Forskrift om endring i forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner).

I

I forskrift av 15. desember 2000 nr. 1424 om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) med tilhørende vedlegg og merknader er det foretatt en rekke endringer. Forskriften lyder i sin helhet etter dette:

Denne forskriften gjelder for kommuner og fylkeskommuner. Med unntak av § 3, § 5, § 10 og § 12 gjelder forskriften kommunalt eller fylkeskommunalt foretak etter kapittel 11 i kommuneloven.

Kommunen eller fylkeskommunen kan i tillegg bestemme at en kommunal eller fylkeskommunal bedrift etter kommuneloven § 11 skal stille opp et særregnskap. I så fall gjelder forskrift av 17. desember 1999 nr. 1568 om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak, med unntak av § 7.

Denne forskriften gjelder også for interkommunalt eller interfylkeskommunalt samarbeid etter kommuneloven § 27. Departementet kan frem til 31. desember 2003 gi samarbeidet dispensasjon til å følge forskrift av 17. desember 1999 nr. 1568 om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for interkommunale selskaper eller forskrifter av 27. oktober 1993 1 for kommunale og fylkeskommunale budsjetter og regnskaper

1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.

Kommuner og fylkeskommuner skal registrere økonomiske data etter en systematisk kontoplan som er oppbygd slik at denne forskrifts krav til årsregnskap, krav til informasjon om ressursbruk til bruk i nasjonale informasjonssystemer, samt kommunens og fylkeskommunens eget informasjonsbehov, kan oppfylles.

Regnskapssystemets opplegg og virkemåte skal fremgå slik at regnskapskyndige kan se hvordan regnskapsføringen er gjennomført, og det skal på lettfattelig måte fremgå hvordan regnskapet kan etterprøves.

Alle registrerte økonomiske data skal være legitimert. Det skal foreligge et kontrollspor mellom pliktige regnskapsrapporter og dokumentasjonen av registrerte økonomiske data.

Regnskapsmaterialet skal oppbevares i minst 10 år etter utløpet av siste regnskapsår. Regnskapsmaterialet skal registreres og oppbevares på et medium som opprettholder muligheten for å lese materialet i hele oppbevaringsperioden, og kunne skrives ut på papir i hele oppbevaringsperioden.

Regnskapsmaterialet skal sikres på en forsvarlig måte mot urettmessig endring, sletting eller tap.

Årsregnskapet skal bestå av et driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap, økonomiske oversikter og noteopplysninger.

Alle løpende inntekter og innbetalinger i året. Løpende inntekter og innbetalinger avsatt i tidligere regnskapsår som er anvendt i regnskapsåret. Anvendelsen av midler som nevnt i nr. 1 og 2 i driftsregnskapet, herunder avsetninger av slike midler for anvendelse i senere regnskapsår og til finansiering av investeringer i årets investeringsregnskap.

Bruk av lånemidler. Inntekter og innbetalinger knyttet til investeringsprosjekter. Øvrige inntekter og innbetalinger som ikke er løpende. Inntekter og innbetalinger som nevnt under nr. 1 – 3 avsatt i tidligere regnskapsår som er anvendt i regnskapsåret. Inntekter i driftsregnskapet anvendt for investeringer i årets investeringsregnskap. Utlån, forskutteringer og tiltak av investeringsmessig karakter dekket inn ved inntekter og innbetalinger som nevnt under nr. 1 – 5, herunder avsetninger. Øvrige finansieringstransaksjoner knyttet til utlån og forskutteringer.

Driftsregnskapet og investeringsregnskapet skal stilles opp i henhold til vedlegg 1 og 2 til denne forskriften og vise regnskapstall på samme detaljeringsnivå som kommunestyret og fylkestinget har brukt i årsbudsjettet. Oppstillingene skal minst vise beløp for vedkommende års regnskap, opprinnelig vedtatt årsbudsjett, regulert årsbudsjett og for sist avlagte årsregnskap.

Balanseregnskapet skal vise status for kommunens og fylkeskommunens eiendeler, gjeld og egenkapital ved utgangen av regnskapsåret. Balanseregnskapet skal stilles opp i henhold til vedlegg 3 til denne forskriften. Balanseregnskapet skal minst vise beløp for sist avlagte årsregnskap i tillegg til for årets regnskap.

De økonomiske oversiktene skal vise typer av inntekter, innbetalinger og bruk av avsetninger og utgifter, utbetalinger og avsetninger. Oversiktene skal stilles opp i henhold til vedlegg 4 og 5 til denne forskriften. Oversiktene skal minst vise beløp for sist avlagte årsregnskap i tillegg til for årets regnskap.

I de økonomiske oversiktene er brutto driftsresultat lik eksterne driftsinntekter fratrukket eksterne driftsutgifter og avskrivninger. Netto driftsresultat er lik brutto driftsresultat tillagt netto eksterne finanstransaksjoner og motpost avskrivninger. Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk er lik netto driftsresultat fratrukket avsetninger og tillagt bruk av avsetninger.

Det skal gis en spesifikasjon av endring i arbeidskapital i regnskapsåret. Det skal gis en redegjørelse for kommunens eller fylkeskommunens pensjonsforpliktelser, jf. § 13. Det skal gis en oversikt over kommunens eller fylkeskommunens garantiansvar ved utgangen av regnskapsåret. Det skal opplyses om summen av kommunens eller fylkeskommunens garantiansvar, samt hvem de enkelte garantiene er stilt overfor og når garantiansvaret utløper. For fordringer, langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld skal angis det samlede beløp som gjelder krav på eller gjeld til kommunale og fylkeskommunale foretak etter kapittel 11 i kommuneloven, kommunale og fylkeskommunale bedrifter etter kommuneloven § 11 med eget særregnskap samt for interkommunalt eller interfylkeskommunalt samarbeid etter kommuneloven § 27 med eget særregnskap. Aksjer og andeler i selskaper som er ført opp som anleggsmidler skal spesifiseres etter selskap. Det skal opplyses om balanseført verdi, eventuell markedsverdi og eierandel i hvert selskap. Det skal gis en spesifikasjon over samlede avsetninger og bruk av avsetninger i regnskapsåret, både for kommunen og fylkeskommunen samlet og for den enkelte fondstype. Det skal gis en sammenfattende oversikt over transaksjoner som er ført mot kapitalkontoen i løpet av regnskapsåret.

Dersom kommunen eller fylkeskommunen har lånefond, skal det settes opp og føres særskilt bevilgningsregnskap og balanseregnskap i samsvar med vedlegg 6 til denne forskriften.

All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens og fylkeskommunens virksomhet skal fremgå av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet skal ikke forekomme.

Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger skal regnskapsføres brutto. Dette gjelder også for de interne finansieringstransaksjonene. Det skal således ikke gjøres fradrag for tilhørende inntekter til utgiftene, og heller ikke skal inntektene fremstå med fradrag for eventuelle tilhørende utgifter.

Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når årsregnskapet avsluttes. Dette skal likevel ikke medføre at avleggelsen av årsregnskapet må forskyves utover de frister som er bestemt, jf. § 10.

For lån skal kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året føres i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, registreres som memoriapost.

I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet for vedkommende år. Justering i henhold til eksakt beløp foretas i det påfølgende regnskapsår.

Årsregnskapet skal føres i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk, både når det gjelder selve regnskapsføringen og når det gjelder den økonomiske informasjonen årsregnskapet gir.

I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen eller fylkeskommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Omløpsmidler skal vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler skal vurderes til virkelig verdi. Anleggsmidler skal vurderes til anskaffelseskost. Anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid, skal avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Følgende avskrivningsperioder skal legges til grunn: 5 år: EDB-utstyr, kontormaskiner og lignende. 10 år: Anleggsmaskiner, maskiner, inventar og utstyr, verktøy og transportmidler og lignende. 20 år: Brannbiler, parkeringsplasser, trafikklys, tekniske anlegg (VAR), renseanlegg, pumpestasjoner, forbrenningsanlegg og lignende. 40 år: Boliger, skoler, barnehager, idrettshaller, veier og ledningsnett og lignende. 50 år: Forretningsbygg, lagerbygg, administrasjonsbygg, sykehjem og andre institusjoner, kulturbygg, brannstasjoner og lignende.

Kommunen og fylkeskommunen kan legge til grunn en kortere avskrivningsperiode for det enkelte anleggsmiddel, dersom det er åpenbart at den økonomiske levetiden til anleggsmidlet er kortere enn de fastsatte avskrivningsperiodene.

Avskrivningene skal starte senest året etter at anleggsmidlet er anskaffet eller tatt i bruk av virksomheten.

Anleggsmidler skal nedskrives til virkelig verdi i balansen ved verdifall som forventes ikke å være forbigående. Nedskrivningen skal reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er til stede.

Stryke eventuelle budsjetterte overføringer fra driftsregnskapet til finansiering av utgifter i årets investeringsregnskap vedtatt av kommunestyret eller fylkestinget selv. Stryke eventuelle avsetninger til fond når disse har vært forutsatt finansiert av årets eller tidligere års løpende inntekter eller innbetalinger. Stryke budsjettert inndekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk når dette har vært forutsatt finansiert av årets eller tidligere års løpende inntekter eller innbetalinger.

Strykninger gjennomføres inntil en har tilfredsstilt kravet om at det ikke er foretatt avsetninger/overføringer som ikke er unntatt fra strykninger, samtidig som at kommunen eller fylkeskommunen har et regnskapsmessig merforbruk. Strykninger av budsjettert inndekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk kan først skje når strykninger etter nr. 1 og 2 er gjennomført.

Unntatt fra bestemmelsene om strykninger er avsetninger som er begrunnet i at midlene i medhold av lov, forskrift eller avtale er reservert særskilte formål.

Dersom utgifter, utbetalinger og avsetninger i investeringsregnskapet ikke fullt ut kan finansieres av inntekter, innbetalinger og bruk av avsetninger i investeringsregnskapet, skal det udekkede beløpet føres opp til dekning på investeringsbudsjettet i det år regnskapet legges frem. Det udekkede beløpet skal først reduseres ved å redusere budsjetterte avsetninger finansiert av inntekter i investeringsregnskapet og ved å overføre budsjettert, ikke disponert bruk av ubundne investeringsfond til prosjekter med manglende finansiell dekning. Eventuelle udisponerte beløp i investeringsregnskapet føres opp til inntekt i investeringsbudsjettet i det år regnskapet legges frem.

Årsregnskapet og årsberetningen skal vedtas av kommunestyret og fylkestinget selv senest seks måneder etter regnskapsårets slutt.

Årsregnskapet skal være avlagt av fagsjef for regnskap innen 15. februar i året etter regnskapsåret.

Revisor skal for hvert regnskapsår avgi revisjonsberetning til kommunestyret eller fylkestinget. Revisor skal senest en måned etter at årsregnskapet er avlagt oversende kopi av revisjonsberetningen til formannskapet eller fylkesutvalget, samt til kontrollutvalget. Kontrollutvalget skal avgi uttalelse om årsregnskapet til kommunestyret og fylkestinget før årsregnskapet vedtas. Kopi av denne uttalelsen skal være formannskapet eller fylkesutvalget i hende før dette organet avgir innstilling om årsregnskapet til kommunestyret eller fylkestinget.

Administrasjonssjefen utarbeider årsberetningen, og fremmer denne for det organ kommunestyret eller fylkestinget bestemmer. Hvis årsberetningen ikke fremmes for kontrollutvalget, skal den oversendes til kontrollutvalget før kontrollutvalget avgir uttalelse til årsregnskapet. Årsberetningen skal foreligge til behandling i kommunestyret eller fylkestinget samtidig med at årsregnskapet skal behandles.

Årsregnskapet er offentlig fra det tidspunkt det er avlagt av fagsjef for regnskap.

Årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen skal snarest mulig og senest én måned etter at årsregnskapet er vedtatt sendes til departementet og Statistisk sentralbyrå. Ved oversendelsen til departementet vedlegges kontrollutvalgets uttalelse, formannskapets eller fylkesutvalgets innstilling og kommunestyrets eller fylkestingets vedtak i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet og årsberetningen.

Regnskapet for samarbeidet skal inngå i årsregnskapet til den kommunen eller fylkeskommunen hvor samarbeidet har sitt hovedkontor. Styret vedtar selv samarbeidets regnskap og beretning på grunnlag av innstilling fra samarbeidets administrasjon. Dersom samarbeidet ikke har egen administrasjon, fremmer administrasjonssjefen i den kommunen eller fylkeskommunen hvor samarbeidet har sitt hovedkontor forslag som nevnt. De deltakende kommunene og fylkeskommunene kan bestemme at regnskapet og beretningen ikke er endelig før det er godkjent av de respektive kommunestyrer og/eller fylkesting. I note til årsregnskapet til den kommunen eller fylkeskommunen hvor samarbeidet har sitt hovedkontor, skal angis overføringer til/fra samarbeidet og de deltakende kommunene og fylkeskommunene, samarbeidets egne inntekter i regnskapsåret samt disponeringen av overføringer og inntekter som nevnt. I årsberetningen til den kommunen eller fylkeskommunen hvor samarbeidet har sitt hovedkontor skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme samarbeidets stilling og resultatet av virksomheten, og som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold som er av vesentlig betydning for samarbeidet.

§ 13 . Regnskapsføring av pensjon

Kommunens eller fylkeskommunens pensjonsforpliktelser ved regnskapsårets slutt skal føres opp under passiva i balanseregnskapet. Kommunens eller fylkeskommunens pensjonsmidler skal føres opp under aktiva. Kommunens eller fylkeskommunens pensjonspremie i året skal føres til utgift i kommunens eller fylkeskommunens årsregnskap (driftsdel). Dersom en andel av premien er tilordnet lønnsutbetalinger som i henhold til god kommunal regnskapsskikk er ført i årsregnskapets investeringsdel føres også tilsvarende andel av pensjonspremien her. Kommunens eller fylkeskommunens netto pensjonskostnad i året, skal spesifiseres i note til årsregnskapet. Dersom årets netto pensjonskostnad avviker fra pensjonspremien, skal premieavviket håndteres etter reglene i § 13-4 bokstav A og B. Reglene i § 13-4 bokstav A og B gjelder tilsvarende for avvik mellom arbeidsgiveravgift i henhold til årets premie og beregnet arbeidsgiveravgift i henhold til beregnet netto pensjonskostnad. Kommunens eller fylkeskommunens pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser og beregnet akkumulert premieavvik, jf. bokstav D, skal spesifiseres i note, og beregningsforutsetningene skal angis.

Pensjonsforpliktelser skal beregnes på grunnlag av påløpte pensjonsforpliktelser inklusive virkninger av fremtidig lønnsvekst og pensjonsreguleringer. Som påløpte pensjonsforpliktelser regnes nåverdien av den andel av fremtidige pensjonsytelser som kommunens eller fylkeskommunens ansatte har opptjent rettigheter til. Påløpte pensjonsforpliktelser i årsregnskapet ved regnskapsårets slutt skal beregnes på grunnlag av påløpte forpliktelser ved foregående regnskapsårs slutt tillagt årets pensjonsopptjening og rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser ved regnskapsårets start, fratrukket årets pensjonsutbetalinger, og korrigert for estimatavvik for pensjonsforpliktelsene etter § 13-4 bokstav C pkt. 2 eller D pkt. 2. Pensjonsmidler ved regnskapsårets slutt beregnes på grunnlag av verdien av pensjonsmidlene ved foregående regnskapsårs slutt tillagt årets pensjonspremie og den avkastning på pensjonsmidlene som forventes gjennom regnskapsåret, fratrukket årets pensjonsutbetalinger, og korrigert for estimatavvik for pensjonsmidlene etter § 13-4 bokstav C pkt. 2 eller D pkt. 2. Som pensjonsmidler regnes alle midler som ugjenkallelig er avsatt til pensjon.

Som årets netto pensjonskostnad regnes nåverdien av årets pensjonsopptjening tillagt rentekostnader av påløpte pensjonsforpliktelser, og fratrukket forventet avkastning på pensjonsmidlene. Som årets pensjonsopptjening regnes nåverdien av den andel av fremtidige pensjonsytelser, inklusive verdien av fremtidig lønnsvekst og pensjonsreguleringer, som kommunens eller fylkeskommunens ansatte har opptjent rettigheter til i regnskapsåret. Det skal foretas ny beregning av de pensjonsforpliktelser som ble balanseført i foregående års regnskap. Ved ny beregning skal oppdaterte grunnlagsdata og årets forutsetninger, jf. § 13-5, legges til grunn. Avviket mellom avlagte tall for pensjonsforpliktelser i foregående år og ny beregning kalles årets estimatavvik for pensjonsforpliktelsene. Avviket mellom avlagte tall for pensjonsmidlene i foregående år og faktiske pensjonsmidler, kalles årets estimatavvik for pensjonsmidlene. Estimatavvikene etter bokstav C skal angis i note til årsregnskapet. Akkumulert estimatavvik fra tidligere år skal opplyses i tillegg.

Årets premieavvik føres opp som inntekt i årsregnskapets drifts- eller investeringsdel dersom pensjonspremien overstiger årets netto pensjonskostnad. Tilsvarende beløp balanseføres mot kortsiktige fordringer. Årets premieavvik føres opp som utgift i årsregnskapets drifts- eller investeringsdel dersom årets netto pensjonskostnad overstiger pensjonspremien. Tilsvarende beløp balanseføres mot kortsiktig gjeld. Årets premieavvik føres til inntekt eller utgift i driftsdelen (eventuelt investeringsdelen) i årsregnskapet for påfølgende år. Årets estimatavvik for pensjonsforpliktelsene føres i årsregnskapet for påfølgende år under pensjonsforpliktelsen i balansen. Årets estimatavvik for pensjonsmidlene føres i årsregnskapet for påfølgende år under pensjonsmidlene i balansen. Kommunen eller fylkeskommunen kan bestemme at inntektsføring eller utgiftsføring etter bokstav C skal fordeles på gjenværende opptjeningstid. Kommunen eller fylkeskommunen fører i så fall 1/15 av opprinnelig akkumulert premieavvik til inntekt eller utgift i årsregnskapet inntil avvik er eliminert. 1/15 av akkumulert estimatavvik for pensjonsforpliktelsene føres under pensjonsforpliktelsen i balansen. 1/15 av akkumulert estimatavvik for pensjonsmidlene føres under pensjonsmidlene i balansen. Et beløp tilsvarende det som føres til inntekt, eventuelt utgift, etter reglene i bokstav C pkt. 1 og D pkt. 1 balanseføres mot kortsiktige fordringer, eventuelt kortsiktig gjeld.

De estimater som nyttes ved beregningene av pensjonsforpliktelser, pensjonsmidler, netto pensjonskostnader og avvik, skal være innbyrdes konsistente. Forventet (årlig) lønnsvekst skal settes lik gjennomsnittlig årlig lønnsvekst for ansatte i kommunal sektor de foregående 10 år. Forventet regulering av grunnbeløpet i Folketrygden skal settes lik gjennomsnittet av de årlige reguleringer de 10 foregående år. Forventet regulering av pensjoner skal settes lik forventet regulering av grunnbeløpet i Folketrygden. Ved beregning av nåverdi skal diskonteringsrenten settes lik risikofri rente. Forventet avkastning skal settes lik risikofri rente etter bokstav E tillagt 1%. Beregninger av pensjonsytelser skal baseres på anerkjente metoder for beregning av sannsynlighet for død, uførhet, uttak av avtalefestet pensjon, uttreden av pensjonsordning og eventuelle andre forhold av betydning for forventet pensjonsytelse.

Forskriften gjelder fra 1. januar 2001. Fra samme tidspunkt oppheves forskrifter av 27. oktober 1993 1 for kommunale og fylkeskommunale budsjetter og regnskaper, unntatt for interkommunalt og interfylkeskommunalt samarbeid som har fått dispensasjon fra departementet i henhold til § 1.

1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.

Regnskap (år t) Regulert budsjett (år t) Opprinnelig budsjett (år t) Regnskap (år t-1) 1 Skatt på inntekt og formue 2 Ordinært rammetilskudd 3 Skatt på eiendom 4 Andre direkte eller indirekte skatter 5 Andre generelle statstilskudd 6 Sum frie disponible inntekter Sum (L1:L5) 7 Renteinntekter og utbytte 8 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 9 Avdrag på lån 10 Netto finansinntekter/-utgifter Sum (L7:L9) 11 Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 12 Til ubundne avsetninger 13 Til bundne avsetninger 14 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 15 Bruk av ubundne avsetninger 16 Bruk av bundne avsetninger 17 Netto avsetninger Sum (L11:L16) 18 Overført til investeringsregnskapet 19 Til fordeling drift L6+L10-L17-L18 20 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 21 Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk L20-L19

Til fordeling drift (fra regnskapsskjema 1A) Fordelt slik:

Her føres opp den faktiske fordelingen spesifisert på samme detaljeringsnivå som kommunestyrets/fylkestingets vedtak av driftsbudsjettet.

Regnskap (år t) Regulert budsjett (år t) Opprinnelig budsjett (år t) Regnskap (år t-1) 1 Investeringer i anleggsmidler 2 Utlån og forskutteringer 3 Avdrag på lån 4 Avsetninger 5 Årets finansieringsbehov Sum (L1:L4) 6 Finansiert slik: 7 Bruk av lånemidler 8 Inntekter fra salg av anleggsmidler 9 Tilskudd til investeringer 10 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 11 Andre inntekter 12 Sum ekstern finansiering Sum (L7:L11) 13 Overført fra driftsregnskapet 14 Bruk av avsetninger 15 Sum finansiering Sum (L12:L14) 16 Udekket/udisponert L5-L15

Til investeringer i anleggsmidler (fra regnskapsskjema 2A) Fordelt slik:

Her føres opp den nærmere fordeling av «Investeringer i anleggsmidler» på de ulike investeringsrammene/-prosjektene spesifisert på samme nivå som i kommunestyrets/fylkestingets vedtak av investeringsbudsjettet.

Balanseregnskapet

Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler Sertifikater Obligasjoner Kasse, postgiro, bankinnskudd

Egenkapital Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Likviditetsreserve Kapitalkonto Gjeld Langsiktig gjeld Ihendehaverobligasjonslån Pensjonsforpliktelse Sertifikatlån Andre lån Kortsiktig gjeld Kassekredittlån Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Memoriakonti: Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene

Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk

Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum finansiering Udekket/udisponert

Lånefondet

Lånefondets bevilgningsregnskap R (år t) B (år t) R (år t-1) Lønn inkl. sosiale utgifter Utstyr mv. Låneomkostninger mv. eksterne lån Renteutgifter eksterne lån Sum utgifter Avdrag på eksterne lån Interne utlån Sum utbetalinger Sum anvendelse av midler Refunderte administrasjonsutgifter og låneomkostninger mv. Refunderte renteutgifter Sum inntekter Nye låneopptak Interne avdrag på utlån Sum innbetalinger Sum anskaffelse av midler Beregnet disponibel beholdning Årets kontantoverskudd Årets kontantunderskudd

Lånefondets balanseregnskap R (år t) R (år t-1) Endring Eiendeler mv. Kasse og bankinnskudd: Ihendehaverobligasjoner: Sertifikater: Forfalte, ikke betalte interne renter: Forfalte, ikke betalte interne avdrag: Interimskonti: Interne utlån: Hjelpekonto bevilgningsregnskapet Urealiserte kurstap eksterne lån Sum eiendeler mv. Gjeld Forfalte, ikke betalte eksterne renter: Forfalte, ikke betalte eksterne avdrag: Lånegjeld: Sum gjeld Avslutningskonti Budsjettregnskapet Balansekonto Urealisert kursgevinst eksterne lån Sum gjeld og avslutningskonti

II

Endringene trer i kraft straks.

Til § 1

Kommunelovens bestemmelser om årsregnskap og årsberetning er å finne i § 48. Virkeområde for de nevnte bestemmelser følger av kommuneloven § 2. Forskriften har samme virkeområde. I § 1 gjøres likevel (delvise) unntak for deler av den kommunale eller fylkeskommunale virksomhet. Unntakene gjelder:

Med unntak av § 3, § 5, § 10 og § 12 gjelder forskriften for kommunalt eller fylkeskommunalt foretak. For slike gjelder dessuten forskrift av 17. desember 1999 nr. 1568.

Kommunal eller fylkeskommunal bedrift. Ved lovendring av 16. april 1999 nr. 18, ble uttrykket «bedrift» utelatt fra kommuneloven § 11. Ved nevnte lovendring ble det gitt overgangsregler. «Kommunal eller fylkeskommunal virksomhet som ved lovens ikrafttredelse er organisert som kommunal bedrift med eget styre etter lovens § 11, må innen fire år fra loven trer i kraft være organisert til kommunalt eller fylkeskommunalt foretak etter kommuneloven kapittel 11.» Unntaket i annet ledd gjelder bedrifter som omfattes av nevnte overgangsbestemmelse. Dette innebærer samtidig at bedrifter som ikke innen 31. desember 2003 er organisert som kommunalt eller fylkeskommunalt foretak, vil være omfattet av foreliggende forskrift.

Annet ledd angir i hvilken grad det enkelte kommunestyre eller fylkesting har adgang til å vedta et særbudsjett for en avgrenset del av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet. Kommuner og fylkeskommuner kan i tillegg, etter særlov være pålagt å vedta et særbudsjett for en avgrenset del av egen virksomhet.

Kommuneloven § 11 gjelder fortsatt for kommunal eller fylkeskommunal institusjon, og slike er ikke omfattet av ovennevnte overgangsregel. For kommunale og fylkeskommunale institusjoner er det ikke anledning til å bestemme at det skal settes opp særbudsjett.

Forskriften gjelder for interkommunalt eller interfylkeskommunalt samarbeid med eget styre, jf. kommuneloven § 27. Forskriften gjelder ikke for interkommunale selskaper organisert etter lov om interkommunale selskaper av 29. januar 1999 nr. 6. Kommunal- og regionaldepartementet har gitt en overgangsperiode frem til 31. desember 2003 med å organisere aktuelle samarbeidstiltak etter nevnte lov. For samme periode gis departementet adgang til å dispensere fra denne forskrift, slik at det kan fastsettes særbudsjetter for samarbeid etter kommuneloven § 27. Slik dispensasjon kan innebære at samarbeidet inntil videre, begrenset til 31. desember 2003, viderefører etablert praksis, jf. forskrifter av 27. oktober 1993, 1 eller følger forskriften av 17. desember 1999 nr. 1568 for interkommunale selskaper (IKS).

1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.

Til § 2

Bestemmelsen gjelder regler for registrering, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger med formål å ivareta kommuners og fylkeskommuners eget kontrollbehov, og eksterne informasjons- og kontrollbehov. Kommuner og fylkeskommuner skal registrere informasjon om økonomiske forhold, systematisere registrerte opplysninger og oppbevare dokumentasjon som (ved etterprøving og kontroll) underbygger informasjonen.

Hvilke økonomiske data som skal registreres, og hvordan økonomiske data systematiseres, følger både iht. egne informasjonsbehov og iht. krav i lov og forskrift, herunder krav til årsregnskapet og krav til informasjon om ressursbruk til bruk i nasjonale informasjonssystemer. Med informasjon om ressursbruk til bruk i nasjonale informasjonssystemer siktes til rapportering etter kommuneloven § 49.

Alle registrerte økonomiske data skal være legitimert med dokumentasjon som viser deres berettigelse. Med kontrollspor menes at de registrerte økonomiske data lett skal kunne følges fra dokumentasjon til pliktige regnskapsrapporter. Likeledes skal en med utgangspunkt i pliktige regnskapsrapporter lett kunne finne tilbake til dokumentasjonen for de enkelte registrerte data.

Kommuner og fylkeskommuner står fritt til å velge oppbevaringsform (elektronisk, papir, mikrofotografi eller andre). Bestemmelsen stiller imidlertid krav om at oppbevaringsformen opprettholder muligheten for å lese og skrive ut materialet i hele oppbevaringstiden.

Forsvarlig sikring av regnskapsmateriale vil innebære at det må foreligge sikkerhetskopi av informasjon som er lagret elektronisk. Sikkerhetskopien må oppbevares adskilt fra originalen.

Til § 3

I § 3 er det fastsatt hva driftsregnskapet og investeringsregnskapet skal omfatte. Det vises her til merknad til tilsvarende bestemmelse (§ 5) i forskrift om årsbudsjett.

Til § 4

Etter § 4 skal kommunene og fylkeskommunene fremstille økonomiske oversikter for drift og investering. Det vises her til merknad til tilsvarende bestemmelse (§ 12) i forskrift om årsbudsjett. I den økonomiske oversikten knyttet til driftsregnskapet fremgår kommunens og fylkeskommunens regnskapsmessige merforbruk/mindreforbruk. Dette tilsvarer henholdsvis tidligere forskrifts uinndekket negativt netto driftsresultat (regnskapsmessig underskudd) og ikke disponert netto driftsresultat (regnskapsmessig overskudd) i tidligere forskrift.

Til § 5

§ 5 stiller krav til hvilke tilleggsopplysninger som kommunene og fylkeskommunene som et minimum skal gi til årsregnskapet. Kommunene og fylkeskommunene kan ta med ytterligere noter til årsregnskapet enn krevd i § 5 dersom dette anses nødvendig.

Til § 6

§ 6 gir nærmere regler for lånefondets regnskap. Det er lagt til grunn at gjeldende regler om lånefondet videreføres, jf. bilag 6 i forskrifter for kommunale og fylkeskommunale budsjetter og regnskaper av 1993.

Til § 7

Kommuneregnskapet skal føres etter anordningsprinsippet, jf. § 48 nr. 2 i kommuneloven. Det innebærer at alle kjente utgifter/utbetalinger og inntekter/innbetalinger i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når årsregnskapet avsluttes.

I § 7 er kun bruk av lån angitt som unntak fra anordningsprinsippet. I budsjett- og regnskapsforskriftene av 1993 er også materialbeholdning og skatteinntekter angitt som unntak fra anordningsprinsippet. For skatteinntekter kan departementet ikke se at den angitte føringsmåten i § 7 i budsjett- og regnskapsforskriftene av 1993 er i strid med anordningsprinsippet. Det innebærer at det fortsatt vil være kommunens andel fra skatteregnskapet for perioden januar til og med desember som skal inntektsføres som skatteinntekter i kommuneregnskapet. Det vil imidlertid fra og med 2001 ikke lenger være anledning til å registrere anskaffelser av materialer mv. direkte i balanseregnskapet, med utgiftsføring i bevilgningsregnskapet etter hvert som forbruket skjer. Departementet presiserer også at anordningsprinsippet innebærer at det fra og med 2001 kun er anledning til å føre påløpte renter i regnskapet.

I 1996 ble det gitt unntak fra anordningsprinsippet for kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner ved kjøp av visse tjenester fra registrerte næringsdrivende. Her ble det angitt at kompensasjonskravene skal inntektsføres etter kontantprinsippet. Fra og med årsregnskapet for 2001 skal kompensasjonskravene føres etter anordningsprinsippet, det vil si når refusjonskravet er «kjent». Departementet legger til grunn at refusjonskravet ikke er kjent før kommunen eller fylkeskommunen sender oppgave over de beløp som kreves kompensert til fylkesskattekontoret i året etter at anskaffelsen ble foretatt. Det vil som et eksempel si at kompensasjonskrav for 2001 først kan inntektsføres i årsregnskapet 2002.

Ved endring av regnskapsprinsippene for private virksomheter er det slik at virkningen av denne skal føres direkte mot egenkapitalen, jf. § 4-3 i regnskapsloven. Departementet legger på samme måte til grunn at virkningen av endringen i håndteringen av anordningsprinsippet (materialbeholdning, momskompensasjon og renter) i 2001 skal føres direkte mot egenkapitalen, nærmere bestemt mot likviditetsreserven. Endringene vil dermed ikke ha noen resultateffekt i kommuneregnskapet for 2001.

Kommuneloven § 48 fastsetter at årsregnskapet skal føres i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk. Foreningen for god kommunal regnskapsskikk ble stiftet 1. november 2000. Denne foreningen vil etter hvert komme med uttalelser, anbefalinger og kommunale regnskapsstandarder som vil angi hvordan transaksjoner skal håndteres. Inntill disse foreligger, kan det være tvil om den regnskapsmessige håndteringen av enkelte transaksjoner. I så fall bør en ta utgangspunkt i kommunelovgivningens bestemmelser om årsbudsjett og årsregnskapet, samt de prinsipper som ligger til grunn for disse bestemmelsene, jf. Ot.prp.nr.43 (1999–2000). Forskrifter for kommunale og fylkeskommunale budsjetter og regnskaper av 1993 kan også gi relevant veiledning.

Departementet legger til grunn at Foreningen for god kommunal regnskapsskikk etter hvert vil gi nærmere prinsipper for skillet mellom hva som skal føres i driftsregnskapet og i investeringsregnskapet.

Departementet minner for øvrig om at løpende vedlikeholdsutgifter fortsatt skal utgiftsføres i driftsregnskapet. Påkostninger skal utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres i balanseregnskapet. Som vedlikehold av bygninger regnes tiltak for å holde en bygning i stand, med en standard tilsvarende da bygningen stod ferdig som nybygg. Tiltak som fører bygningen til en annen stand eller bedre standard enn den har vært i tidligere, regnes som påkostning (dvs. investering).

Bygninger males/beises Ytterkledninger blir skiftet til tilsvarende kledning Vinduer blir skiftet ut Taktekking blir skiftet ut Komponenter i ventilasjonsanlegg blir skiftet ut.

Det blir foretatt ombygging eller påbygging Det blir byttet til bygningsdeler med en vesentlig høyere standard Det blir etterisolert i forbindelse med skifte av ytterkledning eller taktekking Det bli installert ventilasjonsanlegg i en bygning som fra før har naturlig ventilasjon.

Departementet gjør for øvrig oppmerksom på at ordningen med gjeldsavdragsfond (jf. § 2 annet ledd i forskrift av 1. januar 1999 nr. 4032 om avdragstid og andre lånevilkår) ikke er videreført med de nye økonomibestemmelsene i kommuneloven, jf. Ot.prp.nr.43 (1999–2000). Kommuner og fylkeskommuner som måtte ha gjeldsavdragsfond fra tidligere år må håndtere dette som et bundet driftsfond.

Til § 8

§ 8 gir nærmere regler for verdivurdering i balanseregnskapet. I hovedtrekk er reglene i § 8 identiske med tilsvarende regler i regnskapsloven.

§ 8 fastsetter at anleggsmidler skal vurderes til anskaffelseskost. Anleggsmidlene kan være helt eller delvis finansiert med statstilskudd eller tilskudd fra andre utenfor kommunen. Departementet anbefaler i så fall bruk av nettometoden som en overgangsordning inntill spørsmålet er vurdert av Foreningen for god kommunal regnskapsskikk. Det innebærer at deler av anskaffelseskost som er finansiert av andre trekkes fra avskrivningsgrunnlaget.

er klassifisert som omløpsmiddel, inngår i en handelsportefølje med henblikk på videresalg, omsettes på børs eller i et regulert marked som nevnt i verdipapirhandelloven § 1-3, og har god eierspredning og likviditet.

I § 8 er det angitt hvilke avskrivningsperioder som skal legges til grunn for ulike anleggsmidler. Kommunene og fylkeskommunene skal som hovedregel benytte disse avskrivningsperiodene for anleggsmidlene. Det er som et unntak åpnet for å legge til grunn en kortere avskrivningsperiode dersom det er åpenbart at den økonomiske levetiden til anleggsmidlet er kortere enn de fastsatte avskrivningsperiodene. Med åpenbart menes at den økonomiske levetiden til det aktuelle anleggsmidlet er vesentlig kortere enn de fastsatte avskrivningsperiodene. Det kan uansett ikke legges til grunn en lengre avskrivningsperiode enn det som er angitt.

Til § 9

Dersom driftsregnskapet ved regnskapsavslutningen viser seg å gi et regnskapsmessig merforbruk, skal dette reduseres ved å stryke nærmere angitte disposisjoner. Regnskapsmessig merforbruk tilsvarer uinndekket negativt netto driftsresultat (regnskapsmessig underskudd) i henhold til forskrifter for kommunale og fylkeskommunale budsjetter og regnskaper av 1993.

I bestemmelsen er det angitt at eventuelle budsjetterte overføringer fra driftsregnskapet til finansiering av utgifter i årets investeringsregnskap vedtatt av kommunestyret eller fylkestinget selv skal strykes. Overføringer fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet kan fra og med 2001 enten vedtas av kommunestyret/fylkestinget selv eller av underordnede organer/enheter innenfor respektive driftsrammer. Eventuelle overføringer fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet som er vedtatt av andre enn kommunestyret/fylkestinget, skal ikke strykes selv om driftsregnskapet viser et regnskapsmessig merforbruk. Dette gjelder selv om overføringene skjer i henhold til delegasjonsvedtak fra kommunestyret/fylkestinget.

Strykninger av budsjettert inndekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk kan først skje når strykninger etter nr. 1 og 2 er gjennomført. Det innebærer at kommunene og fylkeskommunene selv avgjør rekkefølgen på strykninger etter nr. 1 og 2.

Til § 10

§ 10 gir nærmere regler for behandlingen av årsregnskapet og årsberetningen. Det er fastsatt at årsregnskapet og årsberetningen skal vedtas av kommunestyret og fylkestinget senest innen 1. juli.

Til § 11

I henhold til § 11 skal årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen sendes både til departementet og til Statistisk sentralbyrå. Dette skal skje senest én måned etter fastsetting av årsregnskapet, det vil si senest 1. august i året etter regnskapsåret. Ved oversendelsen til departementet vedlegges kontrollutvalgets uttalelse, formannskapets/fylkesutvalgets innstilling og kommunestyrets vedtak i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet og årsberetningen. De sistnevnte dokumentene skal ikke sendes til Statistisk sentralbyrå.

Til § 12

§ 12 gir særregler for regnskapet og beretningen for interkommunalt og interfylkeskommunalt samarbeid etter kommuneloven § 27. Regnskap og beretning for slikt samarbeid skal ikke fremstilles som egne dokumenter, men inngå som en integrert del i årsregnskapet og årsberetningen til den kommunen eller fylkeskommunen hvor samarbeidet har sitt hovedkontor. Det vises for øvrig til merknadene til § 13 i forskrift om årsbudsjett

Til § 13-1

Bokstav A slår fast at kommunens brutto pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler skal føres opp i balanseregnskapet. Til og med 2001 har kommunens pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler ikke fremgått av balanseregnskapet. Det er hevet over tvil at kommunen som arbeidsgiver er ansvarlig for pensjonsytelser til ansatte, selv om et livselskap eller en selvstendig pensjonskasse forvalter pensjonsordningen. Kommuneregnskapet bygger på «bruttoprinsippet». Det innebærer at utgifter skal føres opp uten fradrag for tilhørende inntekter. Dette følger av «forskrift om årsregnskap». Kommunens forpliktelser skal etter «god kommunal regnskapsskikk» føres opp uten fradrag for tilhørende fordringer. Bokstav A slår derfor fast at brutto pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler skal fremgå separat. Dette gir to nye balanseposter, Pensjonsmidler under anleggsmidler og Pensjonsforpliktelser under langsiktig gjeld. Måten pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler beregnes og fastsettes på tilsvarer metoden i Norsk aktuarstandard for beregning av pensjonsforpliktelser (NAS), og kommer frem av § 13-2. Beregningen av pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler krever særlig kompetanse, og bør foretas av aktuar. Størrelsen på og sammensetningen av pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er angitt i et eget skjema som aktuar leverer til kommunen/fylkeskommunen. Pensjonsforpliktelsene som kommunene har overfor lærerne gjennom ordningen i Statens Pensjonskasse skal inngå i balanseføringen av kommunens brutto pensjonsforpliktelse. Likeledes skal kommunens (fiktive) pensjonsmidler etter Statens Pensjonskasses beregning inngå i kommunens balanseføring av pensjonsmidler. Av dette følger at kommunens pensjonspremie knyttet til ordningen i SPK skal håndteres i tråd med de øvrige bestemmelsene i § 13 om regnskapsføring av pensjon.

Etter regler i kommuneloven, forskrift om årsbudsjett og forskrift om årsregnskap, skal alle kjente utgifter/utbetalinger etter anordningsprinsippet føres opp i drifts- eller investeringsregnskapet. Pensjonspremien må antas som en «kjent» utgift, som etter de ordinære regler skal utgiftsføres. Dette slås fast i bokstav B.

Etter bokstav C pålegges kommunen å beregne årets netto pensjonskostnad. Måten netto pensjonskostnad beregnes på, fremgår av § 13-3. Størrelsen på netto pensjonskostnad har en direkte sammenheng med størrelsen på kommunens pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler. Netto pensjonskostnad skal ikke direkte fremgå av drifts-, investerings- eller balanseregnskapet, men av en noteopplysning hvor netto pensjonskostnad skal være spesifisert. Spesifisert netto pensjonskostnad vil være angitt i skjemaet som aktuar etter sine beregninger leverer til kommunen/fylkeskommunen. Elementene som i sum utgjør årets netto pensjonskostnad og som skal spesifiseres i note er årets pensjonsopptjening, rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse og forventet avkastning på pensjonsmidler, jf. § 13-3 bokstav A.

Etter bokstav D skal avviket mellom betalt/forfalt pensjonspremie og netto pensjonskostnad (årets premieavvik) i henhold til noteopplysning beregnes. Tilsvarende avviksberegning skal foretas for arbeidsgiveravgift på pensjonspremie og beregnet netto pensjonskostnad, jf. 2. punkt.

Bokstav E pålegger kommunene å spesifisere (brutto) pensjonsforpliktelser, pensjonsmidler og akkumulert premieavvik, jf. bokstav D, i note til årsregnskapet. Akkumulert premieavvik vil være summen av premieavvik under kortsiktige fordringer fratrukket summen av premieavvik under kortsiktig gjeld. Beregningsforutsetningene etter § 13-5 skal også angis i note.

Til § 13-2

Bokstav A slår fast at kommunens pensjonsforpliktelser og beregninger av disse skal ta utgangspunkt i de pensjonsytelser som kan forventes. Det er dermed ikke ytelsene i henhold til lønns- og pensjonsnivå på balansedagen som danner utgangspunkt, men sluttlønnsnivå og forventet nivå på pensjoner de år den ansatte forventes å være pensjonist som danner utgangspunktet for beregningen. Bokstav A slår derfor fast at forventet lønnsvekst (helt frem til pensjonering) og pensjonsreguleringer skal inngå i beregningen av påløpte pensjonsforpliktelser.

Totale pensjonsforpliktelser tar utgangspunkt i pensjonsløftet om fremtidige ytelser til ansatte, herunder alderspensjon, uførepensjon, ektefellepensjon, barnepensjon og AFP (listen er ikke nødvendigvis uttømmende). Forutsetningene som legges til grunn er at de ansatte forblir i stillingen (eventuelt med en tillagt sannsynlighet for frivillig avgang), samt gitte sannsynligheter for dødelighet og uførhet. Videre er utgangspunktet at det ut fra pensjonsløftet lar seg gjøre å beregne en «startytelse» for hver ansatt. Startytelsen er første års pensjonsutbetaling (det være seg alders-, uføre- eller etterlattepensjon eller andre) det året en ansatt mottar pensjon. Startytelsen beregnes ut fra fremskrevet lønnsutvikling (sluttlønn på pensjoneringstidspunktet), og er grunnlaget for en estimert nominell strøm av pensjonsutbetalinger. Summen av disse kontantstrømmene diskonteres til en nåverdi. Denne nåverdien er lik størrelsen på den totale pensjonsforpliktelsen. Å diskontere en fremtidig kontantstrøm til en nåverdi betyr å uttrykke kontantstrømmen i dagens kroneverdi. Eksempelvis vil 1.000 kroner som skal utbetales om 10 år tilsvare et beløp målt i dagens verdi som er lavere enn 1.000 kr. Dersom en ansatt fratrer på balansedagen vil de totale forventede pensjonsytelser reduseres. Påløpte pensjonsforpliktelser skal derfor beregnes særskilt. Påløpt pensjonsforpliktelse vil nærme seg den totale pensjonsforpliktelsen dess høyere andel av de ansatte som har full opptjeningstid. Omvendt vil en høy andel ansatte med kort opptjeningstid innebære stor avstand mellom total pensjonsforpliktelse og påløpt pensjonsforpliktelse. Påløpte pensjonsforpliktelser vil således være den andel av totale pensjonsforpliktelser som de ansatte har opptjent rettigheter til på balansedagen. Dette slås fast i bokstav B.

Bokstav C angir beregningen av påløpte pensjonsforpliktelser som skal føres i balansen etter § 13-1 bokstav A. Beregningen tar utgangspunkt i påløpt pensjonsforpliktelse som ble avlagt i foregående års regnskap. Årets pensjonsopptjening er angitt i § 13-3 bokstav B. Rentekostnaden på påløpte pensjonsforpliktelser, som følger av at pensjonsutbetalingene er kommet ett år nærmere i løpet av regnskapsperioden, skal beregnes på grunnlag av re-estimerte påløpte pensjonsforpliktelser ved inneværende regnskapsårs begynnelse, jf. § 13-3 bokstav C. Årets estimatavvik for pensjonsforpliktelsene etter § 13-4 bokstav C pkt. 2 eller D pkt. 2 skal inngå. Differansen mellom påløpte pensjonsforpliktelser ved regnskapsårets slutt og påløpte pensjonsforpliktelser avlagt i foregående års regnskap føres med motpost kapitalkonto (forklaring: økning pensjonsforpliktelse debet kapitalkonto, reduksjon pensjonsforpliktelse kredit kapitalkonto).

Bokstav D angir beregningen av pensjonsmidler som skal føres i balansen etter § 13-1 bokstav A. Beregningen tar utgangspunkt i pensjonsmidler som ble avlagt i foregående års regnskap. Avkastning på pensjonsmidlene som forventes gjennom regnskapsåret skal beregnes med utgangspunkt i faktiske pensjonsmidler (målt til virkelig verdi), som foreligger ved regnskapsårets start. Årets estimatavvik for pensjonsmidlene etter § 13-4 bokstav C pkt. 2 eller D pkt. 2 skal inngå. Differansen mellom årets pensjonsmidler ved regnskapsårets slutt og pensjonsmidler avlagt i foregående års regnskap føres med motpost kapitalkonto (forklaring: økning pensjonsmidler kredit kapitalkonto, reduksjon pensjonsmidler debet kapitalkonto).

Av § 13-1 bokstav D pkt. 2 går det frem at det skal beregnes arbeidsgiveravgift av netto pensjonskostnad. Forskjellen mellom pensjonsmidler og pensjonsforpliktelse i balansen, innebærer en forpliktelse til å innbetale ytterligere arbeidsgiveravgift. Det skal dermed foretas en særskilt beregning av arbeidsgiveravgift av bokført netto pensjonsforpliktelse (pensjonsforpliktelse fratrukket pensjonsmidlene). Denne forpliktelsen skal bokføres som en langsiktig forpliktelse med motpost i egenkapitalens kapitalkonto.

Bokstav E definerer «pensjonsmidler», jf. også lov om forsikringsvirksomhet § 7-6 og § 8-2.

Til § 13-3

Bokstav A angir beregning av årets «netto pensjonskostnad». Som det fremgår av § 13-2 nærmer påløpte pensjonsforpliktelser for den enkelte ansatte seg de totale pensjonsforpliktelsene dess lenger den ansattes opptjeningstid er. Når den ansatte gjennom et regnskapsår har opptjent ytterligere en (års)andel av totale pensjonsforpliktelser, tilsvarer dette årets pensjonsopptjening. Årets brutto pensjonskostnad utgjøres av årets pensjonsopptjening og av rentekostnaden på påløpte pensjonsforpliktelser som følge av at utbetalingen er kommet ett år nærmere. Rentekostnaden beregnes på grunnlag av faktiske forpliktelser ved siste årsskifte (re-estimerte forpliktelser, jf. § 13-3 bokstav C). Ved beregning av årets avkastning skal det tas utgangspunkt i faktiske pensjonsmidler (målt til virkelig verdi som opplyst fra livselskap/pensjonskasse) ved siste årsskifte. Det skal foretas renteberegning (inntekt og kostnad) av årets pensjonsutbetaling. Tilsvarende skal det beregnes renteinntekter av årets premie i henhold til tid på året premien er betalt. Etter Norsk RegnskapsStandard nr. 6, som gjelder for regnskapspliktige etter regnskapsloven, inngår resultatført virkning av endringer i estimater, endringer i pensjonsplaner og avvik mellom forventet og faktisk avkastning i netto pensjonskostnad. Slike endringer og avvik (estimatavvik, jf. bokstav C) behandles ulikt i det kommunale regnskapet og i NRS bokstav 6. Virkninger av endringer og avvik inngår ikke i netto pensjonskostnad etter denne forskriften. Estimatavvik skal i det kommunale regnskapet bokføres under pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler i balansen mot egenkapitalens kapitalkonto, jf. § 13-2 bokstav C og D.

Bokstav B angir beregningen av årets pensjonsopptjening. Når den ansatte gjennom et regnskapsår har opptjent ytterligere en (års)andel av totale pensjonsforpliktelser, tilsvarer dette årets pensjonsopptjening. Årets andel av opptjente pensjonsytelser skal være lineær med utgangspunkt i at de ansatte står i stillingen til pensjoneringstidspunktet og skal ha tatt hensyn til fremtidig lønnsvekst og pensjonsreguleringer. Linearitetsprinsippet som skal ligge til grunn for beregning av årets pensjonsopptjening tilsvarer således linearitetsprinsippet som ligger til grunn for aktuarberegninger iht. NRS nr. 6 og Norsk Aktuarstandard for beregning av pensjonsforpliktelser. For en ansatt som ved ansettelsen har 40 år til pensjoneringstidspunktet, vil opptjent andel hvert år være 1/40 av den totale pensjonsforpliktelsen.

Ved avlagt regnskap er regnskapsførte pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler estimater. I påfølgende regnskapsår vil en få vite hva pensjonsmidlene faktisk ble. Videre vil en ha oppdatert informasjon om grunnlagsdata og beregningsforutsetninger som var utgangspunktet for beregningen av pensjonsforpliktelsene. Grunnlagsdata knytter seg til hvor mange som omfattes av pensjonsordningen og «nivået» på pensjonsløftet. bokstav C angir at oppdatert informasjon skal legges til grunn for ny estimering av pensjonsforpliktelsene ved regnskapsårets start. Ny estimering av pensjonsforpliktelsene vil gi et avvik ift. størrelsen som er avlagt i foregående års regnskap. Videre vil de faktiske pensjonsmidlene som opplyses fra livselskapet/pensjonskassen (kunne) avvike fra avlagt størrelse. Disse avvikene kalles årets estimatavvik for hhv. pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene.

Estimatavviket for hhv. pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene i bokstav C forklarer forskjellen mellom faktiske/oppdaterte størrelser på pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler og størrelsene som er innarbeidet i balansen. Bokstav D angir at beregningen av årets estimatavvik og akkumulerte estimatavvik fra tidligere år skal angis i note.

Til § 13-4

Differansen mellom årets betalte/forfalte premie og årets netto pensjonskostnad er årets premieavvik. Bokstav A angir at differansen skal føres som inntekt dersom den er positiv (premien større enn netto pensjonskostnad). Inntektsføring i drifts- og investeringsdel skjer iht. § 13-1 bokstav B. Tilsvarende beløp debiteres kortsiktige fordringer.

Bokstav B angir at differansen skal føres som utgift dersom den er negativ. Utgiftsføring i drifts- og investeringsdel skjer iht. § 13-1 bokstav B. Beløpet krediteres kortsiktig gjeld.

Avviket mellom arbeidsgiveravgift på premie og netto pensjonskostnad behandles tilsvarende som i bokstav A og bokstav B.

Bokstav C pkt. 1 angir at premieavviket som er resultatført og balanseført etter bokstav A må føres til ugift i året etter regnskapsåret. Premieavviket som er resultatført og balanseført etter bokstav B må føres til inntekt i året etter regnskapsåret. Regelen angir således at årets inntekts-/utgiftsførte premieavvik i utgangspunktet må hhv. utgifts-/inntektsføres i påfølgende regnskapsår. Beregnet arbeidsgiveravgift av resultatført premieavvik skal behandles tilsvarende.

Bokstav C pkt. 2 angir at årets estimatavvik for hhv. pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene, jf. § 13-3, skal føres direkte mot hhv. pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene i balansen, med motpost kapitalkonto, jf. merknadene til § 13-2 bokstav C og D. Dette må forstås slik at estimatavviket føres i regnskapet i det året det beregnes. Estimatavvik som beregnes i år T+1 (som gjelder avviket mellom balansestørrelsene per 31. desember år T og 1. januar år T+1) føres således i regnskapet for år T+1.

Bokstav D pkt. 1 angir at resultatføring av premieavviket etter bokstav C pkt. 1 alternativt kan foretas over flere år. Kommunen eller fylkeskommunen velger selv om utgiftsføringen av avvik skal fordeles. Vedtak om å fordele årets avvik på gjenværende opptjeningstid vil være bindene også for håndteringen av senere års avvik. Fordelingen skal da skje lineært over en periode tilsvarende gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid, lik 15 år. En slik fordeling vil tilnærmet innebære at 7% av opprinnelig akkumulert premieavvik regnskapsføres hvert år. Metoden for fordeling er parallell til lineær avskrivning av anleggsmidler, med like årlige beløp. Dersom kommunen eller fylkeskommunen velger å fordele premieavviket etter bokstav D pkt. 1, må kommunen eller fylkeskommunen være konsistent. Kommunen eller fylkeskommunen må da etter bokstav D pkt. 2 også føre estimatavvik mot pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene i balansen med fordeling over 15 år. Fordelingen starter fra og med det året estimatavvik beregnes.

Bokstav E angir at det beløpet som utgiftsføres etter bokstav C eller D, skal kreditere kortsiktige fordringer. Eventuelt ved inntektsføring etter bokstav C eller D, skal beløpet debitere kortsiktig gjeld.

Til § 13-5

§ 13-5 angir hvilke beregningsmessige forutsetninger, økonomiske og aktuarmessige, som skal legges til grunn ved beregningen av pensjonsforpliktelser, årets pensjonsopptjening, rentekostnad, påløpte pensjonsforpliktelser og forventet avkastning på pensjonsmidler. Bestemmelsen angir at forutsetningene skal være innbyrdes konsistente, dvs at de gjenspeiler de samme forventningene til den økonomiske utviklingen i samfunnet.

Med risikofri rente menes norske 10-års statsobligasjoner. Norges Bank publiserer rentesatsene i sine ordinære statistikkrutiner.

Til § 14

Forskrift om årsregnskap og årsberetning gjelder fra 1. januar 2001.