Forskrift om endring i forskrift om EØS-krav til radio- og teleterminalutstyr.

I

I forskrift av 20. juni 2000 nr. 628 om EØS-krav til radio- og teleterminalutstyr gjøres følgende endringer:

§ 2 siste ledd skal lyde:

På Svalbard kan det for radio- og teleterminalutstyr som reguleres av forskriften, alternativt gis individuell tillatelse etter teleloven § 4-2.

Nye § 5a, § 5b og § 5c skal lyde:

Radioutstyr som brukes på elver, kanaler og innsjøer i Tyskland, Østerrike, Belgia, Bulgaria, Kroatia, Frankrike, Ungarn, Luxembourg, Moldova, Nederland, Polen, Romania, Russland, Slovakia, Sveits, Den Tsjekkiske republikk, Ukraina og Jugoslavia, og som omfattes av avtale vedtatt i Basel 6. april 2000 om radiotelefontjeneste på elver, kanaler og innsjøer i de land der avtalen er innført, og som opererer i de frekvensområder som er fastsatt i avtalen, skal bruke systemet for automatisk senderidentifikasjon (ATIS).

Radioutstyr som i henhold til avtalen brukes i kommunikasjon «skip til skip», «skip til havnemyndighet» og «ombordkommunikasjon» skal ikke kunne sende med høyere sendereffekt enn 1 watt.

Radioutstyr som skal brukes i den maritime mobile tjeneste eller i den maritime mobile satellittjeneste som definert i Den internasjonale teleunions radioreglement, henholdsvis artiklene S1.28 og S1.29, og som skal brukes i det globale maritime nød- og sikkerhetssystem (GMDSS) som beskrevet i Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, av 1974, med endringer vedtatt i 1988 (SOLAS-74), kapittel IV, skal konstrueres slik at det fungerer korrekt i et maritimt miljø.

Radioutstyret skal oppfylle alle operasjonelle GMDSS-krav i nødsituasjoner og muliggjøre tydelig og pålitelig kommunikasjon med høy grad av nøyaktighet for de analoge eller digitale kommunikasjonsforbindelser.

Kravet gjelder ikke for radioutstyr som omfattes av forskrift av 15. juni 1999 nr. 709 om EØS-godkjenning av maritimt radioutstyr.

Sender-/søkerutstyr som bruker 457 kHz for lokalisering av personer tatt av snøras, skal konstrueres slik at det kan fungere korrekt sammen med både nye sendere/søkere og med sendere/søkere som allerede er i bruk og som tilfredsstiller kravene i europeisk standard ETS 300.718.

Utstyret skal konstrueres slik at det fungerer etter å ha vært utsatt for et ras, og fortsetter å fungere selv om det blir begravet i snø i en lengre periode.

§ 14 skal lyde:

Produsent, produsentens representant innenfor EØS, eller den som plasserer utstyret i markedet skal merke radio- og teleterminalutstyr som oppfyller grunnleggende krav i forskriften, slik det fremgår i vedlegget figur 1.

Radio- og teleterminalutstyr skal også merkes med teknisk kontrollorgans identifikasjonsnummer slik det fremgår i vedlegget figur 2 når det nyttes samsvarsprosedyre i § 9 og denne medfører bruk av teknisk kontrollorgan, eller samsvarsprosedyre i § 10 eller § 11.

Radioutstyr som gjør bruk av frekvensbånd der bruken ikke er harmonisert innenfor EØS, skal også merkes med et utstyrsklassesymbol slik det fremgår i vedlegget figur 3.

Merkingen skal plasseres på utstyr, på emballasje og i dokumentasjon som følger med utstyret. Når radio- og teleterminalutstyr reguleres i andre forskrifter som også fastsetter CE-merking, skal merkingen angi at utstyret også er i samsvar med disse forskriftene. Tillater disse forskriftene produsenten å velge andre ordninger i en overgangsperiode, skal merkingen angi hvilke forskrifter som er fulgt. Produsent skal i dette tilfellet referere til direktiver som er offentliggjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende, i de dokumenter som følger utstyret.

Ny § 14a skal lyde:

Produsent skal merke radio- og teleterminalutstyr med typebetegnelse og parti eller serienummer og med navn på produsent eller produsentens representant innenfor EØS.

Radio- og teleterminalutstyr som er modifisert for å bringe det i overensstemmelse med forskriftens krav, skal merkes slik at det ikke blir forvekslet med tilsvarende utstyr som ikke er modifisert.

Det er ikke tillatt å bruke merker som kan forveksles med merkingen som kreves etter denne forskriften.

§ 17 andre, tredje og fjerde ledd oppheves.

§ 19 andre ledd skal lyde:

Som ledd i tilsynet kan Post- og teletilsynet eller den som bistår Post- og teletilsynet, gjennomføre kontroll hos produsent, importør, forhandler og bruker. Det kan gjennomføres stikkprøver, utføres målinger eller annen kontroll av utstyret. Dersom Post- og teletilsynet finner det nødvendig, kan utstyret tas med for nærmere kontroll. Den som produserer, importerer, forhandler eller leier ut utstyr, plikter å skaffe til veie utstyr som Post- og teletilsynet ber om å få utlevert for nærmere kontroll, selv om utstyret ikke er tilgjengelig på lager.

§ 22 oppheves.

Nåværende § 23 blir § 22 og skal lyde:

Utstyr godkjent etter forskrift av 7. september 1994 nr. 867 om teleterminalutstyr og satellittjordstasjonsutstyr der det foreligger felles tekniske reguleringer under EØS, etter tilsvarende regelverk innenfor EØS eller etter forskrift av 2. september 1998 nr. 857 om nasjonal godkjenning av teleutstyr, kan omsettes av produsent eller dennes representant innen EØS, til distributør innen EØS fram til 8. april 2001.

Nåværende § 24 blir § 23.

II

Endringene trer i kraft straks.