige besiktelser av skrog og maskineri med systemer, inkludert besiktelse av ytre bunn, kan med unntak av det år hvor det foretas mellomliggende besiktelse for farts- eller utstyrssertifikat, foretas i det omfang og etter de metoder som stasjon i Sjøfartsdirektoratet bestemmer. En besiktelse for fornyelse av passasjersertifikat skal finne sted hvert 5. år samt en besiktelse hver 12. måned, jf. tredje ledd og § 15 fjerde ledd ev. femte ledd. Disse besiktelsene kan finne sted 3 måneder før den dato som er angitt i sertifikatet uten at dato for neste besiktelse blir endret. Besiktelsen må alltid være avsluttet innen den dato som er angitt i sertifikatet. Besiktelsen skal omfatte kontroll med at forholdene nevnt i bokstav a fortsatt er i samsvar med de til enhver tid gjeldende forskrifter, eller eventuelt at forholdene nevnt i bokstav b ovenfor er i orden. Besiktelse når skipet har lidt skade eller har gjennomgått forandringer som kan medføre at skipets soliditet er forringet eller at utstyrets effektivitet er blitt dårligere. Besiktelsen skal omfatte kontroll med at skipets tilstand etter reparasjonen fortsatt er i samsvar med de til enhver tid gjeldende forskrifter. Besiktelsen behøver ikke omfatte andre deler enn de som kan ha fått sin soliditet eller effektivitet forandret.

(2) Rigg, seil og annet tilbehør på fartøy som anvender seil skal være besiktet og funnet i tilfredsstillende stand av person som har erfaring med bruk og vedlikehold av rigg, seil og tilhørende utstyr. Dette må om nødvendig kunne dokumenteres skriftlig.

(3) Etter avsluttet besiktelse skal det ikke foretas noen forandringer av de forhold som besiktelsen omfatter uten at disse er godkjent.

(4) I passasjersertifikatet skal avmerkes dato for neste fornyelses- eller årlige besiktelse.

(5) Ved førstegangsbesiktelse beregnes datoen til 12 måneder fra siste dato i den måned besiktelsen ble avsluttet. Ved senere besiktelser legges dato som angitt i sertifikatet til grunn.

(6) Med hensyn til besiktelsen av skip på mindre enn 15 m største lengde, vises også til den til enhver tid gjeldende forskrift om bygging, utstyr og anvendelse av passasjerskip opptil 15 m største lengde.

(1) Besiktelse for utstedelse av sikkerhetssertifikat for passasjerskip skal utføres i samsvar med § 12 første ledd bokstav a og Sjøsikkerhetskonvensjonens 1988-Protokoll kapittel 1 regel 7. Kontrollen skal også omfatte at utstyret er typegodkjent i henhold til forskrift av 29. desember 1998 nr. 1455 om skipsutstyr.

(2) Skipets påbudte radiotelefoni- eller radiotelegrafiutstyr besiktes i henhold til Sjøsikkerhetskonvensjonens kapittel IV, jf. den til enhver tid gjeldende forskrift om radiotelegrafi og radiotelefoni.

Før fartstillatelse utstedes og før reisen påbegynnes skal en besiktelse som omfatter kontroll med at kravene i de til enhver tid gjeldende forskrifter for passasjerskip av angjeldende størrelse så vidt mulig tilfredsstilles, jf. bestemmelsene i § 12 bokstav a til d.

(1) Sertifikater utstedes av Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger. Sertifikatene skal ha tekst fastsatt av Sjøfartsdirektoratet.

(2) Passasjersertifikatet utstedes for fart i nærmere angitte fartsområder for et tidsrom av inntil 5 år. På sertifikatet skal angis passasjerantall og det totale antall personer som kan medfølge skipet. I passasjersertifikatet skal angis om fartøyet er «verneverdig skip» i henhold til den til enhver tid gjeldende forskrift om bygging av passasjer-, lasteskip og lektere, og/eller «med seil» i henhold til kapittel VIII i vedlegg A til forskriften her.

(3) Dersom passasjersertifikatet etter avsluttet førstegangsbesiktelse (§ 12 første ledd bokstav a) ikke kan bli utlevert før skipet settes i fart, kan Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger, såfremt alt er funnet i orden, utstede et sertifikat med begrenset gyldighet for inntil 3 måneder.

(4) Dersom passasjersertifikatet etter avsluttet fornyelsesbesiktelse (§ 12 første ledd bokstav c) ikke kan bli utlevert før skipet settes i fart, kan stasjon i Sjøfartsdirektoratet, når alt er funnet i orden, forlenge gyldigheten av passasjersertifikatet for et tidsrom av inntil 3 måneder utover den dato som er angitt i sertifikatet.

(5) Passasjersertifikat for fartøy som er besiktet i henhold til § 12 første ledd bokstav b utstedes av stasjon i Sjøfartsdirektoratet for fartsområde og anvendelse kun i sommerhalvåret som samsvarer med bestemmelsene i § 43 bokstav c. Fartsområdet bestemmes ut fra de krav i relasjon til fartsområdet som stilles i vedlegg til forskrift av 4. november 1981 nr. 3793 om fartsområder. Fartøyet får likevel ikke under noen omstendighet anvendes utover det fartsområde som farts- eller utstyrssertifikatet gjelder for. Det tidsrom fra 1. mai til 31. august som fartøyet tillates anvendt som passasjerfartøy, skal angis i passasjersertifikatet i rubrikken hvor beskrivelsen av fartsområdet er angitt. Årlig besiktelse skal ikke foretas dersom fartøyets farts- eller utstyrssertifikat i mellomtiden har mistet sin gyldighet, som i så fall fører til at også passasjersertifikatet mister sin gyldighet samtidig.

(6) For varighet og gyldighet av sikkerhetssertifikatet på passasjerskip gjelder bestemmelsene i Sjøsikkerhetskonvensjonen kapittel I regel 14.

(7) Hvis sikkerhetssertifikat for passasjerskip etter avsluttet førstegangsbesiktelse ikke kan bli utlevert før skipet settes i fart, kan midlertidig sikkerhetssertifikat med gyldighet i inntil 5 måneder utstedes av Sjøfartsdirektoratet, eller den det bemyndiger, såfremt alle betingelser for å utstede sertifikat etter denne forskrift er til stede.

(8) Passasjerskip, som iht. § 10 skal ha sikkerhetssertifikat for passasjerskip, skal foreta besiktelse for fornyelse/utstedelse av alle relevante sertifikater som omfattes av HSSC 1 samtidig, slik at alle sertifikatene får samme årsdag. Denne besiktelsen skal foretas senest ved første fornyelse av sikkerhetssertifikat for passasjerskip når skipet er i dokk.

1 HSSC (Harmonized System for Survey and Certification) – jf. 1988 Protokollen til SOLAS 1974, omfatter sertifikater som kreves av Sjøsikkerhetskonvensjonen, Lastelinjekonvensjonen, Marpol 73/78, IBC-, IGC- og BCH-kodene.

(1) Fartstillatelse utstedes av stasjon i Sjøfartsdirektoratet, og tillatelsen skal ha tekst som fastsatt av Sjøfartsdirektoratet.

(2) Skip med fartstillatelse skal også være utstyrt med andre sertifikater som måtte være påbudt.

(3) I spesielle tilfeller kan fartstillatelse for en enkelt reise utstedes uten besiktelse hvis tilsvarende besiktelse har vært foretatt i løpet av de siste 2 måneder, og ny besiktelse ikke kan foretas uten uforholdsmessige vansker eller omkostninger. Skipets fører skal i slike tilfeller avgi en skriftlig erklæring om at skipet er i forsvarlig stand og forskriftsmessig utstyrt for den forestående reise.

(4) For fart som nevnt i § 11 annet ledd bokstav a gis fartstillatelse gyldighet for inntil 1 måned.

(5) For fart som nevnt i § 11 annet ledd bokstav b til f gis fartstillatelse gyldighet for hver enkelt reise.

(6) For skip som nevnt i § 11 tredje og fjerde ledd gis fartstillatelse gyldighet som Sjøfartsdirektoratet bestemmer i hvert enkelt tilfelle.

Kapittel 4. Besiktelse for utstedelse av fartssertifikat, sikkerhetssertifikat for utstyr, sikkerhetssertifikat for konstruksjon, sikkerhetssertifikat for lasteskip, fartstillatelse m.m. for lasteskip med en bruttotonnasje på 50 og derover

Lasteskip med en bruttotonnasje på 50 og derover eller med lengde på 24 m og derover men med en bruttotonnasje under 500, og skip med en bruttotonnasje på 500 og derover som ikke anvendes i større fart enn liten kystfart, skal ha gyldig fartssertifikat for det fartsområdet skipet skal anvendes i.

(1) Lasteskip med en bruttotonnasje på 500 og derover som anvendes i større fart enn liten kystfart, skal ha gyldig sikkerhetssertifikat for utstyr og eventuelt dispensasjonssertifikat. For disse skip gjelder bestemmelsene i Sjøsikkerhetskonvensjonen kapittel I del B.

(2) Skip som nevnt i første ledd skal i tillegg til sertifikatet også ha om bord en utstyrsliste (skjema E), jf. Sjøsikkerhetskonvensjonens 1988-Protokoll kapittel I regel 12.

(3) Av følgeskriv som skal vedlegges sikkerhetssertifikatet skal fremgå skipets fartsområde og for hvilke anvendelser skipet er godkjent.

Lasteskip med en bruttotonnasje på 500 og derover som anvendes i større fart enn liten kystfart, skal ha gyldig sikkerhetssertifikat for konstruksjon og eventuelt dispensasjonssertifikat. For disse skip gjelder bestemmelsene i Sjøsikkerhetskonvensjonen kapittel I del B.

Lasteskip med en bruttotonnasje på 500 og derover som anvendes i større fart enn liten kystfart, og som oppfyller alle aktuelle krav for sikkerhetssertifikat for utstyr, sikkerhetssertifikat for konstruksjon og sikkerhetssertifikat for radio på lasteskip, kan som alternativ til disse sertifikater få utstedt et sikkerhetssertifikat for lasteskip, 1 eventuelt dispensasjonssertifikat samt utstyrsliste (skjema C). Bestemmelsene i Sjøsikkerhetskonvensjonens 1988-Protokoll kapittel I regel 12 (a) (v) gjelder.

1 Jf. den til enhver tid gjeldende forskrift om radiotelegrafi og radiotelefoni for passasjer- og lasteskip.

Fartstillatelse utstedes til skip som leilighetsvis anvendes uten gyldig fartssertifikat, til skip som ved enkelt leilighet må foreta internasjonale reiser uten at alle krav for utstedelse av sikkerhetssertifikater er oppfylt og til skip som skal foreta prøve- eller overleveringsturer.

Besiktelse for utstedelse av nytt fartssertifikat skal utføres i henhold til sjødyktighetslovens § 36, og bl.a. omfatte: Kontroll med at skrog, maskineri, innredning, redningsutstyr, brannsikringstiltak, brannslokningsarrangement og utstyr, hjelpemidler til navigeringen, tiltak for føring av spesiell eller farlig last, tiltak mot forurensning fra skip m.m. er i samsvar med gjeldende krav i de til enhver tid gjeldende forskrifter om disse forhold. For klassifiserte skip er de anerkjente klasseinstitusjoner overlatt ansvaret med å føre kontroll med skrog, maskineri m.m. i samsvar med institusjonenes bestemmelser. Kontroll med at påbudte stabilitetsberegninger foreligger. Kontroll med at skipet er bemannet som fastsatt av Sjøfartsdirektoratet og undersøke om besetningen har de foreskrevne kvalifikasjoner, jf. de til enhver tid gjeldende forskrifter om disse forhold. Når den termin som er fastsatt i fartssertifikatet er utløpt, skal det foretas en besiktelse for fornyelse i samsvar med bokstav a og nytt sertifikat utstedes. Besiktelsen kan finne sted inntil 3 måneder før den dato som er angitt i sertifikatet uten at dato for neste fornyelsesbesiktelse blir endret. Besiktelsen må alltid være avsluttet innen den dato som er angitt i sertifikatet. Dato for en ny besiktelse beregnes ved førstegangsbesiktelse ut fra siste dato i den måned besiktelsen ble avsluttet. Ved senere besiktelser legges dato som angitt i sertifikatet til grunn. I løpet av sertifikatperioden skal det foretas en mellomliggende besiktelse som omfatter kontroll med at forholdene nevnt i bokstav a fortsatt er i samsvar med de til enhver tid gjeldende forskrifter. Denne mellomliggende besiktelse skal gjennomføres mellom 2 og 3 år etter sertifikatets utstedelse. Besiktelse skal også foretas når skipet har lidt skade eller har gjennomgått reparasjoner som kan medføre at skipets soliditet er forringet eller at utstyrets effektivitet er blitt dårligere. Besiktelsen skal omfatte kontroll med at skipets tilstand etter reparasjon fortsatt er i samsvar med de til enhver tid gjeldende forskrifter, jf. bokstav a. Besiktelsen behøver ikke omfatte andre deler enn de som kan ha fått sin soliditet eller effektivitet forandret.

(2) Etter avsluttet besiktelse, skal det ikke foretas noen forandringer av de forhold som besiktelsen omfatter uten at disse er godkjent.

(1) Besiktelse for utstedelse av sikkerhetssertifikat for utstyr på lasteskip omfatter følgende: Besiktelse for utstedelse og fornyelse av sikkerhetssertifikat for utstyr på lasteskip skal utføres i samsvar med § 22 første ledd bokstav a og Sjøsikkerhetskonvensjonen kapittel I regel 8. Kontrollen skal også omfatte at utstyret er typegodkjent i henhold til forskrift av 29. desember 1998 nr. 1455 om skipsutstyr. For å opprettholde sertifikatets gyldighet skal det foretas periodisk besiktelse i henhold til Sjøsikkerhetskonvensjonens 1988-Protokoll kapittel I regel 8 (a) (iii), jf. regel 8 (b) (ii), og årlige besiktelser iht. Sjøsikkerhetskonvensjonen kapittel I regel 8 (a) (iv), jf. regel 8 (b) (iii).

(2) Vedkommende skipsinspektør/besiktelsesmann skal gi påtegninger om den periodiske besiktelsen og de årlige besiktelsene i sikkerhetssertifikatet.

Besiktelse for utstedelse av nytt sikkerhetssertifikat for konstruksjon på lasteskip skal utføres i henhold til sjødyktighetslovens § 36 nr. 1 og 2 og Sjøsikkerhetskonvensjonen kapittel 1 del B. Kontrollen skal omfatte kontroll med at skrog, maskineri, elektrisk anlegg og tilhørende utstyr oppfyller gjeldende krav til de til enhver tid gjeldende forskrifter om disse forhold. Kontrollen skal også omfatte at utstyret er typegodkjent i henhold til forskrift av 29. desember 1998 nr. 1455 om skipsutstyr. Sjøfartsdirektoratet eller dets stasjon kan besikte forhold som de anerkjente klasseinstitusjoner kontrollerer ved klassifisering av nybygg og ved besiktelse for opptak i klasse og fornyelse av klasse for eksisterende skip. For å opprettholde sertifikatets gyldighet skal det foretas en mellombesiktelse i henhold til Sjøsikkerhetskonvensjonens 1988-Protokoll kapittel I regel 10 (a) (iii), jf. regel 10 (b) (iii), årlig besiktelse i hht. regel 10 (a) (iv), jf. regel 10 (b) (iv) og minimum to undersøkelser av skipets ytre bunn i hht. regel 10 (a) (v) jf. regel 10 (b) (v). I tillegg til bestemmelsene i bokstav a til c skal bulkskip og oljetankskip besiktes i henhold til kravene i Sjøsikkerhetskonvensjonens kapittel XI, regel 2 om utvidete besiktelser.

(2) Vedkommende skipsinspektør/besiktelsesmann skal gi påtegninger om de årlige besiktelser, mellombesiktelsen og undersøkelse av skipets ytre bunn i sikkerhetssertifikatet.

(3) Det kan gis unntak for enkeltreiser for skip som har sertifikat for liten kystfart eller mindre fart, som unntaksvis skal anvendes på en enkelt reise i større fart enn liten kystfart. Sjøfartsdirektoratet kan frita skipet for kravene i første ledd bokstav a til d, forutsatt at det oppfyller de sikkerhetskrav som Sjøfartsdirektoratet finner tilfredsstillende for den reise det skal foreta. Skip som helt eller delvis fritas etter denne bestemmelse, skal være i besittelse av et dispensasjonssertifikat, hvor det skal fremgå hvilke krav skipet er fritatt fra å oppfylle.

Besiktelse for utstedelse av sikkerhetssertifikat for lasteskip skal utføres i samsvar med § 22 første ledd, § 23, § 24 i denne forskrift samt § 5 i forskrift av 11. november 1991 nr. 731 om radiotelegrafi og radiotelefoni på passasjer- og lasteskip, og i samsvar med Sjøsikkerhetskonvensjon kapittel I del B, jf. regel 12 (a) (v). Kontrollen skal også omfatte at utstyret er typegodkjent i henhold til forskrift 29 desember 1998 nr. 1455 om skipsutstyr.

(1) Før fartstillatelse utstedes, skal det utføres en besiktelse som omfatter kontroll med at kravene i de til enhver tid gjeldende forskrifter for lasteskip av angjeldende størrelse så vidt mulig tilfredsstilles, jf. bestemmelsen i § 22 første ledd bokstav a er etterkommet.

(2) Bestemmelsene i § 22 første ledd bokstav d og § 22 annet ledd gjelder tilsvarende.

(1) Sertifikater utstedes av Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger. Sertifikatene skal ha tekst som fastsatt av Sjøfartsdirektoratet.

Dersom fartssertifikat etter avsluttet førstegangsbesiktelse, besiktelse i forbindelse med endring av fartsområde e.l. ikke kan bli utlevert før skipet settes i fart, kan stasjon i Sjøfartsdirektoratet, når alt er funnet i orden, utstede et fartssertifikat med begrenset gyldighet inntil 6 måneder. I utlandet utstedes fartssertifikat med begrenset gyldighet inntil 6 måneder av Sjøfartsdirektoratet eller dets stasjon, eventuelt av norsk konsulat/utenriksstasjon. Dersom fartssertifikat etter avsluttet fornyelsesbesiktelse ikke kan utleveres før utløpet av det tidligere utstedte sertifikat, kan stasjon i Sjøfartsdirektoratet, når alt er funnet i orden, forlenge det tidligere utstedte sertifikat for et tidsrom av inntil 6 måneder ut over den dato som er angitt i sertifikatet. En slik forlengelse kan også innrømmes når det foretas et foreløpig ettersyn av de deler av skipet og det utstyr som det kreves besiktelse av ved utstedelse av fartssertifikat. Hvis skipet er i utlandet, skal skipets fører avgi skriftlig erklæring om at disse deler er i forskriftsmessig stand. Erklæringen sendes Sjøfartsdirektoratet gjennom konsulatet/utenriksstasjonen på vedkommende sted.

(2) For varighet og gyldighet av sikkerhetssertifikat for utstyr, sikkerhetssertifikat for konstruksjon på lasteskip, sikkerhetssertifikat for radio på lasteskip og sikkerhetssertifikat for lasteskip, jf. § 20, gjelder bestemmelsene i Sjøsikkerhetskonvensjonen kapittel I regel 14.

(3) Hvis sertifikatene som nevnt i tredje ledd etter avsluttet førstegangsbesiktelse ikke kan bli utlevert før skipet settes i fart, kan midlertidige sikkerhetssertifikater med gyldighet i inntil 5 måneder utstedes av Sjøfartsdirektoratet, eller den det bemyndiger, såfremt alle betingelser for å utstede sertifikatet etter denne forskrift er til stede.

For uklassifiserte lasteskip; senest ved første fornyelse av sikkerhetssertifikat for konstruksjon. For klassifiserte lasteskip; senest ved første fornyelse av skipets klassesertifikat.

1 HSSC (Harmonized System for Survey and Certification) – jf. 1988 Protokollen til SOLAS 1974, omfatter sertifikater som kreves av Sjøsikkerhetskonvensjonen, Lastelinjekonvensjonen, Marpol 73/78, IBC-, IGC- og BCH-kodene.

(1) Fartstillatelse med tekst fastsatt av Sjøfartsdirektoratet utstedes av stasjon i Sjøfartsdirektoratet.

(2) I spesielle tilfeller kan fartstillatelse for en enkelt reise utstedes uten besiktelse hvis tilsvarende besiktelse har vært foretatt i løpet av de siste 2 måneder, og ny besiktelse ikke kan foretas uten uforholdsmessige vansker eller omkostninger. Skipets fører skal i slike tilfeller avgi en skriftlig erklæring om at skipet er i forsvarlig stand og forskriftsmessig utstyrt for den forestående reise.

Kapittel 5. Besiktelse for utstedelse av fartssertifikat, fartstillatelse m.m. for lektere

er bemannet, eller anvendes til transport i bulk av olje, flytende kjemikalier eller kondenserte gasser, eller anvendes i fart utenfor beskyttet farvann

ha gyldig fartssertifikat for det fartsområde de anvendes i.

lekter uten fartssertifikat som ved enkelt leilighet skal foreta reiser hvor slikt sertifikat er påbudt, lekter som ved enkelt leilighet skal foreta reiser utenfor det område lekteren har fartssertifikat for.

Besiktelse for utstedelse av fartssertifikat, samt mellomliggende besiktelse, skal foretas som bestemt for lasteskip, jf. § 22.

Før fartstillatelse utstedes, skal det utføres besiktelser som omfatter kontroll med at kravene i de til enhver tid gjeldende forskrifter som gjelder for lektere av angjeldende størrelse så vidt mulig tilfredsstilles, jf. bestemmelsene i § 22 første ledd bokstav a og d samt annet ledd.

Sertifikatet utstedes av Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger, for nærmere angitte fartsområder, jf. den til enhver tid gjeldende forskrift om fartsområder m.m. Sertifikatet fornyes og forlenges i samsvar med bestemmelsene i § 27 annet ledd.

(1) Fartstillatelse med tekst fastsatt av Sjøfartsdirektoratet utstedes av stasjon i Sjøfartsdirektoratet.

(2) I spesielle tilfeller kan fartstillatelse for en enkelt reise utstedes uten besiktelse hvis tilsvarende besiktelse har vært foretatt i løpet av de siste 2 måneder, og ny besiktelse ikke kan foretas uten uforholdsmessige vansker eller omkostninger. Det skal i slike tilfeller avgis en skriftlig erklæring fra rederi eller lekterens ansvarshavende om at lekteren er i forsvarlig stand og forskriftsmessig utstyrt for den forestående reise.

(3) Fartstillatelse gis normalt gyldighet for hver enkelt reise.

(1) Dersom virksomheten til en lekter som benyttes i helt innelukket farvann er slik at det om bord i lekteren er sysselsatt arbeidstakere tilknyttet landbasert virksomhet, kan Sjøfartsdirektoratet overlate til Arbeidstilsynet å føre kontroll med lekterens drift og utstyr.

(2) Sjøfartsdirektoratet eller dets stasjon vil i slike tilfeller likevel kunne foreta kontroll med at lekteren tilfredsstiller de krav som følger av bestemmelsene i denne og andre forskrifter som gjelder for lektere, bl.a. i forbindelse med utstedelse og fornyelse av sertifikater og når det ellers finnes påkrevd.

(3) Tilsynsansvar etter første ledd overføres ved melding til Arbeidstilsynet. Hvilke krav Arbeidstilsynet skal legge til grunn ved slik kontroll, reguleres i overenskomst mellom Direktoratet for arbeidstilsynet og Sjøfartsdirektoratet.

Kapittel 6. Besiktelse av passasjer-, lasteskip og lektere for internasjonalt lastelinjesertifikat og besiktelse for fribord på passasjer-, lasteskip og lektere som ikke skal ha internasjonalt lastelinjesertifikat

Passasjer-, lasteskip og lektere med lengde L på 24 m og derover, som anvendes i internasjonal fart, samt passasjerskip med en bruttotonnasje på 1000 og derover i liten kystfart, skal ha internasjonalt lastelinjesertifikat i henhold til Lastelinjekonvensjonen.

Besiktelse, inspeksjoner og kontroll av merker skal foretas av den institusjon som utsteder det internasjonale lastelinjesertifikatet og være i samsvar med Lastelinjekonvensjonen. Sjøfartsdirektoratet eller dets stasjon kan dog i spesielle tilfelle foreta besiktelse, inspeksjoner mv. og utstede internasjonalt lastelinjesertifikat også for klassifiserte lasteskip/lektere.

Skip eller lekter som normalt ikke anvendes i utenriks fart samt fart på Svalbard og Jan Mayen, men som unntaksvis er nødt til å foreta en enkelt reise i slik fart, kan av Sjøfartsdirektoratet fritas fra hvilket som helst av kravene i denne forskrift, forutsatt at den tilfredsstiller slike sikkerhetskrav som etter Sjøfartsdirektoratets mening er tilstrekkelige for den reise som skipet eller lekteren skal foreta.

Sjøfartsdirektoratet eller dets stasjon for alle passasjerskip og for lasteskip/lektere som ikke er klassifisert, og de respektive anerkjente klasseinstitusjoner for klassifiserte lasteskip/lektere.

Fribordet fastsettes i henhold til den til enhver tid gjeldende forskrift om bygging av passasjer- og lasteskip. Unntatt fra dette er passasjerskip som ikke fører noen form for last eller har rom for føring av last og som anvendes i fartsområde 3 eller mindre fart, slik det fremgår av samme paragraf i ovennevnte forskrift. Fribordets størrelse fastsettes av Sjøfartsdirektoratet som i den anledning skal ha innsendt dokumentasjon slik det fremgår av den til enhver tid gjeldende forskrift om bygging av passasjer- og lasteskip og lektere. Fribordet skal angis i passasjersertifikatet. Førstegangskontroll av fribordsmerker og alle øvrige fribordsforhold som lukningsmidler, karm-, terskelhøyder mv. foretas av stasjon i Sjøfartsdirektoratet og inkluderes i besiktelse for passasjersertifikat for nybygg. Dessuten skal slik førstegangskontroll foretas ved ombygginger/forandringer som fører til endringer av eksisterende fribord. Periodisk kontroll av at merker og alle fribordsforhold er uendret og i orden inkluderes i besiktelsene for fornyelse av passasjersertifikat samt ved eventuelt tilsyn. Eksisterende passasjerskip skal innen første besiktelse for fornyelse av passasjersertifikat, eller ved første besiktelse for fornyelse av lastelinjesertifikatet, oppfylle bestemmelsene i denne paragraf. Fribordets størrelse, merking og andre fribordsforhold forutsettes likevel uendret, med mindre det samtidig foretas ombygginger e.l. som betinger endringer i fribord og fribordsforhold.

Fribordet fastsettes i henhold til den til enhver tid gjeldende forskrift om bygging av passasjer-, lasteskip og lektere. Unntatt er lektere som ikke skal ha fartssertifikat. Fribordets størrelse fastsettes av: Sjøfartsdirektoratet eller dets stasjon for lasteskip/lektere som ikke har klasse i anerkjent klasseinstitusjon. For klassifiserte lasteskip/lektere av anerkjent klasseinstitusjon, som i den anledning skal ha innsendt dokumentasjon slik det fremgår av den til enhver tid gjeldende forskrift om bygging av passasjer- og lasteskip. For lasteskip/lektere med L på 24 m og derover som kun skal anvendes i liten kystfart eller mindre, fastsettes dog fribordet etter samme besiktelses- og rapporteringsprosedyre som for internasjonalt lastelinjesertifikat, jf. den til enhver tid gjeldende forskrift om bygging av passasjer- og lasteskip. Fribordet skal angis i fartssertifikatet.

(2) Førstegangskontroll av fribordsmerker og alle øvrige fribordsforhold som lukningsmidler, karm-, terskelhøyder mv., foretas av den institusjon som har fastsatt fribordet. Kontrollen inkluderes i besiktelse for fartssertifikat for nybygg, og ved ombygginger/forandringer som fører til endringer i eksisterende fribord.

(3) Periodisk kontroll av merker og alle fribordsforhold, inkluderes i besiktelsene for fornyelse av fartssertifikat.

(4) Eksisterende lasteskip/lektere skal innen første besiktelse for fornyelse av fartssertifikatet eller ved første besiktelse for fornyelse av lastelinjesertifikatet, oppfylle bestemmelsene i denne paragraf. Fribordets størrelse, merking og andre fribordsforhold forutsettes likevel uendret, med mindre det samtidig foretas ombygginger e.l. som betinger endringer i fribord og fribordsforhold.

(1) Skip med bruttotonnasje under 50, lektere uten fartssertifikat og øvrige skip/lektere som ikke skal ha fastsatt fribord i henhold til den til enhver tid gjeldende forskrift om bygging av passasjer-, lasteskip og lektere, skal lastes slik at de får et forsvarlig fribord når skrogstyrke, stabilitet, lukningsmidler, karmhøyder, farvann og årstid mv. tas i betraktning, og slik at sjødyktigheten ikke settes i fare. Under ingen omstendighet skal utsatt del av fribordsdekk i noen lastetilstand ligge under vannflaten.

(2) For lasteskip/lektere med bruttotonnasje under 50 som fører last med høy egenvekt, f.eks. sandlast o.l., skal det i samråd med stasjon i Sjøfartsdirektoratet påføres et merke på skipets sider ut fra de kriterier som er nevnt i første ledd. Minimum fribord i innelukket farvann skal imidlertid normalt ikke være mindre enn 150 mm.

(3) For ubemannet lekter som kun anvendes i beskyttet farvann eller mindre, og som er bygget som åpen lekter i henhold til den til enhver tid gjeldende forskrift om bygging av passasjer-, lasteskip og lektere, gjelder generelt bestemmelsene i første ledd. Som retningsgivende norm må imidlertid størrelsen av fribordet målt fra topp av lukekarm, terskler eller esing, for slike lektere minst være: Fribord = (2 x F) + 600 mm, hvor F er glattdekksfribordet for lasteskip av tilsvarende størrelse i henhold til ovennevnte forskrift om bygging.

(4) Stasjon i Sjøfartsdirektoratet kan forlange påført et merke på lekterens sider i henhold til dette, eller ut fra andre vurderinger.

Kapittel 7. Besiktelse og kontroll av fartøy som anvendes til begrenset passasjerbefordring i lokale farvann, og hvor passasjersertifikat eller sikkerhetssertifikat for passasjerskip ikke kreves

Fartøy som anvendes til organisert lege-, ambulanse-, skyss- og taksitjeneste, skoleskyss o.l. i beskyttet farvann og mindre. Fartøy som anvendes til passasjerbefordring av mer tilfeldig karakter i beskyttet farvann og mindre, samt i større farvann til og med liten kystfart når: det ikke er aktuelt med anvendelse under dårlige vær- og sjøforhold. (Dette kan gjelde passasjerbefordring til og fra fyr, fiskeoppdrettsanlegg og andre arbeidsplattformer e.l. i åpen sjø, hvor bl.a. landingsforholdene ikke sannsynliggjør anvendelse under dårlige vær- og sjøforhold.) avstand til nærmeste havn ikke er mer enn 5, henholdsvis 25 n. mil, og for det siste tilfelle ikke mer enn 20 n. mil fra grunnlinjen. (Se vedlegg A) Fartøy som anvendes til ervervsmessig tur og turisttrafikk i beskyttet farvann og mindre, samt i større farvann til og med liten kystfart i sommerhalvåret (1. mai – 31. august) når avstand til nærmeste havn ikke er mer enn 5, henholdsvis 25 n. mil, og for det siste tilfelle ikke mer enn 20 n. mil fra grunnlinjen. (Se vedlegg A.)

(1) Det skal foretas førstegangs- og årlige besiktelser for tillatelse til begrenset passasjerbefordring som skal sikre bestemmelsene i vedlegg A til denne forskrift. Omfanget av årlige besiktelser avgjøres av stasjon i Sjøfartsdirektoratet i det enkelte tilfelle. Dersom det under besiktelsen finnes mangler av en slik art at tillatelse likevel kan gis før manglene utbedres, skal dette spesifiseres i påleggsliste med tidsfrist for utbedring.

(2) Rigg, seil og annet tilbehør på fartøy som anvender seil skal være besiktet og funnet i tilfredsstillende stand av person som har erfaring med bruk og vedlikehold av rigg, seil og tilhørende utstyr. Dette må om nødvendig kunne dokumenteres skriftlig.

(1) Tillatelse til begrenset passasjerbefordring skal utstedes av stasjon i Sjøfartsdirektoratet på formular som er fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Formularet skal ha tekst som angir at fartøyet er besiktet i henhold til gjeldende bestemmelser, hvilken type personbefordring det anvendes til, hvilket farvann og fartsområde det anvendes i, samt andre betingelser som er knyttet til tillatelsen. Det skal dessuten angis om fartøyet er «verneverdig skip» i henhold til den til enhver tid gjeldende forskrift om bygging av passasjerskip, lasteskip og lektere, og/eller om det anvendes «med seil» i henhold til kap. VIII i vedlegg A til forskrift her.

(2) Tillatelsen utstedes med gyldighet i inntil ett år, og gjelder kun i det lokale farvann som er angitt i tillatelsen. Årlig besiktelse kan finne sted inntil 3 måneder før tillatelsens gyldighet utløper, uten at dato for neste besiktelse blir endret.

Kapittel 8. Besiktelse og kontroll av lasteskip på 15 m største lengde og derover, men med en bruttotonnasje under 50

(1) Nye og eksisterende lasteskip på 15 m største lengde og derover, men med bruttotonnasje under 50, skal gjennomgå en førstegangsbesiktelse for å bringe på det rene at skipet tilfredsstiller alle krav i de til enhver tid gjeldende forskrifter for skip av denne type og størrelse.

(2) Første ledd gjelder tilsvarende ved ombygninger og/eller endringer av fartøyet.

(3) For klassifisert skip skal besiktelsen kun omfatte de forhold som ikke ivaretas av klasseinstitusjonen.

(4) Etter avsluttet førstegangsbesiktelse skal Sjøfartsdirektoratet utstede et dokument som bekrefter at skipet tilfredsstiller de relevante krav. Dokumentet skal være på formular fastsatt av Sjøfartsdirektoratet og slås opp om bord.

(5) Dersom det ved førstegangsbesiktelsen finnes mangler, kan dokument som bekrefter førstegangsbesiktelsen likevel utstedes, dersom manglene er av en slik art at fartøyet finnes sikkerhets- og miljømessig forsvarlig. Manglene og frist for å utbedre disse skal da anføres i en påleggsliste som overleveres skipets fører.

(1) Reder og/eller fører skal selv føre kontroll med at fartøyet til enhver tid er i sjødyktig stand. Dette gjelder både for nye og eksisterende fartøy.

(2) Stasjon i Sjøfartsdirektoratet kan kontrollere fartøyets tilstand.

Kapittel 9. Om sleping og slepetillatelser

Slepebåt med en bruttotonnasje på 50 og derover og anvendes til sleping i et større fartsområde enn det fartssertifikatet gjelder for er mellom 15 m største lengde og med en bruttotonnasje på 50 og anvendes til sleping i større fartsområde enn innaskjærs fart er mindre enn 15 m største lengde og anvendes til sleping av lekter eller skip med en bruttotonnasje på 50 og derover i større fartsområde enn beskyttet farvann. Det samme gjelder når annen gjenstand av tilsvarende størrelse slepes i dette fartsområdet. Annet skip enn slepebåt som anvendes til sleping, uansett fartsområde og uansett hvilket sertifikat skipet ellers måtte ha Slept gjenstand er lekter som har fartssertifikat, og som slepes i et større fartsområde enn det fartssertifikatet gjelder for er lektere med en bruttotonnasje på 50 og derover uten fartssertifikat, og som slepes i et større fartsområde enn beskyttet farvann er et skip som slepes i et større fartsområde enn beskyttet farvann ikke er skip eller lekter og gjenstanden anses å kunne være en fare for den øvrige skipsfart. Sleping foregår i norsk territorialfarvann og slepebåt/skip og/eller slept lekter/gjenstand ikke er norsk, og ikke har godkjennelse fra myndighet i den stat hvor slepebåt/skip og/eller gjenstand er registrert, eller ved slep av større konstruksjoner e.l., selv om det foreligger godkjennelse fra en annen stats myndigheter.

(2) Slepetillatelse kreves ikke ved slep av lekter i beskyttet farvann eller mindre fart.

(1) Slepebåt/skip skal ha nødvendig slepekraft til normalt å kunne holde en fart på 5 knop i smult vann med det aktuelle slep.

(2) Slepekraft utover dette kan forlanges når værforhold eller andre spesielle omstendigheter tilsier dette.

(1) Slepeforbindelse skal være slik arrangert at det er mulig å holde slepet under kontroll, også under dårlige værforhold.

(2) Slepeforbindelsen skal ha slik anordning at den gir beskyttelse mot slitasje som følge av slepets bevegelser.

(3) Slepeforbindelsen skal ha en slik lengde eller være slik anordnet at sjokkbelastningene dempes.

(4) Ved sleping i større fartsområde enn beskyttet farvann skal det om bord i slepet finnes en komplett reserve slepeforbindelse. Reserve slepeforbindelse skal være godkjent av Sjøfartsdirektoratet eller dets stasjon og være slik arrangert at det hurtig vil være mulig å ta i bruk reservesleperen under alle værforhold under det aktuelle slep.

(5) Det skal foreligge sertifikat for ståltau, trosser, sjakter og annet løst utstyr som brukes i slepeforbindelsen.

(6) Med utgangspunkt i tillatt slepekraft, skal alle komponenter i slepeforbindelsen minst være dimensjonert med en sikkerhetsfaktor på 3 mot brudd.

(1) Når slepetillatelse kreves, skal det til den av Sjøfartsdirektoratets stasjoner som skal utstede slepetillatelsen, innsendes opplysninger om slepebåt/skip, slepeutstyr, slepeforbindelse og slept gjenstand.

(2) Den slepte gjenstand skal være konstruert slik at den har tilfredsstillende stabilitet til å kunne tåle de påkjenninger den maksimalt ventes å ville bli utsatt for under slepingen.

(3) Sjøfartsdirektoratet kan forlange dokumentasjon for den slepte gjenstands styrke fra den som eier eller disponerer denne, f.eks. eventuelt sertifikat fra anerkjent klasseinstitusjon.

(4) Slepefester på den slepte gjenstand skal være dimensjonert med en sikkerhetsfaktor på 3 mot materialets flytespenning med utgangspunkt i anvendt slepekraft.

(5) Sjøfartsdirektoratet kan kreve bemanning og stille krav til bemanningens kvalifikasjoner. Den slepte gjenstand skal være utstyrt med lanterner og signalfigurer i samsvar med de til enhver tid gjeldende sjøveisregler.

Slepetillatelsen skal ha tekst som fastsatt av Sjøfartsdirektoratet, og skal utstedes av stasjon i Sjøfartsdirektoratet etter at denne har besiktet slepet og funnet det i betryggende stand for den forestående sleping. Stasjonen avgjør i hvert enkelt tilfelle hvorvidt spørsmål om slepetillatelse skal forelegges Sjøfartsdirektoratet for godkjennelse.

Før slepingen tar til, skal det være klarlagt hvem som er ansvarshavende for slepet. Ansvarshavende skal sørge for at eventuelt påbudt slepetillatelse foreligger, og at eventuelle betingelser knyttet til denne, blir overholdt.

Kapittel 10. Besiktelse av slepeutstyr og annen dekks- og sikkerhetsutrustning på forsyningsskip og slepebåter

(1) Minst en gang i året skal det foretas grundig kontroll av slepe- og ankerhåndteringsvinsj med tilhørende utstyr for å klarlegge slitasje, deformasjon, sprekker, skader o.l. Prøvene skal utføres av kvalifisert personell om bord i henhold til instruks fra produsent. Nødutløsning skal prøves med full slepekraft. Dokumentasjon som viser at kontrollen er foretatt, skal foreligge om bord.

(2) Hvert 5. år skal slepe- og ankerhåndteringsvinsjen besiktes av stasjon i Sjøfartsdirektoratet. Ved denne besiktelsen skal vinsjen funksjonsprøves som nevnt i første ledd. Etter prøvene skal demontering foretas i den grad dette anses påkrevd. Besiktelsen skal foretas samtidig med sertifikatfornyelsen.

(1) Minst en gang i året skal det av kvalifisert personell om bord foretas grundig kontroll av slepekrok og tilhørende utstyr slik som beskrevet i § 54 for slepe- og ankerhåndteringsvinsjer. Dokumentasjon som viser at kontrollen er foretatt skal foreligge om bord.

(2) Hvert 5. år skal slepekroker med tilhørende utstyr besiktes av stasjon i Sjøfartsdirektoratet som bestemt i § 54 for slepe- og ankerhåndteringsvinsjer. Besiktelsen skal foretas samtidig med sertifikatfornyelsen.

(1) Hvert år skal utstyr som styrepinner, wire/kjettingstopper, slepeøye o.l., kontrolleres av kvalifisert personell om bord slik som beskrevet i § 54 for slepe- og ankerhåndteringsvinsjer. Belastningsprøver og eventuelle nødutløsningsprøver skal utføres i henhold til produsentens instruks. Dokumentasjon som viser at kontrollen er foretatt skal foreligge om bord.

(2) Hvert 5. år skal utstyr som styrepinner, wire/kjettingstopper, slepeøye o.l. besiktes av stasjon i Sjøfartsdirektoratet som beskrevet i § 54 for slepe- og ankerhåndteringsvinsjer. Belastningsprøver og eventuelt nødutløsningsprøven skal utføres i henhold til produsentens instruks. Besiktelsen skal foretas samtidig med sertifikatfornyelsen.

Kapittel 11. Besiktelse m.m. av elektriske anlegg om bord i skip

For besiktelse av nye anlegg om bord i passasjerskip og uklassifiserte lasteskip/lektere som bygges i Norge, skal reder eller fører sende begjæring om inspeksjon direkte til Direktoratet for brann- og elsikkerhet. Ved bygging i utlandet sendes begjæringen om besiktelse gjennom Sjøfartsdirektoratet. For besiktelse av nye anlegg og ved periodiske besiktelser av lasteskip/lektere med klasse i anerkjent klasseinstitusjon, skal anmodning om besiktelse rettes av byggeverksted/reder direkte til vedkommende klasseinstitusjon. Når anlegg i henhold til bokstav a er ferdig installert og eventuelle pålegg er etterkommet, utferdiger Direktoratet for brann- og elsikkerhet en tilsynserklæring som skal oppbevares om bord sammen med sertifikatene.

1 For fartøy som har hovedanlegg på 50 V og høyere og i tillegg anlegg under 50 V foretar DBE kontroll av disse anleggene og utsteder tilsynserklæring. For passasjerskip som er registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister, foreligger egen avtale mellom Sjøfartsdirektoratet og Direktoratet for brann- og elsikkerhet.

For passasjerskip, uklassifiserte lasteskip som bygges i Norge, skal installasjon av anlegget foretas av elektroinstallatør eller akseptert elektroforetak. Elektroinstallatøren eller foretaket skal for det ferdige anlegg utferdige et installasjonsbevis i 2 eksemplarer på skjema fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Ett eksemplar skal beholdes om bord og 1 eksemplar sendes stasjon i Sjøfartsdirektoratet. Ved bygging i utlandet skal anleggene installeres i henhold til den til enhver tid gjeldende forskrift om bygging av passasjer-, lasteskip og lektere, og anmodning om besiktelse av anlegget skal av reder rettes til Sjøfartsdirektoratet, som oppnevner anerkjent klasseinstitusjon, Direktoratet for brann- og elsikkerhet, elektroinstallatør eller akseptert elektroforetak til å besikte anlegget. Vedkommende utferdiger installasjonsbevis som nevnt ovenfor, hvorav 1 eksemplar beholdes ombord, og 1 eksemplar sendes Sjøfartsdirektoratet. For lasteskip med klasse i anerkjent klasseinstitusjon, gjelder tilsvarende som § 57 bokstav b.

Periodisk besiktelse foretas ved de institusjoner slik det fremgår av § 57 i relasjon til skips- og lektertype, klasseforhold og byggested. For skip og lekter som skal besiktes av Direktoratet for brann- og elsikkerhet skal reder eller fører sørge for at periodiske besiktelser av slike anlegg harmoniseres med skipets hovedsertifikat. Periodisk besiktelse foretas for: passasjerskip i internasjonal fart, minst en gang hver 12. måned passasjerskip i nasjonal fart, minst en gang hvert 5. år lasteskip/lektere med en bruttotonnasje på 50 og derover, minst en gang hvert 5. år.

1 For passasjerskip som er registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister, foreligger egen avtale mellom Sjøfartsdirektoratet og Direktoratet for brann- og elsikkerhet.

For passasjerskip, samt lasteskip/lekter med en bruttotonnasje på 50 og derover, skal det elektriske anlegg med spenning på 50 V og lavere eller landanlegg med 220 V uten egen generator, kontrolleres av elektroinstallatør eller akseptert elektroforetak minst en gang hvert 5. år. Kontrollen skal utføres som angitt på installasjonsbeviset og bekreftes med underskrift på dette. Reder og fører skal sørge for at periodisk besiktelse av slike anlegg harmoniseres med skipets hovedsertifikat.

(1) Når Direktoratet for brann- og elsikkerhet har gjennomgått tekniske planer, utført sin besiktelse mv., sender det rapport med eventuelle pålegg til reder og eventuelt til verksted. Rapporten skal vedlegges skipets sertifikat sammen med driftstillatelsen for det elektriske anlegget.

(2) Erklæring som viser at samtlige pålegg er etterkommet, skal avgis til Direktoratet for brann- og elsikkerhet av den som har foretatt utbedringene. Ett eksemplar av erklæringen skal oppbevares om bord.

(3) Skipets/lekterens reder eller fører skal sørge for at pålegg blir etterkommet innen utløpet av den frist som er fastsatt i rapporten.

Kapittel 12. Straff, ikrafttredelse m.m.

Forsettelig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften straffes med bøter i henhold til Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) av 22. mai 1902 nr. 10 § 339 nr. 2, jf. § 48a og § 48b dersom ikke strengere straff kommer til anvendelse i henhold til annen lovbestemmelse.

(1) Denne forskrift trer i kraft 1. juli 1987.

Forskrift av 10. oktober 1952 nr. 4 for besiktelse m.v. av skip for fartssertifikat og sikkerhetssertifikat for utstyr og om fartstillatelse. Forskrift av 22. mars 1965 nr. 1 om besiktelse m.v. for sikkerhetssertifikat for konstruksjon av lasteskip. Forskrift av 17. juni 1968 nr. 1 om lastelinjer på skip i utenriks fart. Forskrift av 18. juni 1968 nr. 1 om lastelinjer på lasteskip i innenriks fart. Forskrift av 21. juni 1968 nr. 3 om nedlasting av skip uten lastelinjesertifikat. Forskrift av 3. oktober 1972 nr. 1 om besiktelse m.v. av passasjerskip. Forskrift av 10. mars 1976 nr. 3797 om utførelse og kontroll av elektriske anlegg om bord i skip. Forskrift av 26. januar 1979 nr. 3 for slep.

Vedlegg A. Bestemmelser for fartøy som skal ha tillatelse til begrenset passasjerbefordring i henhold til kap. 7

Generelt

(1) Hvor det i etterfølgende ikke er gitt konkrete krav om bygnings- og utrustningsmessige forhold, er det forutsetningen at tilsvarende krav som stilles til tilsvarende fartøy med ordinært passasjersertifikat, skal være retningsgivende i utgangspunktet.

(2) Når dette innenfor de aktuelle områder i vedlegget, likevel ikke er konkretisert på samme måte som for fartøy med passasjersertifikat, betyr det at kravene skal oppfylles så langt som praktisk mulig, og at det i større grad kan tillates avvik når det finnes forsvarlig vurdert ut fra selve fartøyets beskaffenhet, aktuell anvendelse, lokale farvann mv. I den anledning kan det også legges begrensninger på et fartøys passasjerantall, anvendelse og fartsområde, selv om fartøyet i seg selv tilfredsstiller vedleggets bygnings- og utrustningsmessige krav til større fartsområde, passasjerantall mv.

(3) I helt spesielle tilfelle kan det også gis pålegg på forhold som ikke omfattes av vedlegget.

I. Skrog og skrogarrangement

Skrogkonstruksjon og styrke

(1) Skrog, overbygninger og dekkshus må generelt være utført i henhold til faglig god byggepraksis med hensyn til dimensjonering, skrogarrangement og arbeidsutførelse, og det må legges vekt på at sveiseforbindelser, nagling og bolting er tilfredsstillende i alle styrkeforbindelser og i utvendig hud og dekk. Det må videre påses at hud, dekk og skott har god avstivning, og at større flater har god bæring i form av bærere, skott eller støtter. Langskips styrkedeler i bunn, sider og dekk må ha god kontinuitet.

(2) Fartøy av glassfiberarmert polyester må enten være av kjent norsk eller utenlandsk type, eller det må i det minste kunne bringes på det rene at produsenten har erfaring og god anseelse med hensyn til bygging av slike fartøy.

(3) Fartøy som er sertifisert (blått skilt) i henhold til Nordisk Båtstandard som fritids- eller yrkesbåt, kan uavhengig av bestemmelsene i første eller annet ledd ovenfor, generelt aksepteres forutsatt at fartøyet er i god stand, og at det ikke er foretatt endringer eller ombygginger o.l. fra det opprinnelige, som åpenbart forringer fartøyet.

Skrogarrangement

(1) Maskinrom skal være atskilt fra øvrige rom med mest mulig vanntette skott eller motorkasse. Maskinromsskott kan ha åpninger med lukningsmidler som kan lukkes mest mulig vanntett, og som skal være holdt lukket når fartøyet er i sjøen.

(2) Åpne båter kan anvendes i helt innelukket farvann, men sitteplasser for passasjerer skal normalt kunne overdekkes med min. kalesje e.l.

(3) Delvis overbygde båter med fast lukket overbygning, men hvor det ikke legges spesiell vekt på styrke av overbygning inkludert dører, vinduer og luker, kan anvendes i beskyttet farvann og i kortere ruter og innaskjærs fart hvor åpne havstrekninger over 5 n. mil ikke passeres. Båter med overbygning som nevnt, kan tillates anvendt utover dette fartsområde, forutsatt at fartøyet kun anvendes innenfor et område på maksimum 5 n. mil til nærmeste havn.

(4) Helt overbygde eller dekket båter med utvendig tett styrkedekk over lastet vannlinje og med lukkede overbygninger eller dekkshus av god styrke, inkludert dører, luker og vinduer, kan anvendes i kortere ruter og innaskjærs fart hvor åpne havstrekninger over 25 n. mil ikke passeres, samt eventuelt i liten kystfart innenfor et område på maksimum 25 n. mil til nærmeste havn, eller maksimum 20 n. mil fra kysten. I slike farvann må likevel fartøyets størrelse og generelle sjødyktighet vurderes spesielt i forhold til farvannets beskaffenhet, årstid o.l.

Ankerutrustning

Det skal være ankerutstyr om bord med anker som kan droppes raskt, og som ut fra fartøyets størrelse og fartsområde har tilstrekkelig holdekraft.

Besiktelse av skrog

I forbindelse med skrogbesiktelse kan det forlanges tykkelsesmåling, røntgenkontroll, god tilkomst for innvending besiktelse, slipp-/dokksetting mv. Treskrog skal undersøkes med hensyn til råte, tetning, bolting og nagling mv., og det skal påses at det er god lufting av tømmer. Skrog utført som «sandwich-konstruksjon» (glassfiberarmert polyester), skal undersøkes med hensyn til delaminering.

II. Maskineri

Fremdrifts- og hjelpemaskineri

(1) Alle fartøy som anvendes til passasjerbefordring skal generelt ha diesel fremdrifts- og hjelpemaskineri hvor brennstoffinstallasjonen må ha rør og slanger av god kvalitet og med forsvarlig utførte forbindelser. Rør og slanger skal være godt beskyttet mot skader, men dersom brudd på brennstoffrør kan medføre tømming av tank, skal det på tank arrangeres stengekran som kan betjenes fra utsiden av motorrom.

(2) For små og helt åpne båter med inntil 6 personer om bord, kan i unntakstilfelle utenbords bensinmotor med ytelse på maksimum 25 HK aksepteres. Bensintank skal i så fall være transportabel og skal romme maksimum 25 l bensin. Det skal arrangeres fast plass for bensintank som skal ha en enkel festeanordning og, som skal oppbevares i fri luft eller i eget rom med minst 2 ventilasjonsåpninger på til sammen minst 20 cm 2 til fri luft. Brennstoffslanger skal være godt beskyttet mot skader, og skal være av god kvalitet med forsvarlig utført forbindelse til tank. Det skal være enkel og god tilkomst for påfylling av tank, eventuelt ved at tanken løftes ut av tankrom ved påfylling.

Lensing

(1) Alle fartøy skal ha to uavhengige lensemuligheter hvorav den ene suger fra maskinrommet og den andre fra alle vanntette avdelinger. For mindre fartøy (mindre enn 15 m største lengde) kan det aksepteres håndlensepumpe fra maskinrom. Lensearrangementet skal være sikret slik at det unngås fylling fra en vanntett avdeling til en annen.

(2) Håndlensepumpen skal ha god kapasitet som ikke bør være mindre enn 0,9 liter/slag.

120 l/min for fartøy inntil 12 meter største lengde 180 l/min for fartøy inntil 15 meter største lengde For fartøy på mer enn 15 meter største lengde må lensekapasitet tilsvarende Det norske Veritas, eller ett av de andre anerkjente klasseselskapenes regler legges til grunn.

Skroggjennomføringer

Sjøinntak og overbordløp mv. må besiktes og finnes forsvarlig med hensyn til risikoen for vannfylling og feilbetjening.

Nødstyring

Det skal være arrangement for nødstyring.

Besiktelse av maskineri og systemer

(1) Omfanget av besiktelse av selve maskinanlegget avgjøres generelt på grunnlag av anleggets type, alder, vedlikehold og gangtid mv., og utføres i henhold til vanlig praksis. Tilhørende brennstoffsystem og tanker mv. må besiktes regelmessig med hensyn til lekkasjer, defekter og holdbarhet mv. slik det fremgår ovenfor.

(2) Lensesystemer, skroggjennomføringer og styring/nødstyring mv. skal besiktes og prøves regelmessig.

III. Stabilitet og fribord

Stabilitet

(1) For fartøy med en bruttotonnasje under 50 skal det utføres en praktisk krengeprøve.

(2) For fartøy med en bruttotonnasje på 50 og derover vises det til den til enhver tid gjeldende forskrift om bygging av passasjer-, lasteskip og lektere.

Fribord og fribordsforhold

(1) Fribord fra lastet vannlinje til esing for fartøy i henhold til dette vedleggets kapittel I (skrogarrangement) annet og tredje ledd, eller til dekk for fartøy i henhold til fjerde ledd i nevnte bestemmelse, må være tilstrekkelig og må stå i forhold til fartøyets anvendelse.

(2) Krav til lenseporter eller andre åpninger for drenering av dekk, samt krav til karmhøyder for utvendige luker og dører på dekk, vurderes ut fra værtetthet og lukkemulighet for luker og dører, plassering om bord, fribordets størrelse, fartøyets anvendelse mv.

IV. Tiltak mot brann

Sikringstiltak mot brann

(1) Maskinrommet skal være isolert med ubrennbare materialer slik at omgivelsene er beskyttet mot brann i minimum 30 min.

(2) For en praktisk vurdering vil eksempelvis en 50 mm steinullmatte med romvekt ca. 100 kg/m 3 kunne godtas.

(3) Etter vurdering i det enkelte tilfelle vil kravet til brannisolasjon kunne frafalles under forutsetning av at det utenfor nedgang til maskinrommet blir plassert 2 stk. pulver håndslokningsapparater. Disse apparater kommer i tillegg til de øvrige apparater i henhold til nedenfor nevnt.

(4) Fartøy med en bruttotonnasje på 50 og derover skal ha brannpumpe og for øvrig være utstyrt som angitt i den til enhver tid gjeldende forskrift om sikringstiltak mot brann på skip som ikke omfattes av Sjøsikkerhetskonvensjonen.

(5) Fartøyet skal være utstyrt med håndslokningsapparater i tilstrekkelig antall. For fartøy med bruttotonnasje på 50 og derover skal størrelsen av pulver-, vann- og CO 2 -apparater være henholdsvis 12 kg, 9 liter og 6 kg. For fartøy med bruttotonnasje på under 50 kan mindre apparater aksepteres.

Elektriske anlegg

(1) For anlegg med spenning på 50 V og lavere, skal det foreligge installasjonsbevis utstedt av autorisert installatør, eller annen fagmann som er godkjent av Sjøfartsdirektoratet.

(2) For anlegg med spenning over 50 V, kommer de aktuelle forskriftsbestemmelser om slike anlegg på passasjer-, lasteskip og lekter til anvendelse.

V. Redningsutstyr

Redningsutstyr

(1) Det skal føres redningsflåte med tilstrekkelig kapasitet for alle om bord. I tillegg skal det være redningsvester for alle samt minst en livbøye med lys og line.

(2) Åpne båter i fart på elver og innsjøer kan etter særskilt vurdering av stasjon i Sjøfartsdirektoratet i stedet å ha redningsvester for alle og en livbøye.

VI. Innredning og personsikkerhet

Antall passasjerer, sitteplasser etc.

(1) Det skal være anordnet faste sitteplasser for alle om bord. Dog kan det i spesielle tilfelle når det tas hensyn til turenes art, varighet samt fartsområde, gis fravik fra kravet om beskyttelse mot været og sitteplasser for alle.

(2) Passasjerantallet (maks. 12) fastsettes av stasjon i Sjøfartsdirektoratet, idet bestemmelsene i forskrift av 2. oktober 1972 nr. 4 om beregning av passasjerantall og om passasjerbekvemmeligheter m.m. legges til grunn.

Toalett

Det skal være minst 1 toalett om bord.

Bysse

Dersom det er kokeapparat om bord må apparatet og installasjonen av dette finnes i orden.

Nødutganger

Nødutgangsluker skal ha tilstrekkelig åpning for evakuering av passasjerer.

Utganger

Atkomster til og fra passasjerrom skal gi rimelig god bekvemmelighet, og skal være egnet for rask rømning i en nødssituasjon. Det skal normalt være to utganger fra passasjerrom, hvorav den ene kan være nødutgang. Etter særskilt vurdering av stasjon i Sjøfartsdirektoratet kan mindre rom aksepteres med kun en ordinær utgang.

Sikkerhetsanordninger på dekk

(1) På dekk og områder hvor passasjerer tenkes å oppholde seg skal høyde av skansekledninger og rekkverk være forsvarlig for den aktivitet som området vil bli benyttet til. Andre områder skal være avsperret, og i det minste være merket med «adgang forbudt» skilt.

(2) Vinsjer og annet dekksutstyr med bevegelige deler, skal hvor slikt utstyr representerer en fare for passasjerene, være sikret på en forsvarlig måte mot utilsiktet bruk.

Atkomst til land

Det skal være egnede atkomstmuligheter mellom fartøy og land/kai.

VII. Navigasjonshjelpemidler og kommunikasjon

Utsikt/utkikk

(1) Utsikten fra styrehuset/styreplassen må finnes tilfredsstillende.

(2) Belysning, instrumenter etc. i styrehuset må anordnes slik at sjenerende reflekser unngås.

Kompass

Fartøy skal være utstyrt med et godkjent kompass hensiktsmessig plassert.

Fløyter

Fløyte hensiktsmessig plassert skal være installert om bord.

Karter

Sjøkart for det aktuelle fartsområde må finnes om bord.

Radio

(1) Fartøyet skal være utstyrt med maritimt VHF-radiotelefonutstyr.

(2) Fartøy som anvendes i fartsområder hvor avstanden til nærmeste havn er mer enn 5 n. mil, skal være utstyrt med godkjent friflyt montert som overdekksutstyr og slik plassert at senderen med stor grad av sannsynlighet vil bli frigjort og flyte opp til overflaten hvis fartøyet synker, eller godkjent manuell nødradiopeilesender montert i styrehuset.

Lanterner

(1) Fartøyet skal være utstyrt med et sett godkjente topp-, akter- og sidelanterner. Dersom lanternene ikke kan overvåkes fra styreplassen skal de utstyres med optisk eller akustisk feilalarm.

(2) Kravet til lanterner kan frafalles dersom fartøyet kun skal anvendes i normalt godt dagslys.

VIII. Fartøy med seil

Tilleggskrav for fartøy som benytter seil

(1) Fartøyet skal ha fremdriftsmaskineri som hovedfremdriftsmiddel og som er tilstrekkelig til å gi fartøyet en fart på minst 6 knop i stille vann.

(2) Fremdriftsmaskineriet skal være anordnet slik at det kan foretas rask oppstart fra manøverplass på dekk. Annen likeverdig arrangement vil bli vurdert spesielt.

(3) Styrke av rigg, riggarrangement, seil samt nødvendig ballast for seilføring skal være utført i henhold til anvisning fra person som har erfaring og innsikt i dette fra tidligere.

IX. Kvalifikasjonskrav til fører

Fartøyets fører skal ha kvalifikasjoner i henhold til gjeldende krav til fører av passasjerfartøyer i regler for passasjer- og lasteskip m.v. Jf. de til enhver tid gjeldende forskrifter om kvalifikasjonskrav for fører av passasjerskip med en bruttotonnasje under 25 og sertifikater for skipsførere og styrmenn.

Tillegg. Kommisjonsforordning (EØF) nr. 2158/93 av 28. juli 1993 om anvendelse av endringer til Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs (1974) og til Den internasjonale konvensjon om hindring av forurensning fra skip (1973) med hensyn til rådsforordning (EØF) nr. 613/91.

KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR – under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap, under henvisning til rådsforordning (EØF) nr. 613/91 av 4. mars 1991 om overføring av skip fra ett register til et annet innen Fellesskapet, 1 særlig artikkel 1 bokstav a) annet ledd, og ut fra følgende betraktninger:

Anvendeligheten av reglene i Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs (SOLAS 1974) og i Den internasjonale konvensjon om hindring av forurensning fra skip (MARPOL 1973/1978) med hensyn til overføring av skip, begrenser seg til de reglene som var trådt i kraft på datoen for vedtakelsen av forordning (EØF) nr. 613/91, det vil si 4. mars 1991.

I mellomtiden ble SOLAS-konvensjonen av 1974 og den tilhørende protokoll av 1978 endret 9. og 10. november 1988, 11. april 1989 og 23. mai 1990, for å bedre sikkerhetsstandarden på skip. Endringene trådte i kraft internasjonalt 1. februar 1992.

I mellomtiden ble også MARPOL-konvensjonen av 1973/1978 endret 4. juli 1991 for å bedre standardene for hindring av forurensning fra skip, og disse endringene trådte i kraft internasjonalt 4. april 1993.

For å sikre at disse bedrede standarder for sjøsikkerhet og for hindring av forurensning anvendes i Fellesskapet med hensyn til overføring av skip mellom registre i medlemsstatene, bør endringene erklæres anvendelige med hensyn til forordning (EØF) nr. 613/91.

Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse avgitt 7. mai 1993 av Komiteen for overføring av skip –

1 EFT nr. L 68 av 15.3.1991, s. 1.

VEDTATT DENNE FORORDNING:

Artikkel 1

Følgende endringer i Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs (SOLAS 1974) får anvendelse med hensyn til forordning (EØF) nr. 613/91: 1. resolusjon nr. 1 fra «Konferansen av kontraherende regjeringer til Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs (1974) vedrørende det globale maritime nød- og sikkerhetssystem» av 9. november 1988, som endrer kapittel I, II-1, III, IV, V og tillegget til vedlegget til SOLAS-konvensjonen av 1974, 2. resolusjon nr. 2 fra «Konferansen av kontraherende regjeringer til Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs (1974) vedrørende det globale maritime nød- og sikkerhetssystem» av 9. november 1988, om vedtakelse av modeller for utstyrslister (formular E og R) til komplettering av sikkerhetssertifikatet for utstyr på lasteskip og sikkerhetssertifikatet for radio på lasteskip som fastsatt i vedlegget til SOLAS-konvensjonen av 1974, 3. resolusjonen fra «Konferansen av partene til protokollen av 1978 til Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs vedrørende det globale maritime nød- og sikkerhetssystem» av 10. november 1988, som endrer kapittel I og tillegget til vedlegget til protokollen av 1978 til SOLAS-konvensjonen av 1974, 4. resolusjon MSC 13(57) fra den 57. sesjon i Sjøsikkerhetskomiteen i Den internasjonale sjøfartsorganisasjon, vedtatt 11. april 1989, som endrer kapittel II-1, II-2, III, IV, V og VII i vedlegget til SOLAS-konvensjonen av 1974, 5. resolusjon MSC 19(58) fra den 58. sesjon i Sjøsikkerhetskomiteen i Den internasjonale sjøfartsorganisasjon, vedtatt 23. mai 1990, som endrer kapittel II-1 i vedlegget til SOLAS-konvensjonen av 1974.

Artikkel 2

Resolusjon MEPC 47(31) fra den 31. sesjon i Komiteen for beskyttelse av det marine miljø i Den internasjonale sjøfartsorganisasjon, vedtatt 4. juli 1991, som endrer vedlegg I til Den internasjonale konvensjon om hindring av forurensning fra skip (1973), endret ved protokoll av 1978, får anvendelse med hensyn til forordning (EØF) nr. 613/91.

Artikkel 3

Denne forordning trer i kraft den sjuende dag etter at den er kunngjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende .

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

II

Endringene trer i kraft straks.