Forskrift om kasserte kjøretøy.

Kapittel I: Innledende bestemmelser

§ 1 . Formål

Formålet med forskriften er å forebygge og redusere miljøproblemer kjøretøy forårsaker når de ender som avfall.

§ 2 . Virkeområde

Forskriftens kapittel II, III og VI gjelder for kjøretøy i gruppe M1 og N1 samt trehjulsmotorvogn som ikke er trehjulet motorsykkel, jf. forskrift av 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften).

Forskriftens kapittel IV gjelder for alle kjøretøy.

Forskriftens kapittel V gjelder for kjøretøy i gruppe M1 og N1, beltemotorsykler, minibusser og busser som er under 6 meter lange og innrettet for transport av inntil 16 personer foruten fører samt for campingbiler og kombinertbiler.

Forskriften gjelder ikke på Svalbard.

§ 3 . Definisjoner

Med produsent menes enhver, også privatpersoner, som produserer eller importerer kjøretøy til Norge. Med behandling menes enhver aktivitet etter at kjøretøyet er levert til et behandlingsanlegg for kasserte kjøretøy for fjerning av farlige stoffer og videre demontering, deling, fragmentering, gjenvinning eller forberedelse til fjerning av restavfall etter fragmentering (shredder-fluff), eller andre operasjoner som gjøres for gjenvinning eller sluttbehandling av det kasserte kjøretøyet og dets deler. Med farlige stoffer menes kjemiske stoffer og stoffblandinger som kan medføre helse-, miljø-, brann- eller eksplosjonsfare, jf. § 3 i forskrift av 21. august 1997 nr. 996 om klassifisering og merking m.v. av farlige kjemikalier. Med demonteringsopplysninger menes alle opplysninger som er nødvendige for å behandle kasserte kjøretøy på en miljømessig forsvarlig måte, herunder opplysninger om plassering av komponenter og materialer med innhold av farlige stoffer og opplysninger om gjenvinnbarhet.

Kapittel II: Produksjon og import av kjøretøy

§ 4 . Utfasing av komponenter

Fra 1. juli 2003 er det forbudt å importere kjøretøy produsert etter 1. juli 2003 som inneholder bly, kvikksølv, kadmium eller seksverdig krom på andre bruksområder enn dem som er unntatt i vedlegg 2 til denne forskrift. Fra samme tidspunkt er det forbudt å produsere slike kjøretøy.

Den som produserer eller importerer kjøretøy med komponenter og materialer som er unntatt fra forbudet i første ledd, jf. vedlegg 2 til denne forskrift, plikter å merke eller på annen måte gjøre identifiserbare de av komponentene og materialene som ved kassering skal fjernes før videre behandling.

§ 5 . Informasjonsplikt

Den som ervervsmessig produserer eller importerer kjøretøy plikter å sørge for at det foreligger demonteringsopplysninger for hver type nytt kjøretøy som produseres eller importeres, senest seks måneder etter at kjøretøyet er tilgjengelig for omsetning.

Den som ervervsmessig produserer eller importerer komponenter til kjøretøy skal på anmodning fra virksomheter som driver behandling av kasserte kjøretøyer gi demonteringsopplysninger.

Kapittel III: Retursystem for kasserte kjøretøy

§ 6 . Produsentansvar

Produsenter plikter å sørge for miljømessig forsvarlig innsamling og behandling av kasserte kjøretøy i samsvar med kapittel IV i denne forskriften. Plikten for hver produsent omfatter den forholdsmessige andel kasserte kjøretøyer som tilsvarer vedkommendes markedsandel for det norske marked samme år. 1

Produsenter skal innen 1. januar 2006 sørge for at 85 prosent, målt etter vekt, av deres forholdsmessige andel av de kasserte kjøretøyene, jf. første ledd, gjenvinnes, hvorav minst 80 prosentpoeng materialgjenvinnes og resten energiutnyttes.

Produsenter skal innen 1. januar 2015 sørge for at totalt 95 prosent, målt etter vekt, av deres forholdsmessige andel av de kasserte kjøretøyene, jf. første ledd, gjenvinnes, hvorav minst 85 prosentpoeng materialgjenvinnes og resten energiutnyttes.

Produsenter plikter å sørge for tilfredsstillende informasjon til publikum og øvrige berørte aktører om retursystem for kasserte kjøretøy.

Plikten etter denne paragrafen skal oppfylles gjennom deltakelse i godkjent retursystem, jf. § 7 og § 8.

1 Se § 21.

§ 7 . Godkjenning av retursystem

Retursystem for kasserte kjøretøy skal forhåndsgodkjennes av Statens forurensningstilsyn eller den Miljøverndepartementet bemyndiger. Det skal godtgjøres at ordningen tilfredsstiller kravene i denne forskriften. Det kan stilles ytterligere vilkår for godkjenningen. Godkjenningen kan trekkes tilbake dersom vilkårene ikke oppfylles.

Enhver skal vederlagsfritt kunne levere til retursystemet ethvert kassert kjøretøy, jf. § 2 første ledd. Retursystemet skal ha god geografisk tilgjengelighet.

Alle produsenter skal ha adgang til å delta i retursystemet og alle deltakerne skal behandles på like vilkår. Det er likevel adgang til å differensiere prisen på deltakelse i systemet avhengig av kostnadene ved å behandle de ulike kjøretøyene.

Det må kunne dokumenteres at retursystemet har tilstrekkelig finansiell sikkerhet.

Enhver kan etablere og drive retursystem for kasserte kjøretøy.

§ 8 . Dokumentasjon av deltakelse i retursystem

Den som produserer eller importerer kjøretøy skal kunne dokumentere at de kjøretøy som produseres eller importeres er tilknyttet et godkjent retursystem. Dokumentasjonen skal på forespørsel fremlegges for Statens forurensningstilsyn eller den Miljøverndepartementet bemyndiger.

Kapittel IV: Behandling av kasserte kjøretøy

§ 9 . Krav til behandlingsanlegg

Den som driver behandlingsanlegg for kasserte kjøretøy må ha særskilt tillatelse fra forurensningsmyndigheten etter forurensningslovens § 11.

Som et minimum skal kravene i vedlegg 1 til denne forskrift tilfredsstilles og komponenter og materialer som er merket eller på andre måter gjort identifiserbare etter § 4 andre ledd skal fjernes.

Kapittel V: Utfylling av vrakmelding og utbetaling av vrakpant

§ 10 . Vrakpant

Vrakpant utbetales for kasserte kjøretøy som ble registrert (påskiltet) etter 1. januar 1977 eller ble registrert (påskiltet) tidligere og som fortsatt var registrert 1. januar 1977.

Minstekrav til et panteberettiget vrak er at bilen innleveres til et godkjent behandlingsanlegg med hel, og ikke oppdelt ramme, chassis eller selvbærende karosseri, hvor understellsnummeret er preget.

§ 11 . Utbetalingsmyndighet

Utbetaling av pant for kasserte kjøretøy som blir levert til behandlingsanlegg som er godkjent av forurensningsmyndigheten til å skrive ut vrakmelding, foretas av Oslo distriktstollsted.

§ 12 . Utfylling av vrakmelding

Ved mottagelse av kassert kjøretøy på behandlingsanlegg skal det fylles ut melding om kjøretøyet på blankett fastsatt av Toll- og avgiftsdirektoratet, jf. minstekrav til vrakmelding i vedlegg 3. Opplysning om kjøretøyets siste kjennemerke skal dokumenteres ved forevisning av vognkort, kvittering fra Statens vegvesen, for innleverte skilter eller kvittering for betalt forsikring. Kjøretøyets understellsnummer skal dokumenteres med eventuelt vognkort og kontrolleres mot vraket så fremt det er leselig.

Den som leverer kjøretøyet skal legitimere seg ved forevisning av pass, førerkort eller tilsvarende dokument. Legitimasjonsdokumentets nummer samt person- eller foretaksnummer skal påføres vrakmeldingen.

§ 13 . Journalføring og innsending av vrakmelding

Vrakmeldingene skal registreres på behandlingsanleggene i journal i stigende løpenummerorden.

Elektronisk overføring av vrakmeldinger fra behandlingsanleggene skal benyttes for brukere som er godkjent av Toll- og avgiftsdirektoratet. Slike meldinger kan overføres daglig. Overføringen innebærer ikke endringer i plikten til utfylling og oppbevaring av vrakmeldinger.

Dersom elektronisk overføring ikke benyttes skal vrakmeldingene sendes samlet til Oslo distriktstollsted den 1. og 15. i hver måned.

Faller nevnte dato på lørdag eller helgedag, utskytes avsendelsen til nærmeste følgende virkedag som ikke er lørdag.

§ 14 . Utbetaling av pant

Oslo distriktstollsted utbetaler vrakpant, når vilkårene for det er til stede, til den som beløpet i følge vrakmeldingen skal betales til. Vrakpantsatsen bestemmes ved de årlige budsjettvedtak i Stortinget.

Utbetalingen skjer på den måten og til den tid som Toll- og avgiftsdirektoratet bestemmer.

§ 15 . Oppbevaring av regnskaper

Behandlingsanleggenes regnskaper med bilag – herunder kopi av vrakmeldinger og tilhørende journal – skal oppbevares som fastsatt i lov av 13. mai 1977 nr. 35 om regnskapsplikt m.v. § 11.

Kapittel VI: Avsluttende bestemmelser

§ 16 . Rapporteringsplikt

Produsenter av kjøretøy skal kunne dokumentere hvordan forpliktelsene etter denne forskriften oppfylles. Slik dokumentasjon skal på anmodning fremlegges for Statens forurensningstilsyn eller den Miljøverndepartementet bemyndiger.

Statens forurensningstilsyn eller den Miljøverndepartementet bemyndiger kan fastsette nærmere retningslinjer for rapporteringen.

§ 17 . Tilsyn

Forurensningsmyndigheten fører tilsyn med at denne forskriften følges. Med forurensningsmyndigheten menes Statens forurensningstilsyn eller den Miljøverndepartementet bemyndiger når det gjelder kapittel II og III, og fylkesmannen eller den Miljøverndepartementet bemyndiger når det gjelder kapittel IV.

Toll- og avgiftsdirektoratet, eller den Finansdepartementet bemyndiger, fører tilsyn etter kapittel V i denne forskrift.

§ 18 . Tvangsmulkt

For å sikre at bestemmelser i denne forskriften eller vedtak truffet i medhold av forskriften overholdes, kan Statens forurensningstilsyn, fylkesmannen og Oslo distriktstollsted treffe vedtak om tvangsmulkt etter produktkontrolloven § 13 eller forurensningsloven § 73 innenfor sine tilsynsområder, jf. § 17.

§ 19 . Klage

Vedtak truffet av fylkesmannen i medhold av denne forskrift kan påklages til Statens forurensningstilsyn. Vedtak truffet av Statens forurensningstilsyn i første instans, kan påklages til Miljøverndepartementet . Vedtak truffet av Oslo distriktstollsted i medhold av kapittel V, kan påklages til Toll- og avgiftsdirektoratet.

§ 20 . Straff

Ved overtredelse av denne forskrift eller vedtak truffet i medhold av forskriften kommer produktkontrolloven § 12 eller forurensningsloven kapittel 10 til anvendelse, dersom ikke forholdet omfattes av strengere straffebestemmelser.

§ 21 . Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

Denne forskrift trer i kraft 1. juli 2002. Fra samme tidspunkt opphører forskrift av 21. april 1978 nr. 12 fastsatt av Miljøverndepartementet om utbetaling av vrakpant for biler og beltemotorsykler.

Frem til 1. januar 2007 gjelder § 6 bare for kjøretøy som er førstegangsregistrert i Norge etter 1. juli 2002. Fra 1. januar 2007 omfatter § 6 alle kjøretøy uavhengig av tidspunkt for registrering.

Vedlegg 1: Tekniske minimumskrav for behandling i samsvar med forskriftens kapittel IV

Områder for lagring (inkludert midlertidig) av kasserte kjøretøy før behandling: fast, ugjennomtrengelig dekke på passende areal med oppsamlingsløsning eller sandfang og oljeutskiller utstyr for behandling av avløpsvann i henhold til tillatelse eller tillatelse til overføring av avløp til godkjent anlegg. Områder for behandling (miljøsanering og forberedelse til videre behandling) skal være utstyrt med: fast, ugjennomtrengelig dekke på passende areal med oppsamlingsløsning eller sandfang og oljeutskiller passende arealer for demonterte komponenter, herunder arealer med fast dekke for oppbevaring av oljeforurensede deler som kan benyttes om igjen passende beholdere for lagring av batterier (med elektrolyttnøytralisering på stedet eller eksternt), oljefiltre samt filtre og kondensatorer som inneholder PCB/PCT passende lagertanker til særskilt oppbevaring av væsker fra kasserte kjøretøy; drivstoff, olje, kjølevæske, bremsevæske og eventuelle andre væsker som finnes i det kasserte kjøretøyet utstyr for behandling av avløpsvann i henhold til tillatelse eller tillatelse til overføring av avløp til godkjent anlegg. Krav til miljøsanering. For å redusere mulige forurensninger under videre behandling skal det foretas: demontering av batteri og tanker for flytende gass demontering eller nøytralisering av mulig eksplosive komponenter (for eksempel kollisjonsputer og beltestrammere) demontering av oljefiltre tapping og separat oppsamling av drivstoff, olje, kjølevæske, bremsevæske, samt alle andre væsker i kasserte kjøretøy med mindre de er nødvendige for ombruk av de aktuelle komponenter demontering av kvikksølvholdige komponenter, der det er mulig. Krav til miljøsanering. For å fremme gjenvinning skal det foretas: demontering av katalysatorer demontering av dekk demontering av metallkomponenter som inneholder kobber, aluminium og magnesium, med mindre disse metaller skilles ut i den etterfølgende fragmenteringen demontering av glass og større plastkomponenter med mindre disse materialer skilles ut i den etterfølgende fragmenteringen. Oppbevaring og behandling skal utføres på en slik måte at det i størst mulig grad unngås skader på komponenter som inneholder væsker eller på komponenter og deler som kan gjenvinnes.

Vedlegg 2: Materialer og komponenter som omfattes av bestemmelsene i § 4 andre ledd og § 9 andre ledd

Materialer og komponenter Skal merkes eller gjøres identifiserbare, jf. § 4 andre ledd og fjernes etter § 9 andre ledd, senest fra og med 1. juli 2003 Bly som legeringskomponent 1. Stål (inklusive stål belagt med sink) som inneholder høyst 0,35 vektprosent bly 2. Aluminium som inneholder høyst 0,4 vektprosent bly 3. Aluminium som inneholder høyst 4 vektprosent bly, i felger, motordeler og vindusheiser X 4. Kobberlegeringer som inneholder høyst 4 vektprosent bly 5. Lagerskåler og fôringer av bly/bronse Bly og blyforbindelser som metall i komponenter 6. Batterier X 7. Belegg på innsiden av drivstofftanker X 8. Støtdempere X 9. Vulkaniseringsmiddel for høytrykks- og drivstoffslanger 10. Stabilisatorer i beskyttelsesmaling (farger) 11. Loddetinn i elektroniske kretskort og andre anvendelsesområder Seksverdig krom 12. Rustbeskyttende belegg på utallige nøkkelkomponenter i kjøretøyet (høyst 2 g pr. kjøretøy) Kvikksølv 13. Lyspærer og instrumentbelysning på dashbordet X

bly som legering i aluminium i felger, motordeler og vindusheiser bly i batterier bly i balansevekter elektriske komponenter som inneholder bly bundet i glass eller keramisk materiale kadmium i batterier for elektriske kjøretøy,

og det vil på bakgrunn av slike evalueringer bli vurdert om vedlegg 2 skal endres i henhold til dette.

Vedlegg 3: Minstekrav til vrakmeldinger som utstedes i henhold til § 13

Navn og adresse samt underskrift og register- eller identifikasjonsnummer (foretaksnummer) på den virksomhet eller det foretak som utsteder vrakmeldingen Navn og adresse på den myndighet som er ansvarlig for tillatelsen (jf. § 9) til den virksomhet eller det foretak som utsteder vrakmeldingen Navn og adresse samt underskrift og register- eller identifikasjonsnummer (foretaksnummer) på den virksomhet eller det foretak som utsteder vrakmeldingen, dersom det gjøres av en produsent, forhandler eller innsamlingsvirksomhet på vegne av en godkjent biloppsamlingsplass Dato for utstedelse Kjøretøyets nasjonalitetsbetegnelse og registreringsnummer (dokumentasjon for registrering vedlegges, eller det vedlegges en erklæring fra den virksomhet eller det foretak som utsteder vrakmeldingen, om at registreringsdokumentet er destruert) 1 Kjøretøyets gruppe (M1 eller N1) samt merke og modell Kjøretøyets identifikasjonsnummer (understellsnummer/chassisnummer) Navn, adresse og nasjonalitet på den som leverer kjøretøyet eller eieren, samt dennes underskrift.

1 Dette krav kan fravikes, dersom det som følge av at registreringssystemet er elektronisk ikke finnes et registreringsdokument i papirform.