Forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier.

Kapittel I. Forskriftens virkeområde, ansvarsforhold og definisjoner

§ 1 . Forskriftens virkeområde

Denne forskriften gjelder klassifisering, merking, emballering og deklarering av farlige kjemikalier som importeres, produseres og/eller omsettes i Norge.

Denne forskriften gjelder for petroleumsvirksomheten på områder som er nevnt i forskrift av 31. august 2001 nr. 1016 om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) § 2 nr. 1 bokstav d, med unntak av vedlegg til rammeforskriften nr. 1 bokstav a.

Medisinske produkter til humanmedisinsk eller veterinærmedisinsk bruk, som er regulert i lov av 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. (legemiddelloven). Medisinsk utstyr, herunder materiale, som innføres i menneskekroppen (invasivt) eller brukes i direkte kontakt med kroppen, som er regulert i lov av 12. januar 1995 nr. 6 om medisinsk utstyr, forutsatt at annen lovgivning fastsetter bestemmelser om klassifisering og merking av farlige stoffer og stoffblandinger som sikrer samme informasjons- og beskyttelsesnivå som denne forskrift. Kosmetiske produkter og næringsmidler, som er regulert i lov av 19. mai 1933 nr. 3 om tilsyn med næringsmidler m.v. Alkoholholdig drikk, som er regulert i lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. Radioaktive kjemikalier, som er regulert i lov av 12. mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av stråling. Plantevernmidler, som er regulert i lov av 5. april 1963 nr. 9 om plantevernmiddel m.v. Tobakksvarer, som er regulert i lov av 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakkskader. Fôrvarer, som er regulert i lov av 23. mars 1973 nr. 18 om tilsyn med fôrvarer. Avfall, som er regulert i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om forurensninger og avfall (Forurensningsloven).

Forskriften gjelder ikke kjemikalier i transitt som er under tilsyn av tollmyndighetene, såfremt de ikke er gjenstand for noen behandling eller bearbeidelse.

Kapittel III og IV gjelder ikke for eksplosiv vare.

§ 2 . Hvem som har plikter etter forskriften

Enhver som produserer, importerer og/eller omsetter farlige kjemikalier for yrkesmessig eller privat bruk, skal sørge for at forskriftens krav oppfylles.

§ 3 . Definisjoner

I denne forskriften menes med:

Kjemiske stoffer: Grunnstoffer og deres kjemiske forbindelser med andre grunnstoffer, slik de forekommer naturlig eller industrielt fremstilt. Dette omfatter også de tilsetningsstoffer som er nødvendig for å bevare stoffenes stabilitet, samt slike urenheter som oppstår fra den produksjonsprosess som benyttes, unntatt løsemidler som kan utskilles uten at det påvirker stoffets stabilitet eller endrer dets sammensetning.

Stoffblandinger: Oppløsninger eller faste, flytende og gassformige blandinger som består av to eller flere kjemiske stoffer.

Kjemikalier: Fellesbetegnelse for både kjemiske stoffer og/eller stoffblandinger.

Ved 50 °C har et damptrykk større enn 300 kPa (3 bar); eller Er i fullstendig gassform ved 20 °C ved et standard trykk på 101,3 kPa.

Polymer: Et kjemisk stoff som er karakterisert ved at det er dannet ved en sammenkobling av en eller flere typer monomere enheter. Det skal bestå av ett enkelt vektflertall av molekyler som inneholder minst 3 monomere enheter som er kovalent bundet til minst en annen monomer eller reaktant, og skal bestå av mindre enn ett enkelt vektflertall av molekyler med samme molekylvekt. Molekylene har en molekylvektsfordeling hvor forskjellene i molekylvekt hovedsakelig skyldes forskjellene i antall monomere enheter. Med «monomer enhet» menes her en monomers form i en polymer etter reaksjonen.

Eksplosiv vare: Eksplosjonsfarlig stoff som helt eller delvis består av eller inneholder slikt emne at varen kan eksplodere eller forbrenne på eksplosjonsartet måte, definert i forskrift av 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff.

EC-nr.: Det identifikasjonsnummer som er gitt for stoffet i EØS-området. EC-nr. for stoffet er enten gitt i EINECS eller i ELINCS.

Administrativ norm: Anbefalt maksimumsverdi for gjennomsnittskonsentrasjonen av et kjemisk stoff i pustesonen til arbeidstaker i forhold til en fastsatt referanseperiode, gitt av Direktoratet for arbeidstilsynet.

Grenseverdi: Bindende maksimumsverdi for gjennomsnittskonsentrasjonen av et kjemisk stoff i pustesonen til en arbeidstaker i forhold til fastsatt referanseperiode, fastsatt i forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen.

Eksplosive kjemikalier: Faste, flytende, pastaformige eller geleaktige kjemikalier som også uten tilførsel av atmosfærisk oksygen kan reagere eksotermt (varmeutviklende) med hurtig gassutvikling, og som under definerte prøveforhold detonerer, forbrenner hurtig eller eksploderer under oppvarming ved delvis inneslutning. Oksiderende kjemikalier: Kjemikalier som i kontakt med andre stoffer reagerer sterkt eksotermt (varmeutviklende) og virker brannfremmende i kontakt med brennbare stoffer. Ekstremt brannfarlige kjemikalier: Flytende kjemikalier som har et ekstremt lavt flammepunkt og lavt kokepunkt, samt kjemikalier i gassform som er brannfarlige i kontakt med luft ved normal temperatur og trykk. Meget brannfarlige kjemikalier: Kjemikalier som kan utvikle varme og deretter antennes i kontakt med luft ved normal romtemperatur uten energitilførsel, eller Kjemikalier i fast form som lett kan antennes etter kortvarig kontakt med en tennkilde, og som fortsetter å brenne eller gløde etter at tennkilden er fjernet, eller Flytende kjemikalier som har et meget lavt flammepunkt, eller Kjemikalier som i kontakt med vann eller fuktig luft utvikler meget brannfarlige gasser i farlige mengder. Brannfarlige kjemikalier: Flytende kjemikalier som har lavt flammepunkt. Meget giftige kjemikalier: Kjemikalier som i meget små mengder forårsaker død, akutte eller kroniske helseskader etter innånding, svelging eller absorbsjon gjennom huden. Giftige kjemikalier: Kjemikalier som i små mengder forårsaker død, akutte, eller kroniske helseskader etter innånding, svelging eller absorbsjon gjennom huden. Helseskadelige kjemikalier: Kjemikalier som kan forårsake død, akutte, eller kroniske helseskader etter innånding, svelging eller absorbsjon gjennom huden. Etsende kjemikalier: Kjemikalier som i kontakt med intakt (ubeskadiget) hud fører til varig vevsskade. Irriterende kjemikalier: Kjemikalier som uten å være etsende, gjennom umiddelbar, langvarig eller gjentatt kontakt med hud eller slimhinner inklusive øynene, kan medføre betennelsesreaksjon. Allergifremkallende kjemikalier: Kjemikalier som er i stand til å fremkalle allergi eller overfølsomhet i øynene eller i luftveiene, eller Kjemikalier som kan gi allergi ved hudkontakt. Ved ytterligere eksponering for kjemikaliet oppstår det karakteristiske symptomer. Kreftfremkallende kjemikalier: Kjemikalier som etter innånding, svelging eller ved opptak gjennom huden kan fremkalle eller øke hyppigheten av kreft. Arvestoffskadelige (mutagene) kjemikalier: Kjemikalier som etter innånding, svelging eller ved opptak gjennom huden kan forårsake arvelige genetiske defekter eller øke hyppigheten av slike. Reproduksjonsskadelige kjemikalier: Kjemikalier som etter innånding, svelging eller ved opptak gjennom huden kan forårsake eller øke hyppigheten av ikke-arvelige negative effekter hos avkom og/eller forringelse i mannlig eller kvinnelig reproduksjonsfunksjon eller -kapasitet. Miljøskadelige kjemikalier: Kjemikalier som hvis de kommer ut i miljøet, vil eller kan representere en øyeblikkelig, langsiktig og/eller forsinket fare for miljøet.

Som farlige regnes også kjemikalier som inneholder organiske løsemidler hvor bruksmåten kan medføre helsefare (YL-merking).

Kapittel II. Klassifisering av farlige kjemikalier

§ 4 . Klassifisering av farlige kjemikalier

Farlige kjemikalier skal klassifiseres på grunnlag av den kunnskap som er nødvendig for å avgjøre helse-, brann-, eksplosjons- og miljøfare knyttet til stoffet eller stoffblandingen. Klassifiseringen skal skje i samsvar med kriteriene i vedlegg I.

Stoffer skal klassifiseres på grunnlag av deres iboende egenskaper, og plasseres i en eller flere av fareklassene som er angitt i § 6. De skal vurderes med hensyn til alle fareklasser som der er angitt. Klassifiseringen skal dekke alle forhold som kan medføre fare knyttet til normal håndtering og bruk av kjemikaliene.

I samsvar med vurdering etter foregående ledd tildeles stoffet eller stoffblandingen farekode, faresymbol, farebetegnelse og advarselssetninger som fremgår av vedlegg III. Grunnlaget for klassifiseringen av et stoff eller en stoffblanding skal kunne dokumenteres for tilsynsmyndighetene.

Klassifiseringen av stoffer som står oppført i liste over farlige stoffer (vedlegg VI), er bindende.

§ 5 . Testing og innhenting av opplysninger

Testing av kjemikalier for å bestemme data som skal benyttes for å klassifisere etter denne forskriften, skal være utført i samsvar med anerkjente metoder, jf. vedlegg I.

Tester skal utføres på kjemikalier i den form de omsettes.

§ 6 . Plassering av farlige kjemikalier i fareklasser

eksplosiv oksiderende ekstremt brannfarlig meget brannfarlig brannfarlig meget giftig giftig helseskadelig etsende irriterende allergifremkallende kreftfremkallende arvestoffskadelig reproduksjonsskadelig miljøskadelig.

Kjemikalier som utelukkende skal YL-merkes, jf. § 3 siste ledd, plasseres ikke i noen av de ovenfor nevnte fareklassene.

§ 7 . Informasjonsplikt overfor myndighetene

Den som har klassifisert et stoff som kreftfremkallende, reproduksjonsskadelig og/eller arvestoffskadelig i samsvar med utfyllende regler, se vedlegg I, skal så snart som mulig oversende Statens forurensningstilsyn dokumentasjon om dette. Det skal så raskt som mulig fremlegges et dokument som oppsummerer informasjon for alle farlige egenskaper, jf. § 3. Dokumentet skal omfatte en sammenstilling av data med samtlige henvisninger, herunder eventuelle relevante data som ikke er offentliggjort. Informasjonsplikten gjelder også ny informasjon om stoffer oppført i liste over farlige stoffer, Stofflisten (vedlegg VI).

§ 8 . Informasjonsplikt overfor senere omsetningsledd

Den som produserer eller importerer et kjemikalie som en annen produsent innen EØS-området ønsker å benytte som komponent i en ny stoffblanding, skal på begrunnet forespørsel fra produsenten av den nye stoffblandingen så snart som mulig oversende alle nødvendige data. Dette gjelder opplysninger som er nødvendige som underlag for korrekt klassifisering og merking av den nye stoffblandingen.

§ 9 . Adgang til å gi utfyllende regler om klassifisering

Statens forurensningstilsyn, Direktoratet for arbeidstilsynet, Direktoratet for brann- og elsikkerhet og Oljedirektoratet fastsetter i samråd utfyllende kriterier som skal benyttes ved klassifisering av farlige kjemikalier (se vedlegg I).

Statens forurensningstilsyn, Direktoratet for arbeidstilsynet, Direktoratet for brann- og elsikkerhet og Oljedirektoratet fastsetter i samråd utfyllende bestemmelser om farekoder, faresymbol, farebetegnelser, samt de advarselssetninger som skal benyttes (se vedlegg III).

Statens forurensningstilsyn, Direktoratet for arbeidstilsynet, Direktoratet for brann- og elsikkerhet og Oljedirektoratet fastsetter i samråd en utfyllende liste over farlige stoffer, Stofflisten (se vedlegg VI).

Kapittel III. Krav til emballering

§ 10 . Emballasje

Emballasjen skal være slik konstruert og fremstilt at innholdet ikke kan trenge ut utilsiktet. Materialet i emballasjen og lukkeanordning må ikke kunne kjemisk angripes eller danne farlige forbindelser med innholdet. Emballasje og lukkeanordning må i alle deler være sterk og solid for å sikre at den ikke vil løsne. Emballasjen skal tåle den behandling og påvirkning som den erfaringsmessig vil kunne utsettes for. Emballasje utstyrt med lukkeanordning skal være konstruert slik at emballasjen kan lukkes gjentatte ganger uten at innholdet utilsiktet kan trenge ut. Emballasjen skal være utformet slik at hel eller delvis tømming kan skje på forsvarlig måte. Emballasje for farlige kjemikalier som selges til forbrukere må være utformet slik at det tas hensyn til risikoen for skader hos barn. Emballasje for farlige kjemikalier som selges til forbrukere må ikke ha en utforming og/eller betegnelse som brukes på matvarer, fôrvarer, medisiner eller kosmetikk.

Emballasjen tilfredsstiller kravene i § 10 bokstavene a – c dersom gjeldende regler for transport av farlig gods oppfylles.

§ 11 . Barnesikret lukning

Enhver emballasje, uansett størrelse, som inneholder farlige kjemikalier som skal merkes med symbol og farebetegnelse «Meget giftig», «Giftig» eller «Etsende», og som selges eller på annen måte gjøres tilgjengelig for vanlige forbrukere, skal være forsynt med barnesikret lukning (se også vedlegg V).

§ 12 . Adgang til å gi utfyllende regler om emballering med barnesikret lukning

Statens forurensningstilsyn fastsetter utfyllende bestemmelser om krav til emballasje med barnesikret lukning (se vedlegg V).

Kapittel IV. Merking

§ 13 . Krav til merking

Emballasje for farlige kjemikalier skal være merket iht. bestemmelsene i dette kapitlet. Merkingen skal skje så snart som praktisk mulig og senest når omsetning igangsettes i Norge.

Hver emballasjeenhet skal være forsynt med merkeetikett på norsk. Dersom stoffet eller stoffblandingen omsettes i dobbel salgsemballasje, skal både ytre og indre emballasje være merket i samsvar med reglene i dette kapitlet, jf. dog § 19.

Emballasje for farlige kjemikalier må ikke være utstyrt med symboler, farebetegnelser eller advarselssetninger som kan forveksles med det som kreves av faremerking etter denne forskriften.

Angivelser som «ikke giftig», «ikke helsefarlig», «non-toxic», «ikke miljøfarlig», «miljøvennlig» eller lignende må ikke forekomme på etikett eller emballasje for farlige kjemikalier som omfattes av denne forskriften.

§ 13A . Postordresalg

Ved postordresalg og lignende salg hvor kjøperen ikke ser kjemikaliets etikett før avtalen inngås, skal markedsføringen for kjemikalier omfattet av denne forskriften inneholde informasjon om kjemikaliets farlige egenskaper.

§ 14 . Følbar advarselsmerking

Enhver emballasje, uansett størrelse, som inneholder stoffer eller stoffblandinger som skal merkes med symbol og farebetegnelse «Meget giftig», «Giftig», «Etsende», «Helseskadelig», «Ekstremt brannfarlig» eller «Meget brannfarlig» og som selges eller på annen måte gjøres tilgjengelig for vanlige forbrukere, skal være forsynt med følbar advarselsmerking (se også vedlegg V). Denne bestemmelsen gjelder ikke for aerosoler klassifisert og merket kun som ekstremt brannfarlig eller meget brannfarlig.

§ 15 . Merking av kjemikalier

Kjemikaliets betegnelse eller handelsnavn. Navn og full adresse med telefonnummer til produsent, importør eller omsetter innen EØS-området. For stoffer: Entydig kjemisk navn på stoffet. For stoffblandinger: Entydig kjemisk navn på inngående stoffer. Er aktuelle stoff oppført i Stofflisten, skal navn som er oppført her angis på etiketten. Stoffer som ikke er oppført i Stofflisten, skal angis med entydig kjemisk navn. Faresymbol med farebetegnelse. Advarselssetninger som gir tilstrekkelige opplysninger om faremomenter (Risikosetninger) og nødvendige forholdsregler (Sikkerhetssetninger) ved bruk av kjemikaliet. På etikett for stoffer skal EC-nr. angis når dette foreligger, jf. § 3. På etikett for stoffblandinger som selges til forbrukere, skal emballasjen merkes med stoffblandingens netto volum eller vekt (nominell mengde). På etikett for stoffer skal betegnelsen «EF-etikett» angis for stoffer oppført i Stofflisten, med unntak av de som er gitt note «norsk 1» og «norsk 2».

Emballasje for stoffblandinger som omfattes av merkebestemmelser gitt i pkt. 1.4 og 1.5 i vedlegg IV, men som ikke er klassifisert som farlige, skal være utstyrt med merking på norsk som oppfyller kravene i bokstavene a og b.

§ 16 . Merking av kjemikalier som inneholder organiske løsemidler (YL-merking)

Navn og full adresse med telefonnummer til produsent, importør eller omsetter innen EØS-området. Stoffets eller stoffblandingens handelsnavn. Navn på alle stoff som tas med ved beregningen av YL-gruppe. YL-gruppe. Stoffblandingene deles inn i YL-grupper på følgende måte: YL-gruppe 0 m 3 /l < YL-tall ≤ 30 m 3 /l 00 30 m 3 /l < YL-tall ≤ 100 m 3 /l 0 100 m 3 /l < YL-tall ≤ 400 m 3 /l 1 400 m 3 /l < YL-tall ≤ 800 m 3 /l 2 800 m 3 /l < YL-tall ≤ 1600 m 3 /l 3 1600 m 3 /l < YL-tall ≤ 3200 m 3 /l 4 3200 m 3 /l < YL-tall ..... 5 YL-tall = korrigert yrkeshygienisk luftbehov i m 3 /l stoffblanding. Når stoffet eller stoffblandingen tilhører YL-gruppe 4 eller 5, skal det på emballasjen også angis korrigert yrkeshygienisk luftbehov i m 3 /l. Korrigert yrkeshygienisk luftbehov kan angis i følgende intervaller: 1600-2400 m 3 /l, 2401-3200 m 3 /l, 3201-4000 m 3 /l, 4001-4800 m 3 /l osv. Advarselssetninger nærmere spesifisert i forskrift om YL-merking.

Stoffblandinger merkes først etter denne bestemmelsen når vektprosenten av meget giftige og giftige løsemidler multiplisert med ti pluss vektprosenten av andre løsemidler, overstiger 10%. Ved beregningen medtas alle meget giftige og giftige løsemidler som inngår med 0,2 vektprosent eller mer, samt alle helseskadelige og etsende løsemidler som inngår med 1 vektprosent eller mer. Andre løsemidler medtas når de inngår med 2 vektprosent eller mer.

§ 17 . Utforming av fareetikett

Opplysninger som kreves i § 13, § 15 og § 16 skal oppføres samlet på en etikett (fareetiketten).

Fareetiketten skal være godt festet på emballasjen på en slik måte at informasjonen er lesbar.

Fareetiketten skal være skrevet på norsk.

Fareetiketten skal minst ha følgende format: a) Emballasje som inneholder 0-3 liter : 52 x 74 mm b) Emballasje som inneholder 3-50 liter : 74 x 105 mm c) Emballasje som inneholder 50-500 liter : 105 x 148 mm d) Emballasje som inneholder mer enn 500 liter : 148 x 210 mm

Hvert faresymbol skal dekke minst 1/10 av fareetikettens overflate og være minst 1 cm 2 .

Fareetiketten må bare benyttes til å gi slik informasjon som kreves etter denne forskriften, samt om nødvendig, eventuelle tilleggsinformasjoner om helse- eller sikkerhetsforhold.

Når minste etikettformat ikke får plass på emballasjen, kan formatet reduseres forutsatt at merkingen kommer tydelig frem, eller merkingen kan skje på særskilt merkeseddel som festes til emballasjen.

Faresymbolene og eventuell angivelse av YL-gruppe skal trykkes i sort på oransjegul bakgrunn.

Hele fareetikettens overflate skal være festet til den emballasje som umiddelbart omslutter stoffet eller stoffblandingen.

En separat fareetikett er ikke nødvendig hvis de påkrevde informasjoner klart fremgår av selve emballasjen, klart adskilt fra eventuell annen informasjon på emballasjen.

Fargen og utformingen av etiketten, eventuelt emballasjen iht. forrige ledd, skal være slik at faresymbolet og dets bakgrunn fremtrer tydelig.

Informasjonen som er påkrevet på emballasjen skal vises klart og fremtre tydelig i forhold til bakgrunnen med skrift av størrelse og type som er lett lesbar.

Fareetiketten skal være anbrakt slik at den forblir på emballasjen til innholdet er oppbrukt, og er leselig på naturlig leseavstand i hele varens brukstid.

§ 18 . Unntak for merking av småemballasje

Stoffer:

Dersom emballasjens innhold er 125 ml eller mindre, er merking med risiko- og sikkerhetssetninger (jf. § 15) ikke nødvendig dersom stoffet er klassifisert i fareklassene meget brannfarlig, brannfarlig, oksiderende eller irriterende. Unntaket gjelder også for stoffer som er klassifisert i fareklassen helseskadelig og som ikke er tilgjengelig for forbrukere.

Stoffblandinger:

Dersom emballasjens innhold er 125 ml eller mindre, er merking med risiko- og sikkerhetssetninger (jf. § 15) ikke nødvendig dersom stoffblandingen er klassifisert i fareklassene meget brannfarlig, oksiderende, irriterende (unntatt stoffblandinger klassifisert med R41) eller miljøskadelig (med symbol). Merking med sikkerhetssetninger er ikke nødvendig dersom stoffblandingen er klassifisert i fareklassene brannfarlig eller miljøskadelig (uten symbol). Risikosetninger skal likevel angis.

§ 19 . Merking ved transport

Der hvor ytteremballasjen kun benyttes som transportemballasje skal denne være merket i samsvar med nasjonale og/eller internasjonale regler om transport av farlig gods.

Der hvor det benyttes felles bruker- og transportemballasje skal denne i tillegg til merking etter gjeldende regler for transport av farlig gods også merkes i samsvar med § 15 med unntak av faresymbol og farebetegnelse. Stoffblandinger klassifisert som miljøskadelige og som er blitt tildelt miljøfaresymbol, skal likevel merkes med faresymbol og farebetegnelse dersom denne effekt ikke er blitt identifisert ved transportmerking.Ved angivelse av YL-tall skal emballasjen også merkes i samsvar med § 16.

§ 20 . Adgang til å gi utfyllende regler om merking

Statens forurensningstilsyn, Direktoratet for arbeidstilsynet, Direktoratet for brann- og elsikkerhet og Oljedirektoratet kan i samråd fastsette utfyllende bestemmelser om kriterier for valg av sikkerhetssetninger (se vedlegg II).

Statens forurensningstilsyn, Direktoratet for arbeidstilsynet, Direktoratet for brann- og elsikkerhet og Oljedirektoratet kan i samråd fastsette utfyllende bestemmelser om merking (se vedlegg IV).

Statens forurensningstilsyn og Direktoratet for brann- og elsikkerhet kan i samråd fastsette utfyllende bestemmelser om følbar merking (se vedlegg V).

Direktoratet for arbeidstilsynet fastsetter nærmere forskrifter om beregning av yrkeshygienisk luftbehov og om hvilke advarselsetninger som skal benyttes for kjemikalier (stoffer og stoffblandinger) som inneholder organiske løsemidler (YL-merking).

Kapittel V. Deklarasjon

§ 21 . Deklarasjonsplikt for farlige kjemikalier

Navn og full adresse med telefonnummer til produsent, importør eller omsetter innen EØS-området. For norske firmaer skal det dessuten gis organisasjonsnummer. Kjemikaliets handelsnavn (i samsvar med navn på varens emballasje). Kjemikaliets farekoder, risikosetninger og eventuell YL-gruppe. Kjemikaliets bruksområde angitt med mengdefordeling på bransjer og produkttyper. Faktisk mengde produsert, importert, eksportert og eventuelt forbrukt i egen virksomhet, fordelt på bruk som råvare og øvrig forbruk, pr. år. Innholdsangivelse: For stoffer: Alle stoffer som inngår (jf. § 3) skal angis med entydig kjemisk betegnelse, CAS-nr. og EC-nr., der dette er gitt. For stoffblandinger som er klassifisert på grunnlag av helse- og miljøskadelige egenskaper og/eller er YL-merket: Alle stoffer i stoffblandingen angis med entydig kjemisk navn, CAS-nr. og EC-nr., der dette er gitt, farekoder og risikosetninger, samt mengder, angitt i vektprosent. Summen av mengden av alle komponenter skal være 100 vektprosent. For stoffblandinger som er klassifisert utelukkende på grunnlag av brannfarlige, eksplosive eller oksiderende egenskaper: Alle stoffer i stoffblandingen som bidrar til klassifiseringen, angis med entydig kjemisk betegnelse, CAS-nr. og eventuelt EC-nr., samt mengder angitt i vektprosent. Øvrige stoffer i stoffblandingen angis med entydig kjemisk navn, CAS-nr. og EC-nr., der dette er gitt. Fysikalske data av betydning for å vurdere farlige egenskaper ved kjemikaliet. Forpliktende underskrift for den deklarasjonsansvarlige.

Produktregisteret kan kreve fareetiketter for alle kjemikalier som er deklarasjonspliktige iht. første ledd.

Produktregisteret kan kreve oppdatering av all informasjon som er krevd i første ledd.

Deklarasjon av farlige kjemikalier må skje senest når omsetning eller yrkesmessig bruk begynner i Norge.

Deklarasjonsansvarlig skal sende ny deklarasjon dersom det skjer endringer i stoffet eller stoffblandingen av vesentlig betydning for brann, eksplosjon, helse eller miljø.

§ 22 . Adgang til å gi utfyllende regler om deklarasjonsplikt

Statens forurensningstilsyn, Direktoratet for arbeidstilsynet, Direktoratet for brann- og elsikkerhet og Oljedirektoratet kan i samråd fastsette nærmere regler for gjennomføring av deklarasjonsplikten etter § 21 første ledd.

Kapittel VI. Omsetning og innførsel av meget giftige og giftige kjemikalier til privat bruk

§ 23 . Forbud mot innførsel til Norge av kjemikalier til privat bruk

Direkte innførsel til Norge av kjemikalier til privat bruk merket med faresymbol og farebetegnelse «meget giftig» eller «giftig» er forbudt.

Forbudet mot privat innførsel gjelder ikke for motorbensin eller dieselolje til transportformål som innføres på kjøretøyets drivstofftank eller i godkjente reservetanker.

§ 24 . Tillatelse til omsetning av meget giftige og giftige kjemikalier til privat bruk

Den som vil omsette kjemikalier merket med faresymbolet og farebetegnelsen «meget giftig» eller «giftig» til privat bruk, må ha tillatelse fra Statens forurensningstilsyn, som kan fastsette nærmere vilkår for denne.

Apotek er unntatt fra kravet om omsetningstillatelse.

§ 25 . Restriksjoner for salg og utlevering av meget giftige og giftige kjemikalier til privat bruk

Kjemikalier til privat bruk merket med faresymbolet og farebetegnelsen «meget giftig» eller «giftig» kan bare selges til personer over 18 år som ved rekvisisjon dokumenterer behov for slike stoffer eller stoffblandinger, og det ikke finnes mindre farlige erstatninger til den aktuelle bruken.

Rekvisisjonen skal skrives på fastsatt skjema som fås ved henvendelse til politiet eller Statens forurensningstilsyn. Rekvisisjonen skal inneholde opplysninger om kjemikaliets handelsnavn, bruksformål og ønsket mengde, kjøperens navn og adresse, samt kjøperens erklæring om at kjemikaliet bare vil bli brukt til det oppgitte formål, oppbevart forsvarlig, og ikke vil bli overdratt til andre. Rekvisisjonen skal ha påtegning fra politiet om at de tillater utlevering til det oppgitte formål. Rekvisisjonen leveres selgeren samtidig med utleveringen, og er gyldig i ett år. Selgeren skal oppbevare rekvisisjonen i minst to år.

Før utlevering har selgeren plikt til å forvisse seg om at kjøperen tilfredsstiller kravene i denne bestemmelsen.

Utleveres stoffet eller stoffblandingen til andre enn kjøperen, må denne fremlegge skriftlig fullmakt fra kjøperen.

Kjemikalier til privat bruk som er merket med symbol og farebetegnelse «meget giftig» eller «giftig», må ikke utleveres til personer under 18 år.

§ 26 . Unntak fra omsetningsreglene for visse kjemikalier til privat bruk

For motorbensin, dieselolje til transportformål, fyringsolje og parafin, ferdigproduserte farger og penner til kunstnerisk bruk, gjelder ikke § 24 og § 25. Unntaket gjelder også for ferdigformulerte kjemikalier i pulver- eller væskeform til fotografisk bruk som er klassifisert som meget giftig eller giftig iht. definisjonen gitt i § 3.

Kapittel VII. Tilsyn og ikrafttredelse

§ 27 . Tilsyn

Statens forurensningstilsyn, Direktoratet for arbeidstilsynet, Direktoratet for brann- og elsikkerhet og Oljedirektoratet fører tilsyn med at denne forskriften følges innenfor sine respektive ansvarsområder.

§ 28 . Unntak

I særlige tilfeller, og forutsatt at det ikke strider mot internasjonale avtaler som Norge har inngått, kan Statens forurensningstilsyn, Direktoratet for arbeidstilsynet, Direktoratet for brann- og elsikkerhet og Oljedirektoratet innenfor sine respektive ansvarsområder gjøre unntak fra bestemmelsene i denne forskrift.

§ 29 . Tvangsmulkt og forelegg

For å sikre at bestemmelsene i denne forskriften eller vedtak truffet i medhold av forskriften blir overholdt, kan Statens forurensningstilsyn, Direktoratet for arbeidstilsynet, Direktoratet for brann- og elsikkerhet og Oljedirektoratet innenfor sine respektive ansvarsområder treffe vedtak om tvangsmulkt i medhold av lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester § 13, lov om arbeidervern og arbeidsmiljø § 78 og lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 39. Direktoratet for brann- og elsikkerhet kan ilegge forelegg i medhold av lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 40.

§ 30 . Klage

Vedtak truffet i medhold av denne forskriften av Direktoratet for brann- og elsikkerhet, Direktoratet for arbeidstilsynet og Oljedirektoratet kan påklages til Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Vedtak truffet av Statens forurensningstilsyn kan påklages til Miljøverndepartementet.

Endret ved rettelse, se Norsk Lovtidend nr. 3/2003.

§ 31 . Straff

Ved overtredelse av denne forskriften eller vedtak truffet i medhold av forskriften, kommer bestemmelsene om straff i lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 42, lov om arbeidervern og arbeidsmiljø, kap. XIV, lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester § 12 og straffelovens § 48a og § 48b til anvendelse, dersom forholdet ikke faller inn under strengere straffebestemmelser.

§ 32 . Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

Forskrift av 21. august 1997 nr. 996 om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier. Forskrift av 23. desember 1997 nr. 1497 om kriterier for klassifisering av farlige kjemikalier. Forskrift av 23. desember 1997 nr. 1494 om farekoder, faresymbol og farebetegnelser, samt advarselssetninger som skal benyttes ved merking av farlige kjemikalier. Forskrift av 23. desember 1997 nr. 1493 om krav til merking av farlige kjemikalier og valg av sikkerhetssetninger. Forskrift av 23. desember 1997 nr. 1496 om emballasje med barnesikret lukning og følbar advarselsmerking. Forskrift av 23. desember 1997 nr. 1495 om liste over farlige stoffer (Stofflisten).

Farlige kjemikalier som 31. desember 2001 var emballert, merket og deklarert i samsvar med dagjeldende forskrifter, kan uten hinder av de nye reglene omsettes i år 2002.

Denne forskriftens regler som gjennomfører bestemmelsene i direktiv 1999/45/EF trer ikke i kraft for biocidprodukter før 30. juli 2004. For biocidprodukter gjelder direktiv 88/379/EØF med senere endringer.

Kommentarer til enkelte av forskriftens bestemmelser:

Kapittel I om forskriftens virkeområde, ansvarsforhold og definisjoner

Til § 1:

Særskilte merkebestemmelser i pkt. 1.4 og 1.5 i vedlegg IV gjelder for visse kjemikalier uavhengig om de er klassifisert som farlige eller ikke iht. denne forskriften.

Medisinsk utstyr, herunder materiale, som innføres i menneskekroppen (invasivt) eller brukes i direkte kontakt med kroppen, omfattes av forskriften dersom annen lovgivning ikke fastsetter bestemmelser om klassifisering og merking som sikrer samme informasjons- og beskyttelsesnivå som denne forskrift. Pr. 30. juli 2002 eksisterer ikke slik lovgivning. Eksempler på slikt medisinsk utstyr er bensement og tannfyllingsmaterialer.

Forskriften gjelder for Svalbard.

Forskriften gjelder råvarer i form av stoffer eller stoffblandinger som benyttes i fremstilling av legemidler, næringsmidler, kosmetikk, plantevernmidler, tobakksvarer eller fôrvarer.

Produksjon av produkt (råvare) til eget industrielt bruk (i egen prosess) omfattes ikke av forskriften dersom kjemikaliet benyttes i egen prosess innenfor avgrenset fysisk område.

Det er gitt egne regler for omsetning av teknisk sprit (etanol, propanol) som administreres av Rusmiddeldirektoratet og Nemnda for teknisk sprit.

Kjemikalier som produseres i Norge skal deklareres til Produktregisteret enten de eksporteres til land innenfor EØS-området eller til land utenfor EØS-området.

Det er gitt en egen forskrift av 24. oktober 1995 nr. 865 om eksport og import av visse farlige kjemikalier, gjennomføring i norsk rett av EØS-avtalens vedlegg II, kapittel XV, punkt 12c (rådsforordning (EØF) nr. 2455/92 og kommisjonsforordningene (EØF) nr. 41/94 og (EØF) nr. 3135/94), fastsatt av Miljøverndepartementet og i samsvar med forordning (EF) nr. 2455/92. Denne forskriften, med senere endringer, stiller krav om at ved eksport til land utenfor EØS-området skal farlige kjemikalier være forsynt med informasjon som tilsvarer kravene til klassifisering, merking og emballering i forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier.

Til § 2:

Enhver som bringer farlige kjemikalier i omsetning i Norge har ansvar iht. denne forskriften. Den som produserer eller er ansvarlig for å ta inn farlige kjemikalier til EØS-området foretar klassifisering, merking og emballering på fellesskapets vegne. Den første i Norge som tar inn kjemikalier har ansvar for å ha tilstrekkelig kunnskap og skaffe til veie dokumentasjon for å påse at klassifisering og merking er tilfredsstillende iht. norske regler.

Direkte kjøp av farlige kjemikalier til yrkesmessig bruk er omfattet av forskriften. Dette gjelder både innførsel fra EØS-området og/eller import fra land utenfor EØS-området.

Den som omemballerer et kjemikalie og gir det et nytt varenavn er å regne som ansvarlig etter denne forskriften. Den som omemballerer uten å endre navn, er å regne som etterfølgende omsetningsledd med et selvstendig ansvar for å påse at kjemikaliet er påført riktig merkeetikett.

Selv om ansvaret for å overholde bestemmelsene i forskriften ligger hos den som bringer kjemikalier i omsetning, kan oppgavene med f.eks. merking og deklarering overføres til andre (f.eks. en agent eller leieprodusent (fysisk produsent)). Hvis disse påtar seg slike oppgaver, har de en avtalerettslig forpliktelse overfor oppdragsgiver til å utføre oppgavene i samsvar med forskriftens bestemmelser.

Til § 3:

forurensninger som en følge av produksjonsprosessen tilsetninger, f.eks. stabilisatorer, som er nødvendige for at kjemikaliet kan omsettes at stoffet er en blanding av isomere at stoffet bare kan markedsføres løst i løsemiddel, f.eks. vannløsning av visse syrer at visse veldefinerte petroleumsfraksjoner regnes som stoffer.

EINECS-listen (The European Inventory of Existing Commercial Substances), dvs. listen over kjemiske stoffer som eksisterte i EUs medlemsland pr. 18. september 1981, publisert i EF-Tidende 1990, C 145 A, s. 1. eller ELINCS-listen (The European List of Notified Chemical Substances), dvs. europeisk liste over forhåndsmeldte kjemiske stoffer som er brakt på det europeiske markedet etter 18. september 1981.

I en polymer skal det inngå minst 4 monomere byggesteiner (enheter). En polymer skal ikke inneholde molekyler med bare samme antall monomere byggesteiner (samme molekylvekt), men med en fordeling av molekyler med forskjellig molekylvekt som er slik at ingen av molekylene alene vektsmessig skal utgjøre så mye som 50% av vekten.

Grenseverdier for kjemikalier er fastsatt i § 16 i forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (kjemikalieforskriften), utgitt av Arbeidstilsynet (best. nr. 566). Administrative normer for kjemikalier blir publisert i Arbeidstilsynets veiledning om administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære, (best. nr. 361). Kjemikalieforskriften er også gjort gjeldende i petroleumsvirksomheten til havs gjennom aktivitetsforskriften (forskrift av 3. september 2001 nr. 1157 om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten) § 34 om kjemisk helsefare. I kommentarene til denne bestemmelsen er det for øvrig vist til best. nr. 361 med enkelte særskilte tillegg som en anbefalt norm.

Kapittel II om klassifisering av farlige kjemikalier

Til § 4:

Produsent, importør og/eller omsetter har en selvstendig plikt til å fremskaffe den nødvendige, relevante dokumentasjon. Klassifiseringen skal synliggjøre alle de farlige egenskapene ved et stoff eller stoffblanding.

Stoffblandinger klassifiseres som hovedregel etter de samme kriterier som gjelder for stoffer med de unntak som er gitt i vedlegg I om kriterier for klassifisering av farlige kjemikalier. Hvis ett eller flere stoffer som inngår i stoffblandingen er oppført i liste over farlige stoffer, Stofflisten (vedlegg VI), skal den angitte klassifiseringen benyttes. Stofflisten er ikke uttømmende (eksempelliste). Stoffer som ikke er oppført på Stofflisten skal merkes og klassifiseres iht. kriteriene gitt i vedlegg I.

Til § 5:

Metoder som skal benyttes ved undersøkelser er beskrevet i direktiv 67/548/EØF, Annex V. OECDs testmetoder (OECD Guidelines for testing of Chemicals) med tillegg kan eventuelt benyttes.

Til § 7:

Dokumentasjon som oversendes Statens forurensningstilsyn vil bli videresendt til Europakommisjonen vedlagt forslag om ny eller endret klassifisering såfremt myndighetene er enige i forslaget.

Kapittel IV om merking

Til § 13:

Der hvor kjemikalier er pakket eller montert som en felles enhet, men består av fysiske atskilte deler, skal disse påføres separate merkeetiketter.

Produktkontrolloven § 3 setter krav til aktsomhet for å forebygge og begrense helse- og/eller miljøskade. Det følger av aktsomhetsplikten at farlige kjemikalier ikke må selges eller markedsføres på en måte som er egnet til å villede brukeren med hensyn til bruksområde eller de farer som er knyttet til bruk av kjemikaliet.

Reklame for farlige kjemikalier kan være i strid med aktsomhetsplikten med mindre det i reklamebudskapet henvises til kjemikaliets fareklassifisering.

I tillegg har Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (nå Direktoratet for brann- og elsikkerhet) fastsatt forskrift av 1. mars 1996 nr. 229 om aerosolbeholdere, som setter krav til særskilt merking ut fra emballasjetypen. Denne forskriften er også gjort gjeldende i petroleumsvirksomheten til havs, jf. innretningsforskriften (forskrift av 3. september 2001 nr. 1100 om utforming og utrustning av innretninger med mer i petroleumsvirksomheten) § 77 om aerosolbeholdere.

Til § 13A

Kjøperen skal ha blitt gjort kjent med faremerkingen av kjemikaliet før avtalen inngås. Bestemmelsen vil, i tillegg til tradisjonelt postordresalg, også ramme elektronisk handel, salg over internett mv.

Til § 15:

Detaljerte krav til merking av stoffer og stoffblandinger er gitt i henholdsvis pkt. 1.1 og 1.2 i vedlegg IV. Her er også presisert unntaksregler for angivelse av entydig kjemisk navn på etikett. For å lette entydig identifisering, anbefales bruk av CAS-nr.

Det navn som angis for produsent, importør eller omsetter på etiketten skal være relevant for den som er ansvarlig for å plassere kjemikaliet på markedet innen EØS-området.

Krav til en spesiell advarselsmerking av nye stoffer og stoffblandinger som inneholder mer enn 1% nye stoffer er gitt i pkt. 1.3 i vedlegg IV.

Til § 16:

Denne paragrafen gjelder selv om kjemikaliet med innhold av løsemidler ut fra helsefarlige egenskaper ikke klassifiseres i de fareklassene som er nevnt i § 6.

Emballasje for kjemikalier som kun importeres som råstoff til egen produksjon i virksomhet som går innunder arbeidsmiljøloven, unntas fra kravet om merking med importørs navn og adresse når kjemikaliet importeres direkte til Norge fra land utenfor EØS-området.

Til § 17:

Ved merking som omfatter flere land (flerspråklig etikett) er det viktig å understreke kravet til tydelig og klar informasjon. Norsk merking bør være klart atskilt fra andre lands språk. Formatet på etikett er gitt for den norske merkingen.

Kapittel V om deklarasjon

Til § 21:

Deklarasjonsplikten, det vil si ansvaret for at opplysninger meldes til Produktregisteret, er knyttet til den som først plasserer kjemikaliet på det norske markedet slik dette er beskrevet i forskriftens § 2. Firma som er registrert innenfor EØS-området, som selger stoffer eller stoffblandinger til Norge, kan deklarere til Produktregisteret på vegne av sine norske mottakere. Det er allikevel den som mottar stoffet/stoffblandingen i Norge som har plikter etter forskriften.

Det er utgitt en egen veiledning og skjema for deklarering av kjemikalier, som kan fås ved henvendelse til Produktregisteret.

For gebyr i forbindelse med deklareringspliktige kjemikalier, vises det til forskrift av 27. desember 1995 nr. 1180 om fastsetting og innkreving av gebyrer for myndighetenes kontroll med kjemiske stoffer og stoffblandinger.

Kapittel VI om omsetning og innførsel av meget giftige og giftige kjemikalier til privat bruk

Til § 25:

Statens forurensningstilsyn gir nærmere bestemmelser om omsetning av metanolholdig drivstoff til modellmotorer.

Til § 26:

Med fyringsolje menes her brensel som anvendes til fyring i faste eller mobile anlegg og som selges i detalj fra tankbil. Unntaket fra omsetningsreglene omfatter også brensel som selges i lukkete systemer som f.eks. gassflasker med flytende gass. Ferdigformulerte kjemikalier til fotografisk bruk, når disse er klassifisert som kreftfremkallende, arvestoff- og reproduksjonsskadelige (se definisjon i § 3) og tildelt faresymbolet «Giftig», kan derimot ikke omsettes for privat bruk.

Til § 27:

Tilsynsmyndighetene kan blant annet iverksette omsetningsforbud eller treffe vedtak om tilbaketrekning fra markedet dersom informasjonen om kjemikaliene ikke oppfyller forskriftens krav.

Til § 28:

Artikkel 25 i direktiv 67/548/EØF og artikkel 12 i direktiv 1999/45/EF gir mulighet for unntak fra merke- og emballeringskravene i spesielle tilfeller. Norske myndigheter må informere Europakommisjonen om eventuelle unntak innvilges (jf. direktiv 1999/45/EF).

Kapittel VII om tilsyn og ikrafttredelse

Til § 32:

Med biocidprodukter menes de produkter som omfattes av definisjonen i direktiv 98/8/EF artikkel 2(1) (a) og direktivets virkeområde iht. artikkel 1(2). Ettersom disse produktene i dag ikke er omfattet av noen generell godkjenningsordning i Norge vil direktivets definisjon og avgrensninger bli brukt for å vurdere om produkter faller inn under overgangsordingen. Som dokumentasjon på at produktet er et biocidprodukt vil det i tillegg kunne kreves at det biocidaktive stoffet i produktet er identifisert eller notifisert til EU iht. forordning (EF) nr. 1896/2000 som et eksisterende biocidstoff og ført opp på lister som vil bli publisert i EU.

Vedlegg I. Kriterier for klassifisering av farlige kjemikalier

Testing av kjemikalier for å få frem data som skal benyttes for å klassifisere etter denne forskriften, skal være utført etter de til enhver tid fastsatte metodene som er angitt i Annex V til direktiv 67/548/EØF. Fysisk-kjemiske egenskaper skal bestemmes ved hjelp av de metoder som er angitt i Annex V, del A. Helsefarlige egenskaper skal bestemmes ved hjelp av metoder som er angitt i Annex V, del B, mens miljøskadelige egenskaper skal bestemmes ved hjelp av metoder som er angitt i Annex V, del C.

OECDs testmetoder, «OECD Guidelines for Testing of Chemicals», med tillegg, kan eventuelt benyttes.

For noen kjemikalier finnes det testdata som er fremkommet ved bruk av andre testmetoder enn de som er angitt i Annex V. Dataenes relevans i klassifiserings- og merkesammenheng og eventuelt behov for ytterligere testing må i slike tilfeller vurderes fra sak til sak. Det må blant annet tas hensyn til at bruken av forsøksdyr skal minimaliseres.

Laboratorietester skal utføres etter de til enhver tid gjeldende prinsippene for god laboratoriepraksis (GLP), fastsatt i direktiv 87/18/EØF 1 med senere endringer. Tester som utføres for å kartlegge helsefarlige eller miljøskadelige egenskaper skal utføres i overensstemmelse med bestemmelsene gitt i lov av 20.desember 1974 nr. 73 om dyrevern.

1 Norsk Akkreditering (NA) er det norske organet for teknisk akkreditering, inkludert GLP.

2. Klassifisering av stoffer og stoffblandinger for brann- og eksplosjonsfarlige og oksiderende egenskaper

Klassifiseringskriteriene for eksplosive, oksiderende og brannfarlige kjemikalier skal følge direkte av testmetodene som er angitt i Annex V til direktiv 67/548/EØF.

Hvis det foreligger relevant informasjon som viser at de fysisk-kjemiske egenskapene ved kjemikaliene (bortsett fra for organiske peroksider) i praksis er forskjellig fra egenskapene som ble påvist ved bruk av testmetodene, skal slike kjemikalier klassifiseres i samsvar med de faremomenter de representerer for de som håndterer og bruker kjemikaliene.

Stoffer og stoffblandinger skal klassifiseres etter de samme kriteriene, med enkelte unntak, jf. pkt. 2.3 og 2.6.

Det er ikke nødvendig å utføre tester for å bestemme stoffblandingers eksplosive, oksiderende, ekstremt brannfarlige, meget brannfarlige eller brannfarlige egenskaper hvis ingen av de inngående stoffene har slike egenskaper, og hvis det på basis av tilgjengelig informasjon ikke synes å forligge slike faremomenter.

Det er heller ikke nødvendig å teste stoffblandinger som foreligger som aerosoler, dersom bestemmelsene i § 11 i forskrift av 1. mars 1996 nr. 229 om aerosolbeholdere, oppfylles.

Ved endring av en stoffblandings sammensetning, skal ny vurdering gjøres med mindre det er vitenskapelige grunner til å anta at endringen ikke medfører ny klassifisering.

Stoffer og stoffblandinger som er eksplosive i den form de bringes i omsetning, skal klassifiseres eksplosiv i samsvar med resultatene av testene iht. pkt. 1, og tildeles symbolet E med farebetegnelsen «Eksplosiv».

R2 Eksplosjonsfarlig ved støt, gnidning, ild eller andre antennelseskilder Alle eksplosive stoffer og stoffblandinger, bortsett fra de som er angitt nedenfor. R3 Meget eksplosjonsfarlig ved støt, gnidning, ild eller andre antennelseskilder Stoffer og stoffblandinger som er spesielt følsomme, f.eks. salter av pikrinsyre eller pentaerythritoltetranitrat (PETN).

Stoffer og stoffblandinger skal klassifiseres oksiderende i samsvar med resultatene av testene iht. pkt. 1, og tildeles symbolet O med farebetegnelsen «Oksiderende»

R7 Kan forårsake brann Organiske peroksider som har brannfarlige egenskaper selv om de ikke er i kontakt med annet brennbart materiale. R8 Brannfarlig ved kontakt med brennbare stoffer Andre oksiderende kjemikalier, også uorganiske peroksider, som kan forårsake brann eller øke brannfaren ved kontakt med brennbart materiale. R9 Eksplosjonsfarlig ved blanding med brennbare stoffer Andre kjemikalier, inkludert uorganiske peroksider, som blir eksplosive når de blandes med brennbare materialer, f.eks. visse klorater.

Kommentarer vedrørende peroksider

Organiske peroksider eller blandinger av disse som har eksplosive egenskaper i den form de markedsføres, klassifiseres iht. pkt. 2.2.

Eksisterende metoder referert til i pkt. 1 for bestemmelser av oksiderende egenskaper kan ikke benyttes på organiske peroksider.

Når det gjelder stoffer, klassifiseres organiske peroksider som ikke allerede er klassifisert som eksplosiver, som farlige ut fra sin struktur, f.eks. R-O-O-H; R 1 -O-O-R 2 .

16 × ( n i × ( c i / m i ) ) hvor: n i = antall peroksidgrupper pr. molekyl av organisk peroksid i c i = konsentrasjonen (vektprosent) av organisk peroksid i m i = molekylvekten av organisk peroksid i .

mer enn 5% av organiske peroksider, eller mer enn 0,5% tilgjengelig oksygen fra organiske peroksider, og mer enn 5% hydrogenperoksid.

Stoffer og stoffblandinger skal klassifiseres ekstremt brannfarlig i samsvar med resultatene av testene iht. pkt. 1, og tildeles symbolet F+ med farebetegnelsen «Ekstremt brannfarlig».

R12 Ekstremt brannfarlig Flytende kjemikalier med flammepunkt lavere enn 0 °C og kokepunkt (ved kokepunktområde gjelder startkokepunktet) som er lik eller lavere enn 35 °C. Kjemikalier i gassform som er brannfarlige i kontakt med luft ved normalt trykk og temperatur.

Stoffer og stoffblandinger skal klassifiseres meget brannfarlig i samsvar med resultatene av testene iht. pkt. 1, og tildeles symbolet F med farebetegnelsen «Meget brannfarlig».

R11 Meget brannfarlig Kjemikalier i fast form som lett antennes etter kortvarig kontakt med antennelseskilde, og som fortsetter å brenne eller gløde også etter at antennelseskilden er fjernet. Flytende kjemikalier med flammepunkt lavere enn 21 °C som ikke er ekstremt brannfarlige. R15 Reagerer med vann under dannelse av ekstremt brannfarlige gasser Kjemikalier som i kontakt med vann eller fuktig luft utvikler ekstremt brannfarlige gasser i farlige mengder, dvs. minimum en liter pr. kilo pr. time. R17 Selvantennelig i luft Kjemikalier som ved normal temperatur, uten energitilførsel, i kontakt med luft kan utvikle varme og til slutt antennes.

Stoffer og stoffblandinger skal klassifiseres brannfarlig i samsvar med resultatene av testene iht. pkt. 1.

R10 Brannfarlig Flytende kjemikalier med flammepunkt lik eller høyere enn 21 °C, men lik eller lavere enn 55 °C. Stoffblandinger med flammepunkt lik eller høyere enn 21 °C og lik eller lavere enn 55 °C klassifiseres ikke som brannfarlige hvis stoffblandingen ikke på noen måte kan opprettholde forbrenning, og det ikke er noen grunn til å frykte at stoffblandingen medfører fare for de som håndterer den eller for andre personer.

Gassblandinger klassifiseres normalt etter de kriteriene som er gitt i pkt. 2.2 til 2.6, men kan unntaksvis klassifiseres ved hjelp av beregningsreglene i pkt. 2.7.1 og 2.7.2.

Brannfaren ved gassblandinger som produseres i små mengder etter bestilling, kan vurderes ved hjelp av følgende beregningsmetode:

A 1 F 1 ... + A i F i + ... A n F n + B 1 I 1 + ... B i I i + ... B p I p

A i og B i er molbrøker F i er brannfarlig gass I i er inert gass n er antall brannfarlige gasser p er antall inerte gasser.

A' i = A i × ( 100 / ( A i + K i B i ) )

Σ i ( A' i / T ci ) ≤ 1

Gassblandingen er brannfarlig hvis uttrykket gir en verdi større enn 1. Stoffblandingen skal i så fall klassifiseres ekstremt brannfarlig og R12 skal benyttes.

Ekvivalenskoeffisient (K i ):

Verdiene for ekvivalenskoeffisientene, K i , mellom de inerte gassene og nitrogen, og verdien for maksimalt innhold av brannfarlig gass (Tci) finner man i tabell 1 og 2 i ISO-standarden ISO 10156.

Maksimum innhold av brannfarlig gass (Tci):

Verdien for maksimum innhold av brannfarlig gass (Tci) finner man i tabell 2 i ISO-standarden ISO 10156. Dersom det ikke er angitt noen Tci-verdi for en brannfarlig gass i ovenfor nevnte standard, skal gassens nedre eksplosjonsgrense (lower explosivity limit – LEL) benyttes. Foreligger det ikke noen LEL-verdi, skal Tci-verdien settes til 1 volumprosent.

Uttrykket ovenfor kan benyttes for å finne korrekt klassifisering av stoffblandinger i gassform. Dette er imidlertid ikke noen metode som kan erstatte tekniske forsøk for å bestemme sikkerhetsforhold. Uttrykket gir ingen informasjon om hvorvidt en blanding som inneholder oksiderende gasser kan fremstilles på en sikker måte. Ved klassifisering for brannfare ved hjelp av dette uttrykket blir ikke de oksiderende gassene tatt i betraktning. Uttrykket vil bare gi pålitelige resultater hvis de brannfarlige gassene ikke påvirker hverandre med hensyn til brannfarlighet. Dette må tas i betraktning ved vurdering av f.eks. halogenerte hydrokarboner.

Testmetodene det er referert til i pkt. 1 skal ikke benyttes for bestemmelse av oksiderende egenskaper ved en gassblanding. Klassifisering for slike oksiderende egenskaper skal fastsettes i samsvar med beregningsmetoden som er angitt nedenfor.

Prinsippet for metoden er sammenligning av det oksiderende potensialet for gassene i stoffblandingen med det oksiderende potensialet for oksygen i luft. Konsentrasjonen av gassene i blandingen uttrykkes i volumprosent.

Σ i x i C i ≤ 21 hvor: X i er gasskonsentrasjonen i volumprosent, C i er oksygenekvivalenskoeffisienten.

Hvis dette uttrykket er oppfylt, skal stoffblandingen klassifiseres oksiderende og risikosetningen R8 benyttes, jf. pkt. 2.3.

Ekvivalenskoeffisienter mellom oksiderende gasser og oksygen:

O 2 : 1 N 2 O: 0,6

Dersom det ikke foreligger noen verdi for koeffisienten C i i den angitte standarden, skal det benyttes en verdi på 40 for denne koeffisienten.

R1 Eksplosjonsfarlig i tørr tilstand Eksplosjonsfarlige kjemikalier som markedsføres i løsning eller i fuktet form; f.eks. nitrocellulose med mer enn 12,6% nitrogen. R4 Danner meget følsomme eksplosjonsfarlige metallforbindelser Eksplosjonsfarlige kjemikalier som kan danne følsomme, eksplosjonsfarlige metallderivater; f.eks. pikrinsyre, styfninsyre. R5 Eksplosjonsfarlig ved oppvarming Termisk ustabile kjemikalier som ikke er klassifisert eksplosjonsfarlige; f.eks. perklorsyre > 50%. R6 Eksplosjonsfarlig ved og uten kontakt med luft Kjemikalier som er ustabile ved romtemperatur; f.eks. acetylen. R7 Kan forårsake brann Reaktive kjemikalier; f.eks. fluor, natriumhydrosulfitt. R14 Reagerer voldsomt med vann Kjemikalier som reagerer voldsomt med vann; f.eks. acetylklorid, alkalimetaller, titantetraklorid. R16 Eksplosjonsfarlig ved blanding med oksiderende stoffer Kjemikalier som reagerer eksplosivt med oksidasjonsmidler; f.eks. rødt fosfor. R18 Ved bruk kan brennbare damper/eksplosive damp-luftblandinger dannes Stoffblandinger som i seg selv ikke klassifiseres brannfarlige, men som inneholder flyktige komponenter som er brannfarlige i luft. R19 Kan danne eksplosive peroksider Kjemikalier som kan danne eksplosive peroksider under lagring; f.eks. dietyleter, 1,4-dioksan. R30 Kan bli meget brannfarlig under bruk Stoffblandinger som i seg selv ikke klassifiseres brannfarlig, men som kan bli brannfarlig på grunn av avdunsting av flyktige, ikke-brannfarlige komponenter. R44 Eksplosjonsfarlig ved oppvarming i lukket rom Kjemikalier som i seg selv ikke klassifiseres eksplosjonsfarlige i samsvar med pkt. 2.2, men som ved praktisk bruk kan vise eksplosive egenskaper ved oppvarming under inneslutning. Visse stoffer kan f.eks. spaltes eksplosivt ved oppvarming i lukket fat av stål, uten at de viser slike egenskaper ved oppvarming i mindre solide beholdere.

Utfyllende risikosetninger som omfatter helsefare er gitt i pkt. 3.11.

3. Klassifisering av stoffer og stoffblandinger for helsefarlige egenskaper

3.1 Generelt om klassifisering for helsefarlige egenskaper

Kjemikalier skal klassifiseres ut fra virkningen på mennesker eller virkningen av dyreforsøk. Når det kan påvises at toksisiteten for mennesker er forskjellig fra den som fremkommer ved toksikologisk testing eller for stoffblandinger ved bruk av tradisjonell beregningsmetode, jf. pkt. 3.1.2, skal klassifisering skje ut fra kjemikalienes toksiske effekter på mennesker. Forutsetningen er at de toksiske effektene for mennesker er påvist ved epidemiologiske studier, gjennom vitenskapelige validerte kasusrapporter (enkeltundersøkelser) nærmere spesifisert i klassifiseringskriteriene eller gjennom statistisk underbygde erfaringer, som f.eks. data fra giftinformasjonssentraler eller data vedrørende yrkessykdommer.

Positive funn hos mennesker skal ikke svekkes av negative resultater i dyreforsøk. Forsøk på mennesker frarådes og skal normalt ikke benyttes til å svekke positive resultater i dyreforsøk.

Det foreligger nå en del validerte in vitro testmetoder som kan benyttes til å klarlegge ulike farlige egenskaper ved kjemikalier, se Annex V til direktiv 67/548/EØF. Disse skal benyttes når det er formålstjenlig, slik at unødvendig testing på dyr unngås.

De beregningsmetoder som beskrives i pkt. 3 gjelder både for ikke-gassformige og gassformige stoffblandinger.

Klassifisering av stoffer og ikke-gassformige stoffblandinger er beskrevet i pkt. 3.1.2 til 3.9, mens klassifisering av stoffblandinger i gassform er beskrevet i pkt. 3.10.

Stoffenes konsentrasjonsgrenser er angitt i vektprosent, bortsett fra for gasser hvor det benyttes volumprosent.

Stoffblandinger som kan medføre helsefare skal klassifiseres etter en av følgende metoder:

Metode A:

På grunnlag av resultater av toksikologisk testing av stoffblandingen ved bruk av anerkjente metoder etter de kriterier som er angitt i pkt. 3.2 til 3.9.

Metode B:

Ved hjelp av tradisjonell beregningsmetode med bruk av generelle konsentrasjonsgrenser som angitt i pkt. 3.2 til 3.9. Hvis det er angitt individuelle konsentrasjonsgrenser for de aktuelle stoffene i Stofflisten, skal disse brukes. For helseeffekter som ikke er tilstrekkelig kartlagt gjennom toksikologiske tester iht. Metode A, skal klassifisering gjøres ved bruk av tradisjonell beregningsmetode i samsvar med Metode B.

Metode A skal bare brukes dersom produsent, importør og/eller omsetter kan vitenskapelig vise at stoffblandingens helsefarlige egenskaper ikke kan fastsettes korrekt verken ved hjelp av Metode B eller på grunnlag av eksisterende resultater fra dyreforsøk. Forutsetningen for å utføre nye tester på dyr er at tillatelse etter forskrift av 15. januar 1996 nr. 23 om forsøk med dyr er gitt.

Når en stoffblandings helsefarlige egenskaper er kartlagt ved bruk av begge metoder som er angitt ovenfor, skal resultatene av Metode A benyttes som grunnlag for klassifisering av stoffblandingen. Dette gjelder ikke ved klassifisering i fareklassene kreftfremkallende, arvestoffskadelig og reproduksjonsskadelig. Slik klassifisering skal alltid gjøres ved hjelp av tradisjonell beregningsmetode.

Ved klassifiseringen skal det tas hensyn til eventuell informasjon om egenskaper ved stoffer som inngår i stoffblandingen og som kan ha gjensidig forsterkende (synergistisk) eller svekkende (antagonistisk) effekt.

den opprinnelige sammensetningen endres, slik at konsentrasjonen av et eller flere av de farlige stoffene endres utover de variasjonsintervallene som er angitt i pkt. 3.1.4, eller hvis sammensetningen endres ved erstatning (substitusjon) eller tilsetning av et eller flere stoffer som kan være farlige eller ikke farlige ut fra definisjonene i § 3 i forskriften her.

Ny vurdering skal gjøres med mindre det er vitenskapelige grunner til å anta at en endret sammensetning ikke medfører ny klassifisering.

Når stoffblandinger klassifiseres ved hjelp av tradisjonell beregningsmetode, skal inngående stoffer tas med ved summasjon dersom deres konsentrasjon i den aktuelle stoffblandingen er større eller lik de verdier som er angitt i tabell nr. 1. Hvis det er angitt lavere konsentrasjonsgrenser for stoffet i Stofflisten, skal disse legges til grunn.

Tabell 1: Stoffets fareklasse Konsentrasjon Stoffblandinger i gassform (volumprosent) Ikke-gassformige stoffblandinger (vektprosent) Meget giftig ≥ 0,02 ≥ 0,1 Giftig ≥ 0,02 ≥ 0,1 Helseskadelig ≥ 0,2 ≥ 1 Etsende ≥ 0,02 ≥ 1 Irriterende ≥ 0,2 ≥ 1

Endret sammensetning som krever ny vurdering av klassifisering av stoffblandinger

Det skal gjøres ny vurdering av helsefareklassifiseringen av en stoffblanding dersom innholdet av farlige komponenter endres utover grensene i tabell 2. Tabell 2: Intervall for den opprinnelige konsentrasjonen av stoffet Tillatt variasjon i den opprinnelige konsentrasjonen av stoffet kons. ≤ 2,5% ± 30% 2,5 < kons. ≤ 10% ± 20% 10 < kons. ≤ 25% ± 10% 25 < kons. ≤ 100% ± 5%

Det skal også gjøres en ny vurdering av klassifiseringen dersom sammensetningen av stoffblandingen endres ved bruk av nye komponenter uansett om de er definert som farlige eller ikke, jf. § 3 i forskriften her.

Helsefareklassifisering av stoffer med urenheter, tilsetningsstoffer eller enkeltkomponenter skal utføres som for stoffblandinger. Dette gjelder ikke de stoffene som er oppført i Stofflisten. Stoffer som inneholder asbest skal ikke klassifiseres etter disse generelle reglene, men vurderes i hvert enkelt tilfelle.

3.2 Akutt giftighet

Kjemikaliers akutte giftighet kan angis ut fra den eksperimentelle dosen som gir 50% dødelighet hos forsøksdyrene (LD50-verdi). Kjemikaliers akutte giftighet ved svelging kan også fastsettes ved å bestemme den kritiske dosen (fixed dose procedure). Bestemmelse av doseområdet for hvor død kan forventes ved eksponering (tilnærmet LD50) kan også gjøres ved metoden for bestemmelse av akutt giftig klassifisering (B.1 tris – Acute toxic class method i Annex V).

Prosedyre for bestemmelse av kritisk dose

Kritisk dose er den dosen som forårsaker tydelige tegn på giftighet, men ikke nødvendigvis død. Med begrepet «tydelige tegn på giftighet» menes toksiske effekter etter eksponering for kjemikaliet som er så alvorlige at eksponering for neste, høyere dosenivå etter all sannsynlighet ville føre til død.

Mindre enn 100% overlevelse, eller 100% overlevelse, men tydelige tegn på giftighet, eller 100% overlevelse, men ikke tydelige tegn på giftighet.

Klassifiseringen foretas ut fra graden av giftighet ved den/de doser testen er utført ved (5, 50, 500 eller 2000 mg/kg kroppsvekt), jf. Annex V del B.

Dosen 2000 mg/kg kroppsvekt brukes primært for å få informasjon om kjemikalier som forventes å ha lav akutt giftighet og som ikke er klassifisert med hensyn til akutt giftighet.

Denne testmetoden krever i noen tilfeller ny testing med høyere eller lavere doser, hvis det ikke allerede er testet ved den relevante dosen. Se eventuelt ytterligere informasjon i Annex V del B.

Metoden for bestemmelse av akutt giftig klassifisering

Eksponeringsområdet for hvor dødelighet er forventet er avledet fra det observerte nærvær eller fravær av stoffrelatert dødelighet ifølge metoden for bestemmelse av akutt giftig klassifisering. Første testdose skal være en av de tre kritiske dosene: 25, 200 eller 2000 mg/kg kroppsvekt.

Denne testmetoden krever i noen tilfeller ny testing med høyere eller lavere doser, hvis det ikke allerede er testet ved den relevante dosen. Se eventuelt ytterligere informasjon i Annex V del B.

Stoffer og stoffblandinger som etter en enkelt, kortvarig eksponering ved svelging, hudkontakt eller innånding gir alvorlige skader eller fører til død, skal klassifiseres etter kriteriene nedenfor.

Meget giftig

Stoffer og stoffblandinger skal klassifiseres meget giftig og tildeles symbolet T+ med farebetegnelsen «Meget giftig» dersom de oppfyller kriteriene nedenfor.

R28 Meget giftig ved svelging LD50 oral, rotte: ≤ 25 mg/kg kroppsvekt, eller Mindre enn 100% overlevelse ved kritisk dose 5 mg/kg kroppsvekt oralt inntak, rotte Høy dødelighet ved doser på ≤ 25 mg/kg kroppsvekt oralt inntak ved metoden for bestemmelse av akutt giftig klassifisering (for tolkning av testresultatene, se flytskjema i Annex 2 til testmetoden B.1 tris – Acute toxic class method i Annex V). R27 Meget giftig ved hudkontakt LD50 dermal, rotte eller kanin: ≤50 mg/kg kroppsvekt. R26 Meget giftig ved innånding LC50 innånding, rotte, for aerosoler eller partikulært materiale: ≤ 0,25 mg/l/4 timer, eller LC50 innånding, rotte, for gasser eller damper: ≤ 0,5 mg/l/4 timer.

Giftig

Stoffer og stoffblandinger skal klassifiseres giftig og tildeles symbolet T med farebetegnelsen «Giftig» dersom de oppfyller kriteriene nedenfor.

R25 Giftig ved svelging LD50 oral, rotte: 25 < LD50 ≤ 200 mg/kg kroppsvekt, eller Kritisk dose 5 mg/kg kroppsvekt oralt inntak, rotte: 100% overlevelse, men tydelige tegn på giftighet Høy dødelighet ved doser > 25 mg/kg og ≤ 200 mg/kg kroppsvekt oralt inntak ved metoden for bestemmelse av akutt giftig klassifisering (for tolkning av testresultatene, se flytskjema i Annex 2 til testmetoden B.1 tris – Acute toxic class method i Annex V). R24 Giftig ved hudkontakt LD50 dermal, rotte eller kanin: 50 ≤ LD50 ≤ 400 mg/kg. R23 Giftig ved innånding LC50 innånding, rotte, for aerosoler eller partikulært materiale: 0,25 < LC50 ≤ 1 mg/l/4 timer, eller LC50 innånding, rotte, for gasser eller damper: 0,5 < LC50 ≤ 2 mg/l/4 timer.

Helseskadelig

Stoffer og stoffblandinger skal klassifiseres helseskadelig og tildeles symbolet Xn med farebetegnelsen «Helseskadelig» dersom de oppfyller kriteriene nedenfor.

R22 Farlig ved svelging LD50 oral, rotte: 200 < LD50 ≤ 2000 mg/kg kroppsvekt, eller Kritisk dose 50 mg/kg kroppsvekt oralt inntak, rotte: 100% overlevelse, men tydelige tegn på giftighet, eller Kritisk dose 500 mg/kg kroppsvekt oralt inntak, rotte: Mindre enn 100% overlevelse. (Se eventuelt nærmere beskrivelse til testmetode B.1 (a) – Acute toxicity (oral) i Annex V.) Høy dødelighet ved doser > 200 mg/kg og ≤ 2000 mg/kg kroppsvekt oralt inntak ved metoden for bestemmelse av akutt giftig klassifisering (for tolkning av testresultatene, se flytskjema i Annex 2 til testmetoden B.1 tris – Acute toxic class method i Annex V). R21 Farlig ved hudkontakt LD50 dermal, rotte eller kanin: 400 < LD50 ≤ 2000 mg/kg kroppsvekt R20 Farlig ved innånding LC50 innånding, rotte, for aerosoler eller partikulært materiale: 1 < LC50 ≤ 5 mg/l/4 timer, eller LC50 innånding, rotte, for gasser eller damper: 2 < LC50 ≤ 20 mg/l/4 timer. R65 Farlig: Kan forårsake lungeskade ved svelging For flytende stoffer og stoffblandinger som kan medføre aspirasjonsfare hos mennesker på grunn av kjemikalienes lave viskositet gjelder: For stoffer og stoffblandinger som inneholder alifatiske, alicykliske og aromatiske hydrokarboner i en total konsentrasjon større eller lik 10 prosent og som enten har: Strømningstid på mindre enn 30 sek. i en 3 mm ISO cup iht. ISO 2431, eller Kinematisk viskositet målt ved hjelp av et kalibrert glass kapillar viskosimeter, iht. ISO 3104/3105, som er mindre enn 7x10 -6 m 2 /sek ved 40 °C, eller kinematisk viskositet fremskaffet ved målinger av et rotasjonsviskosimeter iht. ISO 3219, som er mindre enn 7x10 -6 m 2 /sek ved 40 °C. Merk at stoffer og stoffblandinger som oppfyller disse kriteriene ikke må klassifiseres hvis de har en gjennomsnittelig overflatespenning som er større enn 33 mN/m ved 25 °C målt med Nouy-tensiometer eller etter testmetodene beskrevet i Annex V del A5. For andre stoffer og stoffblandinger som ikke oppfyller de ovennevnte kriterier, skal vurderingen baseres på praktisk erfaring hos mennesker.

Ved klassifisering av stoffblandinger ved hjelp av beregningsmetoder, skal inngående stoffer ikke tas med i beregningen dersom deres konsentrasjon i den aktuelle stoffblandingen er mindre enn 0,1% for meget giftige og/eller giftige stoffer og/eller 1% for helseskadelige stoffer, dersom det ikke er angitt spesifikke konsentrasjonsgrenser for stoffet i Stofflisten (jf. pkt. 3.1.3).

Stoffblandinger som inneholder bare ett stoff som er klassifisert mht. akutt giftighet klassifiseres etter tabell 3. Dette gjelder ikke dersom stoffet er oppført i Stofflisten med en spesifikk klassifiseringsgrense. I slike tilfeller skal klassifiseringsgrensen som er angitt i Stofflisten benyttes.

Tabell 3: Stoffblandingens klassifisering ut fra stoffets klassifisering og konsentrasjon Konsentrasjon (vektprosent) av stoffet i stoffblandingen Klassifisering av stoffet T+ (R26, R27, R28) T (R23, R24, R25) Xn (R20, R21, R22) 0% < kons. < 0,1% 0,1% ≤ kons. < 1% Xn (R20, R21, R22) 1% ≤ kons. < 3% T (R23, R24, R25) 3% ≤ kons. < 7% T (R23, R24, R25) Xn (R20, R21, R22) 7% ≤ kons. < 25% T+ (R26, R27, R28) Xn (R20, R21, R22) 25% ≤ kons. T+ (R26, R27, R28) T (R23, R24, R25) Xn (R20, R21, R22)

Flytende stoffblandinger som inneholder stoffer som medfører aspirasjonsfare (R65), klassifiseres og merkes iht. kriteriene gitt i pkt. 3.2.2 Helseskadelig.

Stoffer som er tildelt risikosetning R65, skal ikke tas med i betraktning når det benyttes beregningsregler (tradisjonell metode) iht. pkt. 3.2.3.1 eller 3.2.3.3.

Hvis det er mer enn ett stoff i stoffblandingen som er klassifisert med hensyn til akutt giftighet, må klassifiseringen gjøres ved hjelp av følgende beregningsregler:

Meget giftig

Σ ( P T+ / L T+ ) ≥ 1 hvor: P T+ er vektprosenten av hvert meget giftige stoff i stoffblandingen og L T+ er klassifiseringsgrensen for klassifisering av meget giftig (T+) stoffer som meget giftig, spesifisert for hvert enkelt stoff i stoffblandingen. Dersom det ikke er angitt andre klassifiseringsgrenser i Stofflisten, benyttes følgende verdi: L T+ = 7%.

Giftig

Σ ( ( P T+ / L T ) + ( P T / L T ) ) ≥ 1 hvor: P T+ og P T er vektprosenten av hvert henholdsvis meget giftige og giftige stoff i stoffblandingen, og L T er klassifiseringsgrensen for klassifisering av meget giftige (T+) og giftige (T) stoffer som giftig, spesifisert for hvert enkelt stoff i stoffblandingen. Dersom det ikke er spesifisert andre klassifiseringsgrenser i Stofflisten, benyttes følgende verdier: L T for meget giftig stoff (T+) = 1% L T for giftig stoff (T) = 25%.

Helseskadelig

Σ ( ( P T+ / L Xn ) + ( P T / L Xn ) + ( P Xn / L Xn ) ) ≥ 1 hvor: P T+ , P T og P Xn er vektprosenten av hvert henholdsvis meget giftige, giftige og helseskadelige stoff i stoffblandingen, og L Xn er klassifiseringsgrensen for klassifisering av meget giftige (T+), giftige (T) og helseskadelige (Xn) stoffer som helseskadelig, spesifisert for hvert enkelt stoff i stoffblandingen. Dersom det ikke er spesifisert andre klassifiseringsgrenser i Stofflisten, benyttes følgende verdier: L Xn for meget giftig stoff (T+) = 0,1% L Xn for giftig stoff (T) = 3% L Xn for helseskadelig stoff (Xn) = 25%.

3.3 Varige skadevirkninger etter en enkel/kortvarig påvirkning

Stoffer og stoffblandinger klassifiseres etter kriteriene nedenfor dersom de etter en enkelt, kortvarig eksponering ved svelging, hudkontakt eller innånding gir varige skader, uten å føre til død. Skadene skal være andre enn de som er angitt i pkt. 3.7 (kreft), 3.8 (arvestoffskade) eller 3.9 (reproduksjonsskade).

Meget giftig

R39 Fare for alvorlig varig helseskade Stor sannsynlighet for at varige skader kan oppstå etter enkel, kortvarig eksponering, vanligvis ved de dosenivåer og eksponeringsveier som er angitt i pkt. 3.2.2 Meget giftig. For å angi eksponeringsveien, benyttes en av følgende kombinasjonssetninger: R39/26, R39/27, R39/28, R39/26/27, R39/26/28, R39/27/28 eller R39/26/27/28.

Giftig

R39 Fare for alvorlig varig helseskade Stor sannsynlighet for at varige skader kan oppstå etter enkel, kortvarig eksponering, vanligvis ved de dosenivåer og eksponeringsveier som er angitt i pkt. 3.2.2 Giftig. For å angi eksponeringsveien, benyttes en av følgende kombinasjonssetninger: R39/23, R39/24, R39/25, R39/23/24, R39/23/25, R39/24/25 eller R39/23/24/25.

Helseskadelig

R68 Mulig fare for varig helseskade Stor sannsynlighet for at varige skader kan oppstå etter enkel, kortvarig eksponering, vanligvis ved de dosenivåer og eksponeringsveier som er angitt i pkt. 3.2.2 Helseskadelig. For å angi eksponeringsvei, benyttes en av følgende kombinasjonssetninger: R68/20, R68/21, R68/22, R68/20/21, R68/20/22, R68/21/22 eller R68/20/21/22.

Stoffblandinger som inneholder stoffer klassifisert med R39 eller R68, skal vurderes med hensyn til klassifisering for varige skadevirkninger. Dersom det ikke foreligger forsøksresultater for stoffblandingen med hensyn til varige skadevirkninger, skal reglene i neste avsnitt benyttes.

Det benyttes ikke summasjonsregler for klassifisering av stoffblandinger for varige skadevirkninger; hvert enkelt stoff vurderes for seg.

Stoffblandinger som inneholder ett eller flere stoffer som er klassifisert mht. varige skadevirkninger, klassifiseres etter tabell 4 dersom ikke stoffet eller stoffene er oppført i Stofflisten med spesifikke klassifiseringsgrenser. I slike tilfeller skal klassifiseringsgrensene som er angitt i Stofflisten benyttes. Tabell 4: Stoffblandingens klassifisering ut fra stoffets/stoffenes klassifisering og konsentrasjon Konsentrasjon (vektprosent) av stoffet i stoffblandingen Klassifisering av stoffet T+ (R39/eksp.vei) T (R39/eksp.vei) Xn (R68/eksp.vei) 0% < kons. < 0,1% 0,1% ≤ kons. < 1% Xn (R68/eksp.vei) 1% ≤ kons. < 10% T (R39/eksp.vei) Xn (R68/eksp.vei) 10% ≤ kons. T+ (R39/eksp.vei) T (R39/eksp.vei) Xn (R68/eksp.vei)

For stoffblandinger kombineres henholdsvis R39 og R68 med andre risikosetninger for å indikere eksponeringsvei på samme måte som beskrevet ovenfor i pkt. 3.3.1.

3.4 Alvorlige skadevirkninger ved gjentatt eller langvarig påvirkning (kronisk giftighet)

Skadene kan være varige eller av forbigående art og kan f.eks. oppstå på grunn av gjentatt påvirkning av lave doser som hver for seg ikke viser tegn til skadevirkninger.

Dosene for klassifisering som er angitt under pkt. 3.4.2 kan benyttes direkte når alvorlige skader er observert i subkronisk (90-døgns) toksisitetstest. Ved fortolkning av resultater fra subakutt (28-døgns) toksisitetstest, skal de angitte dosenivåene tredobles. Dersom testresultat fra kronisk (2-års) toksisitetstest er tilgjengelig, må disse vurderes i hvert enkelt tilfelle. Dersom det foreligger resultater fra tester med forskjellig varighet, skal normalt resultatene fra testen med lengst varighet benyttes.

Stoffer og stoffblandinger klassifiseres etter kriteriene nedenfor dersom de etter gjentatt eller langvarig eksponering ved svelging, hudkontakt eller innånding gir alvorlige skader eller fører til død. Skadene skal være andre enn de som er angitt i pkt. 3.7 (kreft), 3.8 (arvestoffskade) eller 3.9 (reproduksjonsskade).

Giftig

Stoffer og stoffblandinger skal klassifiseres giftig og tildeles symbolet T med farebetegnelsen «Giftig» dersom de oppfyller kriteriene nedenfor.

R48 Alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning Alvorlige skader (klar funksjonell forstyrrelse eller morfologisk endring som har toksikologisk betydning) observeres ved følgende dosenivåer: Oral, rotte: ≤ 5 mg/kg kroppsvekt/dag, eller Dermal, rotte eller kanin: ≤ 10 mg/kg kroppsvekt/dag, eller Innånding, rotte: ≤ 0,025 mg/liter, 6 timer/dag. For å angi eksponeringsvei, benyttes en av følgende kombinasjonssetninger: R48/23, R48/24, R48/25, R48/23/24, R48/23/25, R48/24/25 eller R48/23/24/25.

Helseskadelig

Stoffer og stoffblandinger skal klassifiseres helseskadelig og tildeles symbolet Xn med farebetegnelsen «Helseskadelig» dersom de oppfyller kriteriene nedenfor.

R48 Alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning Alvorlige skader (klar funksjonell forstyrrelse eller morfologisk endring som har toksikologisk betydning) observeres ved følgende doser: Oral, rotte: 5 < dose ≤ 50 mg/kg kroppsvekt/dag, eller Dermal, rotte eller kanin: 10 < dose ≤ 100 mg/kg kroppsvekt/dag, eller Innånding, rotte: 0,025 < dose ≤ 0,25 mg/liter, 6 timer/dag. For å angi eksponeringsvei, benyttes en av følgende kombinasjonssetninger: R48/20, R48/21, R48/22, R48/20/21, R48/20/22, R48/21/22 eller R48/20/21/22.

Stoffblandinger, som inneholder stoffer klassifisert med R48, skal vurderes med hensyn til klassifisering for kronisk giftighet. Dersom det ikke foreligger forsøksresultater for stoffblandingen med hensyn til kronisk giftighet, skal reglene som er angitt i neste avsnitt benyttes. Det benyttes ikke summasjonsregler for klassifisering av stoffblandinger for kronisk giftighet; hvert enkelt stoff vurderes for seg.

Stoffblandinger som inneholder ett eller flere stoffer som er klassifisert mht. kronisk giftighet, klassifiseres etter tabell 5 dersom ikke stoffet eller stoffene er oppført i Stofflisten med spesifikke klassifiseringsgrenser. I slike tilfeller skal klassifiseringsgrensene som er angitt i Stofflisten benyttes. Tabell 5: Stoffblandingens klassifisering ut fra stoffets/stoffenes konsentrasjon og klassifisering Konsentrasjon (vektprosent) av stoffet i stoffblandingen Klassifisering av stoffet T (R48/eksp.vei) Xn (R48/eksp.vei) 0% < kons. < 1% 1% ≤ kons. < 10% Xn (R48/eksp.vei) 10% ≤ kons. T (R48/eksp.vei) Xn (R48/eksp.vei)

For å vise inntaksmåte eller eksponeringsvei, benyttes kombinasjonssetninger av R48 med andre risikosetninger på samme måte som beskrevet i pkt. 3.4.2.

Risikosetning R48 skal brukes for å vise til spesielle biologiske effekter som er beskrevet i pkt. 3.4.4.1. Risikosetningen skal benyttes ved effekter som død, tydelige funksjonsforstyrrelser eller morfologiske endringer som har toksikologisk betydning. Setningen er spesielt viktig når disse effektene er irreversible. Det skal ikke bare legges vekt på alvorlige organspesifikke eller systemspesifikke endringer, men også generelle endringer av mindre alvorlig art som omfatter flere organer eller som medfører alvorlig endring i den alminnelige helsetilstand.

Når man vurderer om det foreligger bevis for denne type helseeffekter, skal følgende retningslinjer legges til grunn:

Dødsfall knyttet til eksponering for stoffet. Større funksjonelle endringer: i det sentrale eller det perifere nervesystemet, inkludert syn, hørsel og luktesans, vurdert ved kliniske observasjoner eller andre egnede metoder (f.eks. elektrofysiologiske målinger). i andre organsystemer (f.eks. i lungene). Alle vedvarende endringer i klinisk biokjemi, hematologi eller urinanalyser som indikerer alvorlig funksjonsfeil i ett eller flere organer. Hematologiske forstyrrelser anses som særlig viktige hvis resultatene tyder på at de skyldes redusert produksjon av blodceller i benmargen. Alvorlige organskader påvist ved mikroskopisk undersøkelse av vev: utbredt eller alvorlig nekrose (celledød), fibrose eller granulom dannelse i vitale organer med regenererende kapasitet, f.eks. lever. alvorlige morfologiske endringer som er potensielt reversible, men som viser tydelige funksjonsforstyrrelser i enkelte organer, f.eks. alvorlige endringer i leverens fettinnhold, alvorlig akutt tubulær nefrose i nyrene eller gastritt med sårdannelse. tegn på betydelig celledød i vitale organer uten regenererende kapasitet, f.eks. fibrose i hjertemuskulaturen eller degenerering av nerveceller («dying back») eller i stamcellepopulasjoner (f.eks. aplasi eller hypoplasi i benmargen).

De ovenfor nevnte effekter avdekkes som oftest i dyreforsøk. Ved vurdering av data fra praktisk erfaring må det legges spesiell vekt på eksponeringsnivåer.

Kliniske observasjoner eller endringer i kroppsvektøkning, nærings- eller vanninntak, som kan ha en viss toksikologisk betydning, men som ikke i seg selv tyder på «alvorlig skade». Mindre endringer i parametere for klinisk biokjemi, hematologi eller urinanalyse, som er av tvilsom eller minimal toksikologisk betydning. Endringer i organvekt uten tegn på funksjonsforstyrrelser i det aktuelle organ. Tilpasningsreaksjoner som svar på det tilførte kjemikaliet (f.eks. makrofaginnvandring i lungene, leverhypertrofi og enzyminduksjon, eller hyperplastiske reaksjoner på irriterende stoffer). Lokale effekter i huden etter gjentatt hudapplikasjon av et stoff, som mer dekkende klassifiseres med R38 «Irriterer huden». Når det er påvist artsspesifikke toksisitetsmekanismer (f.eks. spesifikke metaboliseringsveier som ikke anses relevante hos mennesker).

Enkelte stoffer med høyt damptrykk skal ikke klassifiseres med hensyn til helsefare ut fra de angitte kriteriene. Hvis det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon for at slike stoffer kan medføre helsefare ved normal håndtering og bruk, skal stoffene ut fra individuell vurdering likevel klassifiseres «Helseskadelig» og merkes med en passende risikosetning.

3.5 Etsende og irriterende egenskaper

Etsende

Kjemikaliet ved kontakt med ubeskadiget dyrehud fører til dyptgående vevsskade hos minst ett forsøksdyr i test for hudirritasjon etter metoder som det er henvist til i pkt. 1 (Annex V) eller i likeverdig metode. Kjemikaliet har gitt positive resultater i validerte in vitro tester som henvist til i Annex V. Kjemikaliet kan forventes å være etsende, f.eks. ut fra sterkt sure eller sterkt basiske reaksjoner som målt ved pH mindre enn 2 eller større enn 11,5. Når en ekstrem pH er grunnlaget for klassifiseringen skal det også tas hensyn til basisk eller sur reserve. 1 Hvis disse vurderingene tilsier at kjemikaliet muligens ikke er etsende, skal ytterligere testing bli utført for å bekrefte dette, fortrinnsvis ved å utføre en validert in vitro test. Vurderinger av basisk eller sur reserve skal ikke alene bli brukt til å utelukke at kjemikaliet skal klassifiseres som etsende.

R35 Sterkt etsende Dyptgående vevsskade oppstår som resultat av inntil tre minutters kontakt med frisk, ubeskadiget dyrehud, eller slikt resultat kan forutsies. R34 Etsende Dyptgående vevsskade oppstår som resultat av inntil fire timers kontakt med frisk, ubeskadiget dyrehud, eller slikt resultat kan forutsies. Organiske hydroperoksider, unntatt i tilfeller der det foreligger dokumentasjon på det motsatte.

Kommentar:

Når klassifiseringen er basert på resultater fra en validert in vitro test skal enten R35 eller R34 bli brukt avhengig av testens egenskaper til å skjelne mellom etsende og sterkt etsende.

Når klassifiseringen er basert på ekstreme pH-verdier alene, skal R35 (sterkt etsende) benyttes.

Irriterende

Stoffer og stoffblandinger skal klassifiseres irriterende hvis de uten å være etsende kan medføre betennelsesreaksjoner gjennom umiddelbar, langvarig eller gjentatt kontakt med hud eller slimhinner, inklusiv øynene. Slike stoffer og stoffblandinger skal tildeles symbolet Xi med farebetegnelsen «Irriterende», samt utstyres med en eller flere risikosetninger i samsvar med kriteriene som er angitt nedenfor:

R38 Irriterer huden Stoffer og stoffblandinger som forårsaker betydelig betennelse i huden som varer i minst 24 timer, etter en påvirkningstid på inntil fire timer. Dette bestemmes på kanin i samsvar med de testmetoder som det er henvist til i pkt. 1. Betennelse i huden er betydelig hvis: Middelverdien for den tallverdi som oppnås for enten rødhet (erythem)- og skorpe (eschar)-dannelse, eller dannelse av væskeansamling (ødem) som oppstår, beregnet for alle forsøksdyrene som er benyttet, er 2 eller høyere, eller: Dersom det er benyttet tre forsøksdyr i testen i samsvar med metoden som det er henvist til i pkt. 1, og enten rødhet og skorpedannelsen, eller dannelse av væskeansamling har en middelverdi på 2 eller høyere. Dette beregnet for hvert enkelt dyr separat. Irritasjonseffekten skal være observert i to eller flere forsøksdyr. I begge tilfeller skal alle tallverdier for hvert av avlesningstidspunktene (24, 48 og 72 timer) inngå i beregningen av de respektive middelverdiene. Betennelse i huden er også betydelig hvis den vedvarer i minst to av forsøksdyrene til observasjonstidens slutt. Det skal også tas hensyn til spesielle effekter, f.eks. hevelser (hyperplasier), skjelldannelser (scaling), misfarging, sprekker (fissurer), skorper (scabs) og håravfall (alopecia). Relevante data kan også være tilgjengelige fra dyreforsøk ved gjentatt og/eller langvarig eksponering. Se pkt. 3.4.4.2, fjerde strekpkt. Disse dataene anses som vesentlige dersom de observerte virkningene kan sammenlignes med dem som er beskrevet ovenfor. Stoffer og stoffblandinger som forårsaker betydelig hudbetennelse, basert på praktiske observasjoner av skader på mennesker. Organiske peroksider, unntatt i de tilfeller hvor det foreligger dokumentasjon på det motsatte. Kommentar: Parestesi hos mennesker som følge av hudkontakt med pyretroidholdige plantevernmidler anses ikke som irriterende virkning som begrunner klassifisering som Irriterende (Xi) med R38. S24 (Unngå hudkontakt) bør imidlertid anvendes for stoffer som kan fremkalle slike virkninger.

R36 Irriterer øynene Stoffer og stoffblandinger som etter påføring på forsøksdyrets øye forårsaker betydelige øyeskader. Skaden skal opptre senest 72 timer etter eksponeringen, og vare i minst 24 timer. Øyeskader er betydelige hvis gjennomsnitts tallverdi i øyeirritasjonstest som vist til i pkt. 1 svarer til en av følgende verdier: Uklarhet i hornhinnen (corneal opacity) lik eller større enn 2, men mindre enn 3. Irisskader lik eller større enn 1, men ikke større enn 1,5. Rødhet i bindehinnen (conjunctivae) større eller lik 2,5. Væskeansamling (ødem) i bindehinnen (chemosis) lik eller større enn 2. Øyeskader er også betydelige, hvis testene som det er referert til i pkt. 1 er utført med bruk av tre forsøksdyr, og skadene på minst to dyr er tilsvarende de ovenfor nevnte verdier, unntatt irisskader. Her skal verdien være lik eller større enn 1, men mindre enn 2, og tilsvarende for rødhet i bindehinnen, hvor verdien skal være lik eller større enn 2,5. I begge tilfeller skal alle tallverdier (for alle dyrene) for en effekt ved hvert avlesningstidspunkt (24, 48 og 72 timer) benyttes for å beregne den aktuelle middelverdien. Kjemikalier som, basert på praktisk erfaring fra mennesker, forårsaker betydelige øyeskader. Organiske peroksider, med mindre det foreligger dokumentasjon på det motsatte. R41 Fare for alvorlig øyeskade Stoffer og stoffblandinger som etter påføring på forsøksdyrets øye forårsaker alvorlig øyeskade. Skaden skal opptre senest 72 timer etter eksponeringen, og vare i minst 24 timer. Øyeskader er alvorlige hvis gjennomsnitts tallverdi i øyeirritasjonstest som vist til i pkt. 1 svarer til én av følgende verdier: Uklarhet i hornhinnen (corneal opacity) lik eller større enn 3. Irisskade større enn 1,5. Det samme gjelder når det i forsøket er benyttet tre forsøksdyr og skadene på minst to forsøksdyr har noen av følgende verdier: Uklarhet i hornhinnen lik eller større enn 3. Irisskade lik 2. I begge tilfeller skal alle tallverdier for en effekt ved hvert avlesningstidspunkt (24, 48 og 72 timer) benyttes for å beregne den aktuelle middelverdien. Øyeskader regnes også som alvorlige dersom de fortsatt er til stede ved avsluttet observasjonsperiode. Øyeskader regnes også som alvorlige dersom kjemikaliet forårsaker varig (irreversibel) farging av øynene. Kjemikalier som forårsaker alvorlige øyeskader, basert på praktisk erfaring fra mennesker. Kommentar: Kjemikalier som er klassifisert etsende vil også medføre fare for øyeskade. Dette faremomentet anses ivaretatt med merking av rene stoffer med R34 eller R35. R41 er derfor ikke tatt med i merkingen.

R37 Irriterer luftveiene Stoffer og stoffblandinger som forårsaker alvorlig irritasjon av luftveiene på grunnlag av: praktisk erfaring fra menneske, eller positive resultater fra velegnete dyreforsøk. Kommentar: Ved tolkningen av praktiske observasjoner på menneske, skal det skjelnes mellom effekter som fører til klassifisering med R48 (jf. 3.4.4) og effekter som fører til klassifisering med R37. Virkninger som normalt fører til klassifisering med R37 er reversible og vanligvis begrenset til de øvre luftveier. Positive resultater fra velegnete dyreforsøk kan omfatte data oppnådd i en generell toksisitetstest, inkludert histopatologiske data fra luftveiene. Data fra målinger av eksperimentell bradypnea kan også anvendes til bedømmelse av luftveisirritasjon.

1 J.R. Young, M.J. How, A.P. Walker and W.M.H. Worth (1988) "Classification as corrosive or irritant to skin of preparations containing acidic or alkaline substances, without testing on animals" Toxic. In Vitro 2(1):19-26.

Ved klassifisering av stoffblandinger ved hjelp av beregningsmetoder, skal inngående stoffer ikke tas med i beregningen dersom deres konsentrasjon i den aktuelle stoffblandingen er mindre enn 1% for etsende og/eller irriterende stoffer, dersom det ikke er angitt spesifikke konsentrasjonsgrenser for stoffet i Stofflisten (jf. pkt. 3.1.3).

Stoffblandinger som inneholder bare ett stoff som er klassifisert mht. etsende og/eller irriterende egenskaper, klassifiseres etter tabell 6 dersom ikke stoffet er oppført i Stofflisten med en spesifikk klassifiseringsgrense. I slike tilfeller skal klassifiseringsgrensen som er angitt i Stofflisten benyttes. Tabell 6: Stoffblandingens klassifisering ut fra stoffets klassifisering og konsentrasjon Konsentrasjon (vektprosent) av stoffet i stoffblandingen Klassifisering av stoffet C (R35) C (R34) Xi (R41) Xi (R36, R37, R38) 0% < kons. < 1% 1% ≤ kons. < 5% Xi (R36/38) 5% ≤ kons. < 10% C (R34) Xi (R36/38) Xi (R36) 10% ≤ kons. < 20% C (R35) C (R34) Xi (R41) 20% ≤ kons. C (R35) C (R34) Xi (R41) Xi (R36, R37, R38)

Dersom den tradisjonelle beregningsmetode uten videre benyttes på stoffblandinger som inneholder stoffer som er klassifisert som etsende eller lokalirriterende, kan det føre til under- eller overklassifisering dersom andre relevante faktorer (f.eks. stoffblandingens pH) ikke tas i betraktning. Ved klassifisering av en stoffblanding som etsende skal det tas hensyn til anbefalinger under pkt. 3.5.1, samt eventuelle forsterkende eller svekkende effekter.

Hvis det er mer enn ett stoff i stoffblandingen som er klassifisert med hensyn til etsende og/eller irriterende egenskaper, må klassifiseringen skje ved hjelp av de beregningsregler som er angitt under dette punktet.

Etsende med R35

Σ ( P C,R35 / L C,R35 ) ≥ 1 hvor: P C,R35 er vektprosenten av hvert stoff i stoffblandingen som er klassifisert etsende med R35. L C,R35 er klassifiseringsgrensen for klassifisering av etsende stoffer (R35) som etsende med R35, spesifisert for hvert enkelt stoff i stoffblandingen. Dersom det ikke er spesifisert andre klassifiseringsgrenser i Stofflisten, skal følgende klassifiseringsgrense benyttes: L C,R35 = 10%.

Etsende med R34

Σ ( ( P C,R35 / L C,R34 ) + ( P C,R34 / L C,R34 ) ) ≥ 1 hvor: P C,R35 er vektprosenten av hvert stoff i stoffblandingen som er klassifisert etsende med R35. P C,R34 er innhold i vektprosenten av hvert stoff i stoffblandingen som er klassifisert etsende med R34. L C,R34 er klassifiseringsgrensen for klassifisering av etsende stoffer (R35 eller R34) som etsende med R34, spesifisert for hvert enkelt stoff i stoffblandingen. Dersom det ikke er spesifisert andre klassifiseringsgrenser for klassifisering av stoffet som etsende med R34 i Stofflisten, skal følgende klassifiseringsgrenser benyttes: L C,R34 for R35 stoff = 5% L C,R34 for R34 stoff = 10%.

Irriterende med R41 Fare for alvorlig øyeskade

Σ ( ( P C,R35 / L Xi,R41 ) + ( P C,R34 / L Xi,R41 ) + ( P Xi,R41 / L Xi,R41 ) ) ≥ 1 hvor: P C,R35 er vektprosenten av hvert stoff i stoffblandingen som er klassifisert etsende med R35. P C,R34 er vektprosenten av hvert stoff i stoffblandingen som er klassifisert etsende med R34. P Xi,R41 er vektprosenten av hvert stoff i stoffblandingen som er klassifisert irriterende med R41. L Xi,R41 er klassifiseringsgrensen for klassifisering av etsende stoffer (R35 eller R34) eller irriterende stoffer (R41) som irriterende med R41, spesifisert for hvert enkelt stoff i stoffblandingen. Dersom det i Stofflisten ikke er spesifisert andre klassifiseringsgrenser for klassifisering av stoffet som irriterende med R41, skal følgende klassifiseringsgrenser benyttes: L Xi,R41 for R35 stoff = 5% L Xi,R41 for R34 stoff = 10% L Xi,R41 for R41 stoff = 10%.

Irriterende med R38 Irriterer huden

Σ ( ( P C,R35 / L Xi,R38 ) + ( P C,R34 / L Xi,R38 ) + ( P Xi,R38 / L Xi,R38 ) ) ≥ 1 hvor: P C,R35 er vektprosenten av hvert stoff i stoffblandingen som er klassifisert etsende med R35. P C,R34 er vektprosenten av hvert stoff i stoffblandingen som er klassifisert etsende med R34. P Xi,R38 er vektprosenten av hvert stoff i stoffblandingen som er klassifisert irriterende med R38. L Xi,R38 er klassifiseringsgrensen for klassifisering av etsende stoffer (R35 eller R34) eller irriterende stoffer (R38) som irriterende med R38, spesifisert for hvert enkelt stoff i stoffblandingen. Dersom det ikke er spesifisert andre klassifiseringsgrenser for klassifisering av stoffet som irriterende med R38 i Stofflisten, skal følgende klassifiseringsgrenser benyttes: L Xi,R38 for R35 stoff = 1% L Xi,R38 for R34 stoff = 5% L Xi,R38 for R38 stoff = 20%.

R36/38 Irriterer øynene og huden

Irriterende med R36 Irriterer øynene

Σ ( ( P C,R35 / L Xi,R36 ) + ( P C,R34 / L Xi,R36 ) + ( P Xi,R41 / L Xi,R36 ) + ( P Xi,R36 / L Xi,R36 ) ) ≥ 1 hvor: P C,R35 er vektprosenten av hvert stoff i stoffblandingen som er klassifisert etsende med R35. P C,R34 er vektprosenten av hvert stoff i stoffblandingen som er klassifisert etsende med R34. P Xi,R41 er vektprosenten av hvert stoff i stoffblandingen som er klassifisert irriterende med R41. P Xi,R36 er vektprosenten av hvert stoff i stoffblandingen som er klassifisert irriterende med R36. L Xi,R36 er klassifiseringsgrensen for klassifisering av etsende stoffer (R35 eller R34) eller irriterende stoffer (R41 eller R36) som irriterende med R36, spesifisert for hvert enkelt stoff i stoffblandingen. Dersom det ikke er spesifisert andre klassifiseringsgrenser for klassifisering av stoffet som irriterende med R36 i Stofflisten, skal følgende klassifiseringsgrenser benyttes: L Xi,R36 for R35 stoff = 1% L Xi,R36 for R34 stoff = 5% L Xi,R36 for R41 stoff = 5% L Xi,R36 for R36 stoff = 20%.

Irriterende med R37 Irriterer luftveiene

Σ ( P Xi,R37 / L Xi,R37 ) ≥ 1 hvor: P Xi,R37 er vektprosenten av hvert stoff i stoffblandingen som er klassifisert irriterende med R37. L Xi,R37 er klassifiseringsgrensen for klassifisering av irriterende stoffer (R37) som irriterende med R37, spesifisert for hvert enkelt stoff i stoffblandingen. Dersom det ikke er spesifisert andre klassifiseringsgrenser for klassifisering av stoffet som irriterende med R37 i Stofflisten, skal følgende klassifiseringsgrense benyttes: L Xi,R37 = 20%.

3.6 Allergifremkallende egenskaper

Allergi eller annen overfølsomhet er en tilstand der kroppens følsomhet for et bestemt stoff er forhøyet i et eller flere av kroppens organer. Forhøyet følsomhet innebærer at kroppen reagerer på stoffer som normalt ikke gir slike reaksjoner, eller reagerer på betydelig mindre doser enn det som normalt er nødvendig for å utløse en reaksjon. Den økte følsomheten kan bero på spesifikke immunologiske mekanismer (allergi) eller ikke-immunologiske mekanismer (annen overfølsomhet).

Allergi ved innånding

R42 Kan gi allergi ved innånding hvis det foreligger dokumentasjon for at stoffet eller stoffblandingen kan forårsake spesifikk overfølsomhet ved innånding, eller hvis det er positive resultater fra relevante dyreforsøk, eller hvis stoffet er et isocyanat, unntatt i de tilfeller hvor det foreligger dokumentasjon for at det spesifikke isocyanatet ikke forårsaker overfølsomhet ved innånding. Kommentar: Dokumentasjon fra mennesker: Dokumentasjonen for at stoffet eller stoffblandingen kan forårsake spesifikk overfølsomhet ved innånding vil normalt være basert på erfaring fra mennesker. I denne forbindelse ses overfølsomhet normalt som astma, men andre overfølsomhetsreaksjoner som rhinitt (høysnue) eller alveolitt skal også tas i betraktning. Tilstanden skal ha klinisk karakter av en allergisk reaksjon. Det er imidlertid ikke nødvendig å påvise immunologiske mekanismer. Ved vurderingen av dokumentasjonen basert på human eksponering skal det også tas hensyn til størrelsen av den eksponerte befolkningen og eksponeringens omfang. Overnevnte dokumentasjon kan være: Klinisk forhistorie og data fra egnede lungefunksjonsprøver satt i relasjon til eksponeringen for stoffet eller stoffblandingen, bekreftet ved annen støttende dokumentasjon som kan omfatte: Strukturlikhet med stoffer som vites å forårsake overfølsomhet ved innånding En in vivo immunologisk prøve (f.eks. prikktest på hud) En in vitro immunologisk prøve (f.eks. serologiske analyser) Undersøkelser, som kan vise andre spesifikke, men ikke-immunologiske virkningsmekanismer, f.eks. gjentatt svak irritasjon eller farmakologisk fremkalte virkninger Data fra positive bronkiale provokasjonstester med stoffet, som er utført i overensstemmelse med aksepterte retningslinjer for bestemmelsen av en spesifikk overfølsomhetsreaksjon. Utredningene må omfatte både vanlig sykehistorie og yrkeshistorie med de aktuelle stoffene eller stoffblandingene som personen har vært utsatt for, for å kunne fastslå en sammenheng mellom eksponering for et bestemt stoff eller en stoffblanding og utviklingen av overfølsomhet ved innånding. Relevant informasjon omfatter forsterkende faktorer både i hjemmet og på arbeidsplassen, sykdommens begynnelse og utvikling, samt pasientens familiebakgrunn. Sykehistorien må også omfatte andre allergiske sykdommer eller luftveissykdommer fra barndommen av, samt røykevaner. Resultatene fra positive bronkiale provokasjonsprøver betraktes i seg selv som tilstrekkelig dokumentasjon for klassifisering. Det må imidlertid erkjennes, at mange av de overnevnte undersøkelser i praksis allerede vil være foretatt på et tidligere tidspunkt. Stoffer eller stoffblandinger som ved irritasjon fremkaller astmasymptomer kun hos personer med bronkial hyperaktivitet bør ikke tildeles R42. Dyreforsøk: Data fra forsøk som tyder på at et stoff eller en stoffblanding kan forårsake overfølsomhet ved innånding hos mennesker kan omfatte: IgE-målinger (f.eks. hos mus) eller spesifikke lungereaksjoner hos marsvin.

Allergi ved hudkontakt

R43 Kan gi allergi ved hudkontakt hvis praktiske erfaringer viser, at stoffet eller stoffblandingen kan forårsake overfølsomhet ved hudkontakt hos et betydelig antall personer, eller på grunnlag av positive resultater fra relevante dyreforsøk Kommentar: Dokumentasjon fra mennesker: Følgende dokumentasjon (praktisk erfaring) er tilstrekkelig for å klassifisere et stoff eller en stoffblanding med R43: Positive data fra egnete lappetester, normalt fra mer enn en dermatologisk klinikk, eller Epidemiologiske undersøkelser, som viser at stoffet eller stoffblandingen har forårsaket allergisk kontaktdermatitt. Situasjoner hvor en betydelig andel av de eksponerte personer viser karakteristiske symptomer, skal vurderes spesielt alvorlig selv om antallet tilfeller er lavt, eller Positive data fra eksperimentelle undersøkelser på mennesker (se også pkt. 3.1.1.). Følgende er tilstrekkelig for å klassifisere et stoff eller en stoffblanding med R43, når det er støttende dokumentasjon: Isolerte tilfeller av allergisk kontaktdermatitt, eller Epidemiologiske undersøkelser, hvor tilfeldigheter, systematiske feil (bias) eller forstyrrende faktorer (confounders) ikke med rimelig sikkerhet kan utelukkes. Støttende dokumentasjon kan omfatte: Data fra dyreforsøk utført etter gjeldende retningslinjer og med et resultat som ikke oppfyller kriteriene gitt i avsnittet om dyreforsøk, men som er tilstrekkelig nær grensen til å bli betraktet som betydningsfull, eller Data fra ikke-standardiserte metoder, eller Forhold mellom struktur og aktivitet. Dyreforsøk: Som positive resultater fra relevante dyreforsøk betraktes: En reaksjon hos minst 30% av forsøksdyrene ved bruk av undersøkelsesmetoder av adjuvanstypen for hudfølsomhet eller andre prøvemetoder av adjuvanstypen. En reaksjon hos minst 15% av forsøksdyrene ved bruk av en hver annen undersøkelsesmetode.

Immunologisk kontakturtikaria ved hudkontakt

For stoffer eller stoffblandinger, som tilfredsstiller kriteriene for R42, og som i tillegg forårsaker immunologisk kontakturtikaria, bør opplysninger om kontakturtikaria gis i form av relevante S-setninger, normalt S24 og S36/37, og utdypes i helse, miljø- og sikkerhetsdatabladet.

For stoffer eller stoffblandinger, som viser tegn på immunologisk kontakturtikaria, men som ikke oppfyller kriteriene for R42, bør klassifisering med R43 vurderes.

Det finnes ingen aksepterte dyreforsøk tilgjengelig for å identifisere stoffer eller stoffblandinger som forårsaker immunologisk kontakturtikaria. Klassifiseringen vil derfor normalt måtte baseres på dokumentasjon fra mennesker som vil være tilsvarende de for allergi ved hudkontakt (R43).

Ved klassifisering av stoffblandinger med hensyn til allergifremkallende egenskaper, skal de stoffer som er klassifisert etter kriteriene i pkt. 3.6.2 tas i betraktning. Hvert stoff skal betraktes for seg.

Stoffblandingen skal klassifiseres som allergifremkallende dersom den inneholder ett eller flere stoffer som er klassifisert allergifremkallende og som inngår i stoffblandingen i konsentrasjon som er lik eller større enn konsentrasjonsgrensene angitt i tabell 7. Hvis stoffet er oppført i Stofflisten med en spesifikk klassifiseringsgrense skal denne benyttes.

Tabell 7: Stoffblandingens klassifisering ut fra stoffets/stoffenes klassifisering og konsentrasjon Konsentrasjon (vektprosent) av stoffet i stoffblandingen Klassifisering av stoffet Xn (R42) Xi (R43) 0% < kons. < 1% 1% ≤ kons. Xn (R42) Xi (R43)

3.7 Kreftfremkallende egenskaper

Kreftfremkallende kjemikalier (karsinogener) er stoffer og stoffblandinger som kan forårsake kreft hos mennesker eller dyr. Kjemikalier som har vist kreftfremkallende effekt i godt utførte dyreforsøk, må anses å kunne forårsake kreft hos mennesker dersom det ikke foreligger sterke holdepunkter for at mekanismen for svulstutvikling ikke er relevant for mennesker.

Ved klassifiseringen av kreftfremkallende stoffer skal man først vurdere om et stoff er kreftfremkallende eller ikke iht. de gjeldende kriterier. Dersom det foreligger opplysninger som gjør det mulig å vurdere dose-respons-forhold for å bestemme stoffets potens, skal dette gjøres for hvert enkelt stoff. Ut fra disse vurderingene skal det vurderes om det er grunnlag for å fastsette spesifikke konsentrasjonsgrenser for det enkelte stoff. Grunnlaget skal oversendes myndighetene, jf. § 7 i forskriften her.

Stoffblandinger klassifiseres utelukkende ut fra de inngående stoffenes klassifisering og konsentrasjon i stoffblandingen. Testing av stoffblandinger i dyreforsøk kan ikke brukes som grunnlag for klassifisering. Dersom det er fastsatt spesifikke konsentrasjonsgrenser i Stofflisten skal disse benyttes i stedet for de generelle konsentrasjonsgrensene som er gitt i tabell 8.

Kreftkategori 1 (Kreft1): Stoffer som er vist å være kreftfremkallende hos mennesker. Det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon for å fastslå en årsakssammenheng mellom eksponering for stoffet og utvikling av kreft hos mennesker. Kreftkategori 2 (Kreft2): Stoffer som skal anses å ha kreftfremkallende virkning hos mennesker. Det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon til å gi sterk mistanke om at eksponering for stoffet kan føre til utvikling av kreft hos mennesker, vanligvis på grunnlag av relevante langtidsstudier på dyr eller annen relevant informasjon. Kreftkategori 3 (Kreft3): Stoffer som gir grunnlag for bekymring på grunn av mulig kreftfremkallende virkning hos mennesker, men hvor den foreliggende dokumentasjonen er uttilstrekkelig til å gjøre en tilfredsstillende vurdering. Det finnes visse holdepunkter fra relevante dyreforsøk, men de er utilstrekkelige for å klassifisere stoffet i kreftkategori 2.

Kreftfremkallende stoffer skal klassifiseres i fareklassen kreftfremkallende og tildeles faresymbol, farebetegnelser og risikosetninger i samsvar med kriteriene nedenfor.

Kreftkategori 1 (Kreft1) og kreftkategori 2 (Kreft2)

R45 Kan forårsake kreft Skal benyttes ved merking av kreftfremkallende stoffer i kreftkategori 1 (Kreft1) og 2 (Kreft2) når R49 ikke kan benyttes. R49 Kan forårsake kreft ved innånding Bør benyttes ved merking av kreftfremkallende kjemikalier som kun medfører kreftfare ved innånding av støv, damp, gass eller røyk, mens andre eksponeringsveier (svelging eller hudkontakt) ikke medfører kreftfare.

Kreftkategori 3 (Kreft3)

R40 Mulig fare for kreft

Stoffer klassifiseres som kreftfremkallende i kreftkategori 1 (Kreft1) på grunnlag av epidemiologiske data og i kreftkategori 2 (Kreft2) eller kreftkategori 3 (Kreft3) i første rekke på grunnlag av dyrestudier.

Positive resultater for to dyrearter, eller Klart positivt resultat for en dyreart, sammen med støttende dokumentasjon som f.eks. gentoksisk aktivitet, metabolske eller biokjemiske studier, økt forekomst av godartede svulster, strukturlikhet med andre kjente kreftfremkallende stoffer eller data fra epidemiologiske studier som antyder en sammenheng mellom eksponering for stoffet og kreft.

Stoffer som er vel undersøkte, men for hvilke dokumentasjonen for kreftfremkallende egenskaper er utilstrekkelig til å klassifisere stoffet i kreftkategori 2. Ytterligere forsøk forventes ikke kunne gi noen mer relevant informasjon av betydning for klassifiseringen. Stoffer som er utilstrekkelig undersøkt. Tilgjenglige opplysninger er utilstrekkelige, men kan tyde på risiko for kreft hos mennesker. Denne klassifiseringen er ikke endelig, og videre undersøkelser er nødvendige for å kunne treffe en endelig beslutning.

Forskjellen mellom kreftkategori 2 (Kreft2) og 3 (Kreft3)

Kreftfremkallende effekter opptrer bare ved meget høye dosenivåer, det vil si nivåer som overskrider «maksimalt tolererbar dose». «Maksimalt tolererbar dose» kjennetegnes av toksiske effekter som uten å redusere livslengden, viser seg bl.a. som fysiologiske endringer, f.eks. nedsatt kroppsvekt med ca. 10%, Forekomst av svulster, særlig ved høye dosenivåer, bare i spesielle organer hos visse arter som er kjente for å vise betydelig spontan svulstutvikling, Forekomst av svulster bare på tilførselsstedet i meget følsomme testsystem (f.eks. intraperitoneal eller subkutan tilførsel av visse lokalt aktive stoffer), dersom den spesielle administrasjonsveien ikke er relevant for mennesker, Ikke gentoksiske effekter i korttidsstudier in vivo og in vitro , Det foreligger en sekundær virkningsmekanisme hvorved effekten i praksis kan anses å forekomme når et visst terskelnivå for en dose overskrides (f.eks. hormonelle effekter på målorgan eller fysiologiske reguleringsmekanismer, kronisk stimulering av celledeling), Det foreligger en artsspesifikk mekanisme for svulstdannelse, f.eks. artsspesifikk metabolisme, uten relevans for mennesker.

Forskjellen mellom kreftkategori 3 og ingen kreftklassifisering

Hvis mekanismen for svulstdannelse er klart identifisert, og det finnes sterke bevis for at denne mekanismen ikke er relevant for mennesker, bør ikke stoffet klassifiseres som kreftfremkallende, Hvis de eneste tilgjengelige opplysningene om kreftfremkallende effekter gjelder leversvulster hos bestemte, spesielt følsomme musestammer uten andre ytterligere støttende bevis, behøver stoffet ikke klassifiseres som kreftfremkallende, Spesiell oppmerksomhet skal gis tilfeller der de eneste tilgjengelige opplysningene om kreftfremkallende effekter gjelder forekomst av svulster i spesifikke organer hos visse dyrestammer, og det er vel kjent at slike svulster utvikles spontant i høy frekvens.

I vurderingen skal bl.a. epidemiologiske data, dose-respons-forhold og informasjon om mulige mekanismer, inklusive gentoksisitet og toksikokinetikk, tillegges vekt.

Dose-respons-sammenhenger Aktivitet med hensyn til svulststed/arter/stammer/kjønn Mekanisme inkludert skade på arvematerialet (gentoksisitet) Relevans av mekanisme for mennesket Opptak/fordeling/omdannelse/utskillelse (toksikokinetikk) Andre elementer som strukturaktivitetsforhold (SAR).

Potensvurderingen innvirker ikke på selve klassifiseringen av et stoff, men på konsentrasjonsgrensen ved klassifisering av stoffblandinger som inneholder stoffet.

1 Ytterligere informasjon angående den faglige vurderingen av kreftfremkallende stoffers potens og behovet for å sette spesifikke konsentrasjonsgrenser finnes i dokumentet Guidelines for setting specific concentration limits for carcinogens in Annex I of Directive 67/548/EC – Inclusion of potency considerations (ISBN nr. 92-828-7443-5) utarbeidet av EU-Kommisjonen.

Klassifisering av stoffblandinger for kreftfare skal alltid gjøres ut fra de inngående stoffenes klassifisering i samsvar med pkt. 3.7.2 og stoffenes konsentrasjon i stoffblandingen. Hvert stoff skal betraktes for seg.

Stoffblandinger som inneholder et eller flere kreftfremkallende stoffer skal klassifiseres i samsvar med tabell 8 dersom stoffene ikke er oppført i Stofflisten med spesifikke klassifiseringsgrenser. I slike tilfeller skal klassifiseringsgrensen som er angitt i Stofflisten benyttes.

Tabell 8: Stoffblandingens klassifisering ut fra stoffets klassifisering og konsentrasjon Konsentrasjon (vektprosent) av stoffet i stoffblandingen Klassifisering av stoffet Kreft1 (T, R45,R49) Kreft2 (T, R45,R49) Kreft3 (Xn, R40) 0% < kons. < 0,1% 0,1% ≤ kons. < 1,0% T (R45,R49) T (R45, R49) 1,0% ≤ kons. T (R45,R49) T (R45,R49) Xn (R40)

3.8 Arvestoffskadelige egenskaper

En mutasjon er en permanent endring i mengden eller strukturen av det genetiske materialet i en organisme som medfører endring i en fenotypisk egenskap hos organismen. Endringene kan omfatte et enkelt eller flere gener, et helt kromosom eller deler av det. Effekter som omfatter enkeltgener kan skyldes effekter på enkelte DNA-baser (punktmutasjoner), eller være forårsaket av større endringer som tap (delesjoner) av deler av genet. Effekter på hele kromosomer kan omfatte strukturelle eller numeriske endringer. En mutasjon i kjønnscellene hos organismer med kjønnet formering kan overføres til avkommet.

Mutagener er stoffer som gir økt hyppighet av mutasjoner.

Stoffer skal klassifiseres som mutagener med spesiell vekt på arvelig, genetisk skade. Resultater som fører til klassifisering av kjemikalier som arvestoffskadelige, inklusive de i mutagenkategori 3, anses som en advarsel om mulig kreftfremkallende aktivitet ved stoffet.

Mutagenkategori 1 (Mut1): Stoffer som er påvist arvestoffskadelige i mennesker. Det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon til å fastslå at det foreligger årsakssammenheng mellom eksponering for stoffet og arvelig, genetisk skade hos mennesker. Mutagenkategori 2 (Mut2): Stoffer som skal anses for å ha arvestoffskadelig virkning hos mennesket. Det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon til å gi sterk mistanke om at human eksponering for stoffet kan medføre utvikling av arvelig genetisk skade, generelt klassifisert på grunnlag av egnede dyreforsøk eller annen relevant informasjon. Mutagenkategori 3 (Mut3): Stoffer som gir grunnlag for bekymring på grunn av mulig arvestoffskadelig virkning hos mennesket. Det foreligger dokumentasjon fra egnede arvestoffskadestudier, men denne er utilstrekkelig til å klassifisere stoffet i Mut2.

Arvestoffskadelige stoffer klassifiseres i fareklassen arvestoffskadelig og tildeles symbol, farebetegnelser og risikosetninger i samsvar med kriteriene gitt i pkt. 3.8.2.2.

Klassifisering i Mut1 og Mut2

R46 Kan forårsake arvelige skader

Klassifisering i Mut3

R68 Mulig fare for varig helseskade

Mut1 For å klassifisere et stoff i Mut1, må det foreligge positiv dokumentasjon på årsakssammenheng mellom eksponering for stoffet og utvikling av mutasjoner hos mennesket, fastlagt gjennom epidemiologiske undersøkelser. Eksempler på slike stoffer er ikke kjent i dag. Det anses som ekstremt vanskelig ut fra studier å oppnå pålitelig informasjon om utbredelse av mutasjoner eller eventuelt økt hyppighet av slike i humanpopulasjoner. Mut2 For å klassifisere et stoff i Mut2, må det foreligge positive resultater fra forsøk som viser: Mutagene effekter overført til avkom, Andre cellulære påvirkninger som er relevante for mutagenitet, i kjønnsceller fra pattedyr in vivo , eller Mutagene effekter i kroppsceller (somatiske celler) fra pattedyr in vivo, kombinert med tydelige bevis for at stoffet eller en relevant metabolitt av stoffet (omdanningsprodukt) når frem til kjønnscellene. Med hensyn til klassifisering i Mut2, er følgende metoder egnet: in vivo mutagenitetsundersøkelser på kjønnsceller: Spesifikk lokus mutasjonstest Test for påvisning av arvelig translokasjon Dominant letal mutasjonstest. Disse testmetodene påviser faktisk tilstedeværelse av genetisk skade hos avkom, eller defekter i embryo under utvikling. in vivo tester som påviser gentoksiske effekter i kjønnsceller (vanligvis DNA): Metode for å avdekke kromosomale avvik i antall eller struktur påvist ved cytogenetiske analyser inkludert aneuploidi forårsaket av malsegresjon av kromosomer Metode for påvisning av søster-kromatide-utbyttinger (SCE) Metode for påvisning av uprogrammert (unscheduled) DNA-syntese (UDS) Metode for påvisning av irreversibel (kovalent) binding av mutagen til kjønnscelle-DNA Metode for å påvise andre former for DNA-skade. Disse testene gir mer eller mindre indirekte holdepunkter for gentoksisitet. Positive resultater i disse testene vil vanligvis bli underbygget av positive resultater fra in vivo mutasjonstester med kroppsceller i pattedyr eller mennesker, (se under Mut3, fortrinnsvis metoder som nevnt i bokstav a). in vivo undersøkelsesmetoder som påviser mutagen effekt i kroppsceller fra pattedyr (se under Mut3 bokstav a), kombinert med: Toksikokinetiske eller Andre metoder som er i stand til å påvise at stoffet eller en aktuell metabolitt av stoffet når frem til kjønnscellene. For bokstavene b og c kan det overveies om positive resultater fra vertsmedierte (host-mediated) undersøkelser eller demonstrasjon av utvetydige effekter i undersøkelser in vitro skal benyttes som underbyggende bevis. Mut3 For å klassifisere et stoff i Mut3, må det foreligge positive resultater fra undersøkelser som viser: Mutagene effekter, eller Andre cellulære påvirkninger som er relevant for mutagen virkning, i kroppsceller fra pattedyr in vivo . Særlig bokstav b vil normalt bli underbygget med positive resultater fra in vitro mutagenisitetsundersøkelser. For undersøkelser av effekter i kroppsceller in vivo , er følgende metoder egnet: in vivo undersøkelser av mutagen virkning i kroppsceller: Mikrokjernetest på benmargceller eller metafaseanalyser Metafaseanalyser på perifere lymfocytter Fargeflekktest på musepels. in vivo undersøkelser av DNA-påvirkning i kroppsceller: Metode for påvisning av søster-kromatide-utbyttinger (SCE) i kroppsceller Metode for påvisning av uprogrammert DNA-syntese (UDS) i kroppsceller Metode for påvisning av (irreversibel) binding av mutagen til kroppscelle-DNA Metode for påvisning av DNA-skade i kroppsceller, f.eks. ved alkalisk eluering.

Stoffer som kun viser positive resultater i en eller flere in vitro mutagenitetsundersøkelser, bør normalt ikke klassifiseres. Det anbefales imidlertid sterkt å gjennomføre ytterligere undersøkelser in vivo. I unntakstilfeller, f.eks. et stoff som viser tydelige effekter i flere in vitro undersøkelserer og hvor det ikke foreligger noen relevante data fra in vivo undersøkelser, men hvor likhetstrekk med kjente arvestoffskadelige eller kreftfremkallende stoffer, kan klassifisering i Mut3 overveies.

Klassifisering for arvestoffskadelig virkning skal alltid gjøres ut fra stoffblandingens sammensetning.

Hvis en stoffblanding inneholder ett eller flere stoffer som oppfyller kriteriene for klassifisering etter pkt. 3.8.2, skal stoffblandingen vurderes for klassifisering for mutagen virkning. Hvert stoff skal vurderes for seg med hensyn til klassifisering av stoffblandingen.

Stoffblandinger skal klassifiseres i samsvar med tabell 9 dersom stoffene ikke er oppført i Stofflisten med spesifikke klassifiseringsgrenser. I slike tilfeller skal klassifiseringsgrensen som er angitt i Stofflisten benyttes.

Tabell 9: Stoffblandingens klassifisering ut fra stoffets/stoffenes klassifisering og konsentrasjon Konsentrasjon (vektprosent) av stoffet i stoffblandingen Klassifisering av stoffet Mut1 (T, R46) Mut2 (T, R46) Mut3 (Xn, R68) 0% < kons. < 0,1% 0,1% ≤ kons. < 1% T (R46) T (R46) 1,0% ≤ kons. T (R46) T (R46) Xn (R68)

3.9 Reproduksjonsskadelige egenskaper

Reproduksjonsskader inkluderer både reduksjon i mannlig og kvinnelig reproduksjonsfunksjoner eller -evne, og ikke-arvelige skader i avkommet.

Effekter på mannlig eller kvinnelig forplantningsevne

Effekter på mannlig eller kvinnelig forplantningsevne omfatter negative effekter på lyst (libido), seksuell adferd, utvikling av spermier og egg, hormonell aktivitet eller fysiologisk respons som vil påvirke evnen til forplantning, forplantningen i seg selv eller utviklingen av det befruktede egget frem til og med implantasjonen.

Skader på avkommet

Skader på avkommet omfatter i videste forstand enhver påvirkning på den normale utviklingen av avkommet, både før og etter fødselen. Det inkluderer effekter som er utviklet eller manifesterer seg før fødselen så vel som virkninger som først kommer til uttrykk etter fødselen. Dette omfatter embryotoksiske/føtotoksiske effekter, slik som redusert kroppsvekt, vekst- og utviklingsforsinkelse (retardering), organtoksisitet, død, abort, strukturelle defekter (teratogene effekter), funksjonelle defekter, peri- og postnatale defekter og svekket postnatal eller fysisk utvikling opp til og med pubertetsutviklingen.

Klassifisering av kjemikalier som reproduksjonsskadelige gjøres ut fra deres iboende egenskaper på bakgrunn av de effekter som er nevnt ovenfor. Kjemikalier bør ikke klassifiseres som reproduksjonsskadelige dersom slike effekter skyldes en sekundær, ikke spesifikk toksisk effekt. Ved klassifisering av reproduksjonsskadelige kjemikalier skal det tillegges betydning om effektene opptrer ved eksponeringsnivåer som ikke fører til andre skadevirkninger.

Reproduksjonsskadelige stoffer klassifiseres i tre kategorier:

Stoffer som er kjent for å redusere forplantningsevnen hos mennesker. Det foreligger tilstrekkelig bevis til å påvise sammenheng mellom human eksponering for stoffet og redusert forplantningsevne. Stoffer som er kjent for å forårsake fosterskader hos mennesker. Det foreligger tilstrekkelig bevis for å påvise sammenheng mellom human eksponering for stoffet og etterfølgende skader i utviklingen av avkommet.

Stoffer som skal anses for å kunne redusere forplantningsevnen hos mennesker. Det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon for at human eksponering for stoffet med stor sannsynlighet kan medføre redusert forplantningsevne, vanligvis på grunnlag av: Klar dokumentasjon fra dyreforsøk på redusert forplantningsevne uten at andre helseskader opptrer, eller bevis for redusert forplantningsevne som opptrer ved omtrent samme dosenivåer som andre helseskader, men ikke som sekundære, ikke-spesifikke konsekvenser av de øvrige helseskadene. Annen relevant informasjon. Stoffer som skal anses for å kunne forårsake fosterskader hos mennesker. Det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon for at det er stor sannsynlighet for at human eksponering for stoffet kan forårsake fosterskader, vanligvis på grunnlag av: Klare resultater fra egnede dyreforsøk hvor slike effekter er observert i avkommet uten tegn til markerte helseeffekter i mordyret, eller ved omtrent samme dosenivåer som andre helseeffekter opptrer, men ikke som sekundære, ikke-spesifikke konsekvenser av de øvrige helseskadene. Annen relevant informasjon.

Stoffer som gir grunn til bekymring med hensyn til human forplantningsevne. Generelt på grunnlag av: Resultater fra egnede dyreforsøk som dokumenterer grunnlag for mistanke om redusert forplantningsevne uten tegn til andre helseeffekter, eller dokumentasjon av redusert forplantningsevne som opptrer ved omtrent de samme dosenivåer som andre helseeffekter opptrer, men ikke som sekundære, ikke-spesifikke følgeskader av de øvrige helseskadene, men hvor bevisene er utilstrekkelige til å klassifisere stoffet i kategori 2. Annen relevant informasjon. Stoffer som gir grunn til bekymring for mennesket med hensyn til mulige fosterskadelige effekter. Generelt på grunnlag av: Resultater av egnede dyreforsøk som dokumenterer grunnlag for sterk mistanke om fosterskadelig effekt uten tegn til markerte helseeffekter i mordyret, eller ved omtrent de samme dosenivåer som andre helseeffekter opptrer, men ikke som sekundære, ikke-spesifikke konsekvenser av de øvrige helseskadene, men hvor bevisene er utilstrekkelige til å klassifisere stoffet i kategori 2. Annen relevant informasjon.

Reproduksjonsskadelige stoffer skal klassifiseres i fareklassen reproduksjonsskadelig og tildeles faresymbol, farebetegnelser og risikosetninger i samsvar med kriteriene som er angitt under Rep 1, Rep 2 og Rep 3 nedenfor.

Klassifisering i Rep1 og Rep2

R60 Kan skade forplantningsevnen Stoffer som reduserer forplantningsevnen hos mennesker, eller Stoffer som skal behandles som om de reduserer forplantningsevnen hos mennesker. R61 Kan gi fosterskader Stoffer som forårsaker fosterskader hos mennesker, eller Stoffer som skal behandles som om de forårsaker fosterskader hos mennesker.

Klassifisering i Rep3

R62 Mulig fare for skade på forplantningsevnen Stoffer som gir grunn til bekymring med hensyn til menneskets forplantningsevne. R63 Mulig fare for fosterskade Stoffer som gir grunn til bekymring med hensyn til fosterskader hos mennesker.

Klassifisering av et kjemisk stoff i kategori 1 for effekter på forplantningsevnen eller fosterskadelige virkninger, skal gjøres på grunnlag av epidemiologiske data. Klassifisering i kategori 2 eller kategori 3 skjer primært på grunnlag av data fra dyreforsøk. Data fra in vitro undersøkelser eller forsøk på fugleegg anses som underbyggende bevis og vil bare i unntakstilfeller føre til klassifisering i mangel av in vivo data.

I likhet med de fleste andre typer av toksiske effekter, vil det forventes at stoffer som viser reproduksjonsskadelige egenskaper har en terskelverdi; nivåer under denne vil ikke vise negative effekter. Selv om tydelige effekter er påvist i dyreforsøk, kan relevansen for mennesket være tvilsom på grunn av dosene som er benyttet, f.eks. hvis effektene bare er påvist ved høye doser, det foreligger betydelige toksikokinetiske forskjeller, eller hvis tilførselsveien er uegnet. I slike eller lignende tilfeller kan klassifisering i kategori 3, eller ingen klassifisering, være relevant.

I testmetodene som det er referert til i pkt. 1, er det spesifisert en «limit-test» for stoffer med lav toksisitet. Hvis et dosenivå på minst 1000 mg/kg kroppsvekt gitt oralt ikke gir tegn på reproduksjonsskadelige effekter, kan undersøkelser ved andre dosenivåer anses som unødvendige. Hvis det foreligger data fra undersøkelser som er utført med høyere doser enn den ovenfor nevnte dosegrense (1000 mg/kg), skal disse dataene vurderes sammen med andre relevante data. Under normale forhold vil effekter som bare fremkommer ved bruk av doser som er høyere enn den angitte dosegrensen, ikke nødvendigvis føre til klassifisering som reproduksjonsskadelig.

For klassifisering av et stoff i kategori 2 for skade på forplantningsevnen, skal det normalt foreligge klar dokumentasjon for slike effekter fra en forsøksdyrart. Det skal dessuten foreligge bevis for virkningsmekanisme eller påvirkningspunkt, eller kjemisk likhet med andre kjente forplantningshemmende stoffer eller annen informasjon fra mennesker, som fører til konklusjonen at effektene trolig vil opptre i mennesket. Dersom det foreligger undersøkelser fra bare en dyreart, uten relevant underbyggende dokumentasjon, kan klassifisering i kategori 3 være passende.

Siden svekket forplantningsevne kan opptre som en ikke-spesifikk virkning av alvorlig generell toksisitet, eller hvor det er alvorlig svekkelse (inanition), bør klassifisering i kategori 2 bare gjøres i de tilfeller hvor det foreligger klar dokumentasjon for at noen av de toksiske effekter som rapporteres er spesifikke for reproduksjonssystemet. Hvis det er dokumentert at redusert forplantningsevne i dyreforsøk skyldes manglende evne til parring, vil det vanligvis, for klassifisering i kategori 2, kreves dokumentasjon av virkningsmekanisme for å kunne tolke om eventuelle negative effekter, slik som endringer i hormonbalansen, også vil finne sted hos mennesket.

Effekter på utvikling omfatter skader som skyldes en eksponering i fosterlivet som fremkommer i løpet av perioden mellom implantasjon og kjønnsmodning av individet.

For klassifisering i kategori 2 skal det foreligge klar dokumentasjon for negative effekter i godt utførte undersøkelser med en eller flere dyrearter. Siden negative effekter i drektighetsperioden eller etter fødselen kan være et resultat av helseskader hos mordyret, redusert nærings- eller vanninntak, stress hos mordyret, mangel på omsorg for avkom, spesifikk næringsmangel (specific dietary deficiencies), dårlig dyrehold, tilstøtende (intercurrent) infeksjoner osv., er det viktig at de effekter som observeres opptrer i godt utførte undersøkelser ved dosenivåer som ikke er knyttet til betydelige helseeffekter hos mordyret. Tilførselsmåten er også viktig. Spesielt kan injeksjon av irriterende materiale i bukhulen (intraperitonealt) forårsake lokale ødeleggelser av livmoren (uterus) med sitt innhold. Resultatene av slike undersøkelser må derfor tolkes med varsomhet, og vil normalt ikke alene føre til klassifisering.

Klassifisering i kategori 3 bygger på lignende kriterier som klassifisering i kategori 2, men kan benyttes i tilfeller hvor det er mangler ved forsøksoppsettet som gjør konklusjonene mindre overbevisende, eller i tilfeller hvor muligheten for at de påviste effektene kan skyldes ikke-spesifikk påvirkning, som generell toksisitet, ikke kan utelukkes.

Generelt sett vil klassifisering i kategori 3 eller ingen kategori skje ad hoc på grunnlag av om de observerte effektene bare er mindre endringer i hyppigheten av spontane defekter, mindre endringer i hyppigheten av vanlig opptredende varianter, som observeres ved skjelettundersøkelser, eller små forskjeller som opptrer under postnatal utvikling.

Stoffer som klassifiseres reproduksjonsskadelige, og som også gir grunn til bekymring på grunn av deres virkning på diegivning, skal i tillegg merkes med R64 (se kriterier i pkt. 3.11).

I klassifiseringssammenheng vil helseeffekter i avkommet som utelukkende skyldes påvirkning via morsmelk, eller helseeffekter som oppstår som en følge av barnets eksponering for stoffet, ikke bli ansett som reproduksjonsskader med mindre slike effekter medfører hemmet utvikling av avkommet.

Klassifisering for reproduksjonsskadelig virkning skal alltid gjøres ut fra stoffblandingens sammensetning.

Hvis en stoffblanding inneholder et eller flere stoffer som oppfyller kriteriene for klassifisering etter pkt. 3.9.2, skal stoffblandingen vurderes for klassifisering for reproduksjonsskadelig virkning. Hvert stoff skal vurderes for seg med hensyn til klassifisering av stoffblandingen.

Stoffblandinger skal klassifiseres i samsvar med tabell 10 dersom stoffene ikke er oppført i Stofflisten med spesifikke klassifiseringsgrenser. I slike tilfeller skal klassifiseringsgrensen som er angitt i Stofflisten benyttes.

Tabell 10: Stoffblandingens klassifisering ut fra stoffets/stoffenes klassifisering og konsentrasjon Konsentrasjon (vektprosent) av stoffet i stoffblandingen Klassifisering av stoffet Rep1 (T, R60,R61) Rep2 (T, R60,R61) Rep3 (Xn, R62,R63) 0% < kons. < 0,5% 0,5% ≤ kons. < 5,0% T (R60,R61) T (R60,R61) 5,0% ≤ kons. T (R60,R61) T (R60,R61) Xn (R62,R63)

3.10 Stoffblandinger i gassform

Stoffblandinger i gassform skal klassifiseres ved hjelp av de samme metodene som benyttes for stoffblandinger i andre fysiske tilstander, men det benyttes avvikende konsentrasjonsgrenser. Konsentrasjonene angis for gassformige kjemikalier i volumprosent.

3.10.2 Akutt giftighet

Stoffblandinger i gassform som inneholder bare ett stoff som er klassifisert mht. akutt giftighet, skal klassifiseres etter tabell 11 dersom ikke stoffet er oppført i Stofflisten med en spesifikk klassifiseringsgrense. I slike tilfeller skal denne benyttes.

Tabell 11: Stoffblandingens klassifisering ut fra stoffets klassifisering og konsentrasjon Konsentrasjon (vol%) av stoffet i stoffblandingen Klassifisering av stoffet T+ (R26, R27, R28) T (R23, R24, R25) Xn (R20, R21, R22) 0% < kons. < 0,02% 0,02% ≤ kons. < 0,2% Xn (R20, R21, R22) 0,2% ≤ kons. < 0,5% T (R23, R24, R25) 0,5% ≤ kons. < 1% T (R23, R24, R25) Xn (R20, R21, R22) 1% ≤ kons. < 5% T+ (R26, R27, R28) Xn (R20, R21, R22) 5% ≤ kons. T+ (R26, R27, R28) T (R23, R24, R25) Xn (R20, R21, R22)

Stoffblandinger i gassform skal klassifiseres etter de samme metoder som er angitt i pkt. 3.2.3 (jf. også pkt. 3.1.3).

Meget giftig L T+ = 1%. Giftig L T for meget giftig stoff (T+) = 0,2% L T for giftig stoff (T)= 5%. Helseskadelig L Xn for meget giftig stoff (T+) = 0,02% L Xn for giftig stoff (T) = 0,5% L Xn for helseskadelig stoff (Xn) = 5%

Stoffblandinger skal klassifiseres ved hjelp av den samme metoden som benyttes for klassifisering av stoffblandinger i andre tilstander, men med bruk av andre klassifiseringsgrenser.

Stoffblandinger i gassform som inneholder ett eller flere stoffer som er klassifisert mht. varige skadevirkninger, klassifiseres etter tabell 12 dersom ikke stoffet eller stoffene er oppført i Stofflisten med spesifikke klassifiseringsgrenser. I slike tilfeller skal disse benyttes. Tabell 12: Stoffblandingens klassifisering ut fra stoffets/stoffenes klassifisering og konsentrasjon Konsentrasjon (vol %) av stoffet i stoffblandingen Klassifisering av stoffet T+ (R39/eksp.vei) T (R39/eksp.vei) Xn (R68/eksp.vei) 0% < kons. < 0,02% 0,02% ≤ kons. < 0,2% Xn (R68/eksp.vei) 0,2% ≤ kons. < 0,5% T (R39/eksp.vei) 0,5% ≤ kons. < 1% T (R39/eksp.vei) Xn (R68/eksp.vei) 1% ≤ kons. < 5% T+ (R39/eksp.vei) Xn (R68/eksp.vei) 5% ≤ kons. T+ (R39/eksp.vei) T (R39/eksp.vei) Xn (R68/eksp.vei)

For å angi inntaksmåte eller eksponeringsvei benyttes kombinasjonssetninger som angitt i pkt. 3.3.

Stoffblandinger i gassform skal klassifiseres ved hjelp av den samme modellen som benyttes for klassifisering av stoffblandinger i andre tilstander, men med bruk av andre klassifiseringsgrenser.

Stoffblandinger i gassform som inneholder ett eller flere stoffer som er klassifisert mht. kronisk giftighet, klassifiseres etter tabell 13 dersom ikke stoffet eller stoffene er oppført i Stofflisten med en spesifikk klassifiseringsgrense. I slike tilfeller skal disse benyttes. Tabell 13: Stoffblandingens klassifisering ut fra stoffets/stoffenes klassifisering og konsentrasjon Konsentrasjon (vol %) av stoffet i stoffblandingen Klassifisering av stoffet T (R48/eksp.vei) Xn (R48/eksp.vei) 0% < kons. < 0,5% 0,5% ≤ kons. < 5% Xn (R48/eksp.vei) 5% ≤ kons. T (R48/eksp.vei) Xn (R48/eksp.vei)

For å vise inntaksmåte eller eksponeringsvei, benyttes kombinasjonssetninger av R48 med andre risikosetninger for å indikere eksponeringsvei på samme måte som beskrevet i pkt. 3.4.

Stoffblandinger i gassform skal klassifiseres ved hjelp av de samme metodene som benyttes for stoffblandinger i andre tilstander, men det benyttes avvikende konsentrasjonsgrenser. Konsentrasjonene angis for gassformige kjemikalier i volumprosent.

Stoffblandinger i gassform som inneholder bare ett stoff som er klassifisert mht. etsende eller irriterende egenskaper, skal klassifiseres etter tabell 14 dersom ikke stoffet er oppført i Stofflisten med en spesifikk klassifiseringsgrense. I slike tilfeller skal denne benyttes. Tabell 14: Stoffblandingens klassifisering ut fra stoffets klassifisering og konsentrasjon Konsentrasjon (vol %) av stoffet i stoffblandingen Klassifisering av stoffet C (R35) C (R34) Xi (R41) Xi (R36, R37, R38) 0% < kons. < 0,02% 0,02% ≤ kons. < 0,2% Xi (R36, R37, R38) 0,2% ≤ kons. < 0,5% C (R34) 0,5% ≤ kons. < 1% C (R34) Xi (R36, R37, R38) Xi (R36) 1% ≤ kons. < 5% C (R35) Xi(R36, R37, R38) Xi (R36) 5% ≤ kons. C (R35) C (R34) Xi (R41) Xi (R36, R37, R38)

Dersom den tradisjonelle beregningsmetode uten videre benyttes på stoffblandinger som inneholder stoffer som er klassifisert som etsende eller lokalirriterende, kan det føre til under- eller overklassifisering dersom andre relevante faktorer (f.eks. stoffblandingens pH) ikke tas med i betraktning. Ved klassifisering av en stoffblanding som etsende skal det tas hensyn til anbefalinger under pkt. 3.5.1 samt eventuelle forsterkende eller svekkende effekter.

Etsende L C,R35 for R35 stoff = 1% L C,R34 for R35 stoff = 0,2% L C,R34 for R34 stoff = 5% Irriterende med R41 Fare for alvorlig øyeskade L Xi,R41 for R35 stoff = 0,2% L Xi,R41 for R34 stoff = 5% L Xi,R41 for R41 stoff = 5% Irriterende med R38 Irriterer huden L Xi,R38 for R35 stoff = 0,02% L Xi,R38 for R34 stoff = 0,5% L Xi,R38 for R38 stoff = 5%.

R37/38 Irriterer luftveiene og huden R36/37/38 Irriterer øynene, luftveiene og huden Irriterende med R36 Irriterer øynene L Xi,R36 for R35 stoff = 0,02% L Xi,R36 for R34 stoff = 0,5% L Xi,R36 for R41 stoff = 0,5% L Xi,R36 for R36 stoff = 5%. Irriterende med R37 Irriterer luftveiene Stoffblandinger som inneholder mer enn ett stoff klassifisert etsende (med R35 eller R34) eller irriterende med R37 i konsentrasjoner som hver for seg ikke gir klassifisering, skal klassifiseres irriterende hvis summen av de tall som fremkommer ved å dividere konsentrasjonen av hvert enkelt etsende eller irriterende (R37) stoff i stoffblandingen med stoffets klassifiseringsgrense er større eller lik 1, det vil si: Σ ( ( P C,R35 / L Xi,R37 ) + ( P C,R34 / L Xi,R37 ) + ( P C,R37 / L Xi,R37 ) ) ≥ 1 hvor: P C,R35 er volumprosenten av hvert stoff i stoffblandingen som er klassifisert etsende med R35. P C,R34 er volumprosenten av hvert stoff i stoffblandingen som er klassifisert etsende med R34. P Xi,R37 er volumprosenten av hvert stoff i stoffblandingen som er klassifisert irriterende med R37. L Xi,R37 er klassifiseringsgrensen for klassifisering av etsende stoffer (R35 eller R34) eller irriterende stoffer (R37) som irriterende med R37, spesifisert for hvert enkelt stoff i stoffblandingen. Dersom det i Stofflisten ikke er spesifisert andre klassifiseringsgrenser for klassifisering av stoffet som irriterende med R37, skal følgende klassifiseringsgrenser benyttes: L Xi,R37 for R35 stoff = 0,02% L Xi,R37 for R34 stoff = 0,5% L Xi,R37 for R37 stoff = 5%.

Stoffblandinger i gassform skal klassifiseres med hensyn til allergifare etter tabell 15 dersom ikke stoffet er oppført i Stofflisten med en spesifikk klassifiseringsgrense. I slike tilfeller skal klassifiseringsgrensen som er angitt i Stofflisten benyttes.

Konsentrasjonene angis i volumprosent for gassformige kjemikalier.

Tabell 15: Stoffblandingens klassifisering ut fra stoffets/stoffenes klassifisering og konsentrasjon Konsentrasjon (vol%) av stoffet i stoffblandingen Klassifisering av stoffet Xn (R42) Xi (R43) 0% < kons. < 0,2% 0,2% ≤ kons. Xn (R42) Xi (R43)

Stoffblandinger i gassform som inneholder stoffer som er klassifisert kreftfremkallende i samsvar med pkt. 3.7, skal klassifiseres etter de samme regler som ikke-gassformige stoffblandinger, gitt i pkt. 3.7.3.

Stoffblandinger i gassform som inneholder stoffer som er klassifisert arvestoffskadelige i samsvar med pkt. 3.8, skal klassifiseres etter de samme regler som ikke-gassformige stoffblandinger, gitt i pkt. 3.8.3.

Klassifisering av stoffblandinger i gassform for reproduksjonsskadelig virkning skal alltid gjøres ut fra stoffblandingens sammensetning.

Stoffblandinger skal klassifiseres i samsvar med tabell 16 dersom stoffene ikke er oppført i Stofflisten med spesifikke klassifiseringsgrenser. I slike tilfeller skal disse benyttes.

Tabell 16: Stoffblandingens klassifisering ut fra stoffets/stoffenes klassifisering og konsentrasjon Konsentrasjon (vol%) av stoffet i stoffblandingen Klassifisering av stoffet Rep1 (T, R60, R61) Rep2 (T, R60, R61) Rep3 (Xn, R62, R63) 0% < kons. < 0,2% 0,2% ≤ kons. < 1% T (R60, R61) T (R60, R61) 1,0% ≤ kons. T (R60, R61) T (R60, R61) Xn (R62, R63)

3.11 Andre helsefarlige egenskaper

Kjemikalier som er klassifisert i en fareklasse i samsvar med kriteriene i dette vedlegg, skal tildeles supplerende risikosetninger i samsvar med følgende kriterier: R29 Ved kontakt med vann utvikles giftig gass Kjemikalier som i kontakt med vann eller fuktig luft utvikler meget giftige eller giftige gasser i potensielt farlige mengder; f.eks. aluminiumfosfid, fosforpentasulfid. R31 Ved kontakt med syre utvikles giftig gass Kjemikalier som reagerer med syrer under utvikling av giftige gasser i farlige mengder; f.eks. natriumhypokloritt, bariumpolysulfid. For stoffer som er tilgjengelige for offentligheten, vil bruk av S50 (Må ikke blandes med ... (Angis av produsent, importør eller omsetter)) være bedre egnet. R32 Ved kontakt med syre utvikles meget giftig gass Kjemikalier som reagerer med syrer under utvikling av meget giftige gasser i farlige mengder; f.eks. salter av hydrogencyanid, natriumazid. For stoffer som er tilgjengelige for offentligheten, vil bruk av S50 (Må ikke blandes med ... (Angis av produsent, importør eller omsetter)) være bedre egnet. R33 Kan opphopes i kroppen ved gjentatt bruk Kjemikalier som sannsynligvis opphopes i menneskekroppen når denne opphopningen kan gi grunnlag for bekymring som ikke er sterk nok til berettiget bruk av R48. Dersom en stoffblanding inneholder minst én vektprosent av ett eller flere stoff som er merket med risikosetning R33, skal denne setningen stå på fareetiketten. Dette gjelder med mindre det er angitt en annen spesifikk konsentrasjonsgrense for stoffet i Stofflisten. R64 Kan skade barn som får morsmelk Kjemikalier som opptas av kvinner og som kan påvirke ammingen, eller som kan finnes (inklusive stoffskifteprodukter (metabolitter)) i morsmelk i slike mengder at de gir grunn til bekymring for helsen til barn som får morsmelk. Dersom en stoffblanding inneholder minst én vektprosent av ett eller flere stoff som er merket med risikosetning R64, skal denne setningen stå på fareetiketten. Dette gjelder med mindre det er angitt en annen spesifikk konsentrasjonsgrense for stoffet i Stofflisten. Kommentarer til bruk av denne risikosetningen (og i noen tilfeller bruk av R33) er gitt i pkt. 3.11.2 nedenfor. R 66 Gjentatt eksponering kan gi tørr eller sprukket hud For kjemikalier som gir grunn til bekymring som følge av tørr, flasset eller sprukket hud, men som ikke oppfyller kriteriene for R38: På grunnlag av: Praktiske observasjoner etter normal håndtering og bruk, eller Relevant dokumentasjon med hensyn til forutsette virkninger på huden.

Stoffer som er klassifisert i en fareklasse i samsvar med kriteriene i dette vedlegg og stoffblandinger uansett om de er klassifisert i en eller flere av disse fareklassene, skal tildeles risikosetninger i samsvar med følgende kriterier: R67 Damp kan forårsake døsighet og svimmelhet For flyktige stoffer og stoffblandinger som inneholder slike stoffer som forårsaker klare symptomer på svekkelse av sentralnervesystemet ved innånding, og som ikke allerede er klassifisert med hensyn til akutt giftighet ved innånding (R20, 1 R23, R26, R68/20, R39/23 eller R39/26). Følgende dokumentasjon kan anvendes: Data fra dyreforsøk som inneholder stoffer som forårsaker klare symptomer på redusert funksjon av sentralnervesystemet, f.eks. narkotiske virkninger, sløvhet, manglende koordinering (herunder tap av opprettingsrefleks) og ataksi enten ved konsentrasjoner/eksponeringstider på høyst 20 mg/l/4 timer, eller når forholdet mellom effektkonsentrasjonen ved ≤ 4 timer og den mettede dampkonsentrasjonen (SVC) ved 20 °C er ≤ 1/10. Praktisk erfaring hos mennesker (f.eks. narkose, døsighet, redusert oppmerksomhet, tap av reflekser, manglende koordinering, svimmelhet) fra veldokumenterte rapporter under eksponeringsforhold som kan sammenlignes med virkningene på dyr angitt ovenfor. Stoffblandinger som inneholder et eller flere stoffer som er tildelt risikosetningen R67 skal merkes med R67 når den totale konsentrasjonen av disse stoffene er lik eller høyere enn 15%, med mindre: Stoffblandingen allerede er klassifisert med R20, R23, R26, R68/20, R39/23, R39/26 Emballasjens innhold er 125 ml eller mindre.

1 Merking med R67 kan utelates hvis stoffet eller stoffblandingen allerede er merket med R20 på grunn av YL-merking.

R64 Kan skade barn som får morsmelk (se også pkt. 3.11.1) Denne risikosetningen kan også være egnet for bruk på stoffer som påvirker melkemengden eller melkekvaliteten. R64 skal normalt benyttes på grunnlag av: Toksikokinetiske undersøkelser som viser sannsynlighet for at stoffet vil finnes i morsmelk i mulig helsefarlige nivåer; og/eller På grunnlag av resultater fra en- eller togenerasjonsforsøk i dyreforsøk som viser skadevirkninger hos avkommet forårsaket av overføring via melken; og/eller På grunnlag av dokumentasjon fra mennesket som antyder fare for spedbarn i ammeperioden. Stoffer som er kjent for å kunne opphopes (akkumuleres) i kroppen, og som deretter kan bli overført i morsmelk i ammeperioden, kan merkes med R33 og R64.

4. Klassifisering av stoffer og stoffblandinger for miljøskadelige egenskaper

4.1 Generelt

Det primære målet med å klassifisere stoffer og stoffblandinger som er miljøskadelige er å advare brukeren mot de faremomenter disse stoffene representerer for økosystemene. Selv om dagens kriterier henspeiler på effekter i vannmiljøet, er det erkjent at visse stoffer samtidig eller alternativt kan ha skadelig virkning i andre økosystemer som kan bestå av populasjoner som kan strekke seg fra jordbunnsmikroflora og -mikrofauna til primater (høytstående pattedyr).

Kriteriene som er beskrevet i pkt. 4.2.1 følger direkte av testmetodene som det er referert til i pkt. 1, i den grad de er nevnt. Klassifiseringen av stoffer vil over tid kunne endre seg, f.eks. på grunn av nye data.

Miljøskadelige stoffer og stoffblandinger deles i to grupper ut fra akutte og/eller langtidseffekter i vannmiljøet og akutte og/eller langtidseffekter i ikke-vandige miljøer.

Ved klassifiseringen av stoffer skal man vurdere både stoffet og dets nedbrytningsprodukter (metabolitter). Hvis stoffets nedbrytningsprodukter klassifiseres miljøskadelige, skal stoffet klassifiseres miljøskadelig.

Den systematiske vurderingen av alle miljøskadelige egenskaper uttrykkes ved hjelp av konsentrasjonsgrenser uttrykt i vektprosent, med unntak for gassformige stoffblandinger, der de uttrykkes i volumprosent.

Når miljøskadelige egenskaper for en stoffblanding blir vurdert, skal alle klassifiseringspliktige stoffer iht. kriteriene i pkt. 4.2.1 tas i betraktning.

Pkt. 4.3 beskriver den tradisjonelle beregningsmetoden for klassifiseringen, og angir R-setningene som skal benyttes ved klassifiseringen av stoffblandingen.

Pkt. 4.4 gir de generelle konsentrasjonsgrensene som skal brukes ved anvendelse av den tradisjonelle metoden, samt de aktuelle faresymbolene og R-setningene for klassifiseringen.

Pkt. 4.5 gir anvisninger om testmetoder som skal brukes ved testing av stoffblandinger mht. akutt giftighet for vannmiljøet.

Stoffblandingers miljøfare skal beregnes etter den tradisjonelle metoden som er beskrevet i pkt. 4.3 med bruk av de generelle konsentrasjonsgrensene som er oppført i pkt. 4.4. Dersom de farlige stoffene er oppført i Stofflisten med spesielle konsentrasjonsgrenser, skal disse benyttes ved fremgangsmåten beskrevet i pkt. 4.3.

Ved klassifisering av stoffblandinger ved hjelp av beregningsmetoder, skal inngående stoffer tas med i beregningen, dersom deres konsentrasjon i den aktuelle stoffblandingen er større eller lik verdiene i tabell 17. Dette gjelder ikke hvis det er angitt lavere konsentrasjonsgrenser i Stofflisten.

Tabell 17: Konsentrasjonsgrenser for miljøskadelige stoff ved beregningsmetoder Fareklasse Kons. som skal taes med i beregningen Gassformige blandinger, vol% Andre stoffblandinger, vekt% Miljøskadelig, N ≥ 0,1 Miljøskadelig, ozon N ≥ 0,1 ≥ 0,1 Miljøskadelig ≥ 1

Det skal gjøres ny vurdering av miljøfareklassifiseringen av en stoffblanding dersom innholdet av farlige komponenter endres utover følgende grenser: Tabell 18: Intervall for den opprinnelige konsentrasjonen av stoffet Tillatt variasjon i den opprinnelige konsentrasjonen av stoff kons. ≤ 2,5% ± 30% 2,5 < kons. ≤ 10% ± 20% 10 < kons. ≤ 25% ± 10% 25 < kons. ≤ 100% ± 5%

Det skal også gjøres en ny vurdering av klassifiseringen dersom sammensetningen av stoffblandingen endres ved bruk av nye komponenter, uansett om de er definert som farlige eller ikke, jf. § 3 i forskriften her.

Ny vurdering skal gjøres med mindre det er vitenskapelige grunner til å anta at en endret sammensetning ikke medfører ny klassifisering.

Miljøfareklassifisering av stoffer med urenheter, tilsetningsstoffer eller enkeltkomponenter utføres som for stoffblandinger. Dette gjelder ikke stoffer som er oppført i Stofflisten.

4.2 Miljøskadelige stoffer

Klassifisering og merking med symbol

Stoffer skal klassifiseres miljøskadelig og tildeles symbolet «N» med farebetegnelsen «Miljøskadelig», samt utstyres med risikosetninger i samsvar med følgende kriterier:

R50 Meget giftig for vannlevende organismer og R53 Kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet Akutt giftighet: 96 timers LC50 (for fisk): ≤ 1 mg/l, eller 48 timers EC50 (for Daphnia): ≤ 1 mg/l, eller 72 timers IC50 (for alge): ≤ 1 mg/l. og Stoffet ikke er lett nedbrytbart, eller log P OW (log oktanol/vannfordelingskoeffisient) ≥ 3,0 (med mindre den eksperimentelt bestemte biokonsentrasjonsfaktoren, BCF ≤ 100).

R50 Meget giftig for vannlevende organismer Akutt giftighet: 96 timers LC50 (for fisk): ≤ 1 mg/l, eller 48 timers EC50 (for Daphnia): ≤ 1 mg/l, eller 72 timers IC50 (for alge): ≤ 1 mg/l

R51 Giftig for vannlevende organismer og R53 Kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet Akutt giftighet: 96 timers LC50 (for fisk): 1 mg/l < LC50 ≤ 10 mg/l, eller 48 timers EC50 (for Daphnia): 1 mg/l < EC50 ≤ 10 mg/l, eller 72 timers IC50 (for alge): 1 mg/l < IC50 ≤ 10 mg/l og Stoffet ikke er lett nedbrytbart, eller log P OW (log oktanol/vannfordelingskoeffisient) ≥ 3,0 (med mindre den eksperimentelt bestemte biokonsentrasjonsfaktoren, BCF ≤ 100).

Kommentar

Fordelingskoeffisienten for n-oktanol-vann er et indirekte mål for et stoffs bioakkumuleringpotensiale. Det er påvist en sterk sammenheng mellom log P OW og organiske stoffers bioakkumulerbarhet i fisk.

Klassifisering og merking uten symbol

Stoffer skal klassifiseres miljøskadelig og utstyres med risikosetninger i samsvar med følgende kriterier:

R52 Skadelig for vannlevende organismer og R53 Kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet Akutt giftighet: 96 timers LC50 (for fisk): 10 mg/l < LC50 ≤ 100 mg/l, eller 48 timers EC50 (for Daphnia): 10 mg/l < EC50 ≤ 100 mg/l, eller 72 timers IC50 (for alge): 10 mg/l < IC50 ≤ 100 mg/l og Stoffet ikke er lett nedbrytbart. Dette kriteriet benyttes med mindre det foreligger ytterligere vitenskapelig dokumentasjon vedrørende nedbrytning og/eller giftighet som med rimelig sikkerhet kan vise at verken stoffet eller dets nedbrytningsprodukter utgjør noen potensiell fare for langtids og/eller forsinkede skadevirkninger for vannmiljøet. Slik supplerende, vitenskapelig dokumentasjon kan omfatte: Påvist evne til rask nedbrytning i vannmiljø. Fravær av kronisk giftighet ved en konsentrasjon på 1,0 mg/l, f.eks. ingen observert effekt ved konsentrasjoner større enn 1,0 mg/l, bestemt i forlenget giftighetstest med fisk eller Daphnia.

R52 Skadelig for vannlevende organismer Stoffer som ikke faller inn under kriteriene som er angitt tidligere i dette punkt, men som likevel på grunnlag av tilgjengelige bevis vedrørende deres giftvirkning kan medføre en fare for strukturen eller funksjonen av vannmiljøet.

R53 Kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet Stoffer som ikke faller inn under kriteriene som er angitt tidligere i dette punkt, men som på grunnlag av tilgjengelig bevis vedrørende deres nedbrytbarhet, akkumuleringspotensiale, samt beregnet eller påvist miljømessig oppførsel og skjebne, likevel kan representere en langsiktig og/eller forsinket fare for strukturen og/eller funksjonen av vannmiljøet. Lite vannløselige stoffer, dvs. stoffer med løselighet på mindre enn 1 mg/l, vil f.eks. bli omfattet av dette kriteriet dersom: de ikke er lett nedbrytbare og log P OW (log oktanol/vannfordelingskoeffisient) ≥ 3,0 (hvis ikke den eksperimentelt bestemte biokonsentrasjonsfaktoren, BCF ≤ 100). Dette kriteriet benyttes dersom det ikke foreligger ytterligere vitenskapelig bevis vedrørende nedbrytning og/eller giftighet som er tilstrekkelig til å gi en rimelig sikkerhet for at verken stoffet eller dets nedbrytningsprodukter vil innebære noen potensiell fare for langtids og/eller forsinkede skadevirkninger for vannmiljøet. Slike supplerende, vitenskapelige bevis kan omfatte: Påvist evne til rask nedbrytning i vannmiljø. Fravær av kronisk giftighet ved grensen for stoffets vannløselighet, f.eks. ingen observerte effekter ved konsentrasjoner større enn stoffets løselighetsgrense, bestemt i forlenget giftighetstest med fisk eller Daphnia.

Bestemmelse av IC50 for alge og bionedbrytbarhet

Dersom det kan påvises at algevekst er hemmet utelukkende på grunn av redusert lysintensitet som følge av at teststoffet er sterkt farget, skal testmetoden IC50, 72 timer, ikke benyttes som grunnlag for klassifisering.

Hvis følgende nedbrytningsnivåer er oppnådd i 28-dagers bionedbrytningsundersøkelser: 70% i tester basert på oppløst organisk karbon. 60% av teoretisk maksimum i tester basert på oksygenforbruk (depletion) eller utvikling av karbondioksid. Disse nivåene av bionedbrytbarhet må oppnås innen 10 dager etter starten av nedbrytningen; dvs. tidspunktet da 10% av teststoffet er nedbrutt. Hvis forholdet BOD 5 /COD er lik eller større enn 0,5 i de tilfeller hvor kun data for COD og BOD 5 foreligger, eller Hvis det foreligger andre overbevisende vitenskapelige bevis for at stoffet kan nedbrytes (biotisk og/eller abiotisk) i vannmiljø til et nivå lik eller større enn 70% i løpet av en 28-dagers periode.

Klassifisering og merking med symbol

R54 Giftig for planter R55 Giftig for dyr R56 Giftig for jordlevende organismer R57 Giftig for bier R58 Kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i miljøet Stoffer som på grunnlag av tilgjengelig dokumentasjon vedrørende deres giftighet, nedbrytbarhet, akkumuleringspotensiale, samt deres beregnede eller observerte oppførsel og skjebne i miljøet kan representere en umiddelbar eller langsiktig og/eller forsinket fare for strukturen og/eller funksjonen av naturlige økosystemer, andre enn de som er dekket av pkt. 4.2.1. Detaljerte kriterier vil bli utarbeidet senere.

Klassifisering og merking med symbol

R59 Farlig for ozonlaget Stoffer som på grunnlag av tilgjengelig bevis vedrørende deres egenskaper og deres beregnede eller observerte oppførsel og skjebne i miljøet, kan representere en fare for strukturen og/eller funksjonen av det stratosfæriske ozonlaget. Dette inkluderer stoffene som er oppført i Annex A, gruppe I og II, Annex B, gruppe I, II og III, Annex C, gruppe I, II og III og Annex E, gruppe I i Montrealprotokollen. Dette tilsvarer stoffene oppført i Annex I og II til forordning (EF) nr. 2037/2000.

4.3 Miljøskadelige stoffblandinger – tradisjonell beregningsmetode

Den tradisjonelle metoden for vurdering av farene for vannmiljøet tar hensyn til alle farene som en stoffblanding kan medføre for dette mediet.

Faresymbolet «N», Farebetegnelsen «Miljøskadelig» og Risikosetningene R50 og R53 (R50-53): Stoffblandinger som inneholder ett eller flere stoffer klassifisert som miljøskadelige med setningene R50-53 i konsentrasjoner som hver for seg er lik eller større enn: Konsentrasjonen fastsatt i Stofflisten for stoffet eller stoffene til vurdering, eller Konsentrasjonen fastsatt i pkt. 4.4 (tabell 19) dersom stoffet eller stoffene ikke er oppført i Stofflisten eller er oppført der uten konsentrasjonsgrenser. Stoffblandinger som inneholder flere stoffer klassifisert som miljøskadelige med setningene R50-53 i konsentrasjoner som hver for seg ikke overskrider grensene fastsatt i pkt. 4.3.1.A bokstav a dersom: Σ ( P N,R50-53 / L N,R50-53 ) ≥ 1 hvor: P N,R50-53 er vektprosenten av hvert miljøskadelig stoff med setningene R50-53 i stoffblandingen, og L N,R50-53 er grensen for R50-53 (25%, jf. tabell 19) fastsatt for hvert miljøskadelig stoff med setningene R50-53, uttrykt i vektprosent. Faresymbolet «N», Farebetegnelsen «Miljøskadelig» og Risikosetningene R51 og R53 (R51-53) med mindre stoffblandingen allerede er klassifisert i samsvar med pkt. 4.3.1.A Stoffblandinger som inneholder ett eller flere stoffer klassifisert som miljøskadelige med setningene R50-53 eller R51-53 i konsentrasjoner som hver for seg er lik eller større enn: Konsentrasjonen fastsatt i Stofflisten for stoffet eller stoffene til vurdering, eller Konsentrasjonen fastsatt i pkt. 4.4 (tabell 19) dersom stoffet eller stoffene ikke er oppført i Stofflisten eller er oppført der uten konsentrasjonsgrenser. Stoffblandinger som inneholder flere stoffer klassifisert som miljøskadelige med setningene R50-53 eller R51-53 i konsentrasjoner som hver for seg ikke overskrider grensene fastsatt i pkt. 4.3.1.B bokstav a, dersom: Σ ( ( P N,R50-53 / L N,R51-53 ) + ( P N,R51-53 / L N,R51-53 ) ) ≥ 1 hvor: P N,R50-53 er vektprosenten av hvert miljøskadelig stoff med setningene R50-53 i stoffblandingen, P N,R51-53 er vektprosenten av hvert miljøskadelig stoff med setningene R51-53 i stoffblandingen, L N,R51-53 er den respektive grensen for R51-53 (hhv. 2,5% og 25%, jf. pkt. 4.4 tabell 19) fastsatt for hvert miljøskadelig stoff med setningene R50-53 eller R51-53, uttrykt i vektprosent. Risikosetningene R52 og R53 (R52-53) med mindre stoffblandingen allerede er klassifisert i samsvar med pkt. 4.3.1.A eller B. Stoffblandinger som inneholder ett eller flere stoffer klassifisert som miljøskadelige med setningene R50-53, R51-53 eller R52-53 i konsentrasjoner som hver for seg er lik eller større enn: Konsentrasjonen fastsatt i Stofflisten for stoffet eller stoffene til vurdering, eller Konsentrasjonen fastsatt i pkt. 4.4 (tabell 19) dersom stoffet eller stoffene ikke er oppført i Stofflisten eller er oppført der uten konsentrasjonsgrenser. Stoffblandinger som inneholder flere stoffer klassifisert som miljøskadelige med setningene R51-53, R50-53 eller R52-53 i konsentrasjoner som hver for seg ikke overskrider grensene fastsatt i pkt. 4.3.1.C bokstav a, dersom Σ ( ( P N,R50-53 / L R52-53 ) + ( P N,R51-53 / L R52-53 ) + ( P R52-53 / L R52-53 ) ) ≥ 1 hvor: P N,R50-53 er vektprosenten av hvert miljøskadelig stoff med setningene R50-53 i stoffblandingen, P N,R51-53 er vektprosenten av hvert miljøskadelig stoff med setningene R51-53 i stoffblandingen, P R52-53 er vektprosenten av hvert miljøskadelig stoff med setningene R52-53 i stoffblandingen, L R52-53 er den respektive grensen for R52-53 (henholdsvis 0,25%, 2,5% og 25%, jf. pkt. 4.4, tabell 19) for hvert miljøskadelig stoff med setningene R50-53, R51-53 eller R52-53, uttrykt i vektprosent. Faresymbolet «N», Farebetegnelsen «Miljøskadelig» og Risikosetningen R50 med mindre stoffblandingen allerede er klassifisert i samsvar med pkt. 4.3.1.A. Stoffblandinger som inneholder ett eller flere stoffer klassifisert som miljøskadelige med setningen R50 i konsentrasjoner som hver for seg er lik eller større enn: Konsentrasjonen fastsatt i Stofflisten for stoffet eller stoffene til vurdering, eller Konsentrasjonen fastsatt i pkt. 4.4 (tabell 20) dersom stoffet eller stoffene ikke er oppført i Stofflisten eller er oppført der uten konsentrasjonsgrenser. Stoffblandinger som inneholder flere stoffer klassifisert som miljøskadelige med setningen R50 i konsentrasjoner som hver for seg ikke overskrider grensene fastsatt i pkt. 4.3.1.D bokstav a, dersom Σ ( P N,R50 / L N,R50 ) ≥ 1 hvor: P N,R50 er vektprosenten av hvert miljøskadelig stoff med setningen R50 i stoffblandingen, L N,R50 er grensen for R50 (25%, jf. pkt. 4.4 tabell 20) for hvert miljøskadelig stoff med setningen R50, uttrykt i vektprosent. Stoffblandinger som inneholder ett eller flere stoffer klassifisert som miljøskadelige med setningen R50, men som ikke oppfyller kriteriene i pkt. 4.3.1.D bokstav a eller b, og som inneholder ett eller flere stoffer klassifisert som miljøskadelige med setningene R50-53 dersom Σ ( ( P N,R50 / L N,R50 ) + ( P N,R50-53 / L N,R50 ) ) ≥ 1 hvor: P N,R50 er vektprosenten av hvert miljøskadelig stoff med setningen R50 i stoffblandingen, P N,R50-53 er vektprosenten av hvert miljøskadelig stoff med setningene R50-53 i stoffblandingen, L N,R50 er den respektive grensen for R50 (25%, jf. pkt. 4.4. tabell 20) for hvert miljøskadelig stoff med setningene R50 eller R50-53, uttrykt i vektprosent. Risikosetningen R52 med mindre stoffblandingen allerede er klassifisert i samsvar med pkt. 4.3.1 A – D ovenfor. Stoffblandinger som inneholder ett eller flere stoffer klassifisert som miljøskadelige med setningen R52 i konsentrasjoner som hver for seg er lik eller større enn: Konsentrasjonen fastsatt i Stofflisten for stoffet eller stoffene til vurdering, eller Konsentrasjonen fastsatt i pkt. 4.4. (tabell 21) dersom stoffet eller stoffene ikke er oppført i Stofflisten eller er oppført der uten konsentrasjonsgrenser, Stoffblandinger som inneholder flere stoffer klassifisert som miljøskadelige med setningen R52 i konsentrasjoner som hver for seg ikke overskrider grensene fastsatt i pkt. 4.3.1.E bokstav a, dersom Σ ( P R52 / L R52 ) ≥ 1 hvor: P R52 er vektprosenten av hvert miljøskadelig stoff med setningen R52 i stoffblandingen, L R52 er grensen for R52 (25%, jf. pkt. 4.4 tabell 21) for hvert miljøskadelig stoff med setningen R52, uttrykt i vektprosent. Risikosetningen R53 med mindre stoffblandingen allerede er klassifisert i samsvar med pkt. 4.3.1 A – C Stoffblandinger som inneholder ett eller flere stoffer klassifisert som miljøskadelige med setningen R53 i konsentrasjoner som hver for seg er lik eller større enn: konsentrasjonen fastsatt i Stofflisten for stoffet eller stoffene til vurdering, eller konsentrasjonen fastsatt i pkt. 4.4. (tabell 22) dersom stoffet eller stoffene ikke er oppført i Stofflisten eller er oppført der uten konsentrasjonsgrenser. Stoffblandinger som inneholder flere stoffer klassifisert som miljøskadelige med setningen R53 i konsentrasjoner som hver for seg ikke overskrider grensene fastsatt i pkt. 4.3.1.F bokstav a dersom Σ ( P R53 / L R53 ) ≥ 1 hvor: P R53 er vektprosenten av hvert miljøskadelig stoff med setningen R53 i stoffblandingen, L R53 er grensen for R53 (25%, jf. pkt. 4.4. tabell 22) for hvert miljøskadelig stoff med setningen R53, uttrykt i vektprosent. Stoffblandinger som inneholder ett eller flere stoffer klassifisert som miljøskadelige med setningen R53, men som ikke oppfyller kriteriene i pkt. 4.3.1.F. bokstav b, og som inneholder ett eller flere stoffer klassifisert som miljøskadelige med setningene R50-53 eller R51-53 eller R52-53 dersom: Σ ( ( P R53 / L R53 ) + ( P N,R50-53 / L R53 ) + ( P N,R51-53 / L R53 ) + ( P R52-53 / L R53 ) ) ≥ 1 hvor: P R53 er vektprosenten av hvert miljøskadelig stoff med setningen R53 i stoffblandingen, P N,R50-53 er vektprosenten av hvert miljøskadelig stoff med setningene R50-53 i stoffblandingen, P N,R51-53 er vektprosenten av hvert miljøskadelig stoff med setningene R51-53 i stoffblandingen, P N,R52-53 er vektprosenten av hvert miljøskadelig stoff med setningene R52-53 i stoffblandingen, L R53 er den respektive grensen for R53 (25%, jf. pkt. 4.4 tabell 22) for hvert miljøskadelig stoff med setningene R53 eller R50-53 eller R51-53 eller R52-53, uttrykt i vektprosent.

Vurdering av stoffblandinger som er farlige for landmiljøet

R54 Giftig for planter R55 Giftig for dyr R56 Giftig for jordlevende organismer R57 Giftig for bier R58 Kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i miljøet .

Vurdering av stoffblandinger som er farlige for ozonlaget

Faresymbolet «N», Farebetegnelsen «Miljøskadelig» og Risikosetningen R59

hvis de inneholder ett eller flere stoffer klassifisert som miljøskadelige med faresymbolet «N» og risikosetningen R59 i konsentrasjoner som hver for seg er lik eller større enn:

Konsentrasjonen fastsatt i Stofflisten for stoffet eller stoffene til vurdering, eller Konsentrasjonen fastsatt i pkt. 4.4 (tabell 23) dersom stoffet eller stoffene ikke er oppført i Stofflisten eller er oppført der uten konsentrasjonsgrenser.

4.4 Miljøskadelige stoffblandinger – generelle konsentrasjonsgrenser ved vurdering av miljøfare

Konsentrasjonsgrensene fastsatt i følgende tabeller, uttrykt i vektprosent, er avgjørende for klassifiseringen av stoffblandingen i forhold til konsentrasjonen av det eller de enkelte tilstedeværende stoffene, og klassifiseringen av dette eller disse er også angitt.

Tabell 19: Akutt giftighet i vann og uønskede langtidsvirkninger Klassifisering av stoffet Klassifisering av stoffblandingen N, R50-53 N, R51-53 R52-53 N, R50-53 Kons. ≥ 25% 2,5% ≤ kons. < 25% 0,25% ≤ kons. < 2,5% N, R51-53 kons. ≥ 25% 2,5% ≤ kons. < 25% R52-53 kons. ≥ 25%

Tabell 20: Akutt giftighet i vann Klassifisering av stoffet Klassifisering av stoffblandingen N, R50 N, R50 kons. ≥ 25% N, R50-53 kons. ≥ 25% *

* Denne konsentrasjonsgrensen benyttes kun til summasjon.

Tabell 21: Giftighet i vann Klassifisering av stoffet Klassifisering av stoffblandingen R52 R52 kons. ≥ 25%

Tabell 22: Uønskede langtidsvirkninger Klassifisering av stoffet Klassifisering av stoffblandingen R53 R53 kons. ≥ 25% N, R50-53 kons. ≥ 25% * N, R51-53 kons. ≥ 25% * R52-53 kons. ≥ 25% *

* Denne konsentrasjonsgrensen benyttes kun til summasjon.

Konsentrasjonsgrensene fastsatt i følgende tabell, uttrykt i vektprosent eller, for gassformige stoffblandinger, i volumprosent, er avgjørende for klassifiseringen av stoffblandingen i forhold til konsentrasjonen av det eller de enkelte tilstedeværende stoffene, og klassifiseringen av dette eller disse er også angitt.

Tabell 23: Farlig for ozonlaget Klassifisering av stoffet Klassifisering av stoffblandingen N, R59 N med R59 kons. ≥ 0,1%

Klassifisering av en stoffblanding skjer oftest etter den tradisjonelle metode. Til bestemmelse av akutt giftighet for vannmiljøet kan det imidlertid i visse tilfeller være hensiktsmessig å teste selve stoffblandingen.

Resultatene av disse testene av stoffblandingen kan bare endre klassifiseringen med hensyn på akutt giftighet som ville ha fremkommet ved bruk av den tradisjonelle metode.

Undersøkelsene skal videre gjennomføres for alle tre arter i overensstemmelse med kriteriene i pkt. 4.2.1 (alger, Daphnier, fisk) med mindre stoffblandingen allerede etter undersøkelser på en av artene er blitt plassert i høyeste fareklasse for akutt giftighet for vannmiljøet, eller det allerede forelå et resultat av undersøkelsene før denne forskriften trådte i kraft.

Endret ved rettelse, se Norsk Lovtidend nr. 3/2003.

Vedlegg II. Kriterier for valg av sikkerhetssetninger

Det endelige valg av sikkerhetssetninger må ta hensyn til de risikosetningene som er angitt på etiketten og kjemikaliets beregnede bruksformål.

Generelt er det tilstrekkelig med seks S-setninger for å beskrive de mest relevante forholdsreglene. I denne sammenheng anses de kombinerte setningene i vedlegg III om farekoder, faresymbol og farebetegnelser, samt advarselssetninger som enkeltsetninger. For S-setninger som omhandler det å ta hånd om kjemikaliet, skal det brukes én S-setning, med mindre det er klart at avhendingen av stoffet og dets beholder ikke utgjør noen fare for menneskers helse eller for miljøet. For kjemikalier som er offentlig tilgjengelig er det svært viktig med råd om hvordan man sikkert tar hånd om kjemikaliet. Noen R-setninger blir overflødige dersom S-setningene velges med omhu, og omvendt; S-setninger som åpenbart tilsvarer R-setninger, settes på etiketten bare dersom en særlig advarsel ønskes fremhevet. Ved valg av sikkerhetssetninger må det gis særlig oppmerksomhet til forutsatte bruksvilkår for visse kjemikalier, som f.eks. sprøyting eller annen fare for forstøvning.

Setningene velges ut fra beregnet bruk. Sikkerhetssetningene S1, S2 og S45 er obligatoriske for alle meget giftige, giftige og etsende kjemikalier som er offentlig tilgjengelige. Sikkerhetssetningene S2 og S46 er obligatoriske for alle andre farlige kjemikalier som er offentlig tilgjengelig unntatt dem som bare er klassifisert som miljøfarlige.

Dersom setningene som er valgt etter kriteriene i dette punkt medfører overflødighet eller tvetydigheter, eller dersom de klart er unødvendige ut fra produktet/emballasjen, kan enkelte av setningene utelates.

Oppbevares innelåst Anvendelsesområde: Meget giftige, giftige og etsende kjemikalier. Kriterier for bruk: Obligatorisk for meget giftige, giftige eller etsende kjemikalier som er tilgjengelige for offentligheten. 1 Oppbevares utilgjengelig for barn Anvendelsesområde: Alle farlige kjemikalier. Kriterier for bruk: Obligatorisk for alle farlige kjemikalier som er tilgjengelige for offentligheten, bortsett fra de som bare er klassifisert miljøskadelig. Oppbevares kjølig Anvendelsesområde: Organiske peroksider. Andre farlige kjemikalier med kokepunkt ≤ 40 °C. Kriterier for bruk: Obligatorisk for organiske peroksider, hvis ikke S47 er brukt. Anbefalt for andre farlige kjemikalier med kokepunkt ≤ 40 °C. Må ikke oppbevares i nærheten av bolighus Anvendelsesområde: Meget giftige og giftige kjemikalier. Kriterier for bruk: Normalt begrenset til meget giftige og giftige kjemikalier når det er ønskelig med utfyllende informasjon i tillegg til bruk av S13, f.eks. dersom det er fare ved innånding. Kjemikaliet bør ikke oppbevares i nærheten av bolighus, men setningen utelukker ikke at kjemikaliet kan anvendes i boligområde hvis bruken er forsvarlig. Oppbevares under ... (En egnet væske som angis av produsent, importør eller omsetter.) Anvendelsesområde: Spontant antennelige (selvantennelige) kjemikalier i fast form. Kriterier for bruk: Normalt begrenset til disse spesialtilfellene, f.eks. natrium, kalium eller hvitt eller gult fosfor. Oppbevares under ... (En inert gass som angis av produsent, importør eller omsetter.) Anvendelsesområde: Farlige kjemikalier som må oppbevares under inert atmosfære. Kriterier for bruk: Normalt begrenset til spesialtilfeller, f.eks. visse organometalliske forbindelser. Emballasjen skal holdes tett lukket Anvendelsesområde: Organiske peroksider. Kjemikalier som kan avgi meget giftige, giftige, helseskadelige eller ekstremt brannfarlige gasser. Kjemikalier som ved kontakt med fuktighet avgir ekstremt brannfarlige gasser. Meget brannfarlige kjemikalier i fast form. Kriterier for bruk: Obligatorisk for organiske peroksider. Anbefales for de øvrige anvendelsesområder som er nevnt ovenfor. Oppbevares tørt Anvendelsesområde: Kjemikalier som kan reagere voldsomt med vann. Kjemikalier som ved kontakt med vann utvikler meget giftige, giftige eller ekstremt brannfarlige gasser. Kriterier for bruk: Normalt begrenset til anvendelsesområdene som er nevnt ovenfor, når det er nødvendig å forsterke advarslene som er gitt ved bruk av R14 og spesielt R15, samt med R29. Oppbevares på et godt ventilert sted Anvendelsesområde: Flyktige kjemikalier som kan avgi meget giftige, giftige eller helseskadelige damper. Ekstremt brannfarlige eller meget brannfarlige væsker og ekstremt brannfarlige gasser. Kriterier for bruk: Anbefales for flyktige kjemikalier som kan avgi meget giftige, giftige eller helseskadelige damper. Anbefales for ekstremt brannfarlige eller meget brannfarlige væsker og ekstremt brannfarlige gasser. Emballasjen må ikke lukkes tett igjen Anvendelsesområde: Kjemikalier som ved å avgi gasser eller damper vil kunne sprenge emballasjen. Kriterier for bruk: Normalt begrenset til spesielle tilfeller som nevnt ovenfor. Må ikke oppbevares sammen med næringsmidler, drikkevarer eller dyrefôr Anvendelsesområde: Meget giftige, giftige og helseskadelige kjemikalier. Kriterier for bruk: Anbefales for slike kjemikalier dersom de er tilgjengelige for offentligheten. Oppbevares adskilt fra ... (Uforenelige kjemikalier som angis av produsent, importør eller omsetter.) Anvendelsesområde: Organiske peroksider. Kriterier for bruk: Obligatorisk for og normalt begrenset til organiske peroksider. Kan også med fordel benyttes i unntakstilfeller hvor uforenelighet kan utgjøre en spesiell risiko (f.eks. oksidasjons- og reduksjonsmidler eller syre og base). Må ikke utsettes for varme Anvendelsesområde: Kjemikalier som kan dekomponere eller reagere spontant ved varmepåvirkning. Kriterier for bruk: Normalt begrenset til spesielle tilfeller, f.eks. monomerer, men skal ikke benyttes hvis R2, R3 og/eller R5 allerede er benyttet. Holdes vekk fra antennelseskilder – Røyking forbudt Anvendelsesområde: Ekstremt brannfarlige eller meget brannfarlige væsker og ekstremt brannfarlige gasser. Kriterier for bruk: Anbefales for kjemikalier som er angitt ovenfor, men skal ikke benyttes hvis R2, R3 og/eller R5 allerede er benyttet. Holdes vekk fra brennbart materiale Anvendelsesområde: Kjemikalier som kan danne eksplosive eller selvantennelige blandinger med brennbart materiale. Kriterier for bruk: Brukes i spesielle tilfeller, f.eks. for å understreke R8 og R9. Skal behandles og åpnes med forsiktighet Anvendelsesområde: Kjemikalier som kan utvikle overtrykk i emballasjen. Kjemikalier som kan danne eksplosive peroksider. Kriterier for bruk: Normalt begrenset til ovenfor nevnte tilfeller når det er fare for øyeskader og/eller kjemikaliene er tilgjengelig for offentligheten. Det må ikke spises eller drikkes under bruk Anvendelsesområde: Meget giftige, giftige eller etsende kjemikalier. Kriterier for bruk: Normalt begrenset til spesielle tilfeller (f.eks. arsen og arsenforbindelser; fluoracetater), spesielt hvis de er tilgjengelig for offentligheten. Det må ikke røykes under bruk Anvendelsesområde: Kjemikalier som utvikler giftige forbindelser ved forbrenning. Kriterier for bruk: Normalt begrenset til spesielle tilfeller (f.eks. halogenerte forbindelser). Unngå innånding av støv Anvendelsesområde: Alle helsefarlige kjemikalier i fast form (f.eks. pulver, krystaller). Kriterier for bruk: Obligatorisk for kjemikalier nevnt ovenfor hvor R42 er benyttet. Anbefales brukt på kjemikalier som nevnt ovenfor, dersom de leveres i form av støv som kan innåndes, og de mulige helsefarene knyttet til innånding ikke er kartlagt. Unngå innånding av gass/røyk/damp/sprøytetåke. (Den eller de aktuelle betegnelser angis av produsent, importør eller omsetter.) Anvendelsesområde: Alle helsefarlige kjemikalier i flytende form eller gassform. Kjemikalier som kommer inn under forskrift om YL-merking. Kriterier for bruk: Obligatorisk for kjemikalier som nevnt ovenfor hvor R42 er benyttet. Obligatorisk for kjemikalier som skal anvendes til sprøyting. S38 eller S51 skal benyttes i tillegg. Anbefales når det er nødvendig å gjøre brukeren oppmerksom på farer ved innånding som ikke er nevnt i risikosetningene som er benyttet. Obligatorisk for YL-gruppene 00, 0 og 1. Unngå hudkontakt Anvendelsesområde: Alle helsefarlige kjemikalier. Kriterier for bruk: Obligatorisk for kjemikalier som skal merkes med R43, dersom ikke S36 skal benyttes. Anbefales når det er nødvendig å gjøre brukeren oppmerksom på farer ved hudkontakt som ikke er beskrevet i risikosetningene som inngår i merkingen (f.eks. parestesi). Kan også benyttes for å understreke risikosetninger. Unngå kontakt med øynene Anvendelsesområde: Alle helsefarlige kjemikalier. Kriterier for bruk: Anbefales når det er nødvendig å gjøre brukeren oppmerksom på farer ved øyekontakt som ikke er beskrevet i risikosetningene som inngår i merkingen. Kan også benyttes for å understreke risikosetninger. Anbefales for stoffer tildelt R34, R35, R36 eller R41 dersom det er sannsynlig at de vil være tilgjengelig for offentligheten. Får man stoffet i øynene; skyll straks grundig med store mengder vann og kontakt lege Anvendelsesområde: Etsende eller irriterende kjemikalier. Kriterier for bruk: Obligatorisk for etsende kjemikalier og kjemikalier som skal merkes med R41. Anbefales benyttet på irriterende kjemikalier som skal merkes med R36. Tilsølte klær må fjernes straks Anvendelsesområde: Meget giftige, giftige eller etsende kjemikalier. Kriterier for bruk: Obligatorisk for meget giftige stoffer og stoffblandinger tildelt R27 dersom det er sannsynlig at de vil være tilgjengelig for offentligheten. Anbefales for meget giftige kjemikalier tildelt R27 som brukes i industrien. Denne sikkerhetssetningen skal imidlertid ikke benyttes dersom S36 er tildelt. Anbefales for giftige kjemikalier tildelt R24 og for etsende kjemikalier dersom det er sannsynlig at de vil være tilgjengelig for offentligheten. Får man stoff på huden, vask straks med store mengder ... (Angis av produsent, importør eller omsetter.) Anvendelsesområde: Meget giftige, giftige eller etsende kjemikalier. Kriterier for bruk: Obligatorisk for meget giftige kjemikalier. Anbefales benyttet til andre kjemikalier som er nevnt ovenfor, spesielt dersom vann ikke er best egnede rensevæske. Anbefales for etsende kjemikalier som vil være tilgjengelig for offentligheten. Må ikke tømmes i kloakkavløp Anvendelsesområde: Ekstremt brannfarlige eller meget brannfarlige væsker som ikke er blandbare med vann. Meget giftige og giftige kjemikalier. Miljøfarlige kjemikalier. Kriterier for bruk: Obligatorisk for miljøfarlige kjemikalier tildelt symbolet «N» som vil være tilgjengelig for offentligheten, med mindre dette er produktets bruksområde. Anbefales benyttet på andre enn de ovenfor nevnte kjemikalier som vil være tilgjengelig for offentligheten, med mindre dette er produktets bruksområde. Vann må ikke tilsettes Anvendelsesområde: Kjemikalier som reagerer voldsomt med vann. Kriterier for bruk: Normalt begrenset til spesielle tilfeller (f.eks. svovelsyre), men kan også når det vurderes egnet for å få best mulig informasjon, benyttes for å understreke R14, eller som et alternativ til R14. Ta forholdsregler mot utladning av statisk elektrisitet Anvendelsesområde: Ekstremt brannfarlige eller meget brannfarlige kjemikalier. Kriterier for bruk: Anbefales for kjemikalier til industriell bruk som ikke absorberer fuktighet. Brukes i realiteten aldri på kjemikalier som er tilgjengelig for offentligheten. Produktet og emballasjen skal uskadeliggjøres på en sikker måte Anvendelsesområde: Alle farlige kjemikalier. Kriterier for bruk: Anbefales for kjemikalier hvor spesiell veiledning er påkrevet for riktig avhending. Bruk egnede verneklær Anvendelsesområde: Organiske peroksider. Meget giftige, giftige eller helseskadelige kjemikalier. Etsende kjemikalier. Kriterier for bruk: Obligatorisk for meget giftige og etsende kjemikalier. Obligatorisk for kjemikalier som skal merkes med R21 eller R24. Obligatorisk for kreftfremkallende stoffer i gruppe Kreft3 (merket med R40) og stoffblandinger som er klassifisert ut fra innhold av slike stoffer, med mindre effektene kun utvikles etter innånding av kjemikaliet. Obligatorisk for arvestoffskadelige og reproduksjonsskadelige stoffer i kategori 3 og stoffblandinger som er klassifisert ut fra innhold av slike stoffer, med mindre effektene kun utvikles etter innånding av kjemikaliet. Obligatorisk for organiske peroksider. Anbefales for giftige kjemikalier dersom LD50-verdi for hud er ukjent, men det er sannsynlig at kjemikaliet kan være giftig ved hudkontakt. Anbefales for kjemikalier som brukes industrielt og som vil kunne gi helseskade ved langvarig bruk. Bruk egnede vernehansker Anvendelsesområde: Meget giftige, giftige, helseskadelige eller etsende kjemikalier. Organiske peroksider. Kjemikalier som er hudirriterende eller forårsaker hudallergi. Kriterier for bruk: Obligatorisk for meget giftige og etsende kjemikalier. Obligatorisk for kjemikalier som skal merkes med enten R21, R24 eller R43. Obligatorisk for kreftfremkallende stoffer i gruppe Kreft3 (merket med R40) og stoffblandinger som er klassifisert ut fra innhold av slike stoffer, med mindre effektene kun utvikles etter innånding av kjemikaliet. Obligatorisk for arvestoffskadelige og reproduksjonsskadelige stoffer i kategori 3 og stoffblandinger som er klassifisert ut fra innhold av slike stoffer, med mindre effektene kun utvikles etter innånding av kjemikaliet. Obligatorisk for organiske peroksider. Anbefales for giftige kjemikalier dersom LD50-verdi for hud er ukjent, men det er sannsynlig at kjemikaliet kan være giftig ved hudkontakt. Anbefales for kjemikalier som er hudirriterende. Ved utilstrekkelig ventilasjon, må det benyttes egnet åndedrettsvern Anvendelsesområde: Meget giftige eller giftige kjemikalier. Kjemikalier som kommer inn under forskrift om YL-merking. Kriterier for bruk: Normalt begrenset til spesielle tilfeller hvor meget giftige eller giftige kjemikalier brukes i industrien eller i landbruket. Obligatorisk for YL-gruppe 1-5. Bruk vernebriller/ansiktsskjerm Anvendelsesområde: Organiske peroksider. Etsende og irriterende kjemikalier som kan gi alvorlige øyeskader. Meget giftige og giftige kjemikalier. Kriterier for bruk: Obligatorisk for kjemikalier som skal merkes med R34, R35 eller R41. Obligatorisk for organiske peroksider. Anbefales når det er nødvendig å gjøre brukeren oppmerksom på faren ved kontakt med øynene som ikke er nevnt i de risikosetningene som skal benyttes ved merkingen. Normalt begrenset til særlige tilfeller for meget giftige og giftige kjemikalier hvor det er fare for sprut, og kjemikaliene kan bli absorbert gjennom huden. Gulv og tilsølte gjenstander rengjøres med ... (Angis av produsent, importør eller omsetter.) Anvendelsesområde: Alle farlige kjemikalier. Kriterier for bruk: Normalt begrenset til de farlige kjemikaliene hvor vann ikke er egnet som rengjøringsmiddel (f.eks. hvor det er nødvendig med absorpsjon i pulvermateriale, oppløsning med løsemiddel etc.), og hvor det er viktig på grunn av helse eller sikkerhet å gi slik advarsel på etiketten. Unngå innånding av røyken som oppstår ved brann eller eksplosjon Anvendelsesområde: Farlige kjemikalier som ved forbrenning avgir meget giftige eller giftige gasser. Kriterier for bruk: Normalt begrenset til spesielle tilfeller. Bruk egnet åndedrettsvern ved utgassing/sprøyting. (Den eller de aktuelle betegnelser angis av produsent, importør eller omsetter.) Anvendelsesområde: Kjemikalier som anvendes eller kan anvendes til utgassing eller sprøyting, men som kan medføre fare for brukerens helse eller sikkerhet dersom det ikke blir tatt nødvendige forholdsregler. Kjemikalier som kommer inn under forskrift om YL- merking. Kriterier for bruk: Normalt begrenset til spesielle tilfelle. Obligatorisk for YL-gruppe 2-5. Setningen bortfaller når kjemikaliet ikke kan sprøytes (f.eks. pasta e.l.). Ved brannslukning, bruk ... (Produsent, importør eller omsetter skal oppgi korrekt type av brannslokningsutstyr. Hvis bruk av vann øker faren, tilføy: «Bruk ikke vann».) Anvendelsesområde: Ekstremt brannfarlige, meget brannfarlige og brannfarlige kjemikalier. Kriterier for bruk: Obligatorisk for kjemikalier som i kontakt med vann eller fuktig luft utvikler ekstremt brannfarlige gasser. Anbefales for ekstremt brannfarlige, meget brannfarlige og brannfarlige kjemikalier, spesielt når de ikke er blandbare med vann. Ved uhell eller illebefinnende er omgående legebehandling nødvendig; vis etiketten om mulig Anvendelsesområde: Meget giftige kjemikalier. Giftige og etsende kjemikalier. Kjemikalier som forårsaker allergi ved innånding. Kriterier for bruk: Obligatorisk for kjemikalier som nevnt ovenfor. Ved svelging, kontakt lege omgående og vis denne beholderen eller etiketten Anvendelsesområde: Alle farlige kjemikalier, unntatt de som er meget giftige, giftige, etsende eller miljøskadelige. Kriterier for bruk: Obligatorisk for alle farlige kjemikalier som er nevnt ovenfor, som vil være tilgjengelig for offentligheten. Setningen kan utelates dersom det ikke er grunn til å frykte at kjemikaliene vil være skadelige etter svelging, spesielt for barn. Må ikke oppbevares ved temperatur som er høyere enn ... °C. (Angis av produsent, importør eller omsetter.) Anvendelsesområde: Kjemikalier som blir ustabile ved en viss temperatur. Kriterier for bruk: Normalt begrenset til spesielle tilfeller (f.eks. visse organiske peroksider). Skal holdes fuktig med ... (Egnet materiale angis av produsent, importør eller omsetter.) Anvendelsesområde: Kjemikalier som i tørr tilstand kan bli svært følsomme for gnister, friksjon eller støt. Kriterier for bruk: Normalt begrenset til spesielle tilfeller, f.eks. nitrocelluloser. Må kun oppbevares i den originale emballasjen Anvendelsesområde: Kjemikalier som er følsomme for katalytisk spaltning. Kriterier for bruk: Kjemikalier som er følsomme for katalytisk spaltning, f.eks. visse organiske peroksider. Må ikke blandes med ... (Angis av produsent, importør eller omsetter.) Anvendelsesområde: Kjemikalier som kan reagere med angitte kjemikalier under dannelse av meget giftige eller giftige gasser. Organiske peroksider. Kriterier for bruk: Anbefales for kjemikalier som nevnt ovenfor, som vil være tilgjengelig for offentligheten, når den er et bedre alternativ enn R31 eller R32. Obligatorisk for visse peroksider som kan gi voldsom reaksjon med akseleratorer eller promotorer. Må bare anvendes på godt ventilerte steder Anvendelsesområde: Kjemikalier som sannsynligvis vil eller er beregnet på å utvikle damper, støv, spray, røyk, tåke etc. som kan medføre fare ved innånding, eller brann- eller eksplosjonsrisiko. Kriterier for bruk: Anbefales når bruk av S38 ikke er egnet. Spesielt viktig når slike kjemikalier vil være tilgjengelig for offentligheten. Bør ikke benyttes på større flater i beboelses- eller oppholdsrom Anvendelsesområde: Flyktige, meget giftige, giftige og helseskadelige stoffer og stoffblandinger som inneholder disse. Kriterier for bruk: Anbefales brukt når langvarig påvirkning for slike stoffer sannsynligvis kan forårsake helseskader på grunn av deres avdampning fra store, behandlede overflater i beboelses- eller oppholdsrom. Unngå enhver kontakt – innhent spesielle opplysninger før bruk Anvendelsesområde: Kreftfremkallende, arvestoffskadelige og/eller reproduksjonsskadelige kjemikalier. Kriterier for bruk: Obligatorisk for kjemikaliene nevnt ovenfor som skal merkes med minst én av følgende R-setninger: R45, R46, R49, R60 eller R61. Ta hånd om dette kjemikaliet og dets emballasje og lever til godkjent avfallsbehandlingsanlegg Anvendelsesområde: Alle farlige kjemikalier. Kriterier for bruk: Anbefales for alle kjemikalier som vil være tilgjengelig for offentligheten dersom særlig håndtering er nødvendig. Oppbevares/håndteres slik at forurensning i miljøet unngås. (Sørg for forsvarlig emballering for å forebygge miljøforurensning.) Anvendelsesområde: Stoffer som skal merkes med symbolet «N». Kriterier for bruk: Normalt begrenset til stoffer som sannsynligvis ikke vil være tilgjengelig for offentligheten. Innhent opplysninger om gjenvinning og ombruk hos produsent/importør/omsetter Anvendelsesområde: Alle farlige kjemikalier. Kriterier for bruk: Obligatorisk for stoffer som er farlige for ozonlaget. Anbefales for andre kjemikalier som anbefales gjenvunnet eller gjenbrukt. Dette kjemikaliet og dets emballasje skal behandles som spesialavfall Anvendelsesområde: Alle farlige kjemikalier. Kriterier for bruk: Anbefales for kjemikalier som sannsynligvis ikke vil være tilgjengelig for offentligheten, dersom S35 ikke benyttes. Unngå utslipp til miljøet. Se helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad for ytterligere informasjon Anvendelsesområde: Miljøskadelige kjemikalier. Kriterier for bruk: Normalt brukt på kjemikalier som skal merkes med symbolet «N ». Anbefales for alle kjemikalier som er klassifisert miljøskadelig og som ikke faller inn under punktet over. Ved svelging må ikke brekning fremkalles: Kontakt lege omgående og vis denne etikett eller emballasje Anvendelsesområde: Stoffer og stoffblandinger som er klassifisert som helseskadelig med R65 (iht. kriterier gitt i vedlegg I om kriterier for klassifisering pkt. 3.2.2 Helseskadelig) Skal ikke benyttes på kjemikalier som markedsføres i aerosolbeholdere eller i beholdere med forseglet sprayanordning, se vedlegg IV om krav til merking av farlige kjemikalier, pkt. 2.4. Kriterier for bruk: Obligatorisk for kjemikalier som er nevnt ovenfor, hvis de selges eller vil være tilgjengelig for offentligheten, med mindre S45 og S46 er obligatorisk. Anbefales for kjemikalier nevnt ovenfor som anvendes industrielt, med mindre S45 og S46 er obligatorisk. Ved uhell ved innånding bringes den skadelidende til frisk luft og holdes i ro Anvendelsesområde: Meget giftige kjemikalier (gasser, damper, partikler, flyktige væsker). Kjemikalier som kan fremkalle allergi ved innånding. Kriterier for bruk: Obligatorisk for kjemikalier merket R26, R23 eller R42 som vil være tilgjengelig for offentligheten og kan bli brukt på en måte som kan medføre innånding. Ved svelging skylles munnen med vann (bare dersom personen er ved bevissthet) Anvendelsesområde: Etsende eller irriterende kjemikalier. Kriterier for bruk: Anbefales for ovennevnte kjemikalier som kan være tilgjengelig for offentligheten, dersom nevnte behandling er egnet. Bruk trykklufts- eller friskluftsmaske i trange rom Anvendelsesområde: Kjemikalier som kommer inn under forskrift om YL-merking (inneholder organiske løsemidler). Kriterier for bruk: Obligatorisk for YL-gruppe 3-5.

1 Med dette menes kjemikalier som kan være tilgjengelige for alle, selv om de brukes i yrkesmessig øyemed.

Vedlegg III. Farekoder, faresymbol og farebetegnelser, samt advarselssetninger som skal benyttes ved merking av farlige kjemikalier

Farekoder, faresymbol og farebetegnelser

Følgende farekoder, faresymbol og farebetegnelser gjelder ved merking av kjemikalier iht. § 15 i forskriften her:

Faresymbolene skal trykkes i sort på oransje-gul bunn. Farebetegnelse skal angis sammen med faresymbol.

Risikosetninger

Ved advarselsmerking av farlige kjemikalier iht. § 15 i forskriften her, skal setninger som benyttes for å beskrive faremomenter (R-setninger) ha følgende ordlyd: R1 Eksplosjonsfarlig i tørr tilstand. R2 Eksplosjonsfarlig ved støt, gnidning, ild eller andre antennelseskilder. R3 Meget eksplosjonsfarlig ved støt, gnidning, ild eller andre antennelseskilder. R4 Danner meget følsomme eksplosjonsfarlige metallforbindelser. R5 Eksplosjonsfarlig ved oppvarming. R6 Eksplosjonsfarlig ved og uten kontakt med luft. R7 Kan forårsake brann. R8 Brannfarlig ved kontakt med brennbare stoffer. R9 Eksplosjonsfarlig ved blanding med brennbare stoffer. R10 Brannfarlig. R11 Meget brannfarlig. R12 Ekstremt brannfarlig. R14 Reagerer voldsomt med vann. R15 Reagerer med vann under dannelse av ekstremt brannfarlige gasser. R16 Eksplosjonsfarlig ved blanding med oksiderende stoffer. R17 Selvantennelig i luft. R18 Ved bruk kan brennbare damper/eksplosive damp-luft-blandinger dannes. R19 Kan danne eksplosive peroksider. R20 Farlig ved innånding. R21 Farlig ved hudkontakt. R22 Farlig ved svelging. R23 Giftig ved innånding. R24 Giftig ved hudkontakt. R25 Giftig ved svelging. R26 Meget giftig ved innånding. R27 Meget giftig ved hudkontakt. R28 Meget giftig ved svelging. R29 Ved kontakt med vann utvikles giftig gass. R30 Kan bli meget brannfarlig under bruk. R31 Ved kontakt med syre utvikles giftig gass. R32 Ved kontakt med syre utvikles meget giftig gass. R33 Kan opphopes i kroppen ved gjentatt bruk. R34 Etsende. R35 Sterkt etsende. R36 Irriterer øynene. R37 Irriterer luftveiene. R38 Irriterer huden. R39 Fare for alvorlig varig helseskade. R40 Mulig fare for kreft. R41 Fare for alvorlig øyeskade. R42 Kan gi allergi ved innånding. R43 Kan gi allergi ved hudkontakt. R44 Eksplosjonsfarlig ved oppvarming i lukket rom. R45 Kan forårsake kreft. R46 Kan forårsake arvelige skader. R48 Alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning. R49 Kan forårsake kreft ved innånding. R50 Meget giftig for vannlevende organismer. R51 Giftig for vannlevende organismer. R52 Skadelig for vannlevende organismer. R53 Kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet. R54 Giftig for planter. R55 Giftig for dyr. R56 Giftig for jordlevende organismer (jordbunnsorganismer). R57 Giftig for bier. R58 Kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i miljøet. R59 Farlig for ozonlaget. R60 Kan skade forplantningsevnen. R61 Kan gi fosterskader. R62 Mulig fare for skade på forplantningsevnen. R63 Mulig fare for fosterskade. R64 Kan skade barn som får morsmelk. R65 Farlig: kan forårsake lungeskade ved svelging. R66 Gjentatt eksponering kan gi tørr eller sprukket hud. R67 Damp kan forårsake døsighet og svimmelhet. R68 Mulig fare for varig helseskade.

Kombinasjonssetninger

R14/15 | Reagerer voldsomt med vann under dannelse av ekstremt brannfarlige gasser. | R15/29 | Reagerer med vann under dannelse av giftige og ekstremt brannfarlige gasser. | R20/21 | Farlig ved innånding og hudkontakt. | R20/22 | Farlig ved innånding og svelging. | R20/21/22 | Farlig ved innånding, hudkontakt og svelging. | R21/22 | Farlig ved hudkontakt og svelging. | R23/24 | Giftig ved innånding og hudkontakt. | R23/25 | Giftig ved innånding og svelging. | R23/24/25 | Giftig ved innånding, hudkontakt og svelging. | R24/25 | Giftig ved hudkontakt og svelging. | R26/27 | Meget giftig ved innånding og hudkontakt. | R26/28 | Meget giftig ved innånding og svelging. | R26/27/28 | Meget giftig ved innånding, hudkontakt og svelging. | R27/28 | Meget giftig ved hudkontakt og svelging. | R36/37 | Irriterer øynene og luftveiene. | R36/38 | Irriterer øynene og huden. | R36/37/38 | Irriterer øynene, luftveiene og huden. | R37/38 | Irriterer luftveiene og huden. | R39/23 | Giftig: fare for alvorlig varig helseskade ved innånding. | R39/24 | Giftig: fare for alvorlig varig helseskade ved hudkontakt. | R39/25 | Giftig: fare for alvorlig varig helseskade ved svelging. | R39/23/24 | Giftig: fare for alvorlig varig helseskade ved innånding og hudkontakt. | R39/23/25 | Giftig: fare for alvorlig varig helseskade ved innånding og svelging. | R39/24/25 | Giftig: fare for alvorlig varig helseskade ved hudkontakt og svelging. | R39/23/24/25 | Giftig: fare for alvorlig varig helseskade ved innånding, hudkontakt og svelging. | R39/26 | Meget giftig: fare for alvorlig varig helseskade ved innånding. | R39/27 | Meget giftig: fare for alvorlig varig helseskade ved hudkontakt. | R39/28 | Meget giftig: fare for alvorlig varig helseskade ved svelging. | R39/26/27 | Meget giftig: fare for alvorlig varig helseskade ved innånding og hudkontakt. | R39/26/28 | Meget giftig: fare for alvorlig varig helseskade ved innånding og svelging. | R39/27/28 | Meget giftig: fare for alvorlig varig helseskade ved hudkontakt og svelging. | R39/26/27/28 | Meget giftig: fare for alvorlig varig helseskade ved innånding, hudkontakt og svelging. | R42/43 | Kan gi allergi ved innånding og hudkontakt. | R48/20 | Farlig: alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved innånding. | R48/21 | Farlig: alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved hudkontakt. | R48/22 | Farlig: alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved svelging. | R48/20/21 | Farlig: alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved innånding og hudkontakt. | R48/20/22 | Farlig: alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved innånding og svelging. | R48/21/22 | Farlig: alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved hudkontakt og svelging. | R48/20/21/22 | Farlig: alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved innånding, hudkontakt og svelging. | R48/23 | Giftig: alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved innånding. | R48/24 | Giftig: alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved hudkontakt. | R48/25 | Giftig: alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved svelging. | R48/23/24 | Giftig: alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved innånding og hudkontakt. | R48/23/25 | Giftig: alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved innånding og svelging. | R48/24/25 | Giftig: alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved hudkontakt og svelging. | R48/23/24/25 | Giftig: alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved innånding, hudkontakt og svelging. | R50/53 | Meget giftig for vannlevende organismer, kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet. | R51/53 | Giftig for vannlevende organismer, kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet. | R52/53 | Skadelig for vannlevende organismer, kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet. | R68/20 | Farlig: mulig fare for varig helseskade ved innånding. | R68/21 | Farlig: mulig fare for varig helseskade ved hudkontakt. | R68/22 | Farlig: mulig fare for varig helseskade ved svelging. | R68/20/21 | Farlig: mulig fare for varig helseskade ved innånding og hudkontakt. | R68/20/22 | Farlig: mulig fare for varig helseskade ved innånding og svelging. | R68/21/22 | Farlig: mulig fare for varig helseskade ved hudkontakt og svelging. | R68/20/21/22 | Farlig: mulig fare for varig helseskade ved innånding, hudkontakt og svelging.

Sikkerhetssetninger

Ved advarselsmerking iht. § 15 i forskriften her, skal følgende setninger benyttes for å beskrive nødvendige forholdsregler for en forsvarlig håndtering og bruk av kjemikaliene: S1 Oppbevares innelåst. S2 Oppbevares utilgjengelig for barn. S3 Oppbevares kjølig. S4 Må ikke oppbevares i nærheten av bolighus. S5 Oppbevares under ... (En egnet væske som angis av produsent, importør eller omsetter.) S6 Oppbevares under ... (En inert gass som angis av produsent, importør eller omsetter.) S7 Emballasjen skal holdes tett lukket. S8 Oppbevares tørt. S9 Oppbevares på et godt ventilert sted. S12 Emballasjen må ikke lukkes tett igjen. S13 Må ikke oppbevares sammen med næringsmidler, drikkevarer eller dyrefôr. S14 Oppbevares adskilt fra ... (Uforenelige kjemikalier som angis av produsent, importør eller omsetter.) S15 Må ikke utsettes for varme. S16 Holdes vekk fra antennelseskilder – Røyking forbudt. S17 Holdes vekk fra brennbart materiale. S18 Skal behandles og åpnes med forsiktighet. S20 Det må ikke spises eller drikkes under bruk. S21 Det må ikke røykes under bruk. S22 Unngå innånding av støv. S23 Unngå innånding av gass/røyk/damp/sprøytetåke. (Den eller de aktuelle betegnelser angis av produsent, importør eller omsetter.) S24 Unngå hudkontakt. S25 Unngå kontakt med øynene. S26 Får man stoffet i øynene; skyll straks grundig med store mengder vann og kontakt lege. S27 Tilsølte klær må fjernes straks. S28 Får man stoff på huden, vask straks med store mengder ... (Angis av produsent, importør eller omsetter.) S29 Må ikke tømmes i kloakkavløp. S30 Vann må ikke tilsettes. S33 Ta forholdsregler mot utladning av statisk elektrisitet. S35 Produktet og emballasjen skal uskadeliggjøres på en sikker måte. S36 Bruk egnede verneklær. S37 Bruk egnede vernehansker. S38 Ved utilstrekkelig ventilasjon, må det benyttes egnet åndedrettsvern. S39 Bruk vernebriller/ansiktsskjerm. S40 Gulv og tilsølte gjenstander rengjøres med ... (Angis av produsent, importør eller omsetter.) S41 Unngå innånding av røyken som oppstår ved brann eller eksplosjon. S42 Bruk egnet åndedrettsvern ved utgassing/sprøyting. (Den eller de aktuelle betegnelser angis av produsent, importør eller omsetter.) S43 Ved brannslukning, bruk ... (Produsent, importør eller omsetter skal oppgi korrekt type av brannslokningsutstyr. Hvis bruk av vann øker faren, tilføy: «Bruk ikke vann».) S45 Ved uhell eller illebefinnende er omgående legebehandling nødvendig; vis etiketten om mulig. S46 Ved svelging, kontakt lege omgående og vis denne beholderen eller etiketten. S47 Må ikke oppbevares ved temperatur som er høyere enn ... °C. (Angis av produsent, importør eller omsetter.) S48 Skal holdes fuktig med ... (Egnet materiale angis av produsent, importør eller omsetter.) S49 Må kun oppbevares i den originale emballasjen. S50 Må ikke blandes med ... (Angis av produsent, importør eller omsetter.) S51 Må bare anvendes på godt ventilerte steder. S52 Bør ikke benyttes på større flater i beboelses- eller oppholdsrom. S53 Unngå direkte kontakt – innhent spesielle opplysninger før bruk. S56 Ta hånd om dette kjemikaliet og dets emballasje og lever til godkjent avfallsbehandlingsanlegg. S57 Oppbevares/håndteres slik at forurensning i miljøet unngås. (Sørg for forsvarlig emballering for å forebygge miljøforurensning). S59 Innhent opplysninger om gjenvinning og ombruk hos produsent, importør eller omsetter. S60 Dette kjemikaliet og dets emballasje skal behandles som spesialavfall. S61 Unngå utslipp til miljøet. Se helse-, miljø- og sikkerhets- (HMS) datablad for ytterligere informasjon. S62 Ved svelging må ikke brekning fremkalles: Kontakt lege omgående og vis denne etikett eller emballasje. S63 Ved uhell ved innånding bringes den skadelidende til frisk luft og holdes i ro. S64 Ved svelging skylles munnen med vann (bare dersom personen er ved bevissthet). S210 Bruk trykkluft- eller friskluftsmaske i trange rom.

Kombinasjonssetninger

Når flere setninger kombineres i én setning iht. § 15 i forskriften her, skal ordlyden på setningene være som angitt nedenfor. Kombinasjonen regnes som en setning: S1/2 Oppbevares innelåst og utilgjengelig for barn. S3/7 Emballasjen oppbevares godt lukket på et kjølig sted. S3/9/14 Emballasjen oppbevares på et kjølig, godt ventilert sted adskilt fra ... (Angis av produsent, importør eller omsetter.) S3/9/14/49 Må kun oppbevares i den originale emballasjen på et kjølig, godt ventilert sted adskilt fra ... (Angis av produsent, importør eller omsetter.) S3/9/49 Må kun oppbevares i den originale emballasjen på et kjølig, godt ventilert sted. S3/14 Oppbevares kjølig og adskilt fra ... (Angis av produsent, importør eller omsetter.) S7/8 Emballasjen skal holdes tett lukket og oppbevares tørt. S7/9 Emballasjen skal holdes tett lukket og oppbevares på et godt ventilert sted. S7/47 Emballasjen skal holdes tett lukket og oppbevares ved en temperatur som ikke er høyere enn ... °C. (Angis av produsent, importør eller omsetter.) S20/21 Det må ikke spises, drikkes eller røykes under bruk. S24/25 Unngå kontakt med huden og øynene. S27/28 Tilsølte klær må fjernes straks, og får man stoff på huden, vask straks med store mengder ... (Angis av produsent, importør eller omsetter.) S29/35 Må ikke tømmes i kloakkavløp, produktet og emballasjen skal uskadeliggjøres på en sikker måte. S29/56 Må ikke tømmes i kloakkavløp; ta hånd om dette kjemikaliet og dets emballasje og lever til godkjent avfallsbehandlingsanlegg. S36/37 Bruk egnede verneklær og vernehansker. S36/37/39 Bruk egnede verneklær, vernehansker og vernebriller/ansiktsskjerm. S36/39 Bruk egnede verneklær og vernebriller/ansiktsskjerm. S37/39 Bruk egnede vernehansker og vernebriller/ansiktsskjerm. S47/49 Må kun oppbevares i den originale emballasjen ved temperatur som ikke er høyere enn ... °C. (Angis av produsent, importør eller omsetter.)

Kommentarer til enkelte punkter i vedlegget

Til 1:

Innramming av farebetegnelsen er ønskelig, men dette er ikke noe krav.

Det er vist en oversikt over sammenhengen mellom klassifisering i fareklasser, knyttet til bruk av bestemte risikosetninger, og de faresymbol og farebetegnelser som skal benyttes ved merking av emballasje for farlige kjemikalier. Farekoden inngår ikke i merkingen, men er den koden for symbolet som bl.a. er benyttet i liste over farlige stoffer (Stofflisten) (vedlegg VI).

Bruk av risikosetningene R33 og R64 (se pkt. 1.4 i vedlegg IV om krav til merking av farlige kjemikalier) og R29, R31, R32, R66 og R67 gir ikke en klassifisering som uttrykkes ved faresymbol og er derfor ikke vist i denne tabellen. Fareklasse – § 3 og § 6 i forskriften her Farekode Faresymbol Farebetegnelse Eksplosiv R2, R3 E Eksplosiv Eksplosiv Oksiderende R7, R8, R9 O Oksiderende Oksiderende Ekstremt brannfarlig R12 F+ Flammesymbol Ekstremt brannfarlig Meget brannfarlig R11, R15, R17 F Flammesymbol Meget brannfarlig Brannfarlig R10 Ingen Ingen Ingen Meget giftig R26, R27, R28, R39 T+ Dødninghode Meget giftig Giftig R23, R24, R25, R39, R48 T Dødninghode Giftig Helseskadelig R20, R21, R22, R68, R48, R65 Xn Andreaskors Helseskadelig Etsende R34, R35 C Etsesymbol Etsende Irriterende R36, R37, R38, R41 Xi Andreaskors Irriterende Allergifremkallende R42 R43 Xn Xi Andreaskors Andreaskors Helseskadelig Irriterende Kreftfremkallende R45, R49 R40 T Xn Dødninghode Andreaskors Giftig Helseskadelig Arvestoffskadelig R46 R68 T Xn Dødninghode Andreaskors Giftig Helseskadelig Reproduksjonsskadelig R60, R61 R62, R63 T Xn Dødninghode Andreaskors Giftig Helseskadelig Miljøskadelig R50, R50/53, R51/53, R54, R55, R56, R57, R58, R59 R52, R52/53, R53 N Ingen Miljøfaresymbol Ingen Miljøskadelig Ingen

Endret ved rettelse, se Norsk Lovtidend nr. 3/2003.

Vedlegg IV. Krav til merking av farlige kjemikalier

1. Merkebestemmelser

Stoffets betegnelse eller handelsnavn. Navn og full adresse med telefonnummer til produsent, importør eller omsetter innen EØS-området. Stoffets kjemiske navn: Er stoffet oppført i Stofflisten skal navnet som er oppført her angis på etiketten. Stoffer som ikke er oppført i Stofflisten, skal angis med entydig kjemisk navn. Faresymbol med farebetegnelse som angir faren ved bruk av kjemikaliet. Stoffer oppført i Stofflisten skal merkes med de faresymbol og farebetegnelser som stoffet er oppført med i Stofflisten. Stoffer som ikke er oppført i Stofflisten, skal merkes med faresymbol og farebetegnelser som fremkommer ved bruk av klassifiseringskriteriene. Hvis bruk av klassifiseringskriteriene gir mer enn ett symbol, skal symbol med farebetegnelse velges på følgende måte: Krav om angivelse av symbol T+/T gjør bruk av symbolene Xn/Xi og C frivillig (hvis ikke annet er angitt i Stofflisten). Krav om angivelse av symbol C gjør bruk av symbol Xn/Xi frivillig. Krav om angivelse av symbol E gjør bruk av symbolene F+/F og O frivillig. Krav om angivelse av symbol Xn gjør bruken av Xi frivillig. Advarselssetninger skal i slike tilfeller gi nødvendig informasjon om farlige effekter som ikke dekkes av symbolet(ene) som benyttes. Advarselssetninger som gir tilstrekkelige opplysninger om faremomenter (Risikosetninger) og nødvendige forholdsregler (Sikkerhetssetninger) ved bruk av stoffet. Stoffer som er oppført i Stofflisten skal være utstyrt med de Risiko- og Sikkerhetssetninger som der er angitt for stoffet, eventuelt med tillegg av advarselssetninger for YL-merking (jf. § 16 i forskriften her). For stoffer som ikke er oppført i Stofflisten skal relevante Risiko- og Sikkerhetssetninger velges ut etter de kriterier som er angitt. På etikett for stoffer skal EC-nr.angis når dette foreligger. Betegnelsen «EF-etikett» skal angis for stoffer oppført i Stofflisten med unntak av de som er gitt note: «norsk 1» og «norsk 2».

Emballasje for stoffer som omfattes av merkebestemmelser gitt i pkt 1.5, men som ikke er klassifisert som farlige, skal være utstyrt med merking på norsk som oppfyller kravene i bokstav a og b.

Kommentar:

Hvis et stoff som ikke er oppført på EINECS, er forhåndsmeldt, men ennå ikke tatt opp på ELINCS, skal ikke etiketten påføres EC-nr.

Stoffblandingens betegnelse eller handelsnavn. Navn og full adresse med telefonnummer til produsent, importør eller omsetter innen EØS-området. Entydig kjemisk navn på inngående stoffer iht. følgende regler: I stoffblandinger klassifisert som T+, T eller Xn, skal de stoffer angis som er klassifisert T+, T eller Xn og som finnes i stoffblandingen i konsentrasjon som er lik eller større enn stoffets nedre klassifiseringsgrense (Xn-grensen). I stoffblandinger klassifisert som C, skal de stoffer angis som er klassifisert C og som finnes i stoffblandingen i konsentrasjon lik eller større enn stoffets nedre klassifiseringsgrense (Xi-grensen). På fareetikett for stoffblandinger merket med en eller flere av risikosetningene R39, R40, R42, R43, R42/43, R45, R46, R48, R49, R60, R61, R62, R63 eller R68, skal det eller de stoffer som bidrar til denne klassifiseringen navngis. På fareetikett for konsentrerte stoffblandinger til parfymeindustrien vil det være tilstrekkelig å angi navnet på det stoffet som i sterkeste grad bidrar til allergifaren ved stoffblandingen, selv om stoffblandingen består av flere allergifremkallende stoffer. Som hovedregel vil det være tilstrekkelig å navngi maksimum de fire stoffene som primært bidrar sterkest til fareklassifiseringen og som utgjør de alvorligste helsefarene ved stoffblandingen dersom ikke annet er angitt i bokstav c pkt. iii. I enkelte tilfeller vil det, for å oppfylle krav til opplysning, være nødvendig å angi navnet på mer enn fire stoffer. Stoffer oppført i Stofflisten skal angis med det navn som er benyttet i Stofflisten. Faresymbol med farebetegnelse. Hvis klassifiseringen resulterer i merking med mer enn ett symbol, skal symbol med farebetegnelse velges på følgende måte: Krav om angivelse av symbol T+/T gjør bruk av symbolene Xn/Xi og C frivillig med mindre annet er spesifisert i Stofflisten. Krav om angivelse av symbol C gjør bruk av symbol Xn/Xi frivillig. Krav om angivelse av symbol E gjør bruk av symbolene F+/F og O frivillig. Krav om angivelse av symbol Xn gjør bruken av Xi frivillig.

Advarselssetninger som gir tilstrekkelige opplysninger om farer (Risikosetninger) og nødvendige forholdsregler (Sikkerhetssetninger) ved bruk av stoffblandingen. Som hovedregel vil det være tilstrekkelig å angi seks Risikosetninger og seks Sikkerhetssetninger for å beskrive faremomenter og nødvendige forholdsregler knyttet til bruk av en stoffblanding. Kombinasjonssetninger regnes i denne sammenheng som en setning. Hvis stoffblandingen klassifiseres i mer enn en fareklasse, må advarselssetningene som benyttes dekke alle de viktigste faremomentene og nødvendige forholdsregler knyttet til bruk av stoffblandingen. Risikosetningene «Ekstremt brannfarlig» eller «Meget brannfarlig» behøver ikke angis på etiketten dersom de gjentar den informasjon som er gitt med faresymbol og farebetegnelse etter bokstav d. På etikett for stoffblandinger som selges til forbrukere, skal emballasjen merkes med stoffblandingens netto volum eller vekt (nominell mengde).

Emballasje for stoffblandinger som omfattes av merkebestemmelser gitt i pkt. 1.4 og 1.5, men som ikke er klassifisert som farlige, skal være utstyrt med merking på norsk som oppfyller kravene i bokstav a og b.

Nødvendige forholdsregler ved bruk av stoffblandingen (sikkerhetssetninger) skal vedlegges emballasjen dersom det er fysisk umulig å angi sikkerhetssetningene på merkeetiketten eller på selve emballasjen.

Dersom en produsent, importør og/eller omsetter kan godtgjøre at offentliggjøring av et inngående stoffs kjemiske identitet iht. kravene i bokstav c vil kunne skade hans forretningshemmeligheter, kan han iht. bestemmelsene i Annex VI til direktiv 1999/45/EF få tillatelse til å benytte et alternativt navn eller et navn som identifiserer de viktigste funksjonelle kjemiske gruppene til stoffet.

Irriterende (med unntak av klassifisering med risikosetningen R41), eller irriterende i kombinasjon med at stoffet er klassifisert i en eller flere av fareklassene: Miljøskadelig, eksplosiv, oksiderende, ekstremt brannfarlig, meget brannfarlig og/eller brannfarlig, eller Helseskadelig, eller helseskadelig i kombinasjon med at stoffet er klassifisert i en eller flere av fareklassene: Miljøskadelig, eksplosiv, oksiderende, ekstremt brannfarlig, meget brannfarlig, brannfarlig og/eller irriterende. Dette gjelder ikke for stoffer med fastsatt grenseverdi, som definert i § 3 i forskriften her.

Det alternative navnet skal gi tilstrekkelig opplysning om stoffet til å sikre en risikofri håndtering av stoffblandingen.

Dersom Norge er det første EØS-landet hvor en stoffblanding bringes i omsetning, og produsent, importør eller omsetter ønsker å benytte seg av denne unntaksregelen, plikter vedkommende å sende en søknad til Statens forurensningstilsyn, Direktoratet for arbeidstilsynet eller Oljedirektoratet før stoffblandingen omsettes. Søknaden skal oppfylle vilkårene i Annex VI til direktiv 1999/45/EF og inneholde de opplysninger som fremgår av del A i bilaget. Ytterligere informasjon kan kreves av myndighetene dersom det er nødvendig for å vurdere søknaden. Produsent, importør og/eller omsetter plikter å sende en kopi av myndighetenes beslutning til alle andre EØS-land hvor han vil omsette stoffblandingen.

Hvis dokumentasjonen i forhold til betingelsene og kravene angitt i foregående fire ledd er utilstrekkelig, skal stoffets entydige kjemiske navn angis på fareetiketten iht. bokstav c.

Stoffer som faller inn under forskrift av 1. juli 1996 nr. 715 om forhåndsmelding av nye kjemiske stoffer (Forhåndsmeldingsforskriften) skal klassifiseres og merkes i samsvar med forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier.

«Advarsel – stoffet er ennå ikke fullstendig undersøkt»

«Advarsel – Denne stoffblandingen inneholder et stoff som ennå ikke er fullstendig undersøkt».

1.4 Særlige merkebestemmelser

Stoff og/eller stoffblandinger klassifisert som kreftfremkallende, arvestoffskadelige og/eller reproduksjonsskadelige og tildelt faresymbolet «Giftig» Emballasje for kjemikalier som inneholder stoff og/eller stoffblandinger som er klassifisert som kreftfremkallende, arvestoff- og/eller reproduksjonsskadelig og tildelt faresymbolet «Giftig» som anført i Stofflisten, skal ha følgende påskrift: «Kun til yrkesmessig bruk. NB: 1 Unngå enhver kontakt – Innhent spesielle opplysninger før bruk». Merkingen skal være lett leselig, og skal ikke kunne fjernes. Se forøvrig visse unntak gitt i § 26 i forskriften her. Stoffblandinger som er tilgjengelig for offentligheten Dersom slike stoffblandinger er klassifisert meget giftig (T+), giftig (T) eller etsende (C), og det er fysisk umulig å påføre merking med sikkerhetssetningene S1, S2, S45 eller S46 på selve emballasjen, skal emballasjen være vedlagt en nøyaktig og lett forståelig bruksanvisning som om nødvendig inneholder opplysninger om destruksjon av tomemballasjen. Stoffblandinger som påføres ved sprøyting Fareetiketten på emballasjen for slike stoffblandinger, skal være merket med sikkerhetssetning S23 sammen med sikkerhetssetning S38 eller S51, utvalgt etter de kriteriene som er gitt i vedlegg II. Stoffblandinger som inneholder et eller flere stoff som er merket med R33: «Kan opphopes i kroppen ved gjentatt bruk» Dersom stoffblandingen inneholder minst én vektprosent av et stoff som er merket med risikosetning R33, skal denne setningen stå på fareetiketten. Dette gjelder med mindre det er angitt en annen spesifikk konsentrasjonsgrense for stoffet i Stofflisten. Stoffblandinger som inneholder et eller flere stoff som er merket med R64: «Kan skade barn som får morsmelk» Dersom stoffblandingen inneholder minst én vektprosent av et stoff som er merket med risikosetning R64, skal denne setningen stå på fareetiketten. Dette gjelder med mindre det er angitt en annen spesifikk konsentrasjonsgrense for stoffet i Stofflisten.

1 Tekst analog med sikkerhetssetning S53. Hvis denne sikkerhetssetningen allerede er påkrevet, er det ikke nødvendig å gjenta setningen.

Stoffblandinger som inneholder bly Maling og lakk Emballasje til maling og lakk med totalt blyinnhold som overstiger 0,15% (uttrykt som metallets vekt) av stoffblandingens samlede vekt, fastsatt i samsvar med ISO-standard 6503-1984, skal ha følgende påskrift: «Inneholder bly. Må ikke brukes på gjenstander som barn vil kunne tygge eller suge på.» Emballasje som inneholder mindre enn 125 ml, kan ha følgende påskrift: «Advarsel! Inneholder bly». Stoffblandinger som inneholder cyanoakrylater Lim Emballasjen som umiddelbart omslutter cyanoakrylatbaserte limstoffer, skal være forsynt med følgende påskrift: «Cyanoakrylat. Farlig. Klistrer sammen hud og øyne på få sekunder. Oppbevares utilgjengelig for barn.» Nødvendige sikkerhetsinstruksjoner skal følge emballasjen. Stoffblandinger som inneholder isocyanater Emballasje som inneholder isocyanater (monomerer, oligomerer, prepolymerer osv. – hver for seg eller i blanding), skal være forsynt med følgende påskrift: «Inneholder isocyanater. Se informasjon fra produsenten.» Stoffblandinger som inneholder epoksyforbindelser med gjennomsnittlig molekylvekt mindre eller lik 700 Emballasjen til stoffblandinger som inneholder epoksyforbindelser med gjennomsnittlig molekylvekt på ≤ 700, skal ha følgende påskrift: «Inneholder epoksyforbindelser. Se informasjon fra produsenten.» Stoffblandinger som inneholder aktivt klor og som er tilgjengelig for offentligheten Emballasje til stoffblandinger som inneholder mer enn 1% aktivt klor, skal ha følgende påskrift: «Advarsel! Må ikke brukes sammen med andre kjemikalier. Kan avgi farlige gasser (klor).» Stoffblandinger som inneholder kadmium (legeringer), beregnet til lodding og sveising Emballasje til stoffblandinger som inneholder kadmium og som kan anvendes ved lodding eller sveising, skal være forsynt med følgende påskrift: «Advarsel! Inneholder kadmium. Det utvikles farlige gasser ved bruk. Se informasjon fra produsenten. Følg sikkerhetsinstruksjonene.» Merkingen skal være lett leselig, og skal ikke kunne fjernes. Stoffblandinger som ikke er klassifisert som allergifremkallende, men som inneholder allergifremkallende stoff(er) Emballasjen til stoffblandinger som inneholder minst ett stoff som er klassifisert som allergifremkallende og inngår i konsentrasjoner på 0,1% eller mer, skal være forsynt med følgende påskrift: «Inneholder ... (navn på allergifremkallende stoff). Kan gi en allergisk reaksjon». Flytende stoffblandinger som inneholder halogenerte hydrokarboner Emballasjen til flytende stoffblandinger uten påvist flammepunkt eller med et flammepunkt større enn 55 °C som inneholder et halogenert hydrokarbon og mer enn 5% brannfarlig eller meget brannfarlige stoffer, skal være forsynt med følgende påskrift: «Kan være brannfarlig i bruk» hhv. «Kan være meget brannfarlig i bruk». Sement og sementholdige stoffblandinger Emballasjen til sement og sementholdige stoffblandinger som inneholder mer enn 0,0002% vannløselig seksverdig krom (beregnet ut i fra totalvekt i tørr tilstand) skal merkes med påskriften: «Inneholder seksverdig krom. Kan gi en allergisk reaksjon.» Det er ikke nødvendig å merke med denne påskriften dersom kjemikaliet allerede er klassifisert og merket som allergifremkallende med risikosetningen R43.

Merkeetiketten for stoffblandinger til yrkesmessig bruk som ikke er klassifisert som farlige, iht. definisjonen gitt i § 3 i forskriften her, men som inneholder minst ett helsefarlig stoff, ett miljøskadelig stoff eller ett stoff som det er fastsatt administrativ norm eller grenseverdi for, i enkeltkonsentrasjoner på ≥ 1 vektprosent for ikke-gassformige stoffblandinger og ≥ 0,2 volumprosent for stoffblandinger i gassform, skal ha følgende påskrift: «Helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad er tilgjengelig på anmodning fra yrkesmessige brukere.»

Emballasje til vegetabilske og animalske oljer som tørker med eksoterm oksidasjon (tørrende oljer) og som kan føre til selvantennelse, skal være forsynt med følgende påskrift: «Inneholder ... (Angis av produsent, importør eller omsetter). Risiko for selvantennelse. Søl og brukte filler samles og oppbevares i brannsikker avfallsbeholder, henges til tørk ute eller brennes under oppsyn.»

Teksten skal være lett synlig og adskilles fra annen tekst, f.eks. bruksanvisning o.l.

Kommentar:

Dersom kjemikaliet er merkepliktig iht. de øvrige bestemmelsene i vedlegget, skal denne teksten plasseres sammen med R- og S-setningene. For kjemikalier som ikke er merkepliktige, bør teksten skrives med fet skrift og være rammet inn.

2. Unntak for krav til merking

Mobile gassbeholdere er tilfredsstillende merket når de er merket i samsvar med § 15 og § 17 eller § 19 i forskriften her eller dette vedleggets pkt. 1.1 og 1.2.

For gassbeholdere med et volum lik eller mindre enn 150 liter kan formatet og utformingen av fareetiketten i stedet følge merkebestemmelsene i ISO-standard ISO/DP 7225.

Den informasjon som er i samsvar med § 15 i forskriften her, kan være preget eller angitt på en holdbar skive eller skilt festet på beholderen, eller etikett festet til gassbeholderen.

For stoffblandinger kan denne merkingen angi en fellesbetegnelse eller industrielt/kommersielt navn, forutsatt at de farlige stoffene som inngår i stoffblandingen angis klart og uutslettelig på selve gassbeholderen.

Disse stoffene og stoffblandingene er klassifisert henholdsvis i liste over farlige stoffer, Stofflisten (vedlegg VI) og i vedlegg I om kriterier for klassifisering av farlige kjemikalier. De representerer likevel ingen helsefare når de blir markedsført i lukkede, refyllbare beholdere eller engangsbeholdere iht. EN 417, som brensel som kun brukes til forbrenning.

Disse sylindere eller beholdere skal merkes med symbol og R- og S-setning på grunn av brannfaren. Informasjon om helsefare er ikke påkrevet på etiketten. Produsent, importør eller omsetter skal oversende disse opplysningene til profesjonelle brukere iht. kravene i forskrift om utarbeidelse og distribusjon av helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad for farlige kjemikalier.

Forbrukere skal gis tilstrekkelig informasjon slik at de nødvendige forhåndsregler for vern av helse og sikkerhet kan tas.

Forøvrig gjelder de generelle kravene til merking av mobile gassbeholdere som er gitt i pkt. 2.1.

Metaller, legeringer eller stoffblandinger som inneholder polymerer eller elastomerer skal klassifiseres og merkes i samsvar med forskriften her.

Noen av disse kjemikaliene innebærer ikke fare for helse ved innånding, svelging eller hudkontakt eller fare for det vandige miljø i den form de omsettes, selv om de klassifiseres etter forskriftens bestemmelser, eller er klassifisert i Stofflisten. Det er i slike tilfeller ikke påkrevet å påføre disse kjemikaliene fareetikett i samsvar med denne forskriften. Produsent, importør og/eller omsetter skal imidlertid sørge for at all informasjon som skulle inngått i fareetiketten blir oversendt til profesjonelle brukere av slike kjemikalier i form av et helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad.

Forbrukere skal gis tilstrekkelig informasjon slik at de nødvendige forhåndsregler for vern av helse og sikkerhet kan tas.

Stoffer og stoffblandinger klassifisert som helseskadelig på grunn av aspirasjonsfare (med R65) behøver ikke merkes for dette når denne type kjemikalier selges i aerosolbeholdere eller i beholdere med forseglet sprayanordning.

Den som utleverer kjemikalier i uemballert form (dvs. i tank, bulk etc.), skal sørge for at informasjon som kreves utleveres sammen med kjemikaliene.

Det er ikke nødvendig å utlevere slik informasjon dersom kjemikaliene fylles på emballasje beregnet for gjentatt påfylling av et bestemt kjemikalium, og emballasjen er utstyrt med fareetikett for dette.

Vedlegg V. Emballasje med barnesikret lukning og følbar advarselsmerking

Ansvarsforhold Enhver som produserer, importerer og/eller omsetter farlige kjemikalier som er tilgjengelige for vanlige forbrukere skal sørge for at dette vedleggets krav oppfylles. Barnesikret lukning Farlige kjemikalier omfattet av kravet til emballasje med barnesikret lukning Følgende kjemikalier skal være emballert i forpakning med barnesikret lukning: Farlige kjemikalier som faller inn under kravet i § 11 i forskriften her. Flytende kjemikalier som er klassifisert og merket som helseskadelig med R65 (aspirasjonsfare) iht. kriteriet i vedlegg I om kriterier for klassifisering av farlige kjemikalier pkt. 3.2.2 Helseskadelig (R65). Kjemikalier som inneholder minst ett av stoffene angitt i tabell 1, og som inngår i stoffblandingen med en konsentrasjon som er lik eller større enn de konsentrasjonsgrensene som er oppgitt i tabellen. Tabell 1: Stoffnavn CAS-nr. EC-nr. Kons.gr. Metanol 67-56-1 200-659-6 3% Diklormetan 75-09-2 200-838-9 1% Kjemikalier av den type som er angitt under bokstav b og som selges i aerosolbeholdere eller i beholdere med forseglet sprayanordning, trenger ikke være utstyrt med barnesikret lukning. Krav til barnesikret lukning Barnesikrede lukkeanordninger som benyttes på emballasje som kan lukkes igjen etter bruk, skal være i samsvar med ISO-standard 8317 for «Barnesikret emballasje. Krav og metoder for utprøving av emballasje som kan lukkes igjen», vedtatt av Den Internasjonale Standardiseringsorganisasjonen (ISO). 1 Barnesikrete lukkeanordninger som benyttes på emballasje som ikke kan lukkes igjen etter bruk, skal være i samsvar med CEN-standard EN 862 for «Emballasje – Barnesikret emballasje. Krav og metoder for ikke-lukkbar emballasje for ikke-medisinske produkter», vedtatt av Den Europeiske Standardiseringskomiteen (CEN).

1 Standardene kan skaffes fra Pronorm, Postboks 432 Skøyen, 0213 Oslo, (telefon: 22 04 92 30, http://www.standard.no ).

Følbar advarselsmerking Emballasje, som iht. § 14 i forskriften her skal være utstyrt med følbar advarselsmerking, skal være påført merking som oppfyller kravene i europeisk standard ISO 11683 vedrørende fareangivelser som skal kunne oppfattes ved berøring.

Kommentarer til enkelte punkter i vedlegget

Testing i samsvar med nevnte standard kan bare utføres av laboratorier som oppfyller europeisk standard serie EN 45000. For laboratorier i Norge skal dette være dokumentert ved akkreditering. Dersom det er opplagt at emballasjen er tilstrekkelig barnesikret, slik at barn ikke kan få tak i innholdet uten å anvende verktøy, kan man unnlate å teste emballasjen. I alle andre tilfeller, og når det er rimelig grunn til å betvile at lukningen er barnesikret, kan Statens forurensningstilsyn anmode produsent eller importør om å fremlegge alle relevante opplysninger i forhold til emballeringskravene inkludert attest fra et prøvelaboratorium som beskrevet i ovenstående pkt. 1, som bekrefter at: Lukningen er av en slik art at det ikke er nødvendig å teste etter den angitte ISO-standard. Lukningen er testet og funnet i samsvar med ovenfor nevnte standard. Attest for gjennomført test eller attest for at emballasjen er slik at den ikke behøver testes, skal kunne fremlegges på forespørsel fra Statens forurensningstilsyn.

Endret ved rettelse, se Norsk Lovtidend nr. 3/2003.

Vedlegg VI. Liste over farlige stoffer (Stofflisten)

Farlige stoffer skal merkes i samsvar med dette vedlegget (Stofflisten). Hvis ett eller flere stoffer som inngår i stoffblandingen er oppført i Stofflisten, skal den angitte klassifiseringen benyttes. Stofflisten er ikke uttømmende (eksempelliste).

Stoffer som ikke er oppført på Stofflisten skal klassifiseres og merkes iht. bestemmelsene gitt i denne forskriften jf. vedlegg I om kriterier for klassifisering av farlige kjemikalier, vedlegg II om kriterier for valg av sikkerhetssetninger, vedlegg III om farekoder, faresymbol, farebetegnelser, samt de advarselssetninger som skal benyttes, og vedlegg IV om krav til merking av farlige kjemikalier.

I Stofflisten er det gitt følgende informasjon:

§ 15 i forskriften her setter krav til at stoffer oppført i Stofflisten skal navngis på fareetiketten med ett av de entydige kjemiske navn som stoffet er oppført med i Stofflisten.

I Stofflisten er petroleumsdestillater (indeksnr. 648- og 649-serien) imidlertid oppført både med entydig kjemisk navn og gruppenavn (disse er separert med semikolon).

Noen stoffer er beskrevet med en spesifikk renhet (i prosent). Stoffer med et høyere innhold av aktivt materiale (f.eks. et organisk peroksid) enn det som er angitt i Stofflisten, er ikke inkludert under det angitte navnet i Stofflisten, da de kan ha andre farlige egenskaper (f.eks. eksplosive egenskaper for organiske peroksider). Når det er angitt spesifikke konsentrasjonsgrenser, skal disse anvendes på stoffet eller stoffene som er angitt i stoffets navn. Dette er spesielt viktig når kjemikaliene som angis som navn er blandinger av stoffer eller er stoffer beskrevet med en spesifikk renhet; klassifiseringen som angis gjelder det aktuelle navnet som er angitt i Stofflisten, og ikke det rene stoffet.

Visse navn inneholder referanse til urenheter (forurensninger). Et eksempel er indeksnr. 607-190-00-X; «metylakrylamidometoksyacetat (som innholder ≥ 0,1% akrylamid)». I slike tilfeller utgjør referansen i parentes en del av navnet, og må derfor også skrives på fareetiketten.

Visse navn angir stoffgrupper. Et eksempel er indeksnr. 006-007-00-5; «hydrogencyanid, salter, unntatt komplekse cyanider som ferrocyanider, ferricyanider og kvikksølvoksycyanid». For enkeltstoffer som omfattes av denne betegnelsen, skal stoffets EINECS/ELINCS-navn eller annet anerkjent internasjonalt navn benyttes.

Det er benyttet betegnelser som er gitt i EINECS eller ELINCS så langt dette er mulig, og ellers basert seg på internasjonalt anerkjente kjemiske navn (f.eks. ISO eller IUPAC).

Urenheter, tilsetningsstoffer og enkeltkomponenter er normalt ikke angitt med mindre de bidrar betydelig til stoffets klassifisering (jf. definisjon av kjemiske stoffer i § 3 i forskriften her).

Noen stoffer er beskrevet som en blanding av to eller flere stoffer. Slike navn refererer til en spesifikk blanding. I noen tilfeller, når det er nødvendig å karakterisere stoffet som omsettes, er forholdet mellom hovedstoffene i blandingen spesifisert.

1.2. Indeksnummer

Indeksnummer er EUs interne identifikasjonsnummer som er gitt for stoffer oppført på EUs stoffliste (Annex I).

I indeksnummeret for uorganiske stoffer er det atomnummeret for det elementet som gir stoffet de mest karakteristiske egenskaper som gir hovedinndelingen. Organiske stoffer er plassert i grupper ut fra deres funksjonelle klasser. * Indeksnummeret består av 9 siffer i fire grupper; ABC-RST-VW-Y, hvor:

ABC enten er atomnummeret for det mest karakteristiske kjemiske elementet (angitt med en eller to nuller foran for å fylle opp sekvensen), eller for organiske stoffer, et nummer som beskriver hvilke klasser av organiske stoffer det tilhører.

RST er det løpende nummeret for stoffet i ABC-serien.

VW angir i hvilken form det aktuelle stoffet produseres eller markedsføres.

Y er et kontrollsiffer som er beregnet i samsvar med ISBN (International Standard Book Number)-metode.

Som et eksempel har natriumklorat indeksnummeret 017-005-00-9.

Hvert navn i Stofflisten, bortsett fra enkelte norske unntaksstoffer, har sitt eget unike indeksnummer. Indeksnummeret omfatter vanligvis ett enkelt stoff, men kan i enkelte tilfeller omfatte enkelte eller alle isomere av et stoff, eller en gruppe av kjemisk nær beslektede stoffer.

Når et indeksnummer omfatter mer enn ett stoff, gjelder alltid at alle stoffene som omfattes har eksakt samme klassifisering og merking. Kommer det nye data som viser at stoffenes farlighet er forskjellig, kan det i en senere utgave av Stofflisten skje en omklassifisering av det aktuelle stoffet som samtidig gis et nytt indeksnummer.

Indeksnummer med betegnelsen; norunn-xx-x, angir de stoffer som ikke er oppført på EUs stoffliste (dvs. særnorske stoffer).

* For ytterligere informasjon om indeksnummerets ulike elementer henvises til Tabell A og B i Annex I til direktiv 67/548/EØF.

EC-nr. er det identifikasjonsnummer som er gitt for stoffet i EØS-området.

EC-nr. består av sju siffer i tre grupper (XXX-XXX-X) og gis til stoffer som finnes innen EØS-området. Et stoffs EC-nr. kan foreligge på en av to lister:

EINECS-listen (The European Inventory of Existing Commercial Substances), dvs. den endelige listen over kjemiske stoffer som eksisterte i EUs medlemsland pr. 18. september 1981, publisert i EF-Tidende 1990 C 146 A. Dette nummeret er sjusifret etter mønsteret XXX-XXX-X og starter med 200-001-8.

ELINCS-listen (The European List of Notified Chemical Substances), dvs. europeisk liste over forhåndsmeldte kjemiske stoffer som er brakt på det europeiske markedet etter 18. september 1981. Dette nummeret er sjusifret etter mønsteret XXX-XXX-X og starter med 400-010-9.

For stoffer på listen over «No-longer-polymers» (dokument fra Kontoret for De europeiske fellesskaps offisielle publikasjoner, 1997, ISBN 92-827-8995-0) er «No-longer-polymer»-nummeret tatt med. Dette nummeret er sjusifret etter mønsteret XXX-XXX-X og starter med 500-001-0.

Som et eksempel har natriumklorat som er nevnt i pkt. 1.2 EC-nr.et 223-498-3.

CAS (Chemical Abstract Service)-nummeret er et internasjonalt anerkjent identifikasjonsnummer.

Mens EINECS-nummeret omfatter både anhydratformer og hydratformer av et stoff, er det vanligvis spesifikke CAS-nummer knyttet til de forskjellige formene. Dersom ikke annet fremgår av navnet, er CAS-nummeret oppført i Stofflisten bare for anhydratformen. De angitte CAS-numrene beskriver derfor ikke alltid det angitte stoffet så entydig som EINECS-nummeret.

Som et eksempel har natriumklorat CAS-nummeret 7775-09-9.

EINECS-, ELINCS-, «No-longer-polymer»- eller CAS-numrene er vanligvis ikke tatt med for navn som består av flere enn fire enkeltstoffer.

Fareklassene angis som følger: Eksplosiv: E Oksiderende: O Ekstremt brannfarlig: F+ Meget brannfarlig: F Brannfarlig: R10 Meget giftig: T+ Giftig: T Helseskadelig: Xn Etsende: C Irriterende: Xi Allergifremkallende: R42 og/eller R43 Kreftfremkallende: Kreft1, Kreft2 eller Kreft3 Arvestoffskadelig: Mut1, Mut2 eller Mut3 Reproduksjonsskadelig: Rep1, Rep2 eller Rep3 Miljøskadelig: N og/eller R52, R53

Utfyllende risikosetninger som er valgt ut for å beskrive andre egenskaper (jf. vedlegg I om kriterier om klassifisering av farlige kjemikalier) enn det som fremgår av fareklassene over, er angitt på egne linjer.

Stofflisten angir stoffets klassifisering i de enkelte fareklasser (inntil 10) med tilhørende risikosetninger. Hver klassifisering er angitt på en linje, og vanligvis angis fareklasse og tilhørende risikosetning(er). I noen tilfeller (klassifisering som brannfarlig, allergifremkallende og enkelte stoffer klassifisert som miljøskadelige) vil bare risikosetningen(e) angis da disse gir tilstrekkelig informasjon.

Klassifisering av et stoff innebærer å plassere stoffet i korrekte fareklasser i samsvar med denne forskrift

Klassifiseringen har konsekvenser, ikke bare for stoffets merking, men også for krav til stoffets emballering, anvendelsesbegrensninger osv. Stoffenes klassifisering er ofte også utgangspunktet for klassifisering av stoffblandinger (ved bruk av beregningsmetoder).

Symbol angir det faresymbol som skal være påført stoffets fareetikett.

Symbolene er angitt med deres farekode, en forkortelse som beskriver faresymbolet med tilhørende farebetegnelse, jf. vedlegg III om farekoder, faresymbol og farebetegnelser, samt advarselsetninger som skal benyttes ved merking av farlige kjemikalier.

R-setninger angir de risikosetninger, angitt med setningsnummer, som skal benyttes ved merking av stoffet.

En strek (-) mellom setningsnumrene angir separate setninger, mens en skråstrek (/) mellom setningsnumrene angir en kombinasjon av setningene i en enkelt setning, jf. vedlegg III om farekoder, symbol og farebetegnelser, samt advarselsetninger som skal benyttes ved merking av farlige kjemikalier.

S-setninger angir de sikkerhetssetninger, angitt med setningsnummer, som skal benyttes ved merking av stoffet.

Sikkerhetssetningene S1 og S2, som i Stofflisten er oppført i parentes, kan bare utelates fra fareetiketten når kjemikaliet utelukkende selges til industriell bruk.

etter S5 angir at denne sikkerhetssetningen ikke skal påføres etiketten dersom det er benyttet annen, sikker emballasje. etter S22 angir at denne sikkerhetssetningen bare skal settes på fareetiketten dersom det vurderes hensiktsmessig.

Setningsnumrene er på samme måte som for risikosetninger adskilt med strek (-) eller skråstrek (/) med samme betydning som for risikosetninger. Ordlyden på setningene er gitt i vedlegg III om farekoder, faresymbol og farebetegnelser, samt advarselsetninger som skal benyttes ved merking av farlige kjemikalier.

De angitte sikkerhetssetninger gjelder bare for det aktuelle stoffet. For stoffblandinger må man velge sikkerhetssetninger i samsvar med de vanlige kriteriene som er gitt i vedlegg II om valg av sikkerhetssetninger. Ved valg av sikkerhetssetninger bør disse velges slik at de gjør oppmerksom på de viktigste forholdsreglene for å verne mot farene ved kjemikaliene.

S1, S2 og S45 er obligatoriske for alle meget giftige, giftige og etsende kjemikalier som er tilgjengelige for offentligheten. S2 og S46 er obligatoriske for alle andre farlige kjemikalier som er tilgjengelig for offentligheten, bortsett fra de som kun er klassifisert miljøskadelig.

Kons 1 – Kons x angir de spesifikke konsentrasjonsgrenser (intervall) med tilhørende helsefareklassifisering

(Merk 1 – Merk x ) av stoffet som er nødvendig for å klassifisere farlige stoffblandinger som inneholder stoffet ved hjelp av beregningsmetoder (jf. vedlegg I om kriterier for klassifisering av farlige kjemikalier).

Dersom ikke annet er oppgitt, er konsentrasjonsgrensene angitt i vektprosent, beregnet ut fra stoffblandingens totalvekt.

Dersom det ikke er oppgitt noen konsentrasjonsgrenser for stoffet, skal man ved klassifisering av stoffblandinger ved hjelp av konvensjonell beregningsmetode benytte de generelle klassifiseringsgrenser som er angitt i vedlegg I om kriterier for klassifisering av farlige kjemikalier.

Det er ikke angitt spesifikke konsentrasjonsgrenser til bruk for miljøfareklassifisering av stoffblandinger. For stoffblandinger som skal klassifiseres ved hjelp av tradisjonell beregningsmetode mht. miljø, brukes de generelle konsentrasjonsgrensene angitt i vedlegg I om kriterier for klassifisering av farlige kjemikalier.

Klassifisering av stoffblandinger med hensyn til brann- og eksplosjonsfarlige egenskaper må alltid gjøres ut fra tester på stoffblandingen. Klassifisering for slike effekter er derfor med et fåtall unntak ikke tatt med annet enn for klassifisering av rene stoffer.

Notene angir referanse til spesielle regler og anmerkinger knyttet til stoffet.

Anmerkninger knyttet til identifisering og merking av stoffer Note A:

Stoffnavnet skal angis på fareetiketten med en av de hovedbetegnelser som er angitt i Stofflisten, jf. § 15 i forskriften her.

I Stofflisten benyttes enkelte ganger generelle betegnelser som «... -forbindelser» eller «... -salter». Disse omtales heretter som stoffgrupper. I slike tilfeller skal produsent, importør eller omsetter påse at stoffet blir oppført på fareetiketten med korrekt navn: Det må også tas hensyn til de forklaringene som er gitt i pkt. 1.1. Eksempel: For BeCl 2 : berylliumklorid

Denne forskriften krever også at symbolene, farebetegnelsene og R- og S-setningene som benyttes for det enkelte stoff, er det som er oppført i Stofflisten.

For stoffer som tilhører én bestemt stoffgruppe i Stofflisten, benyttes de symboler, farebetegnelser og R- og S-setninger som er oppført i Stofflisten for det enkelte stoffet.

For stoffer som tilhører flere enn én stoffgruppe i Stofflisten, benyttes de symboler, farebetegnelser og R- og S-setninger som er oppført for de relevante stoffene på Stofflisten. I tilfeller der det er gitt forskjellige klassifiseringer for samme fare i to ulike stoffgrupper, anvendes den klassifiseringen som angir den alvorligste fareklassen.

Klassifisering iht. stoffgruppe 1: Rep1; R61, R33, Rep3; R62, N; R50-53 Klassifisering iht. stoffgruppe 2: Kreft1; R45, T; R23/25, N; R51-53 Stoffets klassifisering: Kreft1; R45, T; R23/25, Rep1; R61, R33, Rep3; R62, N; R50-53.

Note B:

Enkelte stoffer (syrer, baser etc.) omsettes i vandig løsning med varierende konsentrasjoner, noe som krever forskjellig faremerking da kjemikaliets farlighet varierer med konsentrasjonen av farlige stoffer.

I Stofflisten vil stoffer med Note B ha en generell betegnelse av denne typen: «...% salpetersyre».

I dette tilfellet skal produsent, importør eller omsetter angi løsningens konsentrasjon på fareetiketten. Eksempel: 45% salpetersyre.

Hvis ikke annet er angitt, skal konsentrasjonen som angis i prosent på fareetiketten beregnes på vekt/vektbasis.

Bruk av tilleggsopplysninger (f.eks.: tetthet, grader Baumé) eller beskrivende setninger (f.eks.: rykende eller is-, som iseddik) er tillatt.

Note C:

Noen organiske stoffer kan omsettes enten i en spesifikk isomerform eller som en blanding av flere isomere.

I Stofflisten benyttes enkelte ganger en generell betegnelse av følgende type: «Xylenol».

I dette tilfellet skal produsent, importør eller omsetter angi på fareetiketten om stoffet er en spesifikk isomer (a) eller en blanding av isomere (b). Eksempel: (a) 2,4-xylenol (b) xylenol (blanding av isomere)

Note D:

Visse stoffer som er følsomme for spontan polymerisering eller nedbrytning, blir vanligvis omsatt i stabilisert form. Det er i denne formen de er oppført på Stofflisten.

Slike stoffer blir imidlertid enkelte ganger omsatt i en ustabilisert form. I slike tilfeller må produsent eller importør angi stoffnavnet på fareetiketten med tilføyelsen «ustabilisert». Eksempel: metakrylsyre (ustabilisert).

Note E:

Stoffer som er klassifisert som kreftfremkallende i gruppene Kreft1 eller Kreft2, arvestoffskadelige i gruppene Mut1 og Mut2 eller reproduksjonsskadelige i gruppene Rep1 eller Rep2, er utstyrt med Note E dersom de også er klassifisert som meget giftig (T+), giftig (T) eller helseskadelig (Xn). For disse stoffene skal ordet «også» tilføyes foran risikosetningene R20, R21, R22, R23, R24, R25, R26, R27, R28, R39, R68 (fareklassen helseskadelig), R48 og R65 og alle kombinasjonene av disse risikosetningene. Eksempel: R45-23 «Kan forårsake kreft. Også giftig ved innånding.» R46-27/28 «Kan forårsake arvelige skader. Også meget giftig ved hudkontakt og svelging.»

Note F:

Dette stoffet kan inneholde en stabilisator. Hvis stabilisatoren endrer stoffets farlige egenskaper, slik de er angitt i Stofflisten, skal fareetiketten utformes i samsvar med reglene for merking av farlige stoffblandinger, jf. vedlegg IV om krav til merking av farlige kjemikalier, pkt. 1.2.

Note G:

Dette stoffet kan omsettes i en eksplosiv form. I slike tilfeller må stoffet undersøkes ved bruk av egnede testmetoder, og fareetiketten skal inneholde opplysninger som gjenspeiler stoffets eksplosive egenskaper.

Note H:

Denne note angir at stoffet ikke er underkastet fullstendig klassifisering. Klassifiseringen og merkingen som er angitt for dette stoffet i Stofflisten gjelder bare for de farlige egenskapene som er beskrevet med risikosetninger sammen med de fareklasser som er angitt. Produsent, importør eller omsetter skal klassifisere stoffet med hensyn til alle andre fareklasser (jf. § 6 i forskriften her), samt utforme den endelige fareetiketten ut fra den totale klassifiseringen. Denne note er i Stofflisten bare benyttet på visse, komplekse petroleums- og steinkullbaserte stoffer samt visse stoffgrupper.

Note J:

Klassifisering av stoffet som kreftfremkallende er ikke nødvendig hvis det kan dokumenteres at stoffet inneholder mindre enn 0,1 vektprosent benzen (EC-nr. 200-753-7). Denne note er i Stofflisten bare benyttet på visse, komplekse petroleums- og steinkullbaserte stoffer.

Note K:

Klassifisering av stoffet som kreftfremkallende er ikke nødvendig hvis det kan dokumenteres at stoffet inneholder mindre enn 0,1 vektprosent 1,3-butadien (EC-nr. 203-450-8). Hvis stoffet ikke blir klassifisert kreftfremkallende, skal det minimum merkes med sikkerhetssetningene (2)-9-16. Denne note er i Stofflisten bare benyttet på visse, komplekse petroleumsbaserte stoffer.

Note L:

Klassifisering av stoffet som kreftfremkallende er ikke nødvendig hvis det kan dokumenteres at stoffet inneholder mindre enn 3% DMSO (dimetylsulfoksid)-ekstraherbare fraksjoner, som målt ved bruk av IP 346/92 (Determination of polycyclic aromatics in unused lubricating base oils and asphaltene free petroleum fractions – Dimethyl sulphoxide extraction refractive index method). Denne note er i Stofflisten bare benyttet på visse, komplekse petroleumsbaserte stoffer.

Note M:

Klassifisering av stoffet som kreftfremkallende er ikke nødvendig hvis det kan dokumenteres at stoffet inneholder mindre enn 0,005 vektprosent benzo(a)pyren (EC-nr. 200-028-5). Denne note er i Stofflisten bare benyttet på visse, komplekse steinkullbaserte stoffer.

Note N:

Klassifisering av stoffet som kreftfremkallende er ikke nødvendig hvis stoffets fulle raffineringshistorie er kjent og det kan dokumenteres at det opprinnelige stoffet ikke er kreftfremkallende. Denne note er i Stofflisten bare benyttet på visse, komplekse petroleumsbaserte stoffer.

Note P:

Klassifisering av stoffet som kreftfremkallende er ikke nødvendig hvis det kan dokumenteres at stoffet inneholder mindre enn 0,1 vektprosent benzen (EC-nr. 200-753-7).

Hvis stoffet klassifiseres som kreftfremkallende, skal også Note E komme til anvendelse.

Hvis stoffet ikke blir klassifisert som kreftfremkallende, skal det minimum merkes med sikkerhetssetningene (2)-23-24-62.

Denne note er i Stofflisten bare benyttet på visse, komplekse petroleumsbaserte stoffer.

Note Q:

et kortvarig biopersistensforsøk ved innånding har vist at fibrer som er lengre enn 20 μm, har en vektet halveringstid på mindre enn ti dager, eller et kortvarig biopersistensforsøk ved intratrakeal instillasjon har vist at fibrer som er lengre enn 20 μm, har en vektet halveringstid på mindre enn 40 dager, eller et egnet intraperitonealt forsøk ikke har vist forsterket kreftfremkallende virkning, eller et egnet langvarig innåndingsforsøk ikke har vist sykdomsfremkallende virkninger eller neoplastiske endringer.

Note R:

Fibrer med en lengdevektet midlere geometrisk gjennomsnittsdiameter minus to standardavvik på over 6 μm skal ikke nødvendigvis klassifiseres som kreftfremkallende.

Note S:

Dette stoffet krever ikke merking i samsvar med pkt. 2 i vedlegg IV om krav til merking av farlige kjemikalier.

Anmerkninger knyttet til merking av stoffblandinger.

Note 1:

Den fastsatte konsentrasjon er lik vektprosenten av det metalliske grunnstoffet beregnet på grunnlag av stoffblandingens samlete vekt eller, hvis en individuell konsentrasjonsgrense ikke er fastsatt, legges de fastsatte generelle konsentrasjonsgrenser til grunn.

Note 2:

Konsentrasjonen av isocyanat som er angitt er vektprosenten av den frie monomeren beregnet i forhold til stoffblandingens totalvekt.

Note 3:

Konsentrasjonen som er angitt er vektprosenten av kromationer som er oppløst i vann, beregnet i forhold til stoffblandingens totalvekt.

Note 4:

Stoffblandinger som inneholder disse stoffene skal klassifiseres som helseskadelig med R65 hvis de oppfyller kriterier gitt i vedlegg I om kriterier for klassifisering pkt. 3.2.3.2.

Note 5:

Konsentrasjonsgrenser for gassformige stoffblandinger uttrykkes i volumprosent.

Note 6:

Stoffblandinger som inneholder disse stoffene, skal merkes med R67 dersom de oppfyller kriteriene i vedlegg I om kriterier for klassifisering pkt. 3.11.

Bestemmelsene i denne noten vil ikke lenger gjelde når kriteriene (beregningsreglene) for bruk av R67 på stoffblandinger iht. direktiv 1999/45/EF er trådt i kraft.

Anmerkninger knyttet til norske unntak:

Norsk1:

Stoffet er klassifisert som kreftfremkallende. Norge har i medhold av EØS-avtalen avvikende klassifisering og merking av enkelte kreftfremkallende kjemikalier i forhold til EU.

Norsk2:

Stoffet er omfattet av norske unntaksbestemmelser i samsvar med EØS-avtalen, dette kommer i tillegg til de stoffer som er omfattet av unntak angitt i Norsk1.

Tilleggsinformasjon:

Stoffgrupper

I stofflisten er det benyttet et antall gruppebetegnelser. I slike tilfeller skal klassifiserings- og merkekravene benyttes på alle stoffer som omsettes og som dekkes av beskrivelsen i Stofflisten, dersom de er oppført på EINECS- eller ELINCS-listen. Dersom et stoff, som omfattes av en gruppebetegnelse, opptrer som urenhet i et annet stoff, skal klassifiserings- og merkekravene som er beskrevet for gruppebetegnelsen tas med i vurderingen av det aktuelle stoffets merking.

I enkelte tilfeller er det klassifiserings- og merkekrav for spesifikke stoffer som vil dekkes av en gruppebetegnelse. I slike tilfeller vil det aktuelle stoffet bli oppført på egen plass i Stofflisten, og gruppebetegnelsen vil inneholde tillegget «unntatt stoffer oppført andre steder i listen».

Betegnelser i Stofflisten for salter (under ethvert navn) omfatter både anhydratformer og hydratformer dersom dette ikke er spesifisert på annen måte.

Stoffer med ELINCS-nummer

Stoffer med ELINCS-nummer (EC-nr. > 400-000-0) er forhåndsmeldt (notifisert) i samsvar med direktiv 67/548/EØF. Produsenter eller importører, som ikke tidligere har notifisert disse stoffene, må følge de regler som er gitt i forskrift om forhåndsmelding av nye stoffer (henvendelse Statens forurensningstilsyn) dersom de ønsker å selge eller importere stoffer eller stoffblandinger som inneholder slike stoffer.

Petroleumsdestillater/white spirit

Kjemikalier betegnet som white spirit er nå spesifisert som petroleumsdestillater i Stofflisten med entydig kjemisk navn, gruppenavn, CAS-nr., EC-nr. og indeksnr. Mange av de entydige kjemiske navnene er lite identifiserbare for den vanlige bruker, derfor gis det mulighet for å oppgi på fareetiketten betegnelsen «white spirit» sammen med entydig CAS-nr. og EC-nr. samt antall karboner (C x-------- C xx ) eventuelt gruppenavnet angitt i Stofflisten sammen med entydig CAS-nr. og EC-nr.

MMMF/Syntetiske mineralfibrer: Se keramiske mineralfibrer, indeksnr. 650-017-00-8 og mineralull, indeksnr. 650-016-00-2.

Stofflisten er ikke gjengitt her, men finnes på følgende nettsted:

http://www.miljostatus.no/Tema/Kjemikalier/stoffliste/stoffliste.asp

Register er ikke gjengitt her.