Forskrift om organisert forskerutdanning for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Norges musikkhøgskole.

§ 1 . Virkeområde

Denne forskriften gjelder for organisert forskerutdanning for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Norges musikkhøgskole i de tre fagområdene historiske og samtidsrettede oppføringspraktiske problemstillinger, musikkpedagogikk og musikkterapi.

§ 2 . Målsetting for doktorgradsprogrammet

Doktorgradsprogrammet skal kvalifisere for forskningsvirksomhet og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt. Studiet skal munne ut i et selvstendig forskningsarbeid på et spesialfelt i form av en vitenskapelig avhandling på høyt faglig nivå.

I tillegg skal doktorgradskandidaten få en videregående opplæring i teori og metode som gir faglig dybde og bredde i eget fag, samtidig som faget settes inn i en større ramme. Gjennom studiet skal kandidaten også få trening i formidling av faglig arbeid.

§ 3 . Opptak

§ 3-1 . Søkerens formelle kompetanse

For å bli tatt opp til doktorgradsprogrammet i historiske og samtidsrettede oppføringspraktiske problemstillinger, musikkpedagogikk og musikkterapi, må søkeren ha oppnådd laudabel eksamen av høyere grad innen det fagområdet man søker opptak til.

Annen utdanning eller kompetanse på tilsvarende nivå kan etter individuell vurdering godkjennes av doktorgradsutvalget som grunnlag for opptak.

Doktorgradsutvalget kan stille krav om at søkere gjennomgår særskilte kurs og/eller består særskilt prøve før opptak.

§ 3-2 . Plan for studiet

Søknaden om opptak skal inneholde en plan for studiet. Planen skal inneholde prosjektbeskrivelse, tidsplan for studiet, finansieringsplan og forslag til veileder(e).

Prosjektbeskrivelsen skal gjøre rede for tema, problemstillinger og valg av metode. Beskrivelsen bør angi framdriftsplan for de ulike deler av forskningsarbeidet.

Dersom søkeren planlegger å bruke et annet språk i avhandlingen enn det som er godkjent i henhold til forskriftens § 6 femte ledd skal søknad om godkjenning av dette leveres sammen med planen for studiet.

§ 3-3 . Vilkår for opptak

Avgjørelsen om opptak baseres på en samlet vurdering av prosjektbeskrivelsen, søkerens formelle kvalifikasjoner og planen for doktorgradsstudiet, herunder tidsplan, finansieringsplan, godkjent(e) veileder(e) og søkerens tilgang til andre nødvendige faglige og materielle ressurser ved den forskningsinstitusjon vedkommende skal være tilknyttet.

§ 3-4 . Prosedyre for opptak

Doktorgradsutvalget er opptakskomité for opptak til doktorgradsprogrammet. Doktorgradsutvalget nedsetter en sakkyndig komité til å gi faglig innstilling om den enkelte søknad. Komiteen skal ha minst ett eksternt medlem.

Søknaden er klart støtteverdig og blir anbefalt uten vesentlige endringer i prosjektet, eller Søknaden er støtteverdig, men trenger vesentlig bearbeiding før den kan vurderes på nytt, eller Søknaden er ikke støtteverdig.

Doktorgradsutvalget gjør opptak til doktorgradsprogrammet på grunnlag av de faglige innstillingene og innenfor rammer fastsatt av styret. Ved opptak til doktorgradsprogrammet for tilsetting i stipendiatstilling ved Norges musikkhøgskole gjøres opptaket av styret i forbindelse med tilsetting, etter innstilling fra doktorgradsutvalget.

Opptak skjer normalt én gang i året.

Dersom søkers prosjekt tilsier at det kan være aktuelt med tilknytning til flere fagmiljøer, bør det også innhentes uttalelse fra relevant(e) fagmiljø(er) før opptak.

I tilfeller der prosjektet allerede er funnet støtteverdig av Norges forskningsråd, er høgskolen ikke forpliktet til å foreta ny sakkyndig vurdering av dette.

§ 4 . Avtale

Opptak til doktorgradsprogrammet formaliseres i form av skriftlig avtale. Avtalen inngås mellom doktorgradskandidat, veileder(e) og høgskolen, og angir partenes gjensidige rettigheter og plikter. Avtalen skal angi tema for doktorgradsarbeidet, avtaleperiode, finansieringsplan, veiledningsforhold, arbeidssted og opplæringsdel.

Vesentlige endringer i de forhold som omtales i avtalen, skal forelegges doktorgradsutvalget til godkjenning.

§ 5 . Doktorgradsprogram

§ 5-1 . Normert tid

Doktorgradsprogrammet skal være lagt opp slik at det normalt skal kunne fullføres innenfor en tre års effektiv forskerutdanningsperiode. Av denne perioden skal minst ett semester være avsatt til organisert opplæring. Opplæringsdelen skal være fullført når avhandlingen innleveres.

For de som er i stipendiatstilling er doktorgradsprogrammet fire år, med ett år avsatt til institusjonsrelevant arbeid. Vanligvis skal utdanningen ikke strekke seg over mer enn fem år.

Når særlige faglige hensyn taler for det, kan doktorgradsutvalget godkjenne en annen tidsnormering. I alle tilfeller skal studiet føre frem til samme faglige nivå.

§ 5-2 . Opplæringsdelen

Opplæringsdelen i doktorgradsprogrammet skal inneholde den faglige og metodiske skolering som er ønskelig av hensyn til arbeidet med doktoravhandlingen og for kvalifisering til yrker hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt. Opplæringsdelen skal inneholde kurs i vitenskapsteori.

Høgskolen er ansvarlig for å gi alle doktorgradskandidater tilbud om opplæring på høyt vitenskapelig nivå. Dersom høyskolen ikke selv arrangerer hele opplæringsdelen, skal den legge forholdene til rette for kandidatens deltagelse i tilsvarende opplæring ved en annen institusjon som gir godkjent doktorgradsopplæring.

Musikkhøgskolen fastsetter en egen studieplan for opplæringsdelen. Studieplanen gir nærmere beskrivelse av faglig innhold, vekting og omfang. Opplæringen gis vanligvis i egne intensive kurs, knyttet til et pensum og med skriftlig dokumentasjon. I emner der det ikke foreligger egnet kurstilbud, kan individuelt lesepensum med skriftlig dokumentasjon godkjennes som del av opplæringsdelen.

Alle som er tatt opp til doktorgradsprogrammet, skal gjennomføre opplæringsdelen. Det kreves dokumentasjon for at kandidaten har tilegnet seg de nødvendige faglige kunnskaper. Slik dokumentasjon kan gis gjennom obligatoriske praktiske øvelser, skriftlige eller muntlige prøver, forelesning, seminarpresentasjon, skriftlig arbeid eller i annen form godkjent av doktorgradsutvalget.

Som et ledd i opplæringsdelen kan doktorgradskandidaten holde seminar eller forelesninger og på denne måten få øvelse i og hjelp til faglig formidling. Et populærvitenskapelig arbeid som krever tilnærmet samme arbeidsinnsats, kan godkjennes som tilsvarende skolering i faglig formidling.

Kurs på høyere grads nivå kan godkjennes som en mindre andel av kandidatens opplæringsdel. Det forutsettes at kandidaten ikke tidligere har hatt tilsvarende kurs på høyere grads nivå, og at kursvalget kan begrunnes i kandidatenes prosjektopplegg. Doktorgradsutvalget kan bestemme at slike kurs kan gi en mindre uttelling (lavere vekting) på doktorgradsnivå.

Doktorgradsutvalget kan gi fritak for deltagelse i deler av opplæringsdelen dersom tilsvarende krav er oppfylt ved en annen institusjon som gir godkjent opplæring. I spesielle tilfeller kan det også gis helt eller delvis fritak for slik deltagelse dersom annen opplæring eller forskningsmessig erfaring som gir tilsvarende kompetanse, kan dokumenteres.

Doktorgradsutvalget foretar den endelige godkjenningen av den enkelte kandidats gjennomførte opplæringsdel innenfor rammene av gjeldende studieplan.

§ 5-3 . Veiledning

Doktorgradsarbeidet skal foregå under individuell veiledning av én av de vitenskapelige ansatte ved høgskolen, av annen person med nødvendig fagkyndighet eller flere slike personer i samarbeid.

Normalt skal det være en veileder fra høgskolen. Dersom det blir oppnevnt ekstern veileder, skal det også oppnevnes en intern. I tilfeller med flere veiledere skal en av dem oppnevnes som hovedveileder. Veileder(e) skal ha doktorgrad eller tilsvarende faglig kompetanse. Doktorgradskandidater og veileder(e) forutsettes å holde jevnlig kontakt etter de retningslinjer som er fastsatt i avtalen om faglig veiledning i forskerutdanningen, jf. § 4. Normalt bør doktorgradskandidaten også ha anledning til å få sitt doktorgradsarbeid drøftet på seminar.

Doktorgradsutvalget oppnevner veileder(e) i forbindelse med opptak til programmet, eller like etter opptak.

§ 6 . Doktorgradsarbeidet

Alle prosjekter krever dokumentasjon i form av en avhandling. I fagområdet historiske og samtidsrettede oppføringspraktiske problemstillinger kan det være aktuelt å supplere avhandlingen med annen dokumentasjon, særlig av utøvende art (i form av CD-innspillinger eller annen varig dokumentasjon). Det er en forutsetning at slik bruk av kunstnerisk utøving i seg selv utgjør en kunstnerisk helhet, at den inngår i den faglige drøftingen i form av illustrasjon, belegg eller lignende, og at den blir vurdert som dette i en vitenskapelig sammenheng. Vektleggingen av skriftlig og utøvende dokumentasjon avgjøres i det enkelte tilfelle i samråd med veileder og doktorgradsutvalget.

Avhandlingen skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid på et høyt faglig nivå når det gjelder problemformuleringer, begrepsmessig presisering, metodisk, teoretisk og empirisk grunnlag, dokumentasjon og fremstillingsform. Arbeidet skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et faglig nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur.

Til bedømmelse som enkeltarbeid kan ikke antas arbeid som har vært godtatt som hovedoppgave ved embetseksamen eller magister- eller lisensiatavhandling, med mindre arbeidet inngår som en mindre del av en avhandling som består av flere sammenhengende arbeid.

Flere mindre arbeid kan godkjennes som deler av en doktorgradsavhandling når de etter sitt innhold utgjør et hele. I tillegg til de enkelte delene skal det da utarbeides et sammendrag som gjør nærmere rede for helheten i arbeidet.

Avhandlingen skal være skrevet på norsk, svensk, dansk eller engelsk, med mindre det er gitt særskilt tillatelse til å benytte et annet språk.

Doktorgradsarbeidet kan være et frittstående arbeid eller en videreføring av hovedfagsoppgaven i studiet. Doktorgradsarbeidet kan også være en videreføring av faglig arbeid som er utført tidligere i forbindelse med andre eksamener i studiet.

Del av et fellesarbeid kan godtas til bedømmelse (også som ett av flere arbeider, jf. fjerde ledd), forutsatt at det representerer en selvstendig innsats som kan identifiseres, i den utstrekning det er nødvendig for vurderingen. I slike tilfeller skal det innhentes erklæringer fra øvrige forfattere og andre som har fulgt arbeidet, slik at doktorgradskandidatens innsats kan identifiseres.

Et arbeid eller deler av et arbeid som tidligere er godkjent for doktorgraden ved utenlandsk universitet eller høgskole, kan ikke antas til bedømmelse, selv om arbeidet innleveres i omarbeidet skikkelse.

Doktorgradsarbeidet skal være offentlig tilgjengelig.

Et doktorgradsarbeid som ikke er blitt godkjent ved en tidligere bedømmelse, kan bedømmes i omarbeidet form, enten som eneste arbeid eller som ett av flere sammenhengende arbeider, først seks måneder etter at høgskolen har fattet beslutning om å forkaste arbeidet. Bedømmelse på ny kan bare finne sted en gang.

§ 7 . Bedømmelse

Godkjent vitenskapelig avhandling og ev. annen dokumentasjon Et tilfredsstillende forsvar av avhandlingen i en offentlig disputas Godkjent prøveforelesning Godkjent gjennomføring av opplæringsdelen.

§ 8 . Innlevering

Søknaden om å få doktorgradsarbeidet bedømt stiles til Norges musikkhøgskole ved doktorgradsutvalget. Fem eksemplarer av avhandlingen og ev. annen dokumentasjon skal følge med søknaden. Sammen med søknaden skal det foreligge dokumentasjon for at opplæringsprogrammet er fullført. Dersom doktorgradsarbeidet godkjennes til disputas, leveres ytterligere 50 eksemplarer av avhandlingen senest én måned før disputasen holdes. Kandidaten leverer et kortfattet sammendrag som kan tjene som pressemelding. Avhandlingen og ev. annen dokumentasjon skal være offentlig tilgjengelig senest én måned før disputasen holdes.

Et innlevert arbeid kan ikke trekkes tilbake før det er endelig avgjort om det er verdig til å forsvares for doktorgraden. Etter innlevering har doktorgradskandidaten (doktoranden) kun anledning til å foreta rettinger av formell art, forutsatt at han eller hun sender inn en oversikt over samtlige rettinger som er foretatt i det innleverte arbeid.

§ 9 . Oppnevning av bedømmelseskomité

En bedømmelseskomité på minst tre medlemmer oppnevnes av høgskolens styre etter forslag fra doktorgradsutvalget. Styret utpeker komiteens leder. Minst ett av komitémedlemmene skal være uten tilknytning til høgskolen. Så vidt mulig bør ett av medlemmene være fra utenlandsk lærested. Komiteen skal fortrinnsvis være sammensatt slik at begge kjønn er representert. Medlemmene skal ha doktorgrad eller tilsvarende faglig kompetanse.

Habilitetsreglene i forvaltningslovens §§ 6 flg. gjelder for komiteens medlemmer, jf. lovens § 10. Oppnevnt veileder kan ikke være medlem av bedømmelseskomiteen, men kan innkalles til møter i denne for å gjøre rede for veiledningen og arbeidet med avhandlingen. Doktoranden underrettes om komiteens sammensetning.

§ 10 . Komiteens innstilling og behandling av innstillingen

Komiteen avgir innen en frist fastsatt av høgskolen begrunnet innstilling, eventuelt vedlagt individuelle uttalelser, om hvorvidt arbeidet er verdig til å forsvares for doktorgraden. Dissenser skal begrunnes. Komiteen kan kreve framlagt doktorandens grunnlagsmateriale og utfyllende eller oppklarende tilleggsinformasjon.

Bedømmelseskomiteens innstilling med eventuelle dissenser og individuelle uttalelser stiles til høgskolen, og skal så snart som mulig oversendes doktoranden, som gis en frist på minimum én uke til å fremme skriftlige merknader til innstillingen.

Dersom doktorandens merknader kan ha betydning for spørsmålet om doktorgradsarbeidet kan godkjennes, bør merknadene forelegges bedømmelseskomiteen før høgskolen fatter realitetsvedtak i saken.

Bedømmelseskomiteens innstilling med eventuelle merknader behandles av styret. Rektor kan godkjenne en komitéinnstilling når den enstemmig konkluderer med at doktoranden gis adgang til å disputere.

Styret kan ikke tilsidesette en enstemmig komitéinnstilling uten støtte i nye sakkyndige vurderinger. Dersom det foreligger dissens i komiteen, skal styret innhente individuelle uttalelser fra to nye sakkyndige. Dersom begge de to nye sakkyndige slutter seg til konklusjonen fra flertallet i den opprinnelige komiteen, skal denne innstillingen følges.

Doktoranden underrettes om resultatet av behandlingen.

§ 11 . Prøveforelesning og disputas

én offentlig prøveforelesning én disputas.

Innen fagområdene musikkpedagogikk og musikkterapi bestemmes emnet for prøveforelesningen av bedømmelseskomiteen og kunngjøres for doktorgradskandidaten 14 dager før prøveforelesningen.

I fagområdet for historiske og samtidsrettede oppføringspraktiske problemstillinger bestemmes emnet av bedømmelseskomiteen og kunngjøres for doktorgradskandidaten 14 dager før prøveforelesningen. Dersom prøveforelesningen skal inneholde vesentlige innslag av utøvende art, der utøvingen inngår i en faglig drøfting, skal emnet kunngjøres for doktorgradskandidaten to måneder før prøveforelesningen.

Prøveforelesningen skal holdes før disputasen. Disputasen skal normalt avholdes innen seks måneder etter at avhandlingen ble innlevert til bedømmelse.

Forelesning og disputas skal skje på det språket som avhandlingen er skrevet på, eller et annet språk som er tillatt i henhold til reglementet.

Bedømmelseskomiteen vurderer prøveforelesningen, som skal finnes tilfredsstillende.

Finner bedømmelseskomiteen prøveforelesningen tilfredsstillende, skal doktoranden forsvare avhandlingen i disputas.

Disputasen skal være offentlig. Det skal normalt være to opponenter. De to opponentene skal være medlemmer av bedømmelseskomiteen og utpekes av doktorgradsutvalget eller komiteen selv. I særlige tilfeller kan det oppnevnes opponenter som ikke har vært medlemmer av komiteen.

Disputasen ledes av rektor eller den rektor bemyndiger. Den som leder disputasen, gjør kort rede for innleveringen og bedømmelsen av doktorgradsarbeidet og for prøveforlesningen og bedømmelsen av denne. Deretter gjør førsteopponent rede for hensikten med og resultatene av det vitenskapelige arbeidet. Førsteopponent innleder diskusjonen og annenopponent avslutter disputasen. Øvrige tilstedeværende som ønsker å delta i drøftingen, må under disputasen gi melding om dette til disputasens leder innen et tidspunkt som denne fastsetter og kunngjør ved åpningen av disputasen. Kunstnerisk utøving kan, på samme måte som tidligere beskrevet i § 6, brukes som illustrasjon, belegg eller lignende der det er naturlig under disputasen.

Etter disputasen sender komiteen en innberetning til høgskolen der den gjør rede for hvordan den har vurdert prøveforelesningen og forsvaret av avhandlingen. Innberetningen skal konkludere med om prøvene samlet sett er godkjent/ikke godkjent.

Hvis prøveforelesningen og/eller disputasen ikke godkjennes, kan ny prøve først avlegges seks måneder etter disputasen.

§ 12 . Kreering og diplom

På grunnlag av innberetning fra bedømmelseskomiteen om at prøveforelesningene og disputasen er godkjent, kreerer musikkhøgskolens styre doktoranden til philosophiae doctor (ph.d.).

Doktorgradsdiplom utferdiges av høgskolen. På diplomet skal tittelen på doktorgradsarbeidet og fagområdet føres opp sammen med opplysninger om den faglige opplæringsdelen doktoranden har fullført.

§ 13 . Klage

Avslag på søknad om opptak etter § 3 og avslag på godkjenning av kurs eller andre deler av opplæringsdelen kan påklages. Likeledes kan avslag på søknad om bedømmelse og vedtak om ikke å godkjenne avhandling, prøveforelesning eller forsvar påklages.

Fristen for å klage er tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er mottatt. For øvrig gjelder reglene om klagebehandling i forvaltningslovens §§ 28 flg. Ved klage over sensur ved særskilt eksamen eller prøve gjelder likevel lov om universiteter og høgskoler § 51 og § 52.

Grunngitt klage sendes høgskolen. Det organ som har truffet det påklagede vedtaket kan oppheve eller endre vedtaket hvis det finner klagen begrunnet. Har styret truffet det påklagede vedtaket, og det ikke finner grunn til å oppheve eller endre dette, sendes klagen til departementet til avgjørelse. Klageinstansen kan prøve alle sider ved det påklagede vedtak. Dersom underinstansen eller klageinstansen finner grunn til det, kan det oppnevnes et utvalg eller enkeltpersoner til å foreta en vurdering av den foretatte bedømmelse og de kriterier denne bygger på, eller til å foreta en ny eller supplerende sakkyndig vurdering.

§ 14 . Utfyllende bestemmelser

Doktorgradsutvalget kan utferdige utfyllende bestemmelser til denne forskrift.

§ 15 . Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft straks.