Forskrift om endring i forskrift om utarbeidelse og distribusjon av helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad for farlige kjemikalier.

I

I forskrift av 19. desember 1997 nr. 1323 om utarbeidelse og distribusjon av helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad for farlige kjemikalier er det foretatt endringer. Forskriften lyder i sin helhet etter dette:

Kapittel I. Forskriftens virkeområde, ansvarsforhold og definisjoner

Forskriften gjelder utarbeidelse og distribusjon av helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad (HMS-datablad) for kjemikalier med helsefarlige, brannfarlige, eksplosive (sivilt og militært) eller miljøskadelige egenskaper (farlige kjemikalier) til yrkesmessig bruk.

Forskriften gjelder for petroleumsvirksomheten på områder som nevnt i forskrift av 31. august 2001 nr. 1016 om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) § 2 nr. 1 bokstav d, med unntak av vedlegg til rammeforskriften nr. 1 bokstav a.

medisinske produkter til humanmedisinsk eller veterinærmedisinsk bruk som er regulert i lov av 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. kosmetiske produkter og næringsmidler som er regulert i lov av 19. mai 1933 nr. 3 om tilsyn med næringsmidler radioaktive kjemikalier som er regulert i lov av 12. mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av stråling avfall som er regulert i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om forurensninger og avfall (Forurensningsloven) medisinsk utstyr, herunder materiale, som innføres i menneskekroppen (invasivt) eller brukes i direkte kontakt med kroppen, som er regulert i lov av 12. januar 1995 nr. 6 om medisinsk utstyr, forutsatt at annen lovgivning fastsetter bestemmelser om klassifisering og merking av farlige stoffer og stoffblandinger som sikrer samme informasjons- og beskyttelsesnivå som denne forskrift fôrvarer som er regulert i lov av 23. mars 1973 nr. 18 om tilsyn med fôrvarer tobakksvarer som er regulert i lov av 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader alkoholholdig drikk som er regulert i lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v.

Bestemmelsene i denne forskrift gjelder ikke ved transport av farlige kjemikalier.

Forskriften gjelder ikke kjemikalier i transitt som er under tilsyn av tollmyndighetene, såfremt de ikke er gjenstand for noen behandling eller bearbeidelse.

Den som produserer, importerer og/eller omsetter farlige kjemikalier til yrkesmessig bruk skal sørge for at bestemmelsene i denne forskrift gjennomføres.

I denne forskriften menes med:

Administrativ norm: Anbefalt maksimumsverdi for gjennomsnittskonsentrasjonen av et kjemisk stoff i pustesonen til arbeidstaker, i forhold til fastsatt referanseperiode, gitt av Direktoratet for arbeidstilsynet.

Grenseverdi: Bindende maksimumsverdi for gjennomsnittskonsentrasjonen av et kjemisk stoff i pustesonen til arbeidstaker, i forhold til fastsatt referanseperiode.

Kjemikalier: Fellesbetegnelse for både kjemiske stoffer og stoffblandinger.

Kjemiske stoffer: Grunnstoffer og deres kjemiske forbindelser med andre grunnstoffer, slik de forekommer naturlig eller industrielt framstilt. Dette omfatter også de tilsetningsstoffer som er nødvendige for å bevare stoffenes stabilitet, samt slike urenheter som oppstår fra den produksjonsprosessen som benyttes, unntatt løsemidler som kan utskilles uten at det påvirker stoffets stabilitet eller endrer dets sammensetning.

Plantevernmidler: Stoff eller stoffblanding som skal verne mot eller hemme skadegjørere som skadedyr, sopp og ugras som skader levende planter, plantedeler og såvare. Til plantevernmidler medregnes også bl.a. stoff eller stoffblanding som brukes til vekstregulering og risdreping. Plantevernmidler som består av biologiske organismer omfattes ikke av denne forskriften.

Stoffblandinger: Oppløsninger eller faste, flytende og gassformige blandinger som består av to eller flere kjemiske stoffer.

Kapittel II. Helse-, miljø- og sikkerhetsdatabladets utforming og innhold

Produsent, importør og/eller omsetter skal utarbeide helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad for alle farlige kjemikalier til yrkesmessig bruk.

kjemikalier til yrkesmessig bruk som er klassifiseringspliktige i henhold til kriteriene i forskrift av 16. juli 2002 nr. 1139 om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier stoffer som er oppført på listen over Administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære plantevernmidler.

et helsefarlig stoff, eller et miljøskadelig stoff, eller et stoff som det er fastsatt administrativ norm for, eller et stoff det er fastsatt grenseverdi for.

Helse-, miljø- og sikkerhetsdatabladet skal ha tilstrekkelige opplysninger i forhold til farene ved stoffblandingen.

Ved salg av farlige kjemikalier i forbrukerpakning fra detaljhandel, kan utlevering av helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad unnlates dersom kjemikaliene er utstyrt med tilstrekkelig informasjon som sikrer at brukerne kan ta de nødvendige forhåndsregler med hensyn til helse, miljø og sikkerhet. Datablad skal likevel utleveres etter anmodning fra en som kjøper kjemikaliet til yrkesmessig bruk.

Dersom yrkesmessig bruker har det nødvendige mottaksutstyret, kan produsent, importør og/eller omsetter levere helse-, miljø- og sikkerhetsdatabladet elektronisk.

Helse-, miljø- og sikkerhetsdatabladet skal ajourføres når det foreligger vesentlige nye opplysninger som har betydning for sikkerhet eller forebyggelse av skader på helse og miljø. Ajourført utgave skal påføres revisjonsdato og leveres gratis og uoppfordret til alle som har mottatt det farlige kjemikaliet til yrkesmessig bruk i løpet av de siste 12 måneder.

Helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad skal leveres kostnadsfritt senest når kjemikaliet plasseres på markedet.

Helse-, miljø- og sikkerhetsdatabladet skal være skrevet på norsk. Det skal være oversiktlig, og teksten skal være kortfattet og lett forståelig.

Kravet om at helse-, miljø- og sikkerhetsdatabladet skal være skrevet på norsk gjelder ikke for Svalbard.

Dato for utarbeidelse av helse-, miljø- og sikkerhetsdatabladet skal oppgis på første side.

Opplysningene i helse-, miljø- og sikkerhetsdatabladene skal gjøre det mulig for yrkesmessige brukere å vurdere konsekvensene og treffe de nødvendige tiltak slik at hensynet til helse og sikkerhet på arbeidsplassen og hensynet til det ytre miljø blir ivaretatt.

Identifikasjon av kjemikaliet og ansvarlig firma. Stoffblandingers sammensetning og stoffenes klassifisering. Viktigste faremomenter. Førstehjelpstiltak. Tiltak ved brannslukning. Tiltak ved utilsiktet utslipp. Håndtering og oppbevaring. Eksponeringskontroll og personlig verneutstyr. Fysiske og kjemiske egenskaper. Stabilitet og reaktivitet. Opplysninger om helsefare. Miljøopplysninger. Fjerning av kjemikalieavfall. Opplysninger om transport. Opplysninger om lover og forskrifter. Andre opplysninger av betydning for helse, miljø og sikkerhet.

Helse-, miljø- og sikkerhetsdatabladet skal utarbeides av en kompetent person, som skal ta hensyn til brukernes særlige behov i den utstrekning disse er kjent. Produsent, importør og/eller omsetter av kjemikalier skal sørge for at den kompetente personen har gjennomgått nødvendig opplæring.

For stoffblandinger som nevnt i § 4 tredje ledd skal det gis opplysninger i samsvar med stoffblandingens farlige egenskaper. Disse opplysningene skal angis under de enkelte punktene.

Hvis det for et kjemikalie ikke er relevant eller teknisk mulig å fremskaffe en eller flere av de opplysningene som kreves etter denne bestemmelsen (og/eller vedlegget), skal det gis en begrunnelse for dette under tilhørende punkt i helse-, miljø- og sikkerhetsdatabladet.

For enkelte kjemikalier kan det være nødvendig å gi mer utfyllende opplysninger enn de som kreves i vedlegget.

Det skal gis opplysninger om den enkelte farlige egenskap ved kjemikaliet. Når det oppgis at en viss farlig egenskap ikke er til stede, skal det gå klart frem om det mangler opplysninger eller om det foreligger negative forsøksresultater.

Kapittel III. Dispensasjon, tilsyn, tvangsmulkt og straff.

I særlige tilfeller og forutsatt at det ikke strider mot EØS-avtalen, kan Direktoratet for arbeidstilsynet, Direktoratet for brann- og elsikkerhet, Statens forurensningstilsyn og Oljedirektoratet innenfor sine ansvarsområder dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften.

Direktoratet for arbeidstilsynet, Direktoratet for brann- og elsikkerhet, Statens forurensningstilsyn, Oljedirektoratet eller den departementet bemyndiger, fører tilsyn med at denne forskriften følges innenfor sine ansvarsområder.

Ved overtredelse av bestemmelsene i denne forskriften kommer bestemmelser om straff, forelegg og tvangsmulkt i lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø, kap. XIII og XIV, lov av 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff, og om brannvesenets redningsoppgaver kap. 7, lov av 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester § 12 og § 13 og Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) av 22. mai 1902 nr. 10 § 48a og § 48b til anvendelse.

Kapittel IV. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

Denne forskrift trer i kraft 1. januar 1998.

Vedlegg til § 6. Opplysninger som skal inngå i helse-, miljø- og sikkerhetsdatabladet

1. Identifikasjon av kjemikaliet og ansvarlig firma

Kjemikaliets handelsnavn eller den betegnelse som brukes på merkeetiketten skal angis.

Når kjemikaliet er deklarasjonspliktig, skal deklarasjonsnummer tildelt av Produktregisteret oppgis (jf. forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier).

For stoffer skal dessuten det kjemiske navnet angis. Andre tilgjengelige identifikasjonsdata for stoffet kan også oppgis, f.eks. CAS-nummer eller EC-nummer.

Mulig eller anbefalt bruksområde for kjemikaliet i den grad dette er kjent skal angis. For kjemikalier med mange forskjellige bruksområder, angis bare de viktigste eller vanligste bruksområdene. Det skal også gis en kort beskrivelse av kjemikaliets faktiske funksjon, for eksempel om kjemikaliet er flammehemmende, antioksiderende m.m.

Navn, adresse og telefonnummer til produsent, importør og/eller omsetter i Norge skal oppgis.

Dersom produsent, importør og/eller omsetter ikke er etablert i Norge, skal fullstendig adresse og telefonnummer til produsent, importør eller omsetter i det EØS-landet der kjemikaliet først kommer på markedet, oppgis.

Om nødvendig skal det angis telefonnummer for bruk i krisesituasjoner, f.eks. nødtelefonnummeret til produsent, importør og/eller omsetter. Telefonnummeret til Giftinformasjonen, en enhet innen Sosial- og helsedirektoratet, kan også angis.

Opplysningene om stoffblandingers sammensetning og stoffenes klassifisering, skal gi mottakeren mulighet for raskt å identifisere de farlige egenskaper ved stoffene/komponentene i stoffblandingen. Farene med selve stoffblandingen skal angis under punkt 3.

Det er ikke nødvendig å oppgi nøyaktig sammensetning av stoffblandingen, men det kan være til hjelp å beskrive de enkelte stoffene/komponentene og angi deres konsentrasjon.

stoffer som er farlige for helse eller miljø i henhold til forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier, dersom deres konsentrasjon i den aktuelle stoffblandingen er lik eller større enn de verdier som er angitt i tabellen nedenfor, og det ikke er angitt lavere konsentrasjonsgrenser for stoffet i listen over farlige stoffer (Stofflisten) i vedlegg VI i forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier: Stoffets fareklasse Konsentrasjon Gasser: volumprosent Andre stoffer: vektprosent Meget giftig ≥ 0,02 ≥ 0,1 Giftig ≥ 0,02 ≥ 0,1 Kreftfremkallende kategori 1 eller 2 ≥ 0,02 ≥ 0,1 Mutagen kategori 1 eller 2 ≥ 0,02 ≥ 0,1 Reproduksjonstoksisk kategori 1 eller 2 ≥ 0,02 ≥ 0,1 Helseskadelig ≥ 0,2 ≥ 1 Etsende ≥ 0,02 ≥ 1 Irriterende ≥ 0,2 ≥ 1 Allergifremkallende ≥ 0,2 ≥ 1 Kreftfremkallende kategori 3 ≥ 0,2 ≥ 1 Mutagen kategori 3 ≥ 0,2 ≥ 1 Reproduksjonstoksisk kategori 3 ≥ 0,2 ≥ 1 Miljøskadelig, N ≥ 0,1 Miljøskadelig, ozon N ≥ 0,1 ≥ 0,1 Miljøskadelig ≥ 1 stoffer som det er fastsatt administrativ norm eller grenseverdi for og som ikke er omfattet av forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier.

helsefarlige eller miljøskadelige stoffer stoffer som det er fastsatt administrativ norm eller grenseverdi for

hvis de er til stede i enkeltkonsentrasjoner på ≥ 1 vektprosent for ikke-gassformige stoffblandinger og ≥ 0,2 volumprosent for stoffblandinger i gassform.

For stoffer nevnt i punkt 2.2 og 2.3 skal farekode og respektive risikosetninger som stoffene er tildelt pga. fysisk-kjemisk fare, helsefare og miljøskade oppgis. Om nødvendig kan bare nummeret på R-setningene skrives og det vises til punkt 16, hvor alle brukte R-setninger blir skrevet med full tekst.

Entydig navn og Einecs- eller Elincsnummer skal angis for stoffer nevnt i punkt 2.2 og 2.3 ovenfor. Stoffenes CAS-nummer og IUPAC-navn kan angis hvis disse er tilgjengelig. For stoffer som angis med alternativt navn i henhold til punkt 1.2 i vedlegg IV i forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier, er det ikke nødvendig å angi nøyaktig kjemisk identitet.

Dersom enkelte stoffer skal behandles konfidensielt i henhold til punkt 1.2 i vedlegg IV i forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier, skal deres kjemiske egenskaper likevel beskrives slik at sikker håndtering kan garanteres. Det navnet på stoffet som ble benyttet i forbindelse med denne prosedyren skal angis, alternativt navn eller et navn som identifiserer de viktigste funksjonelle kjemiske gruppene til stoffet.

Kjemikaliets klassifisering skal angis i henhold til klassifiseringsreglene i forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier. Det skal gis en kort og klar beskrivelse av de farlige egenskaper kjemikaliet har for mennesker og miljø.

Det må tydelig framgå om stoffblandingen er klassifisert som farlig eller ikke farlig i henhold til kriteriene i forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier.

Det skal gis en kort og klar beskrivelse av de viktigste fysisk-kjemiske, helsefarlige og miljøskadelige virkninger og hvilke symptomer som kan oppstå ved normal bruk og tenkelig feilaktig håndtering av kjemikaliet.

Det kan være nødvendig å angi andre farer ved bruk av kjemikaliet, f.eks. støvutvikling, fare for kvelning, fare for forfrysning eller miljøpåvirkninger som f.eks. farer for jordlevende organismer. Dette bidrar ikke til kjemikaliets klassifisering, men er med på å øke faren ved bruk av kjemikaliet.

Den informasjonen som står på etiketten, skal angis i punkt 15.

Førstehjelpstiltakene skal beskrives.

Det er viktig å opplyse om det er nødvendig med øyeblikkelig legehjelp.

For noen kjemikalier er det nødvendig å påpeke at førstehjelpsutstyr og særskilte andre hjelpemidler må være tilgjengelig på arbeidsplassen for å gi umiddelbar og spesifikk behandling i tilfelle alvorlige skader eller ulykker.

Det skal opplyses om førstehjelpstiltak ved innånding, kontakt med hud og øyne samt svelging. Opplysningene om førstehjelp må være kortfattede og lette å forstå for den skadelidte, andre tilstedeværende og de som gir førstehjelp. Symptomene og virkningene bør oppsummeres kort, og det skal angis hva som må gjøres på stedet i et ulykkestilfelle, og om det kan ventes langtidsvirkninger etter eksponeringen.

Opplysningene skal settes opp i avsnitt etter eksponeringsmåte, dvs. innånding, hud, øyekontakt og svelging. Det skal angis om profesjonell hjelp fra lege er nødvendig eller tilrådelig for videre oppfølging av skadene.

passende brannslukningsmiddel brannslukningsmiddel som av sikkerhetsmessige grunner ikke må benyttes brannen kan innebære særlig fare for eksponering fra kjemikaliet, forbrenningsprodukter eller gasser som blir dannet under brannen hvilket personlig verneutstyr som spesielt må brukes ved slukking av brann.

Det skal opplyses om tiltak for å beskytte mennesker og miljø ved uhell og utslipp, og det skal angis egnede metoder for skadebegrensning og opprensking.

Sikkerhetstiltak for å beskytte personer, f.eks. fjerning av tennkilder, tilstrekkelig ventilasjon, eventuelt bruk av personlig verneutstyr, tiltak for å hindre eller begrense støvutvikling og vern mot kontakt med hud og øyne. Sikkerhetstiltak for å beskytte ytre miljø, f.eks. hindre utslipp til avløp, overflate- og grunnvann samt jord, og eventuelt om det er behov for å varsle nærliggende bebyggelse. Metoder til opprydding og rengjøring, f.eks. bruk av absorberende materiale (sand, kiselgur, syrebindemidler, universalbindemidler, sagmugg osv.) og bruk av vann for å fortynne utslipp eller begrense utvikling av gass eller røyk.

Det bør vurderes om det kan være behov for å gi anvisninger som: «Bruk aldri ..., nøytraliseres med ...».

Det kan også være aktuelt å henvise til punktene 8 og 13.

Informasjonen i dette punktet skal angis med tanke på å beskytte helse, miljø og sikkerhet. Opplysningene skal hjelpe arbeidsgiver til å utarbeide arbeidsmetoder og organisatoriske tiltak i henhold til kapittel II, IV og IX i forskrift av 30. april 2001 nr. 443 om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (kjemikalieforskriften).

Det skal angis forholdsregler for sikker håndtering av kjemikalier. Dette omfatter anbefaling av behov for tekniske tiltak som lukkede prosesser, punktavsug og allmenn ventilasjon, forholdsregler for å hindre aerosol- og støvdannelse og tiltak for å forhindre brann. Det skal også gis opplysninger om miljøtiltak som f.eks. bruk av filter eller scrubbere for rensing av avgasser, om kjemikaliet skal brukes i avgrensede områder og opplysninger om tiltak for oppsamling og fjerning av søl.

Det skal kort angis spesielle krav eller anbefalinger som gjelder kjemikaliet, f.eks. metoder eller utstyr som anbefales samt metoder eller utstyr som må unngås.

Det skal opplyses om tekniske tiltak og betingelser for sikker oppbevaring, herunder særlige krav til emballasjemateriale og opplysninger om andre stoffer som ved kontakt kan forårsake farlige reaksjoner.

Det skal opplyses om bl.a. spesielle retningslinjer for konstruksjon av lagerlokaler eller beholdere (herunder oppsamlingskar, -vegger o.l. og ventilasjon) samt materialer som ikke må komme i kontakt med hverandre under lagring.

Når det er aktuelt, skal det gis veiledning om mengdebegrensninger ved lagring. Det skal angis eventuelle særlige krav til f.eks. materialtype brukt i emballasje/beholdere for kjemikaliet.

Det skal opplyses om spesielle lagringsbetingelser, for eksempel grenser og intervaller for temperatur, luftfuktighet, lys og inert gass. Behov for spesielt elektrisk utstyr og tiltak for å forebygge statisk elektrisitet må også beskrives i nødvendig grad.

For sluttprodukter som er laget for spesielle bruksområder, skal det gis detaljerte og praktisk gjennomførbare anbefalinger om bruken av produktene. Hvis det er mulig, gis det referanse til veiledning fra bransje eller industri.

8. Eksponeringskontroll og personlig verneutstyr

Det skal angis aktuelle, konkrete eksponeringsverdier som skal overvåkes, som administrative normer for forurensning av arbeidsatmosfære, grenseverdier gitt i kjemikalieforskriften og/eller biologiske eksponeringsindikatorer. Verdiene skal angis for det EØS-land hvor kjemikaliet markedsføres. Gi opplysninger om anbefalte overvåkningsprosedyrer, f.eks. prøvetakings- og analysemetoder.

For stoffblandinger er det nyttig å angi verdier for innholdsstoffene som skal oppføres på databladet i henhold til punkt 2.

Med eksponeringskontroll menes i denne sammenheng alle de beskyttende og forebyggende tiltak som må iverksettes for å begrense eksponeringen av arbeidstakere og miljøet i forbindelse med bruk av kjemikaliet.

Det skal gis egnede og tilstrekkelige opplysninger om relevante tiltak, slik at det kan foretas en korrekt risikovurdering i henhold til kjemikalieforskriften § 6. Opplysningene skal supplere de opplysningene som kreves i punkt 7.1.

Er personlig verneutstyr nødvendig, skal det angis hvilken type personlig verneutstyr som gir tilstrekkelig og hensiktsmessig beskyttelse, jf. reglene i forskrift av 19. august 1994 nr. 819 om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr (PVU), best.nr. 523. Det skal henvises til relevante standarder fra Den europeiske standardiseringskomite (CEN).

For farlige gasser, damper og støv skal det angis hvilken type personlig verneutstyr som skal benyttes, f.eks. åndedrettsvern med frisklufttilførsel, egnede masker og filtertyper (klasse/kode/bokstaver/kodefarge).

materialtype hanskematerialets gjennombruddstid med hensyn til mengde og hudeksponeringens varighet.

Om nødvendig angi eventuelle andre tiltak for å beskytte hud og hender.

Det skal spesifiseres hvilken type øyevernutstyr som er påkrevd, f.eks. beskyttelsesbriller og ansiktsskjerm.

Dersom det er nødvendig å beskytte andre deler av kroppen enn hendene, skal verneutstyrets type og kvalitet spesifiseres, som f.eks. forkle, støvler og komplett vernedrakt. Om nødvendig angis ytterligere beskyttelsestiltak og særskilte hygieniske tiltak.

De opplysninger som kreves for at arbeidsgiveren skal kunne oppfylle sine forpliktelser etter lov av 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven), lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) eller vedtak truffet i medhold av disse lovene, skal angis.

For at riktige vernetiltak skal kunne iverksettes, skal alle relevante opplysninger om kjemikaliet angis, særlig informasjon som angis i punkt 9.2.

Utseende: Tilstandsform (fast, flytende, gass) og farge på kjemikaliet ved levering skal angis. Lukt: Hvis kjemikaliet lukter, gis en kort beskrivelse av lukten.

pH: Kjemikaliets pH-verdi både i konsentrat og i eventuelt fortynnet bruksløsning skal angis (angi konsentrasjon): Kokepunkt/kokepunktintervall: Flammepunkt: Antennelighet (fast stoff, gass): Eksplosive egenskaper: Oksiderende egenskaper: Damptrykk: Relativ tetthet: Løselighet: i vann i organisk løsningsmiddel (angi type løsningsmiddel) Fordelingskoeffisient: n-oktanol/vann (Kow) Viskositet: Damptetthet: Fordampningshastighet:

Det skal angis andre viktige parametre som er av sikkerhetsmessig betydning, f.eks. blandbarhet, ledningsevne, smeltepunkt/smeltepunktsintervall, gassgruppe (nyttig med henblikk på reglene i forskrift av 9. desember 1996 nr. 1242 om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område, best.nr. 543) og selvantennelsestemperatur.

Ovennevnte egenskaper skal bestemmes i henhold til forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier. Annen tilsvarende metode kan eventuelt benyttes.

For stoffblandinger skal opplysningene normalt gis for selve stoffblandingen. Når det oppgis at en viss farlig egenskap ikke er til stede, skal det gå klart frem om det mangler opplysninger eller om det foreligger negative forsøksresultater. Anses det nødvendig å gi opplysninger om egenskapene til de enkelte innholdsstoffene, skal det tydelig angis hva disse data refererer til.

Kjemikaliets stabilitet og risikoen for farlige reaksjoner ved spesielle bruksforhold og ved utslipp til miljøet skal angis.

Det skal gis en kort beskrivelse av forhold knyttet til temperaturendringer, følsomhet overfor trykkforandringer, lyspåvirkning og støt.

Oppgi de kjemiske stoffene som kjemikaliet ikke må komme i kontakt med, så som vann (fuktighet), luft (oksygen), syrer, baser, oksiderende stoffer eller andre spesielle stoffer.

Farlige kjemikalier som dannes i farlige mengder ved spalting/nedbrytning skal angis.

behov for og tilstedeværelse av stabilisator mulighet for farlig eksoterm reaksjon om sikkerhetsaspektene påvirkes av at kjemikaliets fysiske egenskaper forandres eventuelle farlige dekomponeringsprodukter som dannes ved kontakt med vann mulighet for nedbrytning til ustabile kjemikalier.

Det skal kortfattet, men fullstendig og forståelig opplyses om de helseskadelige virkninger som kan oppstå ved kontakt med kjemikaliet.

Opplysningene skal bygge både på praktiske erfaringer om virkningene på mennesker og resultater fra dyreforsøk eller konklusjoner fra andre vitenskapelige forsøk.

Beskrivelsen skal knyttes til de ulike eksponeringsveier (innånding, kontakt med hud og øyne og svelging). Det skal så langt det er kjent opplyses om skadevirkninger ved akutt eksponering (forgiftning, irritasjon, etsing, narkotisk effekt) og gjentatt eksponering (allergi, organskader, kreft, arvestoffskader, reproduksjonsskader). Det kan være nødvendig å opplyse om spesifikke virkninger når det gjelder helsefaren ved bestemte stoffer i stoffblandingen, jf. punkt 2.

Dersom kjemikaliets helseskadelige egenskaper forsterkes når man samtidig utsettes for andre kjemiske stoffer (synergistisk effekt), må dette presiseres.

Det skal gis opplysninger om kjemikaliets mulige virkninger, reaksjoner og skjebne i luft, vann og/eller jord. Relevante testdata (f.eks. LC50 fisk ≤ 1 mg/l) skal oppgis der de finnes.

De viktigste egenskaper som kan forventes å påvirke det ytre miljøet som følge av stoffets eller stoffblandingens egenart og forventede bruk skal beskrives. Slike opplysninger skal også gis for farlige nedbrytingsprodukter. Dette kan inkludere følgende opplysninger:

Det skal oppgis relevante tilgjengelige data om akutt og kronisk giftighet i vannmiljøet for fisk, dafnier, alger og andre vannplanter. I tillegg skal det oppgis giftighetsdata for mikro- og makroorganismer i jord samt for andre miljørelevante organismer som fugler, bier og planter, hvis slike data finnes. Hvis kjemikaliet virker hemmende på mikroorganismers aktivitet, skal den mulige virkning på renseanlegg/utslippsanlegg omtales.

Det skal gis opplysninger om muligheten for at stoffet eller de aktuelle komponentene i stoffblandingen kan transporteres til grunnvannet eller langt fra utslippsstedet ved utslipp til ytre miljø.

kjent eller forventet spredning i ulike deler av miljøet overflatespennning adsorption/desorption.

For andre fysiske og kjemiske egenskaper henvises til punkt 9.

Det skal opplyses om stoffet eller de aktuelle komponentene i en stoffblanding kan brytes ned i de relevante deler av miljøet, enten ved biologisk nedbrytning eller ved andre prosesser som oksidasjon eller hydrolyse. Halveringstider for nedbrytning skal oppgis hvis de finnes. Potensialet for stoffet eller de aktuelle komponentene i stoffblandingen for nedbrytning i renseanlegg/utslippsanlegg skal også oppgis.

Det skal gis opplysninger om muligheten for at stoffet eller de aktuelle komponentene i en stoffblanding passerer gjennom næringskjeden og akkumuleres i flora og fauna. Data for fordelingskoeffisienten oktanol/vann, Kow (ev. logaritmisk som logPow) skal oppgis, likeså biokonsentrasjonsfaktor (BCF) hvis den finnes.

potensial for nedbryting av ozonlaget potensial for fotokjemisk ozondannelse potensial for global oppvarming.

Opplysninger som er relevante for miljøvurderinger skal også gis under andre punkter i HMS-databladet, særlig anvisninger for kontrollert utslipp, tiltak ved utilsiktet utslipp, transport og avfallshåndtering under punktene 6, 7, 13, 14 og 15.

Den informasjonen som kreves etter punkt 12.2, 12.3 og 12.4 kan ikke gis for stoffblandinger, fordi den er stoffspesifikk. Der det er mulig og hensiktsmessig, skal disse opplysningene gis for hver komponent i stoffblandingen i henhold til kravene under punkt 2.

Dersom fjerning av kjemikaliet (overskudd eller avfall fra forventet bruk) utgjør fare, skal det gis en beskrivelse av disse restene og opplysninger om sikker håndtering av dem.

Egnede metoder til fjerning av kjemikaliet, avfall fra bruk og eventuell forurenset emballasje skal angis (forbrenning, resirkulering, deponering m.m.).

Hovedregelen er at all avfallsbehandling krever tillatelse fra miljøvernmyndighetene. Dette betyr at alt avfall, herunder spesialavfall, skal leveres til den som lovlig kan håndtere dette.

Det skal opplyses om forholdsregler som brukeren bør være kjent med eller overholde i forbindelse med transport i eller utenfor bedriftens område.

UN-nummer varenavnet/teknisk betegnelse klasse emballasjegruppe marin forurensning andre relevante opplysninger.

De opplysningene som er angitt på etiketten i henhold til forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier, skal angis. Faresymbol kan erstattes med farekode og farebetegnelse, men informasjonen vil vanligvis fremgå tydeligere dersom faresymbol med tilhørende farekode og farebetegnelse brukes som angitt på etiketten. Risiko- og sikkerhetssetninger skal skrives fullt ut. Det er ikke tilstrekkelig bare å vise til nummer.

Det skal opplyses om spesielle lover og bestemmelser som regulerer merking, omsetning og bruk av kjemikaliet.

liste over relevante R-setninger. Fullstendig ordlyd på eventuelle R-setninger under punkt 2 og 3 i databladet skal angis råd om særlig opplæring kjemikaliets viktigste anvendelsesområder og ev. begrensninger i bruk (f.eks. anbefaling fra leverandør uten bindende virkning) utfyllende opplysninger (skriftlige referanser og/eller tekniske kontaktinstanser) viktigste kilder ved utarbeidelsen av helse-, miljø- og sikkerhetsdatabladet, f.eks. datablad fra utenlandsk produsent ved revisjon tilføyes: «Erstatter helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad av ....(dato)». Det skal tydelig angis hvilke opplysninger som er nye, slettet eller revidert (hvis dette ikke er angitt på annet sted).

Kommentarer til forskriftens bestemmelser

Til § 1 Virkeområde

Med bruk menes enhver håndtering som f.eks. framstilling, pakking og oppbevaring.

Det skal utarbeides helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad for farlige kjemikalier som brukes til framstilling av de kjemikaliene i bruksklar stand som det er unntak for i denne paragrafen.

Medisinsk utstyr, herunder materiale, som innføres i menneskekroppen (invasivt) eller brukes i direkte kontakt med kroppen, skal ha HMS-datablad dersom annen lovgivning ikke fastsetter bestemmelser om klassifisering og merking som sikrer samme informasjons- og beskyttelsesnivå. Per 30. juli 2002 eksisterer ikke slik lovgivning. Eksempler på slik medisinsk utstyr er bensement og tannfyllingsmaterialer.

Forskriften gjelder også ved import kun til bruk i egen virksomhet.

Oljedirektoratet har i § 34 i forskrift av 3. september 2001 nr. 1157 om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften), regulert kjemisk helsefare rettet mot arbeidsgiver.

Til § 2 Hvem har plikter etter forskriften

Den som bringer farlige kjemikalier i omsetning har plikter etter forskriften.

Den som produserer farlige kjemikalier eller importerer farlige kjemikalier fra land utenfor EØS-området skal utarbeide helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad (EØS-ansvarlig).

Den som importerer kjemikalier fra et annet EØS-land til Norge, skal ha tilstrekkelig kunnskap og skaffe til veie dokumentasjon for å påse at HMS-databladene fra EØS-ansvarlig er tilfredsstillende etter forskriften. Dersom EØS-ansvarlig ikke har utarbeidet tilfredsstillende HMS-datablad påhviler det enhver som ønsker å omsette det farlige kjemikaliet en selvstendig plikt til å utarbeidet tilfredsstillende HMS-datablad før kjemikaliet omsettes i Norge.

Tilsynsmyndighetene kan iverksette omsetningsforbud eller treffe vedtak om tilbaketrekning fra markedet dersom helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad ikke foreligger eller ikke oppfyller forskriftens krav.

Direkte kjøp av farlige kjemikalier til yrkesmessig bruk er omfattet av forskriften. Dette gjelder både innførsel fra EØS-området og/eller import fra land utenfor EØS-området.

Til § 3 Definisjoner

forurensninger som følge av produksjonsprosessen tilsetninger, f.eks. stabilisatorer som er nødvendige for at kjemikaliet kan omsettes at stoffet er en blanding av isomere at stoffet bare kan markedsføres løst i løsemidler, f.eks. vannløsning av visse syrer at visse veldefinerte petroleumsfraksjoner regnes som stoffer.

Administrative normer for kjemikalier blir publisert i Arbeidstilsynets veiledning om administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære (best.nr. 361). Denne er gjort gjeldende som en anbefalt norm i petroleumsvirksomheten med enkelte tillegg, jf. Veiledningen til forskrift av 3. september 2001 nr. 1157 om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften) § 34 om kjemisk helsefare.

Grenseverdier er fastsatt i forskrift av 30. april 2001 nr. 443 om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen § 16 (kjemikalieforskriften, best.nr. 566). Kjemikalieforskriften gjelder også i petroleumsvirksomheten til havs gjennom en henvisning til denne i aktivitetsforskriften.

Til § 4 Krav om utarbeidelse og distribusjon av helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad

Det skal utarbeides helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad for alle farlige kjemikalier som håndteres i arbeidslivet. Et stoff eller en stoffblandings helse-, brann-, eksplosjons- eller miljøfare vil alltid være en følge av kjemikaliets egenskaper, bruksmåter og mengde.

Det skal utarbeides HMS-datablad for alle kjemikalier som omfattes av kriteriene i forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier, herunder kjemikalier som inneholder organiske løsemidler som bidrar til beregningen av stoffblandingens YL-gruppe.

Det skal utarbeides HMS-datablad for alle stoffer som er oppført på listen over Administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære, best.nr. 361 fra Arbeidstilsynet. Det skal også utarbeides datablad for stoffblandinger som inneholder ett eller flere stoffer oppført i best.nr. 361.

Det skal utarbeides HMS-datablad for stoffblandinger som ikke er klassifisert som farlige, men som tilfredsstiller de krav som følger av § 4 tredje ledd. HMS-datablad for slike kjemikalier skal inneholde rimelige opplysninger i forhold til kjemikaliets farlighet under de enkelte punktene i databladet.

Oppstår det tvil om datablad skal utarbeides for et kjemikalie, påhviler det produsent/importør/omsetter å dokumentere at kjemikaliet eventuelt ikke vil medføre risiko for helseskade, miljøskade, brann og eksplosjon ved bruk.

Det er produsent, importør og/eller omsetter som har plikt til å forsyne yrkesmessig bruker med datablad. Dette kan gjøres ved for eksempel at databladet følger produktet, at det sendes som post eller fakses til yrkesmessig bruker. Dersom produsent, importør og/eller omsetter har forsikret seg om at yrkesmessig bruker har nødvendig mottaksutstyr, kan databladet leveres på diskett, CD-rom, som vedlegg i en e-post eller som en direkte e-link til det aktuelle databladet. Å legge ut datablader på hjemmesider, i databaser eller liknende anses ikke tilstrekkelig.

Ifølge forskrift av 14. april 2000 nr. 412 om oppbygging og bruk av stoffkartotek for helsefarlige stoffer i virksomheter (Stoffkartotekforskriften, best.nr. 565) § 5 skal HMS-databladene inngå i virksomhetens stoffkartotek. Arbeidsgiver har etter forskriften plikt til å sørge for at arbeidstakerne har lett tilgang til stoffkartoteket (§ 9), og at arbeidstakerne og verneombud får nødvendig informasjon om og opplæring i bruk av stoffkartoteket (§ 8). Det skal alltid oppbevares papirversjoner av stoffkartotekene i virksomheten (§ 6).

Til § 5 Krav til helse-, miljø- og sikkerhetsdatabladets utforming

Teksten bør være så enkel at den lett kan forstås av brukerne uten at det kreves særskilte kunnskaper i kjemi/toksikologi/økotoksikologi/medisin.

Av praktiske grunner anbefales det at helse-, miljø- og sikkerhetsdatabladene er i A4-format og følger et redigeringsmessig oppsett tilsvarende de 16 punktene som er gitt i § 6 (rekkefølge, overskrifter m.m.).

Åpen plass for brukerens egne opplysninger kan avsettes i tilknytning til helse-, miljø- og sikkerhetsdatabladets pkt. 16.

Til § 6 Krav til helse-, miljø- og sikkerhetsdatabladets innhold

Helse-, miljø- og sikkerhetsdatabladene skal blant annet gjøre det mulig for arbeidsgiver, verneombud og ansatte å fastslå om det finnes farlige kjemikalier på arbeidsplassen og å vurdere eventuelle risikoer for arbeidstakernes sikkerhet og helse i forbindelse med bruk av farlige kjemikalier, jf. forskrift av 30. april 2001 nr. 443 om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (kjemikalieforskriften).

Til § 7 Dispensasjon

Denne forskriften gjennomfører direktiv 91/155/EØF, 93/112/EØF, 1999/45/EF artikkel 14 og 2001/58/EF. Dispensasjoner kan ikke stride mot bestemmelsene i disse direktivene eller EØS-avtalen for øvrig.

Til § 10 Ikrafttredelse

Med biocidprodukter menes de produkter som omfattes av definisjonen i direktiv 98/8/EF artikkel 2(1) a og direktivets virkeområde i henhold til artikkel 1(2). Ettersom disse produktene i dag ikke er omfattet av noen generell godkjenningsordning i Norge vil direktivets definisjon og avgrensninger bli brukt for å vurdere om produkter faller inn under overgangsordingen. Som dokumentasjon på at produktet er et biocidprodukt vil det i tillegg kunne kreves at det biocidaktive stoffet i produktet er identifisert eller notifisert til EU i henhold til Kommisjonsforordning No 1896/2000 som et eksisterende biocidstoff og ført opp på lister som vil bli publisert i EU.

Til vedlegget til § 6

Pkt. 2 Stoffblandingers sammensetning og stoffenes klassifisering

Pkt. 2.1, 2.2 og 2.3

Konsentrasjonen på stoffet kan oppgis i vektprosentintervaller, f.eks. 0-0,1; 0-1; 1-5; 5-10; 10-30; 30-60 eller 60-100.

For stoffblandinger i gassform kan andre konsentrasjonsgrenser gjelde, jf. forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier.

Pkt. 2.2 bokstav b

Det skal oppgis stoffer som er oppført på Arbeidstilsynets liste over administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære (best.nr. 361), eller som det er fastsatt nasjonal grenseverdi for, jf. forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen § 16 (kjemikalieforskriften, best.nr. 566). Dessuten skal det oppgis alle organiske løsemidler som bidrar ved beregningen av stoffblandingens YL-gruppe.

Pkt. 2.3, 2.5 og 2.6

Stoffenes navn angis i henhold til internasjonal anerkjent kjemisk benevning, fortrinnsvis den benevning som finnes i EINECS (The European Inventory of Existing Commercial Chemical Substances), ELINCS (European List of Notified Chemical Substances), eller med entydige kjemiske navn ifølge IUPAC (International Union of Pure and Applied Chemistry) og CAS-nomenklatur (Chemical Abstract Service) eller allment aksepterte navn (trivialnavn). Entydig kjemisk navn er også oppgitt i Arbeidstilsynets veiledning om administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære, best.nr. 361, og i liste over farlige stoffer (stofflisten) i vedlegg VI i forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier.

Det følger av bestemmelsene i forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier vedlegg IV pkt. 1.2 at en produsent, importør eller omsetter som kan godtgjøre at offentliggjøring av et inngående stoffs kjemiske identitet vil kunne skade hans forretningshemmeligheter, i henhold til bestemmelsene i bilag VI til direktiv 1999/45/EF, kan få tillatelse til å benytte et alternativt navn eller et navn som identifiserer de viktigste funksjonelle kjemiske gruppene til stoffet.

irriterende, med unntak av risikosetningen R41, eller irriterende i kombinasjon med at stoffet har en eller flere av egenskapene: miljøskadelig, eksplosiv, oksiderende, ekstremt brannfarlig, meget brannfarlig eller brannfarlig, eller helseskadelig eller helseskadelig i kombinasjon med at stoffet har en eller flere av egenskapene: miljøskadelig, eksplosiv, oksiderende, ekstremt brannfarlig, meget brannfarlig, brannfarlig og irriterende der den helseskadelige klassifiseringen utelukkende skyldes dødelige effekter. Dette gjelder likevel ikke for stoffer som det er fastsatt administrativ norm for.

Pkt. 4 Førstehjelpstiltak

Eventuelle beskyttelsestiltak for førstehjelpspersonell bør helst angis.

Pkt. 5 Tiltak ved brannslukking

Ved brann bør sikkerhetsavstand og evakueringsbehov for rednings- og slokningspersonell vurderes.

Pkt. 8 Eksponeringskontroll og personlig verneutstyr

Arbeidstilsynet har fastsatt forskrift av 24. mai 1993 nr. 1425 om bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen, best.nr. 524. Personlig verneutstyr skal oppfylle kravene som er gitt i forskrift om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr, fastsatt av Arbeidstilsynet, best.nr. 523.

Pkt. 8.2.1 Begrensning av eksponering

Disse opplysningene vil være til hjelp for arbeidsgiveren når han skal foreta en risikovurdering av kjemikaliet, jf. kjemikalieforskriften § 6. Kjemikalieforskriften inneholder blant annet krav om utforming av passende arbeidsprosesser og teknisk kontroll, bruk av egnet utstyr og materiell, bruk av kollektive vernetiltak ved risikokilden og bruk av personlige vernetiltak som personlig verneutstyr.

Pkt. 11 Opplysninger om helsefare

Løsemiddelskader er eksempel på organskader som kan oppstå ved gjentatt eksponering og som bør omtales her. Andre kjemikalier kan også gi mange andre former for organskade. Disse skal også omtales. Toksikologiske data fra forsøkene som f.eks. LD50, LC50 bør oppgis.

Pkt. 12 Miljøopplysninger

Det overordnede målet for dette punktet er å gi brukeren en oversikt over de viktigste faremomenter som er knyttet til det aktuelle kjemikaliet mht. miljø. For identiske stoffer eller stoffblandinger vil kravet til miljøopplysninger kunne variere avhengig av kjemikaliets bruksområde. De ulike opplysninger som kreves i dette punktet vil som regel være relevante, men ikke alltid som absolutte krav til innhold. Det kan også være aktuelt å gi andre relevante opplysninger.

Pkt. 13 Fjerning av kjemikalieavfall

Det skal opplyses om at kjemikaliet eller kjemikalier dannet etter bruk ikke bør tilføres avløpsnettet, med unntak av kjemikalier som brukes til normal vask i husholdninger. Eventuelle krav i henhold til Miljøverndepartementets forskrift av 19. mai 1994 nr. 362 om spesialavfall, skal angis. Kjemikalier som er klassifiseringspliktige skal håndteres i henhold til kravene i forskrift om spesialavfall. Ved transport av spesialavfall utenfor bedriftens område gjelder forskrift av 8. mai 2001 nr. 472 om transport av farlig gods på veg og jernbane.

Det bør også gjøres oppmerksomt på at det kan finnes nasjonale eller lokale særbestemmelser om avfall.

Pkt. 14 Opplysninger om transport

Vei: ADR (Accord european relatif au transport international des marchandises dangereuses par route) Lufttransport: ICAO (International Civil Aviation Organization) doc. 9284-AN/905, «Technical instructions for safe Transport of dangerous Goods by air» Sjøtransport: IMDG CODE (International Maritime Dangerous Goods Code) Jernbane: RID (Reglement concernant le transport international ferroviaire des marchandises dangereuses).

Nærmere opplysninger om de forskjellige regelverk fås ved henvendelse til Direktoratet for brann- og elsikkerhet, Sjøfartsdirektoratet og Luftfartsverket.

II

Endringene trer i kraft 30. juli 2002. For plantevernmidler og biocidprodukter trer endringene i kraft 30. juli 2004.