Forskrift om medisinske krav for oppnåelse og opprettholdelse av sertifisering og autorisasjon som flygeleder (BSL G 2-3).

Formålet med denne forskriften er å sikre at flygeledere har slik helse at de til enhver tid er egnet til å ivareta hensynet til flysikkerheten på en tilfredstillende måte.

Denne forskrift omhandler helsekrav for flygeledere.

3 Generelt

Før utstedelse av sertifisering og/eller autorisasjon som flygeleder og for til enhver tid å ha rett til å utøve de tjenester som en utstedt autorisasjon hjemler, skal vedkommende være i besittelse av gyldig legeattest. Denne skal være basert på en medisinsk undersøkelse som gir mulighet for å bedømme om vedkommende tilfredsstiller de medisinske krav som skal oppfylles av den som innehar autorisasjonen.

Om en tjenestemann har fremstilt seg for legeundersøkelse med henblikk på å få sin legeattest fornyet og attestens gyldighet løper ut innen han mottar den fornyede attest, anses gyldig legeattest å foreligge såfremt ikke vedkommende ved undersøkelsen blir gjort kjent med at han inntil videre må avstå fra tjeneste fordi tilleggsundersøkelser skal finne sted eller av andre årsaker.

Dersom fornyelse av legeattest på grunn av nødvendige tilleggsundersøkelser eller av andre årsaker vil kunne bli forsinket, skal flygelederen underrette sin nærmeste overordnede om forholdet. Vedkommende skal, når slik underretning mottas, eller når tilsvarende forhold gjelder ham selv, underrette Luftfartstilsynet omgående.

Flygeledere som fornyer sin legeattest i inntil 1 måned før gyldighetstiden utløper, vil normalt få fornyelsen gjort gyldig i 12 måneder, regnet fra utløpstiden for foregående attest, uten forrykkelse av dato.

alminnelige helsekrav synskrav fargesanskrav hørselskrav

som gjelder.

Utstedelse av legeattest foretas av Flymedisinsk seksjon, Luftfartstilsynet.

Ved utstedelse av legeattest skal det ved siden av hva som fremkommer ved den medisinske undersøkelse også tas hensyn til eventuelle individuelle forhold som har betydning ved bedømmelsen av om attest kan utferdiges.

Før legeundersøkelse finner sted skal søkeren, på fastsatt skjema, avgi egenerklæring om sitt helseforhold. Han skal gjøres oppmerksom på betydningen av at spørsmålene i egenerklæringen besvares slik at de gir et mest mulig fullstendig bilde av de faktiske forhold. Ved sin underskrift på egenerklæringen skal han bekrefte de gitte opplysninger. Hvis legeundersøkelsen viser at vedkommende har besvart et eller flere spørsmål i strid med faktiske forhold eller har gitt en redegjørelse om sin helse som han vet eller måtte vite ikke er korrekt, skal han gjøres oppmerksom på dette. Han skal også gjøres oppmerksom på at Luftfartstilsynet vil bli underrettet om det inntrufne.

3.5 Førstegangsundersøkelser – legeattestens gyldighetstid

Tjenestemenn som tas ut til å gjennomgå flygelederopplæring skal før opplæringen tar til ha gjennomgått en medisinsk undersøkelse og tilfredsstille de medisinske krav som disse forskrifter fastsetter. Førstegangsundersøkelsen som finner sted i Flymedisinsk institutt skal omfatte en audiogramprøve, en røntgenundersøkelse av hjerte og lunger og en elektrocardiogramprøve. Etter Flymedisinsk seksjons vurdering kan eventuelt andre tilleggsundersøkelser kreves utført. Legeattest utferdiges normalt for en periode på 12 måneder.

3.6 Fornyelser

Hvert 3. år foretas kontrollundersøkelse i Flymedisinsk institutt. Hvert år som faller mellom de undersøkelser som finner sted i Flymedisinsk institutt foretas en kontrollundersøkelse hos en av Luftfartstilsynet godkjent kontrollege. Ved den undersøkelse i Flymedisinsk institutt som faller sammen med det år tjenestemannen fyller 39, 40 eller 41 år skal det i tillegg til kontrollundersøkelse og hørselprøve (audiogramprøve) foretas en elektrocardiogramprøve samt andre undersøkelser og/eller prøver som måtte finnes nødvendige. Elektrocardiogramprøven skal deretter gjentas i tilknytning til undersøkelsen hvert 3. år.

3.7 Spesielle plikter

Dersom en flygeleder merker symptomer på en alvorlig sykdom, eller har vært utsatt for legemsskade som gjør han uskikket for den tjeneste han utøver, plikter han å avstå fra tjenesten og straks melde forholdet til Luftfartstilsynet gjennom nærmeste overordnede.

3.8 Ekstraordinære undersøkelser

Luftfartstilsynet kan, når det mottar opplysninger gitt i henhold til punkt 3.7 i disse forskrifter, eller, dersom det på annen måte oppstår tvil om en flygeleders helbredsstatus og hvor tilfellet antas ikke å være av forbigående art, forlange at vedkommende fremstilles for kontrollundersøkelse.

Flymedisinsk seksjon, Luftfartstilsynet kan, dersom det foreligger opplysninger som viser, eller kan gi holdepunkter for å anta at vedkommende ikke lenger tilfredsstiller de krav som danner grunnlaget for utferdigelse av legeattesten, beramme ny kontrollundersøkelse.

4 Alminnelige helsekrav

Søkeren må ikke ha noen aktiv eller latent, akutt eller kronisk fysisk eller psykisk tilstand eller lidelse som gir eller kan medføre funksjonsnedsettelse av slik grad at det må antas at den kan hindre sikker utførelse av den tjeneste som hans autorisasjon eller stilling berettiger ham til.

4.1.1 Undersøkelse av nervesystemet og psyke

Søkeren må ikke ha eller ha hatt noen psykisk eller nervøs tilstand eller lidelse av betydning. Han må ikke ha noen form for psykisk mangel eller svekkelse. Heller ikke må han ha noen progressiv sykdom i nervesystemet, som kan være til hinder for en sikker utførelse av tjenesten. Gjennomgått eller tilstedeværende sinnssykdom og gjennomgått eller aktuell syfilis som har rammet sentralnervesystemet, skal medføre kjennelsen permanent udyktig. Alkoholisme, narkomani eller andre former for misbruk av stimulerende eller bedøvende middel, samt epilepsi, tilbakevendende anfall av svimmelhet og tilbøyelighet til tap av bevisstheten skal medføre kjennelsen udyktig.

Ukomplisert hjernerystelse og simpelt brudd på hjerneskallen uten ledsagende intrakraniell skade skal medføre kjennelsen midlertidig udyktig. Vedkommende skal godkjennes av Flymedisinsk seksjon, Luftfartstilsynet når den finner at hjernerystelsen eller bruddet ikke lenger kan ha uheldige virkninger for tjenesten. Før tjenesten gjenopptas skal vedkommende godkjennes av Flymedisinsk seksjon, Luftfartstilsynet på tidspunkt når seksjonen finner at hjernerystelsen eller bruddet ikke lenger kan ha uheldige virkninger for tjenesten. Hodeskader som er ledsaget av intrakranielle skader, skal hvis det foreligger en varig lokal sykelig tilstand eller forandring i hjernen eller hjernehinnene, medføre kjennelsen permanent udyktig. Hodeskader hvor det har vært utført en operasjon på skallen med tap av bensubstans og hvor begge tabulae i skalletaket er berørt, skal medføre kjennelsen permanent udyktig.

4.1.2 Generell kirurgisk undersøkelse

Søkeren må ikke ha noe sår eller skader eller ha vært underkastet noen operasjon eller fremvise noen medfødte eller ervervede abnormitet som kan være til hinder for sikker utførelse av tjenesten. Han skal være helt fri for hernier.

Aktiv sykdom i ben, ledd, muskler eller sener og alle alvorlige funksjonelle følger av medfødt eller ervervet sykdom i bevegelsesapparatet, skal medføre kjennelsen udyktig. Ved funksjonelle ettervirkninger av lesjon som affiserer ben, ledd, muskler eller sener og ved anatomiske defekter som er forenlig med sikker utførelse av tjenesten, kan det gis godkjennelse for tjenesten.

Enhver sykdom og ethvert kirurgisk inngrep på noen del av fordøyelseskanalen og dens naboorganer som kan ha følger som kan forårsake plutselig uskikkethet under tjenesten, særlig enhver passasjehindring som følge av striktur eller kompresjon, skal medføre kjennelsen udyktig. Det samme gjelder tarmslyng.

Enhver sykdom og ethvert kirurgisk inngrep i nyrene eller urinveiene som kan ha følger som kan forårsake plutselig uskikkethet under tjenesten, særlig enhver passasjehindring som følge av striktur eller kompresjon, skal medføre kjennelsen udyktig. Ved kompensert nefrektomi uten hypertensjon eller uremi kan det gis godkjennelse for tjenesten.

4.1.3 Generell medisinsk undersøkelse

Søkeren må ikke ha noen sykdom eller noen tilstand ved helsen som plutselig kan sette ham ut av stand til sikker utførelse av tjenesten.

Hjertet må ikke fremvise noen medfødt eller ervervet abnormitet som kan tenkes å være til hinder for sikker utførelse av tjenesten.

Elektrocardiografi skal utgjøre del av hjerteundersøkelsen etter legenemndas bestemmelse.

Det systoliske og diastoliske blodtrykk skal ligge innenfor normale grenser.

Det må ikke være noen funksjonell eller strukturell abnormitet av betydning i karsystemet.

Det må ikke være noen akutt lungelidelse eller noen aktiv sykdom i lungene, mediastinum eller pleura. Røntgenundersøkelse skal utgjøre del av den medisinske undersøkelse i alle tvilsomme kliniske tilfeller.

Aktiv lungetuberkulose med sikker diagnose skal medføre kjennelsen udyktig. Ved inaktive eller tilhelede prosesser som vites å være, eller som må antas å være av tuberkuløs opprinnelse, kan det gis godkjennelse for tjeneste.

Invalidiserende sykdom med betydelig nedsettelse av magetarmkanalens og dens naboorganers funksjon skal medføre kjennelsen udyktig.

Sikre tilfelle av diabetes mellitus skal medføre kjennelsen udyktig. Tvilsomme tilfelle skal medføre kjennelsen udyktig inntil det er fastlagt at det ikke foreligger diabetes mellitus.

Lokal og generell forstørrelse av lymfeglandlene av betydning, samt tilfelle av blodsykdom skal medføre kjennelsen udyktig.

Alvorlige lidelser i nyre-, urin- og kjønnsorgan, skal medføre kjennelsen udyktig. En forbigående tilstand kan medføre kjennelsen midlertidig udyktig.

Ved første gangs søknad om utstedelse av legeattest skal søkere som har hatt lues i anamnesen, fremlegge tilfredsstillende bevis for at han har fått adekvat behandling.

Det må, verken i øyet eller dets omgivelser, være noen akutt eller kronisk patologisk tilstand, som kan tenkes å hindre øynenes funksjon i slik grad at det vil bety en fare for sikker utførelse av tjenesten, det vises til punktene 5 og 6.

noen aktiv, akutt eller kronisk lidelse i det indre øre eller mellomøret, permanente forstyrrelser i vestibulariseringsapparatet.

Forbigående tilstander kan medføre kjennelsen midlertidig udyktig, det vises til punkt 7.

Der må ikke være noen alvorlig misdannelse eller noen alvorlig akutt eller kronisk lidelse i munnhulen eller øvre luftveier. Talefeil og stamming medfører kjennelsen udyktig.

5 Synskrav

Normale synsfelt. En synsstyrke på minst 20/30 (6/9, 0,7) i hvert øye for seg med eller uten korrigerende glass. Hvis denne synsstyrke bare oppnås ved bruk av korrigerende glass, må synet uten glass i hvert øye eller i begge ikke være mindre enn 20/60 (6/18, 0,3) eller for en som har legeattest og hvor refraksjonen er den begrensende faktor 20/100 (6/30, 0,2) ved fornyelse av attesten, forutsatt at han bruker korrigerende glass når han utøver sine tjenesteplikter. Normalt samsyn.

6 Fargesanskrav

Normal fargesans målt med Ishiharas og Bostrøm-Kugelbergs tavler.

Søkeren må ikke ha noen hørselsdefekt som kan hindre en effektiv utførelse av de plikter han har ifølge sin stilling.

Søkeren må ikke ha større hørselstap, målt i et stille rom og på hvert øre for seg, enn 35 decibels nedsettelse på hver av de tre frekvenser 500, 1.000 og 2.000 Hz, og ikke større enn 50 decibels nedsettelse på frekvensen 3.000 Hz. Med stille rom forstås et lokale hvor bakgrunnsstøyens intensitet er mindre enn 50 decibels. Hørselsgrensen for det hørselstap som er nevnt, tilsvarer den gjennomsnittlige hørselsgrensen hos friske 20-åringer med normale trommehinner, som ikke har eller har hatt noen øresykdom. Hvis hørselstapet er større enn nevnt i bokstav a foran, kan allikevel en søker som allerede har ervervet og demonstrert dyktighet, faglig ferdighet og erfaring og har stadfestet dette overfor luftfartsmyndigheten på en tilfredsstillende måte, godkjennes som dyktig under forutsetning av at søkeren i en støy hvis maskineffekt for tale og radiosignaler svarer til maskineffekten av støyen på arbeidsplassen, på hvert øre for seg hører like godt som en normalt hørende person. Med hensyn til frekvenssammensetningen av den støy som er nevnt ovenfor kreves at frekvensområdet 600 – 4.800 kz er adekvat representert. Ved valg av samtaleemne bør det ikke bare anvendes fraseologi som brukes i luftfarten. Lydintensiteten ved vanlig talestemme varierer fra 85 til 95 decibels.

8 Dispensasjon

Ved alle kontrollundersøkelser som følger etter førstegangsundersøkelsen skal flygelederen normalt tilfredsstille de samme medisinske krav som er fastsatt for førstegangsutferdigelse av legeattest.

Luftfartstilsynet kan dispensere fra enkelte av de medisinske krav når vedkommendes dyktighet, erfaring og tjenesteplikter vurdert samlet, indikerer at tjenesten vil bli utført med den nødvendige sikkerhet.

Luftfartstilsynet kan når det foreligger særlige grunner, etter anmodning fra lufttrafikktjenesteenheten, utsette fornyelse av legeattesten for en kortere tidsperiode, dersom dette er sikkerhetsmessig ubetenkelig.

Enkeltvedtak truffet av Luftfartstilsynet med hjemmel i denne forskrift kan påklages til Statens Helsetilsyn i henhold til forvaltningsloven.

Ved overtredelse av denne forskrift kommer bestemmelser om straff etter luftfartslovens kapittel XIV til anvendelse.

Denne forskrift gjelder fra 1. august 2002.

Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av 19. november 1974 1 om medisinske krav for oppnåelse og opprettholdelse av sertifisering og autorisasjon som flygeleder.

1 Ikke tidligere kunngjort i Norsk Lovtidend.