Forskrift om grenseverdier for støy.

Kapittel I – Formål og virkeområde

§ 1 . Formål

Denne forskriften har til formål å fremme menneskers helse og trivsel ved å sette minstekrav til støynivå og sikre at dette nivået blir overholdt.

§ 2 . Virkeområde

Forskriften gjelder støynivå ved helårsboliger, barnehager, utdanningsinstitusjoner og helseinstitusjoner.

vei som er åpen for alminnelig ferdsel (vei), anlegg som omfattes av jernbaneloven av 11. juni 1993 nr. 100 (baneanlegg), landingsplass som går under luftfartsloven av 11. juni 1993 nr. 101 med inn- og utflygingstraseer, tilhørende trafikkarealer mv. dersom disse har samme eier som landingsplassen (flyplass), transportterminal, landbaserte industribedrifter som er konsesjonspliktige etter forurensningsloven § 11 (industri).

Forurensningsmyndigheten kan i det enkelte tilfelle gjøre vedtak om at plikter som forskriften legger på eieren av et anlegg, i stedet skal ligge på en annen ansvarlig, f.eks. den som driver virksomhet ved anlegget.

Kapittel II – Grenseverdier

§ 3 . Grenseverdier

Når døgnekvivalent støynivå overskrider 35 dB(A), skal det gjennomføres kartlegging og tiltaksutredning etter § 5 – § 7 . Når døgnekvivalent støynivå overskrider 42 dB(A), skal det gjennomføres tiltak etter § 8. Frist for gjennomføring av tiltak er 1. januar 2005. Grenseverdiene gjelder innendørs med lukkede vinduer og med tilfredsstillende ventilasjon. Grenseverdiene gjelder ikke ved midlertidige avvik fra normal drift av et anlegg. Forurensningsmyndigheten avgjør i tvilstilfelle hva som skal regnes som et midlertidig avvik.

§ 4 . Fastlegging av om grenseverdiene er overskredet

Kartlegging for å kunne fastlegge om grenseverdiene i § 3 er overskredet, skal skje ved beregninger basert på modeller som er fastsatt etter denne paragrafen.

Vegdirektoratet: Støy fra vei. Luftfartsverket og Forsvarsbygg: Støy fra landingsplasser. NSB: Støy fra baneanlegg. Kystdirektoratet: Støy fra havner og kaianlegg.

For støy fra andre kilder benyttes den beregningsmodellen og det beregningsgrunnlaget som Statens forurensningstilsyn fastsetter i samråd med anleggets eier.

Avvik mellom beregningsresultater og resultater fra representative målinger kan begrunne en revisjon av beregningsmodellen eller beregningsgrunnlaget.

Endring i en beregningsmodell fastsettes av de samme instanser som angitt ovenfor.

Miljøverndepartementet avgjør eventuell uenighet om fastsetting eller endring av beregningsmodeller i samråd med de berørte departementer.

Kapittel III – Kartleggings- og utredningsplikt

§ 5 . Kartleggingsplikt

Eieren av anlegg som nevnt i § 2 annet ledd skal innenfor område som omfattes av § 2 første ledd kartlegge om anlegget bidrar vesentlig til at grenseverdiene i § 3 nr. 1 overskrides eller sannsynligvis vil bli overskredet i løpet av de kommende fire år.

Eieren av anlegget skal sende forurensningsmyndigheten melding om at arbeid med kartlegging er påbegynt, samt kartleggingsresultater så snart disse foreligger.

Forurensningsmyndigheten kan gi pålegg om å gjennomføre kartlegging etter første ledd og i tvilstilfelle fastsette hvem som skal foreta kartleggingen, hvordan kartleggingen skal foregå og hvilket område den skal omfatte. Forurensningsmyndigheten kan videre gi pålegg om at flere eiere av anlegg som nevnt i § 2 annet ledd skal samarbeide om gjennomføringen av kartlegging, og kan herunder også gi pålegg om at eier av det anlegget som antas å bidra mest til overskridelsen av grenseverdiene, skal koordinere arbeidet med å få fram en samlet kartlegging.

Dersom det er nødvendig, skal forurensningsmyndigheten kartlegge støynivået fra kilder som ikke går under plikten etter første ledd.

§ 6 . Tiltaksutredningsplikt

Den som er kartleggingspliktig etter § 5, skal også utrede tiltak for å bringe støynivået under grenseverdiene i § 3 nr. 1.

beskrivelse av tiltakene, angivelse av hvem som er tenkt å utføre tiltakene, angivelse av hvilke kostnader tiltakene er forbundet med, samt hvem som er tenkt å dekke disse, beregning av støybegrensende effekt av tiltakene, og tidsplan for gjennomføring.

Bestemmelsene i § 5 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende for tiltaksutredning.

§ 7 . Ny kartlegging

Kartlegging etter § 5 skal oppdateres minst hvert fjerde år. Oppdatert kartlegging sendes forurensningsmyndigheten.

For øvrig kan forurensningsmyndigheten i særlige tilfelle gi pålegg om oppdatering av den foreliggende kartleggingen.

Kapittel IV – Tiltaksplikt og kostnadsdekning

§ 8 . Tiltaksplikt

Eieren av anlegg som nevnt i § 2 annet ledd skal treffe nødvendige tiltak for å unngå at dennes anlegg bidrar vesentlig til at grenseverdien i § 3 nr. 2 blir overskredet.

At grenseverdien i § 3 nr. 2 er overskredet når kartleggingen etter § 5 legges fram, utløser likevel ikke noen plikt til å treffe tiltak etter første ledd dersom framskrivninger viser at grenseverdiene vil være overholdt før eventuelle tiltak vil være gjennomført.

Forurensningsmyndigheten kan gi pålegg om tiltakspliktens omfang dersom en eier ikke oppfyller tiltaksplikten etter denne paragraf. Forurensningsmyndigheten kan videre gi pålegg om at flere eiere av anlegg som nevnt i § 2 annet ledd skal samarbeide om gjennomføringen av tiltak, og kan herunder også gi pålegg om at eier av det anlegget som bidrar mest til overskridelsen av grenseverdiene, skal koordinere gjennomføringsarbeidet.

For vedtak etter tredje ledd gjelder forskrift av 16. april 2002 nr. 362 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Forurensningsmyndigheten skal sørge for at saksbehandlingen blir samordnet med tiltak som gjennomføres i medhold av andre lover og forskrifter. Når forurensningsmyndigheten gir pålegg, skal den ta hensyn til konsesjoner, reguleringsplaner mv. som kan virke inn på gjennomføringen av tiltak.

Granneloven § 6 – § 8 skal ikke få anvendelse for forurensning som er å anse som tillatt etter denne forskriften, herunder etter vedtak i medhold av § 12.

§ 9 . Kostnadsdekning

Eieren av et anlegg som nevnt i § 2 annet ledd, skal dekke kostnadene til kartlegging og tiltaksutredning etter § 5 – § 7 og tiltak etter § 8. Går flere eiere sammen om kartlegging eller tiltak, skal kostnadene deles mellom dem i forhold til den enkeltes bidrag til den totale støybelastningen.

Ved fordeling av tiltakskostnader skal kostnadene for tiltak mot støy beregnes under forutsetning av at det allerede er gjennomført tiltak som hovedsakelig retter seg mot overskridelse av grenseverdiene for NO 2 og PM 10 , jf. forskrift av 4. oktober 2002 nr. 1088 om lokal luftkvalitet.

Dersom det er uenighet om kostnadsfordeling etter første ledd, eller kostnadsfordeling etter denne bestemmelsen vil være urimelig, kan forurensningsmyndigheten vedta en annen kostnadsfordeling.

§ 10 . Omgjøring

det anses nødvendig for å overholde grenseverdien i § 3 nr. 2, eller det viser seg at et vedtatt tiltak ikke lar seg gjennomføre, eller vilkårene for omgjøring etter forurensningsloven § 18 er til stede.

§ 8 fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende for vedtak etter denne paragraf.

Kapittel V – Forskjellige bestemmelser

§ 11 . Hvilket organ som er forurensningsmyndighet

Fylkesmannen er forurensningsmyndighet etter denne forskriften og fører tilsyn med at bestemmelsene blir overholdt. Statens forurensningstilsyn er likevel forurensningsmyndighet for industri i de tilfellene der myndigheten til å gi tillatelse til slik virksomhet etter forurensningsloven § 11 ikke er delegert til fylkesmannen.

§ 12 . Unntak

Statens forurensningstilsyn eller den Miljøverndepartementet bestemmer, kan gjøre unntak fra forskriften. Det kan i særlige tilfeller ut fra en helhetlig vurdering godkjennes eller gis pålegg om gjennomføring av tiltak som vil medføre at grenseverdien i § 3 nr. 2 fravikes.

§ 13 . Klage

Vedtak etter § 2 tredje ledd, § 3 nr. 4 og § 5 – § 7 kan påklages til Statens forurensningstilsyn hvis vedtaket er truffet av fylkesmannen, og til Miljøverndepartementet hvis det er truffet av Statens forurensningstilsyn.

Vedtak etter § 8, § 9, § 10, § 12 og § 14 kan påklages til Miljøverndepartementet.

§ 14 . Forurensningsgebyr

Forurensningsmyndigheten kan fastsette forurensningsgebyr for å sikre at bestemmelsene i denne forskriften eller vedtak i medhold av forskriften blir overholdt, jf. forurensningsloven § 73.

§ 15 . Straff

Overtredelse av denne forskrift eller av vedtak i medhold av forskriften straffes etter forurensningsloven § 78 og straffeloven § 48a og § 48b, dersom forholdet ikke går inn under en strengere straffebestemmelse.

§ 16 . Ikrafttreden

Denne forskriften trer i kraft straks.

Kommentarer

Forskriften er en videreføring av støykravene i forskrift av 30. mai 1997 nr. 490 om grenseverdier for lokal luftforurensning og støy. Kravene til lokal luftkvalitet er endret og utskilt i en egen forskrift om lokal luftkvalitet som trer i kraft samme dag som denne forskriften. Fra samme tidspunkt oppheves forskriften fra 1997.

Det er ikke gjort endringer av betydning i støykravene i forskriften fra 1997.

Statens forurensningstilsyn (SFT) har utarbeidet en veiledning (98:03) til forskrift om grenseverdier for lokal luftforurensning og støy. Veiledningen vil fortsatt være aktuell for reglene om støy.

Kommentar til § 1:

Forskriften utløser kartlegging av støytilstanden og pålegger tiltak overfor eksisterende støyproblemer i de områdene der grenseverdiene overskrides. Ut fra hensynet til helse og trivsel er det ønskelig at støynivået reduseres til et lavere nivå enn hva grenseverdiene her angir. Grenseverdiene er derfor å betrakte som et minstekrav i forhold til eksisterende virksomhet.

For planlegging av ny virksomhet/nye anlegg og for eksisterende virksomhet der annet regelverk kommer til anvendelse, skal strengere miljønormer, uttrykt f.eks. gjennom retningslinjer til plan- og bygningsloven, byggeforskriftene, retningslinjer for industristøy mv., legges til grunn.

Kommentar til § 2:

Med «støy» forstås luftbåren, ikke strukturbåren, støy.

Med «helårsboliger» forstås også fengsler, militærleire, brakkebyer ved anleggsarbeid, studentbyer mv.

Med «barnehager» forstås også daghjem, familiebarnehager, barneparker mv.

Med «utdanningsinstitusjoner» forstås grunnskoler, videregående skoler, universiteter og høgskoler (herunder lesesaler).

Med «helseinstitusjoner» forstås sykehus, rekonvalesenthjem og omsorgs- og pleieinstitusjoner.

Eksempler på «baneanlegg» er jernbane i tradisjonell forstand, sporvei (trikk), T-bane, forstadsbane og lignende.

Med «transportterminal» menes område for omlasting av gods eller omstigning av passasjerer mellom motoriserte transportmidler, herunder offentlige og private havner, offentlige og private kaier og kaianlegg, lastebilterminaler, jernbaneterminaler, jernbanestasjoner med større anlegg for omlasting/omstigning, bussterminaler og lignende.

Siste ledd gir hjemmel for at handleplikten legges på en annen som kan være ansvarlig etter forurensningsloven § 7, dersom dette unntaksvis er mest rimelig og hensiktsmessig.

Kommentar til § 3:

Grenseverdien for støy gjelder døgnekvivalentnivå innendørs. Beregningen vil skje ved at man først beregner utendørsnivå og deretter trekker fra beregnet lydisolering i fasaden for å bestemme innendørsnivået.

Hva som skal forstås som avvik fra normal drift må vurderes konkret i det enkelte tilfelle. Eksempler på slike avvik kan være trafikkomlegginger som følge av bygging av veianlegg eller drifts- og vedlikeholdsarbeid.

Eventuelle behov for å stille helsebegrunnede krav ved midlertidige avvik fra normal drift av anlegg eller virksomhet vurderes av kommunale helsemyndigheter med hjemmel i lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene.

Kommentar til § 4:

Eksisterende beregningsmodeller er beskrevet i SFTs veiledning 98:03 til forskrift om grenseverdier for luftforurensning og støy.

Kommentar til § 5:

Et anlegg bidrar i utgangspunktet vesentlig til overskridelse av grenseverdiene dersom 20% eller mer av totalbelastningen kan tilbakeføres til anlegget.

Kartleggingen skal bygge på mest mulig oppdaterte bakgrunnsdata. Det skal redegjøres for de viktigste faktiske forutsetningene kartleggingen bygger på. Det skal videre redegjøres for hvilke forutsetninger som ligger til grunn for framskrivningen, herunder relevante tiltak som eieren av anlegg som nevnt i § 2 annet ledd, på det tidspunkt kartleggingen framlegges, har iverksatt eller planlegger iverksatt.

I SFTs veileder 98:03 til forskrift om grenseverdier for luft og støy gis det nærmere retningslinjer for hvordan kartleggingen og tiltaksutredningen skal gjennomføres og presenteres for forurensningsmyndigheten. I enkelte situasjoner vil det være naturlig at eksisterende rutiner og prosedyrer etter plan- og bygningsloven legges til grunn for kartleggings- og tiltaksutredningsplikten. En påpekning fra forurensningsmyndighetens side av at det foreligger en plikt til å gjennomføre kartlegging, er ikke å anse som et enkeltvedtak.

Enkelte (i utgangspunktet inntil fire ganger per år) kortvarige (i utgangspunktet av en varighet inntil 24 timer) overskridelser av støynivå som angitt i § 3 nr. 1, f.eks. i forbindelse med oppstart av industrimaskineri etter vedlikehold/reparasjon, vil normalt ikke utløse noen kartleggingsplikt.

Eiere av industribedrifter som driver sin virksomhet med tillatelse i medhold av forurensningsloven § 11 og med krav til overvåking og måling av støynivå som sikrer en tilfredsstillende oversikt over støysituasjonen ved bedriften, vil kunne unntas fra kartleggingsplikten, jf. § 12.

For støy vil det i de fleste tilfeller der støynivået som angitt i § 3 nr. 1 overskrides, være én dominerende bidragsyter, slik at dennes kartlegging alene gir et tilstrekkelig bilde av støyforholdene. Det kan likevel forekomme steder der flere kilder virker sammen slik at hver av kildene utgjør vesentlige bidrag til overskridelse (f.eks. riksvei + tog, riksvei + fly, eller riksvei + kommunal vei + fly).

Forurensningsmyndigheten sammenstiller kartleggingsresultater i den grad eiere av anlegg som nevnt i § 2 annet ledd ikke selv har foretatt, eller har fått pålegg om å foreta, en slik sammenstilling.

Siste ledd dekker situasjoner der forurensningsmyndigheten finner at kartleggingsresultatene ikke gir et tilfredsstillende totalbilde av støybelastningen i området.

Den samlede kartleggingen skal vise hvilken bebyggelse som nevnt i § 2 første ledd som utsettes for overskridelse av støynivå som angitt i § 3 nr. 1 som følge av støy fra anlegg som nevnt i § 2 annet ledd. Den samlede kartleggingen skal også vise hvilke støynivåer som oppstår ved overskridelser av grenseverdiene i § 3 nr. 2.

Kommentar til § 6:

Kartleggings- og tiltaksutredningsarbeidet har nær sammenheng. Det vises derfor til kommentarene til § 5 annet og tredje ledd, som gjelder tilsvarende. Tiltaksutredningen skal, når det gjelder tiltak nødvendig for å bringe støynivået under tiltaksgrensene (§ 3 nr. 2), være så detaljert at den kan benyttes som grunnlag for gjennomføring av tiltak.

Siden kommunen både som plan- og helsemyndighet har et viktig ansvar for lokale miljøproblemer, har kommunale myndigheter adgang til å delta i arbeidet med tiltaksutredning uansett om kommunen i det gitte tilfellet har selvstendig kartleggings- og tiltaksutredningsplikt eller ikke.

Kommentar til § 7:

Innenfor fireårsrammen kan eier av anlegg som nevnt i § 2 annet ledd selv avgjøre hvor ofte kartleggingsresultatene skal ajourføres og revideres. Her må en blant annet ta i betraktning hvilken usikkerhet som ligger i beregningsmodellen, om forutsetningene endrer seg ofte mv.

Pålegg om oppdatering av den foreliggende kartlegging kan gis dersom kartleggingen er feilaktig eller mangelfull, dersom det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til resultater fra representative målinger som avviker fra beregningsresultatene mv. Pålegg kan ikke gis bare fordi en beregningsmodell er endret etter § 4.

Kommentar til § 8:

Første ledd:

Bestemmelsen fastsetter hovedregelen om at forurensers tiltaksplikt følger direkte av forskriften. Et anlegg bidrar i utgangspunktet vesentlig til overskridelse av grenseverdiene dersom 20% eller mer av totalbelastningen kan tilbakeføres til anlegget.

Annet ledd:

Regelen er en følge av at det vil kunne ta tid fra kartleggingsresultatet foreligger til tiltak er gjennomført. Regelen dekker blant annet situasjoner der tiltak er i ferd med å bli gjennomført uavhengig av denne forskriften.

Tredje ledd:

når gjennomføring av tiltak er foreslått, men kommunen ikke vedtar den nødvendige regulering og/eller gir byggetillatelse, når det ville være teknisk/økonomisk uforsvarlig å gjennomføre det aktuelle tiltaket, når antikvariske myndigheter nekter gjennomføring av tiltaket mv.

Tredje ledd annet punktum tar særlig sikte på tvilstilfeller. Det forutsettes at forurenserne, der det er flere som er tiltakspliktige etter første ledd, i de fleste tilfeller selv blir enige om hensiktsmessige samarbeidsformer.

Forurensningsmyndighetens pålegg om samarbeid kan også inneholde bestemmelser om kostnadsfordeling, jf. § 9.

En påpeking fra forurensningsmyndighetens side av at det foreligger en plikt til å gjennomføre tiltak, er ikke å anse som et enkeltvedtak.

Fjerde ledd:

Forurensningsmyndigheten plikter å ivareta den nødvendige samordning av eventuelle pålegg i medhold av denne forskriften med andre aktuelle pålegg etter tilgrensende lover og forskrifter, f.eks. etter lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene, kap. 4a («Miljørettet helsevern») og dertil hørende forskrifter og lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner. En slik samordning skal bidra til å sikre forutsigbarhet for eieren av det forurensende anlegget, og til at de aktuelle tiltakene kan gjennomføres til lavest mulige samlede kostnader. Regelen i nest siste ledd siste punktum skal sikre at forurensningsmyndigheten i sin tiltaksvurdering tar hensyn til vedtatte tillatelser, typisk byggetillatelser, samt til planer for omregulering, f.eks. planer om å omregulere en boligeiendom til industri- eller forretningsformål eller annet formål som ikke berøres av forskriftens virkeområde, jf. § 2.

Femte ledd:

Regelen gjør unntak fra grannelovens rettingsregler og er hjemlet i forurensningsloven § 10.

Forholdet til reglene om erstatning mv.:

Et vesentlig bidrag til overskridelse av grenseverdiene skal i relasjon til reglene om erstatning i forurensningsloven kap. 8 anses som ikke tillatt forurensning, såfremt det ikke er fattet vedtak i medhold av denne paragraf eller i medhold av § 12 som innebærer at tiltaksplikten er oppfylt.

Kommentar til § 9:

Første ledd:

Hovedregelen er at den enkelte eier av anlegg som nevnt i § 2 annet ledd skal betale for egen eller sin andel av kartlegging og tiltaksutredning, samt for tiltak hva enten disse gjennomføres på vedkommendes egen eiendom eller ikke. Eier av en industribedrift må f.eks. bekoste tiltakene enten de består i å redusere egne støyutslipp eller i å fasadeisolere nabohus som rammes av støynivåer som overskrider grenseverdien i § 3 nr. 2. Tiltak mot støy fra vei bekostes av veiholder, respektive stat, fylkeskommune og kommune for henholdsvis riksvei, fylkesvei og kommunal vei.

I situasjoner der flere eiere går sammen om gjennomføring av tiltak, må det med utgangspunkt i den bebyggelsen som utsettes for overskridelse av grenseverdien beregnes hvor stor andel av støybelastningen de enkeltes anlegg står for. Kostnadene må fordeles i tråd med dette. Kartleggingsresultatene vil utgjøre et viktig underlagsmateriale for en slik beregning. Det kan bli nødvendig å utøve et visst skjønn når kostnadene skal fordeles, f.eks. der en bygning som nevnt i § 2 første ledd ligger i et veikryss og utsettes for støy fra både riksvei og kommunal vei.

Annet ledd:

Bakgrunnen for regelen er følgende: Der det er overskridelse av grenseverdiene for NO 2 og/eller PM 10 vil dette som oftest skyldes veitrafikk, og tiltakene her vil i stor utstrekning måtte rette seg mot trafikken. Disse tiltakene kan også medføre redusert støy. Derimot vil støytiltak ofte ikke påvirke situasjonen for NO 2 og PM 10 .

Bestemmelsen i annet ledd ble utformet på grunnlag av at reglene om grenseverdier for støy og luft skulle omfattes av samme forskrift. Som følge av at kravene til luftkvalitet og støy nå er skilt ut i egne forskrifter, er ikke denne koplingen lenger like klar. Prinsippene i bestemmelsen bør likevel fortsatt legges til grunn.

Tredje ledd:

Vedtak etter denne bestemmelsen kan være aktuelt f.eks. i situasjoner der en veiholder, etter at forskriften er trådt i kraft, omregulerer trafikken fra egen vei på en slik måte at det skaper overskridelser for en annen veiholder.

I situasjoner der overskridelse av grenseverdien angitt i § 3 nr. 2 rammer en bygning som er åpenbart dårlig vedlikeholdt, og dette bidrar til å fordyre gjennomføringen av nødvendige avbøtende tiltak, bør denne merkostnaden dekkes av den ansvarlige for det manglende vedlikeholdet. Dersom det i en slik situasjon ikke lykkes eieren av det forurensende anlegget å komme fram til en frivillig avtale om kostnadsdeling med den vedlikeholdsansvarlige, vil dette kunne være et grunnlag for vedtak om endring eller omgjøring av tidligere vedtak om gjennomføring av tiltak, jf. § 10. Også i situasjoner der gjennomføring av et tiltak medfører en mergevinst for eier av en bygning som nevnt i § 2 første ledd og det ikke lykkes å komme fram til en frivillig avtale der bygningens eier belastes tiltakskostnader tilsvarende mergevinstens verdi, kan det være grunnlag for endring eller omgjøring av tidligere vedtak om tiltaksgjennomføring. Denne situasjonen vil f.eks. kunne oppstå der gjennomføringen av et fasadetiltak i tillegg til en støyreduserende effekt også gir en mergevinst for bygningens eier i form av reduserte oppvarmingskostnader.

Kommentar til § 10:

Bokstav a vil kunne få anvendelse der et tiltak viser seg ikke å ha den forutsatte effekt, slik at det vil være nødvendig med mer vidtgående tiltak.

Bokstav b vil kunne få anvendelse der tiltaket går ut på innløsning eller fasadeisolering av en eiendom. Dersom den tiltaksberettigede motsetter seg dette, vil tiltaket normalt ikke kunne gjennomføres. I slike tilfeller må forurensningsmyndigheten kunne vurdere om det isteden skal pålegges gjennomføring av andre tiltak. Tilsvarende situasjoner kan oppstå der forutsetninger om planvedtak ikke innfris.

Bokstav c kan f.eks. få anvendelse der det etter revidert kartlegging viser seg at det planlagte tiltaket ikke vil være nødvendig for overholdelse av grenseverdien i § 3 nr. 2, eller at overholdelse av grenseverdiene kan oppstå ved mindre kostnadskrevende tiltak.

Kommentar til § 12:

Regelen i annet punktum kan f.eks. komme til anvendelse der det vil bli uforholdsmessig kostbart å overholde grenseverdien eller dersom perioden med overskridelser blir kortvarig.