Hopp til innhold
Forskriftsendring
Miljøverndepartementet

Forskrift om høsting på Svalbard.

LTI/forskrift/2002-06-24-712·Kunngjort 9. juli 2002·Journalnr. 2002-0636

I kraft fra: 2002-07-01

Kapittel I. Innledende bestemmelser

§ 1 . (formål)

Fauna skal forvaltes slik at artenes naturlige produktivitet, mangfold og leveområder bevares, og Svalbards villmarksnatur sikres for fremtidige generasjoner. Innenfor denne rammen kan det finne sted en kontrollert og begrenset høsting.

§ 2 . (virkeområde)

Forskriften regulerer høsting, og sanking av egg og dun, av vill fauna, med unntak av saltvannsfisk, krepsdyr samt sjøpattedyr som ikke er stedegne på Svalbard.

Med de begrensninger som følger av folkeretten gjelder forskriften for Svalbards landområder med sjøområdet ut til territorialgrensen.

§ 3 . (definisjoner)

fastboende: person som fyller vilkårene for å være gyldig innført i befolkningsregisteret for Svalbard; høsting: jakt, fangst og fiske; fauna: encellede dyr, virvelløse dyr og virveldyr som er naturlig viltlevende på Svalbard; sjøpattedyr: alle arter av sel og hval som er stedegne på Svalbard; vassdrag: innsjø, vann, tjern, elv, elvearm, bekk eller kanal. Ferskvannslaguner og strengsjøer regnes også som vassdrag.

§ 4 . (forvaltningsmyndighet)

Forvaltningsmyndighet etter denne forskrift er Miljøverndepartementet, Direktoratet for naturforvaltning og Sysselmannen på Svalbard. Når det gjelder sjøpattedyr er forvaltningsmyndighet etter denne forskrift Fiskeridepartementet, Fiskeridirektoratet og Sysselmannen på Svalbard.

Kapittel II. Generelle bestemmelser om høsting og sanking

§ 5 . (fredningsprinsippet)

All fauna med egg, reir og bo er fredet.

Høsting, og sanking av egg og dun, er bare tillatt etter regler fastsatt i eller i medhold av denne forskrift. Høsting skal ikke påvirke bestandenes sammensetning og utvikling nevneverdig.

§ 6 . (human høsting og sanking)

Høsting og sanking skal skje uten unødig lidelse for faunaen og uten at det oppstår fare for mennesker eller for skade på eiendom.

§ 7 . (høstbare arter og høstingstider)

Jakt er tillatt på følgende arter innenfor følgende tidsrom: Fjellrev: 1. november – 15. mars Svalbardrein: 20. august – 10. september Svalbardrype: 10. september – 23. desember Kortnebbgås: 20. august – 31. oktober Havhest: 21. september – 31. oktober Polarlomvi: 1. september – 31. oktober Teist: 1. september – 31. oktober Polarmåke: 11. august – 31. oktober Ringsel: 20. mai – 20. mars Storkobbe: 5. juni – 25. april

Fangst er tillatt på fjellrev.

Fiske etter røye er tillatt utenfor naturreservatene i samsvar med reglene i § 11 og kapittel V.

§ 8 . (egg- og dunsanking)

Sysselmannen kan gi tillatelse til dunsanking fra ærfugl, hvitkinngås og kortnebbgås, og til eggsanking fra ærfugl, polarmåke og svartbak.

§ 9 . (jakt-, fangst- og fiskekort)

Høsting kan bare foretas av den som har løst kort for jakt, fangst eller fiske. Kortet angir hvilke arter og eventuelt kvotebegrensning, hvilket tidsrom og i hvilke områder man har rett til å jakte, fangste eller fiske. Kortet er personlig og kan ikke overdras.

Ved løsning av kort skal det betales gebyr, når gebyrsats er fastsatt av departementet, jf. § 35. Utstedelse av kort og innkreving av gebyr administreres av Sysselmannen.

Kort for jakt, fangst eller fiske skal medbringes under høsting, og innehaveren plikter å fremvise kortet når dette blir krevd av Sysselmannen eller den Sysselmannen bemyndiger.

§ 10 . (kvoter og områdebegrensning)

Sysselmannen kan ved forskrift fastsette fellings- og fangstkvoter for den enkelte art og det enkelte område, samt begrense høsting i visse områder.

For svalbardrein skal kvote fastsettes årlig.

§ 11 . (høsting forbeholdt fastboende)

Jakt på svalbardrein, jakt og fangst på fjellrev, samt fiske etter røye med garn, kan bare foretas av fastboende på Svalbard og krever særskilt tillatelse fra Sysselmannen. Tillatelsen kan inntas som del av jakt-, fangst- eller fiskekortet, jf. § 9. Tillatelsen skal gjelde for et nærmere angitt område og tidsrom. Tillatelsen er personlig og kan ikke overdras. Sysselmannen kan stille vilkår i den enkelte tillatelse, herunder om hvilken mengde som kan høstes, og hva slags høstingsmåter eller redskaper som kan brukes.

Tildeling av tillatelse til felling av svalbardrein skjer etter reglene i kapittel VIII.

§ 12 . (rapporteringsplikt)

Alle som driver høsting, eller sanking av egg, på Svalbard plikter å rapportere resultatet til Sysselmannen innen 10 dager etter utløpet av jakt-, fangst-, eller fiskekortets/tillatelsens gyldighetstid.

§ 13 . (data til vitenskap og forvaltning)

For å fremskaffe data til bruk for vitenskap og forvaltning, kan Sysselmannen pålegge den som driver høsting og sanking å gi opplysninger om byttet. Sysselmannen kan gi pålegg om at byttet eller deler av byttet skal avgis til vitenskapelige formål. Avhengig av påleggets omfang kan Sysselmannen bestemme om det skal ytes vederlag.

Kapittel III. Særskilte vilkår for jakt og fangst

§ 14 . (aldersgrense for jakt og fangst)

Den som utøver jakt og fangst må være fylt 16 år. For jakt på svalbardrein og sjøpattedyr er aldersgrensen 18 år.

har samtykke fra foreldre eller foresatte og er under forsvarlig tilsyn av jeger som har fylt 20 år. Tilsynspersonen må ha utøvd jakt og fangst i minst 3 sesonger.

Den som har fylt 16 år kan delta i jakt på svalbardrein og sjøpattedyr i opplæringsøyemed når vilkårene i annet ledd bokstavene a og b er oppfylt.

§ 15 . (krav om jegerprøve)

Alle personer som har fylt 16 år og som ikke er registrert i Jegerregisteret, skal før jakt eller fangst utøves ha bestått jegerprøve i henhold til denne forskrift.

Personer som er fast bosatt i utlandet trenger ikke avlegge jegerprøve dersom de kan dokumentere at de fyller vilkårene for å drive tilsvarende jakt i sitt bopelsland.

§ 16 . (krav om skyteprøve)

Ingen har adgang til å drive jakt på svalbardrein og sjøpattedyr uten at vedkommende har avlagt skyteprøve. Skyteprøven er gyldig i ett år etter at den er avlagt. Jakt på svalbardrein og sjøpattedyr kan bare utøves med det eller de våpen jegeren har avlagt skyteprøven med.

Personer som er fast bosatt i utlandet trenger ikke avlegge skyteprøve dersom de kan dokumentere at de fyller kravet til å kunne jakte storvilt i sitt bopelsland.

Kapittel IV. Nærmere om jegerprøve og skyteprøve

§ 17 . (aldersgrense for jegerprøve)

Jegerprøveeksamen kan avlegges fra den dag vedkommende har fylt 14 år.

Personer under 16 år trenger ikke avlegge jegerprøve for å delta i jakt og fangst i opplæringsøyemed i medhold av § 14 annet ledd.

Sysselmannen kan etter søknad gi personer over 16 år inntil ett års utsettelse med å ta det obligatoriske kurset.

§ 18 . (gjennomføring av jegerprøve, gebyr og kursavgift)

Jegerprøven består av et obligatorisk kurs og en skriftlig eksamen. Direktoratet for naturforvaltning bestemmer hvem som skal arrangere obligatorisk kurs og skriftlig eksamen.

Det obligatoriske kurset skal følge et opplegg godkjent av Direktoratet for naturforvaltning. Kurset skal være på 30 timer. Den obligatoriske undervisningen skal fordeles over 9 dager. Personer under 18 år må ha dispensasjon etter våpenlovens § 29 eller samtykke fra den som har forelderansvaret til å gjennomgå den praktiske delen av kurset.

Den som vil avlegge jegerprøve skal betale gebyr for teoretisk eksamen, når gebyrsats er fastsatt av departementet, jf. § 35. Den som ikke består skriftlig eksamen, kan gå opp til fornyet prøve én gang uten ekstra gebyr. Arrangøren kan kreve kursavgift for det obligatoriske kurset, som settes slik at kursutgiftene blir dekket.

§ 19 . (jegerprøvebevis)

Sysselmannen skriver ut bevis for avlagt jegerprøve til den som har fullført obligatorisk kurs og bestått skriftlig eksamen, og sender rapport om dette til jegerregisteret.

Jegerprøven gjelder uten tidsbegrensning. Den som etter rettskraftig dom blir fradømt retten til å drive jakt og fangst, må avlegge ny jegerprøve for å bli registrert som jeger.

§ 20 . (gjennomføring av skyteprøve)

Det skal gjennomføres 30 obligatoriske skudd på valgfri blink. Deretter skal det for hver rifle som skal benyttes under jakta skytes 5 skudd mot dyrefigur godkjent av direktoratet, med den type ammunisjon som er tillatt til jakt på svalbardrein og sjøpattedyr. Alle skuddene mot dyrefigur må være innenfor angitt treffområde.

Sysselmannen er ansvarlig for at skyteprøven avholdes på Svalbard. Sysselmannen fastsetter nærmere vilkår for gjennomføringen, og kan overlate arrangementet til lag/foreninger/personer som vurderes kvalifisert for dette. Vitnemål på standardisert skjema fastsatt av direktoratet utfylles av arrangør når skyteprøve er avlagt og bestått i tråd med denne forskriften.

Kapittel V. Utøvelse av fiske

§ 21 . (forbud mot bruk av levende agn)

Det er ikke tillatt å bruke levende agn under fiske.

§ 22 . (desinfeksjon av fiskeredskap)

Det er forbudt å benytte fiskeredskaper og annet fiskeutstyr som har vært brukt utenfor Svalbard, med mindre fiskeredskapen eller fiskeutstyret desinfiseres før fisket.

§ 23 . (garnfiske)

I perioden 20. juni til og med 10. august er det ikke tillatt å benytte garn for fiske etter røye. Sysselmannen kan ved forskrift innføre ytterligere begrensninger i fisket.

I vassdrag er det bare tillatt å fiske med garn i innsjøer, dog ikke nærmere innløps- eller utløpsos enn 100 m. I sjøen er garnfiske ikke tillatt nærmere elvemunning (grense elv/sjø) enn 100 m. Sysselmannen kan ved forskrift forby eller innføre spesielle restriksjoner i alt fiske i en sone inntil 1 km fra elvemunningen (grense elv/sjø).

Hvert garn som benyttes må ikke være større enn 25 m x 1,5 m. Garn skal merkes med bøye, eiers navn og adresse. Det er ikke tillatt å sette garn i lenker. I sjøen og i vassdrag hvor røye kan gå opp fra sjøen, er minste tillatte maskevidde 52 mm.

Kapittel VI. Utøvelse av jakt

§ 24 . (forbud mot kunstig lys)

Det er forbudt å bruke kunstig lys i jaktøyemed.

§ 25 . (forbud mot bruk av motorkjøretøy og luftfartøy)

å bruke luftfartøy eller motorkjøretøy til lokalisering eller forfølgning av fauna eller til avledning av dyrets oppmerksomhet fra jegeren, å løsne skudd fra luftfartøy eller motorkjøretøy.

§ 26 . (regulering av bruk av motorbåt)

Sysselmannen kan ved forskrift innføre forbud og begrensninger mot bruk av motorbåt til jakt for bestemte arter, områder og tidsrom.

§ 27 . (generelle våpen- og ammunisjonskrav)

Til felling av fauna under jakt kan bare skytevåpen med kruttladning benyttes.

Bruk av selvskudd til avliving av fauna er forbudt.

Til jakt er bruk av haglgevær for mer enn to skudd og helautomatisk rifle forbudt. Brukes halvautomatisk rifle er det bare tillatt med to skudd i magasinet og ett i kammeret. Det er ikke tillatt å bruke kule (slugs) for haglegevær.

§ 28 . (våpen- og ammunisjonskrav for de enkelte arter)

Fugl og fjellrev

Til jakt på fugl og fjellrev kan det benyttes både haglgevær og rifle.

Til jakt på polarmåke og svalbardrype må det minst brukes ammunisjon av typen cal. 22 LR med hullspiss. Til jakt på kortnebbgås og fjellrev må det når jakten utøves med rifle, brukes ammunisjon med anslagsenergi på minst 294 joule (30 kgm) på 100 meter.

Svalbardrein og sjøpattedyr

Til jakt på svalbardrein og sjøpattedyr skal det kun brukes rifle og jaktammunisjon med ekspanderende prosjektil.

For ammunisjon med kulevekt mellom 9 og 10 gram skal anslagsenergien være minst 2700 joule (275 kgm) målt på 100 meters avstand.

For ammunisjon med kulevekt på 10 gram eller mer skal anslagsenergien være minst 2200 joule (225 kgm) målt på 100 meters avstand.

Kapittel VII. Utøvelse av fangst

§ 29 . (registrering ved fangstutøvelse)

Alle som vil drive fangst må før fangsten tar til registrere seg hos Sysselmannen og opplyse om type fangst, omfang og område.

§ 30 . (tillatte fangstredskaper)

Fangst av fjellrev er kun tillatt med slagfelle og fallem. Sysselmannen kan tillate andre fangstredskaper og fastsette nærmere regler for bruken av disse.

Fangstredskapene skal virke og ha slik slagkraft at reven blir drept øyeblikkelig. Sysselmannen kan fastsette særskilte krav til spesifikasjon av feller før de tas i bruk.

§ 31 . (bruk av fangstredskaper)

Den som driver fangst plikter å innrette fangsten på en slik måte at ikke annet enn fjellrev kan fanges. Fangstredskaper skal ikke utplasseres i områder hvor alminnelig ferdsel medfører at det kan oppstå fare for mennesker og husdyr.

Redskapene skal merkes med brukerens navn, adresse og eventuelt telefonnummer. Det skal så langt det er mulig føres tilsyn med redskapene hver uke.

Kapittel VIII. Fellingstillatelse for svalbardrein

§ 32 . (tildeling av fellingstillatelse)

Søknad om tillatelse til felling av svalbardrein sendes til Sysselmannen på eget skjema. Dersom antall søknader overstiger fastsatt fellingskvote, avgjør Sysselmannen hvordan tildelingen årlig skal skje for å oppnå en rettferdig fordeling av fellingstillatelsene blant de søknadsberettigede. Sysselmannen fastsetter nærmere regler om søknadsfrist og avhenting av fellingstillatelse.

Den som får tildelt fellingstillatelse for svalbardrein skal betale et gebyr pr. dyr når gebyrsats er fastsatt av departementet, jf. § 35.

§ 33 . (om fellingstillatelsen)

Fellingstillatelsen gjelder for et nærmere angitt område, og vil være utstedt på ett av følgende kategorier dyr: kalv (0,5 år), simle/ungdyr (hunndyr/1,5 års bukk), valgfritt dyr. Kalv kan felles i stedet for eldre dyr.

For hvert dyr som tillates felt skal det medfølge et kontrollkort. Teksten utformes av Sysselmannen, og jegeren plikter å følge de direktiver om bruken av kontrollkortet som er trykt på kortet. Straks jegeren har felt dyr skal han skjære av kontrolldelen og feste den til dyrets nakke.

Kapittel IX. Avsluttende bestemmelser

§ 34 . (straff)

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne forskrift, straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år. Er det inntrådt eller voldt fare for betydelig miljøskade, eller det for øvrig foreligger særdeles skjerpende omstendigheter kan fengsel inntil 3 år anvendes.

Medvirkning straffes på samme måte.

§ 35 . (gebyr)

Departementet kan fastsette satser for gebyr for jakt-, fangst- og fiskekort, for tildeling av tillatelse til felling av svalbardrein og for teoretisk eksamen ved avleggelse av jegerprøven.

§ 36 . (klage)

Enkeltvedtak fattet med hjemmel i denne forskrift kan påklages i samsvar med reglene i forvaltningsloven. Klagen sendes til det organ som har fattet vedtaket.

§ 37 . (ikrafttreden)

Forskriften trer i kraft 1. juli 2002.