Forskrift om merking av luftfartshinder (BSL E 2-2).

(Bestemmelser som er merket med * under teksten har veiledende materiale i BSL E del 2.)

§ 1 . Formål

Formålet med denne forskriften er gjennom merking av luftfartshindre å redusere faren for luftfartsuhell.

§ 2 . Virkeområde

Denne forskriften gjelder for merking av luftfartshinder som befinner seg utenfor flyplassens planområde, jf. luftfartsloven § 7-12.

*

§ 3 . Definisjoner

(1) Flyplass: Et bestemt land- eller sjøområde (med bygninger, installasjoner og utstyr) som helt eller delvis brukes for luftfartøyers start, landing og annen manøvrering på bakken.

(2) Luftfartshinder: Enhver konstruksjon eller gjenstand, midlertidig eller permanent, som hovedregel med en høyde av 60 m eller mer over bakken eller vannet. Luftfartstilsynet kan etter en konkret vurdering beslutte særskilt at enkelte konstruksjoner eller gjenstander ikke skal anses som luftfartshinder selv om de har høyde av 60 m eller høyere. På tilsvarende måte kan Luftfartstilsynet beslutte særskilt at enkelte konstruksjoner eller gjenstander skal anses som luftfartshinder selv om de har høyde lavere enn 60 m. Et luftfartshinder kan være en bygning, vindkraftverk, tårn, skorstein, luftledning, mast, antenne, bru o.l. og tilhørende skråstag, barduner og forankringsanordninger m.m.

§ 4 . Generelt

(1) Eier av luftfartshinder skal merke alle slike luftfartshindre i samsvar med denne forskriften.

Konstruksjoner som er dekket av eller skjult bak andre permanente konstruksjoner eller terreng. Konstruksjoner i en by eller tettbebyggelse og hvor det ikke kan råde tvil om at konstruksjonen ikke utgjør en fare for luftfarten. Luftledninger hvor mindre enn 100 m av ledningsspennet har slik høyde at det skal betraktes som et hinder i henhold til definisjonen av luftfartshinder i § 3.

§ 5 . Varselmerking

(1) Luftfartshinder skal merkes med farger, markører, hinderlys eller annen merking godkjent av Luftfartstilsynet.

(2) Når luftledninger merkes med markører, skal disse plasseres i hele spennets lengde såfremt dette ikke kommer i konflikt med spennets vibrasjonsdemping. Avstanden mellom markørene skal tilpasses markørenes størrelse slik at spennet blir godt synlig, men skal normalt ikke være mer enn 90 m. Ved kryssing av dal eller fjord skal siste feste (mast) på hver side merkes med farger eller hinderlys. Luftfartstilsynet kan også godkjenne annen merking, for eksempel lysmarkører.

(3) Bygninger skal merkes med hinderlys dersom Luftfartstilsynet ikke godkjenner annen merking.

*

(5) Tårn, skorsteiner, master, antenner o.l. skal merkes med hinderlys. I tillegg skal hele eller den øverste delen merkes med farger dersom konstruksjonen utgjør en særlig fare for luftfarten.

(6) Bruer skal merkes med hinderlys. Brutårn skal merkes som angitt i § 5 femte ledd. Brubanen skal merkes dersom den er mer enn 60 m over vannet og ikke har tilstrekkelig veibelysning. Stag og kabler skal merkes som angitt i § 5 sjuende ledd.

(7) Stag, kabler o.l. og festeanordninger for luftfartshinder skal merkes med markører eller hinderlys dersom de har en horisontal utstrekning på mer enn 90 m fra luftfartshinderet. Markørene/hinderlysene skal plasseres på de ytre stag/kabler og eventuelt på de mellomliggende stag/kabler slik at det ikke er mer enn 90 m mellom markørene/lysene horisontalt og 75 m vertikalt.

I dagslys (mellom soloppgang og solnedgang): Ballongen skal ha en farge som gjør den lett synlig. Hvis høyden over bakken eller vannet er mer enn 100 m, skal den dessuten ha en roterende topplanterne som viser hvitt lys g som har en lysstyrke på minst 10.000 cd. Forankringskabelen skal være merket med vimpler for hver 45 m, regnet fra ballongens underkant. Vimplene skal være minst 3 m lange og utformet i oransjefarget fluoriserende stoff som gjør dem lett synlige. I mørke (mellom solnedgang og soloppgang): Ballongen skal være utstyrt med lanterner. På forankringskabelen skal det for hver 45 m, regnet fra ballongens underkant, være montert grupper av lanterner som viser et hvitt og et rødt lys. Avstanden mellom det hvite og det røde lyset i lanternegruppen skal være 3 m, med det hvite lyset øverst. Samtlige lanterner skal ha lys med lysstyrke på minst 5 cd, og skal så vidt mulig være synlig i alle retninger.

(9) All merking av luftfartshindre skal vedlikeholdes slik at merkingen til enhver tid tilfredsstiller sin hensikt og bestemmelsene i denne forskriften. Den som har ansvaret for merkingen, skal etablere et egenkontrollsystem, herunder kontrollrutiner, vedlikeholdsplaner og dokumentasjon av systemet. Dokumentasjonen skal forelegges Luftfartstilsynet på forlangende. For vedlikehold av hinderlys, se også § 8 femte ledd.

§ 6 . Markører

(1) Markører skal minst ha en diameter på ca. 0,8 m. De skal ha oransje/rød farge eller vekselvis oransje/rød og hvit farge. Luftfartstilsynet kan i særlige tilfelle godkjenne bruk av markører ned til ca. 0,6 m i diameter forutsatt at avstanden mellom markørene ikke overstiger 70 m.

(2) Markører på luftledninger kan fordeles på flere faser, men slik at maksimumsavstanden i henhold til § 6 første ledd sett på tvers av linjeretningen ikke overskrides. Markørene kan også festes på egen ledning ved siden av strømførende ledning.

(3) Dersom det er praktisk vanskelig å bruke markører, kan det brukes oransje flagg, vimpler o.l. av størrelse ca. 1 x 1 m.

(4) Flagg og vimpler skal være avstivet, og innbyrdes avstand skal ikke være større enn 50 m.

(5) Markører, flagg, vimpler o.l. skal så langt som mulig være reflekterende eller fluoriserende.

§ 7 . Fargemerking

(1) Fargemerking skal være i rødt og hvitt eller oransje og hvitt. Fargemerking kan utføres med maling, plastfolie eller plater eller annet hensiktsmessig materiale. Merkingen skal så langt som mulig være reflekterende eller fluoriserende.

(2) Hinder med hovedsakelig ubrutt overflate og som er minst 4,5 m horisontalt, skal merkes i rutemønster. Rutene skal være rektangulære med sider på minimum 1,5 og maksimum 3 m. Hjørnene skal være røde eller oransje.

(3) Hinder med hovedsakelig ubrutt overflate og som er mindre enn 4,5 m horisontalt, skal merkes med horisontale bånd. Med bånd merkes også alle objekter med gjennombrutt overflate. Båndene skal plasseres tvers på hinderets høydeakse, og bredden på båndene skal være i henhold til nedenstående tabell. Hinderets utstrekning Båndets største bredde Inntil 30 m 2,00 m 30 – 40 m 3,00 m 40 – 50 m 4,00 m 50 – 60 m 5,00 m 60 – 200 m 6,00 m Over 200 m 10,00 m

(4) Fagverkkonstruksjoner behøver kun ha fargefelt på rammebenene dersom det anvendes fluoriserende merking. Ved annen merking skal også diagonalstagene merkes.

§ 8 . Hinderlys

Hinderlys skal være lavintensitets- eller høyintensitetstype. Hinderlys skal plasseres på toppen av hinderet slik at lyset viser hinderets høyeste punkt. Dersom hinderets høyeste punkt utgjøres av en antenne eller tilsvarende tynn konstruksjon med en egenhøyde som ikke overstiger 10 m, skal som hovedregel ikke antennen medregnes i beregningen av hinderets høyeste punkt. Dersom hinderet er en bygning, skal hinderlys plasseres på bygningens høyeste kanter for å markere utstrekningen av bygningen. Dersom hinderet er en skorstein som kan medføre korrosjon eller belegg på armaturglassene, kan hinderlysene plasseres inntil 3 m under toppen. Flammetårn (gassavbrenningstårn) o.l. kan merkes ved at toppen belyses med lyskastere som konvergerer sine lysstråler på toppen av tårnet når flammen eller pilotflammen er slukket. Hinderlys på tårn, skorstein eller lignende massive konstruksjoner skal på hvert nivå, jf. § 8 annet ledd, ha minst det antall lysenheter som er angitt nedenfor, likt fordelt rundt hinderet på en slik måte at de til sammen er synlig rundt horisonten. 1 lysenhet når denne er plassert på toppen av hinderet 2 lysenheter når hinderets diameter (største dimensjon) er mindre enn 2 m 3 lysenheter når hinderets diameter (største dimensjon) er mellom 2 og 6 m 4 lysenheter når hinderets diameter (største dimensjon) er mellom 6 og 30 m 6 lysenheter når hinderets diameter (største dimensjon) er mellom 30 og 60 m 8 lysenheter når hinderets diameter (største dimensjon) er større enn 60 m. Hver lysenhet kan bestå av flere lyskilder. Dersom lysenhetene er festet ut fra hinderet, kan Luftfartstilsynet godkjenne færre lysenheter enn det som er angitt i bokstav c – f ovenfor. Filter som nyttes for å kunne gi rødt lys, skal være gjennomfarget.

Hinder med høyde inntil 100 m, merkes med lavintensitetslys på toppen. Hinder med høyde mellom 100 og 150 m, merkes med lavintensitetslys på toppen og på et mellomliggende nivå slik at avstanden mellom lysene ikke overstiger 75 m. Hinder med høyde over 150 m, merkes med høyintensitetslys på toppen og lavintensitetslys på mellomliggende nivåer slik at avstanden mellom lysene ikke overstiger 75 m.

Lavintensitets hinderlys skal gi fast rødt lys. Lysstyrken skal være slik at lyset er tydelig synlig mot eventuell bakgrunnsbelysning, og skal ikke være mindre enn 10 cd rødt lys. Lavintensitets hinderlys skal være rundtstrålende, og i vertikalplanet skal de ha en åpningsvinkel på minst 35° over og minst 10° under horisontalplanet. Lysenheter som er plassert i henhold til § 8 første ledd bokstav g, behøver ikke avgi lys mot hinderet.

Høyintensitets hinderlys skal gi blinkende hvitt lys med blinkfrekvens mellom 40 og 60 pr. minutt. Blinkenes effektive lysintensitet skal ikke være mindre enn 100.000 cd hvitt lys. Høyintensitets hinderlys skal være rundtstrålende eller det skal være så mange lysenheter at de til sammen er synlige rundt horisonten, jf. § 8 første ledd bokstav g. I vertikalplanet skal høyintensitets hinderlys ha en åpningsvinkel på minst 3° over og minst 1,5° under horisontalplanet. Høyintensitetslys skal om nødvendig kunne dempes i forhold til bakgrunnsbelysningen som følger: Bakgrunnsbelysning Effektiv intensitet Over 500 cd/m 2 100.000 cd 50 til 500 cd/m 2 20.000 cd Mindre enn 50 cd/m 2 2.000 cd Dersom det er mer enn ett høyintensitetslys på hinderet, skal de blinke samtidig.

Hinderlys skal være tent hele døgnet. Dersom feil på hinderlys ikke kan rettes innen 24 timer, skal melding sendes lufttrafikktjenesteenheten på nærmeste flyplass eller Kunngjøringstjenesten for luftfarten i følgende tilfeller: – Hinderlys på toppen: Alltid. – Hinderlys rundt toppen: Dersom halvparten eller flere av lysene er slukket. – Hinderlys på underliggende nivåer: Dersom mer enn halvparten av lysene er slukket. Ny melding skal sendes når feilen er utbedret. Hinderlys skal kontrolleres rutinemessig som et ledd i egenkontrollsystemet, jf. § 5 åttende ledd. Kontroll av hinderlys skal utføres på en av følgende måter: System for automatisk overvåkning. Lysenheter med to uavhengige lyskilder med automatisk veksling kontrolleres minst hver 14 dag. Daglig kontroll.

§ 9 . Dispensasjon

Luftfartstilsynet kan, når særlige grunner tilsier det, dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften.

§ 10 . Ikrafttredelse

Denne forskrift gjelder fra 1. januar 2003.

§ 11 . Overgangsbestemmelser

For luftfartshinder som ikke er unntatt fra krav om merking i henhold til § 4 annet ledd, gjelder følgende: Eier av eksisterende luftfartshinder som ikke er merket på tidspunktet for denne forskriftens ikrafttredelse, skal besørge merking av slike innen 5 år etter dette tidspunktet. Nye luftfartshindre skal merkes når de etableres.

Veiledning til BSL E 2-2

Anm. til § 2 første ledd:

Utstrekningen på luftrommet rundt en flyplass og bestemmelser for begrensning og merking av luftfartshinder innenfor dette luftrommet, fås ved henvendelse til nærmeste flyplass eller til Luftfartsverket.

I henhold til forskrift av 18. august 1994 nr. 816 for elektriske anlegg – forsyningsanlegg (FEA-F), fastsatt av Elektrisitetstilsynet, krever «fjordspenn, kryssing av daler og andre ledningsanlegg som kan representere fare for luftfarten» tillatelse fra Luftfartstilsynet. Luftfartstilsynet presiserer for ordens skyld at denne forskriften ikke avgrenser virkeområdet til forskrift om merking av luftfartshinder.

For å gi tillatelse i henhold til forskrifter nevnt i annet ledd vil Luftfartstilsynet sette som vilkår at luftfartshinder merkes i henhold til forskriften om merking av luftfartshinder.

Anm. til § 5 fjerde ledd:

Hvite blader vil normalt være godt nok synlige, mens grå, blå eller grønne farger normalt ikke vil være godt nok synlige.