Forskrift om brannfarlig vare.

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1-1 . Formål

Forskriften skal sikre at håndtering av brannfarlig vare skjer på en slik måte at risikoen for brann, eksplosjon, uhell og ulykker er redusert til et nivå som med rimelighet kan oppnås.

§ 1-2 . Saklig virkeområde

Forskriften regulerer alminnelige forhold knyttet til håndtering av brannfarlig vare, samt oppbevaring spesielt.

Forskriften regulerer også lasting, lossing og stasjonær oppbevaring av brannfarlig vare på skip. Annen håndtering av brannfarlig vare om bord på skip, som faller inn under lov av 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v., er unntatt.

Brennevin som kan selges eller skjenkes etter alkohollovens regler er unntatt fra forskriften.

Vedlegget til forskriften er å anse som en integrert del av forskriften.

§ 1-3 . Definisjoner

I forskriften skal følgende uttrykk forstås slik: Brannfarlig vare: a. Brannfarlig væske – vare i flytende eller halvfast form som har et flammepunkt ved høyst +55 °C samt – uansett flammepunkt – motorbrensel og fyringsolje b. Brannfarlig gass – gass som etter antennelse kan forbrenne i luft, Fareklasser: Brannfarlig væske inndelt i følgende klasser: Klasse A: væske med flammepunkt høyst +23 °C. Klasse B: væsker med flammepunkt over +23 °C men ikke over + 55 °C. Klasse C: Motorbrensel og fyringsolje med flammepunkt over +55 °C samt de væsker som Direktoratet for brann- og elsikkerhet bestemmer skal regnes som brannfarlig vare.

Oppstår det tvil om hvilken fareklasse en brannfarlig væske skal henføres til, avgjøres spørsmålet av Direktoratet for brann- og elsikkerhet. Flammepunkt: Den temperatur hvor en væske i et bestemt flammepunktsapparat ved et bestemt lufttrykk avgir så mye damp at det ved tenning skjer en oppflamming over væskeflaten. Tilstandskontroll: En planlagt systematisk undersøkelse eller en automatisk kontinuerlig overvåkning av en innretning, for å finne ut om den er i forsvarlig stand for videre bruk. Overfyllingsvarsel: System installert i eller på tank som gir alarm når tanken fylles over et bestemt nivå. Overfyllingsvern: System installert i eller på tank hvor en føler ved et bestemt nivå gir impuls som automatisk stopper væsketilførselen til tanken og gir alarm. Oppsamlingsarrangement: Fysisk arrangement etablert rundt tank eller tankgruppe som på en betryggende måte skal samle opp og/eller lede vekk spill eller lekkasje av brannfarlig væske. Oppsamlekum: Væsketett kum rundt tank eller tankgruppe for oppsamling av spill eller lekkasje av brannfarlig væske.

Kapittel 2. Alminnelige bestemmelser

§ 2-1 . Krav til aktsomhet

Enhver som håndterer eller oppholder seg i nærheten av rom eller område hvor brannfarlig vare håndteres skal vise aktsomhet og foreta det som er nødvendig for å forebygge fare for brann eller eksplosjon.

Det skal være ryddig og ikke finnes unødvendig brennbart materiale på sted der brannfarlig vare håndteres. Brannfarlig vare må ikke oppbevares i rom eller på sted som tjener som rømningsvei under en brann.

Røyking og bruk av ild eller andre tennkilder er forbudt innenfor områder eller rom hvor brann eller eksplosjon lett kan oppstå.

Det skal treffes nødvendige tiltak for å hindre at det oppstår fare for brann eller eksplosjon ved spill eller lekkasje.

Tank som tas ut av bruk skal sikres mot utilsiktet bruk, og håndteres slik at den ikke skaper fare for skade på liv, helse, miljø og materielle verdier på grunn av brann eller eksplosjon.

§ 2-2 . Krav til bygninger og rom

Rom som blir brukt til håndtering av brannfarlig vare skal være utført og innredet slik at det ikke oppstår fare for brann eller eksplosjon.

Bygninger hvor det oppbevares brannfarlig vare skal tilfredstille tekniske krav gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven og skal enten ha tilstrekkelig ventilasjon eller utstyres med separat mekanisk ventilasjonsanlegg som sikrer tilstrekkelig utlufting.

§ 2-3 . Krav til innretninger og utstyr m.m.

Beholder, apparat eller annen innretning som benyttes ved håndtering av brannfarlig vare skal være utformet slik at de er formålstjenlige og sikre, og til enhver tid være i slik stand at det ikke oppstår fare for brann, eksplosjon eller ulykke. De må være produsert av materiale som har egnede egenskaper, og som er tilstrekkelig motstandsdyktig både mot det mediet det er beregnet for samt miljøet rundt.

Montering skal være utført fagmessig og betryggende.

Beholdere, apparat eller annen innretning for brannfarlig vare som Direktoratet for brann- og elsikkerhet bestemmer, må ikke selges, utbys til salg eller brukes uten å være godkjent av direktoratet eller den direktoratet bestemmer.

Produkt som er produsert og kontrollert i overensstemmelse med regelverk som Norge gjennom internasjonal avtale er forpliktet til å følge anses godkjent i henhold til forskriften.

§ 2-4 . Tank i fyrrom

Tank i fyrrom må plasseres slik at den ikke utsettes for skadelig varmepåvirkning. Tanken skal være av stål, eller annet ikke brennbart materiale.

§ 2-5 . Krav til slokkeutstyr

Det skal det være slokkeutstyr lett tilgjengelig på steder der brannfarlig vare håndteres.

§ 2-6 . Krav om merking og oppslag om fare

Der hvor brannfarlig vare forekommer skal det ved merking og skilting opplyses om faren for brann eller eksplosjon.

Det skal være oppslag om forbud mot røyking og bruk av åpen ild eller andre tennkilder på områder eller i rom hvor brannfarlige stoffer forekommer under slike forhold at brann eller eksplosjon lett kan oppstå.

§ 2-7 . Tillatelse til transport i rørledning

Den som fra havn, opplag eller annet anlegg vil transportere brannfarlig vare i rørledning til mottaking utenfor anleggets område, må ha tillatelse fra Direktoratet for brann- og elsikkerhet.

Direktoratet for brann- og elsikkerhet skal forelegge søknaden for de kommuner som blir berørt av transporten. Direktoratet for brann- og elsikkerhet kan bestemme at tillatelser til kortere lokal transport skal gis av kommunen.

§ 2-8 . Tillatelse til behandling og omtapping

Den som vil tilvirke eller bearbeide brannfarlig vare og den som vil bruke slik vare til tilvirkning eller bearbeiding av annen vare, må ha tillatelse dersom mengden brannfarlig vare overstiger det som kan oppbevares uten tillatelse.

Tillatelsen gis av kommunen eller Direktoratet for brann- og elsikkerhet tilsvarende det som gjelder ved tillatelse til oppbevaring etter § 3-4 andre og tredje ledd.

Omtapping fra beholder for brannfarlig gass til annen beholder må ikke foretas uten tillatelse.

Omtapping fra beholder for brannfarlig væske klasse A større enn 300 liter til annen beholder må ikke foretas uten tillatelse. Dette gjelder allikevel ikke når omtapping foregår i forbindelse med tilvirkning eller bearbeiding som er unntatt fra kravet om tillatelse.

§ 2-9 . Søknad – krav om dokumentasjon

Den som søker om godkjenning eller tillatelse i henhold til forskriften skal gi tilsynsmyndigheten de opplysninger samt fremlegge den dokumentasjon som er nødvendig for å kunne vurdere om godkjenning eller tillatelse skal gis.

§ 2-10 . Varigheten av tillatelse og godkjenning

Tillatelse og godkjenning gis skriftlig og gjelder inntil videre dersom varigheten ikke er særskilt fastsatt.

For å forebygge fare for brann, eksplosjon eller ulykke kan det fastsettes særlige vilkår for tillatelsen eller godkjenningen.

En tillatelse faller bort dersom den ikke nyttes innen fristen eller 2 år fra den dagen tillatelsen ble gitt, dersom det ikke er satt noen særskilt frist.

Innehaver av tillatelsen skal sende melding til den myndighet som ga tillatelsen dersom tillatelsen ikke lenger nyttes. Tillatelse som ikke nyttes faller bort to år etter opphøret dersom ikke noe annet er fastsatt i tillatelsen.

når det er gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger av vesentlig betydning for tillatelsen, når de vilkår som er fastsatt i tillatelsen ikke blir overholdt, når den blir nyttet på en måte som er i strid med lov, forskrift eller lovlig fattede vedtak, når forhold av sikkerhetsmessig betydning på stedet har endret seg vesentlig etter at tillatelsen ble gitt, når de sikkerhetsmessige krav som ble stilt, da tillatelsen ble gitt, på noe vesentlig punkt ikke lenger anses for å svare til de krav som bør stilles.

En godkjenning kan tilbakekalles på samme vilkår som nevnt i femte ledd. Typegodkjenning kan dessuten tilbakekalles dersom typegodkjent innretning ikke blir utført i samsvar med godkjenningen.

Er innehaver av tillatelse eller godkjenning avgått ved døden eller gått konkurs kan dødsboet eller konkursboet utøve virksomheten inntil ett år fra dødsfallet eller konkursens åpning, dersom ikke kortere varighet er særskilt fastsatt. Boet skal sende tilsynsmyndigheten melding om at det vil fortsette virksomheten innen en måned fra dødsfallet eller konkursens åpning og plikter å følge de regler som gjelder for virksomheten.

Kapittel 3. Oppbevaring

§ 3-1 . Alminnelige krav til oppbevaring

Beholder eller tank for oppbevaring av brannfarlig vare må plasseres på en slik måte at de ikke innebærer noen fare for omgivelsene, og slik at annen virksomhet ikke kan påvirke sikkerheten ved beholderen eller tanken.

Det skal legges til rette for tilgjengelighet i forbindelse med eventuell brannbekjempelse, fremtidig tilstandskontroll og vedlikehold. Anlegg eller lagerplass skal, dersom forholdene gjør det nødvendig, være innhegnet på hensiktsmessig måte.

Brannfarlig gass skal ikke oppbevares på loft eller kjeller. Brannfarlig væske klasse A skal ikke oppbevares på loft.

Eventuelle lufterør fra beholder, apparat eller annen innretning skal føres ut i friluft med mindre annet er særskilt tillatt. Det skal være uhindret adkomst til beholder, apparat eller annen innretning.

§ 3-2 . Oppbevaring i bergrom

Anlegg i bergrom skal være sikret på betryggende måte for å hindre lekkasje fra anlegget.

Der grunnvannsnivået sørger for barriere mot utlekking av lagret stoff, må grunnvannsnivået over bergrommet tilsvare stoffets damptrykk ved lagringstemperaturen pluss 20 meter vannsøyle som sikkerhet mot defekter i berget.

§ 3-3 . Oppbevaring uten særskilt tillatelse

55 liter brannfarlig gass og 5 liter brannfarlig væske klasse A og 50 liter brannfarlig væske klasse B og 200 liter brannfarlig væske klasse C.

55 liter brannfarlig gass og 100 liter brannfarlig væske klasse A og 500 liter brannfarlig væske klasse B og 500 liter brannfarlig væske klasse C.

Disse mengdene kan fordobles dersom oppbevaringen skjer i egen branncelle.

90 liter brannfarlig gass og 20 liter brannfarlig væske klasse A og 200 liter brannfarlig væske klasse B og 500 liter brannfarlig væske klasse C.

Disse mengdene kan fordobles dersom oppbevaringen skjer i egen branncelle.

500 liter brannfarlig gass og 300 liter brannfarlig væske klasse A og 1.650 liter brannfarlig væske klasse B og 3.000 liter brannfarlig væske klasse C.

Ved oppbevaring på lagerplass i det fri av nevnte varer sammen skal opplaget ligge mer enn 10 meter fra trevegg, brennbar bygning eller brennbart opplag, og det må ikke brukes tennkilder nærmere enn 10 meter. Det samme gjelder dersom det oppbevares gass eller væske klasse A. Oppbevares bare brannfarlig væske klasse B eller klasse C, kan avstanden reduseres til 5 meter. Opplaget kan plasseres ved brannvegg eller tilsvarende, forutsatt at avstand til dør, vindu, kjellernedgang, ventilasjonsåpning eller annen åpning er minst 4 meter. Opplag må plasseres minst 4 meter fra nabogrense og 7 meter fra offentlig ferdselslinje.

Kommunen kan selv om varene tillates oppbevart uten tillatelse, fastsette nærmere vilkår for oppbevaringen eller fastsette begrensinger i eller forbud mot oppbevaring, dersom varene etter forholdene på stedet finnes å medføre særlig fare for brann eller eksplosjon.

I særskilte brannobjekt hvor brann kan medføre tap av mange liv kan ikke brannfarlig vare oppbevares uten tillatelse fra kommunen.

§ 3-4 . Krav om tillatelse til oppbevaring

Ved oppbevaring av brannfarlig vare utover tillatt mengde i henhold til § 3-3 må det innhentes tillatelse.

3.000 liter brannfarlig gass 6.000 liter brannfarlig væske klasse A 12.000 liter brannfarlig væske klasse B 100.000 liter brannfarlig væske klasse C.

For oppbevaring av brannfarlig vare utover disse mengdene må det innhentes tillatelse fra Direktoratet for brann- og elsikkerhet.

I tillatelsen kan det settes særskilte vilkår for oppbevaringen, herunder stilles krav om tiltak for å hindre brann eller eksplosjon som følge av spill eller lekkasje.

Kommunen kan etter søknad til Direktoratet for brann- og elsikkerhet få delegert myndighet til å gi tillatelse til midlertidig oppbevaring av inntil 14.000 liter brannfarlig gass på byggeplasser.

Kapittel 4. Tilstandskontroll – nedgravd tank for oppbevaring av brannfarlig væske klasse A

§ 4-1 . Tilstandskontroll

Det skal gjennomføres tilstandskontroll av alle nedgravde tanker for oppbevaring av brannfarlig væske klasse A, når oppbevaringen er avhengig av tillatelse.

Tilstandskontroll skal enten gjennomføres ved periodisk tilstandskontroll, eller ved et system for automatisk kontinuerlig tilstands-/lekkasjeovervåkning, i henhold til kontrollhyppighet eller funksjonskrav angitt i vedlegg 1.

På grunnlag av tilstandskontrollen skal det, i samsvar med forutsetninger fastlagt av Direktoratet for brann- og elsikkerhet, bedømmes om tanken er i betryggende stand. Tank som ikke er i betryggende stand skal enten tas ut av bruk eller bringes tilbake til betryggende stand ved hjelp av alminnelig aksepterte metoder.

Resultatet av tilstandskontrollen skal dokumenteres skriftlig. Dokumentasjonen skal oppbevares på brukerstedet slik at den alltid er tilgjengelig for pliktsubjekt, tilsynsmyndighet og den som foretar kontroll.

§ 4-2 . Krav til den som foretar kontroll

Den som utfører tilstandskontroll eller vurderer resultatet av denne, skal ha tilstrekkelige kunnskaper om den aktuelle kontrollmetode, og ha tilstrekkelig erfaring i å bedømme resultatet av kontrollen.

Kapittel 5. Oppbevaring av brannfarlig væske i stasjonære utendørs overgrunnstanker

§ 5-1 . Overfyllingsvarsel/overfyllingsvern

Tank eller tankgruppe som enkeltvis eller samlet har en oppbevaringskapasitet på mer enn 3 m 3 skal være utstyrt med overfyllingsvarsel. For tanker hvor oppfyllingshastigheten er høy eller hvor risikoen for spill er stor skal det monteres overfyllingsvern.

Generelle opplysninger om overfyllingsvarsel/-vern skal sendes tilsynsmyndigheten sammen med søknad om oppbevaringstillatelse. Prinsippet for overfyllingsvarsel/-vern skal være akseptert av tilsynsmyndigheten.

Finner tilsynsmyndigheten at forholdene på oppbevaringsstedet er sikkerhetsmessig ugunstige, kan overfyllingsvarsel/-vern kreves også for tanker mindre enn nevnt i første ledd. Likeledes kan tilsynsmyndigheten fravike kravet om overfyllingsvarsel/-vern når en flyttbar tank i en begrenset periode blir brukt til å levere drivstoff til kjøretøy og maskiner i forbindelse med anleggsvirksomhet o.l., og konsekvensene ved eventuelt spill anses som små.

§ 5-2 . Oppsamlingsarrangement

Tanker som nevnt i § 5-1 første ledd for brannfarlig væske, klasse A skal være omgitt av/utstyrt med oppsamlekum eller annet effektivt oppsamlingsarrangement med mindre tilsynsmyndigheten finner at konsekvensene for omgivelsene ved brann eller eksplosjon etter spill eller lekkasje, er små.

Tanker for brannfarlig væske klasse B og C skal være omgitt av/utstyrt med oppsamlekum eller annet effektivt oppsamlingsarrangement, dersom tilsynsmyndigheten finner at konsekvensene for omgivelsene ved brann eller eksplosjon etter spill eller lekkasje er store.

Tanker eller tankgrupper med A-væske skal ikke ha felles oppsamlingsarrangement med tanker eller tankgrupper med B- og C-væsker.

Finner tilsynsmyndigheten at forholdene på oppbevaringsstedet er sikkerhetsmessig ugunstige, kan oppsamlingsarrangement kreves også for tanker eller tankgrupper som er mindre enn nevnt i § 5-1 første ledd.

§ 5-3 . Krav til oppsamlingsarrangement

Oppsamlingsarrangement skal være væsketett og utført i egnet materiale, f.eks. betong, stål eller stampet leire. Oppsamlingsarrangement skal motstå vanntrykk ved maksimal oppfylling.

Oppsamlingsarrangement rundt en A-væsketank skal ha kapasitet lik tankens totale rominnhold. Omfatter oppsamlingsarrangementet flere tanker, skal dette ha kapasitet lik hele det totale rominnhold for den største tanken pluss 10% av rominnholdet for hver av de øvrige tanker.

Oppsamlingsarrangementet rundt en B- og en C-væsketank bør ha kapasitet lik tankens totale rominnhold. Omfatter oppsamlingsarrangementet flere tanker, skal dette ha kapasitet tilsvarende det som gjelder A-væsketanker i gruppe.

Avstand fra tank til kumvegg bør være minst 1/5 av tankens høyde, men ikke mindre enn 1 meter.

§ 5-4 . Rørbruddsventiler

Finner tilsynsmyndigheten at konsekvensene for omgivelsene ved brann eller eksplosjon etter rørbrudd er store, kan det kreves rørbruddsventiler. Ventilene skal være plassert inne i eventuelt oppsamlingsarrangement, og monteres så nær tanken som mulig.

§ 5-5 . Drenering

Oppsamlingsarrangement skal ha dreneringsmulighet med slik kapasitet at vann som samler seg i arrangementet ved nedbør eller ved brannslokking (sprinkling, overrisling) kan dreneres for å hindre overflom.

Eventuelt oljeholdig overflatevann fra oppsamlingsarrangement må renses før videre utslipp.

Drenering skal ha avstengningsanordning som normalt skal være stengt. Dreneringsventiler for kum skal plasseres og beskyttes slik at de kan betjenes ved brann.

Drenering inkludert avløpssystem skal være slik utført at den ikke tettes av isdannelse, fremmedlegemer o.l.

Bunnen i oppsamlingsarrangementet skal ha fall mot dreneringsåpningen.

Kapittel 6. Avsluttende bestemmelser

§ 6-1 . Tilsynsmyndighet

Direktoratet for brann- og elsikkerhet og kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene gitt i forskriften blir overholdt.

Ved utøvelsen av tilsynet gjelder bestemmelsene i brann- og eksplosjonsvernlovens § 33 – § 36 på tilsvarende måte.

§ 6-2 . Fravik

Direktoratet for brann- og elsikkerhet kan fravike bestemmelsene i forskriften når særlige grunner foreligger, og det ikke strider mot internasjonale avtaler som Norge har inngått.

§ 6-3 . Klage

Vedtak fattet av Direktoratet for brann- og elsikkerhet kan påklages til Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

Vedtak fattet av kommunestyret kan påklages til Direktoratet for brann- og elsikkerhet. Før øvrige vedtak fattet av kommunen gjelder forvaltningslovens § 28 annet ledd.

§ 6-4 . Reaksjonsmidler

Ved overtredelse av forskriften eller vedtak truffet i medhold av denne, gjelder bestemmelsene i brann- og eksplosjonsvernlovens § 37 – § 40 samt § 42 på tilsvarende måte.

§ 6-5 . Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. juli 2002.

Forskrift av 6. desember 1974 nr. 3 om brannfarlig vare. Forskrift av 7. desember 1982 nr. 1949 om tiltak for å hindre spill eller lekkasje fra stasjonære utendørs overgrunnstanker for oppbevaring av brannfarlig væske. Forskrift av 19. mars 1991 nr. 210 om tiltak for å hindre lekkasje fra nedgravd tank for brannfarlig væske klasse A. Forskrift av 21. januar 1999 nr. 29 om myndighetsfordeling i forbindelse med tillatelser til oppbevaring og behandling av brannfarlig vare.

§ 6-6 . Overgangsbestemmelser

Tillatelser gitt med hjemmel i forskrifter som nevnt i § 6-5 er fortsatt gjeldende.

Vedlegg 1. Kontrollhyppighet for periodisk tilstandskontroll og funksjonskrav til innretning for automatisk kontinuerlig tilstands-/lekkasjeovervåking

A. Kontrollhyppighet for periodisk tilstandskontroll

Tanktype | Tankalder første kontroll | Kontrollintervall | Merknad | Enkeltbunnet ståltank | 15 år | 5 år | 3. | Rekondisjonert ståltank | 10 år | 5 år | Dobbeltbunnet ståltank | 15 år | 5 år | 1. | Særlig beskyttet ståltank | 20 år | – | 2. | GUP-tank | 30 år | 10 år

Merknader:

For dobbeltbunnet ståltank aksepteres en grundig utført og dokumentert tetthetsprøving av dobbeltbunnen som tilstrekkelig tilstandskontroll. Dette er relativt nyutviklede tanktyper med en antatt holdbarhet som er betydelig bedre enn tradisjonelle enkeltbunnede ståltanker. Det foreligger imidlertid ikke nok erfaringsgrunnlag for fastsettelse av kontrolltidspunkter og -intervaller for disse tanktypene. For å få et godt erfaringsgrunnlag, iverksettes et eget opplegg for tilstandskontroll av disse tanktypene. Periodisk tilstandskontroll utføres derfor forsøksvis ved 20 års alder. Denne tilstandskontrollen benyttes som erfaringsgrunnlag, sammen med den erfaring man generelt har med tanktypen, for en mulig «endelig» fastsettelse av første kontrolltidspunkt og kontrollintervaller. Dersom påviste korrosjonsskader er små, begrensede og hovedsakelig er utvendige, kan kontrollintervallet forlenges fra 5 til 10 år dersom det installeres et utvendig katodisk beskyttelsessystem og det etterprøves ved potensial- og strømtetthetsmålinger at systemet fungerer.

B. Funksjonskrav til innretning for automatisk kontinuerlig tilstands-/lekkasjeovervåking

En innretning for automatisk kontinuerlig tilstands-/lekkasjeovervåking skal gi alarm før eller når væske lekker ut av tanken og ut i det omkringliggende miljø. Alarm skal gis så hurtig at en lekkasje ikke får konsekvenser som nevnt i § 1-1 og det skal uten ugrunnet opphold gjennomføres lekkasje- og farebegrensende tiltak.

Systemet skal være operativt til enhver tid, og det skal vises ved journal/logg med kalibreringsverdier at dette er tilfelle.