Forskrift om eksamen ved Norges landbrukshøgskole.
I kraft fra: 2003-08-01
Kap. 1. Forskriftens virkeområde
§ 1-1 .
Forskriften gjelder alle eksamener ved Norges landbrukshøgskole (NLH) herunder også eksamener utenfor NLH som NLH er eksamensansvarlig for.
§ 1-2 .
Forskriften gjelder så langt den passer også for eksaminander som ikke er tatt opp som studenter ved NLH, når disse er gitt rett til å avlegge eksamen.
Kap. 2. Myndighetsbestemmelser
§ 2-1 .
Styret fastsetter instruks for sensorer og for styrets klagenemnd.
§ 2-2 .
Styret kan vedta instrukser og utfyllende bestemmelser til denne forskrift.
§ 2-3 .
Studienemnda selv kan vedta utfyllende bestemmelser og instrukser innenfor rammen av denne forskrift.
Kap. 3. Rett til å avlegge eksamen
§ 3-1 .
Enhver som er semesterregistrert ved NLH og er oppmeldt til eksamen innen fastsatte tidsfrister har rett til å avlegge eksamen ved NLH.
§ 3-2 .
Før en student kan fremstille seg til en gitt eksamen kan det stilles krav om at obligatoriske aktiviteter skal være godkjent. Opplysninger om dette må være oppgitt under aktuelt emne i emnebeskrivelsen eller være meddelt studentene på annen måte innen første undervisningsdag i emnet.
§ 3-3 .
Når et emne opphører eller er lagt om, har en student rett til å avlegge eksamen i emnet inntil ett år etter siste ordinære eksamen i emnet.
Kap. 4. Eksamen – eksamensordninger, eksamensdeler og eksamensformer
§ 4-1 .
I hvert emne skal studentene avlegge eksamen, det vil si at studentenes kunnskaper og ferdigheter prøves mot emnets læringsmål. Dette kan skje i form av langsgående vurdering eller avsluttende prøver. Det kan unntaksvis fastsettes at enkeltemner ikke skal ha slik vurdering.
§ 4-2 .
Studienemnda godkjenner gjeldende eksamensordning for det enkelte emnet etter forslag fra emneansvarlig institutt. Eksamensordningen kan bestå av en eller flere eksamensdeler. Eksamensdelene i et emne må ha samme karakterregel.
Eksamensordningen for det enkelte emnet skal fremgå av emnebeskrivelsen. Det skal fremgå hvilke eksamensdeler som inngår i eksamen og vekting, samt hvilken eksamensform de enkelte eksamensdeler skal ha.
§ 4-3 .
En eksamensdel kan ha en av to eksamensformer, avsluttende prøve eller langsgående vurdering. Dersom et emne har avsluttende prøve kan denne eksamensdelen ikke vektes med en mindre andel enn det studienemnda fastsetter.
§ 4-4 .
Eksamensdeler er egne sensurenheter. Dersom emnet vurderes med en karakterregel fra A-F, vektes eksamensdelene med en andel i endelig karakter for emnet. Summen av andelene skal være 1.
Alle eksamensdelene i emnet må være bestått for at emnet skal være bestått.
§ 4-5 .
Emneansvarlig har hovedansvaret for å utforme eksamen.
§ 4-6 .
Alle innleverte eksamensarbeider kan av høgskolen benyttes til undervisnings- og forskningsformål. Arbeidene kan ikke utgis eller brukes til andre formål uten særskilt avtale mellom institutt og student.
§ 4-7 .
Avsluttende prøve arrangeres og vurderes etter at undervisningen i en undervisningsperiode er over. Studieavdelingen er ansvarlig for organiseringen av avsluttende prøve.
§ 4-8 .
Den muntlige delen av eksamener og prøver skal være offentlige, med mindre hensynet til gjennomføringen av eksamenen eller prøven tilsier noe annet. Styret kan gjøre unntak fra regelen om offentlig eksamen i det enkelte tilfelle etter ønske fra vedkommende eksamenskandidat, når tungtveiende hensyn taler for det.
§ 4-9 .
Langsgående vurdering er en samling av alle arbeider som skal godkjennes eller vurderes, som er utført av studenten mens undervisningen i emnet pågår. Elementer i den langsgående vurderingen kan vurderes underveis i undervisningsperioden eller etter at undervisningen i emnet er over.
Emneansvarlig institutt er ansvarlig for organiseringen av den langsgående vurderingen.
§ 4-10 .
Studienemnda kan vedta instruks for gjennomføring av forskjellige former for langsgående vurdering.
Kap. 5. Sentral avvikling – skriftlig og muntlig prøve
§ 5-1 .
Tidspunkt for skriftlig og muntlig prøve som organiseres sentralt skal kunngjøres senest en uke før eksamen. Sted kunngjøres senest tre dager før eksamen.
Eksaminanden er selv ansvarlig for å holde seg orientert om tid og sted for eksamen.
Ved skriftlig prøve skal det i hvert eksamenslokale være vakthold. En av vaktene skal ha hovedansvaret for vaktholdet og den tekniske gjennomføringen av prøven i lokalet.
§ 5-2 .
En eksaminand som opptrer uverdig eller støyende eller er til sjenanse for øvrige eksaminander, kan bortvises fra eksamenslokalet.
§ 5-3 .
Eksamens varighet i det enkelte emnet fremgår av emnebeskrivelsen. Skriftlig prøve kan ikke overstige 3,5 timer.
§ 5-4 .
Under eksamen kan eksaminanden forlate eksamenslokalet etter behov i følge med en eksamensvakt.
§ 5-5 .
Eksamen kan besvares på norsk, svensk, dansk eller engelsk.
§ 5-6 .
Eksaminander som av helsemessige årsaker må ha utvidet eksamenstid må søke Studieavdelingen innen fristen for oppmelding til eksamen. Dokumentasjon fra spesialist må fremlegges.
§ 5-7 .
Eksaminander med behov for særordninger ved eksamen, eksempelvis på grunn av alvorlig funksjonshemming, må kontakte studieavdelingen senest innen fristen for oppmelding til eksamen, for å klarlegge sitt behov for hjelpemidler etc. Behovet skal dokumenteres med attest fra lege eller annen relevant sakkyndig.
Kap. 6. Avvikling av selvstendig arbeid og gradsoppgaver
§ 6-1 .
Selvstendig arbeid og bachelorgradsoppgave kan ha en offentlig fremlegging eller en avsluttende muntlig diskusjon med intern og ekstern sensor som en del av vurderingen av oppgaven.
§ 6-2 .
Mastergradsoppgaven (30 studiepoeng) avsluttes med en gradseksamen som skal inneholde en muntlig diskusjon med intern og ekstern sensor som er en del av vurderingen av gradsoppgaven.
Som en del av gradseksamen kan det avholdes muntlig prøve i et spesialpensum på 5, 10 eller 15 studiepoeng.
§ 6-3 .
Mastergradsoppgaven (60 studiepoeng) avsluttes med en gradseksamen som skal inneholde en muntlig diskusjon med intern og ekstern sensor som er en del av vurderingen av gradsoppgaven.
Som en del av gradseksamen skal det avholdes muntlig prøve i et spesialpensum på 5, 10 eller 15 studiepoeng.
Kap. 7. Avsluttende prøve – oppmelding til eksamen
§ 7-1 .
Studenten er ansvarlig for å melde seg opp til eksamen innen angitte frister.
§ 7-2 .
Studienemnda fastsetter frister for oppmelding til eksamen.
Kap. 8. Karakterregel/vurdering
§ 8-1 .
I emnebeskrivelsen fremgår hvilken karakterregel som skal benyttes – «bestått»/«ikke bestått» eller bokstavkarakter.
§ 8-2 .
Bokstavkarakterene går fra A-F, der A er beste ståkarakter og E dårligste ståkarakter, mens F gis ved «ikke bestått». Karakterene har følgende betegnelser og generelle vurderingskriterier: A – Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet. B – Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. C – God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. D – Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler. E – Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. F – Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene.
Bokstavkarakterene tilsvarer følgende tallverdier: A=5, B=4, C=3, D=2 og E=1. Tallverdien brukes ved utregning når flere eksamensdeler skal inngå i samlet eksamenskarakter.
§ 8-3 .
Ved «bestått» – «ikke bestått» skal grensen for bestått fastsettes av emneansvarlig og sensor i det enkelte emne, og gi uttrykk for at besvarelsen har et tilfredstillende kunnskapsnivå i emnet. Et tilfredsstillende kunnskapsnivå skal tilsvare karakteren C eller bedre.
Bedømmelsen «bestått» skal bare gis når emneansvarlig og sensor er enige om det, i de tilfellene ekstern sensor deltar i bedømmelsen. Dersom en av dem mener at besvarelsen ikke har et tilfredsstillende nivå, gis «ikke bestått».
§ 8-4 .
Hvis to sensorer ikke blir enige om karakterfastsetting skal sensureringen suppleres med en tredje sensor. Karakteren fastsettes av sensorgruppen i fellesskap.
§ 8-5 .
Dersom eksamen i et emne tas om igjen er det opp til emneansvarlig å avgjøre om eksamensdeler som er tatt tidligere fortsatt beholder sin gyldighet. Dette skal fremgå av emnebeskrivelsen.
Kap. 9. Sensorer og sensur
§ 9-1 .
For alle eksamener som omfattes av denne forskrifts kap. 1, skal ekstern sensor oppnevnes. Instituttstyret selv oppnevner sensorer.
§ 9-2 .
Ekstern sensor skal være tilsatt i vitenskapelig stilling ved universitet, høgskole eller annen forskningsinstitusjon, eller på annen måte ha dokumentert nødvendig vitenskapelig kompetanse innen vedkommende fagområde.
Ekstern sensor kan ikke være tilsatt ved NLH i hel- eller deltidsstilling i samme semester eller studieår som eksamenen finner sted.
§ 9-3 .
ekstern sensor deltar ved vurdering av eksamensbesvarelsene fra alle eksaminandene ekstern sensor kontrollerer og godkjenner eksamensoppgaver og sensorveiledning ekstern sensor deltar ved vurdering av eksamensbesvarelsene fra et tilfeldig utvalg eksaminander.
§ 9-4 .
Det skal være minst to sensorer, hvorav minst en ekstern, ved bedømmelse av kandidatenes selvstendige arbeid i høgre grad, jf. universitets- og høgskoleloven § 50.
§ 9-5 .
Intern sensor vil normalt være emneansvarlig.
§ 9-6 .
Ved uforutsett forfall kan instituttstyret oppnevne annen kvalifisert sensor, ekstern eller intern. Kravet om ekstern sensor kan ikke fravikes på grunn av forfall.
§ 9-7 .
Den som påtar seg eller er pålagt et sensoroppdrag, har plikt til å overholde bestemmelser i revidert universitets- og høgskolelov, denne forskrifts kap. 11, 12, 13 og 14, samt instruks for sensorer ved Norges landbrukshøgskole (NLH).
§ 9-8 .
Ved ny sensur som følge av klage, eller bytte av sensor som følge av uforutsett forfall, regnes sensurfristen fra det tidspunkt ny(e) sensor(er) er oppnevnt.
§ 9-9 .
Det skal skrives kontrakt mellom ekstern sensor og institutt om gjennomføring av sensuren.
Kap. 10. Bekjentgjøring av sensur
§ 10-1 .
Sensuren skal foreligge innen 3 uker (15 arbeidsdager) etter siste eksamensdel med mindre styret selv har fastsatt en lengre frist.
For mastergradsoppgave (30 studiepoeng) og mastergradsoppgave (60 studiepoeng) er sensurfristen 6 uker (30 arbeidsdager) fra fastsatt innleveringsfrist med mindre styret selv har fastsatt en lengre frist.
§ 10-2 .
Sensuren kunngjøres fra studieavdelingen.
§ 10-3 .
Eksaminandene er selv ansvarlige for å gjøre seg kjent med sensuren. NLH er ikke ansvarlig for eventuelle feil og misforståelser som oppstår ved muntlig beskjed om eksamensresultat.
Kap. 11. Karakterutskrift
§ 11-1 .
En student kan, etter anmodning, få karakterutskrift over samtlige avlagte, beståtte eksamener ved NLH. Karakterutskriften kan utstedes på bokmål, nynorsk eller engelsk.
Kap. 12. Hjelpemidler ved avsluttende skriftlig prøve
§ 12-1 .
Eksaminanden må selv ta med tillatte hjelpemidler. Dette gjelder ikke der NLH stiller hjelpemidler til disposisjon for eksaminanden. Tillatte hjelpemidler skal stå påført eksamensoppgavene. Det er ikke lov å ha med andre hjelpemidler enn det som er tillatt til vedkommende eksamen.
Eksaminanden er ansvarlig for at medbrakte hjelpemidler ikke inneholder ulovlige notater. Lån av tillatte hjelpemidler fra en eksaminand til en annen er ikke tillatt.
§ 12-2 .
Hjelpemidler som ikke har vært i vanlig bruk blant studentene i vedkommende emne, og som ikke kan stilles til disposisjon for alle under eksamen, skal ikke tillates.
§ 12-3 .
Hjelpemiddelkoder for det enkelte emne er angitt i emnebeskrivelsen. Det kan ikke tillates andre kombinasjoner av hjelpemidler enn de som er beskrevet av kodene.
§ 12-4 .
Brudd på hjelpemiddelbestemmelsene betraktes som fusk.
Kap. 13. Sykdom og andre særskilte grunner til fravær i forbindelse med eksamen
§ 13-1 .
Dersom en eksaminand ikke kan møte til eksamen på grunn av sykdom som er oppstått etter at trekkfristen for eksamensoppmelding er utløpt, må legeattest innleveres.
§ 13-2 .
Dersom en eksaminand på grunn av andre særskilte forhold omkring egen person er utelukket fra å gjennomføre eller fullføre eksamen, må dette dokumenteres på tilsvarende måte som ved sykdom.
§ 13-3 .
Når dokumentasjon framlegges som foreskrevet, teller ikke den aktuelle eksamen som forsøk.
Kap. 14. Fusk. Annullering av eksamen
§ 14-1 .
Fusk eller forsøk på fusk medfører at eksamen eller prøve for vedkommende eksaminand kan bli annullert. Fusk eller forsøk på fusk kan medføre bortvisning, jf. universitets- og høgskoleloven § 42, 3. ledd.
§ 14-2 .
Styret selv kan annullere eksamen eller prøve, jf. universitets- og høgskoleloven § 54.
Kap. 15. Adgang til å fremstille seg til samme eksamen flere ganger
§ 15-1 .
Det er adgang til å fremstille seg til samme eksamen inntil tre ganger, uansett om eksamen er bestått eller ikke. Dersom en eksaminand har bestått samme eksamen mer enn én gang, skal beste karakter gjelde, og bare denne skal fremgå av karakterutskrift og vitnemål.
§ 15-2 .
Eksaminander som melder seg opp til ny eksamen i emne(r) som tidligere er bestått, har ikke krav på å kunne følge undervisningen i emner med begrenset kapasitet, selv om det gis tillatelse til å gå opp til ny eksamen.
§ 15-3 .
ved å bestå eksamen i emnet vil søkeren oppnå en godkjent fordypning nødvendig for bachelorgraden ved å bestå eksamen i emnet vil søkeren oppnå en grad ved NLH søkeren kan dokumentere sosiale eller personlige grunner til at eksamen i emnet ikke er oppnådd innen fastsatt tid.
§ 15-4 .
Eksaminand som har meldt seg opp til eksamen, kan trekke tilbake oppmeldingen, skriftlig eller elektronisk, innenfor nærmere angitte tidsfrister. En eksaminand som trekker seg senere enn angitt frist for avmelding til eksamen får «ikke møtt», og oppmeldingen regnes som forsøk.
Kap. 16. Skikkethetsvurdering i lærerutdanningen
§ 16-1 .
En student som utgjør en mulig fare for elevers rettigheter, sikkerhet og psykisk og fysisk helse, er ikke skikket for læreryrket jf. forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene.
§ 16-2 .
Saker som behandles i NLHs skikkethetsnemnd skal påføres innstilling og oversendes NLHs styre til avgjørelse etter reglene i universitets- og høgskoleloven, § 42. Det skal ikke utstedes lærervitnemål til en student som er funnet ikke-skikket. Studenten kan utestenges fra lærerutdanningen i inntil 3 år. Ved kortere utestenging kan styret stille vilkår som må være oppfylt før lærerutdanningen gjenopptas.
§ 16-3 .
Vedtak om utestenging sendes til Samordnet opptak. Opplysningene skal inngå i et sentralt register. Vedtak om utestenging skal opplyse studenten om at studenten ikke kan søke eller ta i mot plass ved andre lærerutdanninger i utestengingsperioden.
Kap. 17. Klagebestemmelser
§ 17-1 .
Eksaminanden har rett til å kreve begrunnelse og til å klage over karakterfastsettelse etter bestemmelsene i universitets- og høgskoleloven § 50 og § 52. Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. Hvis sensorene i forbindelse med krav om begrunnelse finner at det kan være grunn til å endre den fastsatte karakter, skal de gi uttrykk for dette i skriftlig begrunnelse for karakterfastsettelsen. Sensorene kan endre den opprinnelige karakterfastsettelsen til gunst for studenten.
§ 17-2 .
Ved klage på karakter foretas ny sensur med nye sensorer. Nye sensorer oppnevnes av instituttstyret selv. Studentens klage, instruks for sensorer ved Norges landbrukshøgskole (NLH) og utarbeidet sensorveiledning oversendes de nye sensorene. Ny karakterfastsetting kan skje til gunst eller ugunst for klager. Karakterfastsettingen ved den nye sensureringen kan ikke påklages.
§ 17-3 .
Ved langsgående vurderinger er det klagerett når endelig karakter i emnet er fastsatt. Det kan klages på endelig karakter i emnet, ikke på prøve, oppgave eller annen vurdering som inngår i den endelige karakteren.
§ 17-4 .
For klager over formelle feil ved eksamen er styrets klagenemnd klageinstans, jf. universitets- og høgskoleloven § 51. Begrunnet klage sendes via ansvarlig institutt til NLHs administrasjon, som oversender klagen til klagenemnda.
§ 17-5 .
Bedømmelse av muntlig prestasjon kan ikke påklages, jf. universitets- og høgskoleloven § 52.
Kap. 18. Ikrafttreden
Forskriften trer i kraft f.o.m. 1. august 2003.
Fra samme tid oppheves forskrift av 29. oktober 1998 nr. 4170 om eksamen ved Norges landbrukshøgskole (NLH).