Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag.

§ 1 . Virkeområde

Bestemmelsene i denne forskrift gjelder for alle vurderingsordninger, dvs. eksamener, prøver, bedømmelser av framsyninger, framføringer og oppgaver eller annen vurdering, når resultatet inngår på vitnemål eller karakterutskrift og/eller er avgjørende for godkjent utdanning.

Dersom bestemmelsene i denne forskrift ikke er i overensstemmelse med bestemmelser om eksamen og sensur fastsatt av departementet i nasjonale rammeplaner for et studium, gjelder bestemmelsene i rammeplanen foran denne forskriften.

§ 2 . Definisjoner

Studieenheter

Emne er den minste studiepoenggivende enhet som kan inngå i et fag, en emnegruppe, et studieprogram eller en grad.

Fag er en samling av beslektede emner som er samlet under én felles fagbetegnelse.

Emnegruppe er en kombinasjon av emner fra ett eller flere fag/fagområder som gjennom fag- eller studieplan er definert til å utgjøre en samlet enhet.

Studieprogram er studieløp med et definert innhold i henhold til fag- eller studieplan, som studentene tas opp til, får studierett til og som fører fram til en avsluttet eksamen eller grad.

Når det i de følgende punkter benyttes begrepet emne, gjelder de samme regler dersom det er mer omfattende eksamener som dekker fag eller emnegruppe.

Med eksamen menes i denne forskriften:

Vurdering av studentens kunnskaper eller ferdigheter i et emne, i samsvar med vurderingsordninger fastlagt i fagbeskrivelse, og som inngår i sluttvurderingen av et emne eller som gir grunnlag for fastsettelse av selvstendig karakter på vitnemålet eller karakterutskriften.

Eksamen i et emne vil normalt være en eller flere av følgende eksamenstyper: skriftlig eksamen, muntlig eksamen, prosessvurdering underveis i emnet, presentasjon av praktisk oppgave, demonstrasjon av individuell ferdighet, bedømmelse av innleverte mapper, prosjektrapport, presentasjon av prosjekt, rapport over laboratorie- eller praksisarbeid.

Eksamen kan være individuell eller i fastlagte grupper og kan foregå under tilsyn i anvist lokale eller som hjemmeeksamen.

Med avsluttende eksamen menes i denne forskriften:

Den eksamen som holdes når et emne eller del av et emne er avsluttet.

Med utsatt eksamen menes i denne forskriften:

Eksamen for studenter som har vært sykemeldte eller hatt annet gyldig fravær ved avsluttende eksamen.

Med ny eksamen menes i denne forskriften:

Eksamen for studenter som ikke har bestått avsluttende eksamen.

Med ekstraordinær eksamen menes i denne forskriften:

Eksamen som ikke faller innenfor definisjonen av avsluttende, utsatt eller ny eksamen. Ekstraordinær eksamen kan arrangeres når høgskolen i særskilte tilfeller finner det nødvendig. Styret avgjør om ekstraordinær eksamen skal arrangeres.

Med praksisstudier menes i denne forskriften:

Obligatoriske praksisperioder som studenten, i henhold til ramme-, studie- eller fagplan, må bestå for å få vitnemål.

Med forprøve menes i denne forskriften:

Obligatoriske arbeidskrav, eller andre krav (for eksempel frammøte, praksis som skal godkjennes), som skal være gjennomført og godkjent før en kan få karakter i emnet og/eller starte praksisstudier. Ved tradisjonell skriftlig eller muntlig eksamen må de obligatoriske arbeidskravene være oppfylt for å ha rett til å framstille seg til eksamen.

Med student menes i denne forskriften:

En som er tatt opp til emne, fag eller studieprogram ved høgskolen, med hjemmel i lov om universiteter og høgskoler § 37 – § 39, eller som er gitt adgang til eksamen med hjemmel i § 40 i lov om universiteter og høgskoler.

Hvem som har myndigheten til å treffe vedtak med hjemmel i denne forskriften, er i denne forskriften lagt til høgskolestyret, heretter benevnt styret. Myndigheten kan delegeres, med mindre det framgår av forskriften at styret selv skal treffe vedtaket.

§ 3 . Vurderingsformer

Styret fastsetter hvilken vurderingsform, ev. kombinasjon av vurderingsformer, som skal gjelde for et emne. Normalt skal vurderingsformen ligge innenfor det som følger av § 2 pkt. 2, men styret kan fastsette andre former.

Oversikt over hvilke vurderingsformer som er fastsatt for et emne skal framgå av fag- eller studieplaner. Det samme gjelder regler for vekting av de enkelte eksamener eller prøver.

Muntlig eksamen skal være offentlig med mindre hensynet til gjennomføringen tilsier noe annet. Klinisk eksamen er unntatt fra offentlighet.

Sensor kan gjøre unntak fra regelen om offentlighet i det enkelte tilfelle etter ønske fra vedkommende eksamenskandidat, når tungtveiende grunner taler for det.

§ 4 . Tidspunkt for eksamen

Avsluttende eksamen holdes når det er gjennomført og fullført undervisning i et emne. Tidspunkt og sted for den enkelte eksamen fastsettes av styret og kunngjøres i studiehåndbok, på internett og/eller ved oppslag. Kunngjøring skal normalt skje senest 10 – ti – uker før eksamen finner sted.

Styret fastsetter tidspunkt for utsatt eksamen. Når det kreves at den aktuelle eksamen er bestått før videre studieprogresjon tillates, skal utsatt eksamen avvikles slik at videre studieprogresjon er mulig.

Ny eksamen kan arrangeres på samme tid som avsluttende eksamen, eller bestemmes å avvikles sammen med utsatt eksamen.

For studenter med individuelle utdanningsplaner som avviker fra den normerte, kan nye eksamensforsøk etter studentens valg avlegges sammen med avsluttende eksamen eller ny/utsatt eksamen, dersom slik eksamen likevel skal arrangeres i den perioden studenten ønsker å melde seg opp.

Studenter som ønsker å forbedre eksamenskarakter som er bestått, må melde seg opp til avsluttende eksamen.

Styret avgjør om ekstraordinær eksamen skal arrangeres, tidspunkt for denne og hvordan kunngjøring skal skje.

§ 5 . Studierett. Adgang til eksamen

For å få adgang til eksamen i det emne, fag eller studium en er tatt opp til, må studenter med hjemmel i lovens § 37 – § 39 være registrert og påmeldt til eksamen innenfor de frister som er fastsatt av høgskolen og kunngjort i studiehåndbøker, på internett og/eller ved oppslag, samt ha betalt de avgifter høgskolen har pålagt. Studenter som er gitt adgang til eksamen med hjemmel i lovens § 40, må ha betalt fastsatt avgift, jf. eget reglement for privatister.

Krav om forprøver og/eller eksamener fastsatt i fag- eller studieplan må være oppfylt før man kan framstille seg til eksamen/få karakter i emnet eller gå ut i praksisstudier, jf. § 2 pkt. 4. Teoriforelesninger regnes normalt ikke som forprøver. Kandidater som står i fare for å bli utestengt fra eksamen, skal varsles senest 3 uker før eksamen og gis en endelig frist for å oppfylle arbeidskravene.

Det er ikke anledning til å framstille seg til eksamen i samme kurs, fag eller emne mer enn tre ganger. Ved ny eller utsatt eksamen gjelder det pensum som var fastsatt siste gang det ble gitt undervisning i angjeldende kurs, fag eller emne.

Studenter har rett til å få tilrettelagt praksisstudier én gang til dersom første gang vurderes til ikke bestått. Ved andre gangs ikke bestått på samme praksisstudium må studenten avbryte studiet.

Styret kan ut fra begrunnet søknad dispensere fra bestemmelsene i dette punktet.

En student kan kreve å få framstille seg til eksamen i inntil ett år etter at emnet ikke lenger eksisterer på studieprogrammet. Retten til å fortsette ved et emne, fag eller studieprogram kan være regulert ved særskilte krav. Slike krav fastsettes av styret, og skal framgå av gjeldende fag- eller studieplaner.

Når det skal arrangeres ekstraordinær eksamen, avgjør styret i hvert enkelt tilfelle hvilke vilkår som må være oppfylt for å få adgang til eksamen/karakter i emnet, og det pensum som ligger til grunn ved eksamen.

Studieretten til det studieprogrammet en student er opptatt til, opphører dersom studieprogrammet ikke er fullført innen det dobbelte av normert studietid. Studieretten kan også opphøre når det er klart at studieprogrammet ikke kan fullføres, jf. pkt. 3. Tidsbegrensningen av studieretten gjelder ikke dersom det ved individuell utdanningsplan er avtalt avvikende studieprogresjon. Manglende oppfylling av inngått utdanningsplan kan også medføre at studieretten opphører. Styret fatter vedtak om opphør av studierett.

Pkt. 6 gjelder for studenter opptatt etter 1. juli 2002.

§ 6 . Oppmelding til eksamen

Oppmelding til eksamen kan skje automatisk eller ved individuell skriftlig oppmelding, via høgskolens web-baserte oppmeldingsmodul eller på fastsatt skjema. Informasjon om rutiner og frister for oppmelding skal kunngjøres i studiehåndbok, på internett og/eller ved oppslag.

Senest 3 – tre – uker før ordinær eksamensperiode starter legges det ut oversikt over hvilke fag, kurs eller emne den enkelte student er oppmeldt til eksamen i. For eksamener som arrangeres utenom ordinær eksamensperiode, legges tilsvarende oversikt ut senest 1 – én – uke før eksamensdato. Det er studentens plikt å kontrollere at eksamenspåmeldingen er korrekt.

§ 7 . Trekk og fravær fra eksamen

Dersom en student ønsker å trekke seg fra eksamen, må det skje senest to uker før eksamensdato. Melding om trekk skal skrives på eget skjema eller via høgskolens web-baserte oppmeldingsmodul. En student som har trukket seg fra en eksamen, regnes ikke som å ha vært oppmeldt til vedkommende eksamen, og kan ikke framstille seg på nytt før ved neste avsluttende eksamen.

Dersom en student uteblir fra eksamen, regnes fraværet som ugyldig med mindre vedkommende uten ugrunnet opphold leverer sykemelding eller dokumenterer annen rimelig grunn for uteblivelsen. Bare i særlige tilfeller kan dokumentasjon innlevert senere enn 3 døgn etter eksamensstart godkjennes som gyldig fravær.

Dersom fraværet blir vurdert som gyldig, har studenten rett til å framstille seg til utsatt eksamen. Dersom fraværet blir vurdert som ugyldig, gis ikke vedkommende mulighet for framstilling til eksamen før neste gang det arrangeres avsluttende eksamen i faget. Ugyldig fravær regnes som ett eksamensforsøk og teller med i det antall ganger en har rett til å gå opp til eksamen i samme emne.

§ 8 . Særordninger

Kandidater som har behov for å få avlegge eksamen under særskilte vilkår, må sende dokumentert søknad til vedkommende avdeling innen fristen for oppmelding. Dokumentasjon skal være av nyere dato, normalt ikke eldre enn 2 år. En kandidat som etter fristens utløp søker om å avlegge eksamen under særskilte vilkår, har rett til å få sin sak behandlet dersom vedkommende godtgjør at grunnlaget for søknaden er kommet opp etter at ordinær søknadsfrist er utløpt. Dersom behovet for særordning er permanent, kan det søkes om å få godkjent særordningene for hele studieperioden.

Særordninger kan gis i form av spesiell fysisk tilrettelegging, hjelpemidler og/eller utvidet tid til eksamen. Styret kan ut fra begrunnet søknad godkjenne at en kandidat får avvikende eksamensform.

Utvidet tid eller bruk av hjelpemidler skal kompensere for funksjonshemming eller en spesiell midlertidig situasjon, men skal ikke gi bedre eksamensvilkår enn de øvrige studentene har.

Studenter med dysleksi eller andre lese-/skrivevansker kan etter eget ønske få vedlagt sine besvarelser en anonymisert attest som bekrefter dette.

Kandidater som ikke har norsk som morsmål, skal normalt gis adgang til å bruke to-språklige ordbøker. Eventuelle ordbøker kan kreves innlevert for godkjenning før eksamen og vil da bli utlevert på eksamensdagen.

30 minutter for eksamener som varer til og med 3 timer 45 minutter for eksamener som varer til og med 6 timer 60 minutter for eksamener som varer mer enn 6 timer 1 dag ekstra for hjemmeeksamen.

Styret kan fastsette lengre tid når særlig tungtveiende grunner gjør dette nødvendig.

Styret kan godkjenne at eksamen avvikles utenfor institusjonen når dette kan skje under betryggende kontroll.

§ 9 . Hjelpemidler

Styret fastsetter hvilke hjelpemidler som er tillatt ved eksamen i et emne. Studentene skal på forhånd ha fått oversikt over tillatte hjelpemidler; vanligvis i fag- eller studieplan. Hvilke hjelpemidler som er tillatt, skal dessuten tydelig framgå på eksamensoppgaven.

Bruk av ulovlige hjelpemidler betraktes som fusk. Besittelse av ulovlige hjelpemidler etter at eksamen er igangsatt betraktes som forsøk på fusk.

§ 10 . Karaktersystem – evaluering

Ved eksamen benyttes bokstavkarakterer fra A – F, der A er beste og E dårligste ståkarakter, mens F gis ved ikke bestått. Vurderingen kan også graderes med karakterene bestått og ikke bestått.

Styret kan bestemme at karakterene bestått/ikke bestått kan nyttes ved evaluering av eksamener som teller med inntil 15 studiepoeng. For den enkelte student begrenses omfanget av slike eksamener til maksimalt 1/4 av teoridelen av et profesjonsstudium. Dette gjelder ikke rene praksisstudier/praksisperioder, som alltid kan vurderes til bestått/ikke bestått.

Ved fastsetting av endelig karakter på bakgrunn av flere deleksamener, kreves det at alle deleksamenene er vurdert til bestått karakter før det gis endelig karakter. Alle deleksamener som skal inngå i beregningen av én samlet karakter for faget, skal være basert på gjennomgående lik karakterskala. Det skal framgå av fag- eller studieplanen hvordan vekting av deleksamener og beregning av samlekarakter skjer.

Dersom en kandidat har framstilt seg til samme eksamen mer enn én gang, blir beste karakter gjeldende.

§ 11 . Sensur

Styret skal sikre at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvd og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Styret fastsetter vurderingsformene for det enkelte studieprogram. Vurderingsformene skal være nedfelt i studieplanen/fagplanen for det enkelte emne. Det skal framgå av studieplanen/fagplanen hvilke vurderinger som inngår i den endelige karakteren og hvilke vurderinger som har status som forprøve.

Styret oppnevner sensorer etter forslag fra fagansvarlig.

Innenfor de rammer som loven tillater, fastsetter styret i hvilket omfang det skal brukes ekstern sensor i tillegg til intern i de enkelte studier.

En student som har bestått en eksamen som inngår som en del i en avsluttende, sammensatt vurdering, skal normalt ikke underkastes ny sensur i denne eksamen. Dette gjelder også når studenten framstiller seg for å forbedre eksisterende karakter i andre deler av den sammensatte vurderingen.

For fag hvor eksamen er sammensatt av en skriftlig og en muntlig prøve, kan en student som ikke har bestått skriftlig prøve, ikke framstille seg til muntlig prøve.

Sensuren skal foreligge innen tre uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig med utvidet frist. Styret selv kan gjøre unntak for enkelteksamener. Jf. lovens § 50 nr. 4.

Kunngjøring av eksamensresultat kan skje ved oppslag der det benyttes student-/kandidatnummer. Kunngjøring kan også skje elektronisk eller via karaktertelefon. Studentene er selv ansvarlige for å gjøre seg kjent med sensuren. Høgskolen er ikke ansvarlig for eventuelle feil og misforståelser som oppstår ved telefonisk beskjed om sensuren.

Innenfor lovens bestemmelser (jf. § 50) fastsetter styret selv kriterier for evaluering av vurderingsordningene.

§ 12 . Fritak for eksamen eller prøve

Dokumentert søknad om fritak for eksamen eller prøve framsettes overfor avdelingen, som avgjør søknaden etter innstilling fra fagansvarlig. Fritak skal gis når det er godtgjort at tilsvarende eksamen eller prøve er avlagt ved samme eller annen institusjon. Det kan også gis fritak på grunnlag av annen velegnet eksamen eller prøve. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak, jf. lovens § 49.

Søknad om fritak for eksamen eller prøve må normalt være framsatt innen 4 – fire – uker etter at studiet i vedkommende kurs, fag eller emne er påbegynt.

Fritak for eksamen eller prøve skal framgå på vitnemål og karakterutskrift, med angivelse av på hvilket grunnlag fritak er gitt.

§ 13 . Reduksjon i studiepoeng

Dersom en student avlegger eksamen i emner som helt eller delvis overlapper hverandre, skal dette normalt føre til reduksjon i studiepoeng på vitnemål eller karakterutskrift. Slik faglig overlapping skal om mulig være opplyst i aktuell fag- eller studieplan. Studiepoengreduksjonen gis fullt ut i det emnet som overlappes av et annet emne, eller i det emnet hvor studenten sist har avlagt eksamen.

§ 14 . Vitnemål, karakterutskrifter

Vitnemål utstedes etter avsluttet grad, yrkesutdanning eller annet studieprogram. For mindre enheter eller ikke fullførte yrkesutdanninger eller annet studieprogram utstedes karakterutskrift.

Vitnemål utstedes enten automatisk eller på anmodning.

Studenter som har fått fritak etter § 12, og som tilfredsstiller kravene til fullført studium, kan få vitnemål dersom minst halvparten av studiet regnet i studiepoeng er gjennomført ved høgskolen. Dersom en mindre del av studiet er tatt ved høgskolen, vurderes det i hvert enkelt tilfelle hvilken institusjon som skal utstede vitnemål.

Studenter som har forbedret karakterer som inngår i et vitnemål, kan kreve å få utstedt nytt vitnemål. Tidligere utstedt vitnemål må da innleveres.

Når det sannsynliggjøres at et vitnemål er tapt , kan det etter søknad utstedes nytt vitnemål. Slikt nytt vitnemål skal tydelig merkes DUPLIKAT.

hvilken utdanning som er gjennomført hvilken tittel/grad som ev. er oppnådd navn, studiepoeng og karakter for emner som er gitt avsluttende vurdering, og som inngår i studieprogrammet tidspunkt for avlagt eksamen for de enkelte emner som inngår i studieprogrammet tidspunkt for fullført utdanning hvilke emner kandidaten har fått fritak/godkjenning for, og grunnlaget for slikt fritak/godkjenning tittel på større skriftlige arbeider som gis egen karakter på vitnemålet opplysning om det karaktersystem som er benyttet.

Eksamener eller forprøver som inngår i en større sammensatt vurdering i et emne, skal normalt ikke spesifiseres på vitnemål eller karakterutskrifter.

§ 15 . Begrunnelser og klager

Klage over formelle feil ved eksamen behandles etter § 51 i loven. Slik klage behandles av styrets klagenemnd på vegne av Høgskolestyret.

Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting behandles etter § 52 i loven. Muntlig eksamen, prosessvurdering, vurdering av praksisopplæring og andre vurderingsformer som ikke kan etterprøves, kan ikke påklages mht. karakterfastsetting, jf. lovens § 52 nr. 5.

Klager eller krav om begrunnelse etter pkt. 1 – 2, framsettes overfor den organisasjonsenhet som har ansvaret for vedkommende eksamen.

Ved klage på karaktersetting på felles eksamensbesvarelse der det gis én felles karakter (gruppe-/prosjekteksamen), må alle de som er bedømt samlet, samtykke i og skrive under klagen.

Framsettes det klage over karakterfastsetting for et emne som omfattes av et allerede utferdiget vitnemål, må dette vitnemålet tilbakeleveres til høgskolen før klagen kan tas under behandling.

Dersom det framsettes klage over karaktersetting før vitnemål er utferdiget, vil slikt vitnemål ikke bli utferdiget før klagen er ferdig behandlet.

§ 16 . Fusk og forsøk på fusk

annullering av vedkommende eksamen eller prøve, jf. § 54 utestenging fra høgskolen og andre institusjoner under samme lov i inntil ett år, jf. § 42.

Styret selv eller styrets klagenemnd fastsetter reaksjonsformen ved fusk eller forsøk på fusk.

§ 17 . Utfyllende bestemmelser

Innenfor de rammer som fastsettes av loven og denne forskrift, fastsetter den enkelte organisasjonsenhet selv utfyllende regler om forhold som er særegne for enhetens eksamener.

§ 18 . Retningslinjer for praktisk gjennomføring av eksamen

Styret kan fastsette nærmere retningslinjer for den praktiske gjennomføring av eksamen. Slike retningslinjer kan fastsettes for eksamenskandidatene, eksamensvakter, eksamensansvarlige, faglærere og sensorer.

§ 19 . Ikrafttredelse

Denne forskriften trer i kraft 1. oktober 2002. Fra samme dato oppheves forskrift av 9. mai 1996 nr. 565 om eksamen for Høgskolen i Sør-Trøndelag.