Forskrift om flytelefonistsertifikat (BSL C 5-2a).

Teoripensum til flytelefonisertifikat Bruk av radio.

1 Krav for utstedelse

Søkeren skal ha bestått prøve til radiotelefonistsertifikat eller inneha tilsvarende godkjenning.

Søkeren skal ha fylt 15 år.

1.3 Utdanningskrav

Søkeren skal ha gjennomgått godkjent utdanning og ha bestått prøver godkjent av Luftfartstilsynet, se vedlegg 1.

Søkeren skal ha gjennomgått praktisk utdanning i flytelefoni og bestått prøve godkjent av Luftfartstilsynet, se vedlegg 2.

Søkere som har militær flytelefonistutdanning kan få flytelefonistsertifikat uten å avlegge prøve for Luftfartstilsynet, dersom kravene til å få utstedt sivilt sertifikat er oppfylt.

Et flytelefonisertifikat utstedes med samme gyldighetsperiode som det sertifikatet det er innført i.

Flytelefonistsertifikat utstedt som et separat sertifikat har 10 års gyldighet.

Et flytelefonistsertifikat gir innehaveren rett til å tjenestegjøre på luftfartøy eller radiotelefonistasjoner som dokumentert i rettighetsbeviset tilknyttet luftfartssertifikat/-bevis eller flytelefonistsertifikat.

For å få forlenget et separat flytelefonistsertifikat, må innehaveren dokumentere å ha betjent radiotelefonistasjon for luftfart i løpet av de siste 1.825 dager (5 år). Ved gjenutstedelse må prøve avlegges for Luftfartstilsynet. Flytelefonistsertifikat påtegnet i et annet luftfartssertifikat, må forlenges sammen med dette sertifikatet.

Innehaver av flytelefonistsertifikat kan ikke utøve sertifikatets rettigheter uten gyldig legeattest eller -bevis for det aktuelle luftfartssertifikatet.

Luftfartstilsynet kan, når særlige grunner taler for det, dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift.

Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2003.

Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av 20. desember 2000 nr. 1676 om flytelefonistsertifikat (BSL C 5-2a).

Vedlegg 1. Teoripensum til flytelefonistsertifikat

Luftfartstilsynet administrerer prøven i flytelefoni.

Omfanget av pensum er gradert med betegnelsene kunnskap og kjennskap. Betydningen av betegnelsene er følgende:

Kunnskap: Stoffet skal læres. Kandidaten skal kunne besvare detaljerte spørsmål.

Kjennskap: Stoffet skal gjennomgås. Kandidaten skal kunne finne fram til, samt forstå innholdet i vedkommende bestemmelser. Kandidaten skal kunne besvare generelle spørsmål. Kunn- skap Kjenn- skap 1. Generelle bestemmelser Bestemmelser for sivil luftfart – Flytekniske bestemmelser – BSL B X 1.1 BSL B 4-2 Radiostasjon i luftfartøy X 1.2 Bestemmelser for sivil luftfart – Luftfartssertifikater og -bevis – BSL C C 1-1, pkt. 2.1 X C 5-2, pkt. 2 og 3 X C 5-2, pkt. 5 X 1.3 Bestemmelser for sivil luftfart – Driftsbestem- melser – BSL D D 3-1, pkt. 7.1 X 1.4 Bestemmelser for sivil luftfart – Trafikkbestemmelser for luftfart – BSL F F 1-3, pkt. 3.6 X F 1-4, pkt. 4.6.1, 4.6.2 og 4.6.3 1.5 Lufttrafikktjenestens oppbygging og enheter AIP – Norge X Flygeinformasjonsregion Kontrollert luftrom – luftleder – terminalområder – kontrollsoner Trafikkinformasjonsområder/trafikkinformasjonssoner 1.6 Lufttrafikktjenestens radiotelefonisystem i den mobile tjeneste AIP – Norge X 1.7 Konsesjonsdokument for radiotelefonistasjon om bord i luftfartøy Taushetsløfte. Bestemmelse om innførsel og salg X 1.8 Definisjon av luftfartsstasjon (Aeronautical station) og luftfartøystasjon (Aircraft station). (ICAO Annex 10) X 1.9 Definisjon av fast tjeneste (AFTN) og mobil tjeneste. (ICAO Annex 10) X 2. Internasjonale bestemmelser for mobil radiotelefoni i sivil luftfart (BSL H, BSL G, AIP – Norge) 2.1 Alminnelig trafikk 2.1.1 Tidssystem (UTC) X 2.1.2 Språk (engelsk eller norsk) X Hvis norsk anvendes under den praktiske prøven blir flytelefonistsertifikatet begrenset til bruk innenfor norsk territorium 2.1.3 Uttale og sending av bokstaver. Bokstavering av ord. Fonetisk alfabet X 2.1.4 Uttale og sending av siffer X 2.1.5 Standard fraseologi som anvendes ved radiotelefonering i sivil luftfart X 2.1.6 Sendeteknikk og sendedisiplin X 2.1.7 Valg av frekvens X 2.1.8 Kalling. Kallesignal for luftfartøy og bakkestasjoner. Forkortet kallesignal X 2.1.9 Etablering av radiosamband X 2.1.10 Testsendinger for kontroll av utstyr. Svar på testsendinger X 2.1.11 Leselighetsskala X 2.1.12 Kategorier av meldinger som tillates sendt over det mobile sambandsnettet: X a) Nødmeldinger b) Ilmeldinger c) Meldinger om peilinger d) Flygesikkerhetsmeldinger e) Meteorologiske meldinger f) Flygeregularitetsmeldinger 2.1.13 Prioritetsrekkefølge for meldinger X 2.1.14 Sammenslutning av meldinger (kalling og tekst) X 2.1.15 Utveksling av meldinger X Herunder skal det legges vekt på at kandidaten blir fortrolig med prosedyrer ved sending og mottaking av de mest vanlige meldinger, som f.eks. klareringer, posisjonsrapporter, baneforhold, værrapporter, trafikkopplysninger og lignende i forbindelse med VFR-flyging 2.1.16 Opplysning om og identifikasjon av sendefrekvens X 2.1.17 Korrigering og gjentakelse av meldinger X 2.1.18 Kansellering av meldinger X 2.1.19 Kvittering for mottak av meldinger. Tilbakelesing (read back) av meldinger X 2.1.20 Avslutning av samtale X 2.1.21 Framgangsmåter ved brudd i radiosambandet X 2.1.22 Radiomottakerfeil X 2.1.23 Blindsendinger X 2.1.24 Overgang til annen frekvens, opprettelse av samband med annen luftfartsstasjon X 2.2 Særlige bestemmelser for nødtrafikk 2.2.1 Generelt om nødtrafikk X 2.2.2 Internasjonale nødfrekvenser for radiotelefoni X 2.2.3 Internasjonalt nødsignal (MAYDAY) for radiotelefoni X 2.2.4 Nødkalling, nødmelding og nødtrafikk X a) Framgangsmåter for luftfartøy som er i nød b) Framgangsmåter for den anropte stasjon eller den stasjon som først kvitterer for mottak av nødmelding c) Framgangsmåter for alle andre stasjoner 2.2.5 Kvittering for mottak av nødmelding X 2.2.6 Påbud om radiotaushet for stasjoner som ikke deltar i nødtrafikken X 2.2.7 Opphør av nødtrafikk og radiotaushet X 2.3 Særlige bestemmelser om iltrafikk 2.3.1 Internasjonalt ilsignal (PAN) for radiotelefoni. Signalets betydning X 2.3.2 Ilkalling, ilmelding og iltrafikk X a) Framgangsmåter for luftfartøy som sender ilmelding b) Framgangsmåter for den anropte stasjon eller den stasjon som først kvitterer for mottak av ilmelding c) Framgangsmåter for alle andre stasjoner 2.4 Radiotelefoni i forbindelse med VDF 2.4.1 Generelt om VDF X 2.4.2 Framgangsmåter ved anmodning om peilinger og mottak av peileinformasjoner X 2.4.3 Forkortelser (Q-koder) for peilinger X 2.4.4 Klassifisering av peilinger og posisjoner X 2.5 Radioteknikk X 2.5.1 Installasjoner i luftfartøy X 2.5.2 Spenning, strøm, motstand X 2.5.3 Likestrøm, vekselstrøm X 2.5.4 Radiobølger generelt X 2.5.5 Radiobølgers forplantning X 2.5.6 MF radiotelefoni X 2.5.7 VHF radiotelefoni X 2.5.8 HF radiotelefoni X 2.5.9 Modulasjon X 2.5.10 Frekvensvalg X 2.5.11 Simplex – Duplex X 2.5.12 Blyakkumulatoren X 2.5.13 Batterikoplinger X 2.5.14 VHF nødradiopeilesender X 2.5.15 Radiosender X 2.5.16 Radiomottaker X 2.5.17 Antenne X

Vedlegg 2. Praktisk prøve til flytelefonistsertifikat

Bruk av radio

1.2 Apparatbehandling

Bruk og behandling av mikrofon, høretelefoner (høyttaler), volumkontroll, frekvensvelger, kanalvelger m.m.

Betjening av VHF radiotelefonstasjoner i luftfartøy

Bruk av nødradioutstyr

1.3 Radiokommunikasjon

Fonetisk alfabet og siffergrupper Opprettelse av radiosamband Testing av radiotelefonistasjoner Radioprosedyrer og fraseologi (VFR-flyging) Anmodning om og mottaking av vanlige meldinger, klareringer, værrapporter, banestatus, trafikkopplysninger o.l. Anmodning om peilinger Nød- og ilmeldinger Utveksling av øvrige meldinger.