Forskrift om taksering av formues-, inntekts- og fradragsposter til bruk ved likningen for inntektsåret 2002.

Kapittel 1. Generell del (fast eiendom, lønnstakere, private forhold, mv.)

§ 1-1. Formuessatser

§ 1-1-1 . Bolig og fritidseiendommer

For bolig og fritidseiendommer (herunder i boligselskap) skal det ikke foretas noen generell økning av likningsverdiene per 1. januar 2003.

Har en bolig eller fritidseiendom steget i verdi fra 1. januar 2002 pga. påkostninger mv., kan likningsverdien likevel heves. Det samme gjelder dersom påkostninger mv. er foretatt tidligere uten å være tatt hensyn til pga. manglende eller ufullstendige opplysninger til likningsmyndighetene.

Likningsverdien på eiendommer som ligger vesentlig over takstnivået for sammenlignbare eiendommer ellers i kommunen, kan settes ned.

Ved første gangs taksering av nybygde eiendommer, skal likningsverdien verken overstige 30 prosent av eiendommens kostpris inkludert grunn, eller 30 prosent av eiendommens markedsverdi.

Etablerte likningsverdier som overstiger 30 prosent av markedsverdien, kan settes ned når skattyter har dokumentert markedsverdien. Likningsverdien skal i slike tilfeller settes til maksimalt 30 prosent av dokumentert markedsverdi.

Omsetning av en eiendom gir i seg selv ikke grunnlag for økning av likningsverdien. Retningslinjene ovenfor gjelder selv om det er fastsatt endrede eiendomsskattetakster i kommunen.

§ 1-1-2 . Private biler, private motorsykler og private snøscootere

Private biler/motorsykler/snøscootere verdsettes med utgangspunkt i kjøretøyets listepris ved registrering som ny: Registreringsår som ny 2002 75 prosent 2001 65 prosent 2000 55 prosent 1999 45 prosent 1998 40 prosent 1997 30 prosent 1996 20 prosent 1987 t.o.m. 1995 15 prosent 1973 t.o.m. 1986 1.000 kr

Årsmodell 1972 eller eldre anses som veterankjøretøy og verdsettes til antatt salgsverdi.

Har kjøretøyet av spesielle grunner gått særskilt ned i verdi, kan verdien settes lavere enn hva som følger av skalaen ovenfor.

§ 1-1-3 . Campingvogner

Campingvogner verdsettes med utgangspunkt i campingvognens listepris som ny etter skalaen i § 1-1-2.

§ 1-1-4 . Lystfartøy (fritidsbåt)

Lystfartøy med antatt salgsverdi (medregnet påhengsmotor og fast utstyr) på kr 50.000 eller høyere, verdsettes normalt til 75 prosent av forsikringssummen.

Fritidsbåt med lavere antatt salgsverdi (medregnet påhengsmotor og fast utstyr) enn kr 50.000 omfattes av § 1-1-5.

§ 1-1-5 . Innbo og annet løsøre som ikke gir inntekt

Innbo mv., herunder lystfartøy/fritidsbåt med lavere antatt salgsverdi enn kr 50.000, verdsettes i forhold til forsikringssummen etter følgende prosentsatser:

Av de første kr 1.000.000 settes likningsverdien til 10 prosent = kr 100.000.

Av de neste kr 400.000 settes likningsverdien til 20 prosent = kr 80.000.

Av det overskytende regnes 40 prosent.

Av sum verdi beregnet på denne måten, skal inntil kr 100.000 trekkes fra som fribeløp.

Er fritidsbåt med antatt salgsverdi under kr 50.000 ikke forsikret, settes verdien til antatt salgsverdi.

§ 1-2. Inntektssatser

Skattepliktig overskudd på utgiftsgodtgjørelser til lønnstakere

Er arbeidstakerens kost dekket etter regning eller ved administrativ forpleining, verdsettes kostbesparelsen til kr 63 per døgn. Der satsene under § 1-2-2 og § 1-2-3 anvendes, skal det ikke gjøres tillegg for kostbesparelse, da dette er tatt hensyn til i satsene.

kr 460 per døgn for skattytere som har bodd på hotell mv., og skattyter selv betaler frokosten kr 232 per døgn for skattytere som har bodd på pensjonat mv. hvor de ikke kan stelle noe mat selv, heller ikke frokost og aftens eller kr 154 per døgn for andre skattytere som bor på hybel/brakke med kokemuligheter (privat overnatting),

kan det normalt med de reservasjoner som følger nedenfor, legges til grunn at godtgjørelsen ikke har gitt noe overskudd. Forutsetningen er at skattyteren må dekke de reelle kostnader til kost selv, uten subsidiering mv. fra arbeidsgiver eller annen oppdragsgiver. Subsidiering omfatter ikke kontantgodtgjørelse (diettgodtgjørelse) utbetalt direkte til skattyter. Småutgifter og tillegg for kostbesparelse er inkludert i alle satsene ovenfor.

Godtgjørelse etter de to høyeste satsene anses bare medgått fullt ut når skattyter kan legitimere å ha bodd på hotell eller pensjonat. Ved manglende legitimasjon benyttes laveste sats.

Godtgjøres det at det ikke er forsvarlig og hensiktsmessig – bl.a. sett i forhold til krav til hygiene mv. – å tilberede frokost eller aftens på oppholdsstedet, kan pensjonatsatsen benyttes.

Er godtgjørelsen utbetalt med høyere satser enn ovenfor, vil merutbetalingen være skattepliktig med mindre full kostnadsdokumentasjon framlegges.

Har arbeidstaker fri kost og losji (administrativ forpleining) på arbeidsreiser med overnatting, og i tillegg får utbetalt godtgjørelse til dekning av småutgifter, anses inntil kr 40 per døgn av godtgjørelsen ikke å gi overskudd.

Nattillegg utbetalt for tjenestereiser i samsvar med satser og legitimasjonskrav i statlig særavtale, anses ikke å ha gitt skattepliktig overskudd. Satsen for nattillegg reduseres fra og med 29. døgn ved lengre sammenhengende opphold på ett sted.

Den framlagte legitimasjon må være i samsvar med Skattedirektoratets forskrift av 22. november 1999 nr. 1160 § 6-13 om krav til legitimasjon vedrørende fradrag for merkostnader til kost og losji ved arbeidsopphold utenfor hjemmet.

Utbetalt kostgodtgjørelse på tjenestereise med overnatting eller ved opphold utenfor hjemmet kan godkjennes som medgått inntil satsene etter statens utenlandsregulativ for vedkommende land, når skattyteren gjennom reiseregning legitimerer at han har bodd på hotell.

Kan skattyteren ikke legitimere å ha bodd på hotell eller pensjonat, legges laveste sats under § 1-2-2 til grunn.

Nattillegg utbetalt for tjenestereiser i samsvar med satser og legitimasjonskrav i statlig regulativ (særavtale) anses ikke å ha gitt skattepliktig overskudd.

Satsene for nattillegg og kostgodtgjørelse reduseres med 25 prosent f.o.m. 29. døgn ved lengre sammenhengende opphold på ett sted.

Har arbeidstaker fri kost og losji (administrativ forpleining) på arbeidsreiser med overnatting, og i tillegg får utbetalt godtgjørelse til dekning av småutgifter, anses inntil kr 60 per døgn av godtgjørelsen ikke å gi overskudd.

Se vedlegg 1 som viser satser for kostgodtgjørelse og nattillegg for statstjenestemenns tjenestereiser i utlandet.

Når det ytes kostgodtgjørelse etter statens satser eller lavere satser på tjenestereiser som ikke medfører overnatting, anses dette ikke å gi skattepliktig overskudd. Kostgodtgjørelsen må være utbetalt i samsvar med de øvrige vilkår som framgår av særavtale for reiser innenlands for statens regning.

Overstiger godtgjørelsen statens satser, vil merutbetalingen utgjøre et skattepliktig overskudd med mindre full kostnadsdokumentasjon framlegges.

Se vedlegg 2 for vilkår og satser.

Er godtgjørelse til kost for langtransportsjåfører for kjøring i utlandet utbetalt med inntil kr 300 per døgn, kan det normalt legges til grunn at godtgjørelsen ikke har gitt overskudd. Satsen inkluderer småutgifter.

Fram til 1. juli anses bilgodtgjørelse som overstiger kr 2,05 per km å gi et arbeidsgiveravgiftspliktig overskudd. Fradragssatsen for nevnte tidsrom er derfor fastsatt til kr 2,05 per km.

Et eventuelt overskudd som følge av at fradragssatsen er fastsatt til kr 2,05 per km for første halvår vil likevel være skattefritt under forutsetning av at bilgodtgjørelsen ikke overstiger statens satser, jf. forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 § 5-15-8.

Følgende fradragssatser kan legges til grunn:

Fram til 1. juli: Uavhengig av kilometerlengde: kr 2,05 per km (kr 2,10 per km)

Fra og med 1. juli: For de første 9.000 km i inntektsåret: kr 3,00 per km (kr 3,05 per km) Over 9.000 km: 2,40 per km (2,45 per km) (Tallene i parentes gjelder ansatte med arbeidssted i Tromsø.)

Kravene til legitimasjon i forskrift av 14. oktober 1976 nr. 9830 § 3 femte ledd om fritak for forskuddstrekk gis tilsvarende anvendelse her.

Har skattyter fått tillegg etter statens satser for passasjerer, økes satsene ovenfor med kr 0,50 per km per passasjer. Når skattyter har fått særskilt tillegg for kjøring på skogs- og anleggsvei, økes fradragssatsen med kr 0,70 per km. Mottas godtgjørelse for å ta med seg utstyr og materiell som på grunn av vekt og beskaffenhet for øvrig ikke er naturlig å plassere i bagasjerom eller på takgrind, økes fradragssatsene med kr 0,50 per km (f.eks. tilhenger).

For ansatte i landpost- og lokalomdelingstjenesten økes fradragssatsen med kr 0,60 per km. Det samme gjelder lensmenn og lensmannsbetjenter.

En skattyter som kjører minst 6.000 km i tjenesten årlig, kan kreve å bli lignet etter regnskap. Samme likningsmåte må da fastholdes for en og samme bil, bl.a. av hensyn til avskrivninger og den skattemessige behandling ved salg mv., med mindre det gjennomføres uttaksbeskatning.

Underskudd på godtgjørelse for bruk av bil kan godkjennes til fradrag for yrkesbil som lignes etter regnskap. Ved bruk av privatbil i yrket (under 6.000 km), vil differanse som oppstår når godtgjørelsen utgjør et mindre beløp enn et fradrag beregnet etter en sats på kr 3,20 per km i yrket (arbeidssted i Tromsø kr 3,25) før 1. april og kr 3,00 per km (kr 3,05) fra og med 1. april, også komme til fradrag.

Når det blir utbetalt godtgjørelse for yrkeskjøring med motorbåt under 50 hl, vil det ved overskuddsberegningen i alminnelighet kunne nyttes en fradragssats på kr 3,10 per km. Ved bruk av motorbåt med motor fra og med 50 hk, kan nyttes en fradragssats på kr 6,00 per km. Ved bruk av snøscooter, kan nyttes en fradragssats på kr 6,10 per km. Ved bruk av moped eller lett motorsykkel kan nyttes en fradragssats på kr 1,35 per km. Ved bruk av tung motorsykkel, kan nyttes en fradragssats på kr 2,45 per km.

Se vedlegg 2 for satser ved bruk av egen bil fastsatt etter statens særavtale.

Godtgjørelsen anses ikke å gi skattemessig overskudd når betalingen ligger innenfor satsene i statens særavtale. Satsen er kr 1,00 per km.

2/3 av smusstillegg inntil kr 4.050 regnes som inntekt. Overskytende beløp regnes i sin helhet som inntekt.

Utstyrsgodtgjørelse til idrettsdommere innen lagidretter hvor det er nødvendig med spesielt utstyr, som f.eks. sko, drakt, beskyttelse mv., godkjennes som skattefri godtgjørelse ved likningen med inntil kr 200 per oppdrag. Samlet skattefri utstyrsgodtgjørelse som utbetales til idrettsdommeren fra samme oppdragsgiver, kan ikke overstige kr 2.000 per år. Utstyrsgodtgjørelsen kan utbetales i tillegg til beløp som kan utbetales skattefritt etter skatteloven § 5-15 første ledd bokstav i, jf. forskrift av 30. desember 1983 nr. 1974 om begrensning av lønnsoppgaveplikt § 1. Det er en forutsetning at dommeren faktisk har kostnader til slikt utstyr, og at slike kostnader ikke blir dekket på annen måte.

Ved likningen kan det legges til grunn at godtgjørelse på 18 prosent av den manuelle hogstinntekt uten feriepenger, som skogsarbeidere mottar til dekning av kostnader ved hold av motorsag og annen redskap (avskrivning, vedlikehold og driftskostnader), normalt tilsvarer skogsarbeidernes kostnader.

Verdsettelse av naturalytelser

Med hjemmel i forskrift av 21. juni 1993 nr. 546 § 2-2 om forskuddstrekk i naturalytelser og om verdsettelse av naturalytelser ved forskuddstrekket, jf. forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 § 5-13-1 flg., har Skattedirektoratet fastsatt satser for fordel ved bruk av arbeidsgivers bil. De samme satsene fastsettes for likningen.

Skattedirektoratet fastsetter i henhold til forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 § 5-13-4 første ledd kilometersatser gradert etter prisklasser hvor opprinnelig listepris som ny legges til grunn.

Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil fastsettes etter følgende kilometersatser: Prisklasser Per km Til og med kr 75.000 kr 2,85 75 001 – 100.000 kr 3,45 100.001 – 150.000 kr 4,05 150.001 – 200.000 kr 4,70 200.001 – 250.000 kr 5,55 250.001 – 300.000 kr 6,40 Over kr 300.000 kr 7,00

Når skattyterens kjøring mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise) overstiger 4.000 km i året, beregnes fordel ved kjøring mellom hjem – arbeid for overskytende antall km etter en sats på kr 1,40 per km.

Dersom bilens listepris som ny overstiger kr 450.000, skattlegges den private bruk med kr 7,00 per km tillagt 10 prosent av bilens listepris over kr 450.000. Er bilen bare stilt til privat disposisjon en del av året, skal 10 prosent-tillegget utover kr 450.000 reduseres forholdsmessig.

Når yrkeskjøringen er mer enn 40.000 km, er grensen for 10 prosent-tillegget kr 500.000.

Er eiendomsretten til datautstyr overdratt til arbeidstaker, vil det foreligge en skattepliktig fordel hvis arbeidstaker betaler en lavere verdi enn markedsverdi. Fordelen settes til differansen mellom markedsverdi og det vederlag den ansatte har betalt for datautstyret. Kan ikke annen verdi spesifikt påvises, legges følgende markedsverdi til grunn: Utstyr som er mindre enn 1 år gammelt: 100 prosent av opprinnelig kostpris Utstyr som er mellom 1 og 2 år gammelt: 60 prosent av opprinnelig kostpris Utstyr som er mellom 2 og 3 år gammelt: 30 prosent av opprinnelig kostpris Utstyr som er 3 år eller eldre: kr 1.000

Med opprinnelig kostpris menes arbeidsgivers faktiske anskaffelseskostnader inklusive merverdiavgift og fratrukket eventuelle rabatter. I de tilfeller investeringsavgift skal svares etter lov av 19. juni 1969 nr. 67 om avgift på investeringer mv. § 3, vil dette omfattes av kostprisen.

Etter skatteloven § 5-12 tredje ledd settes fordelen til den verdien som er fastsatt for beregning av forskuddstrekk etter skattebetalingsloven § 6 nr. 2.

Med hjemmel i skattebetalingsloven § 6 nr. 2, jf. § 2-1 i forskrift av 21. juni 1993 nr. 546, har Skattedirektoratet i melding 5/2002 fastsatt følgende satser for kost og losji: Fritt opphold (kost og losji) kr 86 per dag Fri kost (alle måltider) kr 63 per dag Fri kost (to måltider) kr 49 per dag Fri kost (ett måltid) kr 33 per dag Fritt losji (eget eller delt rom) kr 23 per dag

Det skal bare regnes med det antall dager som arbeidstakeren faktisk mottar slike ytelser.

Verdsettelse av særskilte ytelser

Brenselstilskudd som overstiger kr 20.440 per år til prester som bor i tjenesteboliger, unntas fra beskatning.

Når drikkepenger til serveringspersonale (bortsett fra prosentlønnet serveringspersonale), drosjesjåfører mv. ikke er oppgitt i selvangivelsen, settes beløpet skjønnsmessig til 3 prosent av innberettet lønn.

Avkastning av kapital

For egen bruk av garasje som ligger på samme tomt som direktelignet bolig og lignes direkte, jf. skatteloven § 7-1 bokstav b, settes bruttoinntekten til kr 160 per md (kr 1.920 per år) per garasjeplass.

Avkastning av bankinnskudd settes til 6 prosent når det mangler oppgaver fra skattyter.

Avkastning av andre fordringer settes etter fordringens art, men likevel ikke under 6 prosent når det mangler oppgaver fra skattyter.

§ 1-3. Fradragssatser

Kostnader ved fravær fra hjemmet

Kostsatsene under er nettosatser, og inkluderer tillegg for kostbesparelse i hjemmet.

Bor skattyter under arbeidsopphold utenfor hjemmet i egen brakke/campingvogn, som ikke anses som driftsmiddel, fastsettes fradraget til kr 45 per døgn.

kr 154 per døgn.

Skattytere som har bodd på pensjonat/internat o.l., hvor de ikke har mulighet til å tilberede frokost eller aftens, gis fradrag for merkostnader til kost med kr 232 per døgn regnet fra og med første døgn.

Fradragssats for familieforsørgere og enslige settes til kr 460 per døgn. Når fradrag for kostnader til frokost er inkludert i romprisen eller disse kostnadene blir refundert etter regning, settes fradragssatsen til kr 385.

Ved tjenestereiser i utlandet innrømmes fradrag for kost etter satser som tilsvarer den godtgjørelse som utbetales for vedkommende land etter statens særavtale for reiser i utlandet.

Kan ikke skattyteren godtgjøre å ha bodd på hotell, innrømmes fradrag etter pensjonatsatsen i § 1-3-3 eller hybel-/brakkesatsen i § 1-3-2.

Merkostnader til kost når reisen mellom pendlerbolig og hjem ikke medfører overnatting, men varer i 6 timer eller mer, og kostnadene ikke er dekket av arbeidsgiver, settes til kr 75. Det kan kreves fradrag for høyere kostnader dersom disse dokumenteres.

For skattytere som reiser daglig mellom hjem og arbeidssted, men som har så langt fravær at de må spise ett måltid ekstra om dagen utenfor hjemmet, settes fradraget til kr 75 per dag. Slikt fradrag skal i alminnelighet bare innrømmes skattytere som faktisk kjøper mat og har et sammenhengende fravær fra hjemmet på 12 timer eller mer. Fradraget inngår i minstefradraget.

Skattytere som av hensyn til arbeidet må bo utenfor hjemmet, og som krever fradrag for faktiske kostnader til kost, gis i tillegg fradrag for «småutgifter» (kostnad til telefon avis o.l.) med kr 40 per døgn. Det samme gjelder sjøfolk som anses å bo utenfor hjemmet av hensyn til arbeidet, og som har helt eller delvis fri kost eller hyretillegg.

For langtransportsjåfører på turer i utlandet settes merkostnadene til kr 300 per døgn. Satsen inkluderer småutgifter.

Fradragene ovenfor beregnes på grunnlag av følgende fraværsdøgn: Uten lørdagsfri 280 dager Fri annenhver lørdag 255 dager Fri hver lørdag 240 dager

Det er forutsatt hjemreise hver uke. Hvis dette ikke er tilfelle, må antall fraværsdøgn forhøyes.

Reiser mellom hjem og fast arbeidssted

For samlet reiselengde i året opp til 35.000 km, settes fradraget til kr 1,40 per km.

For samlet reiselengde over 35.000 km settes fradraget til kr 0,70 per km.

Forskjellige arbeidskostnader mv.

Nedenfor følger fradragssatser til bruk for arbeidstakere som har utgifter som overstiger minstefradraget.

For bil som ikke lignes som yrkesbil, gis fradrag for bruk i yrket med kr 3,20 per km (arbeidssted i Tromsø kr 3,25) før 1. april. Fra og med 1. april er satsen kr 3,00 (kr 3,05).

For andre framkomstmidler gis fradrag etter satsene i § 1-2-6 sjuende ledd.

Når bygningsarbeidere selv må holde verktøy i sitt arbeid uten særskilt godtgjørelse, settes fradraget for håndverktøy til kr 2.000 per år.

Fradrag for uniform for drosjesjåfører godkjennes ved likningen med kr 2.000 per år.

Når vilkårene for fradrag ellers forutsettes å foreligge, gis fradrag med inntil kr 1.350 per år uten nærmere spesifikasjon.

Kostnader til bøker, tidsskrifter, aviser mv. for journalister mv. godtas uten spesifikasjon til fradrag med inntil kr 1.350 i inntektsåret. Kostnader til internasjonalt pressekort godkjennes med kr 250. Når kostnadene til reise i yrket ikke kan sannsynliggjøres, gis fradrag etter skjønn med kr 2.000 per år samlet for reiser med egen bil og offentlig kommunikasjonsmiddel.

Ved avholdelse av møte/kurs i hjemmet som ledd i inntektsgivende arbeid, gis det fradrag med kr 6 per deltaker per møte til dekning av kostnadene til strøm, fyring, rengjøring, slitasje o.l.

I de tilfelle fradrag for hjemmekontor kan godtas, og opplysninger om fordeling av leieverdi eller areal ikke foreligger, settes fradraget til kr 1.350.

Andre kostnader

Dersom høyere beløp ikke kan dokumenteres, gis det fradrag for kostnader til middag for opponenter, veiledere mv. inntil kr 16.000, begrenset til kr 800 per kuvert. Fradrag gis ikke for bespisning av familie og venner.

Barnepassere

Når ikke annet kan dokumenteres, vil den som passer andres barn i eget hjem, kunne kreve fradrag med 50 prosent av vederlaget for barnepass eller høyst kr 700 per måned for hvert barn til dekning av kostnader til kosthold, ekstra kostnader til vask, oppvarming mv.

Barnepassere som driver dette som næringsvirksomhet, kan velge standardfradrag istedenfor fradrag for faktiske kostnader, forutsatt at valget binder for framtidige inntektsår så lenge forholdene i det vesentlige er uendret, og minst 5 år dersom virksomheten drives så lenge.

Kapittel 2. I virksomhet

§ 2-1. Formuessatser

Er ikke annet bestemt i den enkelte paragraf nedenfor eller i takseringsreglene for øvrig, skal formuesobjektenes verdi settes til omsetningsverdien 1. januar i året etter inntektsåret, jf. skatteloven § 4-1.

§ 2-1-1 . Faste eiendommer

Her inngår forretningseiendommer, jordbrukseiendommer, hotell-, losji- og bevertningsbygg, industri-, kontor- og lagerbygg, tomtearealer mv.

For slike eiendommer skal det ikke foretas noen generell økning av likningsverdiene per 1. januar 2003. Enkeltstående eiendommer som har vesentlig lavere likningsverdi enn sammenlignbare eiendommer, kan likevel økes. Har en eiendom steget i verdi fra 1. januar 2002 pga. vesentlige påkostninger mv., kan likningsverdien alltid økes. Det samme gjelder for påkostninger mv. foretatt tidligere år, men som pga. manglende eller ufullstendige opplysninger først er blitt kjent for likningsmyndighetene på senere tidspunkt.

Likningsverdien på eiendommer som ligger vesentlig over takstnivået for sammenlignbare eiendommer ellers i kommunen, kan settes ned.

Omsetning av en eiendom gir i seg selv ikke grunnlag for økning av likningsverdien. Retningslinjene ovenfor gjelder selv om det er fastsatt endrede eiendomsskattetakster i kommunen.

§ 2-1-2 . Driftsløsøre

Formuesverdien for driftsløsøre settes til den likningsmessig nedskrevne verdien ved utgangen av inntektsåret. Er saldoen negativ, settes formuesverdien til kr 0. Positiv saldoverdi reduseres dersom skattyter påviser at den samlede faktiske verdien av driftsmidlene er lavere enn nedskrevet verdi. Fast teknisk utstyr skal formueslignes sammen med driftsbygningene selv om utstyret etter avskrivningsreglene inngår på saldogruppen «driftsløsøre».

§ 2-1-3 . Innkjøpt varelager

Innkjøpt varelager verdsettes til anskaffelsesverdien, jf. skatteloven § 14-5 annet ledd, bokstav a.

§ 2-1-4 . Verdsetting av skip, fiskefartøyer, borefartøyer mv.

Skip – med kjent kostpris Verdsettingsreglene gjelder alle typer skip, borefartøyer, boligrigger, fiskefartøyer, taubåter mv. (jf. Ot.prp.nr.1 (1997–1998) punkt 6.4). Nybygde skip skal i leveringsåret (år 1) verdsettes til 85 prosent av kostpris uansett når i året de leveres. Fra år 2 til og med år 15 skal gjenværende formuesverdi årlig reduseres med 15 prosent. Avrundet uten desimaler vil formuesverdien utgjøre i prosent av kostpris som ny: Leveringsår: År 1 85 prosent av kostpris År 2 72 prosent av kostpris År 3 61 prosent av kostpris År 4 52 prosent av kostpris År 5 44 prosent av kostpris År 6 37 prosent av kostpris År 7 31 prosent av kostpris År 8 26 prosent av kostpris År 9 22 prosent av kostpris År 10 19 prosent av kostpris År 11 16 prosent av kostpris År 12 14 prosent av kostpris År 13 12 prosent av kostpris År 14 10 prosent av kostpris År 15 10 prosent av kostpris Skip levert i 1987 eller tidligere, verdsettes til 10 prosent av kostpris. Dersom det på grunn av spesielle markedsforhold mv. godtgjøres at salgsverdien for et skip vil være lavere enn den beregnede formuesverdi, kan salgsverdien legges til grunn, jf. skatteloven § 4-1 første ledd. Med «salgsverdien» menes her verdien uten justering opp eller ned for påhvilende certepartier/konsesjoner. Selv om et skip skifter eier, skal skipets kostpris som nytt legges til grunn for beregningen. Skip – med ukjent kostpris Ved kjøp av skip hvor det ikke er mulig å fastslå byggeprisen, kan det tas utgangspunkt i 85 prosent av kjøpers kostpris. Det gis videre 15 prosent årlig reduksjon av gjenværende formuesverdi inntil skipet har nådd en alder på 15 år fra det var ferdigbygd. Restverdien blir stående videre som formuesverdi. Dersom det på grunn av spesielle markedsforhold mv. godtgjøres at salgsverdien for et skip vil være lavere enn den beregnede formuesverdien, kan salgsverdien legges til grunn, jf. skatteloven § 4-1 første ledd. Med «salgsverdien» menes her verdien uten justering opp eller ned for påhvilende certepartier/konsesjoner. Påkostninger Betydelige påkostninger skal vurderes for seg og verdsettes særskilt. Påkostninger over 20 prosent av skipets kostpris som nytt eller brukt anses som betydelige. Slike påkostninger skal verdsettes til 85 prosent i år 1 med en årlig reduksjon på 15 prosent av gjenværende verdi i 15 år. Verdien kan ikke settes lavere enn 10 prosent av påkostningens kostpris. En betydelig påkostning vil etter dette behandles tilsvarende anskaffelsen av et nytt skip, jf. § 2-1-4 bokstav a. Formuesverdien av det «opprinnelige» skipet må reduseres med eventuell forholdsmessig verdi av utstyr som tas ut i forbindelse med en ombygging. Påkostninger på under 20 prosent av skipets kostpris vil ikke bli gjenstand for særskilt verdsettelse. Slike mindre påkostninger vil dermed ikke ha innvirkning på formuesfastsettelsen. Påkostninger fordelt over flere år vil kunne ses i sammenheng ved anvendelse av 20-prosentgrensen. Kontrakter Nybyggingskontrakter for skip skal verdsettes til 85 prosent av kontraktsprisen.

§ 2-1-5 . Samordning mellom kapitalavkastningsgrunnlaget (ved beregning av personinntekt) og de likningsmessige formuesverdier

regnskapsmessig verdi, eller til andel av forsikringsverdi per 31. desember 1990, eller etter takst eller avtale som erstatter takst,

og den fastsatte verdi overstiger den formuesverdi som ellers ville ha blitt lagt til grunn per 1. januar 2003. Dersom verdiene som er lagt til grunn ved beregning av kapitalavkastningsgrunnlaget, overstiger den verdi som ellers ville ha blitt lagt til grunn per 1. januar 2003, legges denne høyere verdi til grunn ved formueslikningen dersom skattyter ikke kan påvise en lavere faktisk verdi. Verdien ved formueslikningen settes ikke høyere enn høyeste lovlige verdi etter skatteloven kapittel 4.

Formuesverdien av skog kan ikke settes høyere enn takstverdi utarbeidet etter retningslinjene i skatteloven § 4-11 annet ledd.

For varelager skal det ikke skje noen form for oppskrivning, da formuesverdien følger verdien i skatteloven § 14-5 annet ledd.

Formuesverdien for oppdrettsfisk i oppdrettsnæringen settes til 65 prosent av tilvirkningsverdien, jf. § 3-1-3 bokstav g. Nyttes imidlertid en høyere verdi som kapitalavkastningsgrunnlag, vil samme beløp måtte legges til grunn som formuesverdi. Verdien kan imidlertid ikke settes høyere enn hva som følger av skatteloven § 4-17, jf. § 14-5 annet ledd, dvs. full tilvirkningsverdi.

Spesielt for selskaper

Det gjelder særskilte regler for samordning av kapitalavkastningsgrunnlaget og likningsmessig formuesverdi ved beregning av formuesverdier av ikke-børsnoterte aksjer. Etter Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 4-12-2 femte ledd om formuesverdi av ikke-børsnoterte aksjer, skal kapitalavkastningsgrunnlaget og likningsmessig formuesverdi samordnes uansett hvilken verdsettelsesmetode som er benyttet ved beregning av kapitalavkastningsgrunnlaget. Ved beregning av formuesverdien av ikke-børsnoterte aksjer skal verdiene som er benyttet ved beregning av kapitalavkastningsgrunnlaget, regnes som formuesverdi hos selskapet dersom denne er høyere enn likningsverdien. Verdien ved formueslikningen settes likevel ikke høyere enn omsetningsverdi.

§ 2-2. Inntektssatser

§ 2-2-1 . Boligbyggelag – avkastningsprosent

Boligbyggelag skal ilignes skatt på avkastningen av lagets formue, jf. skatteloven § 10-51. Avkastningsprosenten som skal nyttes, er satt til 3,5 prosent. Formuesavkastningen kan ikke settes høyere enn det faktiske overskuddet, beregnet etter skattelovens ordinære regler.

§ 2-3. Fradragssatser

Hvis ikke annet er bestemt nedenfor, gis regnskapspliktige skattytere fradrag etter faktiske kostnader, dokumentert ved bilag.

§ 2-3-1 . Småutgifter

I tillegg til dokumenterte kostnader til kost, kan det kreves fradrag for småutgifter med kr 40 per døgn.

§ 2-3-2 . Kostnader til losji og kost som ikke er fastsatt etter tariff

Satsene er oppført under § 1-2-17 «Fordel ved kost og losji som ikke er fastsatt etter tariff».

§ 2-3-3 . Lønn til hjemmeværende barn som samtidig går på skole

Normalsatser for arbeid utført av barn: 1.1. – 31.3.2002 1.4. – 31.12.2002 Alder Timesats Timesats 17 år kr 75 kr 79 16 år kr 72 kr 76 15 år kr 63 kr 66 14 år kr 55 kr 58 13 år kr 49 kr 52

Det kan bare unntaksvis bli tale om å fradragsføre lønn til egne barn under 13 år.

For barn mellom 13 og 16 år er timesatsene redusert skjønnsmessig i forhold til satsene for barn i alderen 16-18 år. Eventuell overgang til høyere sats gjelder fra og med den måneden vedkommende fyller år.

Satsene bør normalt legges til grunn uansett til hvilke tider arbeidet er utført. Kost til forsørgede barn kan ikke ses på som betaling for arbeid.

I tillegg til vanlig lønns- og trekkoppgave skal skjemaet «Særskilt oppgave over lønn og annen godtgjørelse til ektefelle og barn» (RF-1160) fylles ut, og leveres sammen med selvangivelsen.

§ 2-3-4 . Eierens private campingvogn brukt av ansatte i virksomheten

For campingvogn, som er anskaffet til privat bruk, som også brukes til spisebrakke/overnattingsbrakke for ansatte i eierens virksomhet, kan det bare innrømmes fradrag for den ekstra verdiforringelse som skyldes bruken i virksomheten. Slik ekstra verdiforringelse settes skjønnsmessig til kr 90 per døgn. Det årlige fradrag begrenses oppad til 10 prosent av vognens kostpris som ny dersom skattyteren eier den, eller til den årlige leie dersom campingvognen leies.

§ 2-3-5 . Diverse satser vedrørende bruk av private formuesobjekter i virksomhet – de samme gjelder tilsvarende for lønnstakere, jf. kapittel 1.

Bruk av privat bil/båt i virksomheten Satsene er oppført under § 1-3-20 Campingvogn brukt av eieren til overnatting – i egen virksomhet Satsen er oppført under § 1-3-1 Bruk av eget hjem til møte- og kursvirksomhet Satsen er oppført under § 1-3-25 Bruk av hjemmekontor Satsen er oppført under § 1-3-26.

§ 2-3-6 . Avgrensning av representasjonskostnader – kostnader til bevertning

Kostnader til servering utenfor virksomhetens lokaler kan ikke overstige kr 300 per person.

§ 2-3-7 . Kostnader til sjøhyre for lottfiskere (ikke regnskapspliktige) som ikke har krav på minstefradrag

Foreligger ikke dokumentasjon, kan kr 2.000 godtas som kostnad til sjøhyre for helårsfiskere. For sesongfiskere er satsen kr 1.350.

Kapittel 3 – Spesielle verdsettingsregler og -satser for primærnæringene

§ 3-1. Formuessatser

Er ikke annet bestemt i den enkelte paragraf nedenfor eller bestemmelsene foran i denne forskrift, skal formuesobjektenes verdi settes til omsetningsverdien 1. januar i året etter inntektsåret, jf. skatteloven § 4-1.

§ 3-1-1 . Skogbrukseiendommer

Formuesverdien på skog skal settes til avkastningsverdien, jf. skatteloven § 4-11 annet ledd.

Fastsettelsen av formuesverdiene på skog er hjemlet i likningsloven § 7-1, nr. 3 og i forskrift av 14. november 1989 nr. 1211 for taksering og verdsetting av skog gitt av Skattedirektoratet etter delegeringsvedtak av 22. januar 1982 nr. 1998. I punkt 9.4 i forskriften er det uttrykt at revisjon av formuesverdiene skal skje når Skattedirektoratet bestemmer.

For inntektsåret 2002 skal skogverdiene beholdes uendret på samme nivå som for 2001.

§ 3-1-2 . Jordbrukseiendommer

Jordbrukseiendommer skal verdsettes under ett med bygninger og rettigheter som hører til eiendommen, jf. skatteloven § 4-11 første ledd. Om fastsettelsen av formuesverdien, se kapittel 2, § 2-1-1 «Andre eiendommer».

For driftsløsøre henvises til § 2-1-2.

§ 3-1-3 . Varelager, buskap og oppdrettsfisk

Varebeholdning settes til anskaffelsesverdi, eller tilvirkningsverdi for egentilvirket vare, jf. skatteloven § 14-5 annet ledd, bokstav a. Til tilvirkningsverdi regnes kostpris for råstoff, halvfabrikata, hjelpestoffer og produksjonslønn.

A) Buskap

Reglene om verdsetting av buskap er gitt i § 4 i forskrift til ligningsloven «Regnskapsforskrifter for skattepliktige som driver jordbruk, gartneri eller skogbruk» fastsatt av Skattedirektoratet 5. mars 1984 nr. 1256.

1) Storfe Ordinære satser Satser for Jersey-rasen I prosent av voksne dyr Kyr tilført i året (har kalvet) kr 4.000 kr 3.000 Kviger over 12 måneder (ikke kalvet) kr 2.800 kr 2.100 70 Kviger under 12 måneder kr 1.200 kr 900 30 Okser over 12 måneder kr 2.800 kr 2.100 70 Okser under 12 måneder 1.200 kr 900 30

2) Griser Ordinære satser I prosent av voksne dyr Avlsgriser tilført i året (over 6 måneder) kr 1.400 Slakteferdige griser kr 900 100 Slaktegriser ca. 4 måneder kr 700 80 Slaktegriser ca. 3 måneder kr 550 60 Smågriser ca. 2 måneder kr 360 40 Smågriser under 2 måneder kr 180 20

3) Småfe Ordinære satser I prosent av voksne dyr Sauer tilført i året (over 12 måneder) kr 350 Sauer under 12 måneder kr 210 60 Geiter tilført i året (over 9 måneder) kr 200 Geiter under 9 måneder kr 60 30

4) Fjørfe

Etter Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 14-5-3 skal verpehøner og kyllinger verdsettes til slakteverdi. Slakteverdien settes til: Verpehøner per stk. kr 4 Kyllinger per stk. kr 4

Satsene for verdsetting av avlsdyr av gjess, kalkuner og ender, av eget oppal og/eller innkjøpte, fastsettes til tilvirkningsverdien. Tilvirkningsverdien settes til: Gjess, kalkuner per stk. kr 80 Ender per stk. kr 50

Innkjøpte dyr (kyllinger) til oppfôring skal settes til innkjøpsprisen med tillegg av medgåtte fôrkostnader mv. fram til årsskiftet.

5) Pelsdyr

Satsene nedenfor nyttes kun på formuesfastsettelsen på levende dyr og usolgte skinn, de har ingen betydning for inntektslikningen av enmannsforetak og deltakerlignet selskap, jf. skatteloven § 8-1 første ledd, bokstav a. For aksjeselskaper skal satsene også nyttes ved inntektslikningen. Sølvrev kr 220 Blårev og annen rev kr 190 Mink kr 90 Ilder kr 50

6) Hester

Hester som nyttes eller skal nyttes i trav- og galoppsport

Hester som nyttes eller skal nyttes i trav- og galoppsport føres opp med antatt salgsverdi. Hester av eget oppal under 1 år bør normalt settes til minst kr 15.000. Denne verdi må økes for hvert år inntil 3 år. Hester som har nådd denne alder i 2002, vil måtte verdsettes til minst kr 35.000. For svært gode hester settes formuesverdien til 15 prosent av forsikringssummen, hvis dette beløpet er høyere enn satsene ovenfor. Verdien for slike hester eid utenfor næringsvirksomhet, kan ikke settes ned før det er sannsynlig at vedkommende hest har en lavere salgsverdi.

Andre hester

Hester av eget oppal, fastsettes til tilvirkningsverdien ved eget oppal.

Satser for eget oppal: Fjording Dølahest Hester inntil 1 år kr 1.000 kr 1.400 Hester inntil 2 år kr 2.500 kr 3.500 Hester inntil 3 år kr 4.000 kr 5.600 Hester over 3 år kr 5.000 kr 7.000

7) Andre dyr

Rein

Formuessatsene for rein er fastsatt etter bestemmelsene i skatteloven § 4-11, tredje ledd. Satsene har ingen betydning for inntektsansettelsen, jf. skatteloven § 8-1, første ledd, bokstav a. Rein over 1 år kr 480 Rein under 1 år (fjorårskalver) kr 240 Bifolk (uten kube) kr 220 Kaniner kr 30

B) Korn Tilvirkningsverdi Mathvete kr 1,00 Fôrhvete kr 1,00 Matrug kr 0,90 Fôrrug kr 0,90 Rughvete kr 0,90 Bygg kr 0,85 Havre kr 0,75 Oljefrø kr 2,00 Erter kr 1,20

C) Poteter Tilvirkningsverdi Matpoteter kr 0,80 Fabrikkpoteter kr 0,50

D) Avlingslager til oppfôring på egen buskap Tilvirkningsverdi per kg Høy kr 0,60 Halm, ubehandlet kr 0,25 Halm, ammoniakkbehandlet kr 0,45 Kålrot kr 0,10 Grassilo kr 0,15 Byggrøpp kr 1,00 Havregrøpp kr 1,00

Tilvirkningsverdien på andre fôrmidler settes til kr 1,- per fôrenhet.

E) Lager av skogsvirke (som ikke er levert)

Tilvirkningsverdien settes til kostnadene ved hogst, kjøring mv. Verdien av eget arbeid skal ikke tas med.

F) Annet varelager for salg

Salgsprodukter verdsettes til ca. 40 prosent av netto salgsverdi.

Planter på friland i planteskoler verdsettes til 20 prosent av netto salgsverdi ved engrossalg.

G) Oppdrettsfisk, skjell mv.

På grunn av risikoen for sykdom, skade etc. settes verdien på oppdrettsfisk til 65 prosent av tilvirkningsverdien. I tilvirkningsverdien inngår kostnader til innkjøp av smolt/settefisk, til fôr og til leid arbeid.

Beholdning av blåskjell og lignende stående i sjøen, verdsettes ikke.

§ 3-2. Inntektssatser

§ 3-2-1 . Veiledende produksjonsmengder når pålitelige oppgaver ikke foreligger, jf. ligningsloven § 8-1

a) Melk per årsgeit 300 kg b) Ull per voksen sau 3,5 kg c) Ull per lam 1,5 kg d) Egg per høne 14 kg e) Honning per kube 20 kg

§ 3-2-2 . Priser per kilo/liter på produkter uttatt til husholdning og føderåd

a) Poteter kr 2 b) Melk kr 3 c) Okse kr 33 d) Kvige kr 30 e) Ku kr 27 f) Kalv kr 31 g) Lam kr 38 h) Sau kr 20 i) Geit/kje Kje kr 14 Geit kr 10 j) Svin Gris kr 20 Purker kr 19 k) Rein kr 48 l) Fjørfe Høner, pris per stk. kr 4 m) Ull kr 40 n) Honning kr 40 o) Egg kr 11

§ 3-2-3 . Normer for verdsetting av uttatte naturalier til eget bruk

Verdien av uttatt melk per husstandsmedlem: kr 480 per år. For personer over 70 år reduseres satsen for melk til det halve. Verdien av uttatte poteter per hustandsmedlem: kr 140 per år. For barn under 10 år og for personer over 70 år reduseres satsen for poteter til det halve. Ikke regnskapspliktige lottakeres uttak av fisk per husstandsmedlem: kr 600 per år. Satsen reduseres med 50 prosent for barn under 10 år.

§ 3-2-4 . Bruttoverdien av bolig på gårdsbruk

Bruttoverdien av bolig på gårdsbruk (herunder føderåd) skal normalt ikke økes fra 2001 til 2002.

Finansdepartementet har i brev av 17. desember 1997 gitt instruks om at det ikke skal foretas særskilte økninger i antatt leieverdi for våningshus på gårdsbruk fra og med inntektsåret 1997, med mindre det skjer som ledd i en oppjustering av takstgrunnlaget for fast eiendom generelt.

Bruttoverdien av bolig på gårdsbruk (herunder føderåd) skal settes til hva det vil koste å leie tilsvarende bolig i vedkommende distrikt. Hvis det ikke er noe reelt leiemarked i distriktet, må utleieverdien fastsettes ved skjønn. Dersom bolig på gårdsbruk er påkostet i løpet av inntektsåret, skal bruttoverdien økes, dersom dette er nødvendig for å komme opp til et passende nivå. Det samme gjelder for påkostninger mv. foretatt tidligere år, men som pga. manglende eller ufullstendige opplysninger først er kommet til likningsmyndighetenes kunnskap senere.

§ 3-2-5 . Fordel ved egen utnytting av jakt på elg, reinsdyr og hjort

Ved nettolikning av jaktrett settes nettofordelen per fellingstillatelse for inntektsåret 2002 til kr 3.500 for elgku, kr 4.500 for elgokse og kr 1.700 for elgkalv. Fellingstillatelse for reinsdyr og hjort vurderes etter samme retningslinjer som for elg. Fordelen settes for voksne dyr til kr 1.000 for reinsdyr og kr 1.700 for hjort. Det gis ingen fradrag for kostnader knyttet til jakten.

Ved bruttolikning av jakt skal inntekten fastsettes på grunnlag av regnskap. Kostnader til gevær, ammunisjon, mv. kan bare føres til fradrag med inntil kr 2.000 for hver skogeier.

§ 3-2-6 . Verdi av eget brensel

Skattedirektoratet fastsetter ikke landsdekkende normer for verdi av eget brensel i 2002, da det må foretas en totalvurdering i hvert enkelt tilfelle, der strømforbruk til privat bruk og eventuelt bruk av annet brensel må trekkes inn.

§ 3-2-7 . Verdien av stallplass og uttatt fôr til hester som nyttes utenom jord- og skogbruksnæringen

Verdien av stallplass og uttatt fôr til hester som nyttes i travsport eller på annen måte utenom jord- og skogbruksnæringen, settes til kr 11.000 for voksne trav- og galopphester. For hobbyhester utenom trav- og galoppsport, settes uttaket til kr 7.800 og for ponnyer til kr 5.000. Satsene reduseres skjønnsmessig for føll og unghester.

§ 3-2-8 . Definisjon av «tre normalårsverk» i Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 12-20-1 annet ledd bokstav c og d

Personinntekt kan beregnes under ett for jord-/skogbruk og bestemte virksomheter nevnt i forskriften, når samlet årlig virksomhet ikke overstiger tre normalårsverk – dvs. henholdsvis 750 dagsverk eller 5.625 arbeidstimer.

§ 3-3. Fradragssatser

§ 3-3-1 . Kostnader til kost i forbindelse med gårdsturisme

Drives gårdsturisme, der turister deltar i familiens måltider, kan satsene for kost under § 1-2-17 nyttes med tillegg på 30 prosent.

§ 3-3-2 . Kostnader til kost mv. for ikke regnskapspliktige lottfiskere

Ikke regnskapspliktige lottakere som ikke deltar i felles kosthold om bord, gis fradrag for dokumenterte kostnader til kost og (i tillegg) for «småutgifter» (kostnader til telefon, avis o.l.) med kr 40 per døgn.

For hjemmefiskere (overnatting hjemme) som ikke kan dokumentere kostutgifter, må fradraget fastsettes ved skjønn. Som veiledning for skjønnet kan nyttes en sats på kr 75 per dag.

Vedlegg 1. Regulativ for reiser i utlandet for statens regning/Satser for nattillegg og kostgodtgjørelse med virkning fra 1. januar 2002

Afrika Verdensdel/Land Natt Kost Afrika: Algerie 940 560 Angola 1.400 1.400 Benin 1.140 370 Botswana 750 340 Egypt 1.100 590 Elfenbenskysten 1.310 570 Etiopia 960 350 Gabon 820 680 Ghana 1.190 300 Guinea 800 350 Kamerun 1.050 360 Kenya 1.420 450 Lesotho 650 240 Liberia 740 550 Libya 870 940 Madagaskar 750 230 Malawi 1.400 430 Mali 530 310 Marokko 1.000 500 Mauritius 980 500 Mosambik 890 470 Namibia 530 300 Nigeria 1.780 840 Senegal 860 480 Seychellene 1.340 640 Sudan 980 300 Swaziland 700 270 Sør-Afrika 820 310 Sør-Afrika: Cape Town 1.400 420 Tanzania 1.250 320 Togo 740 600 Tunisia 1.110 470 Uganda 1.200 380 Zambia 930 350 Zimbabwe 1.280 500 Øvrige områder 830 500

Amerika Verdensdel/Land Natt Kost Amerika: Antigua og Barbuda 1.140 620 Argentina 1.570 1.060 Bahamas 1.340 620 Barbados 1.520 1.100 Bermuda (Br) 1.430 690 Bolivia 800 230 Brasil 1.270 480 Brasil: Sao Paulo 1.940 650 Canada 1.440 620 Chile 840 410 Colombia 1.650 990 Costa Rica 980 590 Cuba 950 930 Den dominikanske rep. 1.130 660 Dominica 850 510 Equador 1.100 400 Guatemala 1.170 420 Guyana 1.510 770 Haiti 1.000 420 Jamaica 1.330 520 Mexico 1.450 710 Nederlandske Antiller 1.500 1.050 Nicaragua 1.000 480 Panama 780 460 Paraguay 1.040 410 Peru 1.400 550 Puerto Rico 1.330 400 St. Kitts-Nevis 800 910 Surinam 1.200 620 Trinidad og Tobago 1.150 500 Uruguay 880 390 USA 1.550 730 USA: New York 2.100 910 USA: Washington D.C. 2.100 1.120 Venezuela 1.670 840 Øvrige områder 870 480

Asia Verdensdel/Land Natt Kost Asia: Armenia 1.070 510 Aserbajdsjan 1.220 630 Bahrain 1.220 700 Bangladesh 1.400 480 Brunei 1.190 560 Burma (Myanmar) 940 570 Filippinene 2.000 670 Forente Arabiske Emirater 1.430 780 India 1.730 420 Indonesia 1.660 730 Irak 700 380 Iran 1.160 890 Israel 2.000 1.050 Japan 1.630 1.050 Japan: Osaka 1.830 1.400 Japan: Tokyo 1.900 1.330 Jordan 1.020 520 Kambodsja 1.450 440 Kina 1.320 720 Kina: Hong Kong 2.060 1.090 Kina: Macau 1.600 720 Kuwait 1.790 850 Kypros 1.310 570 Laos 530 340 Libanon 1.310 1.080 Malaysia 1.630 710 Maldivene 720 400 Nepal 1.160 390 Oman 1.380 660 Pakistan 1.200 210 Qatar 1.080 440 Saudi-Arabia 1.100 760 Singapore 1.200 800 Sri Lanka 900 320 Syria 1.450 860 Sør-Korea 1.420 890 Taiwan 930 590 Thailand 1.600 580 Tyrkia 1.980 300 Tyrkia: Istanbul 1.980 610 Vietnam 1.030 430 Yemen 1.460 610 Øvrige områder 780 480

Australia/Oceania Verdensdel/Land Natt Kost Australia/Oceania: Australia 1.590 800 Fiji 970 370 New Zealand 1.350 620 Papua Ny-Guinea 1.130 350 Øvrige områder 790 430

Europa Verdensdel/Land Natt Kost Europa: Albania 1.100 450 Belgia 1.050 760 Belgia: Brussel 1.350 830 Bosnia-Herzegovina 780 390 Bulgaria 1.700 570 Danmark 1.210 660 Estland 1.160 500 Finland 1.330 570 Frankrike 980 660 Frankrike: Paris 1.240 720 Hellas 1.500 670 Hviterussland 710 750 Irland 1.340 650 Island 1.250 600 Italia 960 440 Italia: Milano 1.250 830 Italia: Roma 1.250 760 Jugoslavia 1.030 430 Kroatia 1.200 890 Latvia 1.240 530 Liechtenstein 1.270 980 Litauen 1.100 440 Luxembourg 1.470 740 Makedonia 970 340 Malta 1.020 470 Moldova 1.330 440 Monaco 920 530 Nederland 1.130 620 Nederland: Amsterdam 1.420 760 Nederland: den Haag 1.250 670 Polen 1.230 750 Portugal 1.000 420 Romania 1.650 410 Russland 650 450 Russland: Moskva 1.500 920 Russland: St. Petersburg 1.270 730 Slovakia 920 290 Slovenia 850 750 Spania 1.040 630 Spania: Barcelona 1.250 790 Spania: Madrid 1.250 790 Storbritannia 1.300 650 Storbritannia: London 1.400 1.040 Sveits 1.080 680 Sveits: Genève 1.300 680 Sveits: Zürich 1.300 770 Sverige 1.300 530 Tsjekkiske republikk 1.250 400 Tyskland 1.100 700 Tyskland: Berlin 1.100 700 Tyskland: Düsseldorf 1.100 700 Ukraina 1.280 810 Ungarn 1.150 500 Østerrike 1.060 620

For følgende områder/land i Europa fastsettes administrativt disse satser Andorra: som for Spania Færøyene: som for Danmark Gibraltar: som for Storbritannia Grønland: som for Danmark Guernsey (inkl. Alderney og Sark): som for Storbritannia Jersey: som for Storbritannia Kanariøyene: som for Spania Madeira: som for Portugal Man: som for Storbritannia Nord-Irland: som for Storbritannia San Marino: som for Italia Vatikanstaten: som for Roma Åland: som for Finland

I følgende byer kan nattillegget overskrides med inntil 75 prosent av gjeldende sats uten å innhente forhåndstillatelse:

Afrika:

Cape Town, Nairobi

Amerika:

Mexico by, New York by, Sao Paulo, Santiago de Chile, Washington D.C.

Asia:

Hong Kong, Osaka, Tokyo

Europa:

Amsterdam, Athen, Barcelona, Berlin, Brussel, Düsseldorf, Genève, den Haag, Helsingfors, København, Madrid, Moskva, München, Paris, Praha, Salzburg, Stockholm, Valencia, Wien og Zürich

Kostnadene må legitimeres.

Vedlegg 2. Div. satser

Statens særavtale for kostgodtgjørelse (innenlandsreiser) i perioden 1. januar – 31. mars 2002: Reiser som varer over 6 timer og inntil 12 timer kr 250 Reiser som varer over 12 timer kr 460

Statens særavtale for kostgodtgjørelse (innenlandsreiser) i perioden 1. april – 31. desember 2002:

Kostgodtgjørelse for dagsreiser på mer enn 15 km: For reiser inntil 5 timer: kr 140 (legitimert) For reiser fra og med 5 timer inntil 9 timer: kr 140 For reiser fra og med 9 timer inntil 12 timer: kr 200 For reiser over 12 timer: kr 320

Kostgodtgjørelse ved overnatting på reiser på mer enn 15 km: For reiser fra og med 8 timer og inntil 12 timer: kr 250,-. For reiser fra og med 12 timer: kr 460,-.

Satsene for bruk av egen bil etter statens særavtale fram til 31. mars 2002: For de første 9.000 km i en budsjettermin: Kr 3,20 per km (arbeidssted i Tromsø 3,25) Alt over 9.000 km i en budsjettermin: Kr 2,60 per km (arbeidssted i Tromsø 2,65)

Satser for bruk av egen bil etter statens særavtale fra 1. april 2002:

For inntil 9.000 km i kalenderåret: kr 3,00 per km.

Over 9.000 km i kalenderåret: kr 2,40 per km.

For arbeidstakere med arbeidssted i Tromsø: kr 0,05 per km i tillegg til satsene over.

For kjøring på skogs- og anleggsveier gis det i tillegg til kilometergodtgjørelsen et tillegg på kr 0,70 per km.

Når det er nødvendig med tilhenger for å bringe med utstyr og materiell som på grunn av sin vekt og beskaffenhet ikke er naturlig å plassere i bagasjerom eller på takgrind, gis det i tillegg til kilometergodtgjørelsen et tillegg på kr 0,50 per km.

Når det i bilen tas med arbeidstakere på oppdrag, gis det i tillegg til kilometergodtgjørelsen et tillegg på kr 0,50 per km per arbeidstaker.

Satser for kilometergodtgjørelse ved bruk av andre egne framkomstmidler etter statens særavtale fra 1. april 2002: Motorsykkel over 125 ccm: kr 2,45 per km. Moped og motorsykkel opp til og med 125 ccm: kr 1,35 per km. Snøscooter: kr 6,10 per km. Båt med motor fra og med 50 hk: kr 6,00 per km. Båt med motor inntil 50 hk: kr 3,10 per km. Andre framkomstmidler: kr 1,00 per km.