Forskrift for kompensasjon og erstatning i forbindelse med nedfôring pga. radioaktivitet 2002/2003.

I

1. Soner

A. Observasjonssoner

Det er etablert observasjonssoner for småfe som gjelder fra 1. juli d.å. Observasjonssonene er de områdene som var tiltakssoner for småfe i 1988.

Observasjonssonene er foreløpige. Nødvendige lokale tilpasninger foretas av fylkesveterinærene i samarbeid med landbruksavdelingen hos fylkesmannen etterhvert som nye opplysninger skulle tilsi dette.

Det er ikke tillatt å levere dyr fra observasjonssoner til slakt før de er målt og erklært enten i tiltakssone eller frisone. Dersom dyrene er i tiltakssone, skal pålagt tiltak (nedfôring etc.) være gjennomført før dyrene kan leveres til slakt. Unntak gjelder kun for nødslakt.

Frisoner: De områdene som ikke er observasjonsområder pr. 1. juli og de deler av observasjonssonene som blir frigitt etterhvert som måleresultatene foreligger. Tiltakssoner: Områder hvor dyr ikke kan slaktes før etter nærmere angitte mottiltak er gjennomført.

B. Frisoner

I frisone er radioaktiviteten i storfe og/eller småfekjøtt i gjennomsnitt (medianverdien) mindre enn 600 Bq pr. kg kjøtt ( 137 Cs 137 + 134 Cs). I disse områdene kan husdyr fôres normalt og slaktes på vanlig måte.

I de tilfeller det blir slaktet dyr i frisone med høyere innhold av radioaktive stoffer enn 600 Bq pr. kg skal det straks gis melding om dette til Statens dyrehelsetilsyn ved fylkesveterinæren som avgjør om området skal plasseres i tiltakssone eller sikringssone.

C. Tiltakssoner

I tiltakssoner er det gjennomsnittlige innhold (medianverdien) av radioaktivt cesium i storfe og/eller småfekjøtt høyere enn 600 Bq pr. kg, og det er slakteforbud inntil nedfôringstiltak er gjennomført.

For at kjøtt fra disse sonene skal kunne nyttes til menneskemat, er det nødvendig med en kortere eller lengre nedfôringsperiode med fôrmidler som er fri for eller som har lavt innhold av radioaktive stoffer. (Se vedlagte fôringsveiledning).

For å kunne få kompensasjon for nedfôring og erstatning for kjøtt med for høyt radioaktivt innhold, må storfe og småfeholdere i tiltakssoner fôre slaktedyr med kraftfôr med cesium-bindere i de mengder som er anbefalt av vedkommende myndigheter.

I tiltakssoner skal det også leveres egenerklæring på fastsatt skjema sammen med slaktedyra. Det må presiseres at alle punktene i skjemaet skal fylles ut.

Det forutsettes at sanketid planlegges i forhold til pålagt nedfôringstid, slik at man unngår å strekke nedfôringen inn i vintersesongen. Det forutsettes videre at nedfôringstiltak settes i verk tidligst mulig og i alle fall umiddelbart etter at dyra er kommet hjem fra utmarksbeite.

D. Sikringssoner

En sonetype som i hovedsak er brukt i forbindelse med storfe. I sikringssoner er innholdet av radioaktivt cesium i kjøttet i gjennomsnitt lavere enn 600 Bq pr. kg. Det er likevel nødvendig med spesielle fôringstiltak for å forhindre at nivåene stiger til over tiltaksgrensen.

I sikringssoner er det radioaktive innhold i storfe og/eller småfekjøtt i gjennomsnitt lavere enn 600 Bq pr. kg. Skifting av beiteparseller, eller overgang til heimavla fôrslag med høyt radioaktivt innhold, vil imidlertid kunne føre til høyere radioaktivt innhold i dyra over tid. Det er derfor nødvendig med fôringstiltak (sikringsfôring) i sikringssonene for å hindre at radioaktiviteten i dyra overstiger tiltaksgrensen.

Landbruksforvaltningen i kommunene skal der det er nødvendig hjelpe til med å utarbeide nedfôringsplanene, og de skal godkjenne planene. Produsenten er selv ansvarlig for at fôringsopplegget er i samsvar med den anbefalte fôringsplan. Det blir ikke gitt kompensasjon for fôringsutgifter og det blir ikke gitt erstatning for slakt, dersom den offentlige anbefalte fôringsplan ikke er fulgt.

Dersom brukeren i en sikringssone unnlater å sette i verk sikringsfôring til dyr som skal slaktes, er han selv ansvarlig for eventuelt tap av kassert (ikke godkjent for humant konsum) slakt. Vedkommende kan da ikke få tapet erstattet. Dersom dyr fra sikringssoner blir slaktet, og det blir påvist for høye verdier av radioaktivitet i kjøttet, må det skaffes en erklæring fra landbruksforvaltningen i kommunen på at sikringsfôring er gjennomført etter anbefalt fôrplan for at erstatning skal gis. Landbruksavdelingen hos fylkesmannen avgjør i tvilstilfelle om staten skal yte erstatning for kassert storfe og småfekjøtt. Det er nødvendig at Landbruksavdelingen etablerer kontakt med slakteriene i fylket. Slakteriene skal melde fra til Landbruksavdelingen eller landbruksforvaltningen i kommunen om kasserte slakt av storfe og småfe. Det kan ikke utbetales erstatning før det foreligger erklæring fra offentlig myndighet om at anbefalt sikringsfôring er gjennomført.

2. Kompensasjon for nedfôring

A. Ordinær kompensasjon

For nedfôring av radioaktivitet i storfe blir det gitt kompensasjon på kr 8,- pr. storfe pr. dag.

For småfe blir det ikke gitt kompensasjon for den første uka etter at dyra er satt på nedfôring.

Fra og med 2. nedfôringsuke og til og med 7. nedfôringsuke blir det gitt en kompensasjon på kr 5,- pr. dyr og dag.

Fra og med 8. nedfôringsuke blir det gitt en kompensasjon på kr 7,- pr. dyr og dag.

Det skal bare utbetales kompensasjon for den nedfôringstid (antall dager) som er fastsatt av veterinæretaten for den aktuelle sone eller gardsbruk.

Det skal bare unntaksvis utbetales nedfôringskompensasjon for tidsrommet mellom sanking og måling. Slik utbetaling skal kun skje dersom tidspunktet for sanking uttrykkelig er dokumentert fra landbruksforvaltningen i kommunen (slik attest fra landbrukskontoret skal følge egenerklæringen) og det pga. kapasitetsproblemer ikke har vært mulig å gjennomføre målingene i tilknytning til sanking. Dersom målingen skjer innenfor et tidsrom av 4 dager etter sanking, skal det ikke utbetales nedfôringskompensasjon for denne perioden.

Økningen i kompensasjon fra 8. nedfôringsuke skal bl.a. dekke all nedsatt klassifisering på grunn av utsatt slakting, dette gjelder også brunstsmak (lukt) i kjøttet.

Innmelding av slaktedyr som har stått på nedfôring skal skje i så god tid at dyra normalt skal kunne slaktes umiddelbart etter nedfôringstidas utløp. Det bør derfor bare unntaksvis være nødvendig med slaktekø ut over nedfôringstida for å få levert dyra på slakteriet.

Det gis ikke kompensasjon for normal ventetid på inntil 7 dager. Dersom det er slaktekø utover denne ventetida, kan det utbetales kompensasjon for disse ventedagene, avgrenset oppad til 7 dager. Slaktekø for levering må bekreftes av slakteriet på egenerklæringen. Det må presiseres at dette kun gjelder den ventetid som er nødvendig for at slakteriet skal kunne ta imot dyrene.

NB. Det gis kun kompensasjon for dyr som er innmeldt til slakting senest en uke etter at pålagt nedfôringsperiode er avsluttet.

Kompensasjonstiden er avgrenset til tiden 15. august – 15. november.

For at produsentene i de sterkest berørte områdene ikke skal miste nedfôringskompensasjonen selv om dyra leveres etter 15. november, kan det utbetales fôringskompensasjon også for disse dyrene. Forutsetningen er imidlertid at dyrene har blitt pålagt så lang nedfôringstid at det selv ved tidlig sanking ikke har vært mulig å få dyrene under tiltaksgrensen før 15. november.

Utbetaling av nedfôringskompensasjon etter 15. november skal derfor begrenses til de besetninger som har startet nedfôringen før 24. september, og hvor dette er godkjent av landbruksforvaltningen i kommunen.

Landbruksforvaltningen i kommunen skal ha melding om og skal også godkjenne startdato for nedfôring for ulike beitelag, grupper av produsenter eller enkeltprodusenter.

Blir anbefalte fôrplaner ikke fulgt, vil det ikke bli utbetalt kompensasjon for nedfôring. Det vil heller ikke bli utbetalt erstatning for slakt av storfe og småfe med så høyt innhold av radioaktive stoffer at kjøttet ikke kan nyttes til menneskemat.

Landbruksforvaltningen i kommunen gir veiledning om fôring, setter opp planer og kontrollerer at fôrplanene blir fulgt.

Det vil ikke bli gitt kompensasjon for nedfôring eller gitt erstatning for storfe som blir slaktet før de er 2 måneder gamle, med unntak av nødslakt som ikke blir godkjent på grunn av høyt innhold av radioaktive stoffer. Avlsværer og søyer som slaktes etter endt paringssesong erstattes ikke om de blir kassert pga. for høyt radioaktivt innhold.

Fastsetting av sonegrensene må senest skje så raskt som mulig etter at dyra er sanket inn fra utmarksbeite. Spesielt er dette viktig i de områder hvor det er en viss mulighet for at sonen blir omgjort fra tiltakssone året før til frisone, eller hvor nedfôringstiden blir sterkt redusert.

I slike tilfeller blir det ikke utbetalt nedfôringskompensasjon selv om dyra har vært under nedfôring før måledato. Dette under forutsetning av at denne soneendringen foreligger før 20. september.

B. Ekstra kompensasjon

I forbindelse med nedfôring av radioaktivitet i kjøtt på sau kan enkelte brukere få ekstra store problemer. Det kan være husmangel, mangel på heimebeite, tidlig vinter, høgt Bq-innhold i heimebeite m.m.

I slike tilfeller må det velges løsninger tilpasset den aktuelle situasjonen, selv om disse løsninger skulle medføre utgifter som går utover rammen for den nedfôringskompensasjon som er satt. En løsning kan være å flytte dyra under nedfôringsperioden til leiet areal i andre områder med mildere klimatiske forhold og rikelig og Bq-fritt høstbeite.

Landbruksavdelingen hos fylkesmannen har fullmakt til å innvilge ekstra kompensasjon i den fastsatte nedfôringsperioden på inntil kr 4 pr. dyr pr. dag utover den ordinære kompensasjonen.

Det må foretas en nøye vurdering av situasjonen i det enkelte tilfelle. Fullmakten gjelder primært når flytting anses nødvendig og skal dekke nedfôringskompensasjon, transport av dyra, enkle gjerdeanlegg, tilsyn, fôring og stell m.m.

Det presiseres at denne fullmakten bare gjelder for tilfeller som av Landbruksavdelingen hos fylkesmannen vurderes som ekstraordinære.

Det forutsettes at Landbruksavdelingen medvirker til å planlegge, organisere og koordinere transport, leieavtaler mv., der slike løsninger kan bidra til å unngå at kjøtt blir kassert som menneskemat

Dersom Landbruksavdelingen hos fylkesmannen har innvilget ekstra kompensasjon, foretar avdelingen utbetaling av kompensasjonsbeløpene som posteres på kap. 1150, post 74.19.9 i statsregnskapet.

C. Pelsskinn

I tiltakssoner blir det gitt erstatning for lammeskinn av pelssau som vrakes når grunnen er kvalitetsfeil som skyldes utsatt slakting i forbindelse med nedfôring av radioaktivitet i kjøtt.

Ordningen trer først i kraft dersom brutto gjennomsnittspris for alle omsatte pelsskinn overstiger 250 kr. Erstatningsbeløpet begrenses til netto utbetalt landsmiddelpris pr. pelsskinn (brutto pris – beredningskostnader og andre salgsomkostninger).

Norsk Kjøtt avgjør når erstatning i henhold til disse bestemmelsene skal gis.

3. Omklassifisering

For dyr som er i sikringssone, men som blir omklassifisert til tiltakssone, vil de bestemmelser som gjelder for tiltakssoner bli gjort gjeldende.

4. Nødslakt

Dersom storfe eller småfe avlives som nødslakt i nedfôringsperioden eller under sikringsfôring og kjøttet ikke blir godkjent til menneskemat pga. radioaktivt innhold, vil brukere i tiltakssoner og sikringssoner få erstattet dyrets slakteverdi. Det samme gjelder i tiltakssoner også for nødslakt utenom nedfôringsperioden.

5. Dyr som kreperer under nedfôring

For småfe: kr 40,- x ((kadavervekt/levendevekt (kg) x 42)/100) = For storfe: kr 35,- x ((kadavervekt/levendevekt (kg) x 50)/100) =

Det kreves attest fra veterinær eller landbruksforvaltningen i kommunen for at dyret er krepert samt for vekt av kadaveret.

Attesten skal følge søknad om erstatning til Landbruksavdelingen hos fylkesmannen. Landbruksavdelingen skal forsikre seg om at pålagt nedfôringsopplegg i besetningen er

fulgt før det foretar utbetaling av erstatningen som posteres på kap. 1150, post 74.19.8 i statsregnskapet.

6. Administrasjon

foreta soneinndeling for storfe og småfe i samråd med Statens dyrehelsetilsyn, Sentralforvaltningen. foreta eventuelle endringer i soneinndelingen. fastsette lengden på nedfôringsperioden i tiltakssonene.

gi produsentene aktiv veiledning om fôring. utføre prøvekontroll for å påse at tiltaksplanen blir etterkommet hos den enkelte produsent. godkjenne startdato for nedfôring for ulike beitelag, grupper av produsenter eller enkeltprodusenter (attest fra landbruksavdelingen skal legges ved egenerklæringen dersom pkt. 2A avsnitt 5 er anvendt). innvilge ekstraordinær nedfôringskompensasjon når forholdene tilsier det, og foreta utbetaling av erstatningen. foreta utbetaling av erstatning for dyr som kreperer under nedfôring. medvirke til å planlegge, organisere og koordinere transport, leieavtaler mv. når flytting av dyr eller andre tiltak blir vurdert nødvendig. behandle alle søknader om dispensasjon fra nedfôring før disse sendes Landbruksdepartementet.

Norsk Kjøtt skal avregne kjøtt som ikke godkjennes til menneskemat på grunn av for høyt innhold av radioaktivitet og som skal erstattes.

produsenter i tiltaksområder har fulgt foreskrevet fôring og nedfôringstid og levert egenerklæring som bekrefter dette. det dreier seg om nødslakting o.l. av dyr fra tiltaksområder og sikringsområder. lammeskinn vrakes pga. kvalitetsfeil.

Avregningen skjer til gjeldende netto avregningspris for helt slakt. Norsk Kjøtt har i samråd med Landbruksdepartementet ansvaret for å gjennomføre en forsvarlig behandling og disponering av det kjøtt som kasseres/ikke godkjennes til humant konsum. Det må legges vekt på å nytte anvendelsesmåter som medfører lavest mulig kostnader innenfor de rammer for forsvarlig anvendelse som myndighetene fastsetter.

Kompensasjon for nedfôring forskotteres av slakteriene og refunderes fra Statens landbruksforvaltning etter oppgaver fra de enkelte slakteriene. Statens landbruksforvaltning utbetaler i tillegg slakterikompensasjon til slakteriene (15 kr pr. dyr) for utført ekstraarbeid med egenerklæringer etc. Det skal føres særskilt regnskap for de kostnader ordningen medfører. Regnskaps- og revisjonsplikt følger de retningslinjer som gjelder for ordinære markedsregulerende tiltak.

Produsentene i tiltakssoner skal fylle ut egenerklæring i forbindelse med levering av slakt. Slakteriene har ansvaret for å holde slakt fra ulike produsenter adskilt inntil kjøttkontrollen har foretatt kontroll. Slakteriene skal kreve inn egenerklæringer fra produsentene i tiltakssoner og levere disse til kjøttkontrollen for påtegning. Deretter skal slakteriene sende egenerklæringen sammen med avregningene til Statens landbruksforvaltning.

Slakteriene må oversende sitt krav før 1. desember for å få refusjon før 31. desember. Siste frist for å få refusjon for beitesesongen 2002 er 15. januar 2003.

7. Finansiering

Kostnader ved ordningen dekkes over jordbruksoppgjøret og posteres på kap. 1150 post 74.19.

8. Dispensasjon

Landbruksdepartementet kan dispensere fra disse bestemmelser i tilfeller hvor bestemmelsen pga. særlige forhold vil gi urimelige utslag for enkeltprodusenter.

9. Utfyllende bestemmelser

Landbruksdepartementet kan etter samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag gi utfyllende bestemmelser til disse regler og retningslinjer.

II

Forskriften trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av 11. juni 2001 nr. 835 for kompensasjon og erstatning i forbindelse med nedfôring pga. radioaktivitet i 2001/2002.