Forskrift om endring i forskrift om hindring av forurensning fra skip m.m.

I

I forskrift av 16. juni 1983 nr. 1122 om hindring av forurensning fra skip m.m. er det foretatt endringer. Endringene er ikke materielle, men gjelder forskriftens struktur og språk. Forskriften lyder i sin helhet etter dette:

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

Denne forskrift gjelder for alle norske skip, samt for utenlandske skip som befinner seg i norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, med mindre annet fremgår av § 1-5.

Enhver skal være aktsom og treffe rimelige tiltak for å unngå at forurensninger fra skip oppstår og for å begrense virkningene av forurensninger.

I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig, og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til.

Administrasjonen: Sjøfartsdirektoratet. Akseptert: Utstyr akseptert av Sjøfartsdirektoratet på bakgrunn av at det er godkjent eller typegodkjent av: Godkjent besiktelsesinstitusjon, teknisk kontrollorgan, annen navngitt offentlig/privat institusjon eller administrasjonen i et land som har ratifisert Sjøsikkerhetskonvensjonen. Godkjent: For utstyr som omfattes av forskrift av 29. desember 1998 nr. 1455 om skipsutstyr: Typegodkjent av teknisk kontrollorgan og merket i henhold til nevnte forskrift. For annet utstyr: Godkjent eller akseptert av Sjøfartsdirektoratet. For tegninger: Godkjent av Sjøfartsdirektoratet. Konvensjonen : Den internasjonale konvensjon om hindring av forurensning fra skip, 1973, med tilleggsprotokoll av 1978 og senere tilføyelser og endringer, inkludert forente fortolkninger, bilag og supplementer (MARPOL 73/78) Organisasjonen: Den internasjonale skipsfartsorganisasjon (IMO). PPM: Deler per million. Sjødyktighetsloven: Lov av 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. Skip: Ethvert fartøy, herunder lekter samt flyttbare plattformer som er under forseiling. Flyttbare plattformer som er beskjeftiget i undersøkelse, utvinning og tilknyttede bearbeidingsprosesser av mineralforekomster på den norske kontinentalsokkel, er regulert i forskrift av 22. juli 1983 nr. 1331 om hindring av forurensning fra den maritime drift av flyttbare innretninger. Tilsynet: Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger. Utslipp: Enhver frigivelse eller tømming fra skip som ledd i dets drift, uansett årsak. Utslipp omfatter bl.a. enhver utstrømming, fjerning, søling, lekkasje, utpumping, avgivelse eller lensing.

Endret ved rettelse 13. september 2004, se Norsk Lovtidend 12/2004.

Skip som tilhører eller drives av en stat og som benyttes i offentlig ikke-kommersiell tjeneste, skal så langt det anses rimelig og praktisk mulig, forholde seg i samsvar med forskriftens regler når dette ikke vanskeliggjør skipets drift eller driftsmuligheter. Marinefartøyer eller andre skip som benyttes som hjelpeskip for marinen. Utslipp som er nødvendig av hensyn til skips sikkerhet, de ombordværendes helse eller for å redde liv. Utslipp som skyldes skade på skip eller utstyr, når alle rimelige forholdsregler er tatt både før og etter uhellet for å hindre eller minske utslippet.

Kapittel 2. Regler om hindring av oljeforurensning

Del 1. Generelle bestemmelser

(1) Reglene i dette kapittel skal gjelde for alle skip, hvis annet ikke uttrykkelig er fastsatt.

(2) I andre skip enn oljetankskip utstyrt med lastetanker som er konstruert og anvendt til frakting av olje i bulk, med en samlet kapasitet på 200 kubikkmeter eller mer, skal kravene for oljetankskip i Regel 9, 10, 14, 15(1), (2) og (3), 18, 20 og 24(4) i Vedlegg I til konvensjonen også komme til anvendelse hva angår konstruksjonen og bruken av disse rom, med unntagelse av at der hvor slik samlet kapasitet er mindre enn 1.000 kubikkmeter, kan kravene i Regel 15(4) i Vedlegg I til konvensjonen anvendes i stedet for Regel 15(1), (2) og (3).

(3) Når en last som kommer inn under reglene i Vedlegg II til konvensjonen føres i lastetankene til et oljetankskip, skal vedkommende krav i Vedlegg II til konvensjonen også komme til anvendelse.

Detaljer vedrørende enhver slik dispensasjon skal angis i det sertifikat som nevnt i § 2-4.

(5) For så vidt gjelder eksisterende tankskip beskjeftiget i spesialfart, eller eksisterende oljetankskip som har spesielle ballastarrangementer, gjelder bestemmelsene i Regel 13 C, henholdsvis 13 D i Vedlegg I til konvensjonen.

Eksisterende oljetankskip (for så vidt gjelder § 2-6, § 2-7, § 2-9, § 2-13, 5. ledd og § 2-13, 6. ledd bokstav c og Regel 13 C og 13 D i Vedlegg I til konvensjonen), betyr et oljetankskip som ikke er nytt oljetankskip som definert i denne paragraf. «Eksisterende skip»: Et skip som ikke er nytt. Nytt oljetankskip (for så vidt gjelder § 2-6, § 2-7 og § 2-13, 4. ledd): Et oljeskip som det er inngått byggekontrakt for etter 1. juni 1979; eller i mangel av byggekontrakt, hvis kjøl er strukket, eller som er på et tilsvarende byggetrinn, etter 1. januar 1980, eller Et oljeskip hvis levering finner sted etter 1. juni 1982; eller som har undergått en omfattende ombygging; som det er inngått kontrakt for etter 1. juni 1979; eller i mangel av byggekontrakt, hvis konstruksjon er påbegynt etter 1. januar 1980; eller som er fullført etter 1. juni 1982, med det unntak at for et oljetankskip på 70.000 tdw og derover, skal definisjonen i bokstav a i denne paragraf gjelde for så vidt angår Regel 13(1) i Vedlegg I til konvensjonen. Nytt skip : et skip som det er inngått byggekontrakt for etter 31. desember 1975; eller i mangel av byggekontrakt, et skip hvis kjøl er strukket, eller som er på et tilsvarende byggetrinn, etter 30. juni 1976; eller hvis levering finner sted etter 31. desember 1979; eller som har undergått en omfattende ombygging; som det er inngått kontrakt for etter 31. desember 1975; eller i mangel av byggekontrakt, hvis konstruksjon er påbegynt etter 30. juni 1976; eller som er fullført etter 31. desember 1979. Spesielle områder betyr: Middelhavsområdet, Østersjøområdet, Svartehavsområdet, Rødehavsområdet, Gulfområdet, Adenbukta, Antarktis og de Nordvest-europeiske farvann som er definert som følger: Middelhavsområdet omfatter selve Middelhavet inklusive dets bukter og havområder med grensen mellom Middelhavet og Svartehavet representert med den 41. nordlige breddegrad og avgrenset i vest av Gibraltarstredet ved lengdegraden 5° 36′ V. Østersjøområdet omfatter selve Østersjøen mot den Botniske Bukt, Finskebukten og innløpet til Østersjøen avgrenset av breddegraden ved Skagen og Skagerrak ved 58° 44,8′ N. Svartehavsområdet omfatter selve Svartehavet med grense mellom Middelhavet og Svartehavet representert ved breddegraden 41° N. Rødehavsområdet omfatter selve Rødehavet inklusive Suezbukten og Akababukten avgrenset i sør ved en rett linje mellom Ras si Ane (12° 28,5′ N, 43° 19,6′ Ø) og Husn Murad (12° 40,4′ N, 43° 30,2′ Ø). Gulfområdet omfatter havområdet nordvest om en rett linje mellom Ras al Hadd (22° 30′ N, 59° 48′ Ø) og Ras al Fasteh (25° 04′ N, 61° 25′ Ø). Adenbukta omfatter den delen av Adenbukta mellom Rødehavet og Det arabiske hav avgrenset i vest ved en rett linje mellom Ras si Ane (12° 28,5′ N, 43° 19,6′ Ø) og Husn Murad (12° 40,4′ N, 43° 30,2′ Ø) og i øst ved en rett linje mellom Ras Asir (11° 50′ N, 51° 16,9′ Ø) og Ras Fartak (15° 35′ N, 52° 13,8′ Ø). Antarktisområdet omfatter havområder syd for 60° S. De Nordvest-europeiske farvann omfatter Nordsjøen og dets innløp, Irskesjøen og dets innløp, Keltersjøen, den Engelske kanal og dens innløp og Nordøst-Atlanteren rett vest for Irland. Området er avgrenset med linjer som binder følgende punkter sammen 48° 27′ N på den franske kyst; 48° 27′ N, 6° 25′ V; 49° 52′ N, 7° 44′ V; 50° 30′ N, 12° V; 56° 30′ N, 12° V; 62° N, 3° V; 62° N på norskekysten; og 57° 44,8′ N på den danske og svenske kyst.

(2) For øvrig skal de definisjoner som er inntatt i Regel 1 i Vedlegg I til konvensjonen gjelde.

(1) Tegninger av anlegg, utstyr m.m. for å hindre oljeforurensning av sjøen, skal innsendes for godkjennelse i 3 eksemplarer for hvert skip. Tegningene skal tydelig vise de foreslåtte innretninger med segregerte ballasttanker, sloptanker, røropplegg, pumper, oljeovervåkingsinstrumenter, utstyr mv., og nødvendige opplysninger om kapasitet og type m.m. av separatorer og pumper, samt opplysninger om instrumenter og utstyr, volum av tanker m.m. i henhold til kravene i dette kapittel skal videre innsendes.

(2) Besiktelser og inspeksjoner av at de krav som fastlegges i dette kapittel er oppfylt, foretas av Tilsynet etter Regel 4 i Vedlegg I til konvensjonen.

Bestemmelsene i Regel 5, 6, 7 og 8 i Vedlegg I til konvensjonen skal følges.

Del 2. Kontroll med forurensning under drift

Bestemmelsene i Regel 9 og 10 i Vedlegg I til konvensjonen skal følges.

(1) Ethvert nytt råoljetankskip på 20.000 tdw og derover, og ethvert nytt produkttankskip på 30.000 tdw og derover, skal være utstyrt med tanker for segregert ballast.

(2) Kapasiteten til tanker for segregert ballast skal fastsettes slik at bestemmelsene i Regel 13(2), (4) og (5) i Vedlegg I til konvensjonen er etterkommet.

på de sjeldne reiser hvor værforholdene er så harde at det etter skipsførerens mening er nødvendig å føre mer vannballast i disse tanker av hensyn til skipets sikkerhet; i unntakstilfelle hvor den spesielle karakter av driften av et oljetankskip gjør det nødvendig å føre vannballast utover det kvantum som kreves etter første ledd, under forutsetning av at en slik drift av oljetankskipet går inn under kategorien unntakstilfelle, slik det er fastsatt av Organisasjonen. Slik tilleggsballast skal behandles og tømmes i samsvar med Regel 9 og 10 i Vedlegg I til konvensjonen og § 2-10, og innførsel skal gjøres i oljedagboken som behandles i Del 4 til kapittel II i denne forskrift.

(4) Plassering av tankene for segregert ballast skal være i samsvar med Regel 13 E i Vedlegg I til konvensjonen.

Endret ved rettelse 21. mai 2003, se Lovtidend 7/2003.

(1) Nytt råoljetankskip på 20.000 tdw og derover skal være utstyrt med et arrangement for råoljevasking.

(2) Eksisterende råoljetankskip på 40.000 tdw og derover som ikke er utstyrt med tanker for segregert ballast, skal med de unntak som er nevnt i Regel 13(9) i Vedlegg I til konvensjonen, være utstyrt med et arrangement for råoljevasking.

(3) Arrangement for råoljevasking skal være i samsvar med bestemmelsene i resolusjon A.446 (XI) «Revised Specifications for the Design, Operation and Control of Crude Oil Washing Systems». For øvrig skal bestemmelsene i Regel 13 B i Vedlegg I til konvensjonen etterkommes.

Eksisterende produkttankskip på 40.000 tdw og derover skal være utstyrt med tanker for segregert ballast i samsvar med § 2-6, eller skal operere med tanker forbeholdt ren ballast i samsvar med § 2-9.

Tankskip som opererer med tanker forbeholdt ren ballast, skal tilfredsstille Regel 13 A i Vedlegg I til konvensjonen.

(1) Oljetankskip på med bruttotonnasje på 150 og derover skal være utstyrt med arrangement for rengjøring av lastetankene og for overføring av forurensede ballastrester og vaskevann etter tankspyling fra lastetankene til en sloptank. På eksisterende oljetankskip kan enhver lastetank benyttes som sloptank.

(2) Eksisterende oljetankskip skal etterkomme kravene om sloptankarrangement senest innen 2. oktober 1986.

I dette system skal det anordnes arrangementer for overføring av oljeholdige rester til sloptank eller en kombinasjon av sloptanker på en slik måte at ethvert utslipp fra disse tankene i sjøen vil være i overensstemmelse med bestemmelsene i Regel 9 og 10 i Vedlegg I til konvensjonen. Arrangement av sloptanken, eller av en kombinasjon av sloptanker, skal ha den nødvendige kapasitet til å oppbevare slop som oppsamles ved tankspyling, oljerester og rester av forurenset ballast. Sloptankens eller -tankenes totale kapasitet skal ikke være mindre enn 3 prosent av skipenes lastekapasitet for olje, bortsett fra at Administrasjonen kan godta: 2 prosent på slike oljetankskip hvor arrangementene for tankvasking er slik at når sloptanken eller -tankene fylles med vaskevann, er dette vannet tilstrekkelig til tankvasking, og dersom det er behov til å forsyne ejektorer med drivvæske uten å tilføre mer vann til systemet. 2 prosent når det sørget for segregerte ballasttanker eller tanker forbeholdt ren ballast i samsvar med Regel 13 i Vedlegg I til konvensjonene, eller hvor det er installert et tankvaskesystem som benytter råoljevasking, i samsvar med Regel 13 B i Vedlegg I til konvensjonene. Denne kapasitet kan reduseres ytterligere til 1,5 prosent på slike oljetankskip, hvor arrangementene for tankvasking er slik at når sloptanken eller -tankene fylles med vaskevann, er dette vannet tilstrekkelig til tankvasking, og dersom det er behov, til å forsyne ejektorer med drivvæske uten å tilføre mer vann til systemet; 1 prosent på kombinasjonsskip hvor oljelast kun føres i tanker med glatte vegger. Denne kapasitet kan reduseres ytterligere til 0,8 prosent hvor arrangementene for tankvasking er slik at når sloptanken eller -tankene fylles med vaskevann, er dette vannet tilstrekkelig til tankvasking, og dersom det er behov, til å forsyne ejektorer med drivvæske uten å tilføre mer vann til systemet. Sloptankene skal, særlig med henblikk på plasseringen av inntak, uttak, skvalpeskott og plater der slike er anordnet, konstrueres slik at man unngår kraftig turbulens og inntrengning av olje eller emulsjon med vannet. Nye oljetankskip på 70.000 tdw og derover skal være utstyrt med minst to sloptanker.

Oljetankskip som nevnt i 1. og 2. ledd, skal være utstyrt med et godkjent overvåkings- og kontrollsystem for oljeutslipp. Systemet skal være i samsvar med bestemmelsene i resolusjon A.393(X) Recommendation on International Performance and Test Specifications for Oily Water Separating Equipment and Oil Content Meters og for øvrig tilfredsstille de krav IMO fastsetter for slikt utstyr. 1 Eksisterende oljetankskip skal ha installert slikt utstyr innen 2. oktober 1986. Enhver svikt i dette overvåkings- og kontrollsystem skal medføre at tømmingen stanses og svikten skal noteres i oljedagboken. En manuell alternativ metode skal kunne anvendes i tilfelle av slik svikt, men den defekte enhet skal gjøres operasjonsklar så snart som mulig. Havnestatsmyndigheten kan tillate én ballastreise før skipet fortsetter til reparasjonshavnen.

(5) Oljetankskip som nevnt i 1. og 2. ledd, skal ha om bord godkjent instrument for å bestemme skillet mellom olje og vann i sloptanken(e) eller andre tanker hvor det tømmes slop direkte i sjøen.

(6) Kontroll med tømming av olje i samsvar med bestemmelsene i Regel 9 og 10 i Vedlegg I til konvensjonen skal for tankskip under 150 brt. skje ved oppsamling om bord og senere tømming til mottakeranlegg.

(7) Kravene i 1. – 4. ledd i denne paragraf skal ikke gjelde for oljetankskip som fører asfalt eller andre produkter som omfattes av bestemmelsene i Vedlegg I til konvensjonen, og som ved sine fysiske egenskaper hemmer en effektiv produkt/vann separering og overvåking, for hvilke kontrollen med tømming etter bestemmelsene i Regel 9 og 10 i Vedlegg I til konvensjonen skal skje ved oppsamling av rester om bord, og med tømming av alt forurenset spylevann til mottakeranlegg.

(8) For øvrig kommer bestemmelsene i Regel 15 i Vedlegg I til konvensjonen, til anvendelse.

1 Seneste utgave av Guidelines and Specifications for Oil Discharge Monitoring and Control Systems for Oil tankers er inntatt i IMO dokument Res. A.586(14).

(1) For skip med bruttotonnasje på 400 og derover skal bestemmelsene i regel 16 i Vedlegg I til konvensjonen følges.

Bestemmelsene i regel 16(3)(b) i Vedlegg I til konvensjonen skal følges. For utstyr til oppbevaring av oljeholdig lensevann om bord kreves følgende: Skip med bruttotonnasje på 200 og derover, men under 400 skal ha fastmontert oppsamlingstank plassert under dekk med røropplegg for levering av oljeholdig lensevann til mottaksanlegg. Skip med bruttotonnasje på 100 og derover, men under 200 skal ha fastmontert oppsamlingstank plassert under eller på dekk med røropplegg for levering av oljeholdig lensevann til mottaksanlegg. Skip på 15 m og derover, men med bruttotonnasje under 100 skal ha fastmontert oppsamlingstank eller et forsvarlig festet oppsamlingsfat, med røropplegg for levering av oljeholdig lensevann til mottaksanlegg.

Ethvert skip med bruttotonnasje på 400 eller derover skal være utstyrt med en tank, eller tanker, av tilstrekkelig kapasitet, tatt i betraktning typen av maskineri og reisens varighet, til å ta imot de oljerester (sludge) som ikke på annen måte kan behandles i overensstemmelse med kravene i dette kapittel, slik som de som oppstår ved rensing av brensel- og smøreoljer og oljelekkasjer i maskinrommene. I nye skip skal slike tanker være utført og konstruert slik at man letter rengjøringen av dem og tømmingen av rester til mottakeranlegg. Eksisterende skip skal tilfredsstille dette krav så langt det er rimelig og praktisk mulig. Røropplegg til og fra tanker for oljerester skal ikke ha noen direkte forbindelse overbord, annet enn standard overbordtømmingsarrangement, som omtalt i § 2-12 3. ledd.

Pumper tilknyttet lensevannseparator skal ha samme kapasitet som denne. Hvor det benyttes en separator med større kapasitet enn foreskrevet, kan imidlertid pumpen være i henhold til regelverket for separatoren etter skipets størrelse. Pumper som må kapasitetreguleres for å tilpasses lensevannseparatoren, tillates ikke. Pumper som benyttes til levering av olje og oljeholdig blanding til mottakeranlegg i land, skal kunne stoppes fra dekk, enten ved hjelp av en stoppknapp eller et kommunikasjonssystem.

Røropplegg for separator, oppsamlingstank og pumper skal legges enklest mulig og arrangeres slik at feilpumping forhindres. Dekkspyleledning og brannledning tillates ikke benyttet til dette formål. Faste rørforbindelser mellom ovennevnte røropplegg og lastetanker beregnet for føring av olje, tillates ikke. Det skal være separat røropplegg til dekk for levering av olje og oljeholdig vann fra maskinrom til mottakeranlegg i land. Røropplegget skal forsynes med kopling som nevnt under bokstav e. Standarkopling skal være i samsvar med følgende spesifikasjon: Utvendig diameter: 215 (8 1/2″). Innvendig diameter: Tilsvarende rørets utvendig diameter. Boltesirkeldiameter: 183 mm (7 3/16″). Hull: 6 hull med 22 mm (7/8″) diameter plassert med innbyrdes samme avstand utskåret til flensens periferi. Utskjæringen skal være som hullet – 22 mm. Flenstykkelse: 20 mm. Bolter: 6 stk. hver 20 mm (3/4″). Pakning: Oljebestandig materiale. Flensen skal være av stål og ha en plan flate.

På nye tankskip med bruttotonnasje på 150 og derover og på andre nye skip på 4.000 og derover, er det ikke tillatt å anvende dobbeltbunntanker eller andre tanker for vekselvis bruk av bunkersolje og vannballast. Dersom unormale tilstander eller behovet for å føre store mengder bunkersolje gjør det nødvendig å føre vannballast som ikke er ren ballast i en bunkersoljetank, skal slik vannballast tømmes til mottakeranlegg, eller det skal installeres instrument for overvåking av oljeinnholdet i det ballastvann som pumpes over bord. Arrangementet skal være godkjent. Alle andre skip skal etterkomme kravene under bokstav a så langt det er rimelig og praktisk mulig. På et skip med bruttotonnasje på 400 og derover som det er inngått byggekontrakt for etter 1. januar 1982, eller, i mangel av byggekontrakt, hvis kjøl er strukket eller som er på et tilsvarende byggetrinn etter 1. juli 1982, skal olje ikke føres i en forpiggtank eller i en tank som ligger foran kollisjonsskottet. Alle andre skip skal etterkomme kravene under bokstav b så langt det er rimelig og praktisk mulig.

(5) Andre arrangementer enn de som er nevnt i denne paragraf, f.eks. opplegg i forbindelse med et forbrenningsanlegg, vil kunne godkjennes i det enkelte tilfelle.

(1) På ethvert oljetankskip skal det på åpent dekk på begge sider av skipet plasseres en manifold for tilkopling til mottakeranlegg for tømming av skittent ballastvann eller vann som er blitt forurenset av olje.

(2) På ethvert oljetankskip skal rørledninger for utslipp i sjøen av ballastvann eller oljeforurenset vann fra lastetankområdet, som kan tillates etter bestemmelsene i Regel 9 og 10 i Vedlegg I til konvensjonen, føres til åpent dekk eller til skutesiden over vannlinjen ved største dypgående i ballast. Andre røropplegg for å kunne utføre operasjoner på den måte som er tillatt under 6. ledd, bokstav a – e, kan godtas.

(3) På nye oljetankskip skal det være muligheter til å stoppe utslipp i sjøen av ballastvann og oljeforurenset vann fra lastetankområdene, unntatt de utslipp under vannlinjen som er tillatt etter 6. ledd, fra et sted på øvre dekk eller over, som er plassert slik at manifolden som benyttes og som er nevnt i 1. ledd, og utslippet i sjøen fra rørledningene som nevnt i 2. ledd, kan observeres visuelt. Det er ikke nødvendig å anordne muligheter for å stoppe tømmingen fra observasjonsstedet dersom det finnes et kommunikasjonssystem som telefon eller radiosystem mellom observasjonsstedet og kontrollstedet for tømming.

Det skal utstyres med et røropplegg som er konstruert og installert på en slik måte at gjenværende oljemengde i rørene blir redusert til et minimum; og midler skal anordnes for å tømme helt alle lastepumper og alle oljerør ved avslutningen av lossing av last, om nødvendig ved forbindelse til en strippeanordning. Rør- og pumperestene skal kunne tømmes både i land og inn i en lastetank eller sloptank. Til tømming i land skal et dertil innrettet spesialrør med liten diameter anordnes og forbindes utenfor skipets manifoldventiler.

(5) Ethvert eksisterende oljetankskip som kreves utstyrt med tanker for segregert ballast, eller forsynt med et system for råoljevasking, eller operert med tanker forbeholdt ren ballast, skal tilfredsstille bestemmelsene i 4. ledd, bokstav b i denne paragraf.

Segregert ballast og ren ballast kan tømmes under vannlinjen; i havner eller ved laste- eller losseplasser i sjøen; eller til sjøs ved å la det renne ut; forutsatt at overflaten på ballastvannet er undersøkt umiddelbart før tømmingen for å sikre at ingen oljeforurensning har funnet sted. Eksisterende oljetankskip som ikke uten forandringer er i stand til å tømme segregert ballast over vannlinjen, kan tømme segregert ballast under vannlinjen til sjøs, forutsatt at overflaten på ballastvannet er undersøkt umiddelbart før tømmingen for å sikre at ingen oljeforurensning har funnet sted. Eksisterende oljetankskip som opererer med tanker forbeholdt ren ballast og som ikke uten forandringer er i stand til å tømme ballastvann fra tanker forbeholdt ren ballast over vannlinjen, kan tømme denne ballasten under vannlinjen forutsatt at tømmingen av ballast blir overvåket i samsvar med Regel 13 A(3) i Vedlegg I til konvensjonen. På ethvert oljetankskip til sjøs, kan skitten ballast eller oljeforurenset vann fra tanker i lastetankområdet, unntatt sloptanker, tømmes under vannlinjen ved å la det renne ut, forutsatt at det har gått tilstrekkelig tid til at separering av olje/vann har funnet sted og ballastvannet er undersøkt umiddelbart før tømmingen med olje/vannsjiktmåler som nevnes i § 2-10, 5. ledd, for å sikre at høyden på sjiktet er slik at tømmingen ikke innebærer noen øket risiko for skade på det marine miljø. På eksisterende oljetankskip til sjøs kan skitten ballast eller oljeforurenset vann fra lastetankområdene tømmes under vannlinjen etter, eller i stedet for, tømming etter den metode som nevnes under bokstav d), forutsatt at: en del av mengden av slikt vann føres gjennom permanente rør til et lett tilgjengelig sted på øvre dekk eller over, hvor det kan observeres visuelt under tømmeoperasjonen; og slike «part-flow»-arrangementer er i samsvar med de krav som fastsettes av Administrasjonen, som i det minste skal inneholde alle bestemmelsene i «Spesifikasjoner for konstruksjon, installasjon og drift av et «part-flow»-system for kontroll av overbordutslipp», vedtatt av Organisasjonen, og som er gjengitt i Vedlegg A til denne forskrift.

Ethvert oljetankskip med bruttotonnasje på 150 eller derover og ethvert skip med bruttotonnasje på 400 eller derover som ikke er et oljetankskip, skal utstyres med en oljedagbok, Del I (Maskinromsoperasjoner). Ethvert oljetankskip med bruttotonnasje på 150 eller derover skal også være utstyrt med en oljedagbok, Del II (Last-/ballastoperasjoner). Det som er angitt i MARPOL 73/78 Vedlegg I regel 20 og Bilag III til vedlegget skal for øvrig følges.

Del 3. Bestemmelser for å begrense oljeforurensing fra oljetankskip som følge av skader i side og bunn

(1) Nye oljetankskip skal tilfredsstille bestemmelsene i Regel 22, 23 og 24 i Vedlegg I til konvensjonen, med hensyn til skadeanslag, hypotetisk oljesøl og begrensning av lastetankers størrelse og arrangement.

skipet er levert etter 1. januar 1977; eller levering ikke har funnet sted senere enn 1. januar 1977, og byggekontrakten er inngått etter 1. januar 1974, eller hvor det ikke tidligere har vært inngått noen byggekontrakt, kjølen er strukket eller tankskipet er på et liknende byggetrinn etter 30. juni 1974.

på tankskip med lengde større enn 225 meter, hvor som helst i skipets lengde; på tankskip med lengde større enn 150 meter, men ikke over 225 meter, hvor som helst i skipets lengde unntatt der det tilstøtende skott enten aktenfor eller forenfor maskinrom som er plassert akter er involvert. Maskinrommet skal anses som ett enkelt fyllingsrom; på tankskip under 150 meters lengde, et hvilket som helst punkt i skipets lengde mellom tilstøtende tverrgående skott med unntak av maskinrommet. For tankskip på 100 meters lengde eller mindre, hvor alle betingelsene i 3. ledd i denne paragraf ikke kan oppfylles uten at skipets operative egenskaper forverres betydelig, kan Administrasjonen tillate lettelser i disse krav.

Ballasttilstander hvor tankskipet ikke fører olje i lastetankene, alle oljerester unntatt, skal ikke tas i betraktning.

a) | Sideskade: | 1. Langskips utstrekning | 1/3(L | 2/3 | ) eller 14,5 meter, avhengig av hva som er minst | 2. Tverrskips utstrekning (innover fra skipssiden i rette vinkler på senterlinjen i høyde som tilsvarer det forlangte sommerfribord) | B/5 eller 11,5 meter, avhengig av hva som er minst | 3. Vertikal utstrekning | fra bunnplatenes riss i senterlinjen og oppover uten begrensning

b) | Bunnskade | For 0,3 L fra skipets forre perpendikulær | Enhver annen del av skipet | 1. Langskips utstrekning | 1/3(L | 2/3 | ) eller 14,5 meter, avhengig av hva som er minst | 1/3(L | 2/3 | ) eller 5 meter, avhengig av hva som er minst | 2. Tverrskips utstrekning | B/6 eller 10 meter, avhengig av hva som er minst | B/6 eller 5 meter, avhengig av hva som er minst | 3. Vertikal utstrekning | B/15 eller 6 meter avhengig av hva som er minst målt fra bunnplatenes riss i senterlinjen | B/15 eller 6 meter, avhengig av hva som er minst målt fra bunnplatenes riss i senterlinjen

Dersom noen skade av en mindre utstrekning enn den maksimale skadeutstrekning spesifisert under 2. ledd, bokstav a og b, vil resultere i en mer alvorlig tilstand, skal det tas hensyn til slik skade. Hvor skaden antas å involere tverrskips skott som spesifisert i 2. ledd, bokstav a og b i denne paragraf, skal tverrskips vanntette skott ha en innbyrdes avstand som minst tilsvarer den langskips utstrekning av antatt skade som spesifisert i 2. ledd, bokstav a for å kunne anses effektiv. Hvor tverrskips skott har mindre innbyrdes avstand, skal ett eller flere av disse skott innenfor en slik skadeutstrekning antas å være ikke eksisterende med hensyn til å bestemme fylte rom. Hvor skaden mellom tilstøtende, tverrskips vanntette skott antas som spesifisert i 1. ledd, bokstav c, skal ingen tverrskips hovedskott eller et tverrskips skott som begrenser sidetanker eller dobbeltbunntanker antas å være skadet, med mindre: avstanden mellom de tilstøtende skott er mindre enn den langskips utstrekning av antatt skade som spesifisert i 2. ledd, bokstav a, eller det i et tverrskips skott finnes et trinn eller en resess med lengde større enn 3,05 meter, plassert innenfor utstrekningen av antatt skade. Det trinn som dannes av akterpiggskottet og tanktoppen i akterpiggen skal ikke betraktes som et trinn med henblikk på denne paragraf. Dersom rørledninger, kanaler eller tunneler finnes innenfor den antatte utstrekning av skade, skal arrangementet anordnes slik at tiltagende fylling ikke derved kan spre seg til andre rom enn de som antas å være fylt i hvert enkelt skadetilfelle.

Den endelige vannlinje skal, under hensyntagen til nedsynkning, krengning og trim, være under den laveste kant av enhver åpning hvorigjennom fylling kan finne sted. Slike åpninger skal omfatte luftrør og de som lukkes ved hjelp av vanntette dører eller lukedeksler og kan utelukke de åpningene som lukkes ved hjelp av vanntette mannhulldeksler og flush-luker, små vanntette lastetank lukedeksler som opprettholder dekkets høye integritet, fjernstyrte vanntette skyvedører og lysventiler som ikke kan åpnes. I det endelige fyllingstrinn skal krengningsvinkelen som følge av usymmetrisk fylling, ikke overstige 25 grader, forutsatt at denne vinkel kan økes til 30 grader dersom ikke dekkskanten kommer under vann. Stabiliteten i den endelige fyllingstilstand skal undersøkes og kan anses som tilstrekkelig dersom kurven for den rettende arm har en utstrekning på minst 20 grader utover likevektstilstanden i tilknytning til en maksimum rettende arm på minst 0,1 meter innenfor de 20 graders utstrekning; arealet under kurven innenfor denne utstrekning skal ikke være mindre enn 0,0175 meter-radianer. Ubeskyttede åpninger skal ikke bli neddykket innenfor denne utstrekning med mindre rommet det angår antas å bli fylt. Innenfor denne utstrekning kan nedsenking av enhver av de åpninger som er oppført i bokstav a i dette ledd, og andre åpninger som kan lukkes vanntett, tillates. Administrasjonen skal være forvisset om at stabiliteten er tilstrekkelig i mellomliggende fyllingstrinn. Utligningsarrangementer som krever mekaniske hjelpemidler, slik som ventiler og rør for kryssfylling dersom dette er installert, skal ikke tas i betraktning i den hensikt å redusere en krengevinkel eller for å oppnå minimum utstrekning av gjenværende stabilitet for å oppfylle kravene i bokstav a, b og c i dette ledd, og tilstrekkelig gjenværende stabilitet skal være opprettholdt gjennom alle trinn hvor utligning benyttes. Rom som er forbundet med kanaler med stort tverrsnitt, kan anses å være felles.

Det skal tas hensyn til enhver tom eller delvis fylt tank, egenvekten til laster som føres, såvel som enhver utstrømning av væsker fra skadede avdelinger. Fyllingsgradene som antas for rom som fylles på grunn av skade, skal være som følger: Rom: Fyllingsgrad: Bestemt for forråd 0,60 Anvendt til oppholdsrom 0,95 Anvendt til maskinrom 0,85 Tomrom 0,95 Bestemt for forbruksvæsker 0 eller 0,95 Bestemt for andre væsker 0 til 0,95 Fyllingsgraden av delvis fylte rom skal være i samsvar med den væskemengden som føres i rommet. Alltid når skade medfører inntrengning i en tank som inneholder væsker, skal det antas at innholdet er helt forsvunnet fra det rommet og erstattet med saltvann opp til nivået for det endelige likevektsplan. Oppdriften av enhver overbygning direkte over sideskaden skal ses bort fra. De deler av overbygninger som ikke er fylt og som ligger utenfor skadens utstrekning, kan imidlertid tas med i betraktningen forutsatt at de er atskilt fra det skadede rommet ved vanntette skott og at kravene i 3. ledd, bokstav a ovenfor med hensyn til disse uskadde rom er oppfylt. Hengslede vanntette dører kan godtas i vanntette skott i overbygningen. Virkningen av fri overflate skal beregnes ved en krengevinkel på 5 grader for hver enkelt avdeling. Administrasjonen kan forlange eller tillate korrigeringer for fri overflatevirkning beregnet ved større krengevinkel enn 5 grader for delvis fylte tanker. Ved beregning av virkningen av frie overflater av forbruksvæsker skal det antas at for hver type væske skal minst ett tverrskips par eller en enkelt senterlinjetank ha en fri overflate, og den tank eller kombinasjon av tanker som skal tas i betraktning skal være de hvor virkningen av frie overflater er de største.

opplysninger vedrørende lasting og fordeling av last som er nødvendig for å sikre at bestemmelsene i denne paragraf overholdes; og opplysninger om skipets evne til å etterkomme de skadestabilitetskriterier som er bestemt i denne paragraf, inklusive virkningen av eventuelle lettelser som kan være tillatt i henhold til 1. ledd, bokstav c.

Bestemmelsene i Regel 25 A i Vedlegg I til Konvensjonen, som stiller krav vedrørende intakt stabilitet til visse oljetankskip, skal følges.

Bestemmelsene i Regel 13 F og 13 G i Vedlegg I til konvensjonen skal følges.

Del 4. Forhindring av forurensning som oppstår fra en oljeforurensningshendelse

(1) Oljetankskip med bruttotonnasje på 150 og over og andre skip med bruttotonnasje på 400 og derover skal ha ombord en beredskapsplan (Shipboard Oil Pollution Emergency Plan) som er godkjent av Sjøfartsdirektoratet eller besiktelsesinstitusjon akseptert av Sjøfartsdirektoratet. Skip levert før 4. april 1993 skal ha en slik plan etter 4. april 1995.

Prosedyrer som skal følges av skipsfører eller annen ansvarlig person som har plikt til å rapportere oljeforurensningshendelser iht. forskrift av 2. april 1987 nr. 231 om rapportering av hendelse til sjøs. En liste over myndigheter eller personer som skal kontaktes ved oljeforurensningshendelser. En detaljert beskrivelse av hva som umiddelbart skal gjøres av personer om bord for å redusere eller kontrollere oljeutslippet som følge av hendelsen. Prosedyrer og kontaktpunkter på skipet for koordinering av tiltak om bord med nasjonale og lokale myndigheter for å bekjempe forurensningen.

1 Se resolusjon MEPC.54(32).

Kapittel 3. Regler om hindring av forurensning ved skadelig flytende stoffer som transporteres i bulk 1

1 Kapittelet opphevd ved forskrift 2. april 1987 nr. 230, i kraft 6. april 1987.

Kapittel 4. Regler om hindring av forurensning fra skadelige forurensende stoffer som transporteres i pakket form

(1) Dersom ikke annet er uttrykkelig bestemt, skal dette kapittel gjelde for alle skip som transporterer forurensende stoffer i pakket form. I tillegg skal tomme beholdere/innpakninger som tidligere har vært brukt til transport av forurensende stoffer, selv behandles som forurensende stoffer, med mindre tilstrekkelige sikkerhetstiltak er gjennomført for å sikre at de ikke inneholder noen rester som representerer noen risiko for forurensning av det marine miljø.

(2) Kravene i dette kapittel gjelder ikke forråd og utstyr om bord i skip.

SOLAS-74: Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs (The International Convention for the Safety Of Life At Sea) 1974 med senere endringer og tilføyelser. IMDG-koden: IMOs kode for pakket farlig gods (International Maritime Dangerous Goods Code). Forurensende stoffer: Skadelige stoffer som er merket som MARINE POLLUTANTS i IMDG-koden. Veiledende for de stoffer som omfattes er at de: bioakkumulerer i betydelig grad og er kjent for å skape en risiko for det marine miljø eller den menneskelig helse, eller bioakkumulerer og innebærer en risiko for marine organismer eller for menneskelig helse og har kort oppløsningstid på en uke eller mindre, eller frembringer trolig forgiftning i mat fra havet, eller er meget giftig for det marine liv (definert som LC 50 /96 timer mindre enn 1 ppm). En konsentrasjon av stoffet mindre enn 1 del for hver million del vann, vil innen 96 timer drepe 50% av organismene som utsettes for stoffet. Pakket form: Innpakning som er spesielt beregnet for skadelige stoffer i IMDG-koden. Dokument: Dokument som nevnt i § 4-5 inkluderer også elektroniske data til hjelp for papirdokumentasjon.

Innpakningen skal være slik at den gjør risikoen for forurensning av det marine miljø så liten som mulig, sett i forhold til innholdet i pakken. Kravene for hvert stoff i IMDG-koden skal være oppfylt.

(1) Pakker som inneholder et forurensende stoff skal varig merkes med korrekt teknisk betegnelse (ikke bare varebetegnelse), og skal også varig merkes, eventuelt med merkelapp, at innholdet forurenser det marine miljø. Slik identifikasjon skal suppleres der det er mulig på annen måte, f.eks. ved bruk av Forente Nasjoners nummer (UN-number).

(2) Merkingen med den korrekte tekniske betegnelse og merkelapp på pakker som inneholder et forurensende stoff, skal være slik at denne informasjonen skal kunne identifiseres på pakker som har ligget i sjøen i minst tre måneder. Ved merkingen skal det tas hensyn til varigheten av materialene som er brukt og overflaten på pakken.

(3) Pakker som inneholder små mengder med forurensende stoffer kan unntas fra kravene til merking, dersom de er unntatt i IMDG-koden.

(1) I alle dokumenter vedrørende transport av forurensende stoffer til sjøs der navnet på slike stoffer er oppgitt, skal korrekt teknisk betegnelse på stoffet benyttes (ikke bare varebetegnelse) og stoffet skal dessuten identifiseres med ordene MARINE POLLUTANT.

(2) Transportdokumentene utstedt av avskiper skal omfatte eller medfølges av, et signert sertifikat eller en erklæring om at det vareparti som tilbys for transport er forsvarlig pakket og merket og er i forsvarlig stand for transport, med henblikk på å begrense risikoen for forurensning av det marine miljø mest mulig.

(3) Ethvert skip som transporterer forurensende stoffer, skal ha særskilt fortegnelse eller et manifest som angir hvilke forurensende stoffer det har om bord, og deres plassering. En detaljert lasteplan, som angir plasseringen av de forurensende stoffene om bord, kan benyttes i stedet for en slik særskilt fortegnelse eller et slikt manifest. Kopier av slike dokumenter skal også oppbevares i land av skipets eier eller hans representant inntil de forurensende stoffer er losset. En kopi av ett av disse dokumenter skal gjøres tilgjengelig før avgang for den person eller organisasjon som er utpekt av havnestatsmyndigheten.

(4) I de tilfelle der skipet fører en særskilt fortegnelse eller et manifest eller en detaljert lasteplan, som forlangt for transport av farlig gods i henhold til SOLAS-74, 1 kan de dokumenter som forlanges etter denne paragraf kombineres med dokumenter for farlig gods. Når dokumentene kombineres, skal det gjøres klart skille mellom farlig gods og forurensende stoffer omfattet av dette kapittel.

1 Kapittel VII i forskrift av 21. mai 1987 nr. 406 om transport på skip av spesielle eller farlige laster i bulk eller som pakket gods.

Forurensende stoffer skal være forsvarlig stuet og sikret, slik at risikoen for forurensning av det marine miljø begrenses mest mulig uten å redusere sikkerheten for skipet og personer om bord.

Visse forurensende stoffer kan, av gode vitenskapelige og tekniske grunner, være nødt til å nektes transport eller bli begrenset med hensyn til mengden som kan transporteres om bord på et enkelt skip. Ved mengdebegrensning skal det tas tilbørlig hensyn til skipets størrelse, konstruksjon og utstyr, så vel som innpakning og stoffets iboende egenskaper.

(1) Overbordkasting av forurensende stoffer transportert i pakket form er forbudt, unntatt når det er nødvendig for å ivareta skipets sikkerhet eller for å redde liv.

(2) Ved lekkasje ombord fra forurensende stoffer transportert i pakket form, skal egnede lovlige tiltak treffes for å regulere spyling overbord, forutsatt at tiltakene ikke vil redusere sikkerheten for skipet og personer om bord. Tiltakene skal være basert på de forurensende stoffers fysiske, kjemiske og biologiske egenskaper.

Kapittel 5. Regler om hindring av søppelforurensning fra skip

Bestemmelsene i dette kapittel skal gjelde for alle skip.

Søppel: Betyr all slags mat, husholdnings- og driftsavfall eksklusive fersk fisk og deler derav, som oppstår ved normal drift av skipet som en normalt kvitter seg med kontinuerlig eller periodisk med unntak av de stoffer som er definert eller oppført i andre vedlegg til MARPOL 73/78. Nærmeste land: Uttrykket «fra nærmeste land» betyr fra grunnlinjen hvorfra territorialfarvannet til vedkommende territorium beregnes i samsvar med folkerettens regler, bortsett fra at i relasjon til denne konvensjon betyr «fra nærmeste land», når det gjelder området utenfor den nordøstlige kyst av Australia, fra en linje trukket fra et punkt på kysten av Australia ved 11° sydlig bredde, 142° 08′ østlig lengde til et punkt 10° 35′ sydlig bredde 141° 55′ østlig lengde; derfra til et punkt 10° 00′ sydlig bredde – 142° 00′ østlig lengde derfra til et punkt 9° 10′ sydlig bredde – 143° 52′ østlig lengde derfra til et punkt 9° 00′ sydlig bredde – 144° 30′ østlig lengde derfra til et punkt 13° 00′ sydlig bredde – 144° 00′ østlig lengde derfra til et punkt 15° 00′ sydlig bredde – 146° 00′ østlig lengde derfra til et punkt 18° 00′ sydlig bredde – 147° 00′ østlig lengde derfra til et punkt 21° 00′ sydlig bredde – 153° 00′ østlig lengde derfra til et punkt på kysten av Australia 24° 42′ sydlig bredde – 153° 15′ østlig lengde. Spesielt område : Betyr et havområde hvor det av anerkjente tekniske årsaker i relasjon til dets oseanografiske og økologiske forhold og dets spesielle typer trafikk er nødvendig å vedta spesielle obligatoriske metoder for hindring av søppelforurensning av sjøen. Spesielle områder skal inkludere de som er nevnt i § 5-5 i dette kapittel.

Tømming i sjøen av alle former for plast, inklusive men ikke begrenset til syntetisk tauverk, syntetiske fiskegarn og søppelposer av plast, er forbudt. Tømming i sjøen av søppel som nevnt nedenfor, skal foretas så langt som mulig fra nærmeste land, men er i alle tilfelle forbudt dersom avstanden til nærmeste land er mindre enn: 25 nautiske mil for dunnasje, forings- og pakningsmaterialer som flyter, 12 nautiske mil for matavfall og all annen søppel inklusive papirprodukter, filler, glass, metall, flasker, steintøy og lignende avfall. Tømming i sjøen av søppel, spesifisert under bokstav b punkt 2, kan tillates når det har gått gjennom et oppmalingsapparat eller kvern, og når tømming skjer så langt som praktisk mulig fra nærmeste land, men er i alle tilfelle forbudt dersom avstanden til nærmeste land er mindre enn 3 nautiske mil. Slik oppmalt eller knust søppel skal kunne passere gjennom et nett hvis åpninger ikke er større enn 25 millimeter.

(2) Når søppelet er blandet med annet avfall som er underlagt forskjellige krav til tømming eller utslipp, skal det strengeste krav komme til anvendelse.

Endret ved rettelse 21. mai 2003, se Lovtidend 7/2003.

(1) Når ikke annet følger av 2. ledd, er det forbudt å tømme de stoffer som omfattes av dette kapittel fra skip, når de ligger langs siden av eller innenfor 500 meter fra faste eller flyttbare plattformer som er beskjeftiget i undersøkelse, utvinning og tilknyttede bearbeidingsprosesser til havs av mineralforekomster på havbunnen.

(2) Tømming i sjøen av matavfall kan tillates når det har gått gjennom et oppmalingsapparat eller en kvern, fra skip som befinner seg langs siden av eller innenfor 500 meter fra faste eller flyttbare plattformer og som er mer enn 12 nautiske mil fra land. Slikt oppmalt eller knust matavfall skal kunne passere gjennom et nett hvis åpninger ikke er større enn 25 mm.

Middelhavsområdet omfatter selve Middelhavet inklusive dets bukter og sjøer med grensen mellom Middelhavet og Svartehavet representert ved den 41. nordlige breddegrad og avgrenset i vest ved Gibraltarstredet og lengdegraden 5° 36′ vest. Østersjøområdet omfatter selve Østersjøen med den Botniske Bukt, Finskebukten og inngangen til Østersjøen avgrenset av breddegraden ved Skagen i Skagerrak ved 57° 44′ 8″ N. Svartehavsområdet omfatter selve Svartehavet med grense mellom Middelhavet og Svartehavet representert ved breddegraden 41° N. Rødehavsområdet omfatter selve Rødehavet inklusive Suezbukten og Akababukten avgrenset i sør ved kompasslinjen med Ras si Ane (12° 8,5′, 43° 19,6′) og Husn Murad (12° 40,4′ N, 42° 30,2′ Ø). Gulf-området (Den Persiske Bukt) omfatter havområdet nord-vest om kompasslinjen mellom Ras al Hadd (22° 30′ N, 59° 48′ Ø) og Ras al Fasteh (25° 04′ N, 61° 25′ Ø). Nordsjøområdet omfatter selve Nordsjøen, innenfor grensene for havområdet sør for 62° N og øst for 4° V, Skagerrak, den sydlige grense øst for Skagen ved 57° 44,8′ N og Den engelske kanal øst for 5° V og nord for 48° 30′ N. Antarktisområdet omfatter havområdet syd for 60° S. Den storkaribiske region betyr Den mexikanske gulf og selve Det karibiske hav, inkludert dets bukter og sjøer og den delen av Atlanterhavet som er innenfor grensene ved 30° N fra Florida og østover til 77° 30′ V, derfra en rett linje videre til skjæringspunktet mellom 20° N og 59° V, derfra en rett linje videre til skjæringspunktet mellom 7° 20′ N og 50° V, derfra en rett linje videre sydvest til den østlige grense av Fransk Guiana.

All plast, deriblant syntetisk tauverk, syntetiske fiskegarn og søppelposer av plast. Alt annet søppel, unntatt matavfall.

(3) Tømming av matavfall i sjøen skal foregå så langt fra land som praktisk mulig, men i alle tilfelle ikke mindre enn 12 nautiske mil fra nærmeste land.

(4) I Den storkaribiske region, kan tømming av matavfall som har gått gjennom et oppmalingsapparat eller en kvern, foregå innenfor 12 nautiske mil, dersom avstanden til nærmeste land er minst 3 nautiske mil. Slikt oppmalt eller knust matavfall skal kunne passere gjennom et nett hvis åpninger ikke er større enn 25 millimeter.

(5) Alle skip som skal inn i Antarktisområdet skal ha tilstrekkelig kapasitet til å oppbevare søppel som produseres om bord mens skipet opererer i området og ha arrangementer for overføring av slikt søppel til mottakeranlegg.

(6) Når søppelet er blandet med annet avfall som er underlagt andre krav til tømming eller utslipp, skal de strengeste krav komme til anvendelse.

Tømming av søppel fra et skip som er nødvendig av hensyn til skipets og de ombordværendes sikkerhet eller for å redde liv til sjøs, eller utslipp av søppel som oppstår ved skade på et skip eller dets utstyr, forutsatt at alle rimelige forholdsregler er blitt tatt før og etter at skaden inntraff, for å forhindre eller begrense utslippet til det minst mulige, eller Utilsiktet tap av syntetiske fiskegarn, forutsatt at alle rimelige forholdsregler er blitt tatt for å forhindre slike tap.

På skip hvor det er plikt til å føre dekksdagbok skal det gjøres innførsel i denne om behandlingen av skipsavfall. Sjøfartsdirektoratet kan gi nærmere regler om føring av dagboken.

Kapittel 6. Avsluttende bestemmelser

Skip som ikke har om bord sertifikat det etter denne forskrift er pålagt å ha om bord, får ikke seile under norsk flagg.

ikke har gyldig sertifikat om bord påbudt i denne forskrift, eller har foretatt utslipp i strid med denne forskrift, eller ikke tilfredsstiller de krav til konstruksjon og utrustning som er fastsatt i denne forskrift, og hvor det er skjellig grunn til mistanke om at skipet representerer en uforsvarlig risiko for skade på det marine miljø,

skal holdes tilbake, bortvises, flyttes, gå til havn, benytte en spesielle led, losses e.l. inntil det konstateres at skipet ikke lenger representerer en slik risiko.

(2) Sjødyktighetslovens § 24 – § 33 får tilsvarende anvendelse på vedtak etter første ledd.

(3) Vedtak truffet etter denne paragraf skal straks meddeles Sjøfartsdirektoratet. Skipets fører og reder skal straks underrettes skriftlig om vedtaket og om grunnen for det. Gjelder vedtaket utenlandsk skip, skal Sjøfartsdirektoratet gi skriftlig underretning om avgjørelsen og om grunnen til at vedtaket ble ansett nødvendig til konsulen eller den diplomatiske representant for den stat hvis flagg skipet fører. Vedtaket skal dessuten meddeles politi-, toll- og losmyndighetene.

Bestemmelsene i sjødyktighetslovens tredje kapittel får tilsvarende anvendelse for etterforskning av overtredelser av denne forskrift.

Ved skjellig grunn til mistanke om overtredelse av denne forskrift, kan skip stanses eller bordes for undersøkelse. Ved slik undersøkelse kan prøver tas, bl.a. av last, ballast, bunkers samt av innholdet i lensebrønner og oppsamlingstanker.

(1) Ved overtredelse av denne forskrift eller enkeltvedtak gitt i medhold av den, kan påtalemyndigheten til sikring av formuestraff beslutte skipet holdt tilbake.

(2) Ved overtredelse av bestemmelsene i denne forskrift, kan påtalemyndigheten beslutte skipet oppbrakt.

(3) Beslutning om oppbringelse og tilbakehold etter første og annet ledd skal innen 24 timer bringes inn for retten, som avgjør om det skal foretas hefte etter reglene i § 6-7, eller om skipet skal frigis. Ender fristen på lørdag, helgedag, eller dag som etter lovgivningen er likestilt med helgedag, forlenges fristen til samme klokkeslett den nærmeste følgende virkedag.

(1) For å sikre betaling av bot som antas å ville bli idømt etter § 6-10, samt saksomkostninger som antas å ville bli ilagt, kan retten på begjæring av påtalemyndigheten beslutte hefte i skipet for et bestemt beløp, når det er grunn til å frykte for at fullbyrdelsen ellers ville bli forspilt eller i vesentlig grad vanskeliggjort. Slikt hefte kan foretas selv om skipet ikke tilhører siktede.

(2) Når det er foretatt hefte i et skip, må det ikke forlate det sted hvor det ligger. Ligger skipet ikke i havn, skal beslutningen om hefte inneholde påbud om å gå til nærmere angitt sted.

(3) Hefte kan avverges ved at det stilles annen tilfredsstillende sikkerhet.

(4) Heftet faller bort når påtalemyndigheten frafaller det, eller når retten ved kjennelse beslutter det fordi grunnlaget for heftet er falt bort.

(5) For øvrig får bestemmelsene om arrest i lov av 13. august 1915 nr. 7 § 253, § 253a, annet og tredje ledd og § 254 tilsvarende anvendelse på hefte etter denne paragraf så langt de passer.

(1) Tilsynet kan ilegge tvangsmulkt for den som ikke etterkommer pålegg gitt i medhold av denne forskrift.

(2) Ilagt tvangsmulkt kan frafalles når det finnes rimelig. Tvangsmulktens størrelse fastsettes under hensyn til hvor viktig det er at pålegget blir gjennomført og hvilke kostnader det antas å medføre.

(3) Tvangsmulkten inndrives ved utpanting.

Vedtak truffet i medhold av disse bestemmelser kan påklages til Miljøverndepartementet for så vidt ikke annet er bestemt.

(1) Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne forskrift eller enkeltvedtak truffet i medhold av den eller som medvirker til dette straffes etter § 427 i den almindelige borgerlige straffelov av 22. mai 1902 nr. 10 med bøter, eller fengsel inntil 4 måneder eller med begge deler.

med bøter ved overtredelse innenfor norsk sjøterritorium eller norsk økonomisk sone; på samme måte som etter første ledd ved forsettlig og alvorlig forurensning innenfor norsk sjøterritorium.

(1) Denne forskrifts kapittel I, II og VI trer i kraft 2. oktober 1983. Fra den dato oppheves forskrift av 26. juni 1980 om forbud mot utslipp av olje eller oljeholdig blanding i sjøen fra skip m.m.

(2) Forskriftens kapittel III trer i kraft 6. april 1987.

(3) Forskriftens kapittel IV trer i kraft 16. oktober 1992.

(4) Forskriftens kapittel V trer i kraft fra 1. april 1989.

(5) Påbud og forbud i medhold av nevnte forskrifter skal fortsatt gjelde inntil de blir endret eller opphevet, såfremt de ikke står i strid med nærværende forskrift.

Vedlegg A. Spesifikasjoner for konstruksjon, installasjon og drift av et «part flow» system for kontroll av overbordutslipp.

1. Formål

Formålet med disse spesifikasjoner er å gi spesifikke kriterier for konstruksjon samt krav til installasjon og drift av det «part flow» system som omtales i denne forskrifts § 2-13, 6. ledd bokstav e.

2. Anvendelse

(1) Eksisterende oljetankskip kan, i samsvar med § 2-13, 6. ledd bokstav e slippe ut skittent ballastvann og oljeforurenset vann fra lastetankområder under vannlinjen, dersom en del av mengden føres gjennom en permanent rørledning til et lett tilgjengelig sted på øvre dekk eller over, hvor utslippet kan observeres visuelt under utslippsoperasjonen, og forutsatt at arrangementene tilfredsstiller de krav som er oppstilt av Administrasjonen og som i det minste skal inneholde alle bestemmelser i disse spesifikasjoner.

(2) «Part flow» begrepet er basert på det prinsipp at observasjon av en representativ del av mengden av overbordutslippet er likeverdig til å observere hele utslippet. Disse spesifikasjoner gir detaljene for konstruksjon, installasjon og drift av et «part flow» system.

3. Generelle bestemmelser

(1) «Part flow» systemet skal være montert slik at det effektivt kan gi prøve av overbordutslippet som kan observeres under alle normale driftsforhold.

(2) «Part flow» systemet ligner på mange måter prøvetakingssystemet for et overvåknings- og kontrollsystem for oljeutslipp, men «part flow» systemet skal ha pumpe- og rørarrangementer separate fra et slikt system, eller likeverdige, kombinerte arrangementer som kan aksepteres av Administrasjonen.

(3) Det sted hvor en del av mengden kan observeres, skal være beskyttet og lett tilgjengelig på øvre dekk eller over, og godkjent av Administrasjonen (f.eks. ved inngangen til pumperommet). Det bør tas hensyn til mulighet for effektiv kommunikasjon mellom dette stedet og kontrollposisjonen for utslippet.

(4) Prøver skal tas fra relevante deler av rørledningene for overbordutslipp og føres til observasjonsstedet gjennom et permanent rørsystem.

Prøvesonder; rørledninger for prøvevann; matepumpe(r) for prøver; observasjonsarrangement; arrangement for utslipp av prøver; og avhengig av diameteren på rørledningene for prøver; spylearrangement.

(6) «Part flow» systemet skal tilfredsstille gjeldende sikkerhetskrav.

4. Systemarrangement

Beliggenhet for prøvetakingspunkter: Prøvetakingspunkter skal anordnes slik at relevante prøver kan tas av utslipp som tømmes gjennom utløp under vannlinjen, som benyttes til driftsutslipp. Prøvetakingspunkter skal, så langt praktisk mulig, anbringes i de deler av rørene hvor det normalt finnes turbulent strømning. Prøvetakingspunkter skal, så langt praktisk mulig, arrangeres på tilgjengelige steder av vertikale deler av utslippsrørledningene. Prøvesonder: Prøvesonder skal arrangeres slik at de kan trenge omtrent en fjerdedel av rørets diameter inn i røret. Prøvesonder skal arrangeres slik at de lett kan trekkes ut og rengjøres. «Part flow» systemet skal ha en stoppeventil montert i tilknytning til hver sonde, bortsett fra at der hvor sonden er plassert i en lasterørledning, skal to stoppeventiler monteres i serie i prøverørledningene. Prøvesonder bør være av korrosjons- og oljebestandig materiale, av tilstrekkelig styrke og skikkelig sammenføyet og klamret. Prøvesonder skal ha en form som ikke er tilbøyelig til å bli tett av forurensningspartikler og bør ikke utvikle høyt hydrodynamisk trykk ved spissen på prøvesonden. (Se Fig. 1) Prøvesonder skal ha samme nominelle diameter som prøverørledningene.

Prøveledningene skal arrangeres så rett som mulig mellom prøvetakingspunkter og observasjonsarrangementet. Skarpe kurver og lommer hvor utfelt olje eller sedimenter kan samles opp, bør unngås. Prøverørledningene skal arrangeres slik at prøvevannet bringes til observasjonsarrangementet innen 20 sekunder. Strømningshastigheten i rørledningene bør ikke være mindre enn 2 m/s. Rørledningenes diameter skal ikke være mindre enn 40 mm dersom det ikke finnes noe fast spylearrangement, og skal ikke være mindre enn 25 mm dersom det er installert et trykkspylesystem som er beskrevet i 4. ledd nedenfor. Prøverørledningene bør være av korrosjons- og oljebestandig materiale, av tilstrekkelig styrke og skikkelig sammenføyet og klamret. Der det er installert flere prøvetakingspunkter, skal rørsystemet være forbundet til en ventilkasse på sugesiden av matepumpen for prøver.

(3) Matepumpe for prøver. Matepumpe for prøver skal ha en slik kapasitet at den gir en strømningshastighet på prøvevannet som er i samsvar med 2. ledd, bokstav b.

(4) Spylearrangement. Dersom diameteren på prøverørledningene er mindre enn 40 mm, skal det være montert en fast forbindelse fra et trykkrørsystem for sjø- eller ferskvann for spyling av prøverørledningene.

Observasjonsarrangement skal bestå av et displaykammer utstyrt med et seglass. Kammeret bør være av en slik størrelse at det muliggjør et fritt fall av strømmen av prøvevann i en klart synlig lengde på minst 200 mm. Administrasjonen kan godta ekvivalente arrangementer. Observasjonsarrangementet skal omfatte ventiler og rørledninger som muliggjør at en del av prøvestrømmen ledes utenom observasjonskammeret for å oppnå en laminærstrømning som kan observeres i kammeret. Observasjonsarrangementet skal konstrueres slik at det lett kan åpnes og rengjøres. Innsiden av observasjonskammeret skal være hvit, bortsett fra bakgrunnsveggen som skal være slik farget at det letter observasjon av enhver forandring av kvaliteten på prøvevannet. Den nedre delen av observasjonskammeret skal være formet som en trakt for oppsamling av prøvevannet. En prøvekran skal finnes for raskt å kunne ta ut prøve av vannet som kan undersøkes uavhengig av det som i observasjonskammeret. Observasjonsarrangementet skal ha tilstrekkelig belysning til å lette visuell observasjon av prøvevannet.

(6) Prøvevannet som går ut av observasjonskammeret skal ledes til sjøen eller til en sloptank gjennom faste rørledninger med tilstrekkelig diameter.

5. Drift

(1) Når utslipp av skittent ballastvann eller av annet oljeforurenset vann fra lastetankområdet finner sted gjennom et utløp under vannlinjen, skal «part flow» systemet sørge for prøvevann fra det relevante utløp til enhver tid.

(2) Prøvevannet bør særlig observeres i de faser av utslippsoperasjonen da det er størst mulighet for oljeforurensning. Utslippet skal stoppes ved ethvert synlig spor av olje i utstrømningen og når utskriften fra måleinstrumentet for oljeinnhold (oil content meter) indikerer at oljeinnholdet overskrider de tillatte grenser.

(3) På de systemer som er utstyrt med spylearrangementer, bør prøverørledningen spyles etter hver bruksperiode.

Figur utelatt.

Vedlegg B. Krav vedrørende tankarrangementer og begrensninger av tankstørrelser

1. Antatt skadeomfang

(1) I de følgende punkter angis de tre dimensjoner av det parallellpiped som skadeomfanget antas å få som følge av kollisjoner og grunnstøtinger.

a) | Kollisjon. | 1. Langskips utstrekning (1 | c | ): | 1/3 L | 2/3 | eller 14,5 meter, den minste av disse verdier | 2. Tverrskips utstrekning (t | c | ) innover fra skipssiden i rett vinkel på senterlinjen i høyde som tilsvarer det tildelte sommerfribord: | B/5 eller 11,5 meter, den minste av disse verdier | 3. Vertikal utstrekning (v | c | ): | Fra basislinjen og opp uten grense | For 0,3L fra skipets forre perpendikulær: | Hvilken som helst annen del av skipet: | b) | Grunnstøting. | 1. Langskips utstrekning (l | s | ): | L/10 | L/10 eller 5 meter, den minste av disse verdier | 2. Tverrskips utstrekning (t | s | ): | B/6 eller 10 meter, den minste av disse verdier, men ikke mindre enn 5 meter | 5 meter | 3. Vertikal utstrekning fra basislinjen (v | s | ): | B/15 eller 6 meter, den minste av disse verdier

der: L, B i meter og perpendikulær er som definert i regel 3 i Den internasjonale lastelinjekonvensjon, 1966.

2. Hypotetisk oljespill fra tanker som forutsettes skadet som følge av ulykken

Kollisjon 0 c = ∑ W i + ∑ K i C i (1) Grunnstøting 0 s = 1/3(∑ Z i W i + ∑ Z i C i ) (2) der: W i = volum av vingtank i m 3 , skadet som antatt i punkt 1; W i for ren ballasttank kan settes lik null, C i = volumet av en sentertank i m 3 , skadet som antatt i § 1; C i for ren ballasttank kan settes lik null, K i = 1 – b i / t c , når b i er lik eller større enn t c , skal K i settes lik null, Z i = 1 – h i / v s , når h i er lik eller større enn v s , skal Z i settes lik null, b i = bredde i meter av angjeldende vingtank, h i = minimum dybde i meter av angjeldende dobbeltbunn; hvor det ikke er anbrakt dobbeltbunn, skal h i settes lik null. vingtank = hvilken som helst tank som ligger opp mot skipets sideplate, sentertank = en hvilken som helst tank innenfor langskips skott. Spesielle krav. Hvis et tomt rom eller en ren vannballasttank med en lengde på mindre enn 1 c som definert i § 1, 2. ledd bokstav b, er plassert mellom vingtanker for olje, kan 0 c i formel (1) utregnes på basis av volum W i er det virkelige volum av en slik tank (hvor de har samme kapasitet) eller det minste av de to tanker (hvis de har forskjellig kapasitet) som ligger opp til slikt rom, multiplisert med S i som definert nedenfor, og idet man for alle andre vingtanker som er involvert i en sådan kollisjon, tar verdien av det reelle fulle volum. S i = l – l i / l c hvor: l i = angjeldende lengde i meter av tomt eller ren ballasttank. Bare dobbeltbunntanker som enten er tomme eller som inneholder rent vann når det has i de ovenforliggende tanker, skal medregnes. Hvor dobbeltbunnen ikke strekker seg i full lengde og bredde i den involverte tank, betraktes dobbeltbunnen som ikke-eksisterende, og volumet av tankene over stedet for grunnstøtingsskaden skal inkluderes i formel (2) selv om tanken ikke anses skadet som følge av installasjonen av sådan delvis dobbeltbunn. Sugebrønner kan det ses bort fra ved bestemmelsen av verdien h i forutsatt at slike brønner ikke er unormalt store i areal og stikker minst mulig ned under tanken og ikke i noe tilfelle mer enn halvparten av dobbeltbunnens høyde. Hvis dybden av en sådan brønn utgjør mer enn halve høyden av dobbeltbunnen, skal h i settes lik dobbeltbunnens høyde minus brønnhøyden. Rørledningen som betjener slike brønner skal, dersom de er installert i dobbeltbunnen, utstyres med ventiler eller andre lukkearrangmenter plassert ved tilknytningspunktet til den betjente tank for å hindre oljespill dersom det oppstår skade på rørsystemet under grunnstøting. Slike rør skal installeres så høyt oppe fra bunnplatene som mulig. I et tilfelle hvor grunnstøtingsskaden på samme tid gjelder fire sentertanker, kan verdien av O s regnes ut etter formelen: O s = 1/4(∑ Z i W i + ∑ Z i C i ) (3). Et montert lasteoverføringssystem kan av Administrasjonen regnes som oljespillreduserende dersom det har en høy nødutsuging i hver oljelasttank som kan overføre fra en skadet tank eller tanker til atskilte ballasttanker eller til ledige lastetanker, dersom det kan godtgjøres at slike tanker vil ha tilstrekkelig volum til å ta imot olje fra en skadet tank. Et slikt system kan bare regnes som oljespillreduserende dersom det i løpet av to timer kan overføre så meget olje at det tilsvarer halvparten av kapasiteten til den største av de skadede tanker som er involvert, og når det foreligger muligheter for tilsvarende mottakerkapasitet i ballast- eller lastetanker. Denne innrømmelse skal begrenses til å muliggjøre utregning av O s etter formel (3). Rørledningene for slik utsugning skal installeres i en høyde som ikke er mindre enn den vertikale utstrekning av grunnstøtinsskaden v s . Administrasjonen skal tilstille Organisasjonen (IMO) opplysninger om de arrangementer den har godtatt, for videreforsendelse til andre regjeringer.

3. Begrensning av størrelsen av lasteoljetanker

(1) Det hypotetiske oljespill O c eller O s som er utregnet etter formelen i § 2, skal ikke overstige 30.000 kubikkmeter, alternativ 400 x kubikkroten av DW, avhengig av hva som er det største tall, men ikke mer enn 40.000 kubikkmeter, hvor: DW = dødvekt av skipet i metriske tonn.

(2) Volumet av en vingtank skal ikke overstige 75 prosent av grensene for det hypotetiske oljespill som er vist til i 1. ledd. Volumet av en sentertank skal ikke overstige 50.000 kubikkmeter.

hvor det ikke finnes langskipsskott: 0,1 L hvor et langskipsskott bare finnes i senterlinjen: 0,15 L hvor det finnes to eller flere langskipsskott: for vingtanker: 0,2 L for sentertanker: hvis b i / B er lik eller større enn 1/5:0,2 L hvis b i / B er mindre enn 1/5: hvor det ikke finnes noe senterlinje langskipsskott: (0,5 b i / B + 0,1)L hvor det finnes et senterlinje langskipsskott: (0,25 b i / B + 0,15)L.

(4) For ikke å overskride de volumgrenser som er fastsatt i 1., 2. og 3. ledd og uten hensyn til det godkjente lasteoverføringssystem som er installert skal, når et slikt system forbinder to eller flere lastetanker med hverandre, ventiler eller andre liknende lukningsinnretninger anordnes for å skille tankene fra hverandre. Disse ventiler eller innretninger skal være lukket når skipet er i sjøen.

(5) Rørledninger som går gjennom lastetanker i en avstand mindre enn t c fra skipets side og mindre enn v c fra skipets bunn, skal utstyres med ventiler eller liknende lukningsinnretninger på det sted hvor de går inn i en lastetank. Disse ventiler skal holdes lukket i sjøen på ethvert tidspunkt da tankene inneholder lasteolje, bortsett fra at de kan åpnes bare for overføring av last som er nødvendig for å trimme skipet.

II

Endringene trer i kraft straks.