Forskrift om endring i forskrift om måling av fartøyer.

I

I forskrift av 26. juli 1994 nr. 749 om måling av fartøyer er det foretatt en endring i § 4 nr. 4. Forskriften lyder i sin helhet etter dette:

Kapittel I. Generelle bestemmelser

Fartøy : Ethvert transportmiddel, unntatt sjøfly, som brukes eller kan brukes til transport på vann, herunder bl.a. båt, flytedokk, lastepram, lekter, mudringsapparat, pongtong, skip, undervannsbåt, hydrofoilbåt, luftputefartøy o.l. Nytt fartøy: Fartøy hvis kjøl blir strukket, eller som er på et liknende byggetrinn, på eller etter 18. juli 1994. Eksisterende fartøy: Fartøy som ikke er nytt fartøy. Måling: Bestemmelse av alle nødvendige mål for fastsettelse av brutto- og nettotonnasje, eventuelt andre tonnasjer, i samsvar med de til enhver tid gjeldende regler. Kjenningsmåling: Bestemmelse av lengde, bredde og dybde. 1969-konvensjonen: Internasjonal konvensjon om måling av fartøyer, 1969, med senere endringer og tilføyelser. 1947-konvensjonen: Overenskomst om et ensartet system for drektighetsmåling av fartøyer av 10. juni 1947 og senere endringer. 1947-konvensjonens tonnasje anvendes som nasjonal tonnasje i gitte tilfeller og som vanlig tonnasje for målepliktige fartøyer med en lengde (L) under 24 meter. Målebrev i henhold til 1947-konvensjonen utstedes ikke etter 17. juli 1994. Lengde (L): 96 prosent av den hele lengde på en vannlinje ved en dybde svarende til 85 prosent av den minste dybde i risset målt fra overkanten av kjølen, eller lengden fra forkant av forstevnen til rorstammens akse på samme vannlinje hvis denne lengde er større. I fartøyer konstruert med styrlast skal vannlinjen som denne lengde blir målt på, være parallell med konstruksjonsvannlinjen. Største lengde: Den største lengde fra forkant av forreste del av skroget til akterkant av akterste del av skroget. Anerkjente klasseselskap er: American Bureau of Shipping (ABS) Bureau Veritas (BV) Det Norske Veritas Classification A/S (DNVC) Germanischer Lloyd (GL) Lloyd's Register of Shipping (LR). Skipsmålingsmyndighet: Sjøfartsdirektoratet, Skipskontrollen, anerkjent klasseselskap eller andre som er bemyndiget av Sjøfartsdirektoratet.

Kapittel II. Måleplikt mv.

Ethvert norsk fartøy, hvis største lengde er 15 meter eller mer, er målepliktig og skal måles for utstedelse av målebrev som inneholder brutto- og nettotonnasje. Unntatt fra måleplikten er: Orlogsfartøyer. Andre fartøyer som tilhører staten og ikke brukes i fraktfart. I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad frita andre fartøyer for måling på grunn av deres særlige beskaffenhet og bruk i den utstrekning det er forsvarlig når dette ikke er i strid med internasjonal overenskomst som Norge har sluttet seg til. Ansvaret for at måleplikten overholdes påhviler eier.

Såfremt målingen på grunn av særlige forhold ønskes utsatt, kan søknad herom sendes Sjøfartsdirektoratet med opplysninger om størrelsen av vedkommende fartøy. Hvis fartøyet har utenlandsk målebrev, skal gjenpart av dette medfølge søknaden med opplysninger om fartøyet eventuelt er endret etter utstedelsen av slikt målebrev, og i tilfelle hvilke endringer som er foretatt.

Ikke målepliktige fartøyer kan måles for utstedelse av målebrev som inneholder brutto- og nettotonnasje, når det enten: forlanges av offentlig myndighet, eller eier eller fører fremfører rimelig grunn for ønsket om måling. For ikke målepliktige fartøyer som skal tildeles kjenningssignal, utstedes i stedet for målebrev et identitetsbevis for fartøy på grunnlag av en kjenningsmåling av fartøyet. Identitetsbevis kan ellers utstedes på grunnlag av kjenningsmåling, når det forlanges av offentlig myndighet eller finnes rimelig av andre grunner. Identitetsbevis for fartøy utstedes av Skipskontrollen, i samsvar med retningslinjer fastsatt av Sjøfartsdirektoratet, jf. § 8 nr. 11. Sjøfartsdirektoratet kan også utstede identitetsbevis hvis dette ansees hensiktsmessig. Identitetsbevis for fartøy erstatter målebrev og skal alltid følge fartøyet. Skriftlig begjæring om kjenningsmåling for utstedelse av identitetsbevis for fartøy skal av fartøyets eier eller fører fremsettes på fastsatt blankett, Rapport 94 Målingsanmeldelse overfor vedkommende skipskontrollstasjon. Eier av fartøy som er utstyrt med identitetsbevis for fartøy plikter å melde fra om endringer av fartøyets navn, eierforhold eller kjenningsmål (lengde, bredde og dybde). Endringer av fartøyets navn, hjemsted, fartøytype og eierforhold, påføres av Sjøfartsdirektoratet på identitetsbeviset. Ved andre endringer utstedes nytt identitetsbevis og det gamle makuleres. Dersom identitetsbevis er utstedt, skal fartøyet være utstyrt med dette inntil det blir kondemnert eller solgt til utlandet.

Måling av fartøyer etter denne forskrift utføres av skipsmålingsmyndigheten. Fastsettelse av tonnasje etter 1969-konvensjonen skjer på grunnlag av de beregninger, tegninger og oppgaver som skal innsendes i henhold til § 7. Tonnasje etter 1947-konvensjonen er fastsatt grunnlag av fysisk måling av fartøyet, samt eventuell annen dokumentasjon fremlagt i medhold av § 7. Tonnasjeberegninger som utføres av skipskonsulentene i henhold til godkjent EDB-program, sendes skipsmålingsmyndigheten.

Kapittel III. Melding om måling mv.

Melding om måling skal gis på Rapport 94 Målingsanmeldelse og skal av eier sendes skipsmålingsmyndigheten: Ved nybygging senest 3 måneder før fartøyet settes i fart. Ved innkjøp av fartøy fra utlandet, ved ervervelsen. Når fartøyet skifter navn. Når fartøyet ved ombygging, endring av dypgående eller på annen måte blir forandret slik at fartøyets tonnasjer kan tenkes økt, jf. § 7 nr. 1.3. Ved overgang fra Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) til Norsk Ordinært Skipsregister (NOR). Ved utstedelse av identitetsbevis, jf. § 4 nr. 4. og § 4 nr. 5. For fartøyer som er registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (lastefartøy med en bruttotonnasje på 500 eller mer) sendes Rapport 94 Målingsanmeldelse til vedkommende klasseselskap. I alle andre tilfeller sendes Rapport 94 Målingsanmeldelse til Skipskontrollen/Sjøfartsdirektoratet.

1 Bygging av fartøy skal meldes til Skipskontrollen/Sjøfartsdirektoratet straks kontrakt om bygging av fartøy er inngått, jf. sjødyktighetslovens § 11, forskrift av 15. oktober 1991 nr. 712 om bygging av fiskefartøyer med største lengde på 15 meter eller mer § 5 og forskrift av 15. september 1992 nr. 695 om bygging av passasjer- og lasteskip og lektere § 7. Ved bygging her i landet sendes meldingen av bygger og ved bygging i utlandet av eier/bestiller.

Rapport 94 Målingsanmeldelse skal være ledsaget av følgende: For nytt målepliktig fartøy med en lengde (L) på 24 meter eller mer: Beregning av brutto- og nettotonnasje etter 1969-konvensjonen, utført på EDB-program godkjent av Sjøfartsdirektoratet. Det samme gjelder tonnasjeberegninger av segregerte ballasttanker, jf. § 8 nr. 9. Beregningene med tilhørende underlagsdata presenteres i henhold til § 7 nr. 2. Langskipsseksjon som viser vannballasttanker, skott, oppbygninger og luker m.m. (profil- og dekksplan konstruksjon). Tverrskipsseksjon som viser bunnkonstruksjon, bjelkebukt m.m. (midtskipsseksjon). Plantegning av dekkene som viser oppbygningene og rommene i disse med anførsel av deres bruk. (Generalarrangement.) For- og akterskipskonstruksjon. Spanteriss og/eller linjetegning. Avslagningstabeller. Kapasitetsplan (lasterom og tanker). Innredning av overbygninger og dekkshus. Detaljtegning(er) som viser åpninger i skott, dekk eller skipssider med mulige lukkemidler. Detaljtegninger som viser målsatt geometrisk stålkonstruksjon av lasterom/lastetanker, lasteluker, overbygninger, dekkshus inklusive maskinoppbygninger og skorstein. Referansetegning/målskisse. For nytt målepliktig fartøy med en lengde (L) mindre enn 24 meter: Beregning av brutto- og nettotonnasje etter 1969-konvensjonen, utført på EDB-program godkjent av Sjøfartsdirektoratet. Beregningene og tilhørende underlagsdata presenteres i henhold til § 7 nr. 2. Generalarrangement. Langskipsseksjon som viser skott, oppbygninger og luker med plantegning av dekkene (profil og dekksplan). Spanteriss og linjetegning. Detaljtegninger som viser målsatt geometrisk konstruksjon av lasteluker, overbygninger, dekkshus inklusive maskinoppbygninger og skorstein. Tverrskipsseksjon som viser bunnkonstruksjon, bjelkebukt m.m. (midtskipsseksjon). Referansetegning/målskisse. For eksisterende fartøy som nevnt i § 6 nr. 1.4. skal Rapport 94 Målingsanmeldelse være ledsaget av tegninger som viser forandringer etter ombyggingene. Dersom måling etter 1969-konvensjonen skal utføres, må i tillegg innsendes beregninger og tilhørende underlagsdata som for nytt fartøy, jf. nr. 1.1. og 1.2. For ikke målepliktig fartøy som måles i henhold til § 4 nr. 1.1. og nr. 1.2. skal beregninger og opplysninger innsendes som for målepliktige fartøy. Det samme gjelder eksisterende fartøy som etter eierens begjæring skal måles etter 1969-konvensjonen. Ved innkjøp av fartøyer fra utlandet skal det i tillegg til Rapport 94 Målingsanmeldelse som nevnt i § 6 nr. 1.2. sendes inn: Kopi av det utenlandske målebrevet. Kopi av lastelinjesertifikatet. Generalarrangementet. Før utstedelse av målebrev eller fortrinnsvis ved oversendelse av beregningsdokumentasjon til direktoratet/klassen, skal Skipskontrollen eller andre som foretar byggetilsyn bekrefte: Største lengde. Hovedtegninger, generalarrangement, linjetegning, midtspant og profil/plan «som bygget». Krav til presentasjon av tonnasjeberegninger. Beregninger skal sendes inn i to eksemplarer. Tegninger skal sendes inn i ett eksemplar. Dersom beregningsprogrammet ikke kan definere kompliserte overbygg, skal detaljert manuell volumberegning for dette vedlegges. I volumberegningene skal det vies oppmerksomhet til diskontinuiteter, krumme flater etc., slik at størst mulig grad av nøyaktighet oppnås. Alle volumer skal beregnes uten fratrekk for styrkedeler (permabilitet 1,0). Alle programberegnede volumer skal presenteres tabellarisk og grafisk. Alle inngangsdata skal vedlegges. Minimumskravet til grafisk presentasjon er at seksjonene skal plottes i tverrskipsplanet, isometrisk og som profilplott. I tillegg skal seksjonsarealkurven (SAK) for skroget plottes. Arealer og volumer skal angis på kurven. Lasterom skal defineres og presenteres rom for rom med lengde, spantereferanse og en klar verbal angivelse for romtype og lastinnhold. Overbygg skal i sammendraget presenteres dekk for dekk og sammenhengende deler som en enhet med total lengde av denne angitt i tillegg til volumet. Enkeltdeler i definisjonen og totalvolum for overbygg skal ha en klar verbal angivelse av type og beliggenhet. Tonnasjeberegninger skal utføres ved hjelp av samme godkjente EDB-program som blir benyttet til stabilitetsberegningene. Dvs. samme skrogdatabase skal benyttes til tonnasje- og stabilitetsberegninger. Skipsmålingsmyndigheten kan i tillegg til dokumentasjon nevnt i nr. 1. og 2., kreve innsendt ytterligere opplysninger, dersom dette finnes påkrevet.

Kapittel IV. Måleregler

For måling, beregning og fastsettelse av fartøyets tonnasje gjelder bestemmelsene i 1969-konvensjonen. Beregning av tonnasjer etter 1969-konvensjonen er EDB-systematisert og basert på alminnelige geometriske volumberegningsprinsipp. Alle aktuelle beregninger for det enkelte fartøy skal være utført ved hjelp av samme godkjente program. Tonnasje i henhold til 1947-konvensjonen kan etter begjæring fra eier beholdes som nasjonal tonnasje i tillegg til tonnasje beregnet etter 1969-konvensjonen for eksisterende fartøyer med en lengde (L) på 24 meter eller mer. Eksisterende fartøyer med en største lengde på 15 meter eller mer, men under 24 meter i lengde (L) kjølstrukket før 18. juli 1982, kan fortsatt ha ordinær tonnasje i henhold til 1947-konvensjonen i stedet for tonnasje beregnet etter 1969-konvensjonen. Ved full ikrafttredelse av 1969-konvensjonen skal: Alle fartøy uansett fartsområde og med en lengde (L) på 24 meter eller mer være målt og utstyrt med et målebrev i henhold til 1969-konvensjonens regler. Alle målepliktige fartøy med en lengde under 24 meter, kjølstrukket etter 18. juli 1982 være målt og utstyrt med målebrev i henhold til 1969-konvensjonens måleregler som angitt i § 16. Ved full ikrafttredelse av 1969-konvensjonen kan: Alle målepliktige fartøy med lengde (L) under 24 meter, kjølstrukket før 18. juli 1982 fortsatt ha målebrev i henhold til 1947-konvensjonens måleregler til fartøyet undergår forandringer eller ombygninger som skipsmålingsmyndigheten mener vil forårsake endringer i fartøyets hittil gjeldende tonnasje eller reder anmoder om måling i henhold til 1969-konvensjonens måleregler. Ikke målepliktige fartøy kjølstrukket før 18. juli 1982 fortsatt ha målebrev utstedt i henhold til 1947-konvensjonens måleregler til fartøyet undergår forandringer eller ombygninger som skipsmålingsmyndigheten mener vil forårsake endring i fartøyets hittil gjeldende tonnasje eller reder anmoder om utstedelse av identitetsbevis. Eksisterende fartøy med en lengde (L) på 24 meter eller mer som for første gang får utstedt målebrev i henhold til 1969-konvensjonen på rederiets begjæring få 1947-konvensjonens tonnasje anført i målebrevets anmerkningsrubrikk med følgende påtegning: «Fartøyet er ommålt i samsvar med artikkel 3 (2) (d) i 1969-konvensjonen. Bruttotonnasjen i samsvar med målesystemet som tidligere gjaldt før målesystemet i Den internasjonale konvensjon om måling av fartøyer, 1969, er: .................... RT, i samsvar med krav gjeldende fra 18. juli 1994». Eksisterende fartøy som har «Internasjonalt Målebrev (1969)» og «Målebrev (1982)» eller reell 1947-tonnasje i henhold til IMO-resolusjon A.494 (XII), gis i merknadsrubrikken følgende påtegning: «Fartøyet er i tillegg målt i samsvar med IMO-resolusjon A.494 (XII). Bruttotonnasjen i samsvar med målesystemet som gjaldt før målesystemet i en internasjonal konvensjon om måling av fartøyer, 1969, er .................. RT, i samsvar med krav gjeldende fra 18. juli 1994». Ved full ikrafttredelse av 1969-konvensjonen skal målebrev i henhold til 1947-konvensjonen for fartøyer med en lengde (L) på 24 meter eller mer og «Målebrev (1982)» inndras. Betingelsene for påtegningene som nevnt i nr. 5.3. og 5.4. er at grunnlaget for den nasjonale bruttotonnasjen ikke er endret etter at målingene og beregningene ble foretatt. Dersom fartøyet undergår forandringer, ombygninger eller fribordsendringer slik at internasjonal brutto-/nettotonnasje eller nasjonal bruttotonnasje endrer seg, skal den nasjonale bruttotonnasjen i målebrevets anmerkningsrubrikk slettes av skipsmålingsmyndigheten. Dersom slettingen foretas av Skipskontrollen, skal den gjøres i samråd med Sjøfartsdirektoratet. Melding om sletting skal i alle tilfeller sendes Sjøfartsdirektoratet. Oljetankfartøy skal på reders anmodning få innført i anmerkningsrubrikken på «Internasjonalt Målebrev (1969)» tonnasjen av segregert vannballast samt bruttotonnasje eksklusiv segregert vannballast i henhold til IMO-resolusjon A.747 (18): «De segregerte ballasttanker er i samsvar med regel 13 i vedlegg I til Den internasjonale konvensjon om hindring av forurensning fra skip, 1973, endret ved protokollen av 1978, og den totale tonnasjen av slike tanker som er forbeholdt segregert vannballast, er ........... Den reduserte bruttotonnasjen som kan brukes i forbindelse med beregningene av tonnasjebaserte avgifter, er ...............». Påtegningene som angitt i nr. 5.3., 5.4. og 9. skal for fartøyer som går i utenriksfart, ha engelsk tekst som angitt i IMO-resolusjonene A.758 (18) og A.747 (18) og skal dateres, underskrives og stemples av den som er bemyndiget til å underskrive anmerkningene. Kjenningsmål for ikke målepliktige fartøyer: Største lengde, målt som angitt § 1 nr. 1.9. Bredde målt utvendig på hud uansett materiale, fenderlister ikke medregnet. Dybde målt midtskips i senterlinjen fra underkant av dekket til overkant av bunnstokk/dobbelbunn. I «Internasjonalt Målebrev (1969)» og i «Norsk Innenriks Målebrev (1982)» avrundes brutto- og nettotonnasje nedover til nærmeste hele enhet.

Kapittel V. Målebrev mv.

For fartøyer som er registrert i eller fører flagget til stater som har ratifisert 1969-konvensjonen anerkjennes her i riket gyldige målebrev utstedt i henhold til denne konvensjonen. For fartøyer som er registrert i eller fører flagget til stater som ikke har ratifisert 1969-konvensjonen, anerkjennes her i riket gyldige målebrev utstedt i henhold til 1947-konvensjonens måleregler. For fartøyer som ikke omfattes av 1969-konvensjonen, anerkjennes her i riket gyldig nasjonalt/internasjonalt målebrev, eventuelt identitetsbevis.

Målebrev utstedes av skipsmålingsmyndigheten. Det skal utstedes: «Internasjonalt Målebrev (1969)» til alle målepliktige fartøyer uansett fartsområde med lengde (L) på 24 meter eller mer. «Norsk Innenriks Målebrev (1982)» til målepliktig fartøy ved førstegangs måling og dersom fartøyet undergår forandringer eller ombygninger som Sjøfartsdirektoratet mener vil forårsake endring i bruttotonnasjen når lengde (L) er mindre enn 24 meter, jf. § 16. «Internasjonalt Målebrev (1969)» eventuelt «Norsk Innenriks Målebrev (1982)» ved overgang fra NIS til NOR. «Norsk Innenriks Målebrev (1982)» til eksisterende målepliktig fartøy med lengde (L) mindre enn 24 meter når eieren forlanger det, jf. § 16. Målebrev utstedes bare i ett eksemplar og skal oppbevares om bord. Når et fartøys tonnasje finnes å være øket, skal nytt målebrev utstedes. Ved navnebytte skal ny måling foretas med mindre det finnes godtgjort at det ved fartøyet ikke er foretatt noen forandringer som har innflytelse på dets tonnasjer. Etter søknad utfører Sjøfartsdirektoratet også eventuelle andre målingsoppgaver som det måtte være behov for. Påtegninger i «Internasjonalt Målebrev (1969)» utføres på rederens anmodning i henhold til § 8 nr. 5.3., nr. 5.4., nr. 9. og nr. 10.

1 Målebrev i henhold til 1947-konvensjonen utstedes ikke etter 17. juli 1994.

Med mindre annet er uttrykt i den enkelte lov eller forskrift, gjelder følgende: For fartøyer som er utstyrt med «Internasjonalt Målebrev (1969)» skal bruttotonnasjen som fremgår av dette målebrev legges til grunn, forutsatt at det i fartøyets anmerkningsrubrikk ikke er anført en nasjonal bruttotonnasje i henhold til § 8 nr. 5.3. og nr. 5.4. For fartøyer som er utstyrt med «Internasjonalt Målebrev (1969)» og har en nasjonal bruttotonnasje anført i anmerkningsrubrikken, er det den nasjonale bruttotonnasjen som legges til grunn. Den nasjonale bruttotonnasjen innføres i sikkerhetssertifikatene, eventuelt farts- og passasjersertifikat. For fartøyer som er utstyrt med «Norsk Innenriks Målebrev (1982)», jf. § 16, legges bruttotonnasjen som fremgår av dette målebrev til grunn. For eksisterende målepliktig fartøy med lengde (L) under 24 meter som er utstyrt med gyldig «Internasjonalt Målebrev (1947)» skal bruttotonnasje som fremgår av dette målebrev, legges til grunn, jf. § 8 nr. 5.1. For utenlandsk fartøy, herunder fartøy som bygges i Norge for utenlandsk regning, skal legges til grunn bruttotonnasjen i fartøyets gyldige målebrev, utstedt av flaggstaten, jf. § 9 eller av skipsmålingsmyndigheten. Ved fastsettelse av bemanningens størrelse er ikke bruttotonnasje avgjørende, men kun en medvirkende faktor. Fartøyets bemanning fastsettes utfra en helhetsvurdering i hvert enkelt tilfelle. Sjøfartsdirektoratet må kontaktes. Bruttotonnasje redusert for segregert vannballast og anført i anmerkningsrubrikken på «Internasjonalt Målebrev (1969)» i henhold til § 8. nr. 9., kan anvendes i avgiftsmessig sammenheng. Bruttotonnasjen nevnt i nr. 1.1. – 1.5. skal legges til grunn uendret, uten hensyn til om den er oppgitt i registertonn eller ubenevnt. For fartøyer som er utstyrt med identitetsbevis skal største lengde anses ekvivalent med bruttotonnasje som følger: 15 meter ekvivalent med bruttotonnasje på 25 12,5 meter ekvivalent med bruttotonnasje på 20 11,5 meter ekvivalent med bruttotonnasje på 15 10 meter ekvivalent med bruttotonnasje på 10 8 meter ekvivalent med bruttotonnasje på 4 I spesielle tilfeller kan nettotonnasje settes til 40% av bruttotonnasjen. Benevnelser av tonnasje mv. Brutto- og nettotonnasje angis både i registertonn og ubenevnt. Tonnasjene i Internasjonalt Målebrev (1969)» og «Norsk Innenriks Målebrev (1982)» er ubenevnte, mens nasjonal bruttotonnasje påtegnet i målebrevets anmerkningsrubrikk kan være både registertonn og ubenevnt. Så lenge nasjonal bruttotonnasje for fartøy med lengde (L) 24 meter eller mer er aktuell og eksisterende målepliktige fartøy med lengde (L) under 24 meter ikke er ommålt, vil tonnasjer uttrykt i registertonn eller ubenevnt, brukes parallelt. Uttrykket «registertonn» i denne og alle andre forskrifter vil fremdeles anvendes i forbindelse med bruttotonnasje som angitt i § 8 nr. 5.1. og nr. 5.2. og i spesielle tilfeller i forbindelse med nasjonal tonnasje som angitt i § 8 nr. 5.3. og nr. 5.4.

Målebrev utstedt av skipsmålingsmyndigheten skal inneholde: fartøyets navn fartøyets hjemsted fartøyets kjenningssignal (kallesignal) fartøyets bruttotonnasje fartøyets nettotonnasje fartøyets byggested, byggenummer og byggeår, samt byggerens navn fartøyets største lengde, lengde (L), bredde og dybde i riss IMO-nummer (gjelder fartøy med en bruttotonnasje på 100 og derover med unntak av lektere, fiske- og fangstfartøyer samt innretninger som nevnt i lov om sjøfarten § 33 og § 39). De opplysninger som er nevnt i nr. 1.1. – 1.7. og som ikke kreves angitt i målebrev utstedt i samsvar med 1969-konvensjonen, skal oppgis i vedkommende målebrev ved fotnote. For øvrig avfattes målebrevene slik det til enhver tid er enighet om i henhold til internasjonale konvensjoner. Rettelser mv. Når et fartøy skifter eier (reder) og/eller hjemsted og/eller navn, skal, når de ulike formalia er i orden, anførsel herom foretas i målebrevet av respektive norske myndigheter. I de tilfeller nettotonnasjen ikke endrer seg, skal også dypgående i målebrevet korrigeres. Likeledes skal kjenningssignal (kallesignal) og IMO-nummer tilføyes i målebrevet av norske myndigheter. Rettelser og tilføyelser som overfor nevnt, må attesteres av vedkommende myndighet og innberetning sendes til Sjøfartsdirektoratet. Dersom et fartøy med nasjonal bruttotonnasje anført i målebrevets anmerkningsrubrikk undergår forandringer, ombygninger eller endrer dypgående slik at internasjonal brutto-/nettotonnasje eller nasjonal bruttotonnasje endrer seg, skal den nasjonale tonnasjen i målebrevets anmerkningsrubrikk slettes, jf. § 8 nr. 5.3. og nr. 5.4. I de tilfeller Skipskontrollen foretar slettingen, skal dette gjøres i samråd med Sjøfartsdirektoratet. Det skal for øvrig ikke foretas rettelser eller tilføyelser i målebrev utstedt av skipsmålingsmyndigheten uten særskilt bemyndigelse.

Målebrev utleveres av skipsmålingsmyndigheten, tollvesenet eller gjennom norsk konsulat i utlandet. I spesielle tilfeller kan målebrevet sendes til reder. Før målebrev utleveres, må fartøyet være merket i henhold til bestemmelsene i § 14. Ved utlevering av målebrev skal eventuelt eldre målebrev inndras og oversendes skipsmålingsmyndigheten. Målebrev for norsk fartøy, skal returneres til skipsmålingsmyndigheten, dersom fartøyet selges til utlandet eller på annen måte mister retten til å føre norsk flagg, senest fire måneder etter at hendelsen har funnet sted. Det påhviler fartøyets norske eier (reder) å sørge for at målebrevet i tilfeller som ovenfor nevnt blir returnert snarest. Ved totalforlis eller kondemnering skal målebrevet, dersom dette er i behold, sendes skipsmålingsmyndigheten.

Ombord i norske fartøyer skal kjenningssignalets bokstaver og/eller tall avmerkes slik følgende eksempler viser: L K A B eller L K A B 3 eller 3 Y A A eller LM4046 Merkingen skal foretas ved innhugging, påsveising eller kjørning i en dekksbjelke, lukekarm, skott eller annet passende sted ombord. Merkingen skal ikke anbringes på en plate som kan fjernes. Videre skal IMO-nummeret merkes ombord i alle norske fartøyer med bruttotonnasje på 100 eller derover med unntak av lektere, fiske- og fangstfartøyer, lystfartøyer samt innretninger som nevnt i lov om sjøfarten § 33 og § 39. IMO-nummeret (eks.: IMO 7654321) merkes som kjenningssignalet og plasseres i kjenningssignalets umiddelbare nærhet. IMO-nummeret skal ikke slettes selvom fartøyet selges til utlandet. Melding om hvor IMO-nummeret er innhugd, sendes Sjøfartsdirektoratet/klasseselskapet sammen med meldingen om innhuggingen av kjenningssignalet. I fartøyer for hvilke 1969-konvensjonen er gjort gjeldende, skal hvert enkelt lasterom (lastetank) merkes permanent med bokstavene CC og plassert slik at de er godt synlige. Innhuggingene skal til enhver tid være malt med en kontrastfarge. Tonnasjemerkene skal ved overgang til 1969-konvensjonens måleregler uthugges. Dimensjoner på merkingen: For fartøyer med lengde (L) < 24 meter: Høyde på bokstav og tall 6 cm, tykkelse 1 cm og innbyrdes avstand 1,5 cm. For fartøyer med lengde (L) ≥ 24 meter: Høyde på bokstav og tall 12 cm, tykkelse 1,5 cm og innbyrdes avstand 3 cm. I IMO-nummeret skal det være mellomrom mellom bokstav- og tallrekken, jf. nr. 1.3. Oppgitte dimensjoner kan variere noe. Variasjonen vurderes av Sjøfartsdirektoratet i hvert enkelt tilfelle.

Kapittel VI. Særbestemmelser mv.

Som åpent fartøy anses fartøy som er helt uten dekk, samt fartøy som har delvis dekk når den samlede lengde av de deler av dekket som går fra borde til borde er mindre enn halvparten av fartøyets største lengde. Videre anses fartøy med ett dekk som åpent fartøy dersom dekket ligger helt eller delvis under vannlinjen når fartøyet er lastet. Som «øverste dekk» anses et tenkt tverrskips rettlinjet dekk hvis underflate tenkes lagt i overkant av den øverste faste plate- eller plankegang. Av oppbygninger måles bare de deler som ligger over det «øverste dekk».

Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for målepliktige fartøyer som ikke tidligere er målt av norske myndigheter eller som ombygges og som har en lengde (L), mindre enn 24 meter, jf. § 1 nr. 1.8. Bruttotonnasjen beregnet etter 1969-konvensjonens måleregler multipliseres med faktoren 0,92. Det tall som derved fremkommer skal være fartøyets bruttotonnasje i det målebrev som utstedes. Nettotonnasjen som skal angis i fartøyets målebrev, er 40 prosent av bruttotonnasjen som nevnt i nr. 2. Som dokumentasjon for brutto- og nettotonnasje etter denne paragraf utstedes et «Norsk Innenriks Målebrev (1982)». Tonnasjene avrundes nedover til nærmeste hele enhet.

Kapittel VII. Ikrafttredelse mv.

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskrift straffes med bøter i henhold til Almindelig borgerlig Straffelov av 22. mai 1902 nr. 10 § 420.

Denne forskrift trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves forskrift av 14. juni 1982 nr. 1044 om måling av fartøyer med senere endringer.

På reders anmodning skal nasjonal bruttotonnasje anføres i anmerkningsrubrikken på «Internasjonalt Målebrev (1969)» når betingelsene er tilstede som angitt i § 8 nr. 5.3., nr. 5.4., nr. 9. og § 8 nr. 10. Den nasjonale bruttotonnasjen vil da bli anvendt som parameter i henhold til § 11. Eksisterende målepliktig fartøy med lengde (L) under 24 meter kjølstrukket før 18. juli 1982 og utstyrt med målebrev i henhold til 1947-konvensjonens måleregler, kan anvende bruttotonnasjen som angitt i § 8 nr .5.1. Ved endring av tonnasjene som angitt i § 8 nr. 5.1. skal det utstedes «Norsk Innenriks Målebrev (1982)» i henhold til § 10 nr. 2.2. og § 16. Dersom grunnlaget for nasjonal bruttotonnasje bortfaller som angitt i § 8 nr. 5.3. og nr. 5.4., vil den nasjonale bruttotonnasjen i målebrevets anmerkningsrubrikk bli slettet. Skipskontrollen foretar slettingen i samråd med Sjøfartsdirektoratet. Ved full ikrafttredelse av 1969-konvensjonen skal «Målebrev (1982)» (det grønne) være inndratt. Den nasjonale bruttotonnasjen i dette målebrevet skal på reders anmodning innføres i anmerkningsrubrikken på «Internasjonalt Målebrev (1969)» som angitt i § 8. nr. 5.4. Ved full ikrafttredelse av 1969-konvensjonen skal det ikke utstedes målebrev som angir tonnasje i henhold til tidligere overgangsbestemmelser eller målebrev i henhold til 1947-konvensjonens måleregler.

II

Endringen trer i kraft 1. juli 2002.