Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Molde.

§ 1 . Virkeområde

Denne forskriften gjelder for alle kandidater (studenter og privatister) som går opp til eksamen ved Høgskolen i Molde, og omfatter vurderingsformer der resultatet inngår i vitnemål/karakterutskrift eller regnes med i en karakter som inngår i vitnemål/karakterutskrift.

§ 2 . Definisjoner

Med loven menes i denne forskriften lov av 12 mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler. Rammeplan er en nasjonal plan som beskriver mål for, omfang av, innhold i og organisering av studier. Rammeplaner fastsettes av departementet. Fagplan er en konkretisering av det faglige innholdet som er regulert av nasjonale rammeplaner. Studieplan er en plan som beskriver innhold i og organisering av studier som ikke har sentralt fastsatte rammeplaner. Studium er en selvstendig enhet godkjent av høgskolestyret eller departementet. Fag, emne, emnegruppe, tema og kurs er synonyme begreper i denne forskriften. Student er en person som er tatt opp til et studium eller et fag ved Høgskolen i Molde. Privatist er en person som avlegger eksamen ved høgskolen uten å være opptatt på et fag eller studium. Kandidat er en student eller privatist som gjennomfører eksamen. Studiepoeng er mål på arbeidsvolumet i de enkelte enheter i et studieprogram. 60 studiepoeng tilsvarer ett års studium på fulltid. Eksamen Begrepet eksamen dekker alle former for formell vurdering som inngår i vitnemål/karakterutskrift, eller regnes med ved fastsetting av en karakter som inngår i vitnemål/karakterutskrift. Deleksamen er vurdering som inngår i beregningen av endelig karakter i et fag. Utsatt eksamen er eksamen som arrangeres for studenter som har vært syke, eller har hatt annet gyldig dokumentert fravær og dermed ikke fått endelig karakter i et fag. Ny eksamen er eksamen som arrangeres for studenter som har fått strykkarakter som endelig karakter i et fag. Hvilke eksamener som inngår i endelig vurderingen i et fag/emne vil normalt framgå av studie- eller fagplaner.

§ 3 . Adgang til eksamen

Retten til å gå opp til eksamen er fastsatt i lovens § 40. For å kunne gå opp til eksamen må en kandidat være registrert og ha betalt semesteravgift i henhold til lov og forskrift om studentsamskipnader. Frist for registrering og oppmelding kunngjøres ved semesterstart. For å kunne ta eksamen i et emne, kan det være krav om at bestemte eksamener, forkurs eller oppgaver skal være fullført eller det kan være krav om å ha deltatt i obligatorisk undervisning og/eller praksis. Disse bestemmelsene skal gå frem av studie- og fagplan. Bare de kandidater som fyller disse kravene har rett til å gå opp til eksamen i det aktuelle emnet. Retten til å fortsette på et studium, kan reguleres ved særskilte krav for hvert enkelt studium. Slike krav blir fastsatt av instituttstyrene, og skal gå frem av studie- og fagplan. En kandidat har rett til å framstille seg til eksamen i inntil ett år ut over normert studietid uten å betale eksamensavgift som privatist. Dersom fagplan eller studieplan i mellomtiden er endret, kan ikke personen kreve å få gå opp til eksamen etter de tidligere gjeldende regler og pensum. Når det gjelder ny eksamen i emner som høgskolen har sluttet å tilby, kan det gis tilbud om ny eksamen i det tidligere pensum i inntil ett år.

§ 4 . Fritak fra eksamen

En student kan få fritak for eksamen eller prøve når det kan bekreftes at tilsvarende eksamen eller prøve er tatt ved samme eller annen institusjon. Instituttstyrene avgjør saker om fritak etter uttalelse fra faglærer.

§ 5 . Utsatt og ny eksamen

Grunnlaget for å arrangere ny og utsatt eksamen er at én eller flere kandidater har strøket, eller har gyldig fravær ved eksamen. Ny og utsatt eksamen kan ha en annen vurderingsform enn ordinær eksamen. Kandidater som ønsker det, har anledning til å melde seg opp til utsatt eller ny eksamen dersom slik eksamen arrangeres.

§ 6 . Vurderingsformer

Styret for Høgskolen i Molde godkjenner vurderingsformer for det enkelte studium, jf. lovens § 46 nr. 5. Vurderingsformer skal være nedfelt i fag- eller studieplaner for det enkelte studium. Det skal gå fram av fag- og studieplaner hvilke vurderingsformer som har status som eksamen og hvilke som har status som forprøver. Det skal eksplisitt framgå hvilke arbeidskrav som er vilkår for å framstille seg til eksamen. Eksamen kan bestå av flere deleksamener. Deleksamener kan ha forskjellig vurderingsform og blir normalt avviklet til forskjellig tidspunkt. Det skal gå fram av fag- eller studieplan hvordan ulike deleksamener skal vektes i forhold til hverandre ved sammenslåing av karakterer. Hvilke eksamener som gir grunnlag for tittel er fastsatt i egne rammeplaner og studieplaner. Fag eller emne kan ha egen eksamensordning for kandidater som ikke har normal studieprogresjon. Høgskolestyret kan fastsette utfyllende bestemmelser angående vurderingsformer, jf. § 17.

§ 7 . Vurderingsskala

Vurderingsuttrykket ved eksamener skal være enten a) bestått/ikke bestått, eller b) en gradert skala fra A til F, der A er beste og E dårligste ståkarakter, F gis ved stryk, jf. lovens § 50 nr. 6. Karakteren E er nedre krav for bestått eksamen. Kandidater som ikke oppnår E eller bedre, får oppgitt «Ikke bestått». Når en student har tatt eksamen på nytt, gjelder den beste karakteren. Fram til 1. august 2003 benyttes karakterskalaen fra 1.0 til 6.0 med 1.0 som beste karakter.

§ 8 . Oppmelding til eksamen

Alle kandidater må selv melde seg opp til eksamen innen fastsatte frister med unntak for studier som har automatisk oppmelding. En student som på grunn av sykdom eller annet lovlig fravær ikke kan gå opp til ordinær eksamen, eller må avbryte ordinær eksamen av samme grunner, må selv sørge for å melde seg opp til utsatt eksamen i emnet med unntak for studier som har automatisk oppmelding.

§ 9 . Eksamen under spesielle vilkår

Kandidater som av medisinske eller andre grunner har behov for spesielle ordninger i forbindelse med eksamen, må søke om dette ved semesterstart eller innen fastsatte frister. Behovet må dokumenteres med legeattest eller attest fra andre sakkyndige. Attestasjonen må inneholde en spesifikasjon av behovet for spesielle ordninger i en eksamenssituasjon. Det skal normalt søkes for hvert semester. Spesielle ordninger kan gis i form av fysiske tilrettelegginger, hjelpemidler og/eller utvidet tid til eksamen. Kandidater som ikke har norsk som morsmål, skal normalt gis anledning til å bruke tospråklige ordbøker ved skriftlig skoleeksamen og anledning til å levere sine besvarelser på engelsk. I spesielle tilfeller kan en student etter søknad få oppgavetekst på engelsk. Kandidater med dysleksi kan gis anledning til å bruke aktuelle hjelpemidler ved skriftlig skoleeksamen. Etter eget ønske kan disse også få legge ved eksamensbesvarelsen en attest som bekrefter funksjonshemningen. Alternative eksamensformer kan i særlige tilfeller benyttes for kandidater som ikke kan gjennomføre eksamen med ordinær eksamensform. Ved spesielle omstendigheter kan kandidaten få anledning til å avlegge eksamen ved andre høgskoler eller universitet. Kandidatene må dekke alle ekstrautgifter i forbindelse med slik eksamensavvikling.

§ 10 . Bruk av hjelpemidler ved skriftlig skoleeksamen

Oversikt over tillatte hjelpemidler ved skriftlig skoleeksamen skal være oppført for hvert enkelt emne i fag- og studieplan, og det skal tydelig gå fram av eksamensoppgaven. Kandidater har ikke anledning til å ta med seg mobiltelefon eller annet kommunikasjonsutstyr i eksamenslokalet. Bruk av ulovlige hjelpemidler blir ansett som fusk. Har kandidaten slike hjelpemidler til disposisjon etter at eksamen er satt i gang, blir det ansett som forsøk på fusk.

§ 11 . Sensur

Regler om sensur går fram av lovens § 50. Styret oppnevner eksterne sensorer, jf. lovens § 50. Eksterne sensorer oppnevnes for fire år av gangen. Instituttstyrene fastsetter hvordan ekstern sensor skal benyttes i vurderingsarbeidet. Disse bestemmelsene tas inn i fag- og studieplaner. Dersom to sensorer ikke blir enige om karakterfastsetting, skal en tredje sensor trekkes inn. Ved ny sensurering etter lovens § 51 nr. 1 og § 52 nr. 4 skal det oppnevnes minst to sensorer hvorav minst én ekstern, jf. lovens § 50 nr. 5.

§ 12 . Klage over formelle feil ved eksamen

Den som har vært oppe til eksamen eller prøve, kan klage over formelle feil innen tre uker etter at vedkommende er kjent med forhold som begrunner klagen Klage over formelle feil ved eksamen skal behandles av høgskolens klagenemnd, jf. lovens § 51. Begrunnet klage sendes høgskolens administrasjon som legger den fram for klagenemnda.

§ 13 . Begrunnelse for og klage over karakterfastsettelsen (§ 52)

En kandidat har rett til å få begrunnelse for karakterfastsettingen av sine prestasjoner. Begrunnelsen kan gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg, jf. lovens § 52 nr. 1. Ved klage på karakterfastsettelsen ved gruppeeksamen, må alle de som har vært vurdert samlet være enige i – og skrive under på klagen, jf. § 52 i loven. Klage på karakterfastsettelsen ved eksamen, skal framsettes innen tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort. Karakterfastsetting ved ny sensurering kan ikke påklages jf. § 52 nr. 6. Studentene skal på forhånd være gjort oppmerksom på sine klagerettigheter. Klager på karakter skal være skriftlig og bør begrunnes. Det kan klages på sensuren for alle typer skriftlig eksamen, men ikke på endelig karakter som har vært justert etter muntlig eksamen, jf. § 51 og § 52. Bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages. Klage på karakter ved muntlig eksamen kan bare gjelde formelle feil. Ved bruk av løpende vurdering skal instituttene bestemme om studenten skal framsette klage etter vurdering av separat prøve, oppgave eller annen vurdering, eller om klage skal framsettes når resultatet fra fag, emne eller emnegruppe er kunngjort.

§ 14 . Privatister

For å kunne gjennomføre eksamen, skal privatister være registrert og ha betalt vederlag for eksamen etter styrets fastsatte satser og i tillegg semesteravgift til studentsamskipnaden i henhold til gjeldende lov og forskrift. Privatister må selv melde seg opp til sine eksamener innen de fastsatte frister.

§ 15 . Vitnemål – karakterutskrift

Kandidater som oppfyller de samlede utdanningskrav som er gitt i ramme-, fag og studieplaner og kravene i loven, har rett til å få dokumentert utdanningen slik: Kandidater som fullfører en profesjonsutdanning eller oppnår en grad skal ha vitnemål. Kandidater som fullfører et studium som ikke gir vitnemål, skal ha endelig karakterutskrift. Kandidater som fullfører enheter som ikke er dekket av bokstav a og b vil få karakterutskrift som omfatter alle eksamener bestått ved høgskolen. Kandidater som har fått fritak etter § 49 i loven, og som tilfredsstiller kravene til fullført studium, kan få vitnemål ved Høgskolen i Molde. Normalt blir det skrevet ut bare ett vitnemål/en endelig karakterutskrift per kandidat. Dersom en kandidat forbedrer karakterer som inngår i vitnemålet/karakterutskriften, kan kandidaten kreve å få utskrevet nytt vitnemål/karakterutskrift. Tidligere utskrevet dokumentasjon må da innleveres. Dersom en kandidat tar eksamen i fag eller emner med innhold som delvis overlapper hverandre, skal det foretas reduksjon av studiepoeng. Dette blir avgjort av studieadministrasjonen etter uttalelse fra vedkommende fagmiljø og studieleder. Reduksjonen av studiepoeng blir foretatt i det faget eller emnet som gir det gunstigste resultatet for studenten. Vitnemål – eventuelt sammen med grunnlaget for vitnemål (endelig karakterutskrift) – skal som et minimum gi opplysninger om: navn og fødselsnummer hvilken utdanning som er gjennomført tidspunkt for fullført utdanning hvilken grad eller tittel som eventuelt er oppnådd navn, studiepoeng, tidspunkt for avlagt eksamen og karakter for fag/kurs som er gitt avsluttende vurdering og som inngår i studiet hvilke emner kandidaten eventuelt har fått fritak/godkjenning for og hvilken utdanning som gir grunnlag for fritak/godkjenning tittel på større skriftlige oppgaver kan inngå karaktersystem som er blitt benyttet. Deleksamener som inngår i en større sammensatt vurdering i et emne skal normalt ikke spesifiseres på vitnemålet. Endelig karakterutskrift skal som et minimum gi opplysninger om: navn og fødselsnummer navn på studiet, studiepoeng, tidspunkt for avlagt eksamen og karakter for fag/emne/emnegruppe, tema som er gitt avsluttende vurdering og som inngår i studiet, hvilken utdanning som er gjennomført og hvor mange studiepoengs omfang hvilke fag/emner/emnegruppe, tema kandidaten eventuelt har fått fritak/godkjenning for og hvilken utdanning som gir grunnlag for fritak/godkjenning tittel på større skriftlige oppgaver kan inngå. Deleksamener som inngår i en større sammensatt vurdering i et fag/emne skal normalt ikke spesifiseres på endelig karakterutskrift. Diploma Supplement skal utskrives og tildeles sammen med vitnemål eller endelig karakterutskrift.

§ 16 . Forholdet til nasjonale rammeplaner

Dersom disse forskriftene er i strid med regler i nasjonale rammeplaner, gjelder det sistnevnte.

§ 17 . Utfyllende bestemmelser

Høgskolestyret kan vedta utfyllende regler til denne forskrift om særlige bestemmelser for eksamener i bestemte emner/studier.

§ 18 . Retningslinjer for gjennomføring av eksamen

Styret selv vedtar retningslinjer for gjennomføring av eksamen for eksamensansvarlig, eksamenskandidater, eksamensvakter, ansvarlige faglærere og sensorer.

§ 19 . Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft fra 1. august 2003. Fra samme dato opphører forskrift av 4. juni 1996 nr. 589 om eksamen ved Høgskolen i Molde.