Forskrift om endring i forskrift om materiale og opplysninger i petroleumsvirksomheten (opplysningspliktforskriften).

I

I forskrift av 3. september 2001 nr. 1107 om materiale og opplysninger i petroleumsvirksomheten (opplysningspliktforskriften) gjøres følgende endringer:

før disponering av en innretning, eventuelt før fjerning eller flytting av en innretning som har en vesentlig sikkerhetsmessig funksjon, og som ikke omfattes av et disponeringsvedtak etter petroleumsloven § 5-3,

§ 8 første ledd skal lyde:

Dersom det er sannsynlig at det vil oppstå en arbeidskonflikt, skal operatøren sende Oljedirektoratet et program for tilbakeplugging av de aktuelle brønnene, jf. også aktivitetsforskriften § 79 om sikring av brønner. Oljedirektoratet skal ha mottatt programmet senest sju dager før tidspunktet for den varslede plassoppsigelsen.

§ 9 første ledd bokstav c oppheves. Nåværende bokstav d og e blir henholdsvis bokstav c og d.

§ 9 nytt andre ledd skal lyde:

Operatøren skal sende følgende materiale og opplysninger til Kystverket: plan for gjennomføring av aksjon mot akutt forurensning.

resultater fra forundersøkelser (traséundersøkelser) som nevnt i aktivitetsforskriften § 13 om forundersøkelser, blir sendt til Statens kartverk Sjø, prøver fra forundersøkelser som nevnt i aktivitetsforskriften § 13 om forundersøkelser, som viser havbunnens beskaffenhet, blir tilbydd Norges geologiske undersøkelser når laboratoriearbeidet med disse prøvene er avsluttet,

§ 11 skal lyde:

alvorlig og akutt skade, akutt livstruende sykdom, alvorlig svekking eller bortfall av sikkerhetsfunksjoner eller andre barrierer, slik at innretningens integritet er i fare, akutt forurensning.

Varselet skal bekreftes skriftlig.

Ved fare- og ulykkessituasjoner som nevnt i første ledd bokstav a til og med c, men av mindre alvorlig eller mindre akutt karakter, skal operatøren gi enkeltvis skriftlig melding til Oljedirektoratet første arbeidsdag etter at situasjonen inntraff eller ble oppdaget.

Oljedirektoratet fastsetter nærmere format for det skriftlige varselet som nevnt i første ledd, og meldingen som nevnt i andre ledd.

§ 12 tredje ledd skal lyde:

Ved aksjoner mot akutt forurensning skal operatøren sikre at planen for gjennomføring av aksjonen som nevnt i aktivitetsforskriften § 70 om aksjon mot akutt forurensning sendes til Kystverket.

§ 15 første ledd første punktum skal lyde:

Operatøren skal sikre at antall arbeidstimer blir rapportert til Oljedirektoratet for det arbeidet som utføres på en innretning.

Vedlegget til forskriften skal lyde:

Vedlegg til opplysningspliktforskriften Krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet

Innledning

De foreliggende krav til utslippsrapportering fra petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel er en samordnet løsning for å dekke Oljedirektoratets (OD), Statens forurensningstilsyns (SFT) og bransjens behov. Myndighetene anbefaler at operatørene bruker utslippsrapportene aktivt innad i virksomheten for å kunne gjennomføre ytterligere tiltak for å redusere utslippene fra installasjonene.

I henhold til forurensningsloven, skal operatøren rapportere utslipp til luft og vann fra petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. Operatørene skal utarbeide utslippsrapporter hvor all akutt forurensning og alle operasjonelle utslipp rapporteres for hvert felt.

Dokumentet oppdateres i henhold til gjeldende regler for oppdatering av forskrifter. Dette betyr at store endringer vil bli sendt på høring. Fagetatene er ansvarlig for vurdering av hva som regnes som store endringer.

Status og fremdrift på nullutslippsarbeidet Rapport om fare- og ulykkessituasjoner som har medført akutt forurensning.

Operatørenes utslippsrapporter skal sendes både til SFT og OD innen 1. mars det påfølgende år. For brønner som bores over et årsskifte skal utslippene rapporteres det året brønnen ferdigstilles.

Kollsnes Kårstø Mongstad Sture.

Utslipp fra landbaserte raffinerier skal ellers rapporteres etter kravene for landbasert industri.

Utslippsrapporten skal være skrevet på norsk. Rapporten skal være oversiktlig og gjenspeile feltets utvikling både for produksjon, boring og utslipp. Hvert felt skal levere egen rapport. Når et selskap har gjennomført letevirksomhet skal det utarbeides en egen rapport for utslipp fra letevirksomheten, herunder brønntesting. Det skal komme tydelig frem av rapporten hvilke brønnummer den omfatter.

Det skal oppgis en eller to kontaktpersoner som spørsmål angående rapporten kan rettes til.

Oljeindustriens landsforening (OLF) har utarbeidet en veiledning til de foreliggende rapporteringskravene. Veiledningen er ment som hjelp for å gjøre utslippsrapporteringen enklere.

Dersom noen kapitler ikke er relevante for enkelte felt/installasjoner, skal det kort angis hvorfor. Tabellene må ikke endres. Dersom man ikke kan fylle ut enkelte kolonner eller rader, skal disse ikke strykes fra tabellen, men angis som «ikke aktuelt» eller «n/a» og årsak angis. Tabellene skal også sendes SFT elektronisk, enten på diskett eller CD-rom. Annen elektronisk oversendelse kan avtales spesielt.

Ved utregninger av mengder i kapittel 3 skal det brukes feltspesifikke faktorer basert på målte konsentrasjoner i produsert vann.

SFT rapporterer utslipp fra petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel til OSPAR (Oslo- og Pariskommisjonen) i henhold til OSPARs retningslinjer. Ulike deler av selskapenes årsrapport danner grunnlaget for SFTs rapportering til OSPAR. Bruk og utslipp av borevæsker, olje med produsert vann og kjemikalier er eksempler på hva SFT rapporterer.

Om forurensningsloven

Generelt

Lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, forurensningsloven, er bygget opp med et generelt forbud mot å ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning. Forurensning er bare tillatt dersom det er lovlig etter forurensningsloven § 8 eller § 9, eller det er gitt tillatelse i medhold av § 11. Det er ikke avgjørende at det faktisk har skjedd en forurensning. De tilfellene der det er fare for forurensning er også omfattet av forbudet.

Forurensning kan deles inn i lovlig og ulovlig forurensning: Lovlig forurensning Ulovlig forurensning Forurensningslovens § 7 Forurensning som er lovlig etter forurensningsloven § 8 og § 9 eller tillatt etter § 11 Akutt forurensning Jf. kapittel 6 Akutt forurensning Annen ulovlig forurensning Forurensning som medfører brudd på forurensningsloven og/eller vedtak i medhold av loven, men som ikke medfører akutt forurensning

Lovlig forurensning

Forurensningsloven § 8:

Så og si alle menneskelige aktiviteter er med på å skape forurensning. Det er lite hensiktsmessig å regulere alle handlinger som kan medføre forurensninger. Det er derfor gitt noen unntak fra forbudet mot å forurense. Vanlig forurensning fra jordbruk, fiske, skogbruk mv., kontorer, forretnings- eller forsamlingslokaler, skoler, hoteller, lagerbygg og lignende, samt midlertidig anleggsvirksomhet er tillatt. Det er viktig å merke seg at ikke enhver forurensning fra de virksomheter som er oppregnet er tillatt. Det er bare «vanlig forurensning» som er omfattet av unntaket. Begrepet «vanlig forurensning» knytter seg til type forurensning, hvilke omfang og virkninger den har, og ikke til om den drifts- eller bruksmåte som skaper forurensningen er vanlig. Etter § 8 siste ledd kan forurensning som ikke medfører nevneverdig ulempe finne sted uten tillatelse etter § 11. Terskelen for hva som er å regne som ikke nevneverdig skade eller ulempe er lav. Med forurensning i § 8 siktes det til forhold som jevnlig fører til forurensning.

Forurensningsloven § 9:

Forurensninger kan reguleres i forskrift.

Forurensningsloven § 11:

Etter søknad kan forurensningsmyndigheten gi tillatelse til forurensende virksomhet. Det kan i særlige tilfeller gis tillatelse uten at det foreligger søknad. I en tillatelse etter § 11 kan det stilles vilkår i medhold av § 16. Det er i medhold av forurensningsloven § 16 at det blir stilt krav om årlig rapportering.

Ulovlig forurensning

Akutt forurensning

I virksomheter hvor det er fare for akutt forurensning, har den ansvarlige beredskapsplikt etter forurensningsloven kapittel 6. Har akutt forurensning inntruffet, har den ansvarlige blant annet varslingsplikt og aksjonsplikt. Akutt forurensning er i forurensningsloven § 38 definert som forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelsene i eller i medhold av forurensningsloven (tre forutsetninger).

Av betydning

Forurensningen medfører eller kan medføre skade eller ulempe for miljøet utover det rent bagatellmessige. Hvorvidt forurensningen er av betydning må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Inntrer plutselig

Forurensningen oppstår utilsiktet, som følge av en unormal situasjon i virksomheten eller som følge av forsettlig skadevoldelse. Forurensningen og/eller skadevirkningene på miljøet kan også være av akutt art selv om forurensningen utvikler seg gradvis og over lengre tid. Det kan for eksempel være i tilfeller der en tank lekker i en lengre periode.

Ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold av forurensningsloven

Forurensning som ikke er tillatt etter forurensningsloven § 8, § 9 eller § 11.

Annen ulovlig forurensning

Forurensning utover tillatte grenser som ikke omfattes av definisjonen av akutt forurensning. Dette vil blant annet omfatte de utslipp som tidligere ble omtalt som overutslipp.

1 Feltets status

Kapittelet skal være kort, informativt og bør begrenses til fire sider.

hvem er rettighetshavere/produserer på feltet hvilke installasjoner (eller brønner) rapporten omfatter eventuell nedstengning av deler av feltet/installasjonene oversikt over utslippstillatelser på feltet hvilke grenseflater feltet har mot andre felt samarbeid med andre operatører status og forventede endringer for utslipp (ev. figur) feltets teknologiske utvikling det siste året (f.eks. nye ledninger, brønner etc.) nye installasjoner etc. operative i rapporteringsåret milepæler i feltets historie, forventet avslutningstidspunkt eventuell produksjonsstans i løpet av året. Både midlertidige (med dato) og permanent stans hvor/hvordan olje/gass blir levert.

olje, gass, kondensat og vann prognoser over fremtidig produksjon (f.eks. figur) historiske produksjonsdata.

Miljøprosjekter som har blitt gjennomført på feltet i løpet av rapporteringsperioden skal også listes kort opp. Resultatene fra miljøprosjektene skal ikke rapporteres.

Alle avvik fra gjeldende tillatelser eller krav skal rapporteres i kapittel 1 og det skal beskrives om avvikene er internt avviksbehandlet.

Kjemikalier som er omfattet av utslippstillatelsen skal rapporteres i nedenstående tabeller:

Tabell 1.1a Utslipp av svarte kjemikalier Handelsprodukt Funksjon og spesifikt bruksområde Maksimalt tillatt utslipp pr. år Utslipp i rapporteringsåret

Tabell 1.1b Forbruk av svarte kjemikalier som ikke går til utslipp Handelsprodukt Funksjon og spesifikt bruksområde Maksimalt tillatt bruk pr. år Bruk i rapporteringsåret

Tabell 1.2a Totalt utslipp av rødt stoff Bruksområde Maksimalt tillatt utslipp rødt stoff pr. år Utslipp i rapporteringsåret Bore- og brønnkjemikalier Produksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier

Tabell 1.2b Forbruk av rødt stoff som ikke går til utslipp Bruksområde Maksimalt tillatt forbruk rødt stoff pr. år Forbruk i rapporteringsåret Bore- og brønnkjemikalier Produksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier

Tabell 1.3a Utslipp av gule kjemikalier Bruksområde Anslått mengde utslipp i rapporteringsåret Utslipp i rapporteringsåret Anslått utslipp neste rapporteringsår Bore- og brønnkjemikalier Produksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier

Dersom det er stilt krav i forbindelse med utslipp av kjemikalier på PLONOR listen (grønne kjemikalier) skal også disse rapporteres i en tilsvarende tabell som tabell 1.3a.

Status for nullutslippsarbeidet

Feltvise planer og tiltak for nullutslipp innenfor kategoriene boring/brønnoperasjon, produksjon og rørledning Fremdriftsplan med tidsplan for når tiltakene planlegges implementert Forklaring av endringer i forhold til plan Gjennomførte tiltak Iverksatte tiltak Forkastede tiltak, med begrunnelse, og eventuelt nye tiltak.

Informasjonen skal være kort og informativ.

En tabellarisk oversikt over kjemikalier som i henhold til SFTs krav skal prioriteres for substitusjon. Kjemikalie for substitusjon (Handelsnavn) Vilkår stilt dato Status substitusjon Nytt kjemikalie (Handelsnavn)

Miljørisiko

Det kan være ulike måter å fremstille miljørisiko på. I hvilken grad, og om selskapene ønsker å fremstille endring i miljørisiko som en del av nullutslippsarbeidet vil være frivillig. Ved fremstilling av miljørisiko skal selskapet kort forklare hvilken metodikk som er brukt og årsaker til valg av metodikk. Miljørisiko bør fremstilles for feltet som helhet. Miljørisiko knyttet til de ulike installasjonene på feltet kan fremstilles i kapittel 10; Vedlegg.

Det bør gis en kort fortolkning av tallene knyttet til miljørisiko, det bør gjøres sammenligninger med tidligere år og årsakene til eventuell endring i risiko bør forklares.

2 Utslipp fra boring

Kapittelet skal gi opplysninger om boring med vannbasert, oljebasert og syntetisk borevæske. Videre skal disponering av avfallet som genereres i forbindelse med boring beskrives. Akutt forurensning fra boring skal ikke rapporteres her, men under kapittel 8.2.

Større endringer i utslippene fra foregående år skal forklares.

2.1 Boring med vannbasert borevæske

Tabell 2.1 Boring med vannbasert borevæske Brønn Utboret masse (tonn) Forbruk borevæske (m 3 ) Utslipp av borevæske Volum (m 3 ) Masse (tonn) m 3 /m hull

Forklaring til tabellen finnes i OLFs veileder.

2.2 Boring med oljebasert borevæske

Tabell 2.2 Boring med oljebasert borevæske Brønn Teoretisk hullvolum (m 3 ) Forbruk av borevæske (m 3 ) Generert borevæske (tonn) Generert kaksmengde (tonn) Total mengde generert kaks/borevæske (tonn)

Forklaring til tabellen finnes i OLFs veileder.

2.3 Boring med syntetisk borevæske

Tabell 2.3 Oversikt over boring med syntetisk borevæske Brønn Teoretisk hullvolum (m 3 ) Forbruk av borevæske (m 3 ) Generert borevæske (tonn) Generert kaksmengde (tonn) Total mengde generert kaks/borevæske (tonn)

Forklaring til tabellen finnes i OLFs veileder.

2.4 Disponering av borekaks og brukte syntetiske og oljebaserte borevæsker

Tabell 2.4 Disponering av borekaks og brukte syntetiske og oljebaserte borevæsker Inngående masse til disponering Utgående masse Borevæske type Generert slam-/kaksmengde på feltet (1) [ tonn ] Importert fra annet felt [ tonn ] Total slam-/kaksmengde til disponering Utslipp til sjø [ tonn ] Eksportert til annet felt [ tonn ] Masse injisert [ tonn ] Sendt til land [ tonn ] Kommentar (2) Oljebasert Syntetisk Totalt

Generert slam-/kaksmengde er mengde borekaks som dannes under boring. Mengden kan beregnes ut fra teoretisk hullvolum boret inkludert utboret sement og en faktor på 3. Det er også mulig å bruke en faktor som er spesifikk for den seksjonen det gjelder. SFT anbefaler at seksjonsspesifikk faktor brukes. Rapporten skal inneholde opplysninger om hvilken faktor som er brukt til beregning av mengde utboret borekaks.

Dersom boreavfallet er sendt til annet felt for disponering eller feltet har mottatt boreavfall fra annet felt, skal involverte felt spesifiseres her.

I kapittel 2 skal total mengde generert kaks/borevæske, og som dermed skal disponeres, betraktes som avfall.

I tabell 2.4 skal summen av «utslipp til sjø», «eksportert til annet felt», «masse injisert» og «sendt til land» stemme med summen av «generert slam-/kaksmengde på feltet» og importert fra annet felt. I de tilfellene hvor det er markante avvik i massebalansen, må årsakene forklares.

Boreavfall sendt til land kan gjenvinnes/gjenbrukes eller disponeres på annen måte. Endelig disponering av avfallet sendt til land skal beskrives i kapittel 9.

3 Utslipp av oljeholdig vann inkludert vannløste oljekomponenter og tungmetaller

Kapittelet skal gi opplysninger om hvilke utslippstrømmer feltet har og hvordan hver utslippstrøm renses. Dersom en stor andel av noen komponenter kommer fra enkelte utslippstrømmer skal dette angis. For analyse av vannløste komponenter i produsert vann henvises til «OLFs veiledning for prøvetaking og analyse av produsert vann». Deteksjonsgrensen for det enkelte stoff skal angis.

For felt med én utslippstillatelse, men flere installasjoner skal det i dette kapittelet rapporteres samlet utslipp på feltet. Utslippstall for hver installasjon skal oppgis i kapittel 10; Vedlegg.

Ved større endringer i utslippene fra foregående år skal det gis en kort begrunnelse for endringene.

Akutt forurensning av olje rapporteres i kapittel 8.

3.1 Utslipp av olje

Tabell 3.1 Utslipp av olje og oljeholdig vann Felt Totalt vannvolum [ m 3 ] Oljekons. i utslipp [ mg/l ] Olje til sjø [ tonn ] Reinjisert vann [ m 3 ] Vann til sjø [ m 3 ] Eksportert prod. vann [ m 3 ] Importert prod. vann [ m 3 ] Vann i olje eksportert [ m 3 ] Sum produsert vann 1 2 Sum fortrengningsvann Sum drenasjevann Sum jetting 3 4 Sum

1 Årsgjennomsnitt for oljeinnhold i produsert vann som slippes ut fra feltet. Oppgi om utslipp av olje med produsert vann inkluderer olje fra jetting. Hvis dette er tilfelle, skal rubrikken for oljekonsentrasjonen i utslipp fra jetting stå åpen.

2 Mengden olje til sjø skal inkludere mengden olje i produsert vann og mengden olje som følger vannstrømmen fra eventuell vasking av jettesand.

3 Vedheng av olje på sand fra jetteoperasjoner, oppgis som gram per kilo tørr masse.

4 Utslippene av olje som vedheng på sand fra jetting skal rapporteres i denne rubrikken.

Månedsoversikt for hver vanntype og hver installasjon skal oppgis i tabell 10.4. Overskridelser på månedsbasis (40 mg/l) skal nevnes her i kapittel 3. Overskridelser per jetting (1% per jobb) skal også nevnes her i kapittel 3.

Analysefrekvens for olje i vann Aromatanalyser, frekvens Kontroll av analysemetode for olje i vann (analyse av uavhengig lab) Analyse prosedyrer for jetting.

3.2 Utslipp av tungmetaller

Utslipp av tungmetaller (tabell 3.2), aromater og alkylfenoler (tabell 3.3) skal beregnes på grunnlag av mengde vann sluppet ut. Vann som eksporteres eller reinjiseres skal ikke regnes med til disse utslippene. For felt som mottar vann fra andre felt/installasjoner, skal utslippene av dette vannet rapporteres her i kapittel 3.

Tabell 3.2 Utslipp av tungmetaller med produsert vann produsert vann Mengde produsert vann til sjø Xm 3 Tungmetaller Konsentrasjon 1 Utslipp [ kg ] Arsen Barium Bly Jern Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink Sum tungmetaller

1 Det skal benyttes feltspesifikke konsentrasjonsfaktorer. Oppgi antall analyser som ligger til grunn for konsentrasjonsfaktoren.

I de tilfeller hvor analyseresultatene viser at konsentrasjonen av den aktuelle komponenten eller forbindelsen er under deteksjonsgrensen, skal 50% av deteksjonsgrensen brukes ved utregning av utslippene.

Operatøren bør lage en figur som viser utviklingen i tungmetallutslipp med produsert vann frem til og med rapporteringsåret. Større endringer fra foregående år må forklares.

3.3 Utslipp av løste komponenter i produsert vann

Tabell 3.3 Utslipp av løste komponenter i produsert vann Forbindelser Konsentrasjon 1 Utslipp [ kg ] Olje i vann BTEX Benzen Toluen Etylbenzen Xylen Sum BTEX Sum NPD PAH Naftalen* C1-naftalen C2-naftalen C3-naftalen Fenantren* Antrasen* C1-Fenantren C2-Fenantren C3-Fenantren Dibenzotiofen C1-dibenzotiofen C2-dibenzotiofen C3-dibenzotiofen Acenaftylen* Acenaften* Fluoren* Fluoranten* Pyren* Krysen* Benzo(a)antrasen* Benzo(a)pyren* Benzo(g,h,i)perylen* Benzo(b)fluoranten* Benzo(k)fluoranten* Benzo(b,j,k)fluorantener Indeno(1,2,3-c,d)pyren* Dibenz(a,h)antrasen* Sum 16 EPA-PAH (med stjerne) Fenoler Fenol C1-Fenol C2-Fenol C3-Fenol C4-Fenol C5-Fenol C6-Fenol C7-Fenol C8-Fenol C9-Fenol Sum Fenoler Organiske syrer Maursyre Eddiksyre Propionsyre Butansyre Pentansyre Naftensyre Sum Organiske syrer Metanol

1 Det skal benyttes feltspesifikke konsentrasjonsfaktorer. Angi antall analyser som ligger til grunn for konsentrasjonsfaktoren.

I de tilfeller hvor analyseresultatene viser at konsentrasjonen av den aktuelle komponenten eller forbindelsen er under deteksjonsgrensen, skal 50% av deteksjonsgrensen brukes ved utregning av utslippene.

Operatøren bør lage en figur som viser utviklingen i totalutslipp av aromater og alkylfenoler med produsert vann frem til og med rapporteringsåret.

Større endringer fra foregående år skal forklares.

4 Bruk og utslipp av kjemikalier

Kapittelet skal gi opplysninger om forbruk og utslipp av kjemikalier fra feltet. Videre skal samlet forbruk og utslipp av kjemikalier fra de forskjellige funksjonsgruppene innenfor de ulike bruksområdene oppgis. Kjemikaliemengdene skal angis i tonn.

Grensesnitt mellom installasjonene og samarbeid mellom operatører skal beskrives for felt hvor dette er aktuelt.

Større endringer i kjemikaliebruk og -utslipp fra foregående år skal forklares. Forklaringen gis under tabellene for de aktuelle bruksområdene.

For felt med en utslippstillatelse, men flere installasjoner, skal det i kapittel 4 rapporteres samlet for feltet. I kapittel 10.3, Vedlegg skal utslippene fra de enkelte installasjonene spesifiseres. Rapportering av de installasjonsspesifikke utslippene skal sees i sammenheng med og relateres til miljøovervåkingene.

Operatøren skal kontrollere at tallene som oppgis i tabell 4.2 – 4.9 stemmer med tallene angitt i tabell 4.1. Utslippstallene i kapittel 4 skal stemme med utslippstallene som angis i kapittel 5 og 6. Se OLFs veileder for definisjon av hvilke kjemikalier som skal inn under de ulike bruksområdene i kapittel 4.2 – 4.9.

Akutt forurensnings av kjemikalier skal rapporteres under kapittel 8.2.

4.1 Samlet forbruk og utslipp

Tabell 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Gruppe Bruksområde Forbruk (tonn) 1 Utslipp (tonn) 1 Injisert (tonn) 1 A Bore- og brønnkjemikalier B Produksjonskjemikalier 2 C Injeksjonskjemikalier 3 D Rørledningskjemikalier 4 E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier 5 G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 6 H Kjemikalier fra andre produksjonssteder 7 Sum

1 Oppgis med vann.

2 Også kjemikalier som injiseres for å øke produksjonen, f.eks. syrestimulering.

3 Injeksjonskjemikalier knyttet til injeksjon av vann og gass.

4 Kjemikalier brukt ved legging, klargjøring, tømming, oppstart og nedstengning av rørledninger.

5 Vaskemidler, BOP, hydraulikkvæsker osv.

6 Flytforbedrere, hydrathemmere, korrosjonshemmere osv.

7 Kjemikalier som mottas fra andre produksjonssteder via prosesstrøm osv.

En figur som viser totalt kjemikalieforbruk og utslipp i forhold til produksjonsmengder for feltet for de siste 5-10-15 årene bør utarbeides. Figurene kan fremstilles med totalt utslipp og forbruk per produsert enhet.

For rapportering av sporstoff vises til tabell 4.10 og 7.4.

4.2 Bore- og brønnkjemikalier

Tabell 4.2 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier som brukes i bore- og brønnoperasjoner ID-nr. Funksjon Forbruk [ tonn ] Utslipp [ tonn ] Injisert (tonn) 2 Funksjonsgruppe 1 Sum

1 Definisjon av de forskjellige funksjonsgruppene er gitt i OLFs veiledning til rapporteringskravene.

2 Gjelder i tilfeller der kjemikaliene er tilbakeprodusert for så å bli injisert.

En figur som viser totalt kjemikalieforbruk og utslipp i forhold til antall brønnoperasjoner på feltet for de siste årene bør utarbeides.

4.3 Produksjonskjemikalier

Som for kapittel 4.2.

4.4 Injeksjonsvannkjemikalier

Som for kapittel 4.2.

4.5 Rørledningskjemikalier

Som for kapittel 4.2.

4.6 Gassbehandlingskjemikalier

Som for kapittel 4.2.

4.7 Hjelpekjemikalier

Som for kapittel 4.2.

4.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen

Som for kapittel 4.2. Det gjøres spesielt oppmerksom på at kjemikalier som følger eksportstrømmen gjennom rørledning til andre installasjoner eller landanlegg skal rapporteres.

4.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder

Som for kapittel 4.2.

4.10 Bruk og utslipp av vannsporstoffer

Bruk og utslipp av vannsporstoffer (tracere) for reservoarstyring skal rapporteres. På samme måte som for kapittel 4.2 skal bruk, utslipp og injeksjon beskrives. Mengdene angis i kg. Utslipp av radioaktive vannsporstoffer skal ikke rapporteres i denne rapporten. Gassporstoffer rapporteres i kapittel 7.4.

Tabell 4.10 Forbruk og utslipp av vannsporstoffer Stoff-/handelsnavn Forbruk (kg) Utslipp (kg) Injeksjon (kg)

5 Evaluering av kjemikalier

Kapittelet skal angi utslipp av kjemikalier i henhold til deres miljøegenskaper. Utslippene inndeles etter oppsettet vist i tabell 5.1.

Dersom det rapporteres om utslipp av kjemikalier i kategorien «tillates ikke sluppet ut» skal det gis en forklaring på utslippet og refereres til gyldig utslippstillatelse.

For hver av kjemikaliegruppene angitt under kapittel 5.2 til 5.9 skal tabeller og spørsmål stilt i kapittel 5.1 besvares. Prosentandelen av komponentene i produktene skal normaliseres til 100%.

5.1 Oppsummering av kjemikaliene

Tabell 5.1 Utslipp av kjemikalier fordelt etter deres miljøegenskaper (Samme for tabell 5.2 til 5.9) Utslipp Kategori 1 Mengde [ tonn ] Vekt % av total Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer 2 1 Boks 6.2 A/B i St.meld.nr.58 (1996–1997) 2 Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow > 5 3 3 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC 50 eller LC 50 < 10 mg/l 4 Kjemikalier på OSPARs tainting liste 5 To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow > 3, EC 50 eller LC 50 < 10 mg/l 3 6 Uorganisk og EC 50 eller LC 50 < 1 mg/l 7 Bionedbrytbarhet < 20% 3 8 Andre kjemikalier 4 Sum 5

1 «Kategori» i tabell 5.1 relateres til kategori i tabell 6.1 for å sikre overensstemmelse med rapporterte tall i de to tabellene.

2 Kjemikalier som inneholder stoff med hormonforstyrrende effekt som alkylfenoler, alkylfenoletoksilater, bisfenol A, ftalater og tinnorganiske forbindelser samt stoff med lignende effekter. Polymerer av stoffene skal også rapporteres under denne kategorien.

3 Data for nedbrytbarhet og bioakkumulering skal være iht. godkjente tester for offshorekjemikalier.

4 «Andre kjemikalier» er de som faller utenfor kategoriene nevnt over i tabellen.

5 «Sum» skal stemme med tallet for kjemikalieutslipp rapportert i kapittel 4.

Tabell 5.1: de ulike radene bør gis farge i henhold til SFTs klassifisering av offshorekjemikalier.

Kategoriene overlapper for noen kjemikalier. Kjemikaliene skal ikke dobbeltrapporteres.

For stoffer som ikke er PLONOR forbindelser skal flytdiagrammet benyttes for valg av hvilken kategori stoffene skal rapporteres under i tabell 5.1. Høyest prioriterte kategori først.

↓

Nei

↓

Boks 6.2 A eller B i St.meld.nr.58 (1996–1997) → Ja → Rapporteres i kategori 2

↓

Nei

↓

Bionedbrytbarhet < 20% og Log Pow > = 5 → Ja → Rapporteres i kategori 3

↓

Nei

↓

Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC 50 eller LC 50 < 10 mg/l Ja → Rapporteres i kategori 4

↓

Nei

↓

Oppført på OSPARs til enhver tid gjeldende tainting liste → Ja → Rapporteres i kategori 5

↓

Nei

↓

To av tre kategorier:

bionedbrytbarhet < 60% log Pow > 3 → Ja → Rapporteres i kategori 6 EC 50 eller LC 50 < 10 mg/l

↓

Nei

↓

Uorganisk og EC 50 eller LC 50 < 1 mg/l → Ja → Rapporteres i kategori 7

↓

Nei

↓

Bionedbrytbarhet < 20% → Ja → Rapporteres i kategori 8

Det skal lages en figur som viser fordeling av det totale utslippet for de forskjellige gruppene i tabell 5.1 til og med rapporteringsåret.

5.2 Bore- og brønnkjemikalier

Utslipp fordelt i henhold til miljøegenskaper Hva er oppnådd siden forrige år? Hva forventes oppnådd i kommende år?

Det anbefales at operatøren lager en figur som fordeler de totale utslippene innen bruksområdet frem til rapporteringsåret etter utslippenes miljøegenskaper.

5.3 Produksjonskjemikalier

På samme måte som under kapittel 5.1 (for alle kjemikalier samlet) skal utslipp av produksjonskjemikalier beskrives og evalueres.

5.4 Injeksjonsvannkjemikalier

På samme måte som under kapittel 5.1 (for alle kjemikalier samlet) skal utslipp av injeksjonsvannkjemikalier beskrives og evalueres.

5.5 Gassbehandlingskjemikalier

På samme måte som under kapittel 5.1 (for alle kjemikalier samlet) skal utslipp av gassbehandlingskjemikalier beskrives og evalueres.

5.6 Rørledningskjemikalier

På samme måte som under kapittel 5.1 (for alle kjemikalier samlet) skal utslipp av rørledningskjemikalier beskrives og evalueres.

5.7 Hjelpekjemikalier

På samme måte som under kapittel 5.1 (for alle kjemikalier samlet) skal utslipp av hjelpekjemikalier beskrives og evalueres.

5.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen

Det skal normalt sett ikke forekomme utslipp fra offshoreinstallasjonen i denne kategorien. Utslipp av flytforbedrere, korrosjonshemmere etc. i eksportstrømmen fra andre installasjoner skal rapporteres under kapittel 5.9. Dersom det har forekommet utslipp av kjemikalier som normalt ville gått med eksportstrømmen til andre installasjoner eller til landanlegg, skal det beskrives og evalueres her.

5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder

På samme måte som under kapittel 5.1 (for alle kjemikalier samlet) skal utslipp av kjemikalier fra andre produksjonssteder beskrives og evalueres.

5.10 Vannsporstoffer

På samme måte som under kapittel 5.1 (for alle kjemikalier samlet) skal utslipp av vannsporstoffer (tracere) beskrives og evalueres. Utslipp av radioaktive vannsporstoffer skal ikke rapporteres i denne rapporten. Gassporstoffer rapporteres i kapittel 7.4.

6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser

6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser

Kapittelet skal gi en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser. Kapittelet danner grunnlaget for SFTs videre rapportering til OSPAR om kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser.

Kapittelet skal gi opplysninger om kjemikalier som inneholder forbindelser som kommer inn under kategori 1 – 8 i tabell 5.1.

I tabell 6.1 skal alle kjemikalier det er gitt utslippstillatelse for og som inneholder miljøfarlige forbindelser som nevnt over føres opp. Kjemikalier som bare er brukt, og ikke sluppet ut, skal også føres i tabell 6.1. Kapittel 6.1 kan inneholde konfidensielle opplysninger. Disse opplysningene skal unntas fra offentlighet. Papirversjon av kapittel 6.1 skal sendes SFT separat.

Tabell 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Produkt Miljøfarlig komponent 1 Kategori 2 CAS-nr. eller annen id. 3 Operasjon//- bruksområde 4 Toksisitet 5 Bioakkumulerings pot. 6 Nedbrytbarhet 7 Karsinogen, mutagen, teratogen 8 Mengde brukt 9 (kg) Mengde sluppet ut 10 (kg)

1 Komponentens kjemiske navn.

2 Kategori skal være i overensstemmelse med kategoriene i tabell 5.1. Eksempelvis er forbindelser med nedbrytbarhet < 20% gitt kategori 8 i tabell 5.1. Tilsvarende skal det i kategorikolonnen i tabell 6.1 anføres 6 for å forenkle koblingen med tabell 5.1.

3 CAS-nummer eller annen entydig identifikasjon.

4 Beskriver hvor kjemikaliet brukes. Operasjonene spesifiseres som i kapittel 4.2 – 4.9.

5 EC 50 eller LC 50 avhengig av hvilke arter som er testet. Testarten må spesifiseres. (SFT vil inntil videre ikke kreve denne rubrikken utfylt).

6 Log Pow skal være spesifikk for den miljøfarlige komponenten.

7 Bionedbrytbarhet i prosent i løpet av 28 dager (OECD 306 test protokoll) må være spesifikk for den miljøfarlige forbindelsen.

8 Indiker om forbindelsen er karsinogen (K), mutagen (M) eller teratogen (T) med en bokstav.

9 Total mengde miljøfarlig forbindelse brukt.

10 Ved beregning av mengden miljøfarlig forbindelse sluppet ut, må total mengde av blandet produkt, innhold av miljøfarlig forbindelse i produktet og andelen av produktet som slippes ut (målt eller beregnet) tas med i beregningene. Det er mulig å bruke mengde sluppet ut som beregnet i CHARM. Andelen «released-formulas» som beskrevet i CHARM kan brukes. Straffetillegget på 10% i CHARM modellen skal imidlertid ikke tas med i disse beregningene. Ved bruk av andre metoder skal disse beskrives.

6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensninger i produkter

En samlet oversikt over bruk og utslipp av prioriterte miljøfarlige forbindelser skal gis i de to neste tabellene, henholdsvis som tilsetninger og forurensninger i produkter.

Tabell 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetning i produkter (kg) Stoff/komponent A 1 B C D E F G H Sum (kg) 2 Kvikksølv Kadmium Sink Bly Krom Nikkel Kobber Arsen Tinnorganiske forbindelser Organohalogener 3 Alkylfenolforbindelser PAH Sum

1 Bokstavkodene gjenspeiler de ulike bruksområdene, se tabell 4.1.

2 Sum av komponent.

3 Med organohalogener menes de med stor miljøfare. F.eks. skal ikke fluorsilikoner i brannskum og skumdempere inngå her.

Beregning av utslippene foretas på grunnlag av komponentens normaliserte vektprosent (se kapittel 5) og utslippet av kjemikaliet.

Det skal gis en kort forklaring til tallene i tabellen. Eksempelvis om rapporterte tungmetaller stammer fra utslipp av gjengefett eller andre kjemikalier.

Ved revidering av retningslinjer 98:01 er flere forbindelser fjernet fra tabell 6.2. Det gjelder forbindelser som det ikke er aktuelt å tilsette i produktene og som aldri har vært rapportert tilsatt.

Tabell 6.3 Miljøfarlige forbindelser som forurensninger i produkter Stoff/komponent A 1 B C D E F G H Sum (kg) 2 Kvikksølv Kadmium Sink Bly Krom Nikkel Kobber Arsen Tinnorganiske forbindelser Polyhalogenerte naftalener Klorerte parafiner Andre organohalogener 3 Alkylfenolforbindelser PAH Sum

1 Bokstavkodene gjenspeiler de ulike bruksområdene, se tabell 4.1

2 Sum av komponent.

3 Med organohalogener menes de med stor miljøfare. F.eks. skal ikke fluorsilikoner i brannskum og skumdempere inngå her.

Beregning av utslippene skal gjøres med utgangspunkt i konsentrasjoner gitt i HOCNF. Hvis produktet er angitt til å inneholde «trace» ( < 100 ppm) av den aktuelle komponent skal 50 ppm brukes for utregning av mengde.

Det skal gis en kort forklaring til tallene i tabellen. Eksempelvis om rapporterte tungmetaller stammer fra forurensning i vektmateriale eller lignende.

7 Utslipp til luft

For felt som ligger på grenselinjen til andre lands sokler skal det både rapporteres utslipp i forhold til den norske andelen av feltet (ressurssplitt) og faktisk utslipp fra innretninger plassert på norsk sokkel (geografisk splitt). Det skal i disse tilfellene lages to versjoner av hver tabell under kapittel 7; én for ressurssplitt og én for geografisk splitt.

Utslipp fra mellomliggende kompressorstasjoner og norske mottakerterminaler på rørledningssystemet skal også rapporteres.

7.1 Forbrenningsprosesser

Utslipp til luft fra permanent plasserte innretninger rapporteres i tabell 7.1a. Tabellen skal også omfatte utslipp fra flyttbare innretninger som er tilknyttet en permanent plassert innretning med broforbindelse, dvs. virksomheten som er underlagt CO 2 -avgiftsloven.

Utslipp fra «frittgående» flyttbare innretninger som borer utvinnings- og injeksjonsbrønner skal rapporteres i tabell 7.1b, dvs. virksomhet som er fritatt CO 2 -avgift. Utslipp fra operatørselskapets leteaktivitet fra flyttbare innretninger skal rapporteres etter samme mal som tabell 7.1b, men i egen rapport.

For beregning av CO 2 -utslipp fra gassturbiner og -motorer skal brenngassens faktiske sammensetning, inklusive det naturlige innholdet av CO 2 , legges til grunn.

Operatøren skal oppgi hvilken faktor som er benyttet for å beregne utslipp av CO 2 og NOx.

Tabell 7.1a Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på permanent plasserte innretninger Kilde Mengde flytende brennstoff [ tonn ] Mengde brenngass [ Sm 3 ] Utslipp til luft Utslipp sjø CO 2 [ tonn ] NOx [ tonn ] nmVOC [ tonn ] CH 4 [ tonn ] SOx [ tonn ] PCB [ kg ] PAH [ kg ] Dioksiner [ kg ] Fallout olje ved brønntest Fakkel Turbiner Motorer Fyrte kjeler Brønntest/opprensking Andre kilder Sum alle kilder

Tabell 7.1b Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger Norsk andel i % Mengde flytende brennstoff [ tonn ] Mengde brenngass [ Sm 3 ] Utslipp til luft Utslipp sjø 100% Kilde CO 2 [ tonn ] NOx [ tonn ] nmVOC [ tonn ] CH 4 [ tonn ] SOx [ tonn ] PCB [ kg ] PAH [ kg ] Dioksiner [ kg ] Fallout olje ved brønntest Dieselmotorer Oljevarmere Brønntest/opprensking Andre kilder Sum alle kilder

Brønnspesifikke opplysninger for tabell 7.1b skal oppgis i vedlegg 10.6.

7.2 Utslipp ved lagring og lasting av olje

Utslipp av hydrokarboner til luft ved lagring og lasting av råolje skal rapporteres her.

I forbindelse med pålegg om utslippsreduserende tiltak for nmVOC ved lagring og lasting er rapportering av årlig status på dette arbeidet ved de aktuelle felt lagt inn som en del av årsrapporteringen.

Laste- og lagervolumer, utslippsfaktor for lastepunktet, lagerskip/FPSO og utslipp. Implementering av utslippsreduserende tiltak herunder gjenvinningsgrader og regularitet samt endring av utslippsfaktorer. Antall skytteltankere som laster og som har installert teknologi. Antall lasteoperasjoner med teknologi. Avvik i forhold til krav i utslippstillatelsen. Beskrivelse av eventuell oppfyllelse av kravene gjennom samarbeid med andre om ulik innfasingstakt av teknologi.

Se OLFs veileder for nærmere detaljer om de ulike punktene.

Tabell 7.2 Fysiske karakteristika for olje/kondensat og utslippsmengder Lagring m/teknologi Lagring u/teknologi Lasting m/teknologi Lasting u/teknologi Tetthet olje/kondensat kg/l Mengde olje/kondensat, m 3 Utslippsfaktor vektprosent Andel nmVOC, % Andel CH 4, % Sum Utslipp nmVOC, tonn Utslipp CH 4, tonn

Tabell 7.3 Oversikt over lagring og lasting med gjenvinningsteknologi Lagring Lasting Totalt Andel med gjenvinningsteknologi, vekt % Årlig gjennomsnittlig gjenvinningsfaktor, vekt % Årlig gjennomsnittlig regularitet, %

7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering

I dette kapittelet skal det rapporteres diffuse utslipp og kaldventilering av nmVOC og metan. Se tabell i veiledningen for mal angående hvilke kilder som bør inkluderes i beregningene.

7.4 Bruk og utslipp av gassporstoffer

Bruk og utslipp av gassporstoffer (tracere) for reservoarstyring skal rapporteres på samme måte som kjemikaliene i kapittel 4. Mengdene angis i kg. Vannsporstoffer rapporteres i kapittel 4.10.

Tabell 7.4 Forbruk og utslipp av gassporstoffer Stoff-/handelsnavn Forbruk (kg) Utslipp (kg)

8 Akutt forurensning

Dette kapittelet skal gi en samlet oversikt over akutt forurensning i rapporteringsåret. Videre skal det fremgå hvordan erfaringsoverføring med hensyn på oppfølging av akutt forurensning og reduksjon av antall hendelser er ivaretatt. Alle situasjoner som har medført akutt forurensning av olje og/eller kjemikalier til sjø skal rapporteres, jf. definisjonen av akutt forurensning gitt i forurensningsloven § 38.

dato for hendelsene årsak utslippskategori volum iverksatte tiltak, herunder tiltak for å sikre erfaringsoverføring.

8.1 Akutt oljeforurensning

Her skal all akutt forurensning av olje fra installasjonene rapporteres.

Tabell 8.1 Oversikt over akutt oljeforurensning i løpet av rapporteringsåret Antall Volum [ m 3 ] Kategori < 0,05 m 3 0,05 – 1 m 3 > 1 m 3 Total antall < 0,05 m 3 0,05 – 1 m 3 > 1 m 3 Totalt volum [ m 3 ] Diesel Fyringsolje 1-3 Råolje Spillolje Andre oljer Sum

8.2 Akutt forurensning av kjemikalier og borevæske

Tabell 8.2 Oversikt over akutt forurensning av kjemikalier og borevæske i løpet av rapporteringsåret Antall tilfeller Volum [ m 3 ] Kategori < 0,05 m 3 0,05 – 1 m 3 > 1 m 3 Total antall < 0,05 m 3 0,05 – 1 m 3 > 1 m 3 Totalt volum [ m 3 ] Etsende stoff Miljøgiftige stoffer Andre kjemikalier Oljebaserte borevæsker Annen borevæske Brannfarlige stoffer Sum

8.3 Akutt forurensning til luft

Her skal all akutt forurensning til luft rapporteres.

Tabell 8.3 Oversikt over akutt forurensning til luft i løpet av rapporteringsåret Type gass Antall tilfeller Mengder [ kg ] Sum

9 Avfall

Kapittelet skal gi en kort presentasjon av systemet for håndtering av spesialavfall som genereres på installasjonen. Under dette kapittelet skal også systemet for håndtering av annet avfall beskrives.

For rapportering av avfall se «OLFs anbefalte retningslinjer for avfallsstyring i offshorevirksomheten» samt «Utfylling av deklarasjonsskjema».

Rapporteringen omfatter kun avfall som genereres på installasjonen.

Tabell 9.1 Spesialavfall Type EAK-kode Avfallstoffnr. 1 Tatt til land, tonn

1 Avfallstoffnummer som definert av NORSAS.

Egne EAK-koder er etablert for petroleumsaktiviteten. Rapportering av avfall skal så langt som det er mulig gjøres i henhold til disse retningslinjene.

Tabell 9.2 Kildesortert vanlig avfall Type Mengde (tonn)

10 Vedlegg

Vedleggene skal bestå av følgende kapitler:

10.1 Utslipp i forbindelse med boring

Tabell 10.1 Boring med vannbasert borevæske Brønn Seksjon Borevæske type Teoretisk hullvolum 1 [ m 3 ] Faktor 2 [ tonn/m 3 ] Utboret masse 3 [ tonn ] Forbruk av borevæske [ m 3 ] Utslipp av borevæske 4 Borevæskeutslipp 6 [ m 3 /m hull ] Diameter [ ″ ] Lengde [ m ] Volum [ m 3 ] Tetthet [ g/cm 3 ] Masse 5 [ tonn ] Sum

1 Teoretisk hullvolum betyr hull volumet beregnet fra borekronens størrelse og seksjonslengden.

2 Faktor som gir tonn utboret stein (borekaks) perm 3 (faktor estimeres av operatøren).

3 Tonn kaks teoretisk hull multiplisert med faktor.

4 Borevæske utslipp basert på massebalanse over seksjonen.

5 Tonn borevæske sluppet ut: slamvolum multiplisert med tetthet.

6 Borevæskeforbruk: utslipp av borevæske per boret meter. Et mål for slamforbruket og dermed «effektiviteten».

Tabell 10.2 Boring med oljebasert borevæske Brønn Seksjon Borevæske type Borekaks Basevæske som vedheng på kaks Generert borevæske (tonn) Total mengde generert kaks/borevæske [ tonn ] Forbruk av borevæske (m 3 ) Diameter [ ″ ] Lengde [ m ] Teoretisk hullvolum [ m 3 ] Faktor 1 [ tonn/m 3 ] Mengde borekaks Sum

1 Faktor som gir tonn utboret stein (borekaks) per m 3 (faktor estimeres av operatøren og informasjonen skal være tilgjengelig ved intern/ekstern revisjon).

Tabell 10.3 Oversikt over boring med syntetisk borevæske Brønn Seksjon Borevæske type Borekaks Basevæske som vedheng til kaks [ vekt% ] Forbruk av borevæske [ m 3 ] Forbruk av borevæske [ m 3 /m hull ] Total mengde generert kaks/borevæske [ tonn ] Borevæske tetthet [ g/cm 3 ] Diameter [ ″ ] Lengde [ m ] Teoretisk hullvolum [ m 3 ] Faktor [ tonn/m 3 ] Mengde borekaks [ tonn ] Sum

Kaks er her steinmateriale med borevæskevedheng (dvs. tørrstoff, syntetisk væske, vann etc.)

10.2 Månedsoversikt av oljeinnhold for hver vanntype

For felt med én utslippstillatelse, men flere installasjoner, skal det utarbeides en tabell per installasjon.

Tabell 10.4 Månedsoversikt av oljeinnhold for hver vanntype Plattform/vanntype Måned Mengde produsert vann [ m 3 ] Mengde reinjisert vann [ m 3 ] Utslipp til sjø [ m 3 ] Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø [ mg/l ] Oljemengde til sjø [ tonn ] Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Totalt

10.3 Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent

Kapittelet skal gi en oppdatert liste over forbruk og utslipp av alle kjemikaliene som er i bruk på feltet. Det vil si alle produkter som benyttes i boring og brønnoperasjoner, prosess, hjelpesystemer, rørledninger, vanninjeksjon, hydraulikkvæsker i undervannssystemer, gjengefett, beredskapskjemikalier, dekkvaskemidler, produkter i lukkede systemer, brannvannsystemer, produkter som forblir i brønnen og produkter som følger oljen/gassen. Det skal markeres hvorvidt kjemikaliet er tatt ut av bruk i løpet av rapporteringsåret. Nye kjemikalier på listen skal også markeres.

For felt med én utslippstillatelse, men flere installasjoner, skal det settes opp en tabell for hver installasjon.

Det skal settes opp én tabell for hvert bruksområde som angitt i tabell 4.1.

Tabell 10.5 Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe 1 Løselighet 2 Bruk 3 Forbruk (tonn) 4 Utslipp (tonn) 4 Merknad 5 Dato 6 Har erstattet 7 Sum

1 Definisjon av de forskjellige funksjonsgruppene er gitt i OLFs veiledning til rapporteringskravene.

2 Løser produktet seg i vann eller olje?

3 Brukes produktet kontinuerlig eller periodisk?

4 Forbruk og utslipp skal angis med eventuelt vann som inngår i produktformuleringen.

5 Angi om produktet er et PLONOR kjemikalie eller skal prioriteres for utfasing.

6 Dato for tillatelse fra SFT.

7 Hvis nytt produkt, angi hvilket kjemikalie (handelsnavn) det nye produktet har erstattet.

10.4 Utslipp til luft

Tabell 10.6 Utslipp til luft i forbindelse med testing og opprensking av brønner boret fra flyttbare innretninger Brønn 1 Total oljemengde (tonn) Gjenvunnet oljemengde (tonn) Brent olje (tonn) Brent gass Sm 3

1 Brønnummer.

10.5 Miljørisiko

Her bør det spesifiseres nærmere miljørisikoen for de ulike installasjonene som inngår i miljørisikoen for feltet i kapittel 1.2, Status for nullutslippsarbeidet.

II

Endringene trer i kraft 1. januar 2003.