Forskrift om flynavigasjonstjenesten (BSL G 6-1)

Til forskriften er knyttet: Vedlegg 1) Oversikt over autoriserte versjoner av ICAO-dokumenter, Vedlegg 2) Tidsintervaller for kontrollflyging.

Vedleggene gjelder som forskrift.

Kapittel I. Formål og virkeområde

§ 1 . Formål

Forskriftens formål er å sikre at anlegg, utstyr og driftsrutiner for flynavigasjon i norsk luftrom er i samsvar med Luftfartstilsynets bestemmelser, for derved å hindre luftfartsulykker.

§ 2 . Virkeområde

(1) Forskriften gjelder for utøvelse av flynavigasjonstjeneste ved norske flysikringsenheter eller flyplasser som er åpne for sivil luftfart.

(2) Forskriften gjelder også for kontrollflyvirksomhet.

Kapittel II. Innledende bestemmelser

§ 3 . Tilleggsbestemmelser

Luftfartstilsynet kan, dersom det anses nødvendig av hensyn til flysikkerheten, fastsette særskilte krav i tillegg til de som er fastsatt i denne forskriften.

§ 4 . Definisjoner

I denne forskrift menes med:

Adgangskontroll – Den prosess som fører frem til Luftfartstilsynets godkjenning eller avslag til å operere innenfor flynavigasjonstjenesten.

Autorisert personell – Personer som er bemyndiget av leder for flynavigasjonstjenesten til å utføre spesifiserte oppdrag.

Dataprosesseringsutstyr – Utstyr som mottar, bearbeider og presenterer CNS-/ATM-data i kontrollposisjonene ved den enkelte enhet for lufttrafikktjeneste.

Faginstans – Enhet som har dokumentert kompetanse innen det aktuelle fagområdet for konkrete arbeidsoppgaver.

Flynavigasjonsanlegg – CNS-/ATM-bakkeutstyr (programvare og maskinvare) som muliggjør utøvelse av lufttrafikktjeneste. Dette omfatter også eksterne sensorer.

Flynavigasjonstjeneste – Communication, Navigation, Surveillance – CNS – Tjeneste som har ansvar for anskaffelse, installasjon, vedlikehold og/eller drift av flynavigasjonsanlegg.

Fellesbetegnelse for:

Lufttrafikkledelse – Air Traffic Management – ATM Flyværtjeneste – meteorologi – MET Flynavigasjonstjeneste – kommunikasjon, navigasjon og overvåking – Communication, Navigation, Surveillance – CNS.

Følsomt område – Et område i utstrålingssektoren for et flynavigasjonsanlegg, der parkerte eller taksende fly vil kunne gi uakseptable forstyrrelser på det utstrålte signalet.

Kommunikasjonssystem – Det tekniske utstyr som er nødvendig for å formidle talesamband ende til ende mellom gitte brukere.

Kontrollflyorganisasjon – Flight Calibration Organisation – FCO – Et foretak som er godkjent av Luftfartstilsynet til å utføre kontrollmålinger av flynavigasjonsanlegg fra fly.

Kritisk område – Et område omkring et flynavigasjonsanlegg der enhver endring i refleksjonsflaten, forårsaket av personer, kjøretøy, maskiner eller andre objekter, vil kunne gi uakseptable endringer eller forstyrrelser på det utstrålte signalet.

Fellesbetegnelse for:

Lufttrafikktjeneste – Air Traffic Services – ATS Trafikkflytledelse – Air Traffic Flow Management – ATFM Luftromsorganisering – Air Space Management – ASM.

Fellesbetegnelse for:

Flygekontrolltjeneste – Air Traffic Control – ATC – omfatter områdekontroll, innflygingskontroll og tårnkontrolltjeneste Flygeinformasjonstjeneste – Flight Information Services – FIS Alarmtjeneste – Alerting Service.

Operativ prøvedrift – Drift av utstyr og utprøving av prosedyrer godkjent av Luftfartstilsynet, med det formål å foreta en operativ evaluering i en tidsbegrenset periode.

Restriksjonsområde – Et område rundt et flynavigasjonsanlegg, der det skal foretas en vurdering mht. akseptabel påvirkning av anleggets signalkvalitet.

Spesial CATegory I instrument approaches (SCAT I) – Satellittbasert landingssystem som benytter bakkereferanse til forbedring av direkte signaldata, for at landinger ned til ILS kategori I landingskriterier kan gjennomføres.

Sikkerhetskritisk utstyr – Utstyr som i en sikkerhetsvurdering klassifiseres å ha betydning for flysikkerheten.

en systematisk gjennomgang for å identifisere potensielle farer og analysere risikoen ved en eventuell identifisert fare (risikoanalyse), å bestemme om risikoen identifisert i en risikoanalyse er akseptabel (risikobedømmelse).

Teknisk prøvedrift – Teknisk utprøving av flynavigasjonsutstyr med det formål å verifisere nøyaktighet og driftsstabilitet.

Tjenesteyter – Et foretak som er ansvarlig for etablering og drift av flynavigasjonstjenesten.

Vurderingsområde – Et større område utenfor det kritiske området der oppføring av bygninger, heisekraner eller andre konstruksjoner vil kunne gi uakseptable forstyrrelser på det utstrålte signalet. Området hindrer at større objekter blir permanent eller midlertidig plassert slik at de kan påvirke anleggets signalkvalitet.

Kapittel III. Organisasjon og ansvarsforhold

§ 5 . Tjenesteyters ansvar

Det er etablert en teknisk organisasjon som skal forestå drift og vedlikehold av flynavigasjonsanlegg. En underleverandørs produkt oppfyller kravene i denne forskriften. Ansvars-, myndighets- og samarbeidsforhold er fastlagt og dokumentert for personell som leder, utfører og verifiserer arbeid med flynavigasjonsanlegg. Dokumentasjonen skal angi de personer som har ansvar for de forskjellige flynavigasjonsenheter. Disse personene skal også fungere som kontaktpersoner for Luftfartstilsynet i forbindelse med inspeksjoner og godkjenninger. Det utarbeides et eget lokalt regelverk for flynavigasjonstjenesten.

(2) Tjenesteyter er ansvarlig for at det etableres en sikkerhetsledelse for foretaket. Sikkerhetsledelsen er ansvarlig for å påse at alle sikkerhetsfunksjoner innen foretaket blir identifisert og tatt vare på i henhold til gjeldende krav fra Luftfartstilsynet.

(3) Tjenesteyter skal dokumentere hvordan sikkerhetsledelsen er organisert og hvordan de enkelte sikkerhetsfunksjoner er implementert. Dokumentasjonen skal angi hvordan ansvarsforhold innen organisasjonen er fordelt.

§ 6 . Krav til flynavigasjonsutstyr

Tjenesteyter er ansvarlig for at det er installert flynavigasjonsutstyr godkjent av Luftfartstilsynet.

§ 7 . Krav til bemanning

Tjenesteyter er ansvarlig for at flynavigasjonstjenesten er bemannet med kompetent personell i forhold til etablert utstyr og fastsatt tilgjengelighet.

Kapittel IV. Virksomhetstilsyn

§ 8 . Tilsyn

Luftfartstilsynet fører løpende tilsyn med kontrollflyvirksomhet, flynavigasjonstjenesten og flynavigasjonsanlegg.

Kapittel V. Godkjenning av flynavigasjonsutstyr

§ 9 . Teknisk godkjenning

(1) Flynavigasjonsutstyr skal være teknisk godkjent av Luftfartstilsynet, før det kan settes i operativ drift. Tjenesteyter eller produsent av utstyr skal søke Luftfartstilsynet om teknisk godkjenning. Det må dokumenteres at anlegget oppfyller sikkerhetskrav som tilsvarer kravene for sikkerhetsvurdering beskrevet i ESARR 4 av 5. april 2001, Edition 1.0.

ansvarsforhold i produsentens organisasjon, produsentens kvalitetssystem, operative spesifikasjoner, CE-godkjenning, jf. § 13 femte ledd, prosedyrer og konklusjoner etter sikkerhetsvurdering, krav for utvikling av programvare og maskinvare (må også omfatte underleverandører), prosedyrer og konklusjon av fabrikktest (Factory Acceptance Test), konfigurasjonskontroll, eventuelle installasjonskrav, eventuelle vedlikeholdskrav.

Luftfartstilsynet kan kreve fremlagt ytterligere dokumentasjon.

(3) Luftfartstilsynet kan utstede en teknisk godkjenning, basert på godkjenninger fra andre luftfartsmyndigheter.

(4) Godkjent teknisk utstyr kan ikke settes i operativ drift før adgangskontroll er gjennomført.

§ 10 . Adgangskontroll.

Før flynavigasjonsutstyr og prosedyrer av betydning for sikkerheten tas i bruk, skal det gjennomføres en adgangskontroll. Dette gjelder både for nye installasjoner og modifikasjoner av eksisterende installasjoner. Tjenesteyter må søke om slik godkjenning til å operere innenfor flynavigasjonstjenesten, jf. § 41.

§ 11 . Adgangskontrollgruppe

Luftfartstilsynet kan, når det finner det nødvendig, etablere en adgangskontrollgruppe for å gjennomføre adgangskontroll.

§ 12 . Inspeksjon og kontroll

Adgangskontrollgruppen kan utføre inspeksjoner og kontroller i tjenesteyters og søkers, eventuelt underleverandørs, lokaler.

§ 13 . Godkjenning for operativ drift

beskrivelse av ansvarsforhold i driftsorganisasjonen, beskrivelse av gjennomføring og resultat av sikkerhetsvurdering, dokumentasjon av at teknisk og operativ opplæring er gjennomført, driftsinstruks, brukermanualer, resultater av ferdigstillelsestest (Site Acceptance Test), erklæring for idriftsetting.

Luftfartstilsynet kan kreve fremlagt ytterligere dokumentasjon.

(2) Luftfartstilsynet kan gi en godkjenning til operativ bruk av utstyr. Godkjenningen gis med grunnlag i fremlagt dokumentasjon, jf. første ledd. Under operativ prøvedrift skal utstyret overvåkes med hensyn til oppfyllelse av krav og stabilitet. Feil og uregelmessigheter skal registreres og loggføres. Denne godkjenningen er tidsbegrenset. Tjenesteyter skal utferdige en teknisk operativ evalueringsrapport ved avsluttet prøvedriftsperiode. Utstyr under operativ prøvedrift kan inngå som en del av den operative drift.

(3) Godkjenning til operativ drift gis med grunnlag i fremlagt dokumentasjon, jf. § 13 første ledd. Godkjenningen skal inneholde en liste over den dokumentasjon som er lagt til grunn for godkjenningen.

(4) Tjenesteyter må innhente tillatelse fra Post- og teletilsynet for bruk av radiofrekvenser.

(5) Utstyr som skal brukes til lufttrafikkledelse (ATM), skal være CE-merket i henhold til direktiv 93/68/EØF og oppfylle kravene i EMC-direktivet (Electro Magnetic Compatibility) 89/336/EØF til det spesifikke produktet.

(6) Godkjenning for operativ bruk forutsetter at anlegget er kontrollfløyet av godkjent kontrollflyorganisasjon når dette er påkrevd, jf. vedlegg 2 om tidsintervaller for kontrollflyging.

(7) Godkjenning av anlegg som krever kontrollflyging gis for fastsatte tidsintervaller, jf. vedlegg 2 om tidsintervaller for kontrollflyging.

(8) Ny operativ godkjenning kreves ikke ved driftsavbrudd som er innenfor rammen av normale vedlikeholdsarbeider.

§ 14 . Teknisk prøvedrift

Tjenesteyter kan igangsette teknisk utprøving av utstyr med det formål å verifisere dets nøyaktighet, integritet og driftstabilitet. Det påhviler tjenesteyter å sørge for kunngjøring av slik teknisk prøvedrift. Utstyr under teknisk prøvedrift skal inngå som en del av den tekniske driften, men ikke som en del av den operative driften.

Kapittel VI. Anleggs- og driftsbestemmelser

§ 15 . Anlegg

(1) Utstyret skal være konstruert, installert og kontrollert i henhold til krav til det respektive utstyr fastsatt i ICAO Annex 10, Volume I-V, se vedlegg 1 om oversikt over autoriserte versjoner av ICAO-dokumenter. Anleggenes posisjon skal oppgis i WGS-84 geografiske koordinater.

(2) Utstyret skal oppfylle de krav til nøyaktighet, integritet, kontinuitet og tilgjengelighet som legges til grunn ved typegodkjenning eller operativ godkjenning.

(3) En radioteknisk vurdering av anleggenes signalkvalitet mht. frekvensinterferens, effektinnslag og ev. refleksjoner, skal foretas før nyanlegg plasseres.

(4) For flynavigasjonsutstyr, nytt eller modifikasjoner av eksisterende, skal tjenesteyter gjennomføre en sikkerhetsvurdering.

(5) Flynavigasjonsanleggene skal være beskyttet mot brann. De skal videre være beskyttet mot lyn og andre overspenninger, ved at anlegget er tilstrekkelig og riktig beskyttet med overspenningsvern tilknyttet et riktig dimensjonert jordingsanlegg.

(6) Sikkerhetskritisk flynavigasjonsutstyr som benyttes i flysikringstjenesten, skal være tilknyttet reservekraft som sikrer kontinuerlig drift ved bortfall av hovedstrøm. Reservekraften skal ha en kapasitet som ivaretar sikker avvikling av flytrafikken ved bortfall av hovedkraft. Berørte lufttrafikktjenesteenheter skal ha tilbakemelding når reservekraft er i bruk.

§ 16 . Drift

drift og vedlikehold av flynavigasjonsutstyr i henhold til fastlagte driftsrutiner, å opprettholde den nøyaktighet, integritet, kontinuitet og tilgjengelighet som er lagt til grunn ved godkjenning av teknisk utstyr. Dette gjelder også krafttilførsel, beskyttelse av anlegg samt bruk av eksterne kommunikasjonsnettverk, å utarbeide og vedlikeholde et lokalt regelverk for flynavigasjonstjenesten, at kun autorisert personell har adgang til flynavigasjonsanleggene, utstyr som ikke oppfyller kravene i denne forskriften settes ut av drift. Dette skal kunngjøres i henhold til prosedyrer fastsatt av tjenesteyter.

(2) Tjenesteyter skal etablere rutiner for regelmessig kalibrering av måleinstrumenter i flynavigasjonstjenesten. Når kalibreringsstandarden ikke er angitt, skal kalibreringen utføres i henhold til NS-ISO 10012-1, kvalitetssikringskrav for måleutstyr.

(3) Det skal utarbeides vintervedlikeholdsplan for retningsfyr (LLZ) og glidebane (GP).

å utarbeide og oppdatere et regelverk som spesifiserer kompetansekrav, tilsynsintervaller, målemetodikk/måleparametre og krav til måle- og prøvingsutstyr. å påse at følgende dokumenter er tilgjengelige for driftspersonellet: brukermanualer, systembeskrivelser, driftsinstrukser, installasjonstegninger, oversiktsskjemaer, koplingsskjemaer, journaler for utført vedlikeholdsarbeid og avviksregistrering, instruks for sommer- og vintervedlikehold, havariinstruks. Luftfartstilsynet kan bestemme at også andre dokumenter skal foreligge. at alle dokumenter og data som brukes i flynavigasjonstjenesten er godkjent av leder for flynavigasjonstjenesten og underlagt dokumentstyring og konfigurasjonskontroll. Dokumentene skal til enhver tid være tilgjengelige.

Personell som utfører flynavigasjonstjeneste, har nødvendig dokumentert kompetanse. Som grunnutdanning kreves ingeniørutdanning eller tilsvarende utdanning, med tilleggskompetanse. Kompetansekrav er fastsatt og oppfylt for personell som utfører drift og vedlikehold på flynavigasjonsutstyr. Kompetansekravene skal tilpasses den enkeltes ansvars- og arbeidsområde. Tjenesteyter skal dokumentere at personell som utfører drift og vedlikehold oppfyller de fastsatte kompetansekravene. Det blir ført register over de enkelte ansattes kompetanse.

(6) Tjenesteyter skal ha etablert rutiner for registrering av drift og vedlikehold av flynavigasjonsutstyr. Registreringene skal arkiveres så lenge utstyret er i drift.

(7) Tjenesteyter skal ha etablert hensiktsmessige rapporteringsrutiner mellom flynavigasjons-, lufthavn- og lufttrafikktjenesten. Feil på flynavigasjonsutstyr som påvirker eller har påvirket flysikkerheten, skal så snart som praktisk mulig rapporteres til Luftfartstilsynet. Tjenesteyter skal ha prosedyrer for registrering, intern rapportering, behandling av avvik og tilfeldige driftsavbrudd ved flynavigasjonsutstyr.

§ 17 . Restriksjonsområder

retningsfyr (LLZ), glidebane (GP), merkefyr (MRK), avstandsmåler (DME), peiler (VDF/UDF), rundtstrålende radiofyr (NDB), VHF-retningsbestemmende radiofyr (VOR).

anleggene ikke fysisk påvirker hverandre med refleksjoner eller skygging, anleggene ikke påvirker hverandre elektronisk med innslag i monitorer, fjernkontroll, fjernovervåkning eller andre funksjoner, anleggenes frekvenser ikke skaper intermodulasjonsprodukter som kan gi uheldig innvirkning på eget eller annet radioteknisk utstyr i området.

(3) Ferdsel med kjøretøy og anleggsmaskiner i kritisk område er ikke tillatt når anlegget er i drift, uten avtale med tilhørende flynavigasjons- og lufttrafikktjeneste.

(4) For hvert anlegg skal det angis en maksimal høyde for vegetasjon.

(5) Ingen objekter med de fysiske egenskaper som følsomt område er fastsatt i forhold til, må befinne seg i det angitte følsomme området når et flynavigasjonsanlegg er i operativ bruk. Området skal merkes med skilt i følge egen skiltplan og angis på eget restriksjonskart som er tilgjengelig for lufttrafikk- og lufthavnledelsen.

(6) Tjenesteyter skal utarbeide et BRA-kart (Building Restriction Area) som viser maksimal tillatt bygghøyde på ethvert sted innenfor et gitt geografisk område. Dette kartet skal være tilgjengelig for de lokale myndigheter og enhver saksbehandler som har ansvaret for byggesaker. Bygg eller konstruksjoner kan tillates oppført dersom de er lavere enn den høyden som er angitt på BRA-kartet. Dersom bygget er høyere enn tillatt, skal plantegningene sendes til en radioteknisk vurdering av en faginstans.

Kapittel VII. Kontrollflyorganisasjon

§ 18 . Krav til kontrollflyorganisasjon

(1) Kontrollflyorganisasjonen skal være godkjent av Luftfartstilsynet. En godkjenning utstedes med gyldighet inntil to år. Til godkjenningen kan det knyttes vilkår med hensyn til hva kontrollorganisasjonen kan utføre.

(2) De nærmere krav for å få godkjenning er gitt i ICAO Doc 8071, Volume I, Fourth Edition – 2000 og UK, CAP 670 FLI 02, September 2001.

(3) Kontrollflyorganisasjonen skal utarbeide et regelverk for sin kontrollflyvirksomhet.

Kontrollflyorganisasjonen er ansvarlig for at personell som utfører kontrollflyging har nødvendig dokumentert kompetanse. Kontrollflyorganisasjonen er ansvarlig for at kompetansekrav er fastsatt og oppfylt for personell som utfører drift og vedlikehold på kontrollflyutstyr. Kompetansekravene skal tilpasses den enkeltes ansvars- og arbeidsområde. Kontrollflyorganisasjonen skal dokumentere at personell som utfører drift og vedlikehold oppfyller de fastsatte kompetansekravene.

(5) Kontrollflyorganisasjonen er ansvarlig for at det blir ført register over de enkelte ansattes kompetanse.

§ 19 . Krav til kontrollflyets måleutstyr (inkludert referanseutstyr)

(1) Kontrollflyets måleutstyr skal være teknisk godkjent av Luftfartstilsynet.

(2) Installasjon av måleutstyr og tilhørende antenner skal være godkjent av Luftfartstilsynet.

(3) Kontrollflyets måleutstyr skal kalibreres opp til en definert standard, jf. ICAO Doc 8071.

(4) Dersom et utstyr er selvkalibrerende, skal den interne prosessen dokumenteres.

§ 20 . Gjennomføring av kontrollflyging

Kontrollflyging skal gjennomføres i henhold til kontrollflyorganisasjonens godkjente regelverk.

Kapittel VIII. Kontrollflyging

§ 21 . Kontrollflyging av flynavigasjonsanlegg

før operativ godkjenning av nye anlegg blir gitt, før inn- og utflygingsprosedyrer blir godkjent, ved periodiske kontroller etter fastsatt tidsintervall.

(2) Kontrollflyging skal vurderes etter driftsavbrudd ved anlegg på grunn av feil, vedlikehold og modifikasjoner som kan påvirke signalkvaliteten.

(3) Tjenesteyter er ansvarlig for at flynavigasjonsanlegg blir kontrollfløyet innenfor fastsatte tidsintervaller, jf. vedlegg 2 om tidsintervaller for kontrollflyging. Dersom anlegget har dokumentert en god driftsstabilitet/historikk, kan Luftfartstilsynet i særlige tilfelle gi dispensasjon fra kravene om tidsintervaller. Intervall regnes fra siste utførte kontrollflyging.

(4) Kontrollflyrapporter skal lagres i anleggets levetid.

(5) Tjenesteyter skal, på anmodning, sende kontrollflyrapporter til Luftfartstilsynet.

(6) Når kontrollflyging gjennomføres, kan Luftfartstilsynet delta.

§ 22 . Kontrollflyging ved hendelser og ulykker

ved havari, når flynavigasjonsanlegg kan ha vært medvirkende årsak, etter innrapporterte hendelser av betydning for flysikkerheten, på Luftfartstilsynets forlangende.

(2) Når kontrollflyging gjennomføres, kan Luftfartstilsynet delta.

(3) Så snart det foreligger rapport fra kontrollflyging ved hendelser og ulykker, skal tjenesteyter sende denne til Luftfartstilsynet.

Kapittel IX. Kommunikasjon

§ 23 . Krav om godkjenning

Kontroll- og monitoreringssystemer av betydning for flysikkerheten, inkludert teknisk utstyr for presentasjon av meteorologisk informasjon, skal være godkjent av Luftfartstilsynet før systemene kan tas i bruk av lufttrafikktjenesten.

§ 24 . Kommunikasjonssystem (Voice Communication Control System – VCCS)

(1) Kommunikasjonssystemet skal ivareta sikker talekommunikasjon mellom operatør og luftfartøy (aeromobil radio), mellom operatører i tilstøtende lufttrafikktjenesteenheter (oppringt telefon eller fast-samband) og mellom operatører innen samme enhet (interkom).

(2) Tjenesteyter er ansvarlig for at signalkvalitet og -tilgjengelighet tilfredsstiller kravene til et kontinuerlig samband til og fra lufttrafikktjenesten, og fungerer godt for brukerne. Kommunikasjonssystemet (VCCS) skal oppfylle krav satt i ICAO Annex 10, Volume III, se vedlegg 1 om oversikt over autoriserte versjoner av ICAO-dokumenter.

(3) Alle kommunikasjonsressurser (radiokanaler og telefonlinjer) som den enkelte operatør disponerer, skal være lett tilgjengelige på operatørpanelene.

§ 25 . Radiokommunikasjon

(1) For radiokommunikasjon mellom luftfartøy og den enkelte lufttrafikktjenesteenhet, skal det være fast installert kommunikasjonsutstyr for sending og mottak på de kanaler som er kunngjort for bruk mot denne enheten. Den enkelte operatør skal ha til disposisjon de kanaler som er i bruk i dennes ansvarsområde (sektor) inklusive nødkanaler.

(2) Radioutstyr som skal betjenes av den enkelte operatør skal ha antenneplassering, sendereffekt og mottakerfølsomhet som sammen resulterer i at sikker radiokommunikasjon kan opprettes i ansvarsområdet (luftrom eller manøvreringsområde på bakken).

(3) For brann- og redningstjenesten skal det, i tillegg til det som er angitt i første ledd, opprettes egne kanaler for toveis samband med berørt kommunalt brannvesen.

(4) Ved flyplasser hvor lokal redningsledelse i aktuelle situasjoner blir etablert skal det, i tillegg til det som er angitt i første og annet ledd, opprettes eget toveis samband med politiet.

(5) Antenner skal plasseres slik at flyplassens hinderflater ikke gjennomtrenges.

§ 26 . Datakommunikasjon av betydning for flysikkerheten

Datakommunikasjon skal oppfylle de krav som er satt i ICAO Annex 10, Volume III, del 1 og 2, se vedlegg 1 om oversikt over autoriserte versjoner av ICAO-dokumenter.

§ 27 . Telesamband

Det skal etableres fast eller oppkoblet (oppringt) samband mellom lufttrafikktjenesteenheter og mellom den enkelte enhet og fjernoperert radioutstyr.

§ 28 . Nødsamband

Alle lufttrafikktjenesteenheter skal være utstyrt med ordinær telefon uavhengig av kommunikasjonssentralen, egen mobiltelefon og multikanalradio med eget batteri. Innføring av ytterligere redundans i kommunikasjonssystemet skal baseres på en sikkerhetsvurdering.

§ 29 . Langtidslagringsmedia for kommunikasjon

Tjenesteyter skal installere langtidslagringsmedia som skal sikre automatisk opptak av all formidling av meldinger fra flysikringstjenestens meldingsformidling og faste og mobile samband. Utstyret skal installeres i avlåst lokale. Kun personell med særskilt tillatelse skal ha adgang til utstyr og lokale. Utskifting eller vedlikehold av lagringsmedia kan bare foretas av autorisert personell. Data skal lagres i minimum 30 dager.

ha en kvalitet som sikrer god lydgjengivelse. kontinuerlig registrere dato og tidspunkt. gi varsel om feil til lufttrafikktjenesten.

(3) Tjenesteyter er ansvarlig for at instruks eller rutiner for opptak, lagring og behandling av langtidslagringsmedia er etablert.

(4) Tjenesteyter skal sikre registrerte data, når det er grunn til det på bakgrunn av en hendelse eller ulykke eller andre særskilte forhold. Tjenesteyter skal etablere rutiner for dette.

(5) Tjenesteyter skal én gang i måneden kontrollere opptakskvalitet på et representativt utvalg av kanaler.

Kapittel X. Radionavigasjonsutstyr

§ 30 . Rundtstrålende radiofyr (NDB)

(1) NDB skal oppfylle krav satt i ICAO Annex 10, Volume I, Chapter 3.4, se vedlegg 1 om oversikt over autoriserte versjoner av ICAO-dokumenter.

(2) Restriksjonsområde i samsvar med § 17, skal opprettes for NDB.

(3) NDB som benyttes til innflygingsformål, skal gi lyd- og lyssignal til lufttrafikktjenesten.

§ 31 . VHF retningsbestemmende radiofyr (VOR)

(1) VOR skal oppfylle krav satt i ICAO Annex 10, Volume I, Chapter 3.3, se vedlegg 1 om oversikt over autoriserte versjoner av ICAO-dokumenter.

(2) Restriksjonsområde i samsvar med § 17, skal opprettes for VOR.

(3) For å varsle feil på VOR benyttet til innflygingsformål, skal det være etablert et tilbakemeldingssystem som gir lyd- og lyssignal til lufttrafikktjenesten.

§ 32 . Utstyr for avstandsmåling (DME)

(1) DME skal oppfylle krav fastsatt i ICAO Annex 10, Volume I, Chapter 3.5, se vedlegg 1 om oversikt over autoriserte versjoner av ICAO-dokumenter.

(2) Restriksjonsområde i samsvar med § 17, skal opprettes for DME.

(3) For å varsle feil på DME benyttet til innflygingsformål, skal det være etablert et tilbakemeldingssystem som gir lyd- og lyssignal til lufttrafikktjenesten.

§ 33 . Instrumentinnflygingsanlegg (type ILS)

(1) ILS skal oppfylle krav satt i ICAO Annex 10, Volume I, Chapter 3.1, se vedlegg 1 om oversikt over autoriserte versjoner av ICAO-dokumenter.

(2) For å sikre et akseptabelt sikkerhetsnivå skal ILS-utstyr være konstruert, installert og vedlikeholdt slik at det opererer innenfor spesifiserte ytelseskrav og i samsvar med den aktuelle operasjonelle ILS-kategori I, II eller III.

VHF-retningsfyr inklusive antennesystem, med tilhørende monitorsystem, fjernkontroll og tilbakemeldingssystem, UHF-/glidebanesender inklusive antennesystem med tilhørende monitorsystem, fjernkontroll og tilbakemeldingssystem, VHF-merkefyr med tilhørende monitorsystem, fjernkontroll og tilbakemeldingssystem. Der det ikke er hensiktsmessig å installere merkefyr, kan merkefyr erstattes med DME.

(4) Retningsfyr (LLZ) sammen med merkefyr (MRK) kan benyttes uten at glidebane (GP) er installert. Anlegget godkjennes da kun for ikke-presisjonsinnflyging.

ILS eller LLZ/MRK/DME eller disse i kombinasjon, som hjelpemidler installert for innflyging til begge baneender, skal sikres slik at kun ILS eller LLZ til den rullebane som er i bruk, er virksom til enhver tid. Luftfartstilsynet kan dispensere fra bokstav a, når det finnes forsvarlig på bakgrunn av en sikkerhetsvurdering å la begge anleggene være virksomme samtidig.

(6) Restriksjonsområde i samsvar med § 17, skal opprettes for ILS.

(7) Retningsfyr (LLZ) skal oppfylle krav satt i ICAO Annex 10, Volume I, Chapter 3.1, se vedlegg 1 om oversikt over autoriserte versjoner av ICAO-dokumenter.

(8) Glidebanesender (GP) skal oppfylle krav satt i ICAO Annex 10, Volume I, Chapter 3.1, se vedlegg 1 om oversikt over autoriserte versjoner av ICAO-dokumenter.

(9) Merkefyr (MRK) skal oppfylle krav satt i ICAO Annex 10, Volume I, Chapter 3.6, se vedlegg 1 om oversikt over autoriserte versjoner av ICAO-dokumenter.

(10) Ved kopling til reserveutstyr skal det ikke utstråles signal som kan gi feilaktig informasjon.

(11) Reservekraftforsyning skal være etablert.

(12) For å varsle feil på ILS, skal det være etablert et tilbakemeldingssystem som gir lyd- og lyssignal til lufttrafikktjenesten.

(13) Fjernkontroll og tilbakemeldingssystem, skal være plassert i kontrolltårn. I innflygingskontrollen kreves kun et tilbakemeldingssystem.

§ 34 . Satellittlandingssystemer (SLS)

(1) Alle satellittlandingssystemer skal ha godkjenning fra Luftfartstilsynet.

(2) SCAT-I-systemer skal oppfylle kravene i Norwegian Version of The FAA Order 8400.11, IFR Approval of Differential Global Positioning System (DGPS) Special Category I Instrument Approaches.

Bakkeutstyr skal være teknisk godkjent fra Luftfartstilsynet. Installasjonen på bakken skal være godkjent av Luftfartstilsynet. Avionikk (teknisk utstyr i luftfartøy) skal være godkjent av Luftfartstilsynet, til bruk sammen med installert bakkeutstyr.

(4) Kontrollflyging og evaluering av en SCAT-I installasjon skal følge prosedyrer fastsatt i Norwegian Version of The FAA Order 8200.41 eller tilsvarende prosedyrer.

Kapittel XI. Overvåking

§ 35 . Peilestasjon (VDF/UDF)

(1) Radiopeilerutstyr som er installert ved flyplasser, skal klassifiseres avhengig av nøyaktigheten på peilerpresentasjonen. Klassifiseringen skal være i henhold til tabellen nedenfor: VDF/UDF klasse Peilerens nøyaktighet A: uten restriksjoner < +/– 2° B: begrenset/med restriksjoner < +/– 5° C: ikke brukbar > +/– 10°

(2) Peileren skal kunne operere på den eller de kanaler i det flyoperative VHF-/UHF-båndet som den aktuelle lufttrafikktjenesteenhet er tildelt.

(3) Radiopeileutstyr skal gi peiling av umodulert og modulert bærebølge.

(4) Antenneanlegg skal om mulig plasseres slik at hinderflatene ikke gjennomtrenges, jf. forskrift av 17. desember 2000 nr. 1538 om utforming av store flyplasser kapittel 16. Restriksjonsområde i samsvar med § 17, skal opprettes for VDF/UDF.

(5) Utstyr for egenkontroll av anleggets peilefunksjoner skal være installert og tilgjengelig ved den enkelte utøvende enhet for lufttrafikktjeneste.

§ 36 . Overvåkingsradar

(1) Primær- og sekundærradar (PSR/SSR) skal oppfylle kravene i ICAO Annex 10, Volume III og V, se vedlegg 1 om oversikt over autoriserte versjoner av ICAO-dokumenter, og Eurocontrol Standard Document for Radar Surveillance in En-route and Major Terminal Areas, Edition 1.0 March 1997.

(2) Radarsensorene skal gi mulighet for å utøve radartjeneste med minimum 5NM horisontal atskillelse, og minimum 3NM i spesielt definerte terminalområder.

innflygingsformål skal ikke overskride fem sekunder, underveisflyging skal ikke overskride åtte sekunder.

(4) Monitor og tilbakemeldingssystem som varsler feil på radarsensorer benyttet til innflygingsformål, skal gi lyd- og lyssignal til utøvende enhet for lufttrafikktjeneste.

(5) Ved bruk av sekundærradar skal egen testtransponder være operativ og presentert i de kontrollposisjoner sekundærradaren er i bruk.

(6) Ved evaluering og kontroll av radarsensorer skal kravene i ICAO Doc 8071, Manual on Testing of Radionavigational Aids være oppfylt.

§ 37 . Automatisk posisjonsovervåking(ADS)

Luftfartstilsynet fastsetter krav for den enkelte søker på bakgrunn av søknaden.

§ 38 . Radar for overvåking av bakkebevegelser

Luftfartstilsynet fastsetter krav for den enkelte søker på bakgrunn av søknaden.

§ 39 . Dataprosesseringsutstyr for lufttrafikkledelse (ATM)

Gjennomføre en sikkerhetsanalyse ved etablering av nytt eller modifisering av eksisterende ATM-dataprosesseringsutstyr. Nytte et anerkjent programvarespråk for sikkerhetsrelatert programvare. Programvare skal utvikles, testes og driftes i samsvar med en anerkjent standard for formålet og dokumentere at programvaren tilfredsstiller sikkerhetskrav fremkommet i sikkerhetsanalysen. Tjenesteyter skal beskrive valgt løsning (programvare skal underlegges konfigurasjonskontroll). Dokumentere at maskinvare tilfredsstiller sikkerhetskrav fremkommet i sikkerhetsanalysen (maskinvare skal underlegges konfigurasjonskontroll).

Tjenesteyter skal installere langtidslagringsmedia som skal sikre opptak av overvåkingsdata og automatiske koordineringsfunksjoner. Utstyret skal installeres i avlåst lokale. Kun personell med særskilt tillatelse skal ha adgang til utstyr og lokale. Utskifting eller vedlikehold av lagringsmedia kan bare foretas av autorisert personell. Data skal lagres i minimum 30 dager.

Ha en kvalitet som sikrer god datagjengivelse og tilfredsstiller krav til opptak. Kontinuerlig registrere dato og tidspunkt. Gi varsel om feil til lufttrafikktjenesten.

(4) Tjenesteyter er ansvarlig for at instrukser og rutiner for opptak, lagring og avspilling av overvåkingsdata er etablert.

(5) Tjenesteyter skal sikre registrerte data, når det er grunn til det på bakgrunn av en hendelse eller ulykke eller andre særskilte forhold. Tjenesteyter skal etablere rutiner for dette.

(6) Tjenesteyter skal én gang i måneden kontrollere opptakskvalitet på et representativt utvalg av kanaler.

§ 40 . Sikkerhetskrav til CNS-/ATM-dataprosesseringsutstyr

(1) Den som yter ATM-tjenester skal, som en integrert del av styringen av ATM-tjenesten, påse at det finnes et system for sikkerhetsstyring.

Sikre at ansvaret for sikkerheten i forbindelse med ATM-tjenesteytelse blir ivaretatt på en formalisert, entydig, proaktiv og systematisk måte. Omfatte alle ATM-tjenester og tilhørende tjenester som styres av, eller kontrolleres av systemet. Omfatte en erklæring som beskriver organisasjonens grunnleggende holdning til sikkerhetsstyring.

Enhver som er involvert i sikkerhetsforhold forbundet med ATM-tjenesteytelse har et personlig ansvar for egne handlinger, og at ledere er ansvarlige for sikkerhetsarbeidet i sine egne organisasjoner. Bestrebelser for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet i ATM gis høyeste prioritet, og ikke viker for press av kommersiell, operasjonell, miljømessig eller sosial art. Hovedformålet med ATM-tjenesten, å redusere ATMs andel i risikoen for trafikkulykker så langt dette er praktisk mulig, blir ivaretatt.

Kapittel XII. Avsluttende bestemmelser

§ 41 . Søknad om godkjenning

Søknad skal sendes Luftfartstilsynet. Søknad om godkjenning for operativ bruk, må sendes så snart som mulig og senest innen fire uker før utstyret er planlagt satt i operativ drift. Søkeren har ansvaret for at de nødvendige dokumenter for behandling av søknaden blir fremlagt for Luftfartstilsynet.

§ 42 . Gebyr

Det skal betales gebyr i henhold til forskrift om gebyr for luftfartens offentlige forretninger (gebyrregulativet).

§ 43 . Tilbakekall

Dersom innehaveren av en godkjenning gitt i henhold til denne forskrift ikke overholder bestemmelsene som gjelder for godkjenningen, kan Luftfartstilsynet begrense eller tilbakekalle godkjenningen.

§ 44 . Dispensasjon

Luftfartstilsynet kan, når særlige grunner tilsier det, dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift.

§ 45 . Ikrafttredelse

(1) Denne forskrift gjelder fra 1. januar 2003.

(2) Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av 21. juni 1973 om bruk av radionavigasjonshjelpemidler for luftfartsformål, BSL H 2-1.

Vedlegg 1 – Oversikt over autoriserte versjoner av ICAO-dokumenter

Vedlegget gjelder som forskrift.

Når det i forskriften henvises til ICAO-dokumenter i flynavigasjonsforskriften, er det følgende versjoner som gjelder:

Volume I, Fifth Edition, July 1996, Amendment 76 Volume II, Sixth Edition, October 2001, Amendment 76 Volume III, First Edition, July 1995, Amendment 76 Volume IV, Second Edition, July 1998, Amendment 76 Volume V, Second Edition, July 2001, Amendment 76.

Volume I – Fourth Edition 2000 Volume III – First Edition 1998.

Vedlegg 2 – Tidsintervaller for kontrollflyging

Vedlegget gjelder som forskrift. Flynavigasjonsutstyr Type kontroll Intervall Intervalltoleranse Kommentar NDB K, S DME K, P, S Som for det system DME-en er knyttet til LLZ + DME/MRK K, P, S 180 dager 21 dager VOR K, P, S 365 dager 21 dager ILS CAT I K, P, S 180 dager 21 dager ILS CAT II/III K, P, S 90 dager 21 dager Nedgraderes automatisk til CAT I VDF K, P, S 365 dager 21 dager Radar K, S PANS OPS K, S Instrument prosedyrer S = Spesialkontroll etter modifikasjon. K = Kommisjonering. P = Periodisk kontroll.