Forskrift om beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser, geografiske betegnelser og betegnelser for tradisjonelt særpreg på landbruksbaserte næringsmidler.

Kapittel I. Formål, omfang og definisjoner

§ 1 . Formål

Formålet med denne forskrift er å beskytte produktbetegnelser på landbruksbaserte næringsmidler ut fra opprinnelse, geografi og tradisjonelt særpreg, herunder sikre redelig frambud av disse produktene.

§ 2 . Omfang og virkeområde

Forskriften gjelder for næringsmidler som er fremstilt fra viltvoksende vekster eller ved husdyr- eller planteproduksjon. Forskriften fastsetter vilkår for beskyttelse etter søknad av opprinnelsesbetegnelser, geografiske betegnelser og betegnelser for tradisjonelt særpreg.

Unntatt fra forskriftens bestemmelser er opprinnelsesbetegnelser og geografiske betegnelser for vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker mv. samt drikkevann.

Reglene i forskriften gjelder også for utenlandske betegnelser.

Forskriften, og forskrifter gitt i medhold av denne, vil stå tilbake for Norges folkerettslige forpliktelser.

§ 3 . Definisjoner mv.

opprinnelsesbetegnelser: navn på et område eller et bestemt sted som næringsmidlet har sin opprinnelse fra. Næringsmidlets særegne kvalitet, omdømme eller andre kjennetegn må hovedsakelig eller fullstendig kunne tilskrives områdets eller stedets geografiske miljø med dets naturbetingede eller menneskelige faktorer. Næringsmidlet må være endelig produsert, bearbeidet og foredlet i det avgrensede geografiske området. geografiske betegnelser: navn på et område eller et bestemt sted som næringsmidlet har sin opprinnelse fra. Næringsmidlets særegne kvalitet, omdømme eller andre egenskaper må kunne tilskrives den geografiske opprinnelsen. Næringsmidlet må enten være produsert, bearbeidet eller foredlet i det definerte geografiske området. betegnelser for tradisjonelt særpreg: navn som viser til kjennetegn som klart skiller et næringsmiddel fra andre lignende næringsmidler i samme kategori. Næringsmidlets utseende anses ikke som et slikt kjennetegn. Særpreget kan ikke utelukkende være en kvantitativ eller kvalitativ sammensetning eller en produksjonsmåte som er gitt i forskrift eller standard, med mindre forskriften eller standarden er utarbeidet for å definere et særpreg. sammenslutning: enhver organisasjon, uavhengig av rettslig status, av primærprodusenter og/eller bearbeidere som samarbeider om samme næringsmiddel. Andre interessenter kan også inngå i sammenslutningen. produktforskrift: forskrift som gir produktspesifikasjonen for hvert enkelt næringsmiddel som har en beskyttet betegnelse etter denne forskrift.

§ 4 . Bruk av betegnelser og merker

Kun produsenter, foredlere eller andre som er gitt beskyttelse i henhold til denne forskrift, samt forskrifter gitt i medhold av den, kan benytte betegnelsene «beskyttet opprinnelsesbetegnelse», «beskyttet geografisk betegnelse», «beskyttet tradisjonelt særpreg», det aktuelle merket og det navn som er beskyttet i medhold av den særskilte produktforskrift.

Kapittel II. Opprinnelsesbetegnelser og geografiske betegnelser

§ 5 . Beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser

betegnelsen må angi navnet på et bestemt område eller et bestemt sted, næringsmidlet som frembys under betegnelsen må ha sin opprinnelse i dette området eller på dette sted, næringsmidlets særegne kvalitet, omdømme eller andre kjennetegn må hovedsakelig eller fullstendig kunne tilskrives områdets eller stedets geografiske miljø med dets naturbetingede eller menneskelige faktorer, og næringsmidlet må være endelig produsert, bearbeidet og foredlet i dette området eller på dette stedet.

§ 6 . Unntak fra vilkårene i § 5

Et ikke-geografisk navn kan beskyttes som opprinnelsesbetegnelse, dersom navnet tradisjonelt er forbundet med et bestemt område eller sted.

produksjonsområdet for råvaren er definert, det gjelder særlige betingelser for fremstilling av råvaren, det finnes en kontrollordning som sikrer at disse betingelsene er overholdt, og betegnelsen er et tradisjonelt kjennetegn og har et omdømme og en anseelse av usedvanlig karakter.

Med råvarer menes i denne bestemmelsen levende dyr, kjøtt og melk.

§ 7 . Beskyttelse av geografiske betegnelser

betegnelsen må angi navnet på et område eller et bestemt sted, næringsmidlet som frembys under betegnelsen må ha sin opprinnelse i dette området eller på dette bestemte sted, næringsmidlets særegne kvalitet, omdømme eller egenskaper, kan tilskrives den geografiske opprinnelsen, og næringsmidlet er produsert, bearbeidet eller foredlet i det definerte geografiske området.

§ 8 . Navn og betegnelser som ikke kan beskyttes

Betegnelser som angir næringsmidlets art kan ikke beskyttes. Med dette siktes det til navnet på et næringsmiddel som, selv om det henviser til stedet eller området der næringsmidlet først ble fremstilt og brakt i handelen, er blitt en fellesbetegnelse for næringsmidlet.

For å fastslå om en betegnelse er blitt en artsbetegnelse, tas det hensyn til alle faktorer, spesielt de faktiske forhold der navnet har sin opprinnelse og der det anvendes, og relevante forskrifter.

Betegnelser som kan forveksles med navnet på en plantesort eller en dyrerase, og derfor vil kunne villede offentligheten med hensyn til næringsmidlets virkelige opprinnelse, kan ikke beskyttes som opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse.

§ 9 . Søknadens innhold

næringsmidlets varebetegnelse inkludert opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen, en beskrivelse av næringsmidlet med opplysninger om råvarer, de viktigste fysiske, kjemiske, mikrobiologiske eller organoleptiske egenskaper, en avgrensing av det geografiske området samt, dersom det er relevant, opplysninger som viser at kravene i § 6 er oppfylt, opplysninger som bekrefter at næringsmidlet stammer fra det angitte geografiske området, jf. § 5 eller § 7, en beskrivelse av hvilken metode som er benyttet ved fremstilling av næringsmidlet samt, dersom det er relevant, opplysninger om den opprinnelige, tradisjonelle metoden i området, angivelse av faktorer som bekrefter tilknytning til det geografiske miljø eller den geografiske opprinnelse, jf. § 5 eller § 7 og forslag til merking av produktet.

§ 10 . Beskyttelsens omfang

enhver direkte eller indirekte bruk av en beskyttet betegnelse for næringsmidler som ikke tilfredsstiller kravene i den aktuelle produktforskriften, dersom næringsmidlene kan sammenlignes med de næringsmidler som er beskyttet under denne betegnelsen, eller dersom bruken av betegnelsen innebærer utnyttelse av den beskyttede betegnelsens omdømme, enhver urettmessig bruk, etterligning eller antydning, selv om næringmidlets virkelige opprinnelse er angitt, eller hvis den beskyttede betegnelsen er anvendt i oversettelse eller fulgt av uttrykk som «art», «type», «måte», «som fremstilt i», «etterligning» eller «lignende», enhver annen form for uriktig eller villedende angivelse av næringsmidlets opphav, opprinnelse, art og hovedegenskaper på pakningen og emballasje, i reklame eller i dokumenter for de aktuelle næringsmidlene, samt anvendelse av emballasje som kan gi et feilaktig inntrykk av opprinnelse, og enhver annen form for praksis, som kan villede offentligheten med hensyn til næringsmidlets virkelige opprinnelse.

Når en beskyttet betegnelse inneholder en artsbetegnelse, er det likevel tillatt å bruke artsbetegnelsen på lignende næringsmidler.

Beskyttede betegnelser kan ikke bli artsbetegnelser.

Rett til betegnelse gir ikke innehaveren rett til å nekte andre å bruke sitt navn eller firma eller sin adresse i næringsvirksomhet i samsvar med god forretningsskikk.

Kapittel III. Vilkår for beskyttelse av tradisjonelt særpreg

§ 11 . Krav til produkt og navn

En betegnelse for tradisjonelt særpreg for et næringsmiddel kan beskyttes dersom navnet i seg selv er særpreget og tradisjonelt, eller navnet uttrykker næringsmidlets særpreg.

Geografiske navn kan benyttes såfremt de ikke er beskyttet etter kapittel II om geografiske betegnelser og opprinnelsesbetegnelser.

For å kunne beskyttes må næringsmidlet enten være fremstilt av tradisjonelle råvarer, eller ha en tradisjonell sammensetning, eller ha en produksjons- eller bearbeidingsmåte, som gjenspeiler den tradisjonelle produksjons- eller bearbeidingsformen.

Hvis næringsmidlets særpreg beror på opphav eller geografisk opprinnelse eller utelukkende skyldes anvendelse av en teknologisk fornyelse kan det ikke oppnås beskyttelse.

utelukkende henviser til generelle påstander som anvendes for en kategori av næringsmidler, eller til påstander som omfattes i en særforskrift, er villedende, for eksempel ved at det henviser til et innlysende kjennetegn ved produktet, eller ikke svarer til produktspesifikasjonen eller til forbrukernes forventninger basert på produktets særlige kjennetegn.

§ 12 . Søknadens innhold

næringsmidlets varebetegnelse, inkludert betegnelsen for tradisjonelt særpreg, en beskrivelse av produksjonsmetoden sammen med opplysninger om beskaffenhet og egenskaper hos råvarer, benyttede ingredienser eller tilberedningsmetoden med henblikk på næringsmidlets særpreg, en beskrivelse av forhold som gjør det mulig å bedømme den tradisjonelle karakter som omhandles i § 11 tredje ledd, en beskrivelse av næringsmidlets særlige kjennetegn med angivelse av dets viktigste fysiske, kjemiske, mikrobiologiske eller organoleptiske egenskaper som har sammenheng med særpreget, og minimumskrav og prosedyrer for produktkontroll.

§ 13 . Beskyttelsens omfang

Betegnelser for tradisjonelt særpreg skal beskyttes mot enhver praksis som vil kunne villede forbrukerne. Dette omfatter blant annet å tillegge næringsmidler en beskyttelse som de ikke har.

Betegnelsen for tradisjonelt særpreg sammen med merket som er omhandlet i § 4 er forbeholdt næringsmidler som oppfyller vilkårene i den særskilte produktforskriften.

sammenslutningen har anmodet om det i sin søknad, og det ikke fremkommer under behandlingen av søknaden at navnet anvendes på lovlig måte, er anerkjent og er av økonomisk betydning for lignende næringsmidler.

Rett til betegnelse gir ikke innehaveren rett til å nekte andre å bruke sitt navn eller firma eller sin adresse i næringsvirksomhet i samsvar med god forretningsskikk.

Kapittel IV. Fellesbestemmelser

§ 14 . Krav til søker

Enhver sammenslutning kan søke om at det fastsettes en forskrift (produktforskrift) om beskyttelse av en opprinnelsesbetegnelse, geografisk betegnelse eller betegnelse for tradisjonelt særpreg.

personen er den eneste eksisterende produsent i det avgrensede geografiske området, og det finnes faste og vedvarende lokale metoder som kun benyttes av vedkommende person, og det avgrensede området har kjennetegn som er vesensforskjellige fra de omkringliggende områders eller produktets kjennetegn er forskjellige.

§ 15 . Søknadsbehandling mv.

Det kan kun søkes for næringsmidler som søker selv fremstiller, bearbeider eller foredler.

Søknad om fastsettelse av produktforskrift skal innleveres til Statens næringsmiddeltilsyn eller den instans som Statens næringsmiddeltilsyn bemyndiger til å forestå søknadsbehandling.

Dersom en søknad ikke er i samsvar med kravene i henholdsvis § 9 eller § 12 eller det for øvrig er noe til hinder for å behandle søknaden, skal søkeren gis melding om dette. Søkeren skal gis en passende frist til å svare og i tilfelle rette manglene.

Mangler ved søknaden skal ikke være til hinder for at søknaden anses som innlevert den dagen da søknaden kom inn til Statens næringsmiddeltilsyn eller den instans Statens næringsmiddeltilsyn bemyndiger, forutsatt at manglene blir rettet innen en fastsatt frist.

Unnlater søkeren innen fristens utløp å uttale seg eller rette mangelen, skal søknaden henlegges. Behandlingen av søknaden gjenopptas dersom søkeren innen to måneder etter utløpet av fristen uttaler seg eller retter mangelen. Gjenopptagelse gis bare en gang under behandlingen av søknaden. Har søkeren svart på meldingen innen den fastsatte fristen, men det fremdeles hefter mangler ved søknaden, skal søknaden avslås, med mindre Statens næringsmiddeltilsyn eller den instans Statens næringsmiddeltilsyn bemyndiger finner at søkeren bør få ny melding med ny frist.

Utkast til produktforskrift kunngjøres i Norsk varemerketidende og sendes på alminnelig høring.

Dersom Statens næringsmiddeltilsyn finner at alle vilkårene er oppfylt, skal Statens næringsmiddeltilsyn fastsette en produktforskrift. Forskriften skal kunngjøres i Norsk varemerketidende. Forskriften kunngjøres ikke i Norsk Lovtidend.

§ 16 . Endring av produktforskrift

Dersom teknikk og vitenskap endres eller det reiser seg behov for å omdefinere et geografisk område, kan opprinnelig søker eller andre rettmessige brukere av en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse søke Statens næringsmiddeltilsyn om endring av produktforskrift om beskyttelse av en opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse.

Opprinnelig søker eller andre rettmessige brukere kan søke Statens næringsmiddeltilsyn om endring av produktforskrift om beskyttelse av betegnelse for tradisjonelt særpreg.

Søknader etter første og andre ledd kunngjøres i Norsk varemerketidende og sendes på alminnelig høring. Dersom det fremsettes innsigelser fra andre som rettmessig produserer eller bearbeider produkter som dekkes av produktforskriften, kan den ikke endres.

Endret produktforskrift kunngjøres i Norsk varemerketidende. Forskriftsendringen kunngjøres ikke i Norsk Lovtidend.

§ 17 . Prioritetsbestemmelse

Dersom det til samme tid foreligger flere søknader om fastsettelse av produktforskrift for identiske eller forvekselbare betegnelser, skal den søknaden som først innkom til Statens næringsmiddeltilsyn eller til den instans som er bemyndiget av Statens næringsmiddeltilsyn til å foreta søknadsbehandlingen, ha fortrinnsrett.

§ 18 . Forholdet til yngre varemerker og fellesmerker

Et varemerke eller fellesmerke kan ikke registreres dersom merket, når det brukes i næringsvirksomhet, ville være egnet til å forveksles med en betegnelse som er beskyttet etter en produktforskrift, dersom søknaden om registrering av merket er innlevert etter at søknad om fastsettelse av produktforskrift er innlevert etter forskriften her.

§ 19 . Forholdet til eldre varemerker m.m.

Det kan ikke fastsettes produktforskrift om beskyttelse av en betegnelse dersom det på bakgrunn av et varemerkes eller fellesmerkes omdømme, anseelse og varigheten av anvendelsen vil kunne villede forbrukere med hensyn til produktets virkelige opprinnelse.

er identisk med eller ligner på opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen, og gjelder for et samme eller lignende næringsmiddel, og kan villede forbrukere med hensyn til næringsmidlets virkelige opprinnelse, og er registrert eller søkt registrert før datoen for innkommet søknad om beskyttelse av en opprinnelsesbetegnelse, geografisk betegnelse eller betegnelse for tradisjonelt særpreg i henhold til denne forskriften.

Bestemmelsene her får tilsvarende anvendelse for vernede firma og andre forretningskjennetegn, planteforedleretter og vernede personnavn.

§ 20 . Innsigelse mot søknad om fastsettelse av produktforskrift

Enhver kan innen tre måneder fra kunngjøringen fremsette en skriftlig og begrunnet innsigelse mot en søknad om fastsettelse av produktforskrift.

innsigelsen viser at forskriftens vilkår ikke er oppfylt, eller innsigelsen viser at den foreslåtte beskyttede betegnelse helt eller delvis vil gjøre inngrep i en ensbetydende betegnelse, et varemerke, fellesmerke, et vernet firma eller annet forretningskjennetegn, en planteforedlerrett eller et vernet personnavn, eller innsigelsen viser at det foreslåtte navn er en artsbetegnelse.

Innsigelsen skal innleveres til Statens næringsmiddeltilsyn, eller den instans som Statens næringsmiddeltilsyn bemyndiger.

§ 21 . Omprøving og domstolprøving av produktforskrift

Den som har rettslig interesse i det, kan fremsette krav om at en produktforskrift skal oppheves helt eller delvis av Statens næringsmiddelstilsyn, eller kjennes helt eller delvis ugyldig ved søksmål.

Krav om at Statens næringsmiddeltilsyn skal oppheve en produktforskrift, skal være skriftlig og begrunnet.

Produktforskriften skal oppheves eller kjennes ugyldig så langt den er i strid med forskriften her.

§ 22 . Godkjenning

Enhver kan benytte en beskyttet betegnelse på de vilkårene som er fastsatt i denne forskriften og i produktforskriften. Bruken må forhåndsgodkjennes av Statens næringsmiddeltilsyn. Godkjennelsen kan trekkes tilbake dersom brukeren ikke lenger oppfyller vilkårene i denne forskriften og produktforskriften. Godkjennelsen kan omgjøres dersom produktforskriften blir opphevet eller endret.

§ 23 . Konsumpsjon

Opprinnelig søker eller andre rettmessige brukere av en beskyttet betegnelse kan ikke motsette seg bruk av betegnelsen for varer som er brakt i handelen under denne betegnelsen av opprinnelig søker eller andre rettmessige brukere, eller med samtykke fra en av disse.

Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke dersom opprinnelig søker eller andre rettmessige brukere har rimelig grunn til å motsette seg fortsatt omsetning av varene, særlig dersom varenes tilstand er endret eller forringet etter at de er brakt i handelen.

§ 24 . Verifikasjon

En produsent som oppfyller kravene i denne forskriften og en produktforskrift kan kreve verifikasjon fra Statens næringsmiddeltilsyn eller den instans som Statens næringsmiddeltilsyn bemyndiger, på at produktforskriften etterleves.

Gebyr for kostnadene pålegges den aktuelle produsent.

Kapittel V. Håndheving og klage mv.

§ 25 . Tilsyn og delegering

Statens næringsmiddeltilsyn fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift etterleves og fastsetter de nødvendige forskrifter til gjennomføringen av denne forskrift.

Tilsyns- og vedtaksmyndighet som er tillagt Statens næringsmiddeltilsyn, kan delegeres til Det kommunale næringsmiddeltilsyn eller andre offentlige eller private kontrollinstanser.

§ 26 . Klage

Vedtak truffet i medhold av denne forskrift eller i medhold av en produktforskrift kan påklages etter reglene i forvaltningsloven kapittel VI, med de særreglene som følger av paragrafen her.

Vedtak i sak om fastsettelse eller endring av en produktforskrift kan bare påklages dersom søknaden ikke tas til følge. Klagen må være fremsatt av søkeren.

Avgjørelsen av en innsigelse etter § 16 eller § 20 og avgjørelsen av et krav om administrativ omprøving etter § 21 kan påklages av den som avgjørelsen har gått imot.

Statens næringsmiddelstilsyn er klageinstans for vedtak truffet etter delegering fra Statens næringsmiddelstilsyn. Landbruksdepartementet er klageinstans for vedtak fattet av Statens næringsmiddelstilsyn.

§ 27 . Gebyr

fastsettelse av produktforskrift, godkjenning etter gjeldende produktforskrift, gjenopptagelse av søknad om fastsettelse av produktforskrift etter henleggelse, og endring av produktforskrift.

For søknad etter første ledd nr. 1 og 2 skal det betales 20.000 kr. For søknad etter første ledd nr. 3 og 4 skal det betales 12.000 kr.

§ 28 . Straff

Bruk av beskyttede betegnelser i strid med forskriften her eller vedtak i medhold av den straffes etter lov av 17. juni 1932 nr. 6 om kvalitetskontroll med landbruksvarer m.v. § 4 annet ledd.

§ 29 . Ikrafttredelse

Denne forskriften trer i kraft straks.